Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Transkript

1 Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet

2

3 Liv Anne Støren NIFU Lærende og innovativ på jobben? Analyser av yrkesaktive i fire land Utdanningskonferansen 2016: Ny kunnskap om læring Forskningsrådet

4 Lærende og innovativ på jobben? Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity Deltakere fra NIFU, Universitetet i Stavanger og Nederland, Finland og USA (Canada) URL: (finner siden ved å søke på BRAIN på NIFUs sider) Lærende og innovativ på jobben

5 PIAAC, OECD (2013) «Skills for innovation», kjent uttrykk og antakelse Finne mål for innovasjonsaktivitet eller nærmere bestemt innovasjonsevne i PIAAC Litteraturstudie 5

6 Prosent som deltar i aktiviteter på jobben som forbindes med innovativitet A: Holder seg oppdatert på nye produkter og tjenester B: Lærer gjennom de oppgavene jeg har på jobben Danmark Finland Nederland Norge Alle fire land C: Læringsstrategier* * Liker å komme til bunns i vanskelige ting; når jeg kommer over noe nytt, forsøker jeg å relatere det til det jeg kan; liker å finne ut hvordan ting henger sammen A + B + C: D: Løser ganske ofte komplekse problemer på jobben A + B + C + D = Innovativ på jobben, «Innovative strategic learner» 16, ,5 15 6

7 Innovation scoreboard Porsent, innovativ Score på Innovation scoreboard (søyler) og «innovasjonsevne» (linje) 0,8 0,7 0,6 Inn. Scoreboard Innovasjonsevne, PIAAC ,5 0,4 15,5 16, , , ,2 5 0,1 0,0 0 Nummer etter land referer til rangering i REFLEX, de av landene som var med 7

8 Holder landforskjellene seg når en kontrollerer for (tar hensyn til) variasjon med hensyn til næring respondentene jobbet i, utdanning, ferdigheter, deltaking i arbeidsrelaterte kurs etc.? Ja, de gjør det, i all hovedsak. Det er altså forskjeller vi ikke kan forklare med de dataene vi har 8

9 Faktorer som har betydning for innovasjonsevnen Betydningen av utdanningsnivå varierte for de ulike landene, stor betydning i Danmark, liten i Finland Hva slags yrke (inndelt i fire nivåer) en hadde, var også viktig. Ulike nivåer på leseferdigheter, numeriske ferdigheter og problemløsende iktferdigheter hadde isolert sett minimal betydning, når en også tar hensyn til andre faktorer som utdanningsnivå mv. Betydningen av de ulike faktorene gjelder uavhengig av fordeling på fagfelt og næring. (Næring hadde også betydning.) Deltidsarbeid medfører mindre sannsynlighet for å være innovativ på jobben Kjønn: + for kvinner i Finland, minus i Nederland, nøytralt i Norge og Danmark Deltakelse i arbeidsrelatert opplæring (kommer tilbake til det) Ingenting har isolert sett større betydning en arbeidsprofiler (roller) 9

10 Sannsynlighet for å være innovativ, ulike arbeidsprofiler 33% 30% 30% 27% 24% 21% 18% 15% 15% 16% 13% 14% 14% 12% 9% 9% 8% 9% 9% 9% 6% 3% 0% Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Forhandlingsevne Inflytelse, gi råd Utveksler arbeidsrelatert informasjon Uavhengighet Selvstendighetog fleksibilitet i arbeidet 3% Alle faktorene samlet 10

11 Sannsynlighet for å være innovativ, etter yrke og arbeidsprofil. Fire land Funksjonær (middels utd.nivå) Arbeider (middels utd.nivå) Kurs minst 20 timer, egen interesse Ikke deltatt i oppl Norge Nederland Finland Danmark 11

12 Deltakelse i arbeidsrelatert (organisert) opplæring / kurs siste år Denmark Finland Nederland Norge Grunnskole eller lavere Videregående Høyeere utdanning Total 12

13 Grunnskole eller lavere Videregående Høyeere utdanning Grunnskole eller lavere Videregående Høyeere utdanning Grunnskole eller lavere Videregående Høyeere utdanning Grunnskole eller lavere Videregående Høyeere utdanning Deltakelse i frivillig eller obligatorisk arbeidsrelatert opplæring / kurs 80 Egen interesse Obligatorisk Danmark Finland Nederland Norge 13

14 Viktige faktorer bak deltaking i arbeidsrelatert i arbeidsrelatert opplæring Ferdigheter (numeriske og leseferdigheter) har isolert sett (mye) mindre betydning enn utdanningsnivå (motsatt av hva vi forventet) (I Norge ingen betydning) Det er tilbud og muligheter, som varierer mye mellom utdanningsnivåer og yrker, som synes å være utslagsgivende for hvem som deltar, spesielt i opplæring ut fra egen interesse. Obligatorisk opplæring er imidlertid nokså jevnt fordelt på utdanningsnivåene: Noen høyt utdannede er i yrker som krever oppdatering, lavt utdannede deltar trolig i opplæring nettopp fordi de er lavt utdannet I Nederland, Norge og Danmark men ikke Finland deltar yrkesaktive innvandrere med «ikke-vestlig bakgrunn» om lag like ofte som ikke-innvandrere i arbeidsrelatert opplæring ut fra egen interesse. Innvandrerne deltar sjeldnere i obligatorisk opplæring 14

15 Arbeidsrelatert opplæring hvem deltar (forts.) Færre av innvandrerne enn ikke-innvandrere som hadde deltatt I egeninteresse arbeidsrelatert opplæring hadde fått kurset betalt av arbeidsgiver. Gitt det, er det naturlig å anta at etterspørselen etter slik opplæring er stor blant innvandrerne. Det er også flere av innvandrerne enn av ikke-innvandrere som ikke har fått delta i den opplæringen de ønsker I prosjektet har vi også funnet at ønskene om videre opplæring etterkommes oftere blant høyere utdannede enn blant dem med lav utdanning. Men høyere utdannede etterspør oftere enn andre opplæring, og derfor har de også ofte bare delvis har fått oppfylt ønsket om mer opplæring. 15

16 Utfordringer for Norge (1) Resultatene i analysen av innovasjonsevne tyder på at Norge har mye å vinne på å satse enda mer på arbeidsrelatert opplæring. Norge skårer påfallende lavt på det å holde seg oppdatert på nye produkter og tjenester. I det kan det ligge en utfordring i norsk arbeidsliv. I det norske utvalget har arbeidsprofilene knyttet til det å gi råd og influere, og høy grad av fleksibilitet og selvstendighet, stor positiv betydning for innovasjonsevnen. Tyder på at Norge vil tjene på at dette i større grad blir dyrket fram, spesielt fordi nordmenn ikke skåret spesielt høyt på disse arbeidsprofilene. Resultatene kan tyde på at selvstendigheten og fleksibiliteten i norsk arbeidsliv ikke er så stor som vi liker å tro. 16

17 Utfordringer for Norge (2) For Norge som i andre land, er det fortsatt stor forskjell etter utdanningsnivå i deltaking i arbeidsrelatert opplæring. Det er ikke her nødvendigvis lavere ferdigheter i seg selv som slår ut, men hvilke tilbud og muligheter som gis. Norge synes å ligge godt an når det gjelder andelen av yrkesaktive innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som deltar i kurs / opplæring. Men mye å hente her, ønskene om opplæring kan i større grad etterkommes, og det bør gis mer arbeidsrelatert opplæring til de med svakest ferdigheter, også i form av det som oppleves som obligatorisk opplæring. 17

18