Kirurgi hos eldre. Inge Glambek Haraldsplass diakonale sykehus Bergen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kirurgi hos eldre. Inge Glambek Haraldsplass diakonale sykehus Bergen"

Marit Johannessen
8 år siden
Visninger:

1 Kirurgi hos eldre Inge Glambek Haraldsplass diakonale sykehus Bergen

2 Elementer 1: Vevstilheling generelt 2: Kirurgisk stressrespons 3: Aldringsfysiologi 4: Multimorbiditet 5: Redusert funksjonsnivå 6: Kognitiv funksjon 7: Andre faktorer

3 1: Vevstilheling generelt

4 Akutte eller kroniske samme prinsipp

5 Sårheling to typer og to ulike tempi Regenerasjon samme vev nydannes, altså ikke arrvev Bindevevsheling Arrdannelse Primær lukket hud Sekundær tilheles fra bunnen Prinsipielt lik tilheling, bare tidsforskjell

6 Fire faser av sårhelingen Hemostase Minutter Inflammasjon Dager Proliferasjon Uker Modning Re- modeling År

7 1: Hemostase Vevsfaktorer Blodplatefunksjon Karkontraksjon Koagulering

8 2: Inflammasjonsfasen (3-4 dager ++) Karkontraksjon Koagulering Vekstfaktorer Prostaglandiner, serotonin, histamin Invasjon av neutrofile celler, makrofager, og lymfocytter frigjøring av proteolytiske enzymer Klinisk: Rødme, varme, hevelse og smerter

9 Aulus Cornelius Celsus (0-50) Medisinsk encyklopedist Sårbehandling: Rense såret fra bunnen

10 Den klassiske epoken Claudius Galenos ca karakteristikum: Functio laesa

11 3: Proliferasjonsfasen Fibroblaster danner kollagen, elastin og grunnsubstans fra dag Granulasjonsvev synlig etter 7-8 dager Epitelialisering fra sårkanter, hårfollikler, svettekjertler Sårkontraksjon (normalt) Sårkontraktur (unormalt involverer omliggende vev)

12 Granulasjonsvev dager

13 4: Modningsfasen (Remodellering, arrfase) Starter 2-3 uker etter at såret er lukket Reduksjon av celletetthet, karinnhold og metabolisme Keloid og hypertrofi utvikles i denne fasen

14 Sårstyrken Hurtig normalisering i vev med lavt kollagennivå (GI- traktus),10-20 dager Langsommere normalisering jo mer kollagen (Hud, sener) Et arr blir aldri sterkere enn 80 % av den opprinnelige styrken.

15 Hva påvirker sårhelingen Lokale: Fuktighet O2- forsyning Vevsskade Bakterier (Type, antall) Kirurgisk teknikk Suturmateriale Fremmedlegemer Generelle Hemodynamisk status Alder Anemi Smerter Røyking Alkohol Strålebehandling Generelle sykdommer (Diabetes, uremi, ca.) Medisiner (Steroider, cytostatika)

17 Hva stopper sårhelingen? Gjentatte traumer Ischemia Nekrotisk vev Bacterial burden Biofilm Temperatur ph Modning Re- modeling Proliferasjon Hemostase Inflammasjon Minutter Dager Uker År

18 Biokjemiske forskjeller Helende sår - Mitose - Pro- inflammatoriske cytokiner - MMPs - Vevsfaktorer - Unge cells god respons Ikke-helende sår - Mitose - Pro- inflammatoriske cytokiner - MMPs - Vevsfaktorer - Gamle celler langsom respons

19 2: Kirurgisk stressrespons

20 Kirurgisk stressrespons Henrik Kehlet Nevroendokrin endring Inflammatorisk respons Sympatikusaktivering puls og BT stiger Hypofysehormoner øker ACTH og ADH Cortisol øker Øket produksjon av cytokiner som IL6 og TNF-alfa Akuttfasereaksjoner som feber, CRP-stigning Retensjon av væske og salt

21 Kirurgisk stressrespons Henrik Kehlet Positive konsekvenser Negative konsekvenser Bidrar til sårheling Bekjemper infeksjon Katabolisme Kardiovaskulær belastning Koagulerinsforstyrrelser Nedsatt lungefunksjon Smerter

22 Kirurgisk stressrespons Henrik Kehlet, Ann Surg 2008 Demping av kirurgisk stressrespons Valg av anestesi lokal og regional anestesi demper nevroendokrin respons Minimal invasiv kirurgi Minimalisere det kirurgiske traumet Farmakologisk: Glukocortikoider, insulin, statiner Optimal smertebehandling Kombinasjon mest effektiv

23 Den første lokalanestesi

24 Den hypodermiske nål Christopher Ubren 1656 opium i.v. gjennom metalltube (til en hund) Francis Rynd ( ) Irsk lege, fant opp kanylen Alexander Woods (Narkotika i 1855)

25 Lokalanestesien - kokain 1860: Isolert fra cocaplanten 1884: Sigmund Freud 1884: William Stewart injiserte i nerver første syntetiske kokainderivat 1940 Lidocain (Xylocaine ). Alexander Malthe ( ) første lokalbedøvelse i Norge

26 3: Aldringsfysiologi

27 Aldringsfysiologi Siri Rostoft Kristjansson, Prøveforelesning UiO 2011 Mortaliteten øker Økt disposisjon for og sårbarhet ved sykdom Redusert evne til adekvat stressrespons, vanskelig å opprettholde homeostase Nedgang i fysiologisk kapasitet Maksimal puls går ned GFR reduseres Vevssammensetningen endres Muskler erstattes med fett Beinmassen reduseres

28 Postoperative komplikasjoner og alder Turrentine et al. J Am Coll Surg 2006 (n=7696)

29 Postoperativ mortalitet og alder Turrentine et al. J Am Coll Surg 2006 (n=7696)

30 »Udseende svarende til alder«genetik og dødelighed Christiansen K, Iachina M, Rexbye H, Tomassini C, Fredriksen H, McGue M, Vaupel JW Ugeskr for læger tvillingpar fulgt fra 2001 Bedømt av sykepleiere Monozygote ser oftere like gamle ut enn dizygote I 73 % av tilfellene dør først den som ser eldst ut (p>0.01), dette er tydeligst hos dizygote dårlig prognostisk tegn

31 4: Multimorbiditet

32 1996 Medical Expenditure Panel Survey (MEPS) USA Antall kroniske sykdommer Antall (mill.) Ingen Total population % 23.7% 9.6% 7.4% Age or older a a Sex Male Female

33 Betydningen av multimorbiditet Øker risiko ved kirurgi Påvirker overlevelse Samtidig er morbiditet ofte indikasjon for kirurgi (hjerteklaff)

34 Dr. Michael E. DeBakey, en av hjertekirurgiens pionerer hjerteoperert 97 år gammel

35 5: Redusert funksjonsnivå

36 Redusert funksjonsnivå Siri Rostoft Kristjansson, Prøveforelesning UiO 2011 Viktig for å leve selvstendig Viktigste prediktor for 1 års overlevelse viktigere enn metastatisk kreftsykdom Økt risiko for komplikasjoner Vanskeliggjør mobilisering Vanskeliggjør rask utskrivelse

37 6: Kognitiv funksjon

38 Redusert kognitiv funksjon Siri Rostoft Kristjansson, Prøveforelesning UiO 2011 Fornuft, oppfatning, tenkning, hukommelse Påvirker samtykkekompetanse Øket risiko for postoperativ forvirring Påvirker forsvarlig utskrivelse

39 7: Andre faktorer av betydning

40 Andre faktorer som gir økte komplikasjoner Bozzetti F, Clin Nutr 2007, Matary, J Am Coll Surg 2011 Underernæring Utmattelse Langsomme bevegelser Dårlig muskelstyrke Manglende sosialt nettverk

41 Ernæringens betydning for postoperativ sårtilheling Stine W. Hervik, Monica Nortvedt; Sykepleien.no Nedsatt inntak av energi og proteiner gir: Ikke større mortalitet Flere komplikasjoner Flere liggedøgn Dårligere tilheling

42 Arginine Stimulates Wound Healing and Immune Function in Elderly Human Beings S. J. KIRK, M. HLRSON, M. C. REGAN, ET AL Surgery 114: Arginin (semiessensiell aminosyre) Øker vekstfaktor Stimulerer collagenavsetning i såret Øker ikke epitelialiseringen

Like dokumenter

Lukking og tilheling av kirurgiske sår

Lukking og tilheling av kirurgiske sår NIFS årsseminar 8.2.2013 Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Det er dette vi vil unngå Og det er dette som kan bli et kronisk