Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

Transkript

1 BUDSJETT 2012 Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BUDSJETTPROFIL KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG ØKONOMISKE RAMMER RAMMER DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGER FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET FORSLAG TIL VEDTAK KOMMENTARER FRA ENHETENE Enhet 12 Næring, turisme og friluft Enhet 14/17 Personal og organisasjon Enhet 16/17 Fellestjenester Enhet 20 Oppvekst felles Enhet 21 Barnehager Enhet 22 Ore skole Enhet 23 Borhaug skole Enhet 24 Vanse skole Enhet 25 Lista ungdomsskole Enhet 27 Voksenopplæringen Enhet 28 Kultur og idrett Enhet 29 PPT Lister Enhet 30 Forvaltning helse og omsorg Enhet 31 NAV kommune Enhet 32 Psykisk helse og barne- og ungdomstjenester Enhet 62 Lister barnevern Enhet 33 Institusjonstjenester sone Farsund Enhet 34 Listaheimen skjermet Enhet 64 Listaheimen somatikk Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse Enhet 36 Hjemmetjenester sone Farsund Enhet 66 Hjemmetjenesten Farsund Livdekrona Enhet 38 Funksjonshemmede sone Vanse Enhet 39 Funksjonshemmede sone Farsund Enhet 41 Teknisk drift Enhet 45 Landbruk Vedlegg 1 - Budsjettrundskriv til enhetene Vedlegg 2 Budsjettet for 2012 pr budsjettenhet og tjeneste Vedlegg 3 Budsjettskjema 1A Vedlegg 4 Budsjettskjema Vedlegg 5 Budsjettskjema 2A Vedlegg 6 Budsjettskjema 2B

3 1. INNLEDNING Rådmannens budsjettforslag for Farsund kommune 2012 legges med dette fram. Budsjettet er utarbeidet i tråd med rammer vedtatt i formannskapet Det er lite rom for ønsketenking og nye tiltak. Rammene som var satt er for noen enheters vedkommende svært trange, mens de fleste vel kan klare å opprettholde driftsnivået fra Farsund formannskap fattet følgende enstemmige vedtak i møte , F-sak 11/39: Farsund formannskap ber om at det legges inn følgende forutsetninger for utarbeiding av budsjettforslag for 2012: 1. Driftsnivået for 2011 søkes opprettholdt. 2. Arbeid med næringsutvikling og utvikling/tilrettelegging for tilflytting gis prioritet. 3. Investeringsnivået i økonomiplanperioden begrenses til 25 mill kr pr år, eksklusiv tiltak som finansierer seg selv (VAR, etc.). Hovedutvalgene er i egne møter orientert om budsjettforslagene for

4 2. BUDSJETTPROFIL Rådmannen ønsker i sammenheng med budsjettframlegget å vektlegge og sette fokus på det gode tjenestetilbudet Farsund kommune gjør og gir. Vi planlegger gjennom budsjettet for 2012 å utføre tjenester og service, forvaltningsoppgaver og omsorg for brutto kr, fordelt på: Årsbudsjett 2012 Revidert bud 2011 Regnskap 2010 Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg Finans Som en kan forstå er Farsund kommune en organisasjon som er rettet på tjenesteyting i lokalsamfunnet av stor betydning og med store ressurser. Det arbeider ca 540 årsverk fordelt på 773 personer for å yte disse tjenestene. Den daglige tilbakemeldingen som ulike kommunale enheter får fra innbyggere og brukere er meget gode. Det generelle inntrykket er at kommunens ulike enheter gjør en god innsats på sine områder som settes pris på av den enkelte innbygger og tjenestemottaker. Med så store ressurser og så mange personer i arbeid, er det av vesentlig betydning at vi jobber med de rette tingene på riktig måte. Spørsmålet blir altså først og fremst om vi bruker de resurssene vi har riktig. Kan vi få mer ut av pengene ved å gjøre ting annerledes. Er det noen tjenester vi kan klare oss med mindre av. Kan andre gjøre det bedre og billigere, osv. Tall fra Kostra gir oss en god oversikt over den enkelte kommunes drift i forhold til andre kommuner. Det vises her til oversikt på SSB s Kostra nettsider: Viser også til tabell vedlagt med enkelte utvalgte Kostra-tall, og sammenligninger. Vil med en gang advare mot bastante konklusjoner ved avvik pga faren for feil eller mangler i statistikken. Kommunens organisasjon er i og vil alltid være i endring. Behov og krav endres hele tiden og dette påvirker behov for tjenester. Endringer må imidlertid gjøres gjennom prosesser hvor klare målsettinger ligger til grunn og strenge prioriteringer. 4

5 ADMINISTRASJON Rådmannen fører årlige styringssamtaler med kommunalsjefene med målsettinger for året, som følges opp på slutten av året, med evaluering og nye mål. Dette systemet fører kommunalsjefene videre overfor sine enhetsledere. Alle ledere (kommunalsjefer og enhetsledere) får gjennom dette klare hovedmålsettinger for sitt område som skal følges opp i løpet av året. Oppfølging og rapportering ble i løpet av 2010 betydelig utvidet, og krever stadig mer av enhetslederne mht styring og kontroll i forhold til ledelse. Det er ønskelig med en mindre hyppig rapportering samtidig som fokset ikke skal avta. Målsetting for 2012: Kommuneadministrasjonen må i 2012 være spesielt fokusert på å kommunisere med nye folkevalgte både mhp opplæring og være lydhøre overfor politiske signaler. Det er viktig å være gode premissleverandører for tilrettelegging av politiske saker, og etter vedtak spesielt arbeide for en effektiv iverksetting av politiske vedtak. Som alltid må det legges til rette for rasjonell drift i enhetene. Det er særdeles viktig å fokusere på arbeidet med å redusere sykefraværet, og legge til rette for å redusere ufrivillig deltid med mål om å fjerne dette. OPPVEKST OG KULTUR Skole Skolene i Farsund drives som de billigste i fylket og langt under landsgjennomsnittet (Kostra: Netto Driftsutgifter pr elev) Skolene leverer varierende resultater opp under fylkesgjennomsnitt. Det arbeides med å strukturere sektorens satsinger. Målsetting for 2012: Resultater over nasjonalt gjennomsnitt Trygghet og trivsel for alle Beholde og rekruttere kvalifisert personale God kvalitet på skolebygg Kultur Farsund kommune bruker noe mindre andel av sitt budsjett enn gjennomsnittskommunen. Vi har likevel et meget godt utviklet tilbud på så vel idrett som annen kultur. Ikke minst er vi gode på friluftsliv, med et vell av ulike turløyper og muligheter for utøvelse av friluftsliv. Jeg nevner sjøen og båtliv, fiske og fangst, flysport, motorsport av ulike slag, ballspill i hall, i binge, på gress, på kunstgress og naturgress, sandsport, kiting, surfing, all innendørs idrett, innendørs svømmebasseng, utendørs badeanlegg, kajakk, seiling - ja og mye mer. I tillegg er det et stort antall med lokale grendehus og kultur lokaler, for møter, dans, musikkutøvelse og konserter. Nordberg Fort, er blitt et all aktivitetshus med mange 5

6 muligheter. Ungdomsklubben Shadow på Lista ungdomsskole har erstattet Hasselnøtta. Forventningene knytter seg nå til Farsund Flerbrukshus og Kino. Der gis det mulighet for nye samlinger og aktiviteter for grupper, næringsliv ungdom i alle aldre. Barnehage Barnehagene i Farsund er kostnadseffektive. Vi bruker relativt lite pr. barnehageplass. Overføring til rammefinansiering har vært utfordringen det siste året. Likeverdig behandling mellom den enkelte private barnehage og kommunens barnehager. Vi jobber etter prinsippene om forutsigbarhet og opplevd rettferdighet innenfor gjeldende lov og forskrift. Sektoren er preget av at vi har 2 kommunale barnehager og 9 private. Åpen barnehage ble nedlagt i Barnehagene i Farsund har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi har engasjerte medarbeidere som tar utfordringer og legger standarden høyt for kvalitet. Dette forutsetter Målsetting for 2012: Utvikle kvaliteten i det pedagogiske innholdet Balansere antall barnehageplasser Beholde og rekruttere kvalifisert personale Utvikle rutinene for samarbeid i sektoren HELSE- OG OMSORG Samhandlingsreformen iverksettes fra En rekke grep og tiltak er iverksatt for å møte samhandlingsreformen på en offensiv måte. Eksempel på dette er innføring av planleggingsverktøy, satsning på rehabilitering/aktivitetstilbud, rekruttering og kompetanse, effektiviseringstiltak for medikamenthåndtering, omsorgs og velferdsteknologi, fallforbyggende tiltak, etc. Som ledd i samhandlingsreformen skal kommunene være med på medfinansiering av speisalisttjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Farsund kommune har i den forbindelse fått overført kr Utfordring for kommunen er på kort sikt å kunne unngå unødige innleggelser i spesialisttjenesten. Presset på tjenester vil fra første dag komme særlig i forhold til hjemmetjenesten, økt behov for hjelpmiddel lager, hjelpemiddelformidling som bestilling, utkjøring og installering. I tillegg vil styrking av kompetanse og investering i medisinsk utstyr være en forutseting for å kunne håndtere utfordringene som følge av samhandlingsreformen. Kompetanseheving i forhold til ansatte er i god gang. Hjelpemiddel og medisinsk utstyr forutsetter en investering anslått til totalt for sektoren. Dette er forsiktig anslag. Sykefravær har steget noe i sektoren det første halvår sammen liknet med 2010 Det vil også i 2012 være et høyt fokus på arbeidet med å redusere sykefravær og øke andel stillinger over 75 %. Målsetting for

7 Holde enhetene innenfor de gitte budsjettrammer, utvikle mer kostnadseffektive måter å yte hjelp med utgangspunkt i tjenestemottakers ressurser. Utnytte omsorgstrappas muligheter fullt ut. Fokus på forebygging og rehabilitering Redusere bruk av overtid og vikarer til å være innenfor budsjett. Fokus på frivillighet og pårørendes rolle. Forebygge unødige innleggelser og re innleggelser Redusere sykefraværet Øke andel stillinger % TEKNISK SEKTOR Teknisk drift Sektoren har mange utfordringer på driftssiden. VAR-området påvirker de fleste innbyggerne våre. Likeså gjør veier, gater og torg, parkeringsplasser og parkanlegg. Sektoren legger opp til å videreføre påbegynt satsning innen VAR-området i Det er foreslått avsatt over 20 mill kr til forbedring av vann- og avløpsledningsnett, vannkvalitet og sikring av dammer, en satsning som igjen foreslås videreført i økonomiplanen. Veivedlikehold er viktig og ressurskrevende. Budsjettet forutsetter at vinteren blir mindre krevende enn de to forrige. Vi har også i 2011 fått overført noe vei fra fylkeskommunen som følge av Listerpakken. På den annen side har kommunen fått overført til fylkeskommunen en del løpemeter gang- og sykkelveier. Vedlikehold av kommunens bygg (95 000m2), som i reelle verdier er på over 400 mill kr, er en viktig del av sektoren. Her har vi en rapport fra kommunerevisjonen Vest hvor det fremkommer at kommunen brukte i perioden et sted mellom 32 og 39 kr pr kvadratmeter i vedlikeholdsutgifter. Tilsvarende anbefalte normtall opplyses å ligge i intervallet kr pr kvadratmeter. Kommunens ressursbruk til vedlikehold bør derfor over tid søkes oppjustert tilsvarende anbefalt normtall. Målsetting for 2012: VAR-tjenestene fremstår slik at alle abonnentene er fornøyd. Kommunen skal fremstå som ren og ryddig i offentlige rom, veier og parker. Kommunale bygg vedlikeholdes godt og fremstår presentable. Teknisk forvaltning Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) har vært meget bra i forhold til landsbasis. Likeså gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretninger. Saksbehandlingstid for reguleringsplaner er noe lengre i Farsund enn på landsgjennomsnitt, men behandlingstiden er vesentlig forbedret i Målsetting for 2012: Saksbehandlingen opprettholdes på et høyt faglig nivå, og saksbehandlingstiden gjøres bedre enn landsgjennomsnittet. 7

8 Landbruk Farsund er fylkets største jordbrukskommune. Det formidles nær 30 mill kr i landbrukstilskudd gjennom den kommunale landbruksforvaltningen. I tillegg som følge av stor etterspørsel fra landbruksnæringen er saksmengden stor. Særlig tilfredsstillende er det at de langtsiktige investeringene i moderne driftsbygninger øker. Dette kommer ikke minst som følge av et aktivt og godt landbrukskontor med dyktige medarbeidere. Vi har viktige flerårige prosjekter i kommunen som relaterer seg til landbrukssektoren, som Skjærgårdsparken og Sørnorsk kystnatur, hvor sektoren er sterkt involvert. For å styrke pågående prosjekt og kompetanse ble det i 2011 opprettet en ny stilling som naturforvalter tilknyttet enheten. I første omgang skal denne stillingen delvis leies ut til pågående prosjekter, men også styrke kommunens kompetanse innen naturforvaltning. Målsetting for 2012: Prioritere kommunens pågående prosjekter relatert seg til landbruk og naturbruk. Kvalitetssikre og opprettholde servicenivået for de primære forvaltningsoppgavene. Havn Farsund havnevesen belaster ikke kommunens økonomi da enhetens utgifter i sin helhet dekkes av havnevesenets inntekter. Havnevesenet har imidlertid de siste årene gått i underskudd hvor underskuddet er inndekket ved bruk av avsatte fond. Fondsavsetningen er nå på det nærmeste brukt opp slik at et underskudd fremover må inndekkes via kommunekassen f.eks ved lån. Det blir derfor viktig i tiden fremover å skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. I 2011 ferdigstilte havnevesenet 85 båtplasser. Tilstrekkelig med båtplasser slik at kommunen bruker de naturgitte muligheter de har, vil være med på å gjøre at kommunen blir mest mulig attraktiv å bo og feriere i. Målsetting for 2012: Skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen vil generere inntekter til havna. Sikre at det er tilstrekkelig med båtplasser slik at kommunen blir mest mulig attraktiv å bo og feriere i. 8

9 3. KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER 2010 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå Farsund Gj.snitt kommune gruppe Gj.snitt Vest- Agder 2010 Gj.snitt landet utenom Oslo 2010 Gj.snitt alle kommuner Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,3 1,7 0,2 1,4 1,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,8 2,3 2,6 2,3 2,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 174,8 177,6 193,6 182,7 177,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 38,3 20,4 30,7 22,9 21,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,5 90,9 87,4 89,9 89,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,1 8,4 8,2 8,2 8,2 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,2 8,8 10,1 9,6 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,9 8 8,2 8,6 8,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,1 99,1 93,5 93,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14, ,5 13,9 14,3 Andelen sosialhj.mottakere i alderen år, av innbygg år 3,1 3,6 3,6 3,8 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,4 4,4 4,5 4,5 4,5 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 16,6 8,1 9,7 8,7 7,9 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 17,6 15,1 15,7 14,7 14,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel disp.søknad for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget For ytterligere sammenligning av kommunene i Vest-Agder, se Fylkesmannen i Vest-Agders KOSTRA-rapport utdrag: Tilstandsrapport 2011 Forventninger til kommunene 9

10 4. REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN 2012 Vekst i frie inntekter I forslag til statsbudsjett for 2012 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter på 5 mrd kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 1,4% fra revidert nasjonalbudsjettnivå. Av veksten er 3,75 mrd kroner (for primærkommunene 3,15 mrd) frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i RNB. Merutgifter pga befolkningsutviklingen Veksten i frie inntekter skal dekke utgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Økte pensjonskostnader må også dekkes av økte frie inntekter, utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Deflatoren anslås til 3,25 % i 2012, 4 % lønnsvekst og 2 % prisvekst. Det er ikke automatikk i at veksten i frie inntekter skal dekke alle økte demografi- og pensjonskostnader, og kommunene må sannsynligvis dekke noe av dette gjennom omstilling og økt effektivitet. Samhandlingsreformen Som et ledd i Samhandlingsreformen overføres 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd, dvs en omfordeling innefor eksisterende rammer. Dette kommer i tillegg til inntekstveksten. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvar for utskrivningsklare pasienter. Skatteandelen skattøren Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen, lagt fram i mai 2011, ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Midlene fra Samhandlingsreformen holdes utenfor beregningsgrunnlaget, og andelen blir derfor i underkant av 40 %. For å sikre en skatteandel på dette nivået, legges det opp til en økning i den kommunale skattøren for personlige skatteytere fra 11,3 % i 2011 til 11,6 % Det fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 %. Endringer i inntekstsystemet Det ble innført ny kostnadsnøkkel for kommunene med virkning fra 1. januar Det legges derfor ikke opp til større endringer i kostnadsnøkkelen i 2012, med unntak av ny delkostnadsnøkkel for Samhandlingsreformen. Regjeringen satsningsområder Regjeringen prioriterer satsinger på følgende områder i primærkommunene i 2012: Nominell videreføring av maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager, videre opptrapping av med sikte på økonomisk likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, kompensasjon for økt barnehageetterspørsel for følge av omlegging av kontantstøtten, videreføring øremerkede tilskudd til nye stillinger i barnevernstjenesten, opprusting av skoler og svømmeanlegg, valgfag for 8. trinn i grunnskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, dagaktivitetstilbud for demente. 10

11 Aksetittel 5. ØKONOMISKE RAMMER Skatteanslaget er satt opp i samsvar med forslag til statsbudsjett. Kommunens inntekter er i de kommunale budsjettene negative dvs markert med (-). Det er derfor verdt å merke seg dette når man leser tabeller og rapporter vedrørende den kommunale økonomien. Skatter og rammetilskudd som staten bestemmer hvert år ved statsbudsjettet, er kommunenes viktigste inntektskilder. Det er derfor i hovedsak staten som bestemmer hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha. Skatte på inntekt og formue, samt rammetilskudd kalles de frie inntekter. Utover dette er det statlige tilskuddsordninger og såkalte øremerkede tilskudd som påvirker aktivitetsnivået i kommunen. Resten av kommunale tjenester må finansieres gjennom betaling for kommunale tjenester ved avgifter, betalingssatser, og kommunal eiendomsskatt. Av figuren under framgår at regjeringen for 2012 har lagt veksten på rammetilskuddet. Økningen i veksten i rammetilskuddet for 2012 skyldes hovedsaklig Samhandlingsreformen, som iverksettes fra Som ledd i reformen overføres det kr til Farsund kommunes rammetilskudd fra de regionale helseforetakene. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg vil det gis øremerket tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. Den sterke økningen i rammetilskuddet 2011 ligger først og fremst i at barnehagetilskuddet er innlemmet. Kommunens inntekter Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Rammetilskudd Skatter Eiendomsskatt

12 Eiendomsskatten utgjør 23,5 mill kr hvorav skatt på verk og bruk utgjør ca 13,8 mill kr. For skatt på verk og bruk er satsen satt til 7 som er maksimalt nivå. Skatt på øvrige eiendommer i hele kommunen er i budsjettet for 2012 forutsatt holdt på samme nivå som i 2011 med 3. Til informasjon vil en økning av eiendomsskattepromillen på 1 på andre eiendommer, utgjør 3,2 mill.kr. Maksimal tillatte økning pr år er 2. Figuren nedenfor viser den relative fordelingen av inntektssiden til kommunen som skal finansiere nettoutgiftene i enhetene og programområdene (Felles (1), Levekår (2 og 3), Teknisk (4)). Kommunens inntekter - budsjett % 5 % 50 % 44 % EIENDOMSSKATT SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD STATLIGE TILSKUDD Av figuren fremgår det tydelig at det er rammetilskuddet som er kommunens viktigste inntektskilde med 50 % (økt fra 49% i 2011), fulgt av skatteinntektene med 44% (redusert fra 45% i 2011), og eiendomsskatten med 5%, og andre statlige tilskudd 1 %. På finansieringssiden er det lagt til grunn en rente på 4 % i gjennomsnitt, og avdragsbetaling med ca 24 års avdragstid. Vel halvparten av lånene sikret på omtrent dette nivået. Se for øvrig mer detaljert om lån i økonomiplanen. Avkastning på Kraftfondet budsjetteres med nær 7 %, og synes i dagens situasjon å være relativt optimistisk uten å være helt urealistisk. Usikkerheten er imidlertid stor, og jeg skulle gjerne ønsket å være mer moderat i anslaget. Avkastning fra annen likviditet anslås til ca 2%. 12

13 5. RAMMER DRIFTSBUDSJETT Rådmannen har gjennom kommunalsjefene orientert hovedutvalg om forslagene til rammer for 2012 vedtatt i formannskapet I administrasjonen er budsjettene drøftet i ledermøter og enhetsledermøter hvor hovedtillitsvalgte også er med. Det har også vært en del arbeidsmøter blant enhetsledere innenfor samme programområder. Det er rådmannens inntrykk at det er en generell forståelse for budsjettrammene slik de framkommer i det som er rådmannens endelige forslag. Dette betyr ikke at alle er fornøyd og mener at man har fått tilstrekkelig med midler. Tvert i mot mener vel alle at rammene er svært trange og kunne vært økt. Noen har uttrykt at rammene ikke vil være store nok til å drive enhetene på samme nivå som i Noen fordi rammene ikke var store nok (realistiske), og andre fordi omlegging av øremerkede tilskudd er innbakt i rammetilskuddet. Rådmannen legger fram budsjettrammene slik de ble vedtatt i formannskapet med endringer etter endelig vedtatt statsbudsjett og med noen få tekniske rettinger. Det er ingen grunn til å anta eller gå ut fra at disse rammene ikke er reelle. Det er derfor en klar oppfordring at man ved den politiske behandlingen av budsjettet foretar eventuelle endringer innenfor de rammene som er gitt ved det fremlagte statsbudsjettet. Videre at man får fram eventuelle konsekvenser ved å redusere utgiftene ved en enhet dersom man foretar overføringer fra en enhet til en annen. Det betyr at dersom man bevisst vedtar en ramme som er mindre enn det signalene i det etterfølgende kommenterte og medfølgende kommentarer fra enhetsleder, klart bestemmer hvilke tjenester man da er forberedt på å yte mindre av eller fjerne. Det er essensielt for budsjettoppfølgingen for 2012 at de vedtatte budsjetter er realistiske, og derfor en forutsetning for vellykket budsjettoppfølging gjennom året. Nedenfor er de viktigste punktene som man politisk bør vurdere i forbindelse med salderingen av budsjettet. 13

14 NÆRMERE OM DE ENKELTE PROGRAMOMRÅDER OG ENHETER: 1 FORMANNSKAP Det er lagt opp til stramme budsjettrammer gjennom hele programområdet. 10 Politisk virksomhet Ikke økt pga valg bortfall fra i fjor. 12 Næring, turisme og friluft Rammen er økt noe i hht formannskapets signaler i budsjettsignalene fra august d.å. Videre er det verdt å merke seg at rådmannen med dette foreslår å endre plassering av turistsjefen til enhet 12 slik at næring friluft og turisme samles her. Friluftsrådet er også plassert her, men drives av Lister Friluftsråd. Økningen av rammen utgjør vel 1,1 mill kr som følge av flytting av turistkontoret, og tilsvarende sum er redusert på enhet 28 Kultur og idrett hvor dette var plassert Administrasjonsenhetene Det er foretatt noen mindre endringer mellom enhetene uten at rammene totalt er endret. Endringene kommer av tilpasninger mellom administrasjonsenheter som følge av noen personellmessige endringer som følge av omorganiseringer. Lønn er flyttet til kommunekassen, en på staben er flyttet til kommunekassen, og en til oppvekst felles. Formannskapet organiserer budsjettmessig etter dette havnekontoret, midler til næring (gjennom FNS AS), og turistkontoret. Mao all næring utenom de landbruksrelaterte som dekkes av Landbruksutvalget. 2 OPPVEKST OG KULTUR Skolebudsjettet er stramt, men realistisk. 20 Oppvekst Felles Enheten er budsjettmessig styrket noe som følge av nevnte omorganisering fra stab (skolefaglig rådgiver). Det er videre lagt inn kr til tilleggsbevilgninger i skolene. 21 Barnehager Barnehagetilskuddet som nå er innlemmet i rammetilskuddet er innarbeidet på samme nivå som tilskuddet i Det hersker i skrivende stund usikkerhet rundt virkningene av en del forhold ved finansieringen av barnehagene. Dette kan det være vil komme opp under behandlingen av budsjettet. Jeg må derfor ta forbehold om denne rammen og eventuelt komme tilbake til konsekvensene av de endelige reglene for Farsund kommune Grunnskolene Levekårsutvalget har vedtatt en felles mal for en mer rettferdig fordeling av midlene til skolen. Økningen i 2012 er fordelt mellom skolene som følge av denne fordelingen og ikke med prosentvis tildeling for hver skole. Totalt er likevel skolene tilført den ramme som ble fastsatt av formannskapet. 14

15 28 Kultur og idrett Enheten er redusert noe budsjettmessig som følge av flyttingen av turistkontoret. 3 HELSE- OG OMSORG Enhetene har i løpet av 2011 oppnådd mer samsvar mellom budsjett og drift enn på mange år. Sektoren utfordres på mange måter. Samtidig er det svært viktig å være påpasselig med å få mest mulig ut av midlene som satset. Den nye Helse og omsorgsplanen regner jeg med vil legge svært stor vekt på det. Samhandlingsreformen er en ny stor utfordring som gir nye muligheter, men som også inneholder store usikkerhetsmomenter i forhold til forholdet mellom ressurser og ressursbruk. 30 Forvaltning helse- og omsorg Her legges det meste av midlene som kommunen har fått i forbindelse med samhandlingsreformen. I utgangspunktet regner vi med at det meste av midlene etter forutsetningene skal betales til Sykehusene. Noe midler er brukt (ca 1 mill kr) til å styrke hjemmetjenestene for å kunne ivareta økte oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen. 62 Lister barnevern Farsund netto utgifter Enheten lå før opprettelsen av et felleskommunalt barnevern, inn under enhet 32. Budsjettbeløpet som framkommer er Farsund kommunes netto utgifter til drift av barnevernet og til tiltakene som settes i verk. Barnevernsleder skriver i epost av : Barneverntjenesten har de siste ukene igangsatt lovpålagte tiltak, som videreføres inn i Disse tiltakene antas å ha utgifter tilsvarende Det betyr at vi vil trenge ytterligere i tillegg til det som er varslet i kommentar til budsjettet. Dette ligger IKKE inne i rådmannens forslag, og må tas stilling til under den politiske behandlingen av budsjettet. 4 TEKNISK UTVALG Området er framskrevet med vedtat beløp. Økte utgifter til Brannvesenet Sør, har ført til en liten økning i rammen til Teknisk forvaltning. 5 FINANS 81 Eiendomsskatt Ingen spesielle endringer forventes i

16 82 Skatter Følger statsbudsjettet. 83 Rammetilskudd Følger forutsetningene i statsbudsjettet. I fuguren under vises utviklingen på programområdene samlet i perioden regnskap 2010, budsjett 2011 og forslag til budsjett Den store økningen for Oppvekst og kultursektoren i 2011 skyldes at til tilskuddet på barnehagesektoren ble innlemmet i rammetilskuddet. Økningen på Helsesektoren i 2012 skyldes innlemming av midler til Samhandlingsreformen Total nettoramme pr sektor Regnskap 2010, revidert budsjett 2011 og rammebudsjett Regnskap 2010 Revidert budsjett 2011 Budsjett- ramme Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg 16

17 6. INVESTERINGER For kommentarer til investeringsbudsjettet vises det til kommentarene i forslag til økonomiplan, hvor så vel enhetenes forslag som rådmannens prioriterte/foreslåtte forslag fremkommer i 2012 og for planperioden. Rådmannens forslag til investeringer for 2012 beløper seg til kr , og fordeler seg på følgende prosjekter: PROSJEKTNAVN: Planlagt finansiering Egen- Lån kapital Tilsk./ref 2012 IKT generelle administrative programmer og utstyr Opparbeidelse av nye næringsarealer Opprusting av kirkebygg/anlegg IKT til skolene Digitalt arkiv oppvekst FBUS -Nybygg/renovering av ungdomsskolen Husebyparken Fortsatt IKT-satsing helsesektoren Bolig til vanskeligstilte Bolig innen psykisk helse/sundeveien Hjelpemidler og medisinsk institusjoner Kombidamper, bakeriavdelingen Listaheimen - Utbedring av skyllerom pga ny leverandør av tjeneste Enhet 36 - Hjelpemidler/senger grunnet samhandlingsreformen Enhet 38 - Bygging av 4 boliger Minde bofellesskap Enhet 39 - uteareal Byggeklossen kontorer Mosvold bofellesskap/byggeklossen Asfaltering Utskifting/nye vannledninger Utskifting av dårlige kummer Utskifting av avløpsledninger/pumpestasjoner Utskifting av maskiner biler og utstyr Nyanlegg gatelys Sikring av tiltak i tur og friluftsområder Industri område Røssevika Oppgardering av bruer Skidvansdammen rehabilitering Klevelandsvannet dammen rehabilitering Avløpsrenseanlegg Åpta - ferdigsstillelse Renere Listafjorder Enøk tiltak hele bygningsmassen Brannvesen Sør - Farsunds andel Skogsvei Laundal - Røynås SUM ALLE INVESTERINGSFORSLAG "Selvfinansierende"

18 7. FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Samlede investeringer foreslås finansiert slik: Tilskudd refusjoner kr Egenkapital kr Lån kr Til sammen kr Pga nye regnskapsforskrifter må vi i løpet av budsjettåret tilpasse budsjettering innen investeringsbudsjettet til nye forskrifter, dette er ikke antagelig ikke gjort i tilstrekkelig grad i denne fremleggelsen. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til dette med forslag om vedtak som tilpasser budsjettvedtaket til nye regler. 18

19 8. FORSLAG TIL VEDTAK 1) Farsund kommunestyre vedtar iht. kommunestyrelovens 45, budsjett for år 2012 med nettorammer for hver budsjettenhet slik: Rådmannens forslag- Enhet /programområde ramme Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen - 1 Formannskap Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett Oppvekst og kultur Forvaltning helse og omsorg NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstj Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - Skjermet Listaheimen - Somatikk Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona Funksjonshemmede - sone Vanse Funksjonshemmede - sone Farsund Lister Barnevern - Farsunds andel Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Pensjoner Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner 0 87 Avskrivninger Mva Finans

20 2) Investeringsbudsjettet vedtas rammemessig slik, herunder mål og premisser for bevilgningene (se spesifikasjon i egen tabell pkt 6, og jfr skjema 2 A og B vedlagt her): Tall i 1000 kroner Budsjett 2012 TIL INVESTERING I ANLEGGSMIDLER Fordelt slik: Rådmannen - investeringer Oppvekst og kultur - investeringer Helse og omsorg - investeringer Teknisk - Investeringer Sum investeringer i anleggsmidler ) Egenfinansiering i investeringsbudsjettet som gjelder bruk av mva-refusjon utover 60% justeres i budsjettet (drift og investerings) administrativt av rådmannen i hht den i budsjettet vedtatte finansieringsplan. Rådmannen får fullmakt til å innpasse finansieringen av investeringsbudsjett mht bruk av mva midler mellom drifts- og investeringsbudsjett i hht finansieringsplanen og i saker som er kurante (bruk av tippemidler, utbygningsavtaler, og lignende). 4) Forskuddsskatt innkreves etter maksimalgrensene. 5) Marginavsetningen settes til 10 %. 6) Kommunestyret vedtar å oppta lån med til sammen kr til dekning av utgifter på kapitalbudsjettet. Nedbetalingstiden settes til maks frister i hht kommuneloven. Det vedtas videre å ta opp inntil 5 mill kr i Husbanken til videreutlån. 7) I hht lov om Eigedomsskatt til kommunane 2,3 og 4, innkreves eiendomsskatt for 2012 i hele kommunen (jfr. k.st. vedtak 06/61). a. Eiendomsskatten settes til 7, for boliger settes satsen til 3. b. Eiendomsskatten betales i to terminer sammen med de øvrige kommunale avgiftene for vann, avløp og renovasjon ( 25). c. Etter Eiendomsskatteloven 7 a, fritas "Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten, i hht tidligere vedtatt liste, og etter 7 b, fritas "Bygning som har historisk verde" i hht kommunestyrevedtak 06/63 ( Bygning fredet av Fylkeskonservatoren). 8) Kommunale husleier som det ikke er egne bestemmelser for leieregulering i, økes med 5%. 9. Kommunale avgifter De kommunale avgiftene vedtas som følger med den forutsetning at vann, avløp og renovasjonsutgifter skal dekke kommunens faktiske drifts- og kapitalutgifter, dvs. etter selvkostprinsippet, slik: a) Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for vann og avløp holdes uendret. 20

21 b) Minstesats for tilknytningsgebyr for vann eller avløp høy sats (bebyggelse utenom regulert byggefelt/industriområde og/eller som ikke har betalt noe refusjon/interne opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg i tomteprisen) kr ,- eks. mva. Totalt kr ,- eks. mva. for både vann og avløp Betaling pr. trinn for vann eller avløp høy sats utover minstesats ved nytilknytning (250 m 2 BRA) og ved utvidelse større enn fribeløpsstørrelsen (75 m 2 BRA) er kr ,- eks. mva. pr. trinn. Totalt kr ,- eks. mva. pr. trinn for både vann og avløp. c) Minstesats for tilknytningsgebyr for vann eller avløp lav sats (bebyggelse i regulert byggefelt/industriområde som har betalt refusjon/interne opparbeidelseskostnader for vann og avløp i tomteprisen) kr ,- eks. mva. Totalt kr ,- eks. mva. for både vann og avløp (uendret). Betaling pr. trinn for vann eller avløp lav sats utover minstesats ved tilknytning (250 m 2 BRA) og ved utvidelse større enn fribeløpsstørrelsen (75 m 2 BRA) er kr ,- eks. mva. pr. trinn. Totalt kr ,- eks. mva pr. trinn for både vann og avløp (uendret). d) Husholdningsrenovasjonsavgiften settes til kr ,- kr eks. mva pr. abonnement pr. år (opp fra 2 336,50 kr). Rabatt for hjemmekompostering kr 500,- eks mva. e) Hytterenovasjonsavgiften settes til 1 273,00 kr pr. år eks. mva. (opp fra kr). f) Slamrenovasjonsavgiften settes til 854,50 kr pr. abonnement pr. år eks. mva. (opp fra 778,50 kr) ,- kr pr. tømming eks. mva. g) Feier- og tilsynsavgift fastsettes til 268,50 kr pr. pipe pr. år eks. mva. (opp fra 256,50 kr) h) Frikjøp av krav om parkeringsdekning etter plan- og bygningsloven holdes uendret (kr pr. plass) i) Når kommunen står som utbygger av vei, vann og avløp mv. for private utbyggingsprosjekter, skal den private utbygger dekke kommunens administrasjonskostnader med 3 % av anleggsbidraget (samme nivå som 2011) j) Gebyrene innen jord- og skogbruk og viltforvaltning holdes uendret k) Betalingsregulativ for byggesaker og private reguleringsplaner (detaljplaner) gitt i medhold av plan- og bygningsloven, økes med 5 %. l) Gebyrer etter matrikkelloven justeres etter gjeldende indeks. m) Purregebyr i følge lov om rettsgebyr (gjeldende sats). 10. Havnebudsjett Farsund kommunestyre vedtar forslag til havnebudsjett for Underskuddet dekkes dersom det ikke kan dekkes av egne midler, av kommunekassen gjennom et disposisjonsfond som viser havnekassens forpliktelser overfor kommunekassen (midlertidig driftslån), og som tilbakebetales når det blir mulig. 11. Havneavgifter 2012 a) Havneavgiftene, se egen sak b) Leiesatsene i de kommunale båthavnene økes med 10 %. Leiesatser for eventuelt nye plasser fastsettes i egen sak. 21

22 9. KOMMENTARER FRA ENHETENE Enhet 12 Næring, turisme og friluft 3255 TURISTINFORMASJON: Driftsresultatet så langt etter ny driftsmodell med turistsjef viser at forbruket er mye større på mange poster som lønn vikarer, markedsføring, annonser og kontingenter enn budsjettert. Det er ikke mulig innenfor gitte rammer å styrke området opp til et slikt driftsnivå. Enhet 14/17 Personal og organisasjon Ansvar 1102, tjeneste 1204 Personalsaker: Foreslåtte budsjett bygger i hovedsak på vedtatt budsjett for 2011 og dagens drift videreføres således i Budsjettet er i all hovedsak bundet i lønnsmidler til tariffestet frikjøp av tillitsvalgte samt hovedverneombud. Ansvar 1102, tjeneste 1205 Bedriftshelsetjeneste: Bransjeforskriften for bedriftshelsetjenester ble endret med virkning fra Endringene førte til at antall lovpålagte innmeldte arbeidstakere (arbeidstakere med spesielt krav på HMS tjeneste) økte. Farsund kommune har sammen med øvrige Lister kommuner nylig utlyst en anbudskonkurranse for kjøp av denne tjenesten med virkning fra De samlede utgifter for bedriftshelsetjeneste i 2012 er således noe usikre. Ansvar 1102, tjeneste 1204 Lønns- og personalkontor: For å redusere sårbarhet ved fravær og variasjoner i arbeidsmengde og for å samle kommunens kompetanse innenfor økonomiområdet, så vil ansvaret for lønn og fravær bli overført til kommunekassen fra Organisasjonsendringen medfører at 2,5 årsverk overføres fra personal- og organisasjonsavdelingen til kommunekassen. Foruten denne endringen vil dagens driftsnivå bli videreført i Enhet 16/17 Fellestjenester Samlet kommentar for ansvar 1101 tjeneste: 1202 EDB-drift, 1210 Stab og 3010 Plansakbehandling Samlet kommentar for ansvar 1104 tjeneste: 1209 Arkiv og ansvar 1103 tjeneste Servicetorg Kun få og mindre endringer i forhold til fjorårets budsjett Reduksjon av konsulenttjenester på 3010 (plan) samt en liten økning på edb-programvare og utstyr 22

23 Samlet alle teleutgifter for IKT- og servicekontoret på budsjettet for 1202 Konsulentbistand med kr lagt til arkiv. SLT-ordningen (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) legges til egen tjeneste (ansvar 1101, tjeneste 2335) Utgifter: Lønnskostnad, telefoni Inntekt: Tilskudd fra KRÅD Rådgiverstilling for økonomi i stab (1101/1210) overføres til Kommunekassen. Utgifter: Lønnskostnad og del av kursbudsjett Rådgiverstilling for oppvekstområdet i stab (1101/1210) overføres til enhet 20 Oppvekst felles. Utgifter: Lønnskostnad Enhet 20 Oppvekst felles Spesialundervisning: Antall elever med sakkyndige utredninger har økt. Antall timer hver elev skal ha, har også økt. Det er satt av en begrenset pott på kr Dette er midler til fordeling ved budsjettjusteringer. Denne summen synes liten, da behovet som allerede ligger ved skolene er stort. Tilpasset opplæring: Den største utfordringen i skolen er tilpasset undervisning til elevenes behov. Farsund ligger lavt på ressurstildeling pr. elev. Midlene som er delt ut til skolene gir begrensede muligheter til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Det er ønskelig med mer ressurser tildelt hver skole for å heve kvaliteten på undervisningen til alle. IKT i skolen: Digitale ferdigheter i skolen skal være for alle. Det er en stor utfordring både på investeringsog driftssiden. Det er utarbeidet en lokal IKT-plan for skolene. Det er behov for å drifte nettverk og øke brukerstøtten. Det er derfor ønskelig med en sentral tildeling og prioritert IKTsatsning ved hver skole. Det har det ikke vært mulig å prioritere i dette budsjettet. Etter- og videreutdanning av lærere: Det er ikke foreslått midler avsatt til dette på budsjettet. Den statlige strategien med 40 % på kommunen ( ) vil dermed ikke gi Farsund ressurser kommende år. Vi har en del utskifting av lærere, og ved nytilsettinger er det viktig å rekruttere kritisk kompetanse. Skolene kan stimulere til etter- og videreutdanning på eget budsjett, men dette er det små muligheter for innenfor trange rammer. Enhet 21 Barnehager Tiltak utover tildelt ramme for 2012: Kommunale barnehager: 23

24 Endret barnetall/gruppesammenseting medfører en økt lønnsutgift på kr Kommunalt driftstilskudd private barnehager: Økning i tilskuddssats medfører en økning i kommunalt driftstilskudd på kr utover tildelt ramme. Styrket tilbud førskolebarn, tjeneste 2112 Opplæringsloven: På bakgrunn av barn med nedsatt funksjonsevne med behov for spesialpedagogisk hjelp i hjemmet må 1 ekstra assistent stilling legges inn som eget tiltak på tjeneste 2112 Opplæringsloven. Beregnet kostnad: kr Tildelt ramme Tiltak Kommunale barnehager endret behov for bemanning Tiltak Økning kommunalt driftstilskudd private barnehager Tiltak Styrket tilbud Opplæringslov ekstra assistent Sum tiltak Felles informasjon: 2% prisvekst er lagt inn på alle tjenester. Kommunale barnehager: I kommunale barnehager har en endring i behov for bemanning pga endringer i gruppesammensetningene. Dette medfører en økning i antall ansatte i begge barnehager, og en økt lønnsutgift på til sammen kr Bemanning hos barn 0-2 år er beregnet ut fra forholdstallet 1,8 for små barn. (Virkning = 9 små 3 voksne endres til 10 små 3 voksne) Denne justeringen av forholdstall gjøres ut fra Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 og er en budsjettmessig endring. Bemanningsnorm i Lov om barnehager er ikke endret. Denne endringen medfører en større belastning på ansatte, da ansatte må justeres i fht bemanningsresurss i budsjettet. Stillingsprosent/administrasjonsressurs for styrer ved Borhaug barnehage er lagt inn med 100%. Styrer ved barnehagen har pt. 70% administrasjonsressurs. Utdanningsforbundet har fremsatt krav om at styrers stillingsprosent/administrasjonsressurs økes i tråd med Særavtale SFS: 2201: Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. Forhandlinger her er ikke gjennomført. Stillingen skal økes og av den grunn er en økning på 30% lagt inn i budsjettet Arbeidstøy økes fra kr 857 pr år til kr 1800 pr år i 100% stilling. Dette utgjør en økning på kr for Barnehageenheten. Oppholdsbetaling og kostpenger er lagt inn med årsvirkning av utfakturert oppholdsbetaling og kostpenger for september

25 Førskole felles: Foreløpig tilskuddssatser Farsund kommune 2012 Tilskuddssats drift, barn 0-2 år inkl 4% adm Tilskuddssats drift, barn 3-6 år inkl 4% adm Tilskuddssats kapital barn 3-6 år Revidert sats 2011 Foreløpig sats Beregnet samlet driftstilskudd for 2012 kr I tillegg kommer kostnad i forbindelse med rapportering av barn (telling) på anslagsvis kr og kostnad til refusjon av moderasjoner på anslagsvis kr Dette medfører en økning utover tildelt ramme på kr Nedgang i kapitalsats fra 2011 til 2012 skyldes at vi investerer mindre enn vi avskriver, og i tillegg lavere rente. Kommunens tilskuddssats skal til kontroll hos Kommunerevisjon Vest. Endelig sats vil bli offentliggjort innen utgangen av januar Driftstilskudd er beregnet med minimums prosent sats for 2012, lagt til grunn i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2012, 91% januar-juli og 92% augustdesember. Rapporteringstidspunktene 1. mai og 1. september videreføres for Eventuelle endringer i rapporteringsskjema vil bli kunngjort sammen med endelig sats for Utgifter til barnehageplass og foreldrebetaling for barn 4-5 år bosatt i mottak er ikke lagt inn i budsjettet. Dette gjelder både utgiften og refusjon fra vertskommunetilskuddet til kommunen. Styrket tilbud førskolebarn: Fast bilgodtgjørelse for spesialpedagoger og migrasjonspedagog er lagt inn i budsjettet med kr Tjeneste 2111 Styrket tilbud barnehageloven Tjenesten ble redusert med en 50% stilling etter kommunestyrevedtak i sak 11/43. Denne reduksjonen er lagt inn i budsjett

26 Statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen bland minoritetsspråklig barn i førskolealder er lagt inn med 2% prisvekst. Tjeneste 2112 Styrket til bud opplæringsloven Styrket tilbud førskolebarn, tjeneste 2112 Opplæringsloven: På bakgrunn av barn med nedsatt funksjonsevne med behov for spesialpedagogisk hjelp i hjemmet må 1 ekstra assistent stilling legges inn som eget tiltak på tjeneste 2112 Opplæringsloven. Beregnet kostnad: kr Enhet 22 Ore skole Ore skole er en liten fådelt skole (6.delt, dvs. at 2 og 3. er sammenslått, men ikke i basisfagene, norsk og matematikk). Høsten 2011 er vi 84 elever ved Ore skole, En nedgang med en elev fra Ore skole har et stabilt personale og ligger like ved vår målsetning på sykefravær rundt 5 %. Ore skole har fått redusert sitt budsjett med kr fra 2011, og det gir oss store utfordringer. Elevantallet er ikke vesentlig redusert. Vi registrer en økning i antall elever med individuell opplæringsplan. Med denne reduksjonen så må vi være svært kreative i forhold til å gi elevene et lovmessig tilbud etter Opplæringsloven. Dette blir en stor utfordring for en liten skole! Enhet 23 Borhaug skole Tjeneste 2020 Ordinær grunnskoleundervisning: Vi har lagt inn ca kr i svømmeskyss, jf 2011 Vi har lagt inn 20 % IKT tilførsel Vi har lagt inn 36,5 t til T-timer, ekstra ressurskrevende elever. Dette er toppen av isfjellet. Tjeneste 2150 Skolefritidsordning: Vi har søkt om ekstra tildeling på SFO med 22t i uken. Dette er ikke innlagt i vår ramme. Se søknad Tjeneste 2220 Skolelokaler: På grunnlag av året har vi lagt inn kr til strøm. Enhet 24 Vanse skole Som det framgår av driftsbudsjett 2012 så opprettholder det budsjettet til 2011 (kutt på kr 27000). Vanse skole ser en helt tydelig at vi allikevel vil få mindre elevtimer for pengene da prisøkning og den reelle lønnsøkningen (for Vanse skole estimert til over 6 %) ligger høyere 26

27 enn den som legges inn. Dette resulterer i at skolens rammetimetall blir spist opp av " økt lønn. Administrasjonen har en klar oppfatning av at noen ytterligere nedbemanning ikke er forsvarlig å drive Vanse skole på. Arbeidsoppgavene ved skolen ser administrasjonen som økende, f. eks leksehjelp, tettere oppfølging av sykemeldt, satsing på trivselstiltak, selv om elevtallet varierer. Dvs. at ved en reduksjon av ansatte så må færre gjøre de samme oppgavene. Ved å beholde dagens bemanning, så vil vi få ha kontinuitet i arbeidet videre. For å opprette dagens bemanning må skolen i stedet ha en budsjettøkning tilsvarende lønnsveksten. Plassering av Det Store Rommet på Vanse skole er en politisk avgjørelse og skolen ønsker helt klart å levere et produkt som kommunen kan være stolte av. Vi har i dag elever som benytter seg av tilbudet både fullt og delvis. DSR har også tett samarbeid med Lista u. skole. For å opprette et pedagogisk forsvarlig tilbud for alle elevene disse brukerne av DSR, er vi avhengig av dyktige og fleksible pedagoger og fagarbeidere som får jobbe under gode rammeforhold. Administrasjonen vil også i år måtte vurdere om tilbudet som DSR gir vil kunne opprettholdes eller avvikles. Det er klar utvikling at flere elever har behov for spesialundervisning. Rammen som skolen har fått tildelt for å drive spesialundervisning ligger langt under det som er reel behov. Bekymringen går på at denne trenden vil fortsette hvis ikke ressursene styrkes på et tidlig stadium. Vi ser at tallene som er lagt inn i budsjett for skyss, kopieringsavtalen og service, telefon er mye lavere enn det som er forventet utgift. Vi ønsker ikke å ta denne differansen fra lønnsbudsjettet for å styrke driftsbudsjettet. Dette beløpet tilsvarer ca kr Enhet 25 Lista ungdomsskole Lista ungdomsskole er ferdig renovert og utbygd. Det er kommet mange lovord om resultatet, og vi betegner skolen vår som Nye Lista ungdomsskole. Endelig har vi fått nok plass med egen stor kantine. Den er blitt skolens storstue med 180 sitteplasser. Bygget virker beroligende på både elever og ansatte. Uteområdet er asfaltert og plener og bed renovert. Både bygg og uteområde er en inspirasjon for elever og lærere. I tillegg kan vi med stolthet betegne skolen som et miljøprosjekt. Hele skolen varmes opp med bioenergi. Til og med varmtvannet i kranene er varmet opp av på denne måten. Det eneste vi bruker elektrisitet til, er lys og drift av vifter og pumper. I budsjettet for 2012 er det avsatt midler til datamaskiner til nye 8. klassinger. Når dette er sagt, er det allikevel liten grunn til å juble for driftsbudsjettet. Selv om vi for 2012 for første gang på mange år har fått en reell vekst, vil antall elever med spesialundervisning medføre at det allikevel vil bli et strammere budsjett en før. Hele 14 % av elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning, og av disse er 14 ressurskrevende elever med 10 timer pr. uke eller mer. Den totale summen uketimer med spesialundervisning er på ca 300. Det betyr at det er meget krevende å organisere tilfredsstillende opplegg - og vi må innrømme at ikke alle opplegg er gode nok og verre ser det ut til at det vil bli. Det er PPT som skriver sakkyndige uttalelser og anbefaler antall timer spesialundervisning. Dersom vi skal avvike fra anbefalingene, må vi overprøve PPT, og det har vi ikke faglig 27