MINOKART. Et kartleggingsverktøy for barnehager DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN OG SPRÅKKARTLEGGING AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN FRA 4 6 ÅR.

Transkript

1 MINOKART Et kartleggingsverktøy for barnehager DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN OG SPRÅKKARTLEGGING AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN FRA 4 6 ÅR. KRISTIANSAND KOMMUNE 2010 Elin Holm Alexandersen Inger Holmen REVIDERT UTGAVE 0

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Definisjoner og innledning..s. 2 Hovedmål.s. 3 Orientering..s. 4 Den første foreldresamtalen s. 7 Språklig kartlegging, del A, forståelse.. s.11 Språklig kartlegging, del B, talespråk.s. 19 Språklig kartlegging, del C, spørsmål til f.lærer ut fra observasjon i hverdagen s.24 Foreldreinfo...s.25 Overføringsskjema til skolen s.26 Billedfolder fås ved kontakt med Pedagogisk støtteenhet for barnehager tlf Ideen til billedfolderen er hentet fra Språk 4. Kurs i bruk av Minokart arrangeres vanligvis 2 g. pr år via Ped. støtteenhet. Ønskes kurs utenom disse tidene? Ta kontakt med Elin! 1

3 SPRÅKLIG KARTLEGGING AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN Definisjon av minoritetsspråklige barn: Barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk,dansk eller engelsk som morsmål. ( iflg. Rundskriv fra Kunnskapsdep.Q- 04/2010. ) Dette gjelder ikke samiske barn. Definisjon av morsmål : Vi velger i denne sammenheng å bruke Engen og Kulbrandstads (2000) definisjon av morsmål: En persons muntlige evt.også skriftlige hovedspråk. Dette er vanligvis det språket personen har lært først, brukt mest og er mest knyttet til følelsesmessig og identitetsmessig. INNLEDNING Vi vet at språk og kommunikasjon er svært vesentlig i et barns liv. Barnehagen skal arbeide for at minoritetsspråklige barn får en positiv tospråklig utvikling, og kjenne ansvar både for førstespråket (barnets morsmål) og andrespråket (norsk). Minoritetsspråklige barn lærer ikke norsk automatisk gjennom samvær med norske barn i barnehage. For at disse barna skal lære norsk, bør det settes i verk målrettede språkstimuleringstiltak som bygger på observasjoner av deres individuelle språknivå og behov. Til dette bruker vi i barnehagene i Kristiansand kommune Minokart. 2

4 HOVEDMÅL MED KARTLEGGINGSVERKTØYET: Øke barnehagepersonalets kunnskap om det minoritetsspråklige barnets : - Livssituasjon. - Flerspråklige kompetanse som utgjør barnets totale språkutvikling. Følge med på barnets to- eller flerspråklige utvikling og se hvilke framskritt de gjør. Gi kunnskap for å sette i verk tiltak i barnehagen. Kartleggingen har ingen verdi hvis den ikke blir fulgt opp med tiltak som følges opp av alle i barnehagen. Unngå henvisninger til PPT med bekymring som kun dreier seg om manglende norskspråklig kompetanse. Gi skolen opplysninger om barnets språkkompetanse ved skolestart, slik at man kan se hvilke evt. behov barnet har for tilrettelegging av språk- og fagopplæring. 3

5 ORIENTERING: Foreldresamtalen del 1 brukes ved alle førstegangssamtaler med minoritetsspråklige foreldre. Minokart del 2 ( språkkartlegging ) brukes på barn fra 4 6 år i barnehagen. Brukere: Førskolelærere og tospråklige assistenter under veiledning av førskolelærere. Foreldre kan også inviteres til å se hvilke framskritt barna har gjort. Framgangsmåte: 1. Informasjon til foreldre. Foreldre får infoskriv om Minokart på akt. språk.(se s. 25 ) Samtykkeskjema på akt. språk utdeles og underskrives av foreldre.( Dette finnes på Barnehageetatens nettsider under Minoritetsspråklige.) Foreldresamtale etter mal i Minokart gjennomføres. 2. Språkkartlegging gjennomføres. 3. Tiltak settes i gang i barnehagen. 4. Etter utprøving av tiltak en periode, går man tilbake til språkkartleggingsverktøyet og sjekker ut om det har skjedd en positiv utvikling. Nye tiltak settes i gang i en kontinuerlig prosess. 5. Når barnet slutter før skolestart, makuleres Minokart, - overføringsskjemaet sendes til den aktuelle skole. Om Informasjon til foreldre : Pedagogisk leder må informere foreldrene om hvorfor det er ønskelig å kartlegge barnets språkferdigheter og hva dette skal brukes til: Man ønsker å danne seg et bilde av barnets språkferdigheter på norsk og morsmålet, for å kunne legge til rette for et best mulig språkmiljø for barnet. Det er utarbeidet et eget foreldreinfoskriv s. 25 som kan brukes om ønskelig. Dette er oversatt til 11 språk og ligger på Barnehageetatens nettsider under Minoritetsspråklige. Samtykkeerklæring: Alle foreldre må underskrive en egen samtykkeerklæring før Minokart tas i bruk. 4

6 Den er utarbeidet i samarbeid med Kommuneadvokaten i Kr.sand. Samtykkeerklæringene ligger også på nettsidene til barnehageetaten sammen med et notat fra kommuneadvokaten hvor man forklarer mer om lovhjemmelen. Samtykkeerklæringene er oversatt til 11 språk. Ved evt. delt foreldreansvar : Kommuneadv. Kristiansand uttaler : Begge de foresatte må samtykke dersom de er sammen om den daglige omsorgen. Ved delt foreldreansvar er det tilstrekkelig at den som har den daglige omsorgen samtykker. Vær varsom! Kartleggingen er ingen test. Gjennom kartleggingen skal barnet oppleve å mestre. Alle aktiviteter skal gjøres leke og lystbetont, og inngå i de daglige aktiviteter i barnehagen. En forutsetning for å gjøre en god kartlegging er at du er godt forberedt, har lest gjennom verktøyet, lagt fram materialet og vurdert om kartleggingen skal skje i gruppa eller individuellt. DEL 1 : DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN: Gjennomføres så raskt som mulig etter at barnet har startet i barnehagen. Brukes i forhold til foreldre til alle minoritetsspråklige barn. Start alltid samtalen med å informere foreldre om taushetsplikten man som ansatt har, og at de selv kan bestemme hvilke spørsmål de vil svare på. Skal alltid være gjennomført før selve språkkartleggingen starter. DEL 2 : SPRÅKKARTLEGGING: Gjennomføringen krever kunnskap om normal språkutvikling og to- eller flerspråklig utvikling. Gjennomføres på norsk og hvis mulig på barnets morsmål. Brukes når barnet har vært i et norskspråklig miljø i 6 mnd. Nødvendig materiell: 5

7 Billedfolder som fås på Pedagogisk støtteenhet tlf: Konkreter (se del A). Tegneark og fargeblyanter. Del A : Denne delen brukes sammen med konkretene du har samlet i en koffert eller eske. Begynn alltid her. Del B : Brukes sammen med billedfolderen. Fortsett med denne etter du har brukt del A. Sammen vil disse to gi et bilde av språket. Del C : Førskolelærer svarer på dette etter sitt kjennskap til barnet gjennom observasjon i daglige situasjoner. Denne delen gir informasjon om andre viktige elementer av språkbildet. Overføringsskjema til skolen : Skjemaet sendes til skolen barnet skal gå på. ( Tidsangivelser vil komme når rutiner er avklart med skoleetaten.) Vi anbefaler : Overføringen av opplysningene bør skje i et samarbeidsmøte mellom skole, barnehage og foreldre som barnehagen tar ansvar for innkalling til. 6

8 DEL 1 : DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN: Behov for tolk : Språk / dialekt : Foresattes navn : Barnets navn: F. dato : Hvor er barnet født : Mors nasjonalitet: Fars nasjonalitet: Mors arbeid i opprinnelseslandet: Fars arbeid i opprinnelseslandet: Barnehageerfaringer fra opprinnelseslandet / type bhg.? Kjennskap til norsk barnehage? Søsken. Navn : Alder: Be foreldre fortelle litt om familiens bakgrunn ut fra disse støttepunktene: Historien før evt. ankomst til Norge, - ( belastninger, traumatiske opplevelser, oppvekst lekemiljø, bosituasjon, familie, venner). * Flytte / flukthistorie ( hvordan, hvor, tid i flyktningemottak, flyttinger / lengde på ulike opphold ). * Nåværende situasjon ( status, bolig, arbeid ). Religion ( spes. forhold / tradisjoner ). Har barnet hatt opphold i opprinnelseslandet, - hvor lenge? * Gjelder ikke for barn som er født i Norge. 7

9 Skriv her: Språkbruk : Foreldres morsmål / dialekt : Mor: Far : Er dette / disse et skriftspråk: Hvilket språk benytter familien i kommunikasjon med barnet : Mor Morsmål Norsk Annet Far Morsmål Norsk Annet Søsken Morsmål Norsk Annet Annen familie Morsmål Norsk Annet Hvilket språk benytter barnet i kommunikasjonen med : Mor Morsmål Norsk Annet Far Morsmål Norsk Annet Søsken Morsmål Norsk Annet Annen familie Morsmål Norsk Annet Venner Morsmål Norsk Annet I hvilken alder kom barnet i kontakt med norsk språkbruk : I hvilke sammenheng bruker / har barnet brukt norsk : Over hvor lang tid : Hviket språk opplever dere/ du barnet bruker mest: 8

10 Hvordan vurderer dere / du morsmålskompetansen i forhold til andre barn på samme alder: Hvordan opplever dere / du barnets norske språk : Hva liker barnet å gjøre hjemme : Har barnet venner som snakker morsmålet? Har barnet venner som snakker norsk? Barnets utvikling :Spesielle forhold ved barnets utvikling, ( helsemessig, syn, hørsel,motorikk, sosialt, emosjonelt ) Evt. annet man vanligvis pleier å ta opp med nye familier : 9

11 Spørsmål til førskolelærer etter den første foreldresamtalen: På hvilken måte tenker du barnet er påvirket av familiens totalsituasjon? Hva vet du om barnets morsmål? Hvordan brukes språkene hjemme? Blander foreldrene språkene? Trenger de veiledning i forhold til bruk av de ulike språkene hjemme? Hvordan skal foreldresamarbeidet tilrettelegges videre? Trenger du mer informasjon om landet, religionen, kulturen? Må det tilrettelegges spesielt med tanke på religion, kultur? På hvilken måte skal barnehagen tilrettelegge systematisk for språkaktiviteter videre? 10

12 DEL 2: SPRÅKLIG KARTLEGGING : Del A. Barnets navn: Adresse: Barnets fødselsdato: Gutt: Jente: Det er VIKTIG at barnet opplever situasjonen leke og lystbetont. Barnet skal oppleve mestring. Dersom barnet ikke mestrer oppgavene avslutter du. Vi begynner alltid først med å finne ut hva barnet forstår. Følgende konkreter brukes og samles i en eske eller koffert : Bil, dukke m. genser, bukse, sokker og sko, hund, ku, løve, bok, 3 blyanter (1 kort og 1 lang blå, 1 lang rød ) kopp, tallerken, kniv, lys, 4 duploklosser (2 gule i to ulike størrelser, 1 rød og 1 grønn ), eple og banan. 11

13 KARTLEGGING GJENNOM LEK MED KONKRETER. Ordforståelse: 10 gjenstander eller færre legges foran barnet om gangen. Barnet trenger ikke å si noe. Instruksjonen til barnet kan være: Pek på, gi meg, hvor er, kan du finne? Skriv hva barnet gjør. bil genser sokk hund bok en blå blyant kniv tallerken lys en rød blyant eple en grønn kloss sko en lang blyant løve dukke 12

14 den korte blyanten ku bukse dyrene en rød kloss kopp sokkene banan den minste gule klossen to blyanter 13

15 Setningsforståelse: Tingene/lekene ligger i kofferten foran barnet. Du prøver å etablere små lekesituasjoner. Den voksne snakker, barnet trenger bare å gjøre. Det er viktig at den voksne styrer leken. Ta for deg en lekesituasjon av gangen, og avslutt med fri lek med tingene. Den voksne noterer hva barnet gjør enten samtidig eller etterpå. Instruksjon til barnet kan være. Nå skal du høre hva du skal gjøre : Finn dukken. Den er tørst... Vil ha drikke...finn koppen... Dukken er sulten... Finn frukten... Finn bananen... Dukken er trøtt og vil sove. Du må kle av dukken tøyet. Skriv hva barnet gjør. Finn dyrene. De skal stå på en rekke. Først hunden, så løven og til slutt kua. Sett kua foran løven. Skriv hva barnet gjør. Nå skal vi bygge. Finn klossene. Først den store gule klossen... så den røde ved siden av den gule... deretter den grønne opp på den gule og... til slutt den minste gule på toppen. Skriv hva barnet gjør. Nå skal vi tegne. Finn arkene og den røde blyanten. Tegn en sirkel/ runding. Finn den lengste blå blyanten og tegn øyne, nese og munn. Se et ansikt. Nå kan du tegne videre. Hvilken hånd bruker barnet å tegne med? Hvilket blyantgrep bruker barnet? Skriv hva barnet gjør. 14

16 DEL 2. SPRÅKLIG KARTLEGGING Del B. KARTLEGGING GJENNOM BRUK AV BILLEDFOLDER. Det er VIKTIG at barnet opplever situasjonen leke og lystbetont. Barnet skal oppleve mestring. Dersom barnet ikke mestrer oppgavene avslutter du. Sjekk ut om barnet vet sitt navn, alder, hvor det bor og kjønn. Skriv hva barnet sier. Barnets navn: Adresse: Barnets alder: Gutt: Jente: Språkforståelse. Enkeltord og ytringer. Instruksjon til barnet kan være: Her er en liten bok. Her ser du to dører. Evt : Nå ser vi bak den gule døra her, - Se Fortell... Skriv hva barnet gjør. Dersom barnet begynner å fortelle spontant noterer du ned begreper, ord og setninger barnet bruker. (eks. substantiv, verb, adjektiv, preposisjoner, pronomen, bøyningsformer, setningsoppbyggingen, lengde på setn...). 15

17 Dersom du gjennom barnets spontane fortelling registrerer at barnet bruker ord og begreper på en slik måte at det formidler bildet godt, går du videre på talespråkdelen s. 19. Dersom ikke går du videre her: Ordforståelse. Instruksjon til barnet kan være; Pek på, hvor er eller bare benevnelsen av tingen. Skriv hva barnet gjør. Her ser vi to barn som leker, pek på: gutten jenta Hvor er, pek på eller benevn tingen: blomsten glasset og melkekartongen elefanten lyset den minste bilen bamsen dukken genser frukten brannbilen vinduet og bordet klossene dama Lilla bukse 16

18 Setningsforståelse. Den voksne spør og barnet skal peke. Når den voksne svarer, er det viktig å være klar over rollen som god språkmodell for barnet b på lyd, ord og setningsnivå. Vi har derfor skrevet noen forslag på hvordan man kan svare. Ser du ballen under bordet... Svar eks.: - Ja, der er en ball Hvem leker med toget?... - Ja, det gjør jenta. Kan du finne ei bok?... - Ja, bak jenta er det ei bok. Ser du noe vi kan spise?... - Ja, frukt. (Banan, eple, appelsin..) Ser du noen dyr?... - Ja, en elefant. - En bamse. Ser du klossene? Pek på den blå klossen... de to røde klossene Hvem vil ha noe å drikke?... - Ja, den minste gutten. Hvor er den største bilen?... - Ja, der står den. Hvem har grønne sko på seg... - Ja, gutten under bordet og dama. Hvem har langt hår?... - Ja, jenta (eller dama ). Hvem har på seg lilla genser?... - Ja, gutten på damas fang har lilla genser på seg. Hvem har ikke bukse på seg?... - Ja, dama. Hun har skjørt på seg. Hvem har lyst hår?... - Ja, gutten har lyst hår. Se gutten på gulvet. Pek på.. øynene nese Skriv hva barnet gjør. 17

19 munn ( evt. pek på eget ansikt ) Ser du noen voksne? - Ja, dama er voksen. Spørsmål til førskolelærer : Hvordan vil barnehagen gjennom lek og aktiviteter gi barnet allsidige, konkrete erfaringer slik at det forstår hva ord og setninger betyr? Hvordan vil dere tydeliggjøre / konkretisere alt som skal formidles gjennom barnehagedagen? 18

20 Talespråk. Enkeltord og setninger. Instruksjonen til barnet kan være : Nå åpner jeg den røde døra. Hvor er vi nå? Fortell om bildet. Begynner barnet å fortelle, noterer du deg begreper, ord og ytringer barnet bruker. (substantiv, verb, adjektiv, preposisjoner, pronomen, bøyningsformer, setningsoppbygning, setningslengde...) Skriv hva barnet sier: Dersom barnet ikke forteller spontant, peker du på bildet og spør: Hva er det/dette, hvem sitter der, hva står der osv? Sol Skyer Bøtte Vippe Et tre En gutt Spade Sand Sandkasse Bukse Sko Jakke/ genser Skriv hva barnet sier. 19

21 Gjerdet Setningsnivå. Skriv hva barnet sier. ( Pek på gutten i sandkassa! ) Hva tror du han skal lage/bygge? ( Pek på gutten på vippa! ) Hva skjer her? Kan du fortelle noe mer om bildet? Den voksne kan her si : Vi må inn i barnehagen igjen. Lukk den røde døra. Nå må vi se utenpå dørene. Den voksne peker på de geometriske figurene og spør: hva er dette? rød sirkel/ runding blå trekant en firkant Skriv hva barnet svarer. Så ser vi bak den store døra, - fortell om bildet. Begynner barnet å fortelle, noterer du deg begreper, ord og ytringer barnet bruker. (substantiv, verb, adjektiv, preposisjoner, pronomen, bøyningsformer, setningsoppbygning, setningslengde...) ( Obs! Ha klar fargeblyanter og tegneark til siste del av kartleggingen! ) Skriv hva barnet sier: 20

22 Dersom ikke: Start en samtale med barnet rundt det dere ser på bildet hvor du sjekker ut ved hjelp av spørsmålene under: Skriv hva barnet sier. Hvem sitter på stolen? Hvem sitter på damas fang? Hva har han lyst på? Hvorfor vil han ha melk/vann/saft? Fortell meg, hva står på bordet? Hvilken frukt ligger i skåla? Hvor leker jenta og gutten? Hva leker de med? Gutten har lyst hår, men hva har jenta? Ja, hun har svart/ mørkt hår. Men hva er det? (Du peker på øye, nese, munn, øre og ønsker at barnet skal benevne disse kroppsdelene) Hva bruker vi øynene til, 21

23 ørene til, munnen til, nesa til? Fortell hva jenta med mørkt hår har på seg? Hva ligger under bordet? Skriv hva barnet sier. Hva står i øverste hylle? Hvor mange biler ser du? Hva ligger foran elefanten? I vinduet står en.. Og blomsten har..farge. Hvor mange klosser ligger på gulvet? Kan du telle til mer enn tre? La meg høre, en.to Ser du noe vi kan lese i? ( Dersom barnet peker på boka,spør du : Ja, hva er det?) Hva står på bordet og skinner/ lyser? Hva må vi gjøre for at lyset skal skinne/ brenne? Hva kan skje hvis vi glemmer å slukke flammen på lyset? Nå kan du tegne sola. Så kan du tegne deg selv eller mamma eller pappa. Kan du skrive bokstaven din? Kan du skrive navnet ditt? Nå lukker vi boka. Her er en gul sirkel. Hva er det? Du peker på; 22

24 firkant trekant Så ser vi på baksida av boka. Den voksne peker på bokstavene og spør: Vet du hva dette er? Kan du finne din bokstav? Den voksne peker på tallene og spør: Vet du hva dette er? (overbegrepet) Vet du hva tallene heter? (Vi vil vite om barnet kjenner tallenes navn.) Spørsmål til førskolelærer : Hvordan vil dere legge til rette slik at barnet får brukt språket fortellende / beskrivende? Har barnet tilgang på billedbøker om temaer det er interessert i? Hvordan vil dere jobbe systematisk med å øke ordforrådet? Er det spesielle temaer/ områder hvor barnet trenger å øke sitt ordforråd? Hvordan vil dere legge til rette for barnets deltakelse i samtale og rollelek? 23

25 Del C: Her svarer førskolelærer ut fra kjennskap til barnet gjennom observasjon i hverdagen. Tar barnet initiativ til samtaler med barn, voksne eller begge? Hvordan? Beskriv: Kan barnet fortelle om noe som har hendt eller skal hende? Beskriv: Svarer barnet på det du spør om? Beskriv : Lytter barnet når andre barn og voksne snakker til det? Beskriv : Viser barnet interesse for å delta i rim, regler og sangleker? Beskriv: Hvilke språklige situasjoner deltar barnet i? ( eks: rollelek, samlingsstund, måltid, utelek o.l) Beskriv : Hva gjør barnet når det ikke forstår eller kan gjøre seg forstått? Beskriv : Viser barnet forståelse gjennom å observere hva andre gjør? Beskriv : Er barnet bevisst at det bruker flere språk? Beskriv : Spørsmål til førskolelærer : Hvordan vil dere legge til rette for at barnet kan fortelle om noe som ikke er her og nå? (Situasjonsuavhengig språk) Hvordan vil dere legge til rette samtalen slik at barnet kan snakke i setninger? ( Eks: åpne spørsmål, ikke kun ja/nei spørsmål. ) Hvordan vil dere snakke med barna om at vi har ulike språk? (Sammenligne, undre seg, gi alle språk positiv verdi. ) 24

26 INFORMASJON TIL s FORELDRE/ FORESATTE. Barnehagen ønsker å danne seg et bilde av deres barns språkferdigheter, både på morsmålet og på norsk. Dette fordi vi tror at en da kan jobbe mer målrettet med språkstimuleringen etterpå. Til dette finnes et kartleggingsverktøy ( Minokart ) som brukes. Dette ønsker vi nå å ta i bruk. Verktøyet inneholder en del der det finnes spørsmål som kan stilles i en samtale med dere som foreldre. Videre er det et opplegg for kartlegging av språket hos barnet gjennom lystbetonte aktiviteter i barnehagen. Målet med kartlegginga er at man ønsker å danne seg et bilde av barnets språkferdigheter på norsk og morsmålet, slik at en kan ha muligheter for å legge til rette for et best mulig barnehagetilbud i forhold til barnets forutsetninger. Med hilsen. 25

27 MINOKART språkkartlegging av minoritetsspråklige barn i barnehage, Kristiansand kommune. OVERFØRINGSSKJEMA FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Barnets navn gutt jente Adresse Født Hvor Søsken Morsmål Hvor lenge har barnet vært i Norge? Barnehage : Asylsøker sett kryss Oppholdstillatelse sett kryss Hel eller deltid : Når begynte barnet i barnehagen : Barnets og familiens historie: Nåværende situasjon: På hvilket språk kommuniserer foreldrene med barnehagen? Styrke: Hva liker barnet å gjøre / interesser? 26

28 Lek, sosial kompetanse: Beskriv: Barnets lekeferdigheter: Hvordan tar barnet kontakt/svarer på kontakt med andre barn? Har barnet venner som snakker mormålet / norsk? Viser barnet empati? Hvordan møter barnet ulike krav? Kan barnet ta tur og kompromisse? Språk Morsmål og norsk : På hvilke arenaer bruker barnet morsmålet / norsk? Forståelse: Forstår barnet hverdagsbegrepene innen ordklassene substantiv, verb, preposisjoner, pronomen? På morsmålet : På norsk : 27

29 Forstår barnet beskjeder gitt enkeltvis eller i gruppe? På morsmålet : På norsk : Forstår barnet billedbøker tilpasset alderen? På morsmålet : På norsk : Forstår barnet nektende / spørrende setninger? På morsmålet : På norsk : Språkbruk : Strever barnet med noen lyder? På morsmålet : På norsk : Kan barnet fortelle om det som skjer her og nå? På morsmålet : 28

30 På norsk : Kan barnet fortelle situasjonsuavhengig? På morsmålet : På norsk : Kan barnet fortelle en historie med eller uten støtte? På morsmålet : På norsk: Bruker barnet spørrende eller nektende setninger? På morsmålet: På norsk : Hvordan er barnets setningsoppbygging? På morsmålet: På norsk: Norsk kommunikasjon : Forstår de andre hva barnet sier? Lytter barnet når andre snakker til det? 29

31 Hvordan tar barnet initiativ til samtaler? Hører barnet etter ved høytlesing/informasjon? Forstår barnet verbal informasjon? Kan barnet spørre om hjelp, takke? Kan barnet begrunne / forklare? Hvordan gir barnet uttrykk for tanker, følelser, meninger? Viser barnet interesse for bøker? Viser barnet interesse for bokstaver / tall? Har barnet begynt å forme bokstaver / skrive navnet sitt? Kjenner barnet andre som skal begynne på 1. trinn? Beskriv konsentrasjon, oppmerksomhet, utholdenhet : Er barnet spesielt sint, trist, redd, engstelig? 30

32 Gi en kort oversikt over hva barnehagen har jobbet med siste halvår, eks. temaer -, og hva som har vært fokusområde i språkstimulering for dette barnet. Dato sted underskrift foreldre Underskrift styrer og ped. leder Barnehage: 31