KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006"

Marta Carlson
8 år siden
Visninger:

1 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006

2 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole

3 Digital kompetanse et sammensatt begrep: for å forstå den komplekse sammenhengen mellom individer, organisasjoner, IKT og samfunn som endres med utviklingen av digitale medier

4 Kompetanseutvikling angår hele mennesket å kunne forholde seg aktivt til utfordringer i omgivelser og i samtiden å møte krav med en høy grad av kompleksitet ikke bare kunnskaper og ferdigheter, men også strategier, holdninger og rutiner vise kompleksiteten i digital kompetanse

5 Kompleks kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Digital skole hver dag, ITU 2005)

6 Barn og unges bruk av IKT Elever på alle trinn bruker mer tid ved datamaskinen hjemme enn på skolen (ITU Monitor 2005) 14% 5-6 åringer har brukt Internett (SAFT Barn Norge 2006) 79% år bruker lynmeldinger flere ganger i uken (Dagens IT) Web 2.0 MySpace, YouTube, Bubblare.no

7 Digital Drømmeskole? Rapport fra Ullern videregående skole

9 Dataspill og digital kompetanse Dataspill er sosiale og komplekse læringssituasjoner 57 % gutter og 23 % jenter mellom 9 og 15 år spiller dataspill daglig (SAFT Barn Norge 2006) Dataspillende ungdom er fysisk aktive, sunne og drikker mindre alkohol enn jevnaldrende som ikke spiller daglig (Ungdomsstyrelsen 2005)

10 Empathy for a Complex System Gee sammenligner dataspilleren med eksperten og forskeren Begge arbeider i simulerte komplekse systemer...it turns out that at the cutting edge of science scientists often talk and think as if they were inside not only the simulations they build, but even the graphs they draw.

11 Utfordring i skoleutvikling LMS som det endelige målet for oppfyllelse av digitalisering av skolen ikke nok bidrar i liten grad til fornyelse av pedagogisk praksis utnytter ikke unges mediebruk og kommunikasjonsformer

12 L06 - en sammensatt tekst forutsetter bruk av digitale verktøy fagene: 4. trinn: foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy 7. trinn: bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster VGO: arbeide med sammensatte tekster via digitale medier

13 ITU Prosjekter

14 ITU prosjekter og aktiviteter SITES 2006 (Second Information Technology in Education Study) IKT ABC Strategisk skoleledelse (ny utgave) ITU monitor 2007 Læringsutbyttestudie Nasjonalt sekretariat for standardisering av læringsteknologi (NSSL) Morgendagens læring - fremsyn om fremtidens skole Veiledning i bruk av digitale verktøy

16 Digitale verktøy i naturfag til forskning, måling, visualisering, simulering, registrering, publisering av forsøk mm Utgangspunkt i kompetansemål i L06 4. trinn: finne informasjon/fortelle om planetene i solsystemet 7.trinn: foreta relevante værmålinger og presentere resultatene VG1: gjennomføre datasimuleringer for å illustere naturfaglige fenomener og teste hypoteser

17 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft?

18 Status digital tilstand 100 telefonintervjuer med skoleledere sept med tilfeldig utvalg skoler, stratifisert slik: 1/3 barneskoler med lavere trinn 1/3 ungdomsskoler 1/3 videregående skoler Samarbeid med Synovate MMI

19 Implementering av digitale verktøy ** Spm:17 ** Er den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy implementert i skolens strategier? Total Ja, helt 74 % Ja, delvis Nei, ikke i det hele tatt 26 % 0% 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

20 Skolens lokale læreplanarbeid ** Spm:18 ** Har ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy vært sentral i skolens lokale læreplanarbeid i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet? Har det vært... Total Helt sentralt 64 % Ganske sentralt 31 % Litt sentralt Ikke sentralt 4% 1% 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

21 Digitale verktøy i undervisningen ** Spm:19 ** Hvor enkelt eller vanskelig er det å inkludere det å kunne bruke digitale verktøy i undervisningen? Er det... Total Meget enkelt 6% Ganske enkelt 36 % Verken/ eller 36 % Ganske vanskelig Meget vanskelig 19 % 1% Vet ikke 2% 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

22 Største utfordringer ved inkludering av digitale verktøy i undervisningen Meget/ganske vanskelig Andel av total 20% ** Spm:20 ** Kan du kort fortelle hva du opplever som de største utfordringene ved dette? Total 70 % Tilgang til utstyr Vane/holdningsendring hos lærere 30 % Manglende lærerkompetanse 30 % Tilpasning av undervisningsmetoder/pedagogikk 0% 25 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

23 Internett-tilgang for lærerne/elevene ** Spm:13 ** Hva slags Internett-tilgang har lærerne på deres skole? Total Ingen Analog linje/modem 0% 1% ISDN 5% Bredbånd 92 % Vet ikke 2% 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

24 Bedret nett-tilgang ** Spm:15 ** Har dere bedret Internett-tilgangen ved skolen i løpet av det siste halvåret? Total Ja 35 % Nei 62 % Vet ikke 3% 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

25 Lærebøker og digitale læremidler 79 % nye lærebøker i grunnskoler 94 % nye lærebøker i videregående 60 % digitale læremidler 712 kr pr elev ungdomsskoler til digitale læremidler 227 kr pr elev grunnskoler lavere trinn til digitale læremidler

26 Konklusjon Skolene sier at de er klare for utfordringene i L06 ITU Monitor 2007 vil undersøke om skoleledernes statusrapport holder

27 Fremtidens skole 2016

28 Today s world is increasingly complex... and uncertain, with a growing number of stakeholders making new demands on education. Yet, so much of education is still determined by short-term thinking preoccupation with pressing immediate problems or simply seeking more efficient ways of maintaining established practice. Neglect of the long term is increasingly problematic in meeting the challenges of complexity and change. (Think Scenarios, Rethinking Education OECD 2006:3)

29 1 Status quo skolen (konservering) Dagens skole fortsetter enorge planer og pfdk fortsetter uten samkjøring Motstand fra byråkrati, lærere og interessegrupper fører til at målene med et digitalt kunnskapsløft ikke lykkes. Digital kompetanse utvikles i hovedsak av barn og unge i fritiden. Skolens betydning som kunnskapsarena svekkes. Utvikling av digitale skiller.

30 2 Skolen i forfall som kunnskapsarena Utdanningspolitikken preges av kortsiktige intressekonflikter. Private skoler satser på digital kompetanse og offentlig skole taper og forfaller. Lærere i offentlig skole forsvinner til private organisasjoner. Dramatisk utvikling av digitale skiller.

31 3 Digital skole hver dag Norsk utdanning er best i verden i digital kompetanse Skolen bruker IKT kompetansen elevene utvikler på fritiden til faglig motiverte oppgaver Digitale tjenester er tilpasset den enkeltes behov Digitale verktøy brukes for å fremme personlig læring og samarbeid Visjonen om digital dannelse realiseres!

32 Fremtidens skole Elvebakken videregående skole

34 Velkommen til den 10. ITU-konferansen!

Like dokumenter

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene