Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte?"

Transkript

1 Marianne Dæhlen Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? Kompetanseheving av arbeidsstokken og målet om livslang læring er viktige politiske satsnings områder. Samtidig viser studier at deltakelse i opplæring varierer mellom grupper, og at eget utdanningsnivå, alder, bedriftenes størrelse og type næring er sentrale faktorer for å forklare forskjeller i jobb relatert opplæring. Denne artikkelen undersøker betydningen av næringstype, ansattes kjønn, utdanningsnivå, alder og ansettelsesforhold for opplæringsdeltakelse i bedrifter av ulik størrelse. Basert på data fra Lærevilkårsmonitoren argumenteres det for nødvendigheten av å inkludere både et bedriftsperspektiv og et arbeidstaker perspektiv for å forklare forskjeller i jobbrelatert opplæring. Sammen med informasjons- og motivasjonstiltak for den enkelte, bør tiltak rettes mot næringer med lite tradisjon for opplæring og da spesielt i små og mellomstore bedrifter. 1 Kurs og opplæring for voksne er et viktig satsningsområde både i og utenfor Norge. Sammen med videreutdanning i det formelle utdanningssystemet og uformell læring skal kurs og opplæring bidra til at den enkelte arbeidstaker holder tritt med arbeidslivets stadig endrede krav, og til den enkeltes personlige utvikling. Denne type opplæring og tilegnelse av kunnskap omtales gjerne som livslang læring. Med livslang læring menes all organisert og uorganisert læring gjennom hele livet, inkludert formell utdanning så vel som uformell læring gjennom arbeid og andre aktiviteter (St. meld. nr ). Fra politisk hold er livslang læring et prioritert innsatsområde, og det argumenteres for at slik læring er viktig både for den enkeltes personlige utvikling, for utviklingen av demokratiet og samfunnslivet og for å sikre verdiskapning i arbeidslivet (Kunnskaps departementet 2007). I EU er livslang læring et av de viktigste midlene for å nå Lisboa-prosessens mål om å gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige og kompetansebaserte økonomi innen Organisasjoner som UNESCO, OECD og ILO har også livslang læring på sin dagsorden. Begrunnelsene for en slik politikk er knyttet til økonomisk og sosial utvikling, vekst, fordeling og medbestemmelse (Schøne og Torp 2005). Forskning viser også at bedriftsledere i stadig større grad tillegger kompetanse en viktig betydning for verdi skapningen (Nordhaug et al. 2004). Med andre ord anses økt deltakelse i livslang læring som viktig for den enkelte, for bedriftene og for samfunnslivet for øvrig. Norge er på europatoppen i voksnes læring (SSB 2008). Vi burde i så måte være relativt godt forberedt på å møte nye og endrede utfordringer i arbeidslivet. Samtidig er det enkelte grupper som deltar mindre enn andre. Ulike tiltak har blitt satt i gang får å bøte på dette. Gjennom Kompetansereformen (St.meld. nr. 42 Søkelys på arbeidslivet 2/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 224 Søkelys på arbeidslivet ) ble det satt i gang tiltak for at voksne skulle få en ny sjanse til etter- og videreutdanning. En viktig målgruppe var voksne uten grunnskole eller videregående utdanning. Kompetansereformen skulle også være en arbeidslivsreform hvor læringen utenfor det formelle utdannings systemet skulle styrkes. I ettertid har det vist seg at disse målene ikke er nådd (St.meld. nr , Hagen og Skule 2008). Selv om reformen har bidratt til økt bevisstgjøring om læring i arbeidslivet og økte muligheter for å få tilgang til utdanningssystemet (bl.a. ved å innføre vurdering av den enkeltes real kompetanse), varierer deltakelse i de ulike læringsformene mellom grupper. For det første: Voksne utenfor arbeidslivet deltar relativt lite (SSB 2008). For det andre deltar lavt utdannede mindre enn personer med mer utdanning (Tuijnman og Hellström 2001, Nyen 2004a, Payne 2006). Videre deltar eldre mindre enn yngre (Bråthen et al. 2007). Tidligere studier viser også at opplæring av voksne ikke kun varierer mellom ulike grupper voksne (gjelder utdanningsnivå, alder og arbeids tilknytning), men i stor grad også mellom sektor, næringer og bedrifter. For det første foregår det mer opplæring blant ansatte i offentlig sektor enn det gjør i privat sektor. Enkelte næringer, som undervisning, offentlig forvaltning, helse og sosial, er mer opplæringstunge enn andre (Nyen 2004b, Bråthen et al. 2007). Studier viser også at bedriftstørrelse virker inn på opplæringsdeltakelse. Mens Knoke og Kalleberg (1994) finner at deltakelse i opplæring øker med antall ansatte i bedriften, viser andre resultater at bedriftsstørrelse ikke har så stor betydning i Norge som i EU-land (Kaloudis et al. 2008). Nyen (2004a) viser at det kun er i de største bedriftene (bedrifter med 200 ansatte eller flere) at det er positiv sammenheng mellom bedriftsstørrelse og opplæringsdeltakelse. I denne artikkelen undersøkes deltakelse på kurs og opplæring blant sysselsatte. Voksne utenfor arbeidslivet undersøkes ikke. Jeg stiller spørsmål om deltakelse i lærings aktiviteter først og fremst skyldes trekk ved jobben, eller trekk ved den enkelte arbeidstaker, uavhengig av jobben. Er det sånn at lav deltakelse blant enkelte grupper skyldes at de har jobber i næringer hvor det er mindre behov eller mindre interesse hos arbeidsgiverne for kurs eller annen form for opplæring? Eller er det sånn at lavere deltakelse i liten grad kan forklares med type arbeid/næring, men heller med arbeidstakernes kjønn, alder, utdanning og ansettelsesforhold? På den andre siden: I hvilken grad varierer betydningen av individuelle faktorer og næringstype for opplæringssannsynlighet blant ansatte i bedrifter med ulik størrelse? For å undersøke dette, benyttes data fra en landsomfattende undersøkelse, Lærevilkårsmonitoren, som ble gjennomført i Kurs og opplæringsdeltakelse Vi vet en del om sysselsattes deltakelse på kurs og andre former for opplæring. For det første vet vi at i overkant av halvparten av alle ansatte deltar på minst ett kurs eller én opplæringsform i løpet av et år (SSB 2008). I tillegg kommer del takelse i formell videreutdanning, noe som omtrent åtte prosent av befolkningen deltar i

3 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 225 (Dæhlen og Nyen 2009). Omfanget av disse to formene for opplæring blant sysselsatte, henholdsvis ikke-formell og formell videreutdanning, har vært relativt stabil fra 2003 til 2008 (Dæhlen og Nyen 2009). I europeisk sammenheng er disse tallene høye, men i forhold til våre nordiske naboer, er deltakelsen på kurs og i opplæring høyere både i Sverige (SSB 2008) og i Danmark (Chishold et al. 2004). For det andre vet vi at det er en tendens til at lavt utdannede deltar mindre i ulike former for livslang læring enn høyt utdannede (Tuijnman og Hellström 2001, Nyen 2004a, Payne 2006). Dansk forskning viser at lavt utdannede er ambivalente i forhold til det å delta i formell videreutdanning de både vil og vil ikke delta (Illeris 2003, 2006). Most adult learners approach education in very ambivalent ways. The majority of participants enter the programmes because they are more or less forced to do so, and not because of an inner drive or interests (Illeris 2003:13). En norsk studie av deltakere i formelle videreutdanningstilbud viser at lavt utdannede i større grad enn høyt utdannede føler seg presset til å delta i formelle videreutdanningstilbud (Dæhlen og Ure, akseptert for publisering). Videre viser kartlegging av deltakelse på kurs og opplæring at de eldste og de yngste arbeidstakerne deltar i mindre grad enn andre (Dæhlen og Nyen 2009). Det kan tenkes at dette har sammenheng med ulik arbeidstilknytning for ulike aldersgrupper. Det at de yngste antakelig både har kortere ansiennitet i bedriften og oftere midlertidige kontrakter, kan bidra til å begrense deres muligheter for å delta på kurs og seminarer. For de eldste derimot, er det kanskje slik at arbeids givers interesse for å investere på kurs er synkende jo nærmere pensjonsalder arbeidstakerne er. Lavere deltakelse blant de eldste arbeidstakerne kan med andre ord skyldes at de får færre tilbud om kurs og seminarer. Og det kan tenkes at også dette varierer mellom ulike næringer. Eksempelvis er det pålagt å sørge for hyppige sertifiseringer av ansattes kompetanse i leverandør industrien til skipsfart og innen oljeleting og -utvinning. For advokater kreves obligatorisk etterutdanning i form av kurs, som oftest hvert femte år. Jevnlige godkjenning av kompetansen er det også i andre sektorer som samferdsel og helse. Kursdeltakelsen er altså antakelig ikke synkende med alder i samme grad for alle næringer. Dessuten vet vi at det særlig er i offentlig sektor vi finner næringer hvor det foregår mye kursvirksomhet og opplæring av ansatte. Innen helse og sosial, undervisning og offentlig forvaltning er kursdeltakelsen på 57 til 64 prosent av alle ansatte. Over halvparten av ansatte i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting deltar også, men aller høyest deltakelse finner vi innen olje, kraft og bergverk, hvor 73 prosent av de sysselsatte deltar på kurs og annen opplæring. Lavest deltakelse finner vi innen primærnæringene, bygg og anlegg, hotell- og restaurant. Her deltar omtrent en tredjedel (Nyen 2005). Til slutt vil jeg trekke frem betydningen av bedriftsstørrelse for sysselsattes mulighet til deltakelse på kurs og opplæring. På bakgrunn av tidligere forskning og argumenter i tråd med prinsipal-agent-teori, antar Knoke og Kalleberg (1994) at

4 226 Søkelys på arbeidslivet store organisasjoner i større grad enn små vil tilby sine ansatte formal job training. Resultatene deres støtter langt på vei denne antakelsen. Det konkluderes likevel med at det først og fremst er andre forklaringsfaktorer, og da særlige den interne strukturen i virksomheten, som ligger bak sammenhengen mellom deltakelse og organisasjonenes størrelse. Knoke og Kallebergs videre analyser viser at mye av forklaringen på at det foregår mer opplæring for ansatte i store bedrifter enn i små, skyldes at større virksomheter oftere har formaliserte krav til opplæring, samt oftere mulighet for interne opprykk. Norsk arbeidsliv kjennetegnes blant annet av mange foretak med relativt få ansatte. Som nevnt innledningsvis, viser også norske resultater at bedrifts størrelse virker inn på deltakelse i opplæring. Med bakgrunn i data fra Lærevilkårsmonitoren i 2003 finner Nyen at 68 prosent av arbeidstakere i bedrifter med 200 ansatte eller flere har deltatt på kurs eller opplæring. For ansatte i mindre virksomheter er denne andelen på 55 prosent. Resultatene tyder imidlertid ikke på at det er lavere deltakelse i de minste enn i de mellomstore bedriftene (Nyen 2004a:39). På bakgrunn av tidligere forskning er det altså en rekke faktorer som hver for seg synes å være relevante for å forklare variasjoner i sysselsattes kurs og opp læringsvirksomhet. I denne artikkelen ønsker jeg å undersøke hvilke forhold som samlet sett bidrar til kurs- og opplæringsdeltakelse. Vi vet at slik deltakelse varierer mellom næringene, men er det sånn at sysselsatte i opplæringstunge næringer deltar mer enn andre, uavhengig av utdannings nivå og alder? Vi vet også at kvinner deltar noe mer enn menn (Nyen 2004a). Jeg stiller spørsmål om i hvilken grad kjønn spiller inn som forklaring når vi tar hensyn til andre trekk som utdanning, alder og næring. På den andre siden: Er det sånn at de opplæringstunge virksomhetene har høyere kursdeltakelse fordi sysselsatte her oftere har høyere utdanning og oftere er kvinner? I tillegg ønsker jeg også undersøke om det er de samme faktorene som kan forklare kurs- og opplærings deltakelsen i bedrifter av ulik størrelse. Er det sånn at deltakelsen i store bedrifter er mindre avhengig av trekk ved den enkelte arbeidstaker (som utdanningsnivå og alder) og/eller trekk ved jobben (næringen)? Er det med andre ord sånn at store bedrifter gir bedre grunnlag for opplæringsvirksomhet, blant annet på grunn av mer formaliserte krav til opplæring og interne karrieremuligheter, slik Kalleberg og Knoke argumenterer for, eller er det sånn at næring og utdanning også er en viktig forklaring på kursdeltakelsen i de største bedriftene? Data og metode Analysene er basert på Lærevilkårsmonitoren som er en landsomfattende under søkelse blant et representativt utvalg av personer i aldersgruppen år. Lærevilkårs monitoren ble første gang gjennomført i 2003 og har vært en tilleggsundersøkelse til Statisk sentralbyrås Arbeidskraft undersøkelse (AKU) hvert år siden. 2 Siste undersøkelse ble gjennom ført i andre kvartal Med unntak av opplysninger som bransje, virksomhet, utdanningsnivå og yrkesstatus, er de fleste

5 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 227 opplysningene gitt gjennom intervju. AKU er obligatorisk å svare på og har høy svarprosent (86 prosent). Spørsmålene knyttet til Lærevilkårsmonitoren, om blant annet deltakelse på kurs og annen opplæring, er frivillig, og har dermed noe lavere svarprosent. I 2008 var frafallet i denne delen på ytterligere 14 prosent. Deltakelse på Kurs og annen opplæring måles ved å ha svart ja på spørsmålet Har du vært i opplæring i de siste fire ukene? eller svart ja på Har deltatt på kurs eller annen ikke-formell opplæring siste 12 månedene. Utdanningsnivå er målt i fullført utdanning og inndelt i fire nivåer: grunnskole, videregående utdanning, kort høyere utdanning (inntil fire års studier) og lang høyere utdanning (utdanning utover fire års studier). Alder er oppgitt i år. Næringsgrupperinger følger inndelingen i NACE. I analysene har jeg delt næringene inn i 11 grupper. Bedriftenes størrelse er målt ved antall ansatte og inndelt i tre kategorier: liten (under 50 ansatte), middels ( ansatte) og stor (over 199 ansatte). Det kunne vært ønskelig med en mer finmasket inndeling av bedriftsstørrelse etter antall sysselsatte, men opplysninger utover inndeling i kategorier er dessverre ikke tilgjengelige. Inndelingen medfører en relativ jevn fordeling av middels og store bedrifter (henholdsvis 21 og 23 prosent av sysselsatte jobber i middels og store bedrifter), mens 56 prosent av de sysselsatte er i små bedrifter. Vi har også opplysninger om ansiennitet og ansettelsesforhold i virksomheten. Gjennomsnittlig ansiennitet i nåværende bedrift er 10 år, og blant dem som har oppgitt ansettelsesforhold, har 93 prosent fast ansettelse og 7 prosent midlertidig. I AKU er det utarbeidet vekter for å kunne generalisere til hele populasjonen av sysselsatte. Disse vektene er basert på kjønn, aldersgrupper og registersysselsatt eller ikke og gjelder da for den obligatoriske delen av undersøkelsen. I den frivillige delen (Lærevilkårsmonitoren) er det utarbeidet vekter basert på vektene i AKU-utvalget, men korrigert for skjevheter i frafallet etter utdanningsnivå. I tabell 1 oppgis andel som har deltatt på kurs og annen opplæring ut fra de vektede resultatene. For å undersøke betydningen av individuelle kjennetegn (som kjønn, alder og utdanningsnivå) og bedriftsspesifikke kjennetegn (størrelse og næring) på deltakelse på kurs og opplæring, benyttes regresjonsanalyse. De første regresjonsanalysene (tabell 2) undersøker betydningen av individuelle faktorer samt næringstype på deltakelse på kurs og opplæring. Bedriftsstørrelse er ikke inkludert i disse analysene. Neste trinn i analysene er å undersøke betydningen av individuelle faktorer og næringstyper for opplæringssannsynlighet blant ansatte i bedrifter med ulik størrelse. Separate analyser for bedrifter med mindre enn 50 ansatte, bedrifter med ansatte og bedrifter med 200 eller flere ansatte utføres (tabell 3). I regresjonsanalysene brukes ikke-vektede observasjoner fordi vektede observasjoner vil gi et feilaktig bilde. Da den avhengige variabelen består av gjensidig utelukkende og rangordnede kategorier (deltatt på kurs og opplæring eller ikke deltatt), brukes logistisk regresjon.

6 228 Søkelys på arbeidslivet Resultater Av tabell 1 ser vi at deltakelse på kurs og opplæring varierer med utdanningsnivå, alder, næringer og antall ansatte i bedriftene. Størst deltakelse etter utdanningsnivå finner vi blant sysselsatte med lang, høyere utdanning, hvor over 70 prosent har deltatt. For grunn skole utdannede er denne andelen på kun 36 prosent. Sysselsatte i alderskategorien år deltar mest (58,3 prosent), mens under halvparten av sysselsatte over 66 år har deltatt på kurs eller opplæring. 53 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene deltar på kurs og opplæring. Tabell 1. Andel som har deltatt på kurs og annen opplæring (vektede resultater). Utdanning Grunnskole 36,4 Videregående opplæring 49,1 Kort høyere utdanning 67,3 Lang høyere utdanning 71,6 Alderskategorier , , , ,2 Kjønn Menn 52,9 Kvinner 55,1 Næringer Primær 39,1 Olje, kraft og bergverk 63,9 Industri 43,6 Bygg og anlegg 45,3 Varehandel 43,5 Hotell og restaurant 34,9 Transport og kommunikasjon 43,2 Finans, forsikring og annen tjenesteyting 60,1 Offentlig forvaltning 67,6 Undervisning 69,1 Helse og sosial mm 60,1 Totalt (vektede) Totalt (uvektede) Bedriftsstørrelse (antall ansatte) færre enn 50 52,5 50 til ,0 flere enn ,8 Ansettelsesforhold Fast 55,7 Midlertidig 51,1 Totalt (vektede) Totalt (uvektede) Deltakelse varierer også med næringer. Olje, kraft- og bergverk, finans, forsikring og annen privat tjenesteyting, offentlig forvaltning, undervisning og helse og sosial er

7 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 229 alle næringer hvor deltakelsen er på over 60 prosent, mens primærnæringen og hotell og restaurant er næringer med under 40 prosent deltakelse. Resultatene viser også at 62 prosent av ansatte i store bedrifter (200 eller flere ansatte), mot omtrent halvparten i små bedrifter (færre enn 50 ansatte), deltar. Alder og utdanningsnivå Deltakelse på kurs og opplæring stiger med utdanningsnivå. Kontrollert for betydningen av kjønn og alder, deltar sysselsatte med grunnskoleutdanning mindre på kurs og opplæring enn de andre utdanningsgruppene (tabell 2). For sysselsatte med utdanning utover grunnskolen er den logistiske regresjonskoeffisienten positiv og signifikant høyere enn for sysselsatte med grunnskoleutdanning. Størst sannsynlighet for å delta på kurs og opplæring finner vi blant sysselsatte med lang høyere utdanning. Denne utdanningseffekten opprettholdes også når vi inkluderer næringstype (tabell 2, modell 3). Tabell 2. Deltatt på kurs og opplæring, logistisk regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S.E. B S.E. B S.E. Konstant 1,871 ** 0,330 1,978 ** 0,344 1,335 ** 0,346 Kjønn Kvinner 0,008 0,048 0,023 0,048 0,133 ** 0,054 Utdanningsnivå (ref: grunnskole) Videregående 0,535 ** 0,068 0,525 ** 0,068 0,490 ** 0,068 Kort høyere utdanning 1,300 ** 0,074 1,303 ** 0,074 1,082 ** 0,078 Lang høyere utdanning 1,394 ** 0,104 1,409 ** 0,105 1,124 ** 0,109 Alder År 0,070 ** 0,015 0,060 ** 0,016 0,055 ** 0,016 År*år 0,001 ** 0,000 0,001 ** 0,000 0,001 ** 0,000 Ansettelse (ref: Midlertidig) Fast ansatte 0,321 ** 0,100 0,472 ** 0,099 Ansiennitet År ansatt 0,006 0,008 År ansatt * år ansatt 0,000 0,000 Næring (ref: helse og sosial) Primær 0,933 ** 0,264 Olje, kraft og bergverk 0,023 0,195 Industri 0,593 ** 0,087 Bygg og anlegg 0,463 ** 0,113 Varehandel 0,575 ** 0,085 Hotell og restaurant 1,025 ** 0,183 Transport og kommunikasjon 0,573 ** 0,109 Finans, forsikring og annen 0,108 0,084 tjenesteyting Offentlig forvaltning 0,230 * 0,104 Undervisning 0,130 0,093 N loglikelihood , , ,798

8 230 Søkelys på arbeidslivet Resultatene i modell 1 i tabell 2 viser også små og ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i sannsynligheten for å delta. På den andre siden fremkommer det en kjønnseffekt når vi inkluderer næring i analysene (modell 3). Kontrollert for næringstype viser resultatene at sannsynligheten for å delta på kurs og opplæring er mindre for kvinner enn for menn. Det at kvinner totalt sett deltar mer enn menn (tabell 1), skyldes at kvinner oftere jobber i «opplæringstunge» næringer. Separate analyser for næringene viser imidlertid at kjønnsforskjellene i kurs- og opplæringsdeltakelse er små og ikke statistisk signifikante innen de ulike næringene. Menn deltar tilnærmet likt sine kvinnelige kollegaer i samme næring. Deltakelse varierer med alder. Sammenhengen mellom alder og sannsynlighet for deltakelse er illustrert i figur 1. Figur 1. Sannsynlighet for å delta på kurs og opplæring etter alder og utdanningsnivå (fra tabell 1, modell 1, menn). 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående Grunnskole Sannsynligheten for å delta på kurs og opplæring øker frem til 42-årsalderen, for så å synke. 3 Figur 1 viser også at sannsynligheten for å delta på kurs og opplæring er størst blant sysselsatte med langt høyere utdanning og minst for lavt utdannede, uavhengig av alder. Sammenhengen mellom alder og deltakelse på kurs og opplæring opprettholdes når vi tar hensyn til type ansettelse, kjønn, ansiennitet i bedriften og nærings type (tabell 2, modell 2 og modell 3). Som antatt varierer deltakelse mellom fast ansatte og midlertidig ansatte (modell 2). Antakelsen at deltakelse avhenger av hvor lenge den enkelte har vært ansatt i bedriften, får imidlertid ikke støtte når vi kontrollerer for betydningen av de andre variablene. Også i analyser hvor alder er ekskludert, viser resultatene små og ikke signifikante resultater av ansiennitet.

9 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 231 Deltakelse og næringstype Deltakelse på kurs og opplæring varierer med næringstype også når vi kontrollerer for kjønn, utdanningsnivå, alder og ansettelsesforhold (modell 3). Sett i forhold til sysselsatte i helse- og sosialsektoren er det kun sysselsatte i offentlig forvaltning som har større sannsynlighet for å delta på kurs og opplæring. Resultatene viser relativt små og ikke signifikante koeffisienter for sysselsatte i undervisningssektoren, olje, kraft og bergverk og finans, forsikring og annen tjenesteyting. Sysselsattes deltakelse i disse næringene skiller seg altså ikke vesentlig fra sysselsatte i helse- og sosialsektoren. Dette så vi også i tabell 1. For de øvrige nærings gruppene er sannsynligheten for å delta mindre enn for sysselsatte i helse og sosial. Det at forskjeller i deltakelse mellom de ulike næringsgruppene opprettholdes når vi inkluderer kjennetegn som kjønn, utdanningsnivå og alder, tyder på at deltakelses - forskjeller mellom ulike næringstyper ikke alene kan forklares med hvem som er sysselsatt i de ulike næringene. Selv når vi kontroller for forskjeller i utdanningsnivå, kjønns- og aldersammensetning, opprettholdes mye av forskjellene i deltakelse mellom næringene. Det er med andre ord mye som tyder på at forskjeller i kursog opplæringshyppighet skyldes trekk ved næringene og ikke alene kan tilskrives hvem det er som er ansatt i de ulike næringene. Bedriftsstørrelse, utdanningsnivå og næring Det siste momentet jeg skal se på, er bedriftenes størrelse og opplærings aktivitet. I denne sammenhengen vurderes betydningen av antall ansatte for kurs og opplærings hyppighet. På bakgrunn av tidligere studier (Knoke og Kalleberg 1994, Nyen 2004) ble det antatt at store bedrifter i større grad enn små og mellomstore virksomheter vil tilby opplæring til sine ansatte. Årsaken til dette er, ifølge Knoke og Kalleberg, at store bedrifter har mer utviklede retningslinjer for opplæring, samt større muligheter for opprykk innen virksomheten. I tabell 3 undersøker jeg betydningen av egenskaper ved de sysselsatte (kjønn, utdanningsnivå, alder og ansettelsesforhold) og deltakelse på kurs og opplæring i små, middels og store virksomheter. Resultatene viser at næringsforskjeller i opplæringshyppighet ikke gjør seg gjeldende i store bedrifter. Heller ikke kjønn, alder eller ansettelsesforhold ser ut til å ha noen betydning for den enkeltes deltakelse på kurs og opplæring. Her ser vi at det kun er utdannings nivå som kan forklare opplæringsforskjeller. I store bedrifter øker sannsynligheten for å delta på kurs og opplæring med utdanningsnivået. Aller mest deltar sysselsatte med lang høyere utdanning, mens sysselsatte med utdanning på grunnskolenivå og fra videregående utdanning deltar minst. Sammenhengen mellom utdanningsnivå, bedriftsstørrelse og opplæringshyppighet er illustrert i figur 2. Vi har valgt å vise sammenhengene for to relativt opplæringstunge sektorer: helse og sosial og olje, kraft og bergverk.

10 232 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Deltatt på kurs og opplæring etter bedriftsstørrelse, logistisk regresjon. Bedrift med mindre enn 50 ansatte Bedrift med ansatte Bedrift med 200 eller flere ansatte B S.E. B S.E. B S.E. Konstant 1,234 ** 0,465 1,012 0,783 1,016 0,816 Kjønn Kvinner 0,109 0,074 0,415 ** 0,119 0,137 0,118 Utdanningsnivå (ref: grunnskole) Videregående 0,457 ** 0,091 0,606 ** 0,155 0,283 0,166 Kort høyere utdanning 1,063 ** 0,108 1,156 ** 0,174 0,744 ** 0,176 Lang høyere utdanning 0,940 ** 0,171 1,093 ** 0,227 1,019 ** 0,214 Alder (ref: 0 år) År 0,054 * 0,021 0,075 * 0,036 0,025 0,037 År*år 0,001 ** 0,000 0,001 * 0,000 0,000 0,000 Ansettelse (ref: midlertidig) Fast ansatte 0,427 ** 0,143 0,333 0,225 0,418 0,219 Næring (ref: helse og sosial) Primær 0,872 ** 0,302 1,286 0,900 1,352 1,169 Olje, kraft og bergverk 0,173 0,465 0,462 0,546 0,135 0,257 Industri 0,848 ** 0,136 0,729 ** 0,178 0,300 0,170 Bygg og anlegg 0,571 ** 0,141 0,695 * 0,276 0,070 0,313 Varehandel 0,644 ** 0,104 0,602 ** 0,218 0,469 0,289 Hotell og restaurant 1,032 ** 0,221 1,671 ** 0,500 0,272 0,602 Transport og kommunikasjon 0,742 ** 0,158 0,836 ** 0,254 0,202 0,206 Finans, forsikring og annen 0,141 0,115 0,154 0,195 0,090 0,181 tjenesteyting Offentlig forvaltning 0,199 0,154 0,267 0,229 0,226 0,199 Undervisning 0,138 0,130 0,041 0,192 0,236 0,228 N loglikelihood 5361, , ,711 Kurs- og opplæringsvirksomhet varierer med bedriftsstørrelse, men det er ikke nødvendigvis slik at ansatte i de største bedriftene deltar mest. I enkelte næringer er det de mellomstore bedriftene ( ansatte) som har flest sysselsatte på kurs. I figur 2 er dette eksemplifisert i illustrasjonen av kurs og opplæringshyppighet blant sysselsatte innen helse og sosial. Her ser vi at sysselsatte i de mellomstore bedriftene deltar mer på kurs og opplæring, uavhengig av utdanningsnivå. Forskjellene i opplæringshyppighet mellom mellomstore og store bedrifter er også relativt små innen olje, kraft og bergverk. Det er først og fremst sysselsatte i bedrifter med mindre enn 50 ansatte at deltakelseshyppigheten på kurs og opplæring er lav. 4 Det er i de små og mellomstore bedriftene at kurs og opplæring varierer med næring (tabell 3). Men også her spiller den sysselsattes utdanningsnivå inn på sannsynligheten for å delta på kurs og opplæring. Sysselsatte med kort, høyere utdanning ser imidlertid ut til å delta mest.

11 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 233 Figur 2. Sannsynlighet for å delta på kurs og opplæring etter utdanningsnivå og bedriftsstørrelse for sysselsatte i helse og sosial og olje, kraft og bergverk (fra tabell 3, menn, 43 år, midlertidig ansatt). 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Bedrift med mindre enn 50 ansatte Bedrift med ansatte Bedrift med 200 eller flere ansatte 0,4 0,3 0,2 0,1 Grunnskole Videregående Kort høyere Lang høyere Grunnskole Videregående Kort høyere Lang høyere Helse og sosial Olje, kraft og bergverk I de mellomstore bedriftene deltar også menn mer enn kvinnelige kolleger. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i små eller store bedrifter når næringstype er inkludert i analysene. Lavere deltakelse blant de yngste og de eldste finner vi også i de små og de mellomstore virksomhetene, mens sammenheng mellom alder og deltakelse ikke ser ut til å være til stede i virksomheter med 200 ansatte eller flere. Drøfting og implikasjoner Tidligere norske og internasjonale studier har vist at opplæringshyppighet varierer med utdanningsnivå, antall ansatte i bedriften og mellom næringer (se f.eks. Tobiassen og Døving 2006 for oversikt). Resultatene i denne artikkelen viser imidlertid at forhold knyttet til kompetanse utvikling i norske bedrifter målt ved kurs og opplæringsvirksomhet er sammen satte. Det er ikke så enkelt som at muligheten for opplæring er best for de høyt utdannede, ansatte i de største bedriftene og i opplæringstunge virksomheter. I de største bedriftene ser det ut til at opplæring avhenger mer av trekk ved den enkelte arbeidstaker enn trekk ved jobben (det vil si næringstype). Resultatene tyder med andre ord på at variasjonsdeltakelsen i store bedrifter har mer med utdanningsnivået til den enkelte å gjøre, og dermed indirekte med motivasjon for opplæring, enn det har i små og mellomstore virksomheter. Sammenhengen

12 234 Søkelys på arbeidslivet mellom utdanningsnivå og opplæringsdeltakelse finner vi også blant sysselsatte i mindre bedrifter, men her viser resultatene fortsatt signifikante forskjeller mellom næringene. Dette kan tyde på, som argumentert for av blant Kalleberg og Knoke (1994), at i de mindre bedriftene har opplæring blitt satt mindre i system enn i de store bedriftene, noe som bidrar til at de ulike opplæringstradisjonene i næringene kommer mer til uttrykk. Når det er sagt, viser resultatene ikke entydig at størst er best. Innen enkelte næringer deltar sysselsatte i mellomstore bedrifter mer enn sysselsatte i de største virksomhetene. Dette finner vi blant annet innen helse og sosial, som er en av næringene med lang tradisjon for opplæring. Vi finner også at sysselsatte med kort høyere utdanning innen små og mellomstore virksomheter deltar mer på kurs og opplæring enn sysselsatte med lang høyere utdanning. Resultatene støtter også tidligere studier som viser at deltakelse i opplæringstiltak varierer med alder og ansettelsesforhold i tillegg til eget utdanningsnivå og type næring. Resultatene viser dessuten relativt små kjønnsforskjeller. Sammenhengene mellom eget utdanningsnivå, type næring, virksomhetens størrelse og mulighet for kompetanseutvikling er med andre ord sammensatte. Det innledende spørsmålet i denne artikkelen var om den relative lave deltakelsen i opplæring blant enkelte grupper skyldes trekk ved jobben eller trekk ved den enkelte arbeids takeren. Basert på resultatene i denne artikkelen virker det rimelig å konkludere med at svaret er både og. Opplæringsdeltakelsen varierer mellom næringer og mellom store og små bedrifter. Denne variasjonen henger antakelig sammen med ulik tradisjon for kurs- og opplærings virksomhet mellom næringene og forskjellige interne strukturer for opplæring i små og store bedrifter. Men deltakelsen varierer også med den enkeltes utdanningsnivå og alder, selv innenfor samme næring. Med andre ord ser ulikhet i kompetanseutvikling i den norske arbeidsstokken ut til å være et resultat av både forskjeller mellom bedrifter og mellom ansatte. For å nå målet om livslang læring og kontinuerlig kompetanseheving i virksomhetene, virker det nødvendig å rette oppmerk som heten både mot de forskjellene som eksisterer mellom bedrifter og næringer i bruk av og tilrettelegging for opplæring, og mot den enkeltes motivasjon for læring. Informasjonsog motivasjonstiltak rettet mot den enkelte vil antakelig fortsatt være viktig. For å nå målet om økt deltakelse i større deler av arbeidslivet, synes det også nødvendig med tiltak som stimulerer og legger til rette for kursdeltakelse i næringer som tradisjonelt deltar lite, og da særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter.

13 Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? 235 Noter 1. Takk til Torgeir Nyen og andre på AIK-gruppen (Fafo) for kommentarer på tidligere utkast. Takk også for kommentarer fra tidsskriftets anonyme konsulent. 2. Et unntak er i 2007 da en begrenset utgave av Lærevilkårs monitoren inngikk i den norske delen av en europeisk undersøkelse om voksnes læring (Adult Education Survey i regi av Eurostat). Fafo har tidligere skrevet rapporter med utgangspunkt i dataene for årene 2003 til Resultater fra 2007 er tilgjengelige hos Statistisk sentralbyrå. For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se Nyen 2004a. 3. Beregnet ut fra logit for år = 0,07014 og for år*år = 0,00084 (avrundet i tabell 2) 4. Jeg har også gjort analyser av betydningen av bedriftsstørrelse for opplæringsvirksomhet kontrollert for andre faktorer. Resultatene fra disse analysene støtter funnene hos Nyen (2004a) som viser at opplæringsvirksomheten er størst i store bedrifter også når vi kontrollerer for forhold som næringstype, utdannings nivå, kjønn og alder. Forskjellene mellom små og middelsstore bedrifter er små og ikke statistisk signifikante. Referanser Bråten, M., T. Nyen og A. Hagen (2007), Livslang Læring i Norsk Arbeidsliv: Fordeling, omfang og finansiering. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Oslo: Fafo-rapport 2007:04. Chishold, L., A. Larson og A.-F. Mossoux (2004), Lifelong learning: citizens views in close-up. Findings from a dedicated Eurobarometer survey. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities. Tilgjengelig på: publication/download/panorama/4038_en.pdf Dæhlen, M. og T. Nyen (2009), Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Fafo-rapport. Dæhlen, M. og O.B. Ure (2009), Low-skilled adults in formal education. Does their motivation differ from other learners? International Journal of Lifelong Education, Vol. 28 (5): Hagen, A. og S. Skule (2008), Kompetansereformen og livslang læring. Status Fafo-rapport 2008:07. Illeris, K. (2003), Adult education as experienced by the learners. Journal of lifelong education, 22(1):3 23. Illeris, K. (2006), Lifelong learning and the low-skilled. Journal of lifelong education, 25 (1): Kaloudis, A., T. Næss og T. Sandven (2008), Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv: En kvantitativ studie av CVTS3, ABU 2003 og Lærevilkårsmonitoren. Oslo: NIFU STEP rapport 31. Knoke, D. og A.L. Kalleberg (1994), Job Training in U.S. Organizations. American Sociological Review, 59: Kunnskapsdepartementet (2007), Tilstandsrapport om livslang læring i Norge. Status, utfordringer og innsatsområder. Tilgjengelig på: tema/utdanning_og_kompetanse/livslang-laring.html?id= Nordhaug, O., E. Døving og I.W. Nordhaug (2004), «Kompetanse i norske bedrifter: Verdiskaping, drivkrefter og behov». Søkelys på arbeidsmarkedet 21(1): Nyen, T. (2004a), Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lære vilkårs monitoren Grunnlagsrapport. Oslo: Fafo-rapport 435. Nyen, T. (2004b), Utvikling av lærevilkår i norsk arbeidsliv fra 2003 til Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Oslo: Fafo-rapport 458. Nyen, T. (2005), Livslang læring i norsk arbeidsliv II. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Fafo-rapport 501. Payne, J. (2006), The Norwegian competence reform and the limits of lifelong learning. Journal of lifelong education, 25(5):

14 236 Søkelys på arbeidslivet Schøne, P., og H. Torp (2005), «Opplæring i arbeidslivet». I B. Rasmussen (red.), Et bærekraftig nytt arbeidsliv? Kunnskapsstatus og problemstillinger. Norges forskningsråd. Arbeidslivsprogrammet. SSB (2008), Stortingsmelding nr. 42 ( ), Kompetansereformen, dep/kd/dok/regpubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= Stortingsmelding nr. 16 ( ), og ingen sto igjen og hang, Rpub/STM/ /016/PDFS/STM DDDPDFS.pdf Tobiassen, A.E. og E. Døving (2006), «Kompetanseutvikling i arbeidslivet: Forskning med implikasjoner for offentlig politikk». Søkelys på arbeidsmarkedet 23(1): Tuijnman, A. og Z. Hellström, Z. (red.) (2001), Curious Minds. Nordic Adult Education Compared. (Copenhagen, Nordic Council of Ministers).

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren

Detaljer

Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører

Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører EVUForum 23 sep 2009 Rolf K. Andersen Fafo Dagens tekst Omfang av EVU-tiltak i norske virksomheter Hva slags EVU-tiltak benytter

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid?

Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Frokostseminar Vox, 29. september 2016 Anna Hagen Tønder Kompetanse som virkemiddel for å holde folk

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Forord Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Dette

Detaljer

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo-notat 2004:34 1 Fafo 2004 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...4 1 Innledning...

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv

Livslang læring i norsk arbeidsliv Torgeir Nyen og Sveinung Skule, Fafo Innledning Både i Norge og internasjonalt har livslang læring kommet høyere på den politiske agendaen siden midt på 1990-tallet. Både OECD og EU har satt livslang læring

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport

Detaljer

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse?

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? Av Anna Hagen Tønder og Anne Inga Hilsen Det er godt kjent at verden i dag står overfor store demografiske utfordringer. Befolkningen øker raskt, og vi

Detaljer

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse?

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? 29.11.2012 Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? Av Anna Hagen Tønder 1 og Anne Inga Hilsen 2 Det er godt kjent at verden i dag står overfor store demografiske utfordringer. Befolkningen øker

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet Liv Anne Støren NIFU 08-11-2016 Lærende og innovativ på jobben? Analyser av yrkesaktive i fire land Utdanningskonferansen 2016: Ny kunnskap om læring Forskningsrådet

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid?

Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Liv og arbeid Delrapport 3 Anna Hagen og Marjan Nadim Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Anna Hagen og Marjan Nadim Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Fafo-rapport

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Deltagelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land

Deltagelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land Utdanning 2009 Deltagelsesmønstre i voksnes læring i og andre europeiske land Kjartan Steffensen, SSB Deltagelsesmønstre i voksnes læring i og andre europeiske land Innledning Både nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER *KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv

Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv RAPPORT 31/2008 Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv En kvantitativ studie av CVTS3, ABU 2003 og Lærevilkårsmonitoren Aris Kaloudis, Terje Næss og Tore Sandven NIFU STEP Norsk institutt for studier

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet?

Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet? Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet? Tarja Tikkanen Universitet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet PIAAC-konferanse,

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 415 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv Fordeling, omfang og finansiering. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2006

Livslang læring i norsk arbeidsliv Fordeling, omfang og finansiering. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2006 Magne Bråthen, Torgeir Nyen og Anna Hagen Livslang læring i norsk arbeidsliv Fordeling, omfang og finansiering. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2006 Magne Bråthen, Torgeir Nyen og Anna Hagen Livslang

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Hvis jobben krever det

Hvis jobben krever det Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd 1 Lesesenteret

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Livslang læring

Livslang læring Rapporter Reports 217/23 Anna-Lena Keute og Kristin Mathilde Drahus Livslang læring 28-217 Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Rapporter 217/23 Anna-Lena Keute og Kristin Mathilde Drahus Livslang læring

Detaljer

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske instituttprogrammet på Fafo Fafo Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Livslang læring

Livslang læring Rapporter Reports 216/1 Birgit Bjørkeng Livslang læring 28-215 Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Rapporter 216/1 Birgit Bjørkeng Livslang læring 28-215 Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Statistisk

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv II Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2005

Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv II Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2005 Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv II Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2005 Innhold Forord... 3 English Summary... 5 Sammendrag... 9 Kapittel 1 Innledning... 13 Kapittel 2 Hovedindikatorer...

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE

III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE OM BEDRIFTSUNDERSØKELSEN ANALYSEDESIGN BEDRIFTENE ARBEIDSMARKEDSREGIONER FUNN OG RESULTATER FORVENTNINGER

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer