ØKO-ØKNING PÅ NORD-JÆREN

Transkript

1 ØKO-ØKNING PÅ NORD-JÆREN Sluttrapport februar 2013 Gabriele Brennhaugen

2

3 Økoøkning på Nord-Jæren sluttrapport Stavanger og Sandnes kommune - februar 2013 Innhold Side Innledning 1 Sammenfatning 1 Bakgrunn 2 Prosjektmål og målgrupper 3 Evaluering og resultatmåling 3 Aktiviteter med offentlige virksomheter 3 Barnehager 4 Skoler og SFOer 6 Kantiner 9 Storkjøkken og sykehjem 11 Utadrettet virksomhet 12 Media 14 Faglig utvikling 15 Litt om innkjøp 16 Økonomi 16 Oppsummering og videreføring etter Økoøkning 17 Sluttord 18

4 Øko-økning på Nord-Jæren evaluering Stavanger og Sandnes kommune - februar 2013 Innledning Det toårige prosjektet «Øko-økning på Nord- Jæren», som pågikk i 2011 og 2012, etterfulgte det nasjonale Økoløftet, som Stavanger og Sandnes kommune deltok i sammen med 50 andre kommuner i 2009 og I denne rapporten presenteres erfaringene og resultatene fra prosjektet, og vi trekker noen linjer framover, med henblikk på å opprettholde et høyt øko-forbruk i kommunale virksomheter og forhåpentligvis bidra til en ytterligere positiv økoutvikling blant «folk flest» i Stavanger-regionen. Sammenfatning Formålet med prosjektet «Øko-økning på Nord- Jæren» var å videreføre og øke bruken av økologiske matvarer i kommunale virksomheter i Stavanger og Sandnes, og å gjøre økologisk mat mer kjent og tilgjengelig for folk flest. Arbeidet internt i kommunene har i hovedsak vært rettet mot barnehager, skoler og kantiner. En videregående skole har også vært aktivt involvert. To sykehjem med egne produksjonskjøkken ble invitert til å bli med på en øko-omstilling, men disse trakk seg ut etter kort tid, da de ikke så økonomiske muligheter til en slik satsing. De utadrettede aktivitetene har vist godt igjen, både i antall deltakere og i media, og vi opplever å bli «regnet med», blant annet i aktuelle diskusjoner om etablering av en mathall i Stavanger. Blant barnehagene ser vi en svært positiv utvikling hele 29 barnehager rapporterer å bruke noe økologisk mat 10 flere enn for 2 år siden. Av disse bruker 25 jevnlig økologiske produkter, med et gjennomsnitt på hele 46,2 % økologisk volumandel 1. Dette er 12 flere barnehager enn de som rapporterte bruk av økologisk mat for 2 år siden. I tillegg kommer ytterligere 14 som ifølge Tines økomelk-statistikk kjøper økologisk melk, men som ikke har sendt inn rapporteringsskjemaet. Hovedkantinene i Stavanger og Sandnes har stort sett klart å holde sin høye økologiske andel. I Stavanger har møtemat-omsetningen økt vesentlig 1 Bare 23 er med i beregningen av snittet to av «storbrukerne» har ikke oppgitt brutto matmengde og andelen lar seg dermed ikke beregne. 1 etter at også mat til bystyrets møter ble en fast del av leveransene våren Forsøk med økologisk mat på sykehjem har måttet legges til side, da verken storkjøkkenet SBD Kjøkken eller to sykehjem med egne produksjonskjøkken så noen muligheter for en slik satsing innenfor dagens økonomiske rammer. Blant skoler og skolefritidsordninger (SFOer) er det flere enn for 2 år siden som bruker noe økologisk mat 8 nå mot 5 sist, ifølge rapportene. To skoler har en høy øko-andel hhv. på 66 volumprosent på Gosen ungdomsskole og 45 % på Sunde skole. Blant SFOene har Steinerskolens fritidshjem en andel på 90 %, de øvrige mellom 1,7 og 19,8 %. Salgstall fra Tine viser at salget av økologisk melk til skoler og barnehager har økt betydelig i denne perioden fra liter i 2010 til i Det er en økning på hele 32 %! Og antall virksomheter har økt fra 40 til 47 i perioden. Barnehagene står for hele volumøkningen. Rogaland fylkeskommune har blitt involvert i økosatsingen gjennom Godalen videregående skole, hvor elever og lærere i Restaurant- og matfag har fått del i omfattende øko-opplæring. De produserer nå en del økologisk mat både til egen kantine og til SFO-elever på Våland skole. Rogaland Bondelag er nå engasjert i økoprosjektet, med en epresentant i Regional referansegruppe, og den årlige «kokketuren» for elever fra Kokk- og

5 servitørlinjene på flere videregående skoler i Rogaland gikk i 2012 for første gang også til en økologisk gård. Generelt ser det ut til at det skjer en øko-økning både på Nord-Jæren og andre steder i Norge. Både Bama, Tine og flere av spesialforretningene for økologisk mat i Stavanger-regionen har hatt en pen omsetningsøkning, og også de vanlige dagligvareforretningene har økt sin øko-omsetning. Flere kampanjer både fra myndigheter og fra butikkkjedene har gjort den økologiske maten mer allment kjent og tilgjengelig. Videreføringen av satsingen på økologisk mat i Stavanger og Sandnes og andre interesserte kommuner - vil derfor i hovedsak bli rettet mot de kommunale virksomhetene, med råd og veiledning. De store arrangementene tones ned, både av kapasitetsgrunner og fordi informasjonen og markedsføringen nå ivaretas fra andre hold. Bakgrunn Fra 2003 til 2006 deltok hovedkantinen i Stavanger kommune i forprosjektet Økologisk mat i Stavanger kommunes kantiner, i samarbeid med og under veiledning av Ullandhaug Økologiske Gård. Flere økologiske vareslag ble da innført, og personalet fikk undervisning og deltok på studieturer for å øke kunnskapen og motivasjonen. Ved slutten av prosjektperioden lå den økologiske andelen på 14 % av omsetningen. Rogaland fylkeskommune, Stavanger og Sandnes kommune. En regional referansegruppe har bidratt med ideer, nettverkskontakter og som rådgivere i prosjektet. Den har bestått av landbrukssjef i Stavanger, Sandnes og Kvitsøy, Daniela Dobbert, økologirådgiver hos Fylkesmannens landbruksavdeling, Annabell Pfluger, daglig leder i Måltidets Hus, Ellen Math Henriksen, styremedlem i Rogaland Bondelag, Gette Eidesen, og miljøvernsjef i Stavanger, Olav Stav. Gruppen har møttes 4 ganger i prosjektperioden og fått skriftlige orienteringer underveis. Fylkesmannen i Rogaland, Ullandhaug Økologiske gård, Grønn Hverdag, Margit Vea og andre har medvirket som samarbeidspartnere, veiledere og konsulenter. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2012/ Det er søkt om midler fra SLF til et mindre videreføringsprosjekt med en prosjektleder i en 40 % stilling for de neste 2 årene. «Grønn Ø på Nord- Jæren» vil legge hovedvekten på veiledningsarbeid direkte inn mot offentlige virksomheter, både i Stavanger, Sandnes og i regionen etter forespørsel. Prosjektet var forankret i kommunens daværende Klima- og energiplan og Miljøplan. Det ble videreført i «Økoløftet», en nasjonal satsing for å øke bruken av økologisk mat i offentlige virksomheter, på veien mot regjeringens mål om 15% økologisk forbruk og produksjon i Norge i Stavanger og Sandnes sto sammen om dette 2- årige prosjektet, med en felles prosjektleder fra 2009 av. I tillegg til hovedkantinene ble også skoler, barnehager og storkjøkken/ sykehjem involvert. Økoløft-prosjektet var forankret i begge kommunenes klima- og miljøplaner, og ble senere også en del av det lokale handlingsprogrammet for Framtidens Byer et klimaprosjekt i 13 byer i regi av Miljøvern- og Kommunal- og regionaldepartementet. Etter den nasjonale satsingen overtok det lokale prosjektet «Øko-økning på Nord- Jæren» fra 2011 av, med finansiering fra Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Rogaland, 2

6 Prosjektmål og målgrupper I søknad til SLF høsten 2010 om videreføring av øko-satsingen etter Økoløftet, var hovedmålet for arbeidet definert slik: Å øke forbruket av økologisk mat i offentlige virksomheter i Stavanger og Sandnes og synliggjøre økologisk mat i befolkningen. Målgruppene for «Øko-økning på Nord-Jæren» skulle være både de kommunale virksomhetene - hovedkantiner, skoler, barnehager og storkjøkken/ sykehjem i tillegg til «folk flest». I prosjektsøknaden var det nedfelt konkrete målsettinger for økologiske andeler i de ulike virksomhetstypene.ved prosjektslutt ved utgangen av 2012 skulle følgende mål være nådd: Minst 20 barnehager i Stavanger og Sandnes skal ha minst 15% økologisk matandel Hovedkantinene i Stavanger og Sandnes øker sin økologiske andel med 10%. Minst 10 skoler/sfoer i Stavanger skal bruke minst 15% økologisk mat, og minst 4 skoler i Sandnes skal ha begynt å bruke noen øko-produkter. 1-2 sykehjem i Stavanger med eget produksjonskjøkken skal bruke minst 20% økologisk mat. Én eller flere kantiner ved videregående skoler i Stavanger og Sandnes skal bruke noe økologisk mat, og kokkelinjene skal lære om økologisk mat og produsere en del slik mat. I tillegg var det et mål å involvere Rogaland Bondelag og/eller Rogaland bonde- og småbrukarlag i referansegruppen for prosjektet, og få dem til mer aktivt å promotere økologisk produksjon gjennom sine kanaler. Evaluering og resultatmåling Det er i løpet av januar/februar 2013 blitt gjort en relativt omfattende kartlegging av resultater fra de ulike virksomhetstypene. Denne har bestått av: Spørreskjema til samtlige barnehager, grunnskoler og SFOer i Stavanger og Sandnes (totalt ca. 120 barnehager i Stavanger og 61 i Sandnes - både private og kommunale og til 41 skoler i Stavanger og 28 i Sandnes, med SFO der slik finnes) Spørreskjema til Godalen videregående skole Innhenting av øko-regnskapstall fra SK Regnskap for hovedkantinen i Stavanger og forespørsel om økoregnskap til leder av rådhuskantinen/sandnes Matservice i Sandnes Forespørsel til Tine, Godt Brød, Håpet Økologisk (leverandør av frukt og grønnsaker), Økologiske Dagligvarer og Norganic AS om deres omsetningsutvikling. Aktiviteter med offentlige virksomheter Arbeidet i prosjektet har for en stor del vært rettet direkte mot de offentlige målgruppene, for å øke deres kunnskap og motivasjon, i form av informasjon/foredrag, kurs, studieturer, kampanjer, gårdsbesøk m.m. I tillegg har større arrangement og medieutspill vært virkemidler for bedre økosynlighet i det offentlige rom og derigjennom bedre kjennskap til økologisk mat. I denne prosjektperioden har økologisk mat fått en del oppmerksomhet gjennom blant annet kampanjer i dagligvarekjeder, Matmaktutredningen, Michelin-stjerner til Maaemo restaurant, åpning av mathall i Oslo og diskusjon om tilsvarende i andre byer. «Øko-økning på Nord- Jæren» har sånn sett vært et medvinds-prosjekt og en del av en positiv trend for økologisk mat. I sum har det faktisk ført til en øko-økning, også på Nord- Jæren! Her er en oversikt over aktiviteter i 2011 og 2012, med konklusjoner og resultater. 3

7 Barnehager Barnehagene i Stavanger og Sandnes har blitt invitert til flere matkurs og et kurs i bygging av kjøkkenhagekasser. To 4-timers matkurs med Margit Vea i hhv. Lassamyra barnehage i Stavanger og Austrått barnehage i Sandnes samlet 64 voksne fra 24 ulike barnehager 12 i Stavanger og 12 i Sandnes. Et heldags matkurs i regi av Unge Kokker hadde 24 deltakere fra 11 Stavanger-barnehager og 6 i Sandnes. På et kjøkkenhagekurs med Ingvald Erga fra Grønn hverdag som veileder deltok 16 ansatte fra 7 barnehager, i tillegg til én skoleansatt. Totalt har altså 104 barnehageansatte vært på matrelaterte kurs i regi av Øko-økning-prosjektet. Alle barnehagene har fått tilbud om inspirasjonsforedrag om økologisk mat, enten på personaleller foreldremøte. I 2011 holdt prosjektleder foredrag 5 ganger, for totalt 40 ansatte fra 15 ulike barnehager, mens det i 2012 bare ble ett foredrag, for personalet i en Stavanger-barnehage og internasjonale gjester fra et Comenius-samarbeidsprosjekt. Prosjektleder representerte også Stavanger kommune ved overrekkelse av Grønt Flagg en internasjonal miljøsertifiseringsordning til en kommunal barnehage, og framhevet da også barnehagens bruk av økologisk og selvdyrket mat i sin hilsningstale til personal, foreldre og barn. Både i 2011 og 2012 fikk barnehagene i Stavanger tilbud om å besøke Ullandhaug økologiske gard. Kostnadene ble i hovedsak dekket av Økoøkningprosjektet. I 2011 var 8 grupper med 136 barn på besøk. For 2012-sesongen ble programmet videreutviklet til å omfatte fire temapakker, om hhv. Høner, egg og ville vekster, Hesjing og vinterfôr, Poteter og Korn og mel. Opplegget varer 2 timer, og barna får alltid være med å mate dyrene sauer, hest, kanin, høner og spise mat fra gården (eggerøre mer urter, kokte poteter med smør, pinnebrød). Mellom mars og oktober var 32 grupper med hele 494 barn og 32 voksne på besøk. Disse kom fra 21 ulike barnehager. Tilbakemeldingene til gården har vært meget gode. Vi hadde også berammet en inspirasjonssamling i en Steinerbarnehage, for barnehager som bruker eller ønsker å bruke økologisk mat. Hensikten var å se hvordan tilberedning av mat er en vesentlig del av det pedagogiske opplegget, og hvordan barna er involvert i det. Dessverre hadde ikke vertsbarnehagen kapasitet, så dette er utsatt til Fylkesmannens landbruksavdeling og Grønn hverdag har i denne perioden hatt et prosjekt for å promotere økologisk melk i 10-liters Bag-in-box her har 8 barnehager deltatt, 5 i Stavanger og 3 i Sandnes. Aktiviteter med barnehager Aktivitet Antall Deltakere Virksomheter Matkurs Kjøkkenhagekurs Foredrag * Gårdsbesøk på Ullandhaug barn, ca. 50 voksne 24 * Dette inkluderer 6 gjestende barnehager fra utlandet. 4

8 Resultater for barnehager Barnehagene er definitivt den virksomhetstypen hvor økologisk mat har fått best fotfeste. Dette korresponderer godt med det faktum at barnemat er den varetypen i dagligvarebutikker som selger mest i økologisk rundt 15 prosent, mot 1-4 prosent i øvrige varegrupper. Småbarnsforeldre er ofte bevisste på å unngå kunstige tilsetningsstoffer og rester av sprøytemidler til de minste, og ønsker også at barnehagene skal følge opp. En del barnehager har brukt økologisk melk i mange år. Noen har også omstilt til andre varer, som frukt, grønnsaker og brød, i prosjektperioden. Også til varmretter brukes en del økologiske ingredienser, som havregryn, pasta, tomatsaus m.m. I oversikten skiller vi ikke mellom private og kommunale barnehager, ettersom det nå er et stort antall i begge kategorier Sandnes har faktisk flere private enn kommunale, hhv. 37 og 24 - og foreldre ofte søker om plass mer etter geografi enn etter eierskapsform. Den vesentligste forskjellen mht. mat i barnehagene er at de private er mer fleksible når det gjelder betaling for mat fra foreldrene, og flere av disse har eget kjøkkenpersonal. Vi har ikke undersøkt nærmere om det har noen betydning for økoandelen. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i begynnelsen av 2011, har vi nå fått flere svar 51 mot sist 34 - og flere øko-brukere 29 mot sist 19. I undersøkelsen oppgir 25 barnehager å bruke økologisk mat jevnlig 2, men to av dem har ikke fylt ut totalmengden av mat, slik at vi ikke har kunnet beregne den økologiske andelen. De 23 øvrige barnehagene kommer ut med et snitt på hele 46,2 prosent, beregnet etter volum (kg/liter). 3 ligger under 15 %-målet fra 6 til 14,8 mens spennvidden for øvrig går fra 26,4 til 100 prosent! 2 Vi har ikke tatt med dem som kun bruker 1 liter rismelk i uken eller havregrøt en meget sjelden gang. Tabellen under viser fordelingen. 6 Antall barnehager Andel økologisk mat i 23 barnehager, målt i volumprosent < Prosentandel økologisk Stavanger Sandnes 5

9 Vi har også fått statistikk over økomelk-salget fra Tine til skoler og barnehager i Stavanger og Sandnes de 3 siste årene, og dermed fått vite om noen virksomheter som ikke har besvart undersøkelsen. Totalt har Tine i barnehager på kundelisten 10 i Sandnes og 29 i Stavanger mot 35 i 2010 (9 og 26). Slår vi sammen oversikten over barnehager som har rapportert til oss og de som finnes på Tines lister, får vi et totaltall på 43 ulike øko-barnehager. Nylig har bransjekravene for Miljøfyrtårnsertifiserte barnehager blitt skjerpet, med et krav om at en viss økologisk andel skal nås i løpet av en 3-årsperiode. I Sandnes er 25 barnehagene sertifisert og ytterligere 10 på vei til å bli Miljøfyrtårn, og innen 2016 skal alle være sertifisert, i h.t. bystyrevedtak. Vi kan da regne med å se en ytterligere øko-økning i løpet av de neste årene. Av barnehagene som besvarte matkartleggingen er det for øvrig hele 29 som oppgir at de dyrker noe av maten selv enten i barnehagen eller på en gård i nærheten. Dette er uavhengig av om de bruker økologisk mat eller ei men vi må anta at den selvdyrkede maten er dyrket på økologisk vis! Konklusjon: Målet på 15 % økologisk andel i minst 20 barnehager i Stavanger og Sandnes er oppfylt, og vi vet at minst 43 barnehager i de to kommunene bruker noe økologisk mat. På besøk med barnehagen på Ullandhaug økologiske gard Skoler og SFOer Grunnskoler og SFOer Tre matkurs har blitt holdt for skoler og SFOer to kurs i regi av Unge Kokker på hhv. 2 dager og én dag, og et 4-timers kurs med Margit Vea. I alt har 50 ungdommer og 50 ansatte fra 15 ulike skoler deltatt. Øko-foredrag for personal på 3 ungdomsskoler/sfoer samlet totalt 21 deltakere. I 2011 ble Gosen ungdomsskole gjenåpnet etter rehabilitering. Skolen er ett av øko-flaggskipene i Stavanger, og kantinelederen framhevet spesielt 6 samarbeidet med Øko-økning-prosjektet overfor Stavanger-ordføreren og de andre offisielle representantene. På samme skole holdt prosjektleder et foredrag om sunn og økologisk mat for samtlige 390 elever på en fagdag høsten Og i mai 2011 fikk ungdommens bystyre i Stavanger, med 50 representanter fra ungdoms- og videregående skoler, informasjon om økologisk mat, inkludert smaksprøver på økologiske gulrøtter som gikk raskt unna.

10 Etter initiativ fra Øko-økning-prosjektet ble det fra våren 2011 etablert et samarbeid mellom SFO på Våland skole og Godalen videregående skole, hvor elever på Restaurant- og matfag skulle lage økologiske måltider til barna på SFO. To andre SFOer var også i utgangspunktet interessert, men disse trakk seg da de ikke hadde økonomi til det. Våland skole ligger ca. 1,5 km fra Godalen, og har siden høsten 2011 fått levert mat til 260 SFOelever 5 ganger pr. semester. Fiskeburgere, fiskegrateng, lasagne, gryterett og fiskesuppe har stått på menyen. En gruppe på 15 4.klassinger fra SFO fikk våren 2012 være med en hel dag på matproduksjonen, og så servere den til sine medelever. SFO-lederen skryter veldig av opplegget, og forteller at både barna og foreldrene er meget fornøyde med den gode og sunne maten. I 2012 var 100 elever og 8 lærere fra Revheim ungdomsskole på besøk på Ullandhaug økologiske gård, med et faglig opplegg i tråd med læreplanen. Kostnaden for dette ble dekket av Øko-økning-prosjektet. Aktiviteter med grunnskoler Aktivitet Antall Deltakere Virksomheter Matkurs 3 100* 15 Foredrag Gårdsbesøk på Ullandhaug * både elever og voksne Videregående skoler Samarbeid med Godalen videregående skole Samarbeidet med Godalen vgs startet så smått høsten 2010, etter initiativ fra Økoløft-prosjektet. Skolen utdanner elever i Restaurant- og matfag ca. 35 pr. årgang - og avdelingsleder stilte seg umiddelbart positiv til å satse på opplæring om og produksjon av økologisk mat. Det har også vært essensielt for henne å forankre økosatsingen i hele organisasjonen og å inkludere alle faglærere, ikke bare de matrelaterte, i arbeidet. Tre øko-fagdager har blitt holdt, med foredrag av prosjektleder og andre fagpersoner, bl.a. fra restauranter/ kafeer som bruker økologiske produkter. Og tre ganger har elevgrupper vært på gårdsbesøk i regi av prosjektet. I 2011 deltok hele VG1-kullet på 70 elever og 5 lærere på et heldagsopplegg på Ullandhaug økologiske gard, i 2012 var 45 elever på Ullandhaug, og 25 var på Anda og Krossvoll gard, som har hhv. egg- og melke- og grønnsaksproduksjon. I tillegg har skolen selv organisert flere studieturer for lærere og elever til bedrifter og produsenter i regionen, konvensjonelle og økologiske. Skolen har generelt tett kontakt med matbransjen i Rogaland. Høsten 2011 deltok 25 elever fra Godalen vgs. på 2-dagers matkurs i regi av Unge Kokker, sammen med 50 ungdomsskoleelever. 7

11 Som nevnt ovenfor samarbeider Godalen vgs også med SFO på Våland skole. 15 elever og deres lærere har stått for produksjonen. Utfordringen er å balansere læringsmål mot de krav en så stor produksjon stiller derfor har man valgt et «passe nivå» med 5 leveranser pr. semester. I sin egen kantine har Godalen vgs begynt å bruke noe økologisk mat foreløpig økologisk suppe én gang i uken og litt brødmat. Målet er å øke produksjonen og å bli Debio-godkjent i Som et resultat av øko-samarbeidet med Godalen fikk også en økologisk bonde fra Randaberg benytte skolens kompetanse på en unik måte. Hans griseslakt ble levert på skolen, og sammen med elever og lærere i kjøttskjærer- og pølsemakerfaget lærte han å stykke og bearbeide kjøttet. Dette var et skritt for økt kompetanse på veien mot utvikling av egne produkter fra gårdens produksjon. Under Lokalmat-uka i Stavanger høsten 2012 bidro 11 elever og 4 lærere fra Restaurant- og matfag-linja som kokkeassistenter og servitører på «Kokken og tosken». Dette arrangementet er omtalt senere. Godalens øko-satsing og samarbeidet med Våland SFO har blitt presentert på to større konferanser i Stavanger, de har hatt besøk av en gruppe fra Drammensregionen, og de har blitt omtalt i Stavanger Aftenblad. «Bonden på skolebenken» ble behørig omtalt både av Rogalands Avis og TV Vest. Da det høsten 2012 ble kjent at fylkespolitikerne vurderer å legge ned Restaurant- og matfag-linjen på Godalen vgs, mobiliserte skolen bredt i matbransjen og tillyste en pressekonferanse. Her deltok også prosjektleder for Øko-økning, og talte varmt om det unike samarbeidet og økosatsingen. Aktiviteter med Godalen videregående skole Aktiviteter Antall Deltakere Matkurs 1 25 Foredrag 3 Ca. 125 Produksjon til Våland 15 ganger à 230 porsjoner SFO Gårdsbesøk * Arrangement 2 Ca. 40 Matlaging med Våland SFO; Kokken og tosken * Elever og lærere Andre videregående skoler Etter at matleveransene fra Godalen vgs til Våland SFO ble omtalt i Stavanger Aftenblad, ble vi forespurt av en annen SFO om å etablere et lignende samarbeid mellom dem og en annen videregående skole med Restaurant- og matfaglinje. Denne skolen, Jåttå vgs, hadde imidlertid ikke kapasitet, da deres elever allerede var involvert i mange prosjekt utenom det rent skolemessige. Derimot var 32 elever fra de 5 skolene i Rogaland som tilbyr Restaurant- og matfag, med på en fagdag i juni 2012, med bl.a. besøk på Anda gård på Klepp, som har økologisk eggproduksjon. Dette 8

12 er et årlig arrangement i samarbeid mellom Rogaland Bondelag og Kokkemesterlauget Rogaland, der elevene besøker gårder og henter råvarer, før de tilbereder et gourmetmåltid for inviterte gjester fra politisk ledelse og ulike fagmiljø i fylket. I 2012 var 25 gjester til stede. Det var første gang en økologisk gård var inkludert i dette opplegget etter initiativ fra Øko-økning-prosjektet og Bondelagets representant i referansegruppen, Gette Eidesen. Arrangementet er omtalt i årsberetningen til Rogaland Bondelag. Ifølge Tines lister bruker ytterligere 2 skoler i Stavanger en større mengde økologisk melk, mens 5 skoler får levert en liten andel økologisk skolemelk med bringebærsmak derav 2 i Sandnes. Totalt kan altså 11 skoler/sfoer regnes som økobrukere i egen matlaging. Konklusjon: Sålangt vi kjenner til, bruker 11 skoler/sfoer noe økologisk mat, utenom skolemelk. Det ser ut til at 4 ligger over målet om 15 %. Målet om 10 skoler/sfoer på dette nivået i Stavanger og 4 skoler med litt økologisk mat i Sandnes er ikke nådd, men det har vært en økning gjennom prosjektperioden. Bedre tilgang på varer og lavere priser både i dagligvarebutikker og via storleverandører vil kunne gi en ytterligere økning, men det krever også informasjon og bevisstgjøring blant personalet. Resultater for skoler og SFOer 24 skoler og SFOer har besvart undersøkelsen. Blant grunnskoler og skolefritidsordninger (SFOer) er det flere enn for 2 år siden som bruker noe økologisk mat 8 nå mot 5 sist, ifølge rapportene. To skoler har en høy øko-andel hhv. på 66 volumprosent på Gosen ungdomsskole og 45 % på Sunde skole. Blant SFOene har Steinerskolens fritidshjem en andel på 90 %, to andre har hhv. knapt 8 og knapt 20 %, mens de øvrige ligger under 2 %. Våland SFO, som har samarbeidet med Godalen videregående skole om økologiske måltider til elevene, har ikke meldt tilbake hvor mye dette utgjør av det totale matvolumet, og er derfor ikke med i prosentberegningen. 9 Kantiner Medarbeiderne i de kommunale hovedkantinene gjør en stor jobb for å opprettholde en høy økologisk andel. De påpeker selv hvor viktig det er å få møte andre og få jevnlig faglig og sosialt påfyll. Samtlige medarbeidere i hovedkantinen i Stavanger har deltatt på lokale studieturer, organisert av prosjektet i samarbeid med Fylkesmannen. I 2011 gikk turene til hhv. Ullandhaug i Stavanger (økologisk gård, safteri og dagligvarer) og til en øko-grossist og to økologiske gårder på Jæren, i 2012 til Godt Brød og to øko-gårder i Randaberg. På disse turene har også ansatte i andre virksomheter deltatt fra kantinene i hhv. Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum, fra kjøkken på 3 sykehjem og fra flere butikker (helsekost og Coop). 3 turer samlet i alt 39 deltakere (pluss arrangører) fra 13 ulike virksomheter. Flere kantineansatte har også deltatt på de to øko-konferansene i regi av prosjektet, i juni 2011 og juni Prosjektleder har holdt foredrag for de ansatte i Stavanger for å framheve kantinens betydning i kommunens bærekraft-satsing.

13 Kantineleder i Stavanger presenterte økosatsingen på en større regional konferanse i regi av Difi og Fylkesmannen høsten Kantinen har også tatt imot gjester fra Drammensregionen, fra Fylkesmannens kantine og fra kantinene på Godalen vgs., og de har servert økologisk mat i anledning Grønn Hverdags 20-årsjubileum til to syklende ordførere med følge. En kafé knyttet til et psykiatrisk dagsenter inviterte i 2011 brukerne til et foredrag om sunn og økologisk mat med Økoøkning-prosjektleder, som del av en fagdag om helse og livsstil. Her deltok rundt 50 personer, inkludert ansvarshavende for «Pasientradioen», som gjorde et intervju med prosjektleder. Ni ganger i perioden har vi hatt «årstidskampanjer» i de to kommunale kantinene fem i Stavanger, fire i Sandnes. Disse har blitt kunngjort via oppslag og intranett. Tema har vært «vintergrønnsaker», «smoothies», «Epler» og «Jul», med salg av spesielt tillagde økologiske retter, utdeling av smaksprøver og øko-informasjon. I Stavanger hadde vi også knyttet kulturelle innslag sang og musikk til noen av disse temadagene, men kuttet det ut fordi noen spisegjester ønsket ro i matpausen sin. Fra våren 2012 fikk Stavanger-kantinen fast avtale om levering av møtemat til bystyret noe som tidligere var satt bort til et eksternt firma, uten økologiske varer. Dermed er også øko-andelen der blitt større all brødmat, frukt og drikke samt en 10 del pålegg er økologisk. Av en totalomsetning på kr 1,7 mill. utgjør møtematen nå kr I desember 2012 gjennomførte vi en stor brukerundersøkelse om Stavanger kommunes hovedkantine. Den ble sendt elektronisk som Questback til alle ansatte i 4 administrasjonsbygg som naturlig sogner til kantinen. Spørsmål om matutvalg, variasjon, økologisk satsing, arrangement i kantinen, fysiske forhold (møbler, støy m.m.) og annet ble tatt opp. Hele 245 personer besvarte undersøkelsen, og tilbakemeldingene var gode både mht. matkvalitet/ utvalg og service, mens det kom fram en del kritikk av de fysiske forholdene. Dessuten mente rundt 8 personer at øko-satsingen går på bekostning av utvalg og rimelige priser, og flere kom med forslag om mer variasjon og tema- eller sesongbaserte retter. Undersøkelsen er blitt evaluert og blir fulgt opp av kantinepersonalet, Personal- og organisasjonsavdelingen (som de ligger under) og Miljøseksjonen. Det er enighet om at økologisk mat fortsatt skal være en satsing, i tråd med lokale politiske beslutninger og nasjonale mål. Økoprosjektet vil spesielt ta ansvar for bedre informasjon om hvorfor kommunen satser på økologisk mat, som del av en større bærekraftstrategi. Årstidskampanjer og muligens noe salg av økologiske dagligvarer står også på planen. Vi vil dessuten fortsette å jobbe med informasjon til og motivering av personalet. Flere medarbeidere er omplassert fra andre virksomheter, de er på arbeids- eller språktrening hvilket betyr at kunnskapen om og engasjementet for økologisk mat ikke nødvendigvis er sterkt til stede. I Sandnes har vi vært i dialog med leder for Sandnes Matservice, «moderorganisasjonen» til rådhuskantinen, og med leder for politisk sekretariat, for å drøfte muligheten for å utvide øko-sortimentet til kantinegjestene og til møtemat. Politisk sekretariat er interessert så lenge det ikke koster mer beregninger fra

14 Sandnes Matservice og avveining av muligheter avventes. Prosjektleder har ikke hatt kapasitet til å følge opp kantinen i Rogaland fylkeskommune eller andre virksomheter, utover å invitere dem til åpne arrangement som konferanser og turer. Konklusjon: Stavanger-kantinens økologiske andel etter innkjøpspris har gått litt ned siden 2011, mens Sandnes ser ut til å ha holdt seg på samme nivå. Begge har imidlertid en meget høy økologisk andel 45 og 30 prosent - og det virker urealistisk å forsøke å presse denne videre oppover. Storkjøkken og sykehjem I 2009 og 2010 bevilget bystyret i Stavanger ekstramidler for å dekke merkostnadene for økologisk mat i de 7 sykehjemmene som kjøper middager og dagligvarer av det kommunale storkjøkkenet, SBD Kjøkken. For kr klarte de i 2010 å levere 17 % økologisk middagsmat og 11 % dagligvarer til rundt 500 beboere. Resultater for kantinene Fotos denne siden: Minna Suojoki Hovedkantinen i Stavanger fører nå alle sine økologiske innkjøp i en egen regnskapsrubrikk, såkalt «Fri dimensjon», som gjør det enkelt å få ut rapporter regnskapet viser økologiske innkjøp for kr , av en totalsum på kr Det utgjør 45,2 %. Tallet er litt lavere enn de 49 prosentene som ble beregnet i begynnelsen av 2011, men det er fremdeles meget høyt. Det kan ha sammenheng med at tilgang og kvalitet på noen økologiske varer varierer. Møtematen er ikke tatt med i denne beregningen. Et eget regnskap for dette ville antakelig vise en høyere økologisk andel enn for den vanlige kantinedriften, da møtemat-tilbudet er mer begrenset, og i hovedsak har økologiske ingredienser. Sandnes Matservice har ikke hatt kapasitet til å gjøre beregningen, men sortimentet har ikke blitt endret siden prosjektet startet, og det er grunn til å anta at andelen fremdeles ligger på rundt 30 % av omsetningen. 11 I budsjettarbeidet for 2011 var det ikke rom for å be om en videreføring av ekstramidlene, som hadde vært knyttet til Økoløft-prosjektet. Kjøkkensjefen mente den gang at det ville være mulig å videreføre en viss økologisk andel av middagene uten ekstramidler, men da det ble bebudet nedskjæringer i flere kommunale virksomheter, tok han ingen sjanser og kuttet ut det meste av økologiske varer. Kjøkkensjefen sier nå at han er klar til å starte igjen om varene spesielt dagligvarer - etterspørres av kundene, altså sykehjemmene. For middagsmat ville det etter hans skjønn betinge både mer midler til sykehjemmene og lengre avtaleperioder for matkontraktene enn 2 år det tar tid å etablere et økologisk sortiment og å oppfylle de spesifikke kravene til et storkjøkken. Dette erfarte vi i Økoløft-perioden, da vi bl.a. hadde flere «skrellemøter» før levering av ferdigskrelte økologiske poteter fra Bama kom på plass. De ble da sendt til Stavanger fra Moss! To sykehjem med egne produksjonskjøkken, Mosheim og Haugåstjernet, var i utgangspunktet interessert i å se på en omlegging, og vi hadde flere møter med dem høsten De deltok også på studieturen til en øko-grossist og to Jær-gårder. Etter å ha undersøkt prisene for en del økovarer hos firma som kommunen har innkjøpsavtale med, og etter dialog med leder for

15 storkjøkkenet, valgte de likevel å droppe økosatsingen de så ikke økonomiske muligheter. Prosjektleder har ikke hatt kapasitet til å jobbe videre med andre sykehjem. Konklusjon: Vi har ikke lykkes i få med sykehjem med egne produksjonskjøkken på en økosatsing, og det anses nå som et valg politikerne må ta dersom det skal være økonomisk mulig å nå en 15 % øko-andel i noen av Stavangers sykehjem. Utadrettet virksomhet I tillegg til det direkte arbeidet mot virksomhetene har prosjektleder lagt stor vekt på utadrettede aktiviteter, med det formål å gjøre økologisk mat bedre kjent og mer etterspurt blant et bredere publikum. Nedenstående oversikt viser et mangfold av aktiviteter. «Bønder i byen»: kurs våren 2011 i bygging av kjøkkenhagekasser på Nytorget, midt i Stavanger, i samarbeid med Grønn Hverdag og Rogaland kunstsenter. 23 deltakere. Noen av kassene ble plassert på stedet, og avlingen ble senere servert på Økologisk marked. Økologisk marked i Stavanger: første lørdag i måneden fra mai til oktober, på Nytorget i 2011 og på Petriplassen i Prosjektleder var teknisk arrangør, og skaffet standplass, rigget boder og strøm, sto for markedsføringen og inviterte selgere. Selv om Petriplassen, like ved Nytorget, er lunere og mer intim enn Nytorget, kom det få kunder i 2012 noe også det dårlige været samtlige lørdager må ta skylden for. Arbeidsmengden for prosjektleder var betydelig for liten effekt. På tross av få selgere og kunder har markedet blitt lagt merke til, og i det pågående arbeidet for å få etablert en mathall i Stavanger, har vi blitt invitert til møter, og økomarkedet har blitt referert til flere ganger. 12 Økologi-konferanse på Måltidets Hus: vi fulgte opp «tradisjonen» fra 2010 med en årlig konferanse og foajéutstilling i juni 2011 og juni 2012, med hhv. 70 og 72 deltakere, medregnet innlederne. I 2011 trakk vi de store linjene fra globale mat-utfordringer til gode eksempler på bruk av økologisk mat i ulike virksomheter, mens vi i 2012 viste samspillet mellom produsenter og storkjøkken, spesielt restauranter. SLFs representanter holdt innlegg begge gangene. Samarbeidspartner var Fylkesmannen, i 2012 dessuten Nofima Mat og Oikos Rogaland. Folkefrokost i Stavanger sentrum sommeren 2011 og 2012, i samarbeid med Grønn Hverdag, Stavanger bispedømme m.fl. Det serveres lokalprodusert, økologisk og rettferdig produsert mat, og rundt 1200 gjester har funnet veien hver gang. Folkefrokosten er bærebjelken i kommunens årlige markering av Verdens miljøverndag, og Øko-økning-prosjektet ga økonomisk støtte i 2011, mens Miljøseksjonen ga midler i Åpen økologisk gård: I samarbeid med Oikos arrangerte vi «økologisk gårdsmarked», eller «åpen økologisk gård» i begynnelsen av september 2011 og Første gang var det på melkebruket Leikvoll gard på Randaberg, og en mengde aktiviteter som omvisning, klapping og fôring av kalver, salg av lokale økologiske produkter m.m. trakk rundt 150 besøkende i pøsregnet. Både TV Vest og lokalavisen Bygdebladet lagde reportasjer. I 2012 var arrangementet på Krossvoll gard i Klepp kommune gården som er omtalt på Tines

16 øko-lettmelkkartonger. Dette er et allsidig bruk med melk, egg, grønnsaker m.m. Et variert program med omvisning, matsalg, film, kjøring i hestevogn, klapping av kalv, leker og konkurranser trakk rundt 200 besøkende, fra flere mils reiseavstand. Dessverre fikk arrangementet liten mediedekning kun forhåndsomtale men de besøkende var meget fornøyde. Matløypa på Ullandhaug: denne har blitt holdt som del av Forskningsdagene siden september 2009, og ble videreført i 2011 og Prosjektleder for Økoøkning er koordinator, mens seks matrelaterte steder på Ullandhaug i Stavanger fyller dagen med innhold. Det er alltid en søndag, hvor familier kan kombinere en fin søndagstur med matopplevelser og «infotainment». Deltakerstedene er Jernaldergarden, Ullandhaug økologiske gard (med leietakerne Safteriet AS, Økologiske dagligvarer og Solvind AS), Sørmarkas venner, Botanisk hage, Universitetet i Stavanger v/hotellhøgskolen, og Måltidets Hus. Smaksprøver på økologisk lam stekt i kokegrop eller suppe av grønnsaker fra økogården, forskning på ulike smaker, guidet tur med info om medisinplanter, informasjon om kulturlandskapet på Ullandhaug var bare noen av de mange aktivitetene. I 2011 var rundt 600 personer innom, i 2012 var det rundt 500. dagskonferanse i Stavanger med veiledning om markedstilgang for småskala produsenter. Økoøkning-prosjektet organiserte i tillegg et middagsselskap kalt «Kokken og tosken», med Ryfylkekokken Frode Selvaag og lokalmatentusiast og entertainer Tor Øyvind Skeiseid. Arrangementet ble holdt i Restaurant Utsikten på Godalen videregående skole, med elever fra Restaurant- og matfag som kokkeassistenter og servitører. 30 gjester nøt et utsøkt økologisk måltid og god underholdning, og elevene fikk god praksis. Ryfylkekokken har senere meldt tilbake at han i utgangspunktet var mer opptatt av matens kvalitet enn av økologi, men etter å ha blitt «tvunget» til å skaffe økologiske råvarer til dette arrangementet, og som han sier: «Det som er gledeleg, er at eg gjennom jobben og showet me hadde, fekk opna augene for at det faktisk er mykje økologisk mat av god kvalitet å få tak i. Den historien forteller eg ofte, og eg kan med tryggheit sei at eg i framtida spesielt skal prøva å nytta usprøyta grønnsaker, det er nå for meg eit mål». Rose-ros for øko: For å rose kafeer, hoteller etc. i Stavanger som bruker økologiske produkter, besøkte prosjektleder sammen med Fylkesmannens øko-rådgiver 19 ulike steder i mars Alle fikk en rettferdig rose og et hyggelig kort, som takk for øko-innsatsen. Rogalands Avis dekket saken og var med til Food Story og Godt Brød. Lokalmat-uke: I 2012 falt Matløypa på Ullandhaug og det siste økologiske markedet så tett sammen i tid at prosjektleder ønsket å fylle hele uken med «lokalmat-aktiviteter». Oikos Økologisk Norge la to arrangement til samme uke et seminar om helse og livsstil på Klepp, med overlege Berit Nordstrand og treningsekspert Yngvar Andersen som innledere, og en 13 I tillegg til disse arrangementene inviterte vi også restauranter i Stavanger til å synliggjøre sine lokale produkter denne uken, noe flere restauranter i «Herlige Restauranter»-gruppen gjorde. Fagsjef Petter Joakimsen og prosjektleder ble intervjuet av TV Vest, og Stavanger Aftenblad hadde et stort oppslag. Diverse aktiviteter: Foredrag på konferanser: Økoøkning-prosjektet ble presentert på vår egen konferanse, «Økologisk mat til Kari og Ola», i Stavanger i juni 2011, og på

17 øko-fagsamling i regi av SLF i Steinkjer i august samme år. Regional referansegruppe har hatt 4 møter i perioden i februar og juni 2011, og januar og september I tillegg kommer orientering på epost om viktige saker, som rapporter og søknader. Fylkeskommunens faggruppe for ernæring: prosjektleder informerte om økosatsingen i Stavanger og Sandnes på møte i januar 2012, og oppfordret til bruk av øko-mat i kantiner på videregående skoler Agroøkologi-student fra UMB på Ås intervjuet prosjektleder til masteroppgave i Prosjekt «Økologisk forbrukskoordinator» i regi av Rogaland landbruksselskap og Fylkesmannen - 2 møter i styringsgruppen (juni 2011 og jan. 2012) Bananstunt: høsten 2011 delte prosjektleder og en kollega begge ikledt Fairtrade-banandrakter - ut rettferdige og økologiske bananer med tilhørende informasjonsmateriell til kollegene i kommunens administrasjonsbygg. Besøk fra Drammensregionen: prosjektleder tilrettela program for et 2-dagers studiebesøk fra «Økologisk fremtid i Drammensregionen» i november 2011, og holdt selv et foredrag for dem. Frokost-test på Choice hotell Clarion, Stavanger: test av økologisk frokost i mars Dette var etter forespørsel fra Oikos Økologisk Norge, for Forbrukerinspektørene på NRK. Av åtte hotell over hele landet kom Stavanger-hotellet best ut. Dialog om matmarked: Prosjektleder drøftet muligheten for Bondens Marked i Stavanger med markedssjef Siv Heia Urdal i september 2012, og var sammen med rådgiver fra Fylkesmannen invitert til møte med Stavanger Storsenter i oktober for å diskutere muligheter for et matmarked hos dem. Ideer og planer følges videre opp av sentrumsforeningen «Byen», Stavanger næringsforening og Stavanger kommunes sentrumsplanleggere. Article Biennalen 2012 kunst og mat: prosjektleder deltok på «Talkaoke» under Article Biennalen, en festival for elektronisk og ustabil kunst i Stavanger. Inviterte og tilfeldige gjester satt midt i en sal og diskuterte sunn mat, globalt ansvar m.m., mens publikum sto rundt og bilder og kortversjon av dialogen ble gjengitt på veggene. Julemarked: Sentrumsforeningen «Byen» arrangerte julemarked over to langhelger i Stavanger, og prosjektleder formidlet kontakt med økomarked-selgerne. Flere av dem deltok på julemarkedet. Oikos: Prosjektleder har vært styremedlem i Oikos Rogaland siden januar 2011, og styreleder fra januar Dette har medført flere økorelaterte aktiviteter i Oikos-regi, som styremøter, tillitsvalgtsamlinger og 2 landsmøter. Oikos har da også vært naturlig samarbeidspartner for en del av prosjektaktivitetene. Media Kontakt med media har vært en naturlig og vesentlig del av aktivitetene i Økoøkning på Nord-Jæren. Media har en betydelig rolle i å formidle informasjon, men uten at vi forteller dem de gode historiene, kan de ikke vite om dem og vi kan ikke få spredt dem like effektivt. Vi har derfor forsøkt å få mediedekning for «gladsaker», og selv skrevet både kronikker og leserbrev. Her er et utvalg av medieoppslag, enten om Øko-økning på Nord-Jæren eller om aktiviteter initiert av/i tilknytning til prosjektet: 14

18 God appetitt på grønnere barnemat. Stavanger Aftenblad Om resultater fra Økoløftet og videreføring av dette, og om en øko-barnehage Lærte å lage egen kjøkkenhage. Rogalands Avis Om «bønder i byen»-kurset på Nytorget Smekkfull søndag. TV Vest Bl.a. om åpen økogård på Leikvoll, Randaberg Spennende på økogård. Bygdebladet, Randaberg Om åpen økogård på Leikvoll. Bønder i byen herrligt! Stavanger Aftenblad Om sesongens siste økomarked og ureist mat på Nytorget Bonde på skolebenken. TV Vest Om øko-bonden Alexander Rügert-Raustein som lagde pølser og stykningsdeler av eget svinekjøtt i samarbeid med Godalen vidergående skole. Skal fleske til lager bacon av egne griser. Rogalands Avis Om Alexander Rügert-Raustein og Godalen videregående skole Nye vinder og gode historier. Stavanger Aftenblad Kronikk av prosjektleder om det flotte økoarbeidet i Stavanger-regionen Økoløft er ingen bløff. Stavanger Aftenblad Dette var tilsvar til en lederartikkel kalt «Kommunal økobløff» om at Økoløft-satsingen i kommunen var bortkastet. En modig stemme, stadig aktuell. Stavanger Aftenblad Kronikk av prosjektleder om Rachel Carson, den moderne miljøbevegelsens mor og hennes kamp mot uvettig bruk av sprøytegifter (skrevet som styreleder for Rachel Carson-prisen). En bearbeidet versjon sto også på trykk i tidsskriftet Ren Mat i november Lokalmatfestival skal vise fram mangfoldet. Stavanger Aftenblad Om lokal og økologisk mat og om aktivitetene i Lokalmat-uka. Totalt har vi registrert 96 medieoppslag om aktiviteter som økoprosjektet har vært involvert i i 2011 og De fleste har stått i Stavanger Aftenblad (31) eller Rogalands Avis (21). Andre medier er lokale aviser, lokal/regional radio og fjernsyn, Stavanger kommunes hovednettside og andres nettsider og nyhetsbrev. Kun én artikkel har vært negativ det var Stavanger Aftenblads lederartikkel «Kommunal økobløff» i april Øvrige har vært informative/nøytrale eller positive. Faglig utvikling Prosjektleder har deltatt på en del kurs, konferanser og andre kompetansehevende aktiviteter i perioden: Tidspunkt og sted Aktivitet Kommentar 2011: Jan., Stavanger Økologi-fagsamling, 2 dager Arr.: Fylkesmannen og Landbruksrådgivingen i Rogaland. Juli, Jæren Besøk hos landbrusrådgivningen (Særheim), Krossvoll og Grude gard Sept., Stavanger Matfylket Rogaland. Dagskonferanse Arr.: Rogaland fylkeskommune Sept., København Okt., Steinkjer Studietur. Madhuset, Rådhuskantinen, et sykehjem Øko-veka. Seminar Arr.: Bioforsk Tingvoll Nov., Oslo Konferanse: Økologisk mat og Arr.: Difi samfunnsansvar i innkjøp Nov., Stavanger Helgekurs i Rawfood Arr.: Unge Kokker. 15

19 2012: Jan., Haugesund Økologi-fagsamling, 2 dager Arr.: Fylkesmannen og Landbruksrådgivingen i Rogaland. Mars, Trondheim «Bønder i byen» - dagskonferanse om Arr.: Oikos m.fl. urbant landbruk. April, Tjøme Videreutdanning «Økologiske skolehager Arr.: UMB. og bærekraft-undervisning». 4 dagers samling Juni og juli Ullandhaug økologiske gard: deltatt på 2- timers opplegg med 4 grupper fra Tema hhv. «Høna og egget», «Poteter» og «Korn» barnehager og SFOer Sep., Tjøme Videreutdanning «Økologiske skolehager Arr.: UMB. og bærekraft-undervisning». 4 dagers samling Okt., Stavanger Lokalmatkonferanse Arr.: Oikos, Bondens marked m.fl. Nov., Stavanger Dagskonferanse «Økologisk mat i offentlige kjøkken». Arr.: Difi og fylkesmannen. Presenterte Godalen-prosjekt på vegne av syk avd.leder Videreutdanningen «Økologiske skolehager og bærekraft-undervisning»: prosjektleder startet på denne våren 2012, med første 4-dagers samling på Tjøme i april, og nr. 2 i september. UMB er ansvarlig for studiet, som er kompetansegivende (15 studiepoeng) og går over 4 samlinger i 2012/2013 pluss eksamensoppgave. Formidlingsarbeidet på Ullandhaug økologiske gard vil være gjenstand for eksamensoppgaven høsten Litt om innkjøp Da Stavanger kommune inngikk nye innkjøpsavtaler for mat våren 2011, var andelen økologiske varer ett av tildelingskriteriene. Selv om leverandørene av ulike varegrupper har et visst økologisk spekter, er det likevel ingen automatikk i at virksomhetene kjøper disse. Det vil som regel være prisen som avgjør om de velger økologisk eller konvensjonell variant. Spesielt merker sykehjemmene dette de har strenge krav til kosthold og ernæring, og samtidig små budsjetter til å oppfylle disse. Ekstra oppløftende er det derfor å høre at det skjer en positiv utvikling i dagligvarehandelen, altså blant folk flest. Bama har opplyst at de har 16 hatt en verdivekst på økologisk frukt og grøntomsetningen på ca. 15 % i 2012, og den økologiske grossisten Norganic AS har hatt hele 20 % vekst. Også flere av kjedebutikkene, som Kiwi og Coop-butikker, melder om en økning. En utilsiktet virkning av den økte øko-omsetningen i «vanlige» butikker er at Håpet Økologisk, en øko-abonnementsordning i Stavangerregionen som har eksistert i over 15 år, har mistet noen av kundene sine. Firmaet ser en trend i at de yngre kundene er langt mer kresne til varenes utseende og kvalitet enn de «gamle» økoentusiastene, og ofte faller fra igjen etter en stund. En del ønsker også ferdigkuttede produkter til smoothies og salater, og det er ikke alltid firmaet klarer å oppfylle disse kravene. For kommunene kan de nye bransjekravene for Miljøfyrtårn-sertifiserte skoler og barnehager få en betydning fra 2013 av må de trappe opp andelen økologisk mat i løpet av en 3-årsperiode, til minst

20 15 %. Dette kan gi et reelt økoløft i kommuner som har satset på denne sertifiseringsordningen. Men det vil også kunne bety at politikerne må bevilge mer midler til de «grønne» virksomhetene dersom de skal kunne oppfylle alle kriteriene det vil erfaringen vise. Økonomi Økoøkning-prosjektet var den lokale fortsettelsen av Økoløftet, og ble finansiert med midler fra Statens Landbruksforvaltning, Miljøseksjonen i Stavanger kommune, Landbruksavdelingen i Sandnes, Stavanger og Kvitsøy, Fylkesmannen i Rogaland, Regionale Utviklingsprosjekt (RUP Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen), og via noe inntjening fra deltakeravgift på konferanser og egenandeler for deltakerne på økologisk marked. Prosjektleder har vært tilsatt i 90% stilling i hele perioden. Medarbeidere i en rekke kommunale instanser både i Stavanger og i Sandnes har brukt betydelig tid på Økoøkning-arbeidet. En oversikt over aktiviteter og antall deltakere fra kommunale virksomheter viser at 428 timer har medgått i 2011 og 953 i 2012, totalt 1381 timer. Med den gjengse timesatsen på kommunale prosjekt på kr 400 pr. time, utgjør dette en verdi på kr Kostnadene for prosjektet har vært på kr i 2011 og i 2012, totalt kr Av dette har Sandnes og Stavanger kommune bidratt med hhv. kr og kr i direkte støtte. Stavanger har også gitt gratis kontorplass og fellestjenester til en verdi av anslagsvis kr pr. år, totalt kr Oppsummering og videreføring etter Øko-økning Etter 4 år med Økoløft- og Økoøkning-prosjekt i Stavanger og Sandnes ser vi at det har skjedd en positiv utvikling. Flere barnehager er blitt jevnlige brukere av økologisk mat, hovedkantinene holder et høyt nivå og flere skoler og SFOer har kommet til, selv om de fleste ikke har så høye øko-andeler enda. Godalen videregående skole har utviklet sin Restaurant- og matfag-linje til en inkubator for 17 økologisk mat, ved at både elever og lærere har fått grundig opplæring om og praksis i økologisk produksjon, ofte i samspill med eksterne partnere. Selv om Økoøkning-prosjektet bare er en liten aktør i den store sammenhengen, tør vi hevde at innsatsen har vært synlig, både gjennom store arrangement og gjennom media, og at dette har bidratt til at økologisk mat har fått et mer positivt omdømme. Når vårt lille prosjekt inviteres for å drøfte etableringen av en mathall/matmarked i Stavanger, viser det at vi har blitt lagt merke til, og tar det som en fjær i hatten. En av tidens trender er å etterspørre historien bak maten. Mange forbrukere er opptatt av matens opprinnelse, produksjonsmetoder, tilsetningsstoffer, bærekraft og dyrevelferd. Den siste tids matjuks-opprulling, der hestekjøtt ett eller annet sted i prosessen fra gård til ferdig lasagne ble forvandlet til storfe, har åpnet manges øyne for at ren og ekte mat ikke er noen selvfølge. I restaurantbransjen opplever vi at kokker i større grad etterspør lokale, og gjerne økologiske, kvalitetsvarer. Omsetningstallene fra grossister og detaljister både i Rogaland og i landet for øvrig viser at forbruket av økologisk mat øker jevnt og trutt, og generisk markedsføring kombinert med kampanjer i flere butikk-kjeder har ført til større synlighet og bedre tilgjengelighet. Vel er det økologiske miljøet ennå lite i landbruksfylket Rogaland. Men vi opplever vi at det er mange positive og energiske aktører som står på for å spre kunnskap og gode produkter. Nettverkene og kjennskapen til hverandre betyr mye, spesielt for produsenter og andre som i lang tid har stått nokså alene og forsøkt å svømme mot strømmen. Konferanser, økologiske markeder og lokale studieturer i regi av Økoøkning-prosjektet har bidratt noe til å styrke øko-fellesskapet i vår region. Selv om trenden er positiv, tror vi ikke dermed at jobben er gjort. Vi ønsker å videreføre noe av