STASJONSPARKEN TVERRFORBINDELSE - JESSHEIM STASJONSOMRÅDE
|
|
- Vigdis Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STASJONSPARKEN TVERRFORBINDELSE - JESSHEIM STASJONSOMRÅDE
2 Introduksjon Infrastruktur og gode forbindelser har gjennom historien preget stasjonsbyen Jessheim. Utviklingen har skjedd rundt jernbanen og Jessheim stasjon, som et sentralt knutepunkt på stekningen Oslo - Eidsvoll. I nyere tid er byen blitt nærmeste nabo til hovedflyplassen Gardemoen noe som gir en strategisk plassering på Østlandet og internasjonale forbindelsesmuligheter. Byen har i det siste opplevd vekst og alle prognoser tyder på en vesentlig økning i innbyggertall i nær fremtid. En fremtidsrettet utvikling bør videreføre Jessheims forbindelseskultur for å sikre en sammenhengende by klar for fremtidig vekst. I den store skalaen er Jessheim godt forbundet med omverdenen og regionen gjennom fly, tog og Europavei. Men når man ser nærmere på Jessheim sentrum er det som om den store skalas fortrinn gir en rekke utfordringer i den mindre skala. I sentrum er gatebildet dominert av biler fremfor mennesker. Sammen med den gjennomgående jernbanen skaper bilen en rekke barrierer. Utflytende trafikkarealer gir en usammenhengende og fragmentert opplevelse av byen. God tilgjengelighet og flyt er en avgjørende faktor for et levende sentrum. Vår ambisjon er å snu sporområdet fra å være en barriere til å bli et attraktivt stasjonsområde og et en reparasjon av byveven, som skaper gode forbindelser til resten av sentrum og omegn. I det nye stasjonsområdet skal det være plass til alle, også biler, men fremfor at bilen dominerer gatebildet ønsker vi å legge til rette for en balansert løsning hvor alle trafikanter har en god fremkommelighet. Vi foreslår å nedskalere enkelte veier til bygater og introdusere et nytt lag av myke forbindelser som tilsammen skaper et behagelig og trygt sentrum til glede for hele byen!
3 RUTE NORD A RUTE NORD A RUTE NORD B RUTE VEST RUTE NORD A Gystadmarka RUTE VEST 1 RUTE ØST m RUTE SØR 500 m 1000 m RUTE ØST RUTE SØR REGIONEN SENTRUM STASJONEN Jessheim har en tradisjon for gode regionale forbindelser. Jernbanen er sentral og omlandet lett tilgjengelig. Langs rute vest er det 40 min med sykkel eller 15 min med buss til Gardemoen. Med tog tar det 36 min til Oslo S. I nordøst utvikles Gystadmarka, et landlig boligområde med gode forbindelser både regionalt og internasjonalt. I dag er sentrum bilbasert. Med en ny tverrforbindelse kommer gang, sykkel og kollektiv til å få en større rolle i sentrum. 1. Furusethgata med potensial til å bli en viktig gate for gående og syklende mor vest 2. Sykkel- og gangforbindelse til nye boligområder øst for jernbanen 3. Viktige sykkelforbindelser mot sør, øst og vest, gjennom Storgata og Algerheimsveien. En ny tverrforbindelse ved stasjonen har mange angrepspunkter og vil i de nærmeste åren få flere. Byutvikling øst og vest for jernbanen vil skape nye koblingspunkter for fotgjengere og syklister. Fremtidens stasjonsområde med tverrforbindelsen bør ha mulighet for en åpen, mangfoldig bevegelsesstruktur hvor individene kan gjøre sine veivalg ut ifra behov, målpunkt, årstid eller humør.
4 Sentrum Sentrum oppleves i dag konsentrert rundt Jessheim Storsenter, Storgata og Furusethgata med Rådhusets som et viktig punkt. Sentrumsgatene er svært forskjellige. Storgata har en pittoresk karakter full av historie og identitet. Den indre gata i Jessheim Storsenter er gjennom året den mest besøkte gaten og derfor viktig i en sentrumssammenheng, men den oppleves som introvert med lite kontakt med de omkringliggende offentlige byrommene. Furusethgata og Rådhusplassen fremstår som en bakevje, med varelevering, overflateparkering og nedkjøring til p-kjeller. Lenger mot øst finner man store utflytende arealer. Furusethgata har et stort potensiale; her ligger inngangen til Storsenteret og Rådhuset og i forlengelsen; den planlagte tverrforbindelsen ved stasjonsområdet og Dampsagsparken på den andre siden av sporet. Furusethgata til parkgate Uansett om det blir under- eller overgang foreslår vi en ny grønn øst-vestlig akse gjennom Jessheim i forlengelsen av Furusethgata. En slik akse vil koble sammen Rådhusplassen, Stasjonsparken, Tverrforbindelsen og Dampsagparken. Dette sikrer også den viktige diagonalen gjennom Stasjonsparken mot Storgata og Herredshuset. Parkgaten vil være et tydelig grønt byromsforløp og vil fungere som ryggraden i en ny infrastruktur for grønne hverdagsreiser i Jessheim. Den vil sikre fremkommelighet for gående og syklende samtidig som den tar hånd om biltrafikk og varelevering til rådhuset og Storsenteret. Ved å innføre et gatehierarki hvor alle trafikanter er mer likestilt, blir den plasskrevende rundkjøringen mellom stasjonsområdet og Furusethgata overflødig. Furusethgata mellom Stasjonsparken og rådhusplassen foreslås enveiskjørt eller som toveiskjørt gatetun. Begge løsningene vil sikre at dagens inn- og utkjørsler til parkeringshus kan brukes, samt at varelevering er tilgjengelig. Rådhusplassen foreslås etablert på tvers av Furusethgata, i sammenheng med inngangen til Storsenteret. På den sydlige delen av plassen vurderer vi at det er plass til en fortetning og utvidelse av Storsenteret som kan kombineres med ny parkeringskjeller og en mer effektiv varelevering. Forlengelsen av Storgata ved Algarheimsvegen bør også sees i sammenheng med Stasjonsparken. Ved den eksisterende bro over jernbanen foreslår vi to enkle trapper på hver side av perrongen som skaper en god forbindelse fra syd og langs Algarheimsvegen. Til sammen gir forlengelsen av Furusethgata og Storgata en god innramning av et kompakt stasjonsområde.
5 STORGATA FURUSETHGATA STASJONSOMRÅDET I forlengelse av Storgata, ved den eksisterende broen, foreslår vi en ny lett trappekonstruksjon som går ned til perrongen og stasjonsområdet. Dette er et enkelt grep som gir en god forbindelse fra stasjonsområdet til Algardheimsveien og videre sør for stasjonen. Med utgangspunkt i Dampsagaparken og Stasjonsparken foreslår vi at Furusethgata og Rådhusplassen blir en del av en grønn parkgate som skaper en attraktiv øst-vest akse gjennom Jessheim sentrum. Forlengelsen av Storgata og Furusethgata danner til sammen rammen for et kompakt stasjonsområde med tog og bussterminal. Den indre handlegata i Jessheim Storsenter ender ut i stasjonsområdet og er med på å skape et aktivt og levede stasjonsområde.
6 Stasjonsområdet Jessheim stasjon har karakter av og referanser til den monumentale industrialiseringen. Hovedsakelig representert ved stasjonsbygget, pakkhuset og de solitære trærne i Stasjonsparken. Hele området har et underliggende potensiale til å bli en tett og intensiv kjerne i det nye Jessheim. Utviklingen av stasjonsområdet skal være fleksibel og sees i et tidsperspektiv. Vi foreslår et kompakt stasjonsområde med utgangspunkt i dagens bussterminal, stasjonsbygning og tilhørende perronger. Visjonen om en kompakt stasjon gir plass til fremtidig utvikling nord for stasjonsområdet i skråning mot Algarheimsvegen som kan innramme og definere et urbant stasjonsområde. På sikt er det også mulig å kombinere et bussterminal med en bygning og på denne måten skape en overdekket og mer bymessig bussterminal. Hvordan man ankommer stasjonsområdet avhenger av fremkomstmiddel. Til fots og på sykkel kommer du via den grønne aksen, trapp fra Algarheimsvegen eller via Stasjonsparken fra Storsentret og Storgata. Bussterminalen er for buss og taxi mens den nordlige adkomsten er forbeholdt av- og på stigning for bil. Pendlerparkering kan bli liggende hvor den er i dag men kan med fordel legges i p- kjeller på samme tomt. Inn- og utkjørsel for pendleparkering vil være nord for den grønne aksen. Langs perrongen foreslår vi lette paviljonger til sykkelparkering og ventearealer i tråd med dagens løsning. Paviljonger for sykkelparkering er også foreslått plassert nord for den grønne aksen. Pakkhuset har et stort åpent rom og kan fungere som venteareal og et fleksibelt bydelshus til fester og større arrangementer. Avhengig av tverrforbindelsen kan det også vurderes om deler av bebyggelsen kan brukes til overdekket sykkelparkering.
7 NYTT KRYSS ROMLIG FORLØP FREMTIDIGE POTENSIALER Med ny innkjørsel til Stasjonsområdet blir rundkjøringen overflødig og vi foreslår å fjerne den for å skape en naturlig forlengelse av Furusethgata til stasjonsområdet. Den nye forbindelsen vil bestå av et romlig forløp bestående av Rådhusplassen (1), Parkgaten (2) og den nye samlede Stasjonsparken (3 og 4). Den nye forbindelsen vil bli en variert og attraktiv vandring hvor by og natur skaper en spennende bevegelse gjennom sentrum. Med en kompakt stasjon frigjøres arealer nord for stasjonen til utbygning. På sikt kan også arealet syd for stasjonsparken utnyttes til en bymessig løsning med en kombinert bygning og terminal. Her kan man forestille seg en relativt stor utnyttelse i høyden.
8
9 Hevet tverrforbindelse Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren. I Jessheims tilfelle er det motsatt; en stor del av utfordringen er stigningen opp til selve krysningen. For å skape en naturlig og generøs tverrforbindelse foreslår vi et hevet landskap i forlengelse av eksisterende og planlagt parkareal på begge sider av jernbanen. På toppen foreslår vi en lett og elegant broløsning som sammen med bakkene skaper en samlet stasjonspark. Bakkene fungerer som forbindelser men gir også et landskapelig element som skaper rom, nisjer og sitteplasser og er med på å aktivere de omkringliggende arealene. Grepet skaper en logisk bevegelse fra gatenivå og opp på broen, hvor overgangen mellom bygulvet, parkrommet og broen delvis er visket vekk. Intensjonen er å skape en naturlig forlengelse av byen over jernbanen og unngå en situasjon hvor broen bare blir en teknisk installasjon som skal føre deg fra a til b. Broen har en rekke valgmuligheter og forholder seg til flere retninger og diagonaler. Den gir en effektiv forbindelse fra perrong til perrong via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt østvestlig forbindelse. De forskjellige retningene har ulikt tempo og forholder seg til ulike trafikantgrupper. Mellom de to heisene er broen utformet som en 1:20 rampe som sikrer universell utforming på tvers av stasjonsområdet. Heisen er også nyttig for reisende med mye bagasje og fungerer samtidig som et strukturelt element som sikrer et enkelt og elegant uttrykk over jernbanen. I den østvestlige hovedaksen er det lagt til rette for barnevogner og sykler i forbindelse med den slakeste stigningen.
10
11 Konsept PARK SOM LANDKAR ENKEL BRO HEIS OG TRAPP Vi foreslår en utvidelse av Stasjonsparken og Dampsagaparken hvor vi gjennom en landskapelig bearbeiding bruker parken som landkar for selve brokrysningen. Mellom bakkene foreslår vi en slank broforbindelse som sammen med bakkene skaper en sammenhengende stasjonspark. Broens linjeføring er en videreføring av parkens gangsystem og gir broen en elegant og svungen form over jernbanen. Broens langstrakte bevegelse blir supplert med flere trapper og heissøyler som sikrer en effektiv forbindelse mellom perrongene og stasjonsområdet.
12 Tversnitt 1:400 BRO BRO TUNNEL h=7,0m Lengdesnitt 1:400 BRO TUNNEL BRO TUNNEL
13 Situasjonsplan 1:1000
14
15 Stasjonsparken Oversiktsbildet fra vestsiden viser hvordan bakken både fungerer som et stasjonsområde og en del av Stasjonsparken. Mot perrongen danner bakken i samspill med Stasjonsbygningen et venteareal med sitteplasser og adgang til heis og trapper. Mot parken danner bakken et landskapelig element med sitteplasser og trapp og er med på å aktivere Stasjonsparken.
16
17 Dampsagsparken Oversiktsbildet fra østsiden viser hvordan bakken tilpasser seg en trangere situasjon med eksisterende og planlagt bebyggelse på hver side. Her er bakken trukket tilbake for å gi plass til et venteareal nord for pakkhuset. I møtet med den eksisterende bebyggelsen folder bakken seg ut og skaper en intim amfisituasjon i samspill med bebyggelsen.
18 Fleksible løsninger Utformingen av bakkene er fleksibel både mht. til utforming og innhold. I det illustrerte eksempelet er bakken mot vest trukket helt ut til veien og rundkjøringen er fjernet. Dette grepet kan også tilpasses i en faseoppdeling hvor man i første omgang beholder rundkjøringen, bakken trekkes tilbake og trappen justeres. I en senere fase kan den nedre del av bakken forlenges og den direkte forbindelsen til Furusethgata etableres. Selve bakkene kan også tenkes programmert med innhold. I det illustrerte eksempelet er bakkene massive, men de kan brukes til overdekket sykkelparkering eller andre servicefunksjoner, og dermed skape et ryddig og oversiktlig stasjonsområde. Frihøyden på den illustrerte broen ligger på 7m. Denne høyden er fleksibel, men det er naturligvis en fordel for tverrforbindelsen hvis den ikke blir for høy. Vi har studert en rekke høyder og avhengig av hvem man spør kan høyden være fra 6.5 til 7.5 avhengig av hvordan man løser forholdet til høyspentledningene. Bakkene kan under alle omstendigheter tilpasses disse høydene hvor de illustrerte bakkene/trappene i nåværende form har en stigning på 1:6,5. Trappene slik de er illustrert i forslaget er utformet etter kjente forbilder og basert på formel 2x inntrinn + 1 opptrinn = 64 cm.
19 RUNDKJØRSEL SYKKELPARKERING KONSTRUKSJON OG MATERIALE Vi foreslår å gjøre om rundkjøringen til et kryss, men dette kan løses på sikt og bakken kan trekkes tilbake for å gjøre plass til dagens løsning. I det tilfellet vil trappen ned mot Furusethgata splittes i to og orientere seg langs begge sider av rundkjøringen. Hver av bakkene er på ca. 250 m2 målt fra 2 meters høyde. Arealene under bakken kan med fordel benyttes til sykkelparkering, tekniske rom eller andre støttefunksjoner på stasjonsområdet. Dette må vurderes sammen med konstruksjonen. Broen er en hybrid av en buebro og søylebro med 2 spenn på cirka 20 meter, understøttet av heiskjernene. Broen kan enten utføres som en stål- eller betongkonstruksjon. Broen og bakkene tenkes kledd med cortenstål eller anodisert aluminium. Dette gir en rødlig tone som harmoniserer med stasjonsbygningen og pakkhuset.
20 OVERSIKT UNDERGANG
21 Sunket tverrforbindelse I utformingen av den senkede forbindelsen har vi forsøkt å skape en passasje under jernbanen som har en romlig sammenheng med resten av stasjonsområdet. Vårt forslag tar utgangspunkt i et skålformet byrom som gradvis synker ned mot undergangen og skaper en generøs og åpen forbindelse under jernbanen. Dette blir understreket av at når man beveger seg ned i skålen ser man alltid overflaten og lyset på andre siden av undergangen. Dette gir en god virkning hvor man ikke går mot et mørkt hull, men at man hele tiden går mot et lyst punkt. For å skape en god sammenheng og aktivere de grønne omgivelsene forlenges Dampsagsparken og Stasjonsparken ut i skålen og er med på å skape et sammenhengende landskap på tvers av jernbanen. De grønne lommene danner små oaser og sitteplasser i skålen og gir et tydelig grønt preg med varierte romligheter. Skålformen henvender seg til alle sider og gir adgang fra hele Stasjonsområdet. Selve bakken er utformet med helning 1:10 i øst-vest gående retning og gir en god tilgjengelighet for de fleste brukergrupper. Har man behov for en slakere helning er det også mulig å kjøre på tvers og finne sin stigningsgrad gjennom undergangen. Da kan man oppnå stigningsforhold 1:20. Det er i tillegg vist to heiser fra perrongene på hver side av sporet. De to heisene planlegges plassert i forbindelse med bygg på hver side av sporet. I pakkhuset foreslås heis og trapp som en del av bygget. På motsatt side foreslår vi at det etableres heis og trapp i forbindelse med en underjordisk sykkelparkering som skaper en åpen og aktiv fasade langs skålens nordside. Den lette helningen i skålen kombinert med heis, trapper, sykkelparkering og potensielt andre programmer som er med på å skape en aktiv og åpen urban passasje, der man unngår følelsen av noe trangt og mørkt. For å understøtte den aktive og urbane passasjen foreslår vi at begge sider av undergangen kles i en interaktiv lysvegg. Veggen kles med lette transparente partier hvor det bak er montert lysarmaturer og digitale skjermer med informasjon om avgangstider til kollektivtrafikken mm. Lyset kan programmeres til forskjellige scenarier og i farger og gir et sammenhengende utrykk med fasaden bestående av sykkelparkering, informasjon og lysinstallasjoner.
22
23 Konsept SKÅLEN Undergangen tenkes utført som en skål. Skålen gir adgang til alle sider og fungerer som et samlende byrom for alle brukergrupper. Skålens slake helning gir et generøst plassrom i romlig sammenheng med sine omgivelser. LYSVEGGEN Veggene i selve undergangen er utført som generøse buede vegger og skaper en romlig sammenheng med resten av skålen. Veggen tenkes utført som en digital lysvegg med gradvis større intensitet jo nærmere man kommer selve undergangen. Langs veggen er det også tenkt inn mulighet for sykkelparkering, trapper og heis som til sammen gir et levende og urbant miljø. HEIS PLASSERING For å sikre universell utforming er skålen supplert med heis på hver side av undergangen. Arealet mellom heisene er utformet i 1:20. På østsiden er heis og trapp foreslått bygget inn i selve pakkhuset som er med på å aktivere bygget.
24 BRO BRO Tversnitt 1:400 TUNNEL BRO TUNNEL BRO TUNNEL h=2,6m Lengdesnitt 1:400 TUNNEL
25 Situasjonsplan 1:1000
26
27 Stasjonsparken Oversiktsbildet fra vest viser hvordan forlengelse av Furusethgata forsetter ut i et generøst parkrom og passasje som forsetter videre på den andre siden av jernbanen. Skålens slake helning gjør at det skapes en romlig sammenheng med omgivelsene samt gode forbindelser mellom stasjonens to nivåer. På hver side av skålen er det trapper opp til perrongen samt heis og trapp i bunnen av skålen.
28
29 Dampsagsparken Oversiktsbildet fra øst viser skålens møte med bebyggelsen hvor det rundt pakkhuset er en mur som danner en bevegelse opp langs pakkhusets langside. På motsatt side er det i møtet med planlagt bebyggelse lagt opp til en landskapelig bearbeiding og felter av grønt. Mellom bebyggelsen og jernbanen via trapp og rampe adgang til perrongen. I pakkhuset er det planlagt heis og trapp til skålens nedre nivå.
30 Fleksible løsninger Som med broen er utformingen av skålen fleksibel i møtet med veien og rundkjøringen. Dette gjelder også bredden av selve undergangen som på den illustrerte løsningen er 12 meter. Vi foreslår en sykkelparkering under terreng samt innebygget trapp og heis i pakkhuset. Dette er relativt kostbare løsninger, men som vi mener vil skape kvalitet for området og på en naturlig måte tar i bruk pakkhuset. Disse forslagene må i en evt. senere fase vurderes opp mot anleggsøkonomien. Disse elementene kan løses på enklere måter uten at prosjektet mister sin overordnede kvalitet. Skålens møte med den planlagte bebyggelsen nord for Dampsagsparken bør også studeres ytterligere da skålen umiddelbart møter bebyggelsen på et lavere nivå. Som vi leser planen er bebyggelsen planlagt med en lukket parkeringssokkel ut mot parken, samt en barnehage på hjørnet. Her bør bebyggelse og uterom tenkes sammen. For å unngå en for høy sokkel ut mot skålen er det mulig å introdusere et nivå i plan med 1. etasje slik at det etableres et uteareal for en eventuell barnehage eller andre fremtidige funksjoner. (Se diagram) Bevegelsen gjennom skålen er som tidligere basert på 1:10 med mulighet for 1:20 på tvers, som illustrert på planen. En tverrgående bevegelse kan virke omstendelig både for bruker og ikke minst utførelsen i henhold til Norsk standard. Alle handicappede er ikke handicappede på samme måte og derfor foreslår vi en generøs bakke som de fleste ville kunne bruke, i tillegg kan man vurdere enkelte flate hvileplatåer. Kombinasjonen av 1:20 på tvers og heis på begge sider sikrer en lovpliktig utførelse av byrommet. Vi tror på dette som et inkluderende byrom hvor hvert individ kan finne sin vei i et generelt inviterende grep.
31 RUNDKJØRSEL SYKKELPARKERING MØTE MED PLANLAGT BEBYGGELSE Som med broen er det mulighet for at skålen tilpasses med rundkjøringen, og dette kan også bygges og justeres i to faser. I skålens vestre del, sammen med heis og trapp, foreslår vi et areal med plass til sykkelparkering og andre praktiske støttefunksjoner. Dette arealet vil kunne gi en stor verdi til stasjonsområdet, men sykkelparkeringen kan også løses andre steder på området uten at skålen mister sitt hovedgrep. I en videre prosess må møtet med planlagt bebyggelse på østsiden studeres. Her bør det i bebyggelsen legges til grunn en attraktiv fasade ut mot parken. Her går det an å jobbe med et landskapelig møte med bebyggelsen eller en nedtrapning av selve bebyggelsen ut mot skålen.
32 Oppsummering Jessheim står overfor en potensielt stor fremtidig vekst. For å tåle veksten og i tillegg utvikles som attraktiv by tyder alt på at kommunen, staten og private utviklere sammen må avklare trafikal vekst med plasseffektive løsninger for gange, sykkel og kollektivtrafikk. Derfor er utviklingen av stasjonsområdet som et fremtidsrettet knutepunkt og forbildeprosjekt viktig og vil kunne ha stor påvirkning på fremtidens Jessheim. Den planlagte tverrforbindelsen ligger i forlengelse av Furusethgata og må sees i en sammenheng. For at tverrforbindelsen skal komme til sin rett må det etableres gode forbindelser på tvers av Ringveien som vil skape en attraktiv øst-vest forbindelse gjennom sentrum. Her er det viktig at man på sikt fjerner rundkjøringen og legger opp nedskalerte trafikkløsninger som er tilpasset et bymiljø. Stasjonsparken er vist med to løsninger for tverrforbindelse: hevet og senket. Prosjektteamet bak forslaget har gjennom prosessen hatt sine «darlings», men kan nå, når arbeidet er avsluttet, med hånden på hjertet anbefale både hevet og senket tverrforbindelse. Vi er helt sikre på at begge løsningene vil skape et effektivt og lesbart stasjonsområde samtidig som det utvikler forbindelsen til sentrum og omegn. Jessheim kommer til å vokse over tid. Derfor bør tverrforbindelsen og stasjonsområdet også få lov til å utvikles over tid. Slik kan trafikale løsninger forandres suksessivt. For at prosjektet skal lykkes må en rekke offentlige og private aktører jobbe godt sammen. Vi har forsøkt å anskueliggjøre at en satsning på stasjonsområdet er en god idé, og vi håper at våre studier vil være til inspirasjon for å få prosjektet til å lykkes!
33 Hørt på stasjonen! Fint å gå de slake trappene opp og ha mulighet til å løpe rett ned på perrongen når toget kommer. Helt topp å gå i skålen under jernbanen, jeg finner alltid den beste veien! Gående Går gjerne over broen, det er skinne å trille sykkelen på, ja og slippe å sykle i trafikken. Oppover kan man sykle litt sikk-sakk så det ikke blir så bratt. Dytte opp, trille ned. Sykle Hevet tverrforbindelse Broens tydelige linjer gjør de lett å hvor jeg skal. Svaksynt Ledelinjene er tydelige i det åpne dekket og er derfor lette å følge. De lyse veggene i undergangen er et tydelig referansepunkt. Senket tverrforbindelse Vi kan fint skyve vogna på skinnene i de slake trappene, men er det dårlig vær tar vi heisen. Vi kan trille med barnevognen overalt. Med barnevogn Jeg går gjennom stasjonsparken og tar heisen opp på broen. Dette er bra for jeg kan velge. Er jeg i humør så finner jeg en god vei gjennom folkelivet i skålen. Er jeg sliten så tar jeg heisen. Rulle ned, heisen opp! I rullestol Jeg sykler heller undergangen nord for stasjonen eller i Algardheimsveien. Sykkel (kjapt) Om kvelden når det ikke er så mye folk så sykler jeg gjennom skålen, om dagen når det er mye folk må jeg sykle sakte men jeg sparer tid på det i forhold til andre alternativ.
34
BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.
PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.
Detaljerprosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik
prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik 1 neste stasjon: Larvik Konsept 1: Hevet trasé og stasjon I Norconsults traséutredning nevnes det at en hevet bane gjennom Indre Havn kan være fordelaktig
DetaljerKONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side
KONTEKST Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side Funksjonalitet for kollektivknutepunktet - adkomst på tvers av sporene og ned på perrongene Rettferdig
DetaljerDelutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011
NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerOppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.
Felles KU Oslo S Til: PBE Fra: Styringsgruppen Felles KU Oslo S v/ulf Tellefsen Dato: 10.11.2015 Sak/tema: Underlag for felles dialogmøte 20.11.2015 1. Felles oppdatering av hovedgrepet Ruter AS, KLP Eiendom
DetaljerSTASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15
STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget
DetaljerGystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen
Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerREVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET
REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget
DetaljerFRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.
FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med
DetaljerPERRONGEN KANVASBARNEHAGE
PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................
DetaljerDetaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre
NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre
DetaljerBuss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg
Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
DetaljerMandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.
Lund Torv åpent møte Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere. På møtet innledet plan-, bygg- og oppmålingsetaten med
DetaljerInnspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter
Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter Trafikkanalyse Jessheim Rapport COWI, 2012 Lenke til PDF Følgende anbefalinger er relevante for planområdet: Vegsystem Det foreslås
DetaljerSaga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse
Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerNoen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup
Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl
DetaljerSPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate
SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerRJUKAN RING BYENS SCENE
SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige
DetaljerKollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN
Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN 20.11.2015 Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 PROGRAM 20.11.2015 12:00 VELKOMMEN v/ PBE 12:10 12:30 Endringer i de tre hovedprosjektene
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerMAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI
MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY
DetaljerMULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG
MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet
DetaljerVurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler
DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerNYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus
Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus NYE VESTFOLD TINGHUS GRANDKVARTALET EN YPPERLIG LOKALISERING AV NYE VESTFOLD TINGHUS Lokaler og fasiliteter I tillegg til perfekt egnede lokaler for et tinghus krav
DetaljerA-lab, Soulside. Galleri Oslo i dag. MAD, Spire. ARCASA, Flyt. Nordic, Elvelangs. SAAHA Lala, Go Oslo
G A L L E R I O S L O P A R A L L E L L O P P D R A G E V A L U E R I N G S R A P P O R T 2 0. 0 5. 2 0 1 9 Galleri Oslo i dag A-lab, Soulside ARCASA, Flyt MAD, Spire Nordic, Elvelangs SAAHA Lala, Go Oslo
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerFv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse
Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse Prosjektmål Utgangspunktet for dette planarbeidet er å tilby barn og unge i Akershus en trygg og attraktiv skolevei som en del av Akershus fylkeskommunes
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering
DetaljerRegionalt planforum tirsdag den Områdereguleringsplan Vestby sentrum Offentlig ettersyn av planprogram og tilbakemelding på ny gateplan
Regionalt planforum tirsdag den 8.3.2016 Områdereguleringsplan Vestby sentrum Offentlig ettersyn av planprogram og tilbakemelding på ny gateplan Saksgang Planprogram er på høring til 4.4.2016. Gateplanen
DetaljerNy, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle
Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig
DetaljerMITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014
MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme
DetaljerKleppestø Park Arena
Innbygger Initiativ av: Vidar Grønnevik Davidsen Referanse: Plansmie for Kleppestø sentrumsutvikling Plan 213, Kleppestø Sentrum Dato: 02.11.2015 Illustrasjonsphoto med tillatelse fra Zwarts & Jansma Architects,
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerPULS tverrforbindelse på jessheim BESKRIVELSE
PULS tverrforbindelse på jessheim BESKRIVELSE JESSHEIM PULS Jessheim Puls er mer enn fysiske forbindelser. Det er elementer og funksjoner som beriker det offentlige rom og gir stedet Jessheim identitet,
DetaljerRapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1
Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER
DetaljerMarkensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie
Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
DetaljerSkisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:
Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerPLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING
PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STASJONSOMRÅDET OG RÅDHUSPLASSEN JESSHEIM SENTRUM Ullensaker kommune Sist revidert 27.03.2015 Figur 1 Plankart, vinnerforslaget «PULS»,
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerNESTE STASJON: LARVIK
NESTE STASJON: LARVIK thao nguyen / tarjei ekelund masteroppgave i arkitektur 2014 NTNU veileder: ole møystad intensjon og oppgave Intensjon Å lære om den arkitektoniske utformingen av en ny jernbanestasjon
DetaljerByutvikling i knutepunkt
Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets
DetaljerSandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.
Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet
DetaljerSTASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk
STASJONSUTVIKLING FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk STASJONUTVIKLINGENS HISTORIE: Toget ga mulighet for hurtigere transport over lengre avstander fra
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerKULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6
KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG 23.05.16 PLUSARKITEKTUR Vestlia Properties AS Vedlegg 6 ILLUSTRASJONSKART PLANOMRÅDET SP x 7stk 23.05.16 PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR SP x 7stk SP x 7stk ANALYSE PLANOMRÅDET
DetaljerStatus Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
DetaljerTREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept
Sykkelhoteller Designkonsept En enkel bølgende vegg av tre lameller gir beskyttelse mot vær, hærverk og tyveri. Tre som materiale er innbydende og varmt. Den bølgende veggens åpenhet gir en visuell kontakt
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerUllensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 246/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging 25.11.2013 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOR STASJONSOMRÅDET OG
DetaljerMulighetsstudie for Nordåstunet: Bygningsvolum og veiløsninger
Mulighetsstudie for Nordåstunet: Bygningsvolum og veiløsninger Volumstudie - Del 1: Grunnflate Hva utgjør 4000 m 2 på det aktuelle området? 4000 m 2 4000 m 2 Volumstudie - Del 1: Grunnflate Minst 2 etasjer
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerINNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.
6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerStavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2
Stavanger kommune Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 12. mai 2017 Fredag, 12.mai 2017 Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2 1 INNLEDNING Mulighetsstudiet «Madlamark
DetaljerREGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN
REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN ENDRING AV UTBYGGINGSKONSEPT - SVAR PÅ FAGETATEN KOMMENTARER FRA 25.05.2016 - KONSEPT/ UTFORMING: Reduserte bygningshøyder Tettere bygningskonsept Hopen
DetaljerKROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM
Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerInformasjonsmøte Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum
Informasjonsmøte 25.08.2016 Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Møteplan 1.Prosjektets status pr. 25. august 2016 2.Utredning og anbefaling av løsning for ny fv. 900 3.Videre planarbeid og framdrift
DetaljerARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /
ARKITEKTUR 6 / 2014 Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / Med sin sentrale beliggenhet i Trondheim besitter Leütehaven et enormt potensiale.
DetaljerAksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken
Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken Kommentar til Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for Kolsåsbanen, parsell Valler - Vi viser til forslag til områderegulering
Detaljeronsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13
MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 400 m 400 m BAKGRUNN moa nord øst og syd: utleieareal ca. 80.000 m2 butikkareal ca 60.000 m2 170 butikker 400 m norges tredje
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
Detaljer1-251 Stjørdal sentrum
1-251 Stjørdal sentrum Trafikk, parkering og myke trafikanter Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Informasjonsmøter Tirsdag 29. mai 19.00-20.00: Trafikk, parkering og myke trafikanter
DetaljerTryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013
Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER
DetaljerGARDERMOVEGEN 29b - 33
GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerTil:Hamar Kommune Tor Harald Tusvik Oslo,
NOTAT Til:Hamar Kommune Tor Harald Tusvik Oslo, 10. 2. 2012 Kopi: Tiltakshaver - Centrumsgården AS Fra: NSW Arkitekter og Planleggere AS Prosjekt: Hamar stadion HAMAR STADION DETALJREGULERING I forbindelse
DetaljerJernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom
NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom Om Oppdraget Asplan Viak har vært
DetaljerHOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud
HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr
Detaljer3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?
1. Kortfattet sammendrag Vibration Floor er en kombinasjon av selve gulvet, lys, og lyd. Idéen er at når du tar et skritt på gulvet vil du føle en liten vibrasjon i foten din, og når du nærmer deg en hindring
DetaljerStedsanalyse Kirkeveien 1, 1401 Ski
Stedsanalyse Kirkeveien 1, 1401 Ski Kirkeveien Nordbyveien Jernbaneveien Ski Rådhus NSB Ski stasjon Side 1 Innhold Side 1 - Overordnede elementer 3 - Eiendoms - og bebyggelsesstruktur 4 - Forbindelser
DetaljerAlternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon
Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,
DetaljerMøteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste
EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: 08.01.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00-17:00 Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel
DetaljerSoltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerGod sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.
Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før
DetaljerGode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene
Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på
DetaljerTVERRFORBINDELSER JESSHEIM STASJON
BEGRENSET ARKITEKTKONKURRANSE TVERRFORBINDELSER JESSHEIM STASJON JURYRAPPORT 26.05.2014 Prosjekt: Puls undergang av Pir II AS og Dr. tech Kristoffer Apeland AS 1 1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING Konkurransen
DetaljerSIRKELEN & SAGA FORBINDE VEST OG ØST HISTORISKE SPOR OMKRINGLIGGENDE LANDSKAP
SIRKELEN & SG Krysningen over jernbanesporene i Jessheim skal løse to oppgaver. Den skal skape en ny og tydelig forbindelse mellom vest og øst og den skal skape en intuitiv, enkel og rask forbindelse mellom
Detaljerbinde byen og knutepunktet sammen
STASJONSBYEN 2.0 situasjonsforståelse dagens situasjon binde byen og knutepunktet sammen Jernbanesporene er en barriere mellom øst og vest. Stasjonsområdet er dominert av av parkering, åpne arealer og
DetaljerSak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r sluttbehandling Bystyrets møte
Kommunaldirektør byutvikling NOTAT -159 () Til: Fra: Bystyret Rådmannen Sak 112/18, Detaljregulering av Byåsveien 162, r20140038 sluttbehandling Bystyrets møte 13.12.2018 Bakgrunn: Bystyret fattet 21.6.2018
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerH E L D A L E I E N D O M A S
ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerSTORGATA 5 FREDRIKSTAD SENTRUM
STORGATA 5 FREDRIKSTAD SENTRUM Et bygg som sier velkommen Midt i byen, på bryggepromenaden, ligger Blomstertorvet. å nordsiden av den grønne lungen står Litteraturhuset på sydsiden reises nye S5. Et mer
Detaljer