Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

Transkript

1 BUDSJETT 2013 Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE 1

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BUDSJETTPROFIL KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN ØKONOMISKE RAMMER RAMMER DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGER FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET FORSLAG TIL VEDTAK KOMMENTARER FRA ENHETENE Vedlegg 1 Budsjettet for 2013 pr budsjettenhet og tjeneste Vedlegg 2 Budsjettskjema 1A Vedlegg 3 Budsjettskjema Vedlegg 4 Budsjettskjema 2A Vedlegg 5 Investeringsbudsjettet i detalj

4 1. INNLEDNING Rådmannens budsjettforslag for Farsund kommune 2013 legges med dette fram. Budsjettet er forsøkt utarbeidet etter rammer drøftet i formannskapet , og vedtatt i formannskapet Siden hovedgrepet i formannskapets budsjettopplegg har vært å skaffe et driftsoverskudd på 7,5 mill kr, betyr det nødvendigvis at budsjettrammene til den enkelte enhet blir stramme. Det gir i tillegg lite rom for nye tiltak. Farsund formannskap fattet følgende vedtak i møte : I formannskapsmøte vedtok formannskapet: Rådmannen bes fremlegge et forslag til budsjett til formannskapets behandling med et overskudd på 7,5 mill kr, Hovedutvalgene er i egne møter orientert om budsjettforslagene for

5 2. BUDSJETTPROFIL Farsund kommune er en stor tjenesteleverandør til innbyggerne i kommunen. Det skulle tabellen nedenfor være et godt bevis på hvor bruttoutgiftene, som i all hovedsak er tjenesteproduksjon, framgår. Vi planlegger gjennom budsjettet for 2013 å utføre tjenester og service, forvaltningsoppgaver og omsorg for brutto kr, fordelt på: Årsbudsjett 2013 Revidert bud 2012 Regnskap 2011 Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg Finans For å forestå denne produksjonen av tjenester er det i alt 681 årsverk totalt (inkl vikarer) som medgår. Den daglige tilbakemeldingen som ulike kommunale enheter får fra innbyggere og brukere er meget gode. Det generelle inntrykket er at kommunens ulike enheter gjør en god innsats på sine områder som settes pris på av den enkelte innbygger og tjenestemottaker. Denne gode innsatsen skyldes mao først og fremst innsatsen til hver enkelt ansatt. Med så store ressurser og så mange personer i arbeid, er det av vesentlig betydning at vi jobber med de rette tingene på riktig måte. Vi jobber derfor kontinuerlig med forbedringer og store og små endringer i organisasjon, organisasjon og tjenesteproduksjon for å forsøke å få mest mulig ut av pengene som brukes. Tall fra Kostra gir oss en god oversikt over den enkelte kommunes drift i forhold til andre kommuner. Det vises her til oversikt på SSB s Kostra nettsider: Viser også til tabell vedlagt med enkelte utvalgte Kostra-tall og sammenligninger. Vil samtidig advare mot bastante konklusjoner ved avvik, pga faren for feil eller mangler i statistikken. Kommunens organisasjon er i, og vil alltid være i endring. Behov og krav er i en kontinuerlig prosess som påvirker organisering og tjenesteproduksjonen. Endringer må imidlertid gjøres gjennom prosesser hvor klare målsettinger ligger til grunn og gjennom å følge spillereglene i arbeidslivet slik det er regulert gjennom hovedavtalen. 5

6 ADMINISTRASJON Rådmannen fører årlige styringssamtaler med kommunalsjefene med målsettinger for året, som følges opp på slutten av året, med evaluering og nye mål. Dette systemet fører kommunalsjefene videre overfor sine enhetsledere. Alle ledere (kommunalsjefer og enhetsledere) får gjennom dette klare hovedmålsettinger for sitt område som skal følges opp i løpet av året. Målsetting for 2013: Kommuneadministrasjonen må i 2013 være spesielt fokusert på å gjennomføre tiltakene som vedtas i budsjettsammenheng. Det er viktig å være gode premissleverandører for tilrettelegging av politiske saker, og etter vedtak spesielt arbeide for en effektiv iverksetting av politiske vedtak. Som alltid må det legges til rette for rasjonell drift i enhetene. Det er fortsatt svært viktig å fokusere på arbeidet med å redusere sykefraværet, og legge til rette for å redusere ufrivillig deltid med mål om å fjerne dette. HMS-arbeid og fokus på implementering av Kvalitetslosen blir viktig arbeid i Fokus på brukerne er viktig, og å tilrettelegge for en mest mulig optimal bruk av så vel menneskelige som øvrige ressurser. Gjennom interkommunalt faglig samarbeid er det gode muligheter til ny læring og erfaringsutveksling. OPPVEKST OG KULTUR Programområde 2 Oppvekst og kultur får ikke kompensert lønnsveksten på budsjett Grunnskole Skolene i Farsund drives som de billigste i fylket og langt under landsgjennomsnittet (Kostra: Netto Driftsutgifter pr elev). Det er brukt en økonomifordelingsmodell som sikrer en riktigst mulig fordeling mellom skolene. Skolene får endret budsjettramme i forbindelse med flere elever, klasser eller elever med spesielle behov. Den største utfordringen i skolen er tilpasset undervisning til elevenes behov. Farsund ligger lavt på ressurstildeling pr. elev. Midlene som er delt ut til skolene gir begrensede muligheter til tidlig innsats og tilpasset opplæring. Det er ønskelig med mer ressurser tildelt hver skole for å heve kvaliteten på undervisningen til alle. Det er derfor hver enkelts skoles budsjett som er viktig. Det settes fokus på spesialundervisning. Det er ønskelig å se på dagens praksis, tildeling og vurdering. Det er foreslått en gradvis nedtrapping av Ore skole, som en følge av lavt elevtall. Skolene leverer varierende resultater opp under fylkesgjennomsnitt. Det arbeides med å strukturere sektorens satsinger gjennom en felles plan for oppvekst. Her vil vi skissere mål, organisering og ressursbruk i Farsundskolen. Planen vil ventelig være ferdig våren

7 Målsetting for 2013: Resultater over nasjonalt gjennomsnitt Trygghet og trivsel for alle Beholde og rekruttere kvalifisert personale God kvalitet på skolebygg Arbeide med samlet plan for oppvekst Barnehage Barnehagene i Farsund er kostnadseffektive. Vi bruker relativt lite pr barnehageplass. Likeverdig behandling mellom den enkelte private barnehage og kommunens barnehager er en utfordring. Sektoren er preget av at vi har 2 kommunale barnehager og 9 private. Barnehagene i Farsund har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi har engasjerte medarbeidere som tar utfordringer og legger standarden høyt for kvalitet. Lønnsvekst er lagt inn i budsjettet til alle tjenestestedene. Barnehagene har en vekst på 3 %, men området preges av lite forutsigbarhet pga stadige endringer i regelverket, og derfor av stor usikkerhet. Målsetting for 2013: Utvikle kvaliteten i det pedagogiske innholdet Balansere antall barnehageplasser Beholde og rekruttere kvalifisert personale Utvikle rutinene for samarbeid i sektoren Delta i planarbeidet for en felles Oppvekstplan Voksenopplæringen Målsetting for 2013: Integrere nye elevgrupper ved spesialavdelingen, inkludert grunnskoleopplæring. Finne metodikk og sosiale arenaer som gir mening for disse. Arbeide videre med hvordan vi utnytter timeressursene ved spesialavdelingen på en best mulig måte, med tanke på at elever er på vei inn og ut av systemet i løpet av et skoleår. Utvikle gode metoder ved flere nivåer innenfor ei gruppe på norskavdelingen. Videreutvikle arbeidet på tvers av gruppene ved samme avdeling. Få på plass digitale ferdigheter i elevgruppa på norskavdelingen, slik at de er klar for digitale nasjonale prøver når disse er klare. Ta vare på enhetens gode arbeidsmiljø, og å holde sykefraværet under 3% over tid. Kultur Kulturområdet har hatt en reell ressursnedgang over lang tid, men dette er søkt oppveid med diverse effektiviseringstiltak. Enheten har fått økte driftsutgifter med det nye flerbrukshuset EKKO. Det at kommunen ble årets kulturkommune på Agder vil medføre at det er behov for midler til markedsføring og profilering. Målsetting for 2013: Bli Norges kulturkommune Markedsføre kulturkommunen Farsund. Videreutvikle de forskjellige kulturarenaene i kommunen og utvikle EKKO til en kreativ kulturell møteplass for alle! Møte nye trender og behov på kulturfeltet med utgangspunkt i den lokale kulturarven. 7

8 Samarbeide tett med lag, foreninger, festivaler og kreative miljøer med å videreutvikle kulturtilbudet i kommunen. HELSE- OG OMSORG Farsund kommune gir i dag gode og varierte helse og omsorgstjenester til sine innbyggere. Sektorens mål, tiltak og satsingsområder bygger på overordnede styringssignaler fra sentrale myndigheter og Kommuneplan Det legges vekt på aktive helse og omsorgstjenester basert på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) Viktig del av dette arbeidet er kartlegging av om behov for tjenester kan ivaretas på laveste nivå for på den måten utsette eller redusere mer ressurskrevende tjenester. Prinsippet innebærer økt fokus på egenmestring og tiltak som er selvaktiviserende. Dette stiller krav til at kommunen har en fleksibel tjenesteyting som er i stand til å tilpasse seg brukerens individuelle behov. Ansatte må vise til at de er endringsdyktige, innovative og tilpasser tjenestetilbud etter brukernes behov. Dette har ansatte vist de siste årene gjennom små og store organisasjonsendringer, endringer av rutiner, bruk av teknologi/verktøy og nye metoder for å få mest mulig ut av ressursene. Tiltak som bygger opp under egenomsorg og selvaktiviserende tiltak i brukeres hjem, har redusert press på mer ressurskrevende tjenester. Skal utviklingen fortsette blir viktige satsingsområder fremover: - velferds og omsorgsteknolog - rehabilitering, habilitering - lengst mulig i eget liv, hverdagsrehabilitering - planlegging gjennom aktiv bruk av individuell plan for personer med sammensatte behov for tjenester - økt satsing på frivillig arbeid - folkehelse - tilrettelegging av boform/omsorgsboliger - demensomsorgen inklusiv aktivitetstilbud Antall tjenestemottakere øker fortsatt i antall. Fra til har det vært en økning i antall tjenestemottakere tilsvarende ca 18 %. Budsjettrammen for 2013 gir ikke rom for samme prosentvise økning. De nevnte satsingsområdene blir viktige forutsetninger for å unngå at regnskap ikke får samme økning som antall tjenestemottakere. I budsjettarbeid har enhetene tatt utgangspunkt i driftsnivå i 2012 og de samme antall stillinger som ligger til grunn for 2012 Lønnsberegning er ut fra lønn pr og 2 % lønnsøkning i Under arbeidet med detaljering av budsjett for 2013 fremgår det tydelig at en 3 % økning fra 2012 vil ikke være tilstrekkelig for å opprettholde dagens driftsnivå. I budsjettforslaget legges det frem en rammeøkning på 5,4 % Forutsetning for denne rammeøkning er flytting av legevakt, reduksjon 10 institusjonsplasser og omgjøring fra institusjon til omsorgsleiligheter. Det forutsettes også med samme fokus og prinsipper som her blir nevnt, vil det være en effektiviseringsgevinst slik at ikke regnskap øker i samme takt som antall tjenestemottakere. Hovedårsak til at sektoren vil ha behov for en rammeøkning tilsvarende 5,4 % er: 1. Medfinansiering og driftsavtale for fysioterapeuter var underbudsjettert i

9 2. Lønnsjustering fast lønn utgjør i flere enheter en økning på mellom 5-7 % i forhold til budsjett Enkelte enheter får økning i rammen på bakgrunn av økt tjenestebehov. Dette gjelder særlig yngre innbyggere med behov for sammensatte tjenester. 4. Enkelte kontoer er rettet opp ut fra regnskapstall som ikke samsvarer med budsjett, og det ansees ikke realistisk å kunne redusere utgift. Eksempel avtalefestet tillegg til ansatte. I forslag til budsjett er det i liten grad funnet rom for nye tiltak som fremgår i vedtatt Helse og omsorgsplan. Følgende tiltak er ikke med i budsjettforslag: Kreftkoordinator Endringsledelse Økning av dagplasser Forebygging/hjemmebesøk Hverdagsrehabilitering Aktivitet og prosjekter knyttet til Lister Helsenettverk inngår ikke i budsjettforslag Prosjektmidler knyttet til Lister Helsenettverk er nå i ferd med å gå over til drift. For videre drift av Lister Helsenettverk er det Farsund kommune sin andel ca kr I tillegg kommer egeninnsats, anslått til samme beløp. TEKNISK SEKTOR Teknisk drift I budsjett 2013 foreslås bevilget kr , en økning fra 2012 på kr Når en tar hensyn til lønns- og prisstigning betyr det en budsjettmessig nedgang på ca 3 % eller ca kr Den foreslåtte budsjettreduksjonen vil bli søket innarbeidet slik at tjenestebrukerne vil bli minst mulig berørt. Sektoren har mange utfordringer på driftssiden. VAR-området påvirker de fleste innbyggerne våre. Likeså gjør veier, gater og torg, parkeringsplasser og parkanlegg. Sektoren legger opp til å videreføre påbegynt satsning innen VAR-området i Det er foreslått avsatt over 20 mill kr til forbedring av vann- og avløpsledningsnett, vannkvalitet og sikring av dammer, en satsning som igjen foreslås videreført i økonomiplanen. Veivedlikehold er viktig og ressurskrevende. Budsjettet forutsetter at vintervedlikeholdet blir minimalt. Vi har også i 2012 fått overført noe vei fra fylkeskommunen som følge av Listerpakken. Vedlikehold av kommunens bygg (95 000m2) som i reelle verdier er på over 400 mill kr, er en viktig del av sektoren. Her har vi en rapport fra kommunerevisjonen Vest hvor det fremkommer at kommunen brukte i perioden et sted mellom 32 og 39 kr pr kvadratmeter i vedlikeholdsutgifter. Tilsvarende anbefalte normtall opplyses å ligge i intervallet kr pr kvadratmeter. Det foreliggende budsjettforslag vil nødvendigvis føre til reduksjon av vedlikeholdet. Kommunens ressursbruk til vedlikehold bør derfor over tid søkes oppjustert så snart kommunens økonomi tillater det, tilsvarende anbefalt normtall. Målsetting for 2013: VAR-tjenestene fremstår slik at alle abonnentene er fornøyd. 9

10 Kommunen skal fremstå som ren og ryddig i offentlige rom, veier og parker. Kommunale bygg vedlikeholdes godt og fremstår presentable. Teknisk forvaltning I budsjett 2013 foreslås bevilget kr , en økning på 6,7% fra Grunnen til at økningen er større enn den generelle lønns- og prisveksten skyldes i sin helhet at kommunens andel av Brannvesenet Sør IKS investeringsbudsjett stort kr ,- må føres i driftsregnskapet og ikke investeringsregnskapet for kommunen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) har vært relativt kort i 2012 i forhold til landsbasis. Likeså gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretninger. Saksbehandlingstid for reguleringsplaner har i Farsund vært lengre enn landsgjennomsnitt noe som skyldes Statens og Fylkeskommunens hyppige bruk av innsigelser til reguleringsplanene. Kommunen har kort behandlingstid fra en privat reguleringsplan fremmes til den legges ut til offentlig ettersyn. Det foreliggende budsjett legger opp til at dette kan videreføres i Det foreliggende budsjett har ikke tatt høyde for volumøkninger utover dagens drift. Det betyr konkret at det ikke er avsatt midler til å igangsette reguleringsoppgaver slik som utarbeidelse av reguleringsplan for Kjørestad idrettsbane, gang- og sykkelveg Fv 651 fra Lunde til Vanse sentrum og gang- og sykkelveg langs Fv 43 fra Vanse sentrum til Vestbygda. Målsetting for 2013: Saksbehandlingen opprettholdes på et høyt faglig nivå, og saksbehandlingstiden gjøres bedre enn landsgjennomsnittet. Landbruk I budsjett 2013 foreslås bevilget kr som er en økning på 3 % fra Det betyr at tjenestenivået videreføres på samme nivå som i Farsund er fylkets største jordbrukskommune. Det formidles ca 32 mill kr i landbrukstilskudd gjennom den kommunale landbruksforvaltningen. I tillegg som følge av stor etterspørsel fra landbruksnæringen er saksmengden stor. Landbruksenheten vil også i 2013 være sterkt involvert i prosjektene Sørnorsk kystnatur og Skjærgårdsparken. Målsetting for 2013: Prioritere kommunens pågående prosjekter relatert seg til landbruk og naturbruk. Kvalitetssikre og opprettholde servicenivået for de primære forvaltningsoppgavene. Havn Farsund havnevesen belaster ikke kommunens økonomi da enhetens utgifter i sin helhet dekkes av havnevesenets inntekter. Havnevesenet har imidlertid de siste årene gått i underskudd hvor underskuddet er inndekket ved bruk av avsatte fond. Fondsavsetningen er nå brukt opp slik at et underskudd fremover må inndekkes via kommunekassen f eks ved lån. Det blir derfor viktig i tiden fremover å skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. Målsetting for 2013: Skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen vil generere inntekter til havna. Sikre at det er tilstrekkelig med båtplasser slik at kommunen blir mest mulig attraktiv å bo og feriere i. 10

11 3. KOSTRA NØKKELTALL OG SAMMENLIGNINGER 2011 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå Farsund Gj.snitt Kostragruppe 08 Gj.snitt Vest- Agder Gj.snitt landet uten Oslo Gj.snitt hele landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,8 1,9 0,3 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,5 1,6 1,7 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 179,9 193,1 206,4 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 39, ,7 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,2 90,8 88,7 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 9 8,6 8,6 8,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,3 8,6 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,9 7,8 8,1 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 56,7 53,6 51,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,3 11,7 12,6 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3 3,5 3,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,6 4,6 4,6 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget For ytterligere sammenligning av kommunene i Vest-Agder, se Fylkesmannen i Vest-Agders KOSTRA-rapport utdrag: "Tilstandsrapport Vest-Agder 2012" 11

12 4. REGJERINGENS BUDSJETTOPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN 2013 Lønns- og prisvekst Deflatoren anslås til 3,3 % i I dette anslaget inngår lønnsvekst med 4 %. Vekst i frie inntekter I forslag til statsbudsjett for 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunenes (inkl fylkeskommunene) samlede inntekter på 6,8 mrd kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 1,8 % fra revidert nasjonalbudsjettnivå. Av veksten er 5,0 mrd kroner frie inntekter (for primærkommunene 4,2 mrd), tilsvarende en realvekst på 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i RNB. Med anslått prisvekst i kommunesektoren på 3,3 %, anslås realveksten i kommunenes frie inntekter til 0,8 %. Det er da tatt hensyn til oppjustering av skatteinntektene for Veksten i frie inntekter skal dekke merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, økte pensjonskostnader og i tillegg evt vekst i kommunale tjenester. Pensjonskostnader Høy lønnsvekst og lavt rentenivå (som reduserer garantert avkastning) har over tid bidratt til økte pensjonskostnader, og det forventes at kommunesektorens pensjonskostnader for 2013 øker med ca 1,4 mrd ut over det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Skatteandelen skattøren Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Skatteinntektene avhenger bl a av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale skattørene. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås uendret på 11,6 %, den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 %. Regjeringen satsningsområder Særskilte tiltak i rammetilskuddet Kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, fra 92 til 94 % Kompensasjon for forventet økt barnehageetterspørsel som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer fom august 2012 Valgfag på ungdomstrinnet (8. og 9. trinn) Frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole/skolefritidsordning for trinn, en time pr uke. Opprusting av skoler og svømmeanlegg Samhandlingsreformen er innført fra 2012, men planlegges opptrappet over flere år. Øremerkede tilskudd nye og videreførte Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen. Kommuner som skoleåret hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet, kan søke om midler til formålet årlig over en periode på fire år. 12

13 Styrking av det kommunale barnevernet. Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. Stimuleringstilskudd for etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. (Årsverk til dagaktivitetsplassene må dekkes innefor veksten i frie inntekter) Investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser. Endringer i inntekstsystemet Tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet og midlene fordeles etter kostnadsnøkkel for sosialhjelp. Fom 2013 endres same kostnadsnøkkel som følge av at bla a kvalifiseringsprogrammet innlemmet i rammetilskuddet tidligere år. Endring i kontantstøtteordningen sammen med andre endringer på barnehagesektoren (se over), medfører justering av delkostnadsnøkkelen for barnehage. Nøkkelen for skole justeres for valgfagordning og kulturskoletilbud, og delkostnadsnøkkelen for helsetjenester justeres for avtalebasert fysioterapitjeneste. 13

14 5. ØKONOMISKE RAMMER Skatteanslaget er satt opp i samsvar med forslag til statsbudsjett. Kommunens inntekter er i de kommunale budsjettene negative dvs markert med (-). Det er derfor verdt å merke seg dette når man leser tabeller og rapporter vedrørende den kommunale økonomien. Skatter og rammetilskudd som staten bestemmer hvert år ved statsbudsjettet, er kommunenes viktigste inntektskilder. Det er derfor i hovedsak staten som bestemmer hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha. Skatte på inntekt og formue, samt rammetilskudd kalles frie inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og regelverk og gir kommunen rom for lokal tilpasning. Utover frie inntekter vil statlige tilskuddsordninger og såkalte øremerkede tilskudd (som må benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen) påvirke aktivitetsnivået i kommunen. Resten av kommunale tjenester må finansieres gjennom betaling for kommunale tjenester ved avgifter, brukerbetaling og kommunal eiendomsskatt. Av figuren under framgår at regjeringen for 2013 har lagt veksten på rammetilskuddet Kommunens inntekter Aksetittel Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Rammetilskudd Skatter Eiendomsskatt

15 Eiendomsskatten utgjør 32,5 mill kr hvorav skatt på verk og bruk utgjør ca 19,8 mill kr. Av økningen kningen i eiendomsskatt på verk og bruk utgjør Lista Vindkraftverk indkraftverk 5 mill kr. For 2013 foreslås at grunnlaget for eiendomsskatt økes med 10 %. For eiendomsskatt skatt på verk og bruk er satsen satt til 7 som er maksimalt nivå. Satsen for øvrige eiendommer i hele kommunen er i budsjettet for 2013 forutsatt att holdt på samme nivå som i 2012 med 3. Til informasjon vil en n økning av eiendomsskattepromillen på 1 på andre eiendommer eiendommer, utgjør 3,5 mill.kr. Maksimal tillatte økning pr år er 2. Figuren nedenfor viser den relative fordelingen av inntektssiden til kommunen som skal finansiere nettoutgiftene i enhetene og programområdene. programområdene Kommunens inntekter - budsjett % 7% 50 % Eiendomsskatt 42 % Skatt på inntekt og formue Statlig Rammetilskudd Statlige tilskudd Av figuren fremgår det at rammetilskuddet er kommunens unens viktigste inntek inntektskilde med 50 % (ingen endring i forhold til 2012) 20 fulgt av skatteinntektene med 42 % (redusert ( fra 44 % i 2012), eiendomsskatten med 7 % (økt fra 5 % i 2012) og andre statlige tilskudd 1 %. % På finansieringssiden er det lagt til grunn en rente på 3,5 % i gjennomsnitt, gjennomsnitt og avdragsbetaling med ca 24 års avdragstid. Ca 75% av lånene er rentesikret rente på omtrent dette nivået.. Se for øvrig mer detaljert om lån i økonomiplanen. Avkastning på Kraftfondet budsjetteres med ca 5 %, og synes es i dagens situasjon å være relativt nøkternt forutsatt noenlunde normale markeder, men med lave renter som utgangspunkt. Usikkerheten er imidlertid stor. Avkastning fra annen likviditet budsjetteres til ca 2 %. 15

16 6. RAMMER DRIFTSBUDSJETT Rådmannen har gjennom kommunalsjefene orientert hovedutvalg om forslagene til rammer for 2013 signalisert i formannskapet I administrasjonen er budsjettene drøftet i ledermøter og enhetsledermøter hvor hovedtillitsvalgte også er med. Det har i tillegg vært særmøter med hovedtillitsvalgte, og en del arbeidsmøter blant enhetsledere innenfor samme programområder. Rådmannen legger fram forslag til budsjettrammer som i størst mulig grad er i tråd med formannskapets vedtatte mål om å ha et driftsmessig overskudd på 7,5 mill kr. Isolert sett er det påkrevd å tilstrebe et overskudd på driftsbudsjettet av flere årsaker. For det første fordi en del av inntektene som en baserer seg på er usikre. Jeg nevner her utbytte fra Agder Energi og Kraftfondet. For det andre burde egenandelen ved finansieringen av investeringsbudsjettet vært høyere, og sist kan nevnes risikoen for renteøkning som vil belaste driftsbudsjettet. Rådmannen vil gi uttrykk for at det framkommer en del bekymring i forhold til de gitte rammene fra flere enheter. Særlig er det knapp dekning av lønnsvekst og press/etterspørsel etter flere og nye tjenester som går igjen. Det er en generell oppfatning at vi generelt har svært trange budsjettrammer. Det er ingen grunn til å anta eller gå ut fra at disse rammene ikke er reelle. Det er derfor en klar oppfordring at man ved den politiske behandlingen av budsjettet foretar eventuelle endringer innenfor de rammene som er gitt ved det fremlagte statsbudsjettet. Videre at man får fram eventuelle konsekvenser ved å redusere utgiftene ved en enhet dersom man foretar overføringer fra en enhet til en annen. Det betyr at dersom man bevisst vedtar en ramme som er mindre enn det signalene som framkommer i kommentarene fra enhetsleder, vil få mindre tjenester til brukerne, eller må velge å ta noen bort. Det er essensielt for budsjettoppfølgingen for 2013 at de vedtatte budsjetter er realistiske, og derfor en forutsetning for vellykket budsjettoppfølging gjennom året. Nedenfor har jeg forsøkt å oppsummere de viktigste punktene som man politisk bør vurdere i forbindelse med salderingen av budsjettet for hver budsjettenhet. 16

17 NÆRMERE OM DE ENKELTE PROGRAMOMRÅDER OG ENHETER: 1 FORMANNSKAP Politisk virksomhet a. Stortingsvalg økte utgifter pga valg tatt med b. Det er ikke satt av midler til formannskapets disposisjon, dvs Næring, turisme og friluft a. Ikke økte bevilgninger til næring meget begrensede muligheter til nye tiltak b. Eventuelt salg av eiendommen Farsund sykehus? Besparelse drift og kapital anslås til første år med en årsvirkning på 2 mill kr Tilskudd kirke og trossamfunn a. Har ikke imøtekommet søknad om økt ramme på til drift av Framtidsbygget og til drift av Kirketorget II til sammen Helårsutgifter til samme er hhv og Div fellesutgifter a. Økte utgifter til tillitsvalgte i hht regler og HMS-opplæring/innføring av HMS-systemet Kvalitetslosen b. Kan på 2 år sikt sannsynligvis spare ca 300 på å konkurranseutsette revisjonen i hht opplysninger fra næringen. Revisjonsordningen må i så fall sies opp før nyttår. Dette er ikke foreslått av rådmannen Fellestjenester a. SLT-koordinator forslag om opphør av stillingen etter det 3årige prosjektet går ut i august 2013 besparelse Årsvirkning på besparelsen er kr. b. Ellers er enheten redusert pga omorganisering. Stab flyttet til økonomi (til info) Havnevesenet underskudd a. Inndekkes ved lån fra kommunekassen for senere tilbakeføring. Underskuddet for 2013 er Samlet gjeld til kommunen etter dette: ca 7 mill kr 2 OPPVEKST OG KULTUR Oppvekst felles a. Redusert spesialundervisning, årsvirkning kr Ore skole a. De første klassetrinnene (1-4) begynner på annen skole årsvirkning 2-3 mill kr b. Voksenopplæringen flytter etter hvert inn besparelse ca fra innflytting Barneskolene a. Økt foreldrebetaling i SFO samlet

18 4. 27 Voksenopplæringen a. Økt aktivitet voksne med krav på grunnskole ½ stilling Kultur og idrett a. Økte kostnader Ekko anslag b. Ikke tatt med utgifter til økt kulturstøtte mangler ca kr i forhold til egen sak på dette. Dvs saken om å samle støtte til lag og foreninger, næringsrettede tiltak og kulturtiltak (festivaler, etc.) c. Ikke tatt med driftskonsekvensen av at bygdeboken Spind ikke kan stå i investeringsbudsjettet, dvs HELSE- OG OMSORG Helse felles a. Samhandlingsreformen, for lite budsjettert i 2012, 1 mill kr, er her økt b. Fysioterapi, for lite budsjettert i 2012, økt med c. Frivillighetssentral, etablert i 2012, i 2013 må driften finansiere denne d. Lister helsenettverk rådmannen har ikke lagt inn utgifter til dette: NAV a. Her det foretatt et rammekutt pga antatt mindre behov Institusjonstjenester Farsund omsorgssenter a. Legevakten foreslås lagt til Flekkefjord b. Årsvirkning anslått til 1,5 2 mill kr Listaheimen skjermet a. Økt budsjettramme, men mindre enn signalisert fra enhetsleder Listaheimen somatikk a. Redusert antall sykehjemsplasser antatt virkning i år Hjemmetjenester sone Vanse a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder Hjemmetjenester sone Farsund a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder Funksjonshemmede sone Vanse a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder Funksjonshemmede sone Farsund a. Økt aktivitet, men mindre enn signalisert fra enhetsleder

19 4 TEKNISK UTVALG Teknisk drift a. Redusert vedlikehold, etc Teknisk forvaltning a. Tilskudd til investeringer i Brannvesenet Sør må føres i drift FINANS Eiendomsskatt a. Vindmøller antatt skatteinntekt etter takst: b. Øke grunnlaget for skattetakst med 10 % Renter og avdrag a. Kan spare fremtidig rente og avdragsutgifter ved å redusere på investeringer b. Eventuell følger av nytt regnskapsvedtak for 2011 vil etter rådmannens anbefaling ikke spille inn på budsjett for Et eventuelt underskudd vil om ikke annet kan ordnes, uansett foreslås dekket inn i 2014 slik det er vanlig i norske kommuner. I figuren under vises utviklingen på programområdene samlet i perioden regnskap 2011, budsjett 2012 og forslag til budsjett Økningen på Helsesektoren i 2012 skyldes innlemming av midler til Samhandlingsreformen med ca 10 mill kr Total nettoramme pr sektor Regnskap 2011, revidert budsjett 2012 og budsjettramme Regnskap Revidert budsjett 2012 Budsjettramme Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg 19

20 7. INVESTERINGER For kommentarer til investeringsbudsjettet vises det til kommentarene i forslag til økonomiplan, hvor så vel enhetenes forslag som rådmannens prioriterte/foreslåtte forslag fremkommer i 2013 og for planperioden. Rådmannens forslag til investeringer for 2013 beløper seg til kr , hvorav er rebudsjettert (prosjekter vedtatt igangsatt tidligere år), hvert enkelt prosjekt følger i eget vedlegg. Investeringene fordeler seg slik på programområdene: Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Budsjett Opprinnelig Regnskap Tall i 1000 kroner budsjett TIL INVESTERING I ANLEGGSMIDLER Fordelt slik: Rådmannen - investeringer Havnevesenet - investeringer Oppvekst og kultur - investeringer Helse og omsorg - investeringer Teknisk - Investeringer Sum investeringer i anleggsmidler FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Samlede investeringer foreslås finansiert slik: Tilskudd refusjoner kr Overføring fra driftsbudsjettet (mva) kr Bruk av avsetninger kr Lån kr Til sammen kr Nye regnskapsforskrifter er nå lagt til grunn for budsjettåret Når det gjelder opptak av nye lån vil jeg antyde en økt låneramme på maksimalt 30 mill kr. Dette fordi rebudsjetterte investeringsprosjekter allerede er finansiert i 2012 eller tidligere. 20

21 9. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Farsund kommunestyre vedtar iht. kommunestyrelovens 45, budsjett for år 2013 med nettorammer for hver budsjettenhet slik: Resultatenhet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Enhet/programområde Rådmannens forslag til ramme Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen 0 1 Formannskap Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett PPT Lister 0 2 Oppvekst og kultur Forvaltning helse og omsorg NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - Skjermet Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede - sone Vanse Funksjonshemmede - sone Farsund Lister Barnevern Listaheimen - Somatikk Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Pensjoner Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner 0 87 Avskrivninger Mva Finans Mindreforbruk

22 2. Investeringsbudsjettet vedtas rammemessig slik, i hht nye regnskapsforskrifter. Detaljer omkring hvert enkelt investeringsprosjekt framkommer i vedlegg 5 (helt sist): Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Budsjett Tall i 1000 kroner TIL INVESTERING I ANLEGGSMIDLER Fordelt slik: Rådmannen - investeringer Havnevesenet - investeringer Oppvekst og kultur - investeringer Helse og omsorg - investeringer Teknisk - Investeringer Sum investeringer i anleggsmidler Mva refusjonen som tilhører investeringsbudsjettet vedtas brukt som finansiering av prosjektet med de 80 % som etter årets regler skal tilbakeføres investeringsbudsjettet. Rådmannen får fullmakt til å innpasse finansieringen av investeringsbudsjett mht bruk av mva midler mellom drifts- og investeringsbudsjett i hht finansieringsplanen og i saker som er kurante (bruk av tippemidler, utbygningsavtaler, og lignende). 4. Forskuddsskatt innkreves etter maksimalgrensene. 5. Marginavsetningen settes til 12 %. 6. Kommunestyret vedtar å oppta lån med inntil kr til dekning av utgifter på kapitalbudsjettet. Nedbetalingstiden settes til maks frister i hht kommuneloven. 7. I hht lov om Eigedomsskatt til kommunane 2 og 3, innkreves eiendomsskatt for 2013 i hele kommunen (jfr. k.st. vedtak 06/61). a. Den generelle satsen for eiendomsskatt er 7. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3. b. Eiendomsskatten betales i to terminer sammen med de øvrige kommunale avgiftene for vann, avløp og renovasjon ( 25). c. Etter Eiendomsskatteloven 7a, fritas "Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten, i hht tidligere vedtatt liste, og etter 7 b, fritas "Bygning som har historisk verde" i hht kommunestyrevedtak 06/63 ( Bygning fredet av Fylkeskonservatoren). d. I hht 8 A-4 vedtas å øke takstgrunnlaget med 10 % på det opprinnelige skattegrunnlaget. e. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 8. Kommunale husleier som det ikke har egne bestemmelser for leieregulering, økes med 3%. 22

23 9. Kommunale avgifter De kommunale avgiftene vedtas som følger med den forutsetning at vann, avløp og renovasjonsutgifter skal dekke kommunens faktiske drifts- og kapitalutgifter, dvs. etter selvkostprinsippet, slik: a) Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for avløp holdes uendret. b) Abonnementsgebyr for vann fastsettes til kr ,- eks. mva. (opp fra kr ,- eks. mva.). Forbruksgebyret for vann settes til kr. 7,50 eks. mva. (opp fra kr. 6,50 eks. mva.). c) Tilknytningsgebyr for vann og avløp holdes uendret. d) Husholdnings- /renovasjonsavgiften settes til kr ,50 eks. mva pr. abonnement pr. år (opp fra kr ,-). Rabatt for hjemmekompostering holdes uendret (kr. 500,- eks. mva.). e) Hytterenovasjonen settes til kr ,50 pr. år eks. mva. (opp fra kr ,-). f) Slamrenovasjonsavgiften settes til kr. 870,50 pr. abonnement pr. år eks. mva. (opp fra kr. 854,50). Kr ,- pr. tømming eks. mva. g) Feier- og tilsynsavgift fastsettes til kr. 281,50 pr. pipe pr. år eks. mva. (opp fra kr. 268,50). h) Frikjøp av krav om parkeringsdekning etter plan- og bygningsloven holdes uendret (kr pr. plass) i) Når kommunen står som utbygger av vei, vann og avløp mv. for private utbyggingsprosjekter, skal den private utbygger dekke kommunens administrasjonskostnader med 3 % av anleggsbidraget (samme nivå som 2011) j) Gebyrene innen jord- og skogbruk og viltforvaltning holdes uendret k) Betalingsregulativ for byggesaker og private reguleringsplaner (detaljplaner) gitt i medhold av plan- og bygningsloven, økes med 10 %. l) Gebyrer etter matrikkelloven justeres etter gjeldende indeks. m) Purregebyr i følge lov om rettsgebyr (gjeldende sats). 10.Barnehage avvikling av tellinger a) Lokale retningslinjer om rapportering av barn (telling) vedtatt i kommunestyret , sak 11/50, opphører fra og med b) Dersom barnehagen har store aktivitetsendringer (både økning og reduksjon i barnetall) i løpet av året skal barnehagen melde fra til kommunen, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 7. - Melding om store aktivitetsreduksjoner vil medføre lavere utbetaling av tilskudd til barnehagen. - Dersom barnehagen har en stor aktivitetsøkning kan barnehagen i forbindelse med melding til kommunen søke om tilleggsforskudd. 11.Betaling for SFO a. Satsene økes med 10 %. 23

24 12.Havnebudsjett Farsund kommunestyre vedtar forslag til havnebudsjett for 2013 med investeringer iht. forslag fra havnestyret. Underskuddet dekkes dersom det ikke kan dekkes av egne midler, av kommunekassen gjennom et disposisjonsfond som viser havnekassens forpliktelser overfor kommunekassen (midlertidig driftslån), og som tilbakebetales når det blir mulig. 13.Vederlag for bruk av kommunale båtplasser og innretninger a) Leiesatsene i de kommunale båthavnene økes med 10 %. Leiesatser for nye plasser, fastsettes eventuelt i egen sak. 24

25 10. KOMMENTARER FRA ENHETENE Programområde 1 Formannskap Enhet 10 og 11 Politisk virksomhet og Andre råd og utvalg Ingen spesielle endringer i enhetene 10 og 11 bortsett fra at valgutgifter 2013 er tatt med. Videre er det ingen spesielle midler til ordførerens eller formannskapets disposisjon. Midlene er tenkt samlet med kultur. Pga oppgaven om driftsoverskudd på 7,5 mill kr har rådmannen heller ikke funnet å kunne foreslå økning i de bevilgningene som er til kultur utover de budsjetterte kr Enhet 12 Næring og turisme Det er dessverre ikke funnet midler etter kravet om overskudd på 7,5 mill kr, til å prioritere økte tiltak her, men derimot er bevilgningene redusert noe. Enhet 13 Tilskudd til kirke og trossamfunn Bevilgningene er økt med 3 %. Det er ikke tatt med ønsket økning av rammen utover dette som følge av nye utgifter til Framtidsbygget i Vestbygda og kirketorget II i Farsund. Enhet 14 Fellesutgifter Økt med om lag ,- til HMS opplæring / kompetanseheving på HMS for ledere. FOU midler kr ,- er det ikke dekning for og så i tillegg kommer økte driftsutgifter til Kvalitetslosen og Dossier + ønsket planlagt utvidet bruk av kvalitetslosen i Enhet 15, 16 og 17 Stab, Administrativ ledelse og Støttefunksjoner Økning på edb-programvare, edb-utstyr og edb-konsulentbistand (for programvare og nettverkssikring). Årsaken er økte lisenser og utstrakt IKT-utvikling i alle sektorer. Samtidig tas høyde for DDV-kommunenes utvikling fremover. Økning i konsulentbistand for arkiv på grunn av oppgaver med langstidsperspektiv: Arkivoppretting for eldre skade samt større avleveringer for eldre arkivmateriale (omfanget er kartlagt for hele kommunen) SLT-ordningen (ansvar 1101 tjeneste 2335) er i budsjettet dimensjonert for den 3-årsperiode som er prosjektets minstetid, som er august Ordningen støttes via lønnsmidler fra KRÅD. Da vi ikke er kjent med tilskuddsbeløpet fra KRÅD for 2013, er det for tidlig med vurderinger om forlengelse. Tilskuddet vil kunne være avgjørende for spørsmålet om videre drift. Rådmannen har foreslått at ordningen opphører ved utløpet av 3-års-perioden. 25

26 Enhet 47 Havnevesen Havnevesenet har de siste årene gått i underskudd hvor underskuddet er inndekket ved bruk av avsatte fond. Fondsavsetningen er nå brukt opp slik at budsjettert underskudd for 2013 må inndekkes via kommunekassen f.eks ved lån. Det blir derfor viktig i tiden fremover å skape skipsaktivitet i Lundevågen som igjen genererer inntekter til havna. Programområde 2 Oppvekst og kultur Enhet 20 Oppvekst felles Spesialundervisning: Antall elever med sakkyndige utredninger har stabilisert seg fra i fjor med en nedgang med 0,1%. Det er likevel høyere tall enn nasjonalt snitt, og vi har startet en prosess med sterkere fokus på tilpassning. Ressursen til spesialundervisning sentralt er redusert med Dette er midler som skal dekke større behov som dukker opp ved skolene i løpet av året. Det gjenstår på denne posten. IKT i skolen: Digitale ferdigheter i skolen skal være for alle. Det er en stor utfordring både på investeringsog driftssiden. Det er utarbeidet en lokal IKT-plan for skolene. Det er behov for å drifte nettverk og øke brukerstøtten. Det er derfor lagt inn en stilling ekstra til drifting av maskinparken ved skolen. De er ca 1050 maskinenheter på oppvekst. Vedlikehold, service og support må prioriteres, og det er kritisk kompetanse som vi har på området. Etter- og videreutdanning av lærere: Det er ikke foreslått midler avsatt til dette på budsjettet. Den statlige strategien Kompetanse for kvalitet med 25 % på kommunen ( ), vil dermed ikke gi Farsund ressurser kommende år. Vi har en del utskifting av lærere, og ved nytilsettinger er det viktig å rekruttere nødvendig kompetanse. Skolene kan stimulere til etter- og videreutdanning på eget budsjett, men dette er det små muligheter for innenfor trange rammer. Gjesteelever og skyssutgifter: Det er alltid knyttet stor usikkerhet til antallet gjesteelever og hvilke kostnader dette medfører i spesialundervisning i egen eller andre kommuner. Skyssutgiftene faktureres fra Agder Kollektivtransport og her gjøres det et overslag over neste års justeringer. Enhet 21 Barnehager Kommunale barnehager: Kommunale barnehager har en endring i behov for bemanning pga endringer i gruppesammensetningene. Bemanning hos barn 0-2 år er beregnet ut fra forholdstallet 1,8 for små barn. (Virkning: 9 små pr 3 voksne er endret til 10 små pr 3 voksne) Denne justeringen av forholdstall gjøres ut fra Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 og er en budsjettmessig endring. Bemanningsnorm i Lov om barnehager er ikke endret. 26

27 Kommunale barnehager har etter presiseringer av pedagognorm i Lov om barnehager ansatt flere førskolelærere i stillinger som pedagogisk leder 1 og 2. Flere pedagoger i barnehagene er etterlengtet, men medfører 4 færre timer i direkte arbeid med barna på avdeling pr. førskolelærer. Utdanningsforbundet har fremsatt krav om at styrers stillingsprosent/administrasjons-ressurs økes i tråd med Særavtale SFS: 2201: Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. For styrer ved Sunde barnehage er denne ressursen i dag 100% + 20%. Ressursen bør økes, men administrasjonen har ikke sett at det er rom for å øke stillingsprosenten innenfor budsjettrammen. Anslått kostnad årsvirkning (budsjett kommunale barnehager): 30 % økning Oppholdsbetaling og kostpenger er lagt inn med årsvirkning av utfakturert oppholdsbetaling og kostpenger for september måned Førskole felles: Foreløpig tilskuddssats for kommunalt driftstilskudd til private barnehager 2013: Tilskuddssats Opprinnelig sats Foreløpig sats Drift barn 0-2 år inkl 4% adm Drift barn 3-6 år inkl 4% adm Kapital barn 3-6 år Endelig sats vil bli kunngjort innen utgangen av januar 2013, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 4. Driftstilskudd til den enkelte private barnehage beregnes med minimums prosent sats for 2013, lagt til grunn i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2013: 92% januar-juli og 94% august-desember. Det knyttes en del usikkerhet til regelverket omkring kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Regelverket er i stadig endring og dette gir lite forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene. De politiske signalene fra statlig hold er at det fram mot 2015 skal være en utvikling i regelverket, samtidig som prosentsatsen skal øke til 100%. De lokale rapporteringstidspunktene 1. mai og 1. september videreføres ikke for 2013 på grunn av endret regelverk fra Kunnskapsdepartementet i 2012, og utilsiktet virkning i fht beregnet totalt barnetall i barnehagene. Ved etterjustering av tilskudd beregnes oppdaterte barnetall i tråd med forskrift om likeverdig behandling. Denne beregningen erstatter rapporteringstidspunktene 1. mai og 1. september. Dersom barnehagen har store aktivitetsendringer (både økning og reduksjon i barnetall) i løpet av året skal barnehagen melde fra til kommunen, jfr. forskrift om Likeverdig behandling 7. Melding om store aktivitetsreduksjoner vil medføre lavere utbetaling av tilskudd til barnehagen. Dersom barnehagen har en stor aktivitetsøkning kan barnehagen i forbindelse med melding til kommunen søke om tilleggsforskudd. Fra 1. august 2012 har Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet innført endringer i kontantstøtten. Barn i alderen 2-3 år er ikke lengre berettiget kontantstøtte. Samtidig er kontantstøtten for de minste barna økt, og de ulike satsene i forhold til oppholdstid i barnehage er redusert til 2 (ikke bruk av barnehage og barnehage til og med 19 timer pr 27