Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom
|
|
- Ingve Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom
2 Om Oppdraget Asplan Viak har vært engasjert av Jernbaneverket til å utføre en overordnet vurdering i form av en mulighetsstudie av Kolbotn sentrum basert på alternative togstasjonslokaliseringer og byutviklingspotensialer i forhold til dette. Oppdraget har tatt utgangspunkt i 4 gitte alternativ for togstasjonens lokalisering i fremtiden. Vurderinger av de 4 alternativ er gjort opp mot dagens situasjon (null alternativet). Mulighetsstudien har blitt utført våren Elisabeth Nordli har vært oppdragsansvarlig for oppdraget, Åse Marit Drømtorp har vært representant for JBV og Torunn Hellen representant for Oppegård Kommune. Siv. ark. Sissel Engblom har vært oppdragsleder for oppdraget i Asplan Viak, siv. ing. Øyvind Dalen har vært ansvarlig for analyser og utredninger, landskapsarkitekt Geir Nummedal har utført 3D-modelleringer, arealplanlegger Tellef Dannevig har utført 3D visualiseringer.
3 Jernbaneverkets 4 alternative plasseringer for ny stasjon på Kolbotn
4
5
6
7 Historiske riss strukturens utvikling
8
9
10
11
12
13 Byens hovedakse ligger i dag på tvers av den opprinnelige topografiske landskapskålen og langt fra vannet
14 Allmenningen til vannet ved Kolben - en god start på å gjenvinne kontakten
15 Utfordringer Stasjonsanlegget er i liten grad integrert i utviklingen vest for sporene, det er lite sammenheng i romforløp og bebyggelsen er trukket unna stasjonsområdet i stedet for å aktivere dette sentrale byrom. Øst-vest aksen kobler seg på via underganger men ny bebyggelse vender baksiden mot stasjonen og sportraseen (parkeringskjellere og teknikkrom på bakkeplan, serviceveier, lukkede fasader m.m.) Det er lite kontakt med vann i byvevet; sentrumsfunksjoner er hovedsakelig rettet mot hovedaksen i øst-vestlig retning i stedet for Kolbotnvannet. Potensiale for en sterkere betoning av stedets lokalisering ved Kolbotnvannet Gjennomgående gir høydeforskjeller i bygulvet et fragmentarisk inntrykk av sentrum. Både i sentrum og i overgangen mot omkringliggende boligområder krever høydeforskjeller større bevissthet om kvalitativ utføring for å få et attraktivt sammenheng i bystruktur og byrom
16 Utfordringer Jernbanetraseen gjennom sentrum utgjør en fysisk barriere grunnet svake og trange krysningspunkter. Traseen har videre generert struktur og bebyggelse som forsterker denne barriere-effekten Stasjonen fremstår lite tidsmessig grunnet manglende oppgraderinger de siste årene og har en svært lite tiltalende passasje under sporområdet som oppgang til midtperrong Til tross for grønne omgivelser er de nye sentrale byrom i vest preget av harde betongflater, ettersom de i prinsipp er tak på parkeringsgarasjer. Her mangler urbane kvaliteter/ mangfold som er lettere å få til i bygater med blandet mobilitet og funksjoner på bakkenivå.
17 Muligheter Utnytte landskapets generelle helning mot vannet i sør til å skape gode og brede underganger under sportraseen på flere punkter for å binde sammen sentrumskjernen, fortrinnsvis i kombinasjon med en ny bebyggelse med inngangsetasjer på samme kote som under sporområdet for å unngå ubevoktede «tunnelpassasjer» Supplere dagens sentrumsbebyggelse med ny bebyggelse i øst som styrker kontakten med Kolbotnvannet. Ny bebyggelse på østsiden kan knytte seg til byveven på vestsiden ved å bygge opp under en øst-vest struktur i kombinasjon med en ny struktur på østsiden rettet mot Storebukta Dagens ringveisystem kan få ledet en del gjennomfartstrafikk utenom sentrum selv om tettstedet vokser. Dette gir et godt utgangspunkt for å skape sentrumsgater på de gåendes premisser, og etter shared-space prinsipper (biler og varelevering ok, men på gåendes premisser) Gode muligheter for å knytte sammen sykkelnettverket til reelle sentrumsgater Kolbotnvannet er undervurdert som attraktivt landskapsdrag i tettstedet og som en attraksjon i seg selv. Strandsonen mot sentrum bør kunne aktiveres i langt større grad som samlende rekreasjonsakse. Selv om vannet ikke er egnet for offentlig bading (det er heller ikke Central Park i NY) så burde det veves romlig inn i sentrum som et primært målpunkt, gjerne med urbane frilufts- og rekreasjonstilbud som sykkelbåter, fjernstyrte seilbåter, bryggeserveringer, robåter, utescener, picnic parker osv.
18 Noen føringer
19 Flow - forbindelser gjennom sentrum i dag
20 Byutviklingsprinsipper
21
22 ALTERNATIVE STASJONSPLASSERINGER HVA DE GJØR MED BYUTVIKLINGEN
23 ALTERNATIVE STASJONSPLASSERINGER HVA DE GJØR MED BYUTVIKLINGEN
24 Alternativ 1: Oppgradering av dagens stasjon
25 Alternativ 1: Oppgradering av dagens stasjon
26 Alternativ 1: Oppgradering av dagens stasjon
27 Alternativ 1: Oppgradering av dagens stasjon
28 Alternativ 1: Oppgradering av dagens stasjon
29 Alternativ 2: Ny stasjon i dagens sentrum
30 Alternativ 2: Ny stasjon i dagens sentrum
31 Alternativ 2: Ny stasjon i dagens sentrum
32 Alternativ 2: Ny stasjon i dagens sentrum
33 Alternativ 2: Ny stasjon i dagens sentrum
34 Alternativ 3: Ny stasjon nær dagens sentrum langs eksisterende bane
35 Alternativ 3: Ny stasjon nær dagens sentrum langs eksisterende bane
36 Alternativ 3: Ny stasjon nær dagens sentrum langs eksisterende bane
37 Alternativ 3: Ny stasjon nær dagens sentrum langs eksisterende bane
38 Alternativ 3: Ny stasjon nær dagens sentrum langs eksisterende bane
39 Alternativ 4: Ny stasjon som frigjør dagens sentrum
40 Alternativ 4: Ny stasjon som frigjør dagens sentrum
41 Alternativ 4: Ny stasjon som frigjør dagens sentrum
42 Alternativ 4: Ny stasjon som frigjør dagens sentrum
43 Alternativ 4: Ny stasjon som frigjør dagens sentrum
44 Asplan Viaks anbefaling Gitt vekstprognosen for Oppegård Kommune som tilsier et behov for å bygge ca. 300 nye boliger per år frem til 2025, i kombinasjon med behovet for flere mindre boliger, legges det til grunn at mye av denne veksten bør skje sentrumsnært, og at Kolbotn derfor har gode forutsetninger for å lykkes med en ambisiøs og stor utvikling. I hvilken grad bygger alternativet på dagens sentrumskjerne som fremtidig sentrum eller skaper nye forutsetninger? Alternativ 3 og 4 tangerer mot randsoner i dagens sentrumsområde og kan derfor bli en utfordring for dagens etablerte sentrumskjerne. Samtidig er vestsiden av sentrum såpass ny og intrikat i sin konstruksjon, hvor mye er bygget på parkeringsetasjer, at det kan argumenteres for at det vil være enklere å bygge en ny etappe fristilt fra denne bebyggelsen. I så fall vil alternativ 2 og 4 være å foretrekke. På en annen siden vil en slik fristilling i verste fall kunne skape et polarisert sentrum, for eksempel i en situasjon hvor det oppstår lavkonjunktur i utbyggingsprosessen, slik at utbyggingsarealene i området mellom nytt og gammelt blir liggende som et tomrom (slik det for eksempel skjedde ved første fase av utbyggingen på Fornebu). I så hensende fremstår dagens stasjonsplassering å foretrekke, under forutsetning om at det åpnes for muligheter til å rive og bygge om de deler av sentrum vest som stenger for en god kobling til en oppgradert stasjon. Togets tilstedeværelse kan anses som en positiv faktor dersom toget holder lav hastighet gjennom sentrum, sporområdet holdes relativt smalt med sideplattformer og det skapes gode, brede og lyse underganger. Basert på dette vil alternativ 3 være den dårligste løsningen da denne åpner for at toget kan holde høyere hastighet gjennom sentrumsområdet før det sakker ned til den nye stasjonen nord for sentrum. Alt 4 fjerner toglinjen fra dagens sentrum, men vil allikevel bli påtagelig i de nye kvartalene i retning Skiveien. I alternativ 1 og 2 vil toget fortsette å sakke ned til stasjonen i sentrum og vil derfor være å foretrekke ut ifra dette kriteriet.
45 Framsider og baksider et sentrum på størrelse med Kolbotn bør ikke ha baksider ut mot byrom, og fremtidig lokalisering av togstasjonen bør ikke skape flere slike forhold. Det er en fare for at dette kan bli resultatet i alternativ 4 dersom de nye fasadene på vestsiden av sporområdet blir utsatt for støyproblematikk pga veggen langs den østre siden av sporområdet (langs/ under Skiveien). Alternativ 1-3 vil kunne aktualisere en reparering av baksidene i sentrum vest, og supplere disse med ny bebyggelse med bymessige fasader og innhold. Samlet bygulv - i hvilken grad vil alternativet samle sentrum til en attraktiv gang-sykkelkjerne og fjerne barriereeffekten i sentrum? Alternativ 4 vil fjerne dagens sportrase som barriere, men samtidig skape en ny barriere mot Skiveien og bebyggelsen i øst dersom denne ikke legges under lokk i sin helhet. Et lokk av denne størrelsen vil være såpass kostnadsdrivende at det anses som lite sannsynlig. For alternativ 1-3 bør det legges til grunn en reell ombygging av undergangene for at bygulvet skal kunne legge seg under sporområdet. Ny stasjonslokalisering i alternativ 2 vil kunne gi beste argumentet for å legge sporområdet på bro over bygulvet slik at dette blir sammenhengende ned til Kolbotnvannet. I hvilken grad fremheves historiske spor her vil alternativ 1 og 2 styrke stasjonsområdet og det historiske stasjonsbygget (en av få historiske bygg i Kolbotn) som et originalt sted og kjerneområde med fortsatt sammenheng med togstasjonen. På den andre siden vil alt 3 styrke og gjenopprette hesteskoen som en viktig sentrumsgate, med Kolbotnveien i sin helhet som primær sentrumsgate både i vest og øst. Alternativ 4 skaper et helt nytt utgangspunkt for utviklingen. I hvilken grad styrkes kontakten med Kolbotnvannet her vil alle alternativ kunne skape gode forutsetninger, men det vil være mest logisk fremtredende med dagens stasjonslokalisering av følgende grunner: dagens S-formede sportrase muliggjør en større sjøside enn den utrettede sportraseen i alt 2, mens alt. 3 og 4 skaper nye tyngdepunkt i sentrumsutviklingen i randsoner mot nord og øst. Med dagens sportrase vil Kolbotn sentrum kunne utvikle sitt kjerneområde langs sydsiden av sporområdet og aktivere strandsonen med viktige sentrumsbygg for kultur/ sport / næring osv. Mulighet for etapper anses som gjennomførbart i alle alternativ, men vanskeligst i alternativ 4, da dette alternativet krever en større sammenhengende utbygging mellom vest og øst gjennom et lengre tidsintervall og strengere regulering og rekkefølgekrav for å sikre ønsket utvikling.
46 Uifra bærekraftsperspektivet anses det som samfunnsøkonomisk mest forsvarlig å bygge videre på det som allerede er bygget fremfor å bygge nytt og eventuelt rive det gamle. Dette peker på alternativ 1 og 2 som de mest bærekraftige utgangspunkt, ettersom de legger opp til en fortsettelse av det som i dag er etablert i vest. Basert på et bærekraftsperspektiv anses gevinsten med å forskyve plattformene sydover og rette ut sporene gjennom sentrum relativt liten gitt at nye gode sporunderganger kan, og bør, realiseres i begge alternativ. Utrettede og forflyttede spor i alternativ 2 vil skape et større sentrumsområde nord for sportraseen, og mindre sentrumsområde ned mot strandlinjen. Basert på disse kriterier anses Alternativ 1: oppgradering av dagens stasjon, med forbehold om at det først etableres to store og kvalitative underganger som premiss for satsningen, som det beste alternativ for utviklingen av Kolbotn sentrum.
Jernbaneverket Presentasjon for Oppegård Kommune 23.09.2013 Asplan Viak v/ siv ark Sissel Engblom
NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for Oppegård Kommune 23.09.2013 Asplan Viak v/ siv ark Sissel Engblom Om Oppdraget Asplan Viak har vært engasjert av Jernbaneverket til å utføre en
DetaljerHvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk
Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Offentlig planprosess Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke
Detaljerprosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik
prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik 1 neste stasjon: Larvik Konsept 1: Hevet trasé og stasjon I Norconsults traséutredning nevnes det at en hevet bane gjennom Indre Havn kan være fordelaktig
DetaljerInfrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk
Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke plan- og bygningsloven mer aktivt til
DetaljerLyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11
Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie
DetaljerFORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.
STASJONSUTVIKLING skal bidra til å gjøre det stadig mer attraktivt å reise med tog. FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse. Side
DetaljerNY KOLBOTN STASJON INFORMASJONSMØTE 3.MARS 2014 JERNBANEVERKET 23.SEPT 2013
NY KOLBOTN STASJON INFORMASJONSMØTE 3.MARS 2014 JERNBANEVERKET 23.SEPT 2013 1 PROGRAM FOR MØTET 1. Velkommen, Nina Ødegaard, kommunalsjef Oppegård kommune 2. Innledning, Sjur Helseth, seksjonssjef Utredning,
DetaljerI februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.
Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for
DetaljerUtredning Sørli Brumunddal
Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor
DetaljerStasjonsutvikling et konsept
NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerBROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.
PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.
DetaljerKommunestyremøte 29.jan Tone Wabakken arealplanavdelingen
Kommunestyremøte 29.jan 2014 Tone Wabakken arealplanavdelingen 2016 Resultat av idédugnad nov 2012 På bakgrunn av resultatene i idedugnadenble det gjennomført siling, planlegging/prosjektering av trasealternativ,
DetaljerMITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014
MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme
DetaljerTettstedsutvikling i Randaberg
Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan
DetaljerAttraktive og livskraftige byer og tettsteder
Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte 05.02.2012 Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen Utviklingstrekk Andelen eldre øker Boligtypesammensetning Boligbygging 1990-2010
DetaljerKNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON
Øvre Eiker Næringsråd, Hokksund 12. November 2015 KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Prosjektutløsende behov: sikkerhet tilgjengelighet kundetilfredshet Mulighetsstudiet samarbeid
DetaljerÅpent møte
Åpent møte 04.02.2014 Innspill og medvirkning Mulighetsstudie veg og jernbane Mål for planarbeidet Status på arbeidet plan og prosess Planskisse og visjonsmodeller Videre arbeid Foto: B. Svingen Innspill
DetaljerARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE
VEDLEGG 3 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE FORORD INNHOLD De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter.
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerNy undergang i Rødgata
Ny undergang i Rødgata Bakgrunn Jernbaneverket jobber for å legge ned en rekke planoverganger som et ledd i å bedre sikkerheten knyttet til jernbanedriften Bakgrunn Jernbaneverket jobber for å legge ned
DetaljerBilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304
Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerFornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner
29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerHvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar?
Hvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar? Befaring i Hamar 02.03.2017 Ny stasjonsplassering Kort om Hamar Innlandets største by og administrasjons-sentrum God innbyggervekst (1,6%),
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerVurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler
DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerInnspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)
DetaljerSTASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk
STASJONSUTVIKLING FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk STASJONUTVIKLINGENS HISTORIE: Toget ga mulighet for hurtigere transport over lengre avstander fra
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
Detaljerforslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE
EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde
DetaljerINNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY
MATCHARENA & INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 95 96 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 97 MULIGHETSSTUDIE Matcharenaen
DetaljerSAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN
SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det
DetaljerSÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP
SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 Historisk tilbakeblikk Overordnet sammenheng Enkle analyser Byplanskisse - referanser HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP Båten var
DetaljerNOTAT 1. INNLEDNING GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE
Oppdragsgiver: Glitre Eiendom AS Oppdrag: 535110 Grev Wedels plass Dato: 2015-03-18 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE 1. INNLEDNING Glitre
DetaljerUtredning - Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog
Saknr. 15/6291-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Utredning - Hensetting Østlandet - Høring av rapport vedrørende arealsøk for hensetting av tog Innstilling til vedtak: 1. 1. Fylkesrådet mener at Jernbaneverket
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerInformasjonsmøte om nye Ski stasjon. VELKOMMEN 7. februar 2012
Informasjonsmøte om nye Ski stasjon VELKOMMEN 7. februar 2012 Agenda 1. Kort om Follobanen nytt dobbeltspor fra Oslo til Ski. 2. Reguleringsplanarbeidet Ski stasjon -hva omfatter reguleringen? - hva skjer
DetaljerDobbeltsporplanlegging InterCitystrekningen gjennom Hamar ny planprosess
Dobbeltsporplanlegging InterCitystrekningen gjennom Hamar ny planprosess Lars Eide Prosjektsjef planlegging Dovrebanen Bane NOR Utbygging Agenda Hamar i et Intercity-perspektiv Kommuneplanprosessen i forrige
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
DetaljerKollektivtransport i byområder
Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerDen grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling
DetaljerFollobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013. Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket
Follobaneprosjektet Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013 Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket FOLLOBANEPROSJEKTET - nytt dobbelt spor Oslo-Ski Innføring ~20 km
DetaljerByen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016
Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som
DetaljerLOKALISERING SYKEHUS INNLANDET HAMAR TOMT HAMAR STASJON TOMT VIKINGSKIPET FOTO: JOHN CHRISTIAN FJELLESTAD
LOKALISERING SYKEHUS INNLANDET HAMAR TOMT HAMAR STASJON TOMT VIKINGSKIPET FOTO: JOHN CHRISTIAN FJELLESTAD TOMTEALTERNATIVER E6 222 TOMT VIKINGSKIPET 25 TOMT HAMAR STASJON 25 Hamar stasjon E6 222 Mulighetsstudien
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerRapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1
Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER
DetaljerKVU IC Intercityutredningen
Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til
DetaljerNESTE STASJON: LARVIK
NESTE STASJON: LARVIK thao nguyen / tarjei ekelund masteroppgave i arkitektur 2014 NTNU veileder: ole møystad intensjon og oppgave Intensjon Å lære om den arkitektoniske utformingen av en ny jernbanestasjon
Detaljersentrum prosesshefte sentrumsutvikling
sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,
DetaljerÅpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.
Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet
DetaljerKONSEPTUTVIKLING GRUPPEOPPGAVER VERKSTED IIA OG IIB. Lars-Petter Nesvåg 2014-06-18 Norconsult
KONSEPTUTVIKLING GRUPPEOPPGAVER VERKSTED IIA OG IIB Lars-Petter Nesvåg 2014-06-18 Norconsult Konseptutvikling KVU - 4 trinns metodikken 1. Tiltak som kan påvirke transportbehov og valg av transportmiddel
DetaljerSentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerØst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering
Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal Øst Midt Vest Alternativ stasjonslokalisering Stoppunkt på befaring 1 Koigen (ca 127 moh på toppen) Vest med kulvert:
DetaljerOpp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?
Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer
DetaljerDobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal
Dobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal Kommunedelplan Stange, Hamar og Ringsaker Jernbaneverkets anbefaling, Hamar formannskap 15.juni Fra rapportforside Planprosessene Hvor er vi nå? Planprogram Fastsetter
DetaljerBakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
DetaljerReguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012
Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte
DetaljerUllensaker kommune Byutvikling Jessheim -utredning av mulige løsninger for stasjonsområdet med tilgrensende arealer
identitet, historie, branding FLYPLASSBYEN byreparasjon, byromskvaliteter PLASTERET P knutepunkt, møteplass MØTEPUNKTET P aktivitetsrom, tilgjengelighet HER ER SKATTEN SØR Ullensaker kommune Byutvikling
DetaljerOppegård kommune Områdereguleringsplan Kolbotn sentrum
Referat fra regionalt planforum 5. april 2016 Referat fra regionalt planforum er en foreløpig oppsummering av innspill fra regionale myndigheter. Endelig uttalelse fra den enkelte regionale myndighet vil
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
Detaljerkollektivbetjening av fornebu
høringsutgave kollektivbetjening av fornebu tilleggsutredning til konsekvensutredning av januar 2000 MED SUPPLERENDE UTREDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING FOR NYTT DOBBELTSPOR MELLOM SKØYEN OG SANDVIKA ETTER
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerSTASJONSPARKEN TVERRFORBINDELSE - JESSHEIM STASJONSOMRÅDE
STASJONSPARKEN TVERRFORBINDELSE - JESSHEIM STASJONSOMRÅDE Introduksjon Infrastruktur og gode forbindelser har gjennom historien preget stasjonsbyen Jessheim. Utviklingen har skjedd rundt jernbanen og Jessheim
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerStatus Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerBYEN det menneskelige habitat
BYEN det menneskelige habitat TILHØRIGHET//SAMHOLD//GLEDE//OPPLEVELSE//EIERSKAP//ANSVARSFØLELSE INKLUDERING//INTEGRERING//MANGFOLD//RAUSHET//SAMARBEID TAKTISK URBANISERING/BYGDEUTVIKLING Urban Sjøfront
DetaljerNoen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup
Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl
DetaljerFor å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).
Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING
DetaljerByutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk
Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga
DetaljerPlanarbeid og planprosess - InterCity Jan Martin Ståvi (Asplan Viak AS) Anne Siri Haugen (Jernbaneverket) 1
IC-satsing Planforum Hedmark inkl. andre aktører langs Dovrebanens IC-strekning Hamar 17. april 2013 Planarbeid og planprosess - InterCity Jan Martin Ståvi (Asplan Viak AS) Anne Siri Haugen (Jernbaneverket)
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerAnalyse Bebyggelsesstruktur
Analyse Bebyggelsesstruktur Prinsipp Bebyggelsesstruktur Konsentrering av bebyggelse rundt fylkesveien Strammere byggelinjer mot gater definerer tydelige byrom og gateløp Løsere struktur i periferien Analyser
Detaljer::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:
Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerFortetting, kvalitet og forståelse
Herdis Johanne Sletmo 13.3.2018 rådgiver, nyere tids kulturminner Fortetting, kvalitet og forståelse Søråsteigen, rekkehusområde i Ås. Foto: Akershus fylkeskommune, Herdis Johanne Sletmo Barcode, NRK.
DetaljerNotat om utvikling av Bøveien 11
Kommuneplanutvalget Randaberg kommune plan og forvaltning vår ref.: 5390.0.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 06.07.015 Notat om utvikling av Bøveien 11 Som en del av områdeplan for Randaberg sentrum
DetaljerVeolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere
DetaljerUrban Nature stasjonsprogram for T-banen. Reiulf Ramstad Arkitekter as
Urban Nature stasjonsprogram for T-banen Ullernåsen stasjon Reiulf Ramstad Arkitekter as Tekst: Reiulf Ramstad Arkitekter AS. Foto: Roberto detrani, Reiulf Ramstad Arkitekter AS 39 Arkitektoppdraget Ullernåsen
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerReguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess
Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerByutvikling i knutepunkt
Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets
DetaljerUtredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg 2.5.4.1 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag..3 1. Innledning.3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...4
DetaljerLevanger havn Forslag til reguleringsplan
Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 14. januar 2008 LEVANGER SENTRUM EN VAKKER BY Levanger ble kjøpstad i 1836 og det oppsto en uregelmessig bebyggelse mot Sundet
Detaljer