Energi- og klimaplan for Klepp kommune

Transkript

1 Energi- og klimaplan for Klepp kommune

2 Tittel Energi- og klimaplan for Klepp kommune Oppdragsgiver Klepp kommune Avdeling Lokal Utvikling Kontaktperson oppdragsgiver Svein Oftedal Utførende organisasjon: smi energi & miljø as Postboks 8034, 4068 Stavanger Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Tlf: E-post: Webside: Prosjektansvarlig, utførende organisasjon Arjen Leendertse Prosjektmedarbeidere Arjen Leendertse Svend Øvrebekk Dato 28. april 2009 Prosjektleder Arjen Leendertse (smi energi & miljø as) Kvalitetssikrer Jan Helge Strømnes (smi energi & miljø as) Utgave: Sluttrapport Signert Signert Side 2 av 39

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Politisk forankring og prosjektorganisering Grunnleggende premisser Kommunale ansvarsområder Definisjoner og begreper PLANGRUNNLAG Lovgrunnlag Energiloven Plan- og bygningsloven, med tekniske forskrifter Forurensningsloven Lov om offentlige anskaffelser Nasjonale målsetninger for energi, klimagasser og transport Fornybar energi Klimagasser Transport Regionale planer og utredninger Fylkesdelplan for Energi og Klima i Rogaland Energiplan for Nord-Jæren Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Kommunale planer og vedtak Kommuneplan for Klepp Kommunedelplan for landbruk Lokal energiutredning Energi- og klimaplan DEL 1 - GRUNNLAG OG FREMSKRIVNINGER BEFOLKING ENERGIBRUK Stasjonært energibruk Husholdninger Kommunale bygg Industri Primærnæring Mobilt energibruk (transport) KLIMAGASSUTSLIPPENE Direkte utslippene Klimagassutslippene i landbruket Metanutslippene Lystgassutslippene Karbondioksidutslippene Indirekte utslippene relatert til forbruk Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Side 3 av 39

4 5.5 Klimaeffekt fra renovasjon ENERGIINFRASTRUKTUR I KLEPP El-nett Fjernvarmenett Naturgass Deponigass RESSURSKARTLEGGING ENERGIØKONOMISERING OG FORNYBAR ENERGIPRODUKSJON Innledning Energiøkonomisering bygningsmassen Vindenergi Solenergi Passiv solvarme Solfangere Solpaneler Bioenergi Ved Husdyrgjødsel Halm Energivekster Deponigass Vannkraft Geotermisk energi Varmepumper Fossil energi Energi fra saltgradient KLIMAENDRINGER OG KONSEKVENSER FREMSKRIVNING KLIMAGASSUTSLIPP DEL 2 MÅLSETTING, STRATEGI OG HANDLINGSPLANER VISJON OG MÅLSETNINGER Visjon og viljeserklæring Hovedmålsetning Delmål Energi & klima i egen bygningsmasse Delmål Arealplanlegging, transport og byggesaksbehandling Delmål - Landbruk Delmål - Innkjøp, avfall og forbruk Delmål - Klimatilpasning HANDLINGSPLANARBEID Organisering Eksempler på tiltak Energi og klima egen bygningsmasse Arealplanlegging, transport og byggesaksbehandling Landbruk Innkjøp, avfall og forbruk Klimatilpasning ØKONOMI REFERANSER Side 4 av 39

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider; i byer, bydeler, bygder og landsbyer. Kommunene har mange ulike roller som berører energi- og klimaspørsmål. Kommunene er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent og stor byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrete klimaforhold. Kommunene har også viktige roller i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Hovedformålet med planen er å få et redskap som gir kommunen styring i saker som angår energi, klima og miljø i kommunen og samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. En slik plan vil i praksis berøre flere arbeidsområder og vil inneholde delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon samt forbruk og holdningskapende arbeid. Gjennom å etablere en kommunedelplan for energi og miljø vil vi påvirke valg som blir gjort i lokalsamfunnet for å sikre energieffektive og miljøriktige løsninger. 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering Kommunestyret har den i sammenheng med behandling av Handlingsplan vedtatt at det skal utarbeides en Energi & klimaplan for kommunen. På bakgrunn av vedtaket ble arbeidet igangsatt våren Prosjektet har fulgt en normal planprosess med sikte på å få integrert planen som en naturlig del av den eksisterende kommuneplanen, og gjennom planprosessen legges vekt på at planen blir akseptert og brukt, i både offentlig og privat sammenheng. Prosjektgruppen har bestått av: Kåre Strand - kommunalsjef Svein Oftedal - Miljøvernleder Kjersti Ohr - Kommunalteknikk Atle Barkve / Håvard Holeplass Jordbrukskontoret Håkon Ådland - Klepp Energi Ellers har det vært avholdt et seminar for utarbeidelse av handlingsdelen med flere deltakere fra kommuneadministrasjonen. smi energi & miljø as har vært engasjert som faglig rådgiver. Klepp kommune fikk støtte fra Enova for gjennomføring av prosjektet. Side 5 av 39

6 1.3 Grunnleggende premisser Arbeidet med Energi- og klimaplanen tar utgangspunkt i gjeldende plangrunnlag, lovverk og nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser. Som grunnlag for tallmaterialet er det tatt utgangspunkt i offisiell statistikk fra kommunen, Klepp Energi, SSB, NVE og SFT. 1.4 Kommunale ansvarsområder De strategiske kommunale oppgaver som er relevante i denne planen er: Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling Eier og forvalter av bygg og transportmidler Deleier i interkommunale virksomheter Innkjøper av varer og tjenester Påvirkning og kontroll innen næringsutvikling og landbruk Tjenester og informasjonskanal for innbyggerne Samhandling med energiselskap En strategisk tilnærming for å sikre maksimal energi- og klimaeffekt i disse ulike kommunale roller er vesentlig for å lykkes. 1.5 Definisjoner og begreper CO 2 -ekvivalenter Energiomlegging ENØK Fornybar energi Fossil energi SFT SSB Ktonn GWh MWh TWh Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima. Alle klimagasser normeres til karbondioksid CO 2. For metan (CH 4 ) regnes 21 tonn CO 2 -ekv. pr tonn, mens for lystgass (N 2 O) regnes 310 tonn CO 2 -ekv pr tonn. Overgang fra en energikilde med høy klimagassutslipp til en energikilde med lavere klimagassutslipp Energiøkonomisering. Et samlebegrep for tiltak for redusert energibruk i eksisterende bygg eller anlegg. Energi som er produsert fra fornybare kilder (biobrensel, vannfall, vind, sol, tidevann, bølger, geotermisk varme, omgivelsesvarme) Energi som stammer fra fossile brensel (kull, olje, naturgass) Statens forurensningstilsyn Statistisk Sentralbyrå kilotonn = 1000 tonn Enhet for energi = 1 million kwh Enhet for energi = 1000 kwh Enhet for energi = 1 milliard kwh Side 6 av 39

7 2 Plangrunnlag Lovgrunnlag, nasjonale målsetninger, regionale og lokale vedtak danner rammevilkår for Energi- og klimaplanen. De viktigste rammevilkår er beskrevet nedenfor. 2.1 Lovgrunnlag Energiloven Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Lov om offentlige anskaffelser Energiloven Lov nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Loven kommer til anvendelse i forbindelse med elektrisitetsforsyningen og ved fjernvarmeanlegg. Tillatelse til bygging og drift av anlegg reguleres av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) gjennom tildeling av områdekonsesjoner. Loven regulerer også konsesjoner for omsetning av elektrisk kraft, og setter krav til pris på fjernvarme. I Klepp kommune har Klepp Energi AS områdekonsesjon for kraftforsyningen, som innebærer et viktig samfunnsmessig ansvar. Den som har konsesjon plikter også å delta i energiplanleggingen. Dette reguleres gjennom FOR : Forskrift om energiutredninger som omfatter Kraftsystemutredning og Lokale energiutredninger. Det er i kommunen gitt anleggskonsesjon til Klepp Energi AS og Lyse El-Net Plan- og bygningsloven, med tekniske forskrifter Den nye plandelen i PBL LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) erstatter plandelen i den gamle Plan- og bygningsloven. Den nye plandelen gir kommunen et utvidet redskap i arbeid med regulering og arealplanlegging. I forhold til den gamle lovteksten er den nye PBL i større grad enn tidligere rettet mot: samfunnsplanlegging framfor arealplanlegging arealbruk på alle nivåer, ikke bare kommunal arealplanlegging bærekraftig utvikling, ikke bare utbygging miljøhensyn i planfase, dersom mulighetene i loven utnyttes Det vil bli viktig hvordan kommunen utnytter mulighetene i den nye plandelen når den trer i kraft, etter all sannsynlighet medio Side 7 av 39

8 Nye TEK Den 1. juli 2007 trådde den såkalte Nye TEK eller Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) i kraft. Endringene er spesielt omfattende med hensyn til energikrav til bygninger. Nye TEK stiller nå krav med hensyn til: Netto tilført energi (i kwh/m 2 ) for ulike bygningstyper (bolig, skole, sykehus, osv). Spesifikke tiltak og minstekrav med hensyn til utforming, isolasjon, ventilasjon og varmetap Tilrettelegging for bruk av andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensel til oppvarming Plikt for tilrettelegging av utnyttelse av fjernvarme dersom det er vedtatt tilknyttingsplikt Kommunen har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling ansvar for å sikre at bygninger som oppføres i kommunen møter kravene i nye TEK Tilknytingsplikt fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen ved vedtekt (jf. 66a i PBL) vedta tilknytingsplikt. Det betyr i praksis at alle utbyggere innenfor tilknytingsområdet må knytte seg opp til fjernvarmenettet. De har fortsatt lov å bruke alternative energikilder, men det vil vanligvis ikke være lønnsomt. Formålet med tilknyttingsplikt er å sikre avsetning til fjernvarmenettet, slik at fjernvarmeanlegget får et økonomisk grunnlag Forurensningsloven Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Selv om energibruk ikke er direkte underlagt denne loven, er visse effekter av energibruk (bl.a. utslipp av klimagasser fra industri, påvirkning av lokal luftkvalitet, osv) regulert gjennom denne loven og den relaterte klimakvoteloven Lov om offentlige anskaffelser I lovens 6 stilles følgende krav: Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer... skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. En nærmere spesifikasjon av dette kravet er gitt i forskrift om offentlige anskaffelser. I praksis betyr dette at kommunen, som innkjøper av tjenester og varer og som tildeler av byggekontrakter, skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen og stille konkrete miljøkrav til produkter, tjenester og prosjekter. Energibruk og klimagassutslipp over tjenestens eller varens levetid omfattes av denne definisjonen. 2.2 Nasjonale målsetninger for energi, klimagasser og transport Fornybar energi Målet på produksjon av ny fornybar energi og energiomlegging er satt til 12 TWh innen 2010 og 30 TWh innen Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 % av opprinnelige elektrisitetsforbruk med basis i Side 8 av 39

9 Figur 1 Nasjonale energimål for energiomlegging og ny fornybar energi 2010 og 2016 Det nevnes dessuten at det diskuteres for tiden om EUs Fornybardirektiv (eller RES-E direktiv) skal bli implementert i Norge. Dette kan medføre skjerping av nasjonale målsetninger med hensyn til nasjonal produksjon av ny forbybar energi (dvs. fornybar energi med unntak av storskala vannkraft) Klimagasser Periode Kyoto-målet for Norge i perioden er et utslipp av klimagasser som tilsvarer utslippene i %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO 2 -ekv 1. pr. år. De tre viktigste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O), med bare mindre bidrag fra fluorholdige gassene (vesentlig KFK, HKFK, SF 6 ). De samlede norske klimagassutslippene var på 55,0 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er 1,5 millioner tonn eller 2,7 prosent mer enn i 2006, og en oppgang på nær 11 prosent sammenliknet med Dette viser at Norge pr dato ikke er på rett kurs med hensyn til å nå Kyoto-målet. I tillegg har Norge gjennom klimaforliket /21/ vedtatt at Norges Kyoto-forpliktelse skal overoppfylles med 10 % innen Overoppfyllingen skal delvis skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt i utviklingsland. Karbonnøytralt i 2030 Norge har i klimaforliket /21/erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner på verdensbasis tilsvarende norske utslipp i En betydelig andel av reduksjonene (2/3 deler) må komme fra tiltak i Norge. 1 CO 2 -ekvivalenter: Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima. Alle klimagasser normeres til karbondioksid CO 2. For metan (CH 4 ) regnes 21 CO 2 -ekv. pr tonn, mens for lystgass (N 2 O) regnes 310 CO 2 -ekv pr tonn. Side 9 av 39

10 2.2.3 Transport Siden 1991 har utslippene av klimagasser fra veitrafikk i norske kommuner økt med 31 prosent. Transport utgjorde 31 % av klimagassutslippene i 2007 på nasjonal basis. Det er ikke formulert noen absolutte målsetninger for transportsektoren, annet enn at landtransport er omfattet av Norges forpliktelser under Kyoto-avtalen. Over tid er betydelige reduksjoner i klimagassutslippene fra transport en nødvendig forutsetning for å nå internasjonale forpliktelser i klimapolitikken. Nasjonal Transportplan /18/ fremmer målsetninger og virkemidler for blant annet utvikling av mer miljøvennlig bytransport, omlegging av godstransport fra bil til jernbane og båt og en nasjonal sykkelstrategi. Også utvikling av og stimulering til bruk av 0-utslippsteknologi omtales. Arealog transportplanlegging er også et sentralt tema i St. meld nr. 23 ( ) om bedre miljø i byer og tettsteder. 2.3 Regionale planer og utredninger Fylkesdelplan for Energi og Klima i Rogaland Fylkestinget vedtok at det skal utarbeides en helhetlig Energi- og klimaplan for Rogaland. Formålet med planarbeidet er å gi regionale føringer for bærekraftig energiproduksjon i fylket samt å utarbeide strategier for reduksjon av utslipp av klimagasser fra Rogaland. Planarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe sammensatt av fylkespolitikere og kommunepolitikere. En faglig prosjektgruppe der fylkeskommunen har koordineringsansvar har det ansvaret for utarbeidelse av plandokumentet. I tillegg til prosjektgruppen er det etablert arbeidsgrupper knyttet til 7 ulike temaer i planen. Temaene i planarbeidet er følgende: Energiproduksjon og energibruk Industri - energibruk og utslipp Primærnæringer - energibruk og utslipp Bygg og anlegg - energibruk og utslipp Areal og transport FoU, kompetanse og innovasjon Holdningsendring, forbruk og livsstil Planutkastet sendes ut på høring før sommeren Plandokumentet behandles så politisk i fylkeskommunen (fylkestinget) og oversendes Miljøverndepartementet for endelig godkjenning og forventes ferdigstilt i løpet av Energiplan for Nord-Jæren Jærrådet har utarbeidet en egen energiplan for Nord-Jæren som et svar på anbefalingene gitt i Stortingsmelding nr. 29 ( ) Om energipolitikken. 8 kommuner, herunder Klepp, har vedtatt planen. Hovedmålet for energiplanen er: Jærregionen skal på kort og lang sikt legge til rette for miljøgunstige energiløsninger til næringsliv og befolkning på konkurransedyktige vilkår. Side 10 av 39

11 Jærrådet anbefaler kommunene bl.a. følgende: Kommunene forplikter seg til, gjennom sine virkemidler som kommuneplaner, reguleringsplaner, utbyggingsavtaler m.v. å fastsette vilkår for hvilke energiløsninger som velges. Kommunene oppfordres til å tilrettelegge for introduksjon av vannbåren varme i nye boligfelt, samt ved byfornyelse og utbygging av næringsfelt, der dette er den riktige energiløsningen. Kommunene oppfordres til å starte arbeidet med å lage konkrete strategier og planer for aktiviteter i tråd med energiplanens anbefalinger Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland Rogaland fylkeskommune har foretatt en egnethetsanalyse for vindenergi i Rogaland. Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland, ble enstemmig vedtatt av Fylkestinget 18. september Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet i januar Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplanen er et omfattende regionalt planpartnerskap som behandler hele fylkets samferdsel i et samlet perspektiv. Foreliggende reviderte fylkesdelplan har også vært fylkets innspill i arbeidet til Nasjonal Transportplan (NTP) Fylkesdelplanen har derfor en tidshorisont som ligger 2 år i forkant av inneværende NTP-periode. Planen er vedtatt i Rogaland fylkesting 3. juni 2003 og godkjent av Miljøverndepartementet 26. mai Fylkesdelplan for samferdsel er under utarbeidelse og er sendt ut på høring den 16. oktober Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Planen utreder hvordan areal- og transportpolitikken skal samordnes med sikte på å begrense veksten i biltrafikk og som grunnlag for en vesentlig høyere reiseandel med kollektive transportmidler og gang- og sykkeltrafikk. Utslippene fra transport skal begrenses og det skal økonomiseres med energibruket. Eksisterende tettsteder skal utnyttes effektivt og eksisterende infrastruktur skal utnyttes optimalt. Formålet med fylkesdelplanen er å finne fremtidige utbyggingsformer og utviklingsretninger som balanserer alle disse hensynene på en fornuftig måte. Fylkesdelplanen er vedtatt i Rogaland fylkesting 10. oktober 2000 og godkjent av MD og skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. 2.4 Kommunale planer og vedtak Klepp kommune har gjennom planer og vedtak på ulike nivå lagt føringer for energiløsninger i kommunen Kommuneplan for Klepp Kommuneplan for Klepp skisserer hvordan kommunen ønsker å møte kommunale utfordringer i fremtiden. Sentrale tema er befolkningsutvikling, landbruk, næringsutvikling og levekår. Det er ikke satt opp en egen strategi for energi og klima, men flere elementer i planen berører temaet energi- og miljø. Som styringsverktøy med hensyn til energiomlegging og klimagassutslipp er denne planen imidlertid ikke direkte anvendelig. Side 11 av 39

12 2.4.2 Kommunedelplan for landbruk Kommunedelplan for landbruk (landbruksplan) er et generelt styringsdokument som er vedtatt for perioden Landbruksplanen tar for seg en rekke temaer og problemstillinger innenfor landbrukssektoren, men de temaer som er mest relevant i forhold til energi- og klimaspørsmål er bruk og vern av landbruksareal, bolig- og næringsbygg i LNF-område, og kultur og miljø i landbruksområda. Med utgangspunkt i hoveddelen, utarbeides det en handlingsdel til landbruksplanen med konkrete mål og tiltak, som rulleres hvert tredje år. Landbruksplanen legges til grunn for all planlegging og forvaltning i saker som har sammenheng med landbruket Lokal energiutredning I følge Forskrift om Energiutredninger skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. På denne måten skal lokale energiutredninger medvirke til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet./3/ Som områdekonsesjonær har Klepp Energi AS utarbeidet en energiutredning for Klepp kommune. Utredningen ble publisert i 2006 og er et viktig premissdokument for arbeidet med energi- og klimaplanen Energi- og klimaplan Denne rapporten er Energi- og klimaplan for Klepp kommune. Arbeidet inngår som en delplan under Kommuneplan Planen vil gi viktige føringer for videre arbeid med energibruk, energiinfrastruktur og klimagassutslipp i Klepp kommune. Side 12 av 39

13 Del 1 - Grunnlag og fremskrivninger 3 Befolking Pr hadde Klepp kommune innbyggere. Kommunen har en sterk befolkningsvekst og regner med at folketallet vil utvikle seg etter SSB scenarioet for høy vekst (prognose HHMH, se Figur 1). Det er politisk enighet om at befolkningsveksten bør være på linje med fødselsoverskuddet som er på 1,1-1,3 % pr år. Befolkningsveksten vil ha konsekvenser for energibruk og klimagassutslipp i kommunen. Figur 1 Historisk og forventet utvikling av folketall i Klepp kommune (Kilde: /5//6/) Side 13 av 39

14 4 Energibruk 4.1 Stasjonært energibruk Tabell 1 Energibruk stasjonære forbrukere i Klepp kommune hovedtall for 2006 /3/ Gule kolonner bidrar til direkte utslippene i klimastatistikken (se kap 5.1). Blå kolonner bidrar til indirekte utslippene og finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk for Klepp. Grønne kolonner er klimanøytrale kilder Hovedtall for 2006 Elektrisitet [GWh] Olje/paraffin [GWh] Naturgass [GWh] Biobrensel [GWh] Deponigass [GWh] Sum [GWh] Husholdninger 109,2 3,8 0,1 20,5 0,0 133,6 Offentlig 17,8 2,6 0,0 0,0 0,0 20,5 tjenesteyting Privat tjenesteyting 19,5 5,7 1,8 0,4 0,0 27,4 Industri 81,7 9,1 31,7 0,0 0,0 122,4 Fjernvarme 5,8 0,0 0,0 0,0 0,8 6,6 Primærnæring 42,8 9,7 19,5 14,6 0,0 86,6 Sum 276,8 30,9 53,1 35,5 0,8 397,0 I Klepp kommune er elektrisitet den dominerende energikilden. Den utgjør cirka 70 % av total energibruk og cirka 80 % av energibruk i husholdninger. I tillegg er prosentvis bruk av biomasse høyere enn gjennomsnittet for fylket. Det ble også brukt prosentvis mer olje, som i hovedsak skyldes primærnæringen. Det er forventet en viss overgang til deponigass og naturgass i årene framover. /3/ Husholdninger Samlet energibruk i husholdinger er 133,6 GWh i Tabell 2 gir en oversikt over gjennomsnittsforbruk i husholdninger i Tabell 2 Gjennomsnittlig årlig energibruk i husholdninger i Klepp kommune, Rogaland fylke og Norge fordelt på energibærere - hovedtall for 2006 /3/ Elektrisitet [kwh] Olje/paraffin [kwh] Gass [kwh] Biobrensel [kwh] Avfall/kull/ koks Sum [kwh] [kwh] Klepp kommune Rogaland Fylke Landsgjennomsnitt Energibruk i husholdninger i Klepp er omtrent på nivået med landet for øvrig og noe lavere enn resten av fylket. Dette er positivt i forhold til 2005, da energibruket pr husholdning var 20 % høyere enn fylkesgjennomsnittet. /3/ Kommunale bygg De største kommunale bygninger i Klepp kommune er skoler (med svømmehaller), barnehager Kleppehallen, Kleppetunet og Klepp rådhus. Samlet areal på disse er drøyt m 2. Spesifikk energibruk pr bygg er mellom 91 og 197 kwh/m 2. Gjennomsnittet for alle bygg ligger på 142 kwh/m 2, noe som er forholdsvis lav (ref: NS 3032). Samlet netto energibruk er drøyt 9,2 GWh i 2007, fordelt på elektrisitet og fjernvarme. Side 14 av 39

15 4.1.3 Industri Samlet energiforbruk i industrien i Klepp var 122,4 GWh i Kategorien omfatter blant annet 2 store meierier og Kverneland fabrikker. Industrien har i stor grad benyttet seg av muligheten for å koble seg opp til naturgassnettet til Lyse, men elektrisitet er fortsatt den dominerende energikilden Primærnæring Klepp kommune er arealmessig, etter Hå kommune, den største landbrukskommune i Rogaland. Pr mai 2008 hadde Klepp kommune daa dyrka mark. Dette utgjør 7,6 % av landbruksarealet i Rogaland. Energiforbruket i primærnæringen er oppgitt til å være 86,6 GWh i Veksthusnæringen dominerer energiforbruket i primærnæringen og er blant de som bruker mest energi i Klepp kommune. Det er 19 aktive gartnerier i Klepp med et samlet areal på mer enn m 2. Gartnerier har et fyringsbehov store deler av året. Det har de siste årene vært en overgang fra bruk av olje/el til oppvarming til nå å bruke naturgass og i noe grad deponigass. I tillegg har flere veksthus gått over til helårs drift. Dette har medført en økning i bruk av naturgass til oppvarming og elektrisitet til belysning i veksthusene/3/. Gartneriene er også storforbrukere av fornybar energi i form av passiv solvarme. Tabell 3 gir en oversikt over samlet energibruk i veksthusnæringen i Klepp i 2007, både i absolutt forbruk og i forbruk pr/m 2. Tabell 3 Samlet energibruk i veksthusnæringen i Klepp i 2007 /22//23/ Energibruk [GWh] Gjennomsnittlig energibruk [kwh/m2] Elektrisitet 29,2 225 Naturgass 52,9 384 Deponigass 2,1 ukjent Sum 84,2 Deponigass benyttes inntil videre kun i veksthus for dyrking av prydvekster. Deponigass regnes som klimanøytral, mens naturgass bidrar til kommunens direkte klimagassutslipp (se kap. 5.1). Elektrisitet bidrar til kommunens indirekte klimagassutslipp (se kap. 5.4). 4.2 Mobilt energibruk (transport) Energibruk knyttet til transport har steget fra cirka 122 GWh til 138 GWh i perioden Ettersom oljeprodukter som diesel og bensin dominerer som drivstoff, vil dette gjenspeiles tydelig i klimastatistikken (se kap 5.1). Veitrafikk er som forventet dominerende. Side 15 av 39

16 Figur 2 Energibruk mobil forbrenning Klepp kommune Tall i GWh (Kilde: /24/) Side 16 av 39

17 5 Klimagassutslippene 5.1 Direkte utslippene Tabell 4 viser den offisielle statistikken for klimagassutslippene i Klepp kommune. Statistikken er fordelt på ulike kilder og ulike klimagasser. I 1991 var utslippene på tonn CO 2 -ekvivalenter 2, mens utslippene hadde steget med 15 % til tonn CO 2 -ekvivalenter i Det tilsvarer respektive 10,3 og 8,9 tonn/innbygger pr år. De relative utslippene har dermed gått ned på grunn av befolkningsvekst og ligger så vidt under gjennomsnittet i Rogaland fylket som er på 10,9 tonn/innbygger pr år. Tabell 4 Klimagassutslippene i Klepp kommune, etter kilde /31/ Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter Stasjonær forbrenning 19190, , , ,0 Industri 10307,4 4486,8 7024,8 8942,1 Annen næring 6011,6 6851, , ,7 Husholdninger 2871,1 2030,8 1151,6 1046,2 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 71278, , , ,0 Industri 83,9 98,6 153,9 183,2 Deponi 16,7 3200,5 17,4 3200,6 Landbruk 70590, , , ,2 Andre prosessutslipp 587,5 1427,5 1450,5 1588,0 Mobile kilder 32630, , , ,1 Veitrafikk 27915, , , ,7 Personbiler 22028, , , ,8 Lastebiler og busser 5886,2 6506,0 5521,3 7204,9 Skip og fiske 27,1 28,8 32,4 37,7 Andre mobile kilder 4688,6 4647,3 4566,9 5315,7 Totale utslipp , , , ,1 Det er viktig å merke seg at denne statistikken omfatter kun direkte utslippene, dvs klimagassene som slippes fysisk ut i Klepp kommune. Stasjonær forbrenning omfatter i all hovedsak utslipp av klimagassen CO 2 fra forbrenning av fyringsoljer og naturgass i varme- og energiproduserende utstyr. Dampkjeler, varmeovner, gassturbiner, oljefyr og lignende er eksempel av slikt utstyr. I Klepp omfatter denne kategorien blant annet utslippene fra meieriene, gartneriene, diverse annen næring (handel, lett industri mm) og husholdninger som bruker oljefyr eller naturgass. Fyring med deponigass, ved og biodiesel er ikke medregnet fordi disse regnes for å være klimanøytrale. Utslippene utgjør 18 % av direkte utslippene i 2007 i Klepp, og har steget med 40 % i perioden Den kraftige økningen skyldes etter alt å dømme i hovedsak økt bruk av naturgass som erstatning for elektrisk oppvarming. I bedrifter som har konvertert fra olje til naturgass har utslippene pr enhet energi gått ned, fordi naturgass har et lavere klimagassutslipp pr enhet tilført energi. Likevel veier dette ikke opp for økt forbruk av fossile brensel. Forbruk av olje og naturgass var henholdsvis 31 og 53 GWh i CO 2 -ekvivalenter: Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima. Alle klimagasser normeres til karbondioksid CO 2. For metan (CH 4 ) regnes 21 CO 2 -ekv. pr tonn, mens for lystgass (N 2 O) regnes 310 CO 2 -ekv pr tonn. Side 17 av 39

18 Prosessutslipp omfatter utslipp av klimagasser som frigjøres i kjemiske eller biologiske prosesser i industri, landbruk, avfallshåndtering eller andre prosesser. I Klepp domineres denne kategorien av prosessutslipp fra landbruk i form av metangass og lystgass. Det vises til neste kapittel for nærmere informasjon om klimagassutslipp fra landbruket. I tillegg er det betydelige utslipp fra gamle deponier, hvor bakterier omdanner organisk avfall til metangass. SSB har forklart at utslipp i Klepp tilskrives Mosvatn deponi. Utslipp fra Sele deponi tilskrives i sin helhet Sola kommune. Det er imidlertid usikkerhet rundt tallgrunnlaget og skiftende beregningsmetodikk hos SSB og SFT medfører stor variasjon i utslippstallene. Nylig har Fylkesmannen i Rogaland tillatt avslutning av Mosvatn deponi uten oppsamling av gass grunnet påvist lav metangassproduksjon. Dette forholdet var ikke kjent for SSB. Mobile kilder omfatter utslippene fra bensin- og dieseldrevne kjøretøy innenfor kommunens grenser, samt utslipp fra landbruksmaskiner (traktorer, korntreskere) og hageredskaper. Kategorien omfatter også utslipp fra kystnær skipstrafikk. Personbiler dominerer utslippene i Klepp, men også yrkestrafikk og offentlig transport (lastebiler og busser) bidrar betydelig. Utslippene utgjør nesten 27 % av klimagassutslippene i Klepp i 2006 og har steget med 16 % i perioden Figur 3 Utslipp klimagasser Klepp etter kilde periode Kilde: /10/ 5.2 Klimagassutslippene i landbruket Utslippet av klimagasser fra landbruket i Norge ligger på 9 % av det totale utslipp, målt i CO 2 - ekvivalenter. I Klepp utgjør direkte utslippene fra landbruket imidlertid i overkant av 50 % av klimagassutslippene (se Tabell 4). Når man i tillegg regner med klimagassutslippene fra gassfyring i veksthusene (som regnes under stasjonær forbrenning) er landbruket er den desidert største kilde til klimagassutslipp i Klepp kommune. Størsteparten av klimagassutslippene tilskrives utslipp av metan (CH 4 ) som har en utslippsfaktor som er 21 ganger større enn CO 2, og lystgass (N 2 O) som har en utslippsfaktor som er 310 ganger større enn CO 2. Side 18 av 39

19 5.2.1 Metanutslippene Metan stammer fra tarmbakterier i husdyr, og frigjøres enten direkte fra husdyra eller indirekte fra gjødsellager og ved spredning av husdyrgjødsel. Fra Figur 4 går det fram at landbruket bidrar med 49 % (2005) til landets metanutslipp, hvorav 42 % fra tarmgass og 7 % fra husdyrgjødsel. Dersom vi antar at denne fordelingen i landbruket gjelder også for Klepp kommune, betyr dette at tarmbakterier står for tonn CH 4 i 2006 (= tonn CO 2 -ekvivalenter), mens utslipp fra husdyrgjødsel står for 258 tonn CH 4 i 2006 (= tonn CO 2 -ekvivalenter). Figur 4 Utslipp av CH4 (tonn) til luft på landsbasis /30/ Lystgassutslippene Lystgass (N 2 O) dannes fra mikrobiologiske prosesser gjennom omsetning av nitrogenholdige næringsstoffer. Utslippene estimeres av SSB på grunnlag av beregningsmodeller. Fra Feil! Fant ikke referansekilden.figur 5 går det fram at direkte utslipp fra bruk av kunstgjødsel og husdyrgjødsel, og indirekte utslipp som følge av avrenning av næringsstoffer og kultivering av myrområder bidrar mest til N 2 O utslippene i jordbruket. I 2007 ble lystgassutslippene i Klepp beregnet til 109,2 tonn. Fordi lystgass er en kraftig drivhusgass, tilsvarer dette hele tonn CO 2 - ekvivalenter, eller mer enn en femtedel av Klepps klimagassutslippene Karbondioksidutslippene Når det gjelder utslipp av gassen karbondioksid (CO 2 ) er situasjonen mer komplisert. I Klepp er det Figur 5 Utslipp av N 2 O til luft frå jordbruket på landsbasis, fordelt på kjelde. Side 19 av 39

20 betydelige utslipp av CO 2 i forbindelse med fyring av naturgass i veksthus. Også landbruksmaskiner slipper ut CO 2. CO 2 er imidlertid også den gassen som planter tar opp fra luften for å kunne vokse. Gassen omdannes via fotosyntese til plantemasse. Derfra kan CO 2 - frigjøres igjen ved nedbryting, men plantemassen kan også bidra til oppbygging av organisk materiale i jordsmonnet. Det bindes forholdsvis mest CO 2 på denne måten når det er langvarige omløp med eng og når rikelige mengder husdyrgjødsel/ mineralgjødsel tilføres, slik tilfellet er i mange områder på Klepp./23/ Også skog i vekst medfører langvarig binding og opplagring av CO 2. I veksthus blir det for enkelte vekster tilsatt CO 2 i veksthusatmosfæren for å øke produksjonen. Dette skjer enten ved å lede avgasser fra fyringsanlegg inn i drivhuset eller ved dosering av innkjøpt CO 2. Det er imidlertid lite varig oppbygging av biomasse / jordsmonn i veksthus og således vil netto CO 2 - fangst antakelig være begrenset. 5.3 Indirekte utslippene relatert til forbruk Indirekte utslippene er de utslippene som kan tilskrives (økonomisk) aktivitet av innbyggere i Klepp kommune, men som slippes ut en annen plass i verdenen. Eksempler på indirekte utslipp er: utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisk strøm utslipp knyttet til produksjon og transport av forbruksvarer utslipp knyttet til produksjon og transport av langreist mat utslipp knyttet til pendling, forretningsreiser og ferier utenfor kommunegrenser utslipp knyttet til avfallsbehandling utenfor kommunegrenser (se neste kapittel) Det finnes også import av indirekte utslipp fra andre kommuner som belaster kommunens direkte utslipp. Eksempler på dette er: utslipp knyttet til gjennomgangstrafikk utslipp knyttet til produksjon av matprodukter for innbyggere i andre kommuner utslipp knyttet til produksjon av varer og produkter for innbyggere i andre kommuner Det er vanskelig å tallfeste om Klepp er en netto eksportør eller en importør av klimagassutslipp. På global skala er Klepp (som alle norske kommuner) en eksportør av klimagassutslipp ved at det importeres store mengder forbruksvarer og matvarer som er produsert i utlandet. På regionalt nivå er Klepp imidlertid sannsynligvis en netto importør av klimagassutslipp ved at Klepp produserer store mengder mat for regionen (melk, kjøtt og drivhusprodukter) og til dels også har en trafikkbelastning i forbindelse med pendling til Stavanger/Sandnes og gjennomgangstrafikk (Rv 44). Dette gir seg utslag i et relativt høyt klimagassutslipp pr innbygger (sammenlignet med for eksempel Sandnes og Stavanger). Det føres ikke formell statistikk på indirekte utslippene, og det finnes heller ingen standardisert metodikk for beregning / overvåking av disse utslippene. Miljøverndepartementet og Grønn Hverdag har imidlertid lansert hvor alle kan beregne sin personlig klimafotavtrykk basert på en anerkjent metodikk. Indirekte utslippene er da et vesentlig element i disse beregningene. Side 20 av 39

21 5.4 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Bruk av elektrisitet gir ikke direkte utslipp av klimagasser og elektrisitetsbruken i kommunen gjenspeiles derfor ikke i kommunal klimagasstatistikk. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring og derfor er det ikke likegyldig hvordan elektrisiteten produseres. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt av CO2-utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energibærere. Figur 6 CO 2 -utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energikilder. Mix UCPTE er den Europeiske kontinentale miksen. /29/ Det norske el-nett er knyttet opp mot el-nettet i Norden og Europa for øvrig via store import- og eksportkabler. Når det gjelder elektrisitet som leveres til en vilkårlig forbruker i Klepp kommune, kan det derfor diskuteres hvor elektrisiteten kommer fra. Kommer den fra et norsk rent vannkraftverk, et skittent dansk kullkraftverk, eller må man regne med en mix av kilder? NVE har gitt ut en varedeklarasjon for elektrisitet i det norske el-nettet, men den gir ikke tall for CO 2 -utslipp knyttet til den gjennomsnittlige sammensetningen. Figur 7 Varedeklarasjon norsk el (kilde: NVE) NVE skal være i gang med et arbeid for å utarbeide et tall for CO 2 -utslipp knyttet til Norsk el-mix. Her er det også vesentlig om man regner dagens gjennomsnitt eller om man regner med marginalproduksjon, dvs el-produksjon som settes i gang på grunn av økt etterspørsel. Side 21 av 39

22 Marginalproduksjonen til Norge har for tiden typisk et høyere spesifikt klimagassutslipp enn gjennomsnittet i Norge pga import av marginalstrøm fra kontinentet. Uoffisielle tall for norsk el-mix fra NVE og Enova varierer fra 159 g/kwh til 350 g/kwh. Et slikt stort sprik vil ha betydning for planlegging av klimatiltak fordi det høyeste tallet gir et dårligere klimaregnskap enn for eksempel gassfyring, mens det laveste tallet vil gi et bedre klimaregnskap. Bildet blir ytterligere komplisert pga salg av opphavsgarantier for fornybar energi og innføring av klimakvotehandel i EU/EØS. Det er således et stort behov for retningslinjer på dette området. Forbrukerne har for øvrig anledning til å inngå avtale med sin strømleverandør om leveranse av strøm med opprinnelsesgaranti, dvs at strømmen er garantert produsert fra fornybare energikilder. 5.5 Klimaeffekt fra renovasjon Klepp kommune henter avfall for private husholdninger og egne institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem). Ikke næring. Klepp kommune har for tiden følgende renovasjonsordning: Plast samles i 240 l sekker i resirkulert plast, som hentes hver 4. uke. Papp/papir samles i 240 l beholder, som tømmes hver 4. uke Våtorganisk samles i 140 l beholder som tømmes hver 2. uke. Restavfall samles i 120 eller 240 l beholder som tømmes hver 4. uke. Abonnenter med et større lagringsbehov (borettslag, sykehjem, skoler m.m.) har en 660 l beholder, eller en 4 m 3 eller 8 m 3 konteiner for restavfall og for papp/papir. I tillegg finnes det miljøstasjoner for glass og metall og noen få beholdere for hytte-/ fritidsrenovasjon. Tabell 5 Avfallstatistikk Klepp kommune (2007) Fraksjon Mengde (tonn) Leveres til Behandlingsform Papir/papp/kartong 1 157,0 Fretex, Forus Materialgjenvinning Glass/ metall 102,0 Fredrikstad Materialgjenvinning Våtorganisk avfall 1 537,0 IVAR, kompostering Hogstad Materialgjenvinning Restavfall 1 365,0 Forus Energigjenvinning Energigjenvinning Plast 155,2 Fretex, Forus Materialgjenvinning Total 4 316,2 Side 22 av 39

23 Tabell 6 Klimaregnskap renovasjon Klepp kommune (2007) Fraksjon Mengde (tonn) Behandlingsform Klimagassfaktor (tonn/tonn) Kilde: /26/ Klimagasseffekt Klepp kommune (tonn CO2-ekv) tonn CO2- ekv /Pr Innbygger Papir/papp/kartong 1157 Materialgjenvinning -1, ,114 Glassemballasje 1 91,8 Materialgjenvinning -0, ,002 Metallemballasje 1 Aluminium 2,04 Materialgjenvinning ,001 Jern &Stål 8,16 Materialgjenvinning -1, ,001 Våtorganisk avfall 1537 Kompostering -0, ,018 Restavfall 1365 Forbrenning 0, ,027 Plast 2 155,2 55 % materialgjenvinning -1, , % energigjenvinning Total 4316,2-1909,724-0,125 1 Basert på 90 % vekt glass og 10 % vekt metall 2 Erfaringstall dagens ordning Tabell 6 viser at renovasjonsordningen i Klepp kommune har en positiv klimagasseffekt. Det vil si at materialgjenvinning basert på avfall bidrar til å erstatte energiintensiv produksjon basert på jomfruelige råvarer. Dette har en meget positiv miljøeffekt for alle fraksjoner (se /26/). Effekten er et indirekte klimaeffekt. Det vil si at den offisielle klimagasstatistikken for Klepp ikke gjenspeiler disse tallene fordi gevinstene tas ut en annen plass på jorden. Det er imidlertid likevel relevant fordi CO 2 har en global effekt. Erfaringer fra Stavanger kommune viser at økt transport som følge av innsamling av flere fraksjoner ikke endrer hovedresultatet. Avhengig av fraksjon, behandlingsmåte og transportavstand vil klimagassutslippene fra transport redusere mellom 2 17 % av totalgevinsten ved kildesortering, samlet sett utgjør dette 3 % for alle fraksjoner samlet i Stavanger. Klepp har i stor grad den samme renovasjonsløsningen som Stavanger og det er sannsynlig at tallene for Klepp vil være tilsvarende. Side 23 av 39

24 6 Energiinfrastruktur i Klepp 6.1 El-nett Elektrisk kraft blir levert inn til Klepp på 50 kv regionalnettet frå Lyse Nett. Dette regionalnettet forsyner 3 trafostasjoner i kommunen: Hatteland trafostasjon, Tu trafostasjon og Kleppemarka trafostasjon. Trafostasjonene har en samlet kapasitet på 102 MVA. I disse trafostasjonene blir strømmen transformert ned fra 50 kv til 15 kv. Ut fra trafostasjonene blir så strømmen overført på 15 kv høyspent kabler og -linjer, fram til nettstasjoner. I nettstasjonene blir strømmen transformert videre ned til 240 eller 415 volt, som er den spenningen som blir levert på kablene fram til strømkundene i Klepp. I overkant av 85 % av lavspentnettet har 415 V spenning i Klepp. Makslast har vært stabil de siste årene på om lag 55 MW. I løpet av de siste 20 årene er nesten alt lavspentnettet lagt i kabel (99 %) og store deler av 15 kv høyspentnettet er også fornyet siden midten av 80-tallet. Strømnettet i Klepp har god kapasitet til å kunne ta en normal forbruksøkning i de nærmeste årene. /3/ 6.2 Fjernvarmenett Det er et fjernvarmenett i drift i Kleppe sentrum. Anlegget eies av Klepp Energi og består av om lag 5,5 km med fjernvarmerør. Fjernvarmenettet forsyner i dag flere kommunale bygg som Kleppe skole, Kleppetunet, Klepphallen og Ungdomsskolen i Klepp samt en del privathus med fjernvarme. Fjernvarmeleveransene startet i 2005, og det ble i 2006 levert cirka 2,2 GWh fjernvarme, generert med energi fra deponigass fra Sele fyllplass. /3/ Det er planlagt å utvide nettet til ca 10 km og doble fjernvarmeleveransene innen utgangen av 2008./3/ Klepp kommune har ikke vedtatt tilknyttingsplikt. Figur 8 Fjernvarmenettet i Klepp kommune Side 24 av 39

25 6.3 Naturgass I Klepp kommune er det bygget ut et landbasert rørnett for distribusjon av naturgass. Flere store kunder innen veksthusnæringen og industri er nå knyttet til gassnettet. Gassnettet som eies av Lyse Gass AS var ferdigstilt i Det er i dag i overkant av 70 km naturgassrør i Klepp kommune. I 2006 ble det brukt cirka 53 GWh naturgass. Gasnor forsyner et boligfelt på Tuhaugen med komprimert naturgass i tank. 6.4 Deponigass Klepp Energi eier rettigheter til deponigassen frå Sele avfallsplass. Ved utgangen av 2006 er det cirka 25 km med gassledning frå Sele og sørover til Horpestad Tjøtta Orre Vik, med en avgreining gjennom Kleppe til veksthus på Klepp stasjon. I tillegg til deponigassleveransen på ca. 1 GWh pr år til Norsk Naturgjødsel, ble også et større veksthus og fjernvarmenettet i Klepp Sentrum koblet til i Planen er framover å koble til flere drivhus. Gassnettet frå Sele avfallsplass og sørover i kommunen er dimensjonert for å kunne overføre økte gassmengder som skal hentes ut av deponiet på Sele (se.kap 7.6)./3/ Side 25 av 39

26 7 Ressurskartlegging energiøkonomisering og fornybar energiproduksjon 7.1 Innledning For å kunne planlegge en økt andel fornybar energi og økt energieffektivitet må kommunen danne seg et bilde av potensialet. I denne ressurskartleggingen oppsummeres anslått potensial for energiøkonomisering og tilgjengelighet av fornybare energikilder. Tabell 7 Oversikt over Enøk-potensial og ressursgrunnlag fornybar energi i Klepp kommune Ressursgrunnlag Sannsynlig potensial (i GWh/år) Energiøkonomisering 14,6 Vindenergi 0 Solenergi Ukjent Bioenergi Ved 0,2 Halm 13,8 Biogass fra gjødsel 74 Energivekster 0 Deponigass 15 Vannkraft 0 Geotermisk Ukjent Saltgradient Ukjent Sum > 117 GWh En videre forklaring på disse tallene finnes i de ulike kapitler nedenfor. 7.2 Energiøkonomisering bygningsmassen Potensialet for Energiøkonomisering i bygningsmassen er utredet i Lokal Energiutredning /3/. Tabellen nedenfor viser anslag over enøk-potensialet i den samlede bygningsmassen Tabell 8 Enøk-potensialet i den samlede bygningsmassen /3/ Enøkpotensial Areal Potensial Boliger m2 10,5 GWh Rehabiliterte boliger m2 0,2 GWh Offentlige bygg m2 0,2 GWh Næringsbygg m2 3,6 GWh Sum m2 14,6 GWh Klepp kommune driver et aktivt enøk-arbeid med fokus på å utnytte energistyringssystemer i kommunale bygg på en best mulig måte. SD-anlegg er installert i alle større kommunale bygg. Den gjennomsnittlige energibruken er på ca. 142 kwh/m2/år, som er relativt lavt relatert til gjeldende normtall. Det er på den bakgrunn at den Lokale Energiutredningen estimerer at Enøk-potensialet kun er 0,2 GWh i offentlige bygg (= cirka 1 % av energiforbruket). smi energi & miljø as betrakter dette som et for konservativt anslag og mener at et Enøk potensial på 3-8 % (0,6 1,6 GWh) vil kunne la seg realisere i offentlige bygg i Klepp, avhengig av prisforutsetninger. Side 26 av 39

27 7.3 Vindenergi I Norge er det satt i drift ca 0,8 TWh vindkraft pr. desember Andelen vindkraft er svært beskjeden i forhold til den norske vannkraftproduksjonen som i et normalår er ca 120 TWh. I Rogaland er vannkraftproduksjonen på ca 11,4 TWh mens det bare er 5 mindre vindmøller i drift som til sammen produserer ca. 5 GWh årlig. Klepp kommune har jevnt over høye vindhastigheter. Middelvind i Klepp ligger mellom 7.5 m/s i indre deler av kommunen opptil 9 m/s langs kysten. Dette er i utgangspunkt tilstrekkelig til energiproduksjon. Klepp har to områder som er tatt med i Fylkesdelplan Vindkraft i Rogaland men ingen av disse er definert som Ja eller kanskje -områder med hensyn til etablering av nye vindmølleparker. Dermed er det usannsynlig at Klepp vil få noe vindenergiproduksjon av betydning i de nærmeste årene. Det finnes i dag 1 vindturbin i Klepp kommune. Vindturbinen eies av Jæren Folkehøyskole og har en installert effekt på 55 kw og produserer cirka 37 MWh pr år. Til sammenlikning kan nye vindturbiner ha en installert effekt på over 5 MW (5000 kw). 7.4 Solenergi Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra omlag 700 kwh/m 2 i nord til omlag 1100 kwh/m 2 i sør. Denne innstrålingen gir til sammen en energimengde som er 1700 ganger vårt innenlandske energibruk. Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom måte. Det finnes i hovedsak tre måter å nytte solenergi på: Passiv solvarme gjennom bygningskonstruksjon Aktiv solvarme med såkalte solpaneler Direkte produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller Passiv solvarme Ved passiv utnyttelse av solvarme fanges den innstrålte solenergien opp i selve bygningskonstruksjonen, slik at det er mulig å nyttegjøre seg energien til oppvarming, lys eller kjøling. Det er beregnet at ulike anvendelser av strålingstransparente materialer kan redusere oppvarmingsbehovet med 30 prosent i norske bygninger. Slike anvendelser krever imidlertid betydelige bygningsmessige tilpasninger, og vil derfor hovedsakelig være aktuelle i forbindelse med nybygg eller omfattende rehabilitering. I Klepp kommune er det en stor utnyttelse av passiv solvarme i garteneribedrifter. En betydelig del av varmetilskuddet i drivhusene er dermed fornybar energi Solfangere Aktiv utnyttelse av solvarme innebærer bruk av en solfanger med et arbeidsmedium som varmes og så distribueres til det aktuelle forbruksstedet. Et slikt system kan også innebære lagring av solvarme. I Norge finnes solfangere tilsvarende om lag m 2 for oppvarming av varmtvann og bygninger. Dette genererer varme tilsvarende ca. 1,5 GWh/år. Solfangere kan integreres i takkonstruksjonen eller ettermonteres på tak. Ulempen med bruk av solfangere i hus eller forretningsbygg er at den største varmeproduksjonen ikke faller sammen med det største varmebehovet om vinteren. En solfanger med døgnlager kan således dekke cirka 10 % av en husholdnings varmebehov, gjennom oppvarming av tappevann om våren, sommeren og høsten. Dersom solfangere kombineres med sesonglagring av varme kan dekningsgraden økes betydelig. Det finnes eksempler i Sverige og Side 27 av 39

28 Danmark hvor opptil % av årets totale varmebehov (tappevann og oppvarming) dekkes av solfangere. Det forutsetter imidlertid en felles løsning for et større boligfelt Solpaneler Norge er en stor bruker av solceller, og det er installert ca solcelleanlegg i hytter og fritidsboliger. På grunn av høye investeringskostnader brukes solpaneler imidlertid for det meste i områder uten ordinær el-forsyning. 7.5 Bioenergi Som stor landbrukskommune har Klepp en potensiell mulighet for produksjon av energi fra biomasse. Aktuelle energibærere er ved, gjødsel, halm og energivekster Ved Da størsteparten av veden hogges privat finnes det ingen tall for faktisk vedhogst. Dersom en tar utgangspunkt i at ved avvirket for salg (tall fra SSB) utgjør 1/3 av vedproduksjonen i kommunen blir egenproduksjonen av ved 0,2 GWh, noe som utgjør cirka 0,5 % av energiforbruket i kommunen. Veden i kommunen er i hovedsak importert fra andre kommuner da det er lite skog i Klepp kommune /3/. Dagens arealbruk tilsier heller ikke noe stort potensial for økt uttak av ved Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel består av en blanding av organiske stoffer, vann og næringssalter (fosfor, nitrogen og sporestoffer). Ved vanlig spredning på dyrket mark vil en del av de organiske stoffene omdannes til metan, og resten bindes som organisk materialet i jorden eller brytes ned over tid til CO 2 og vann. Næringssaltene vil (med unntak av en del flyktig ammoniakk) forbli i jorden og bidra til gjødslingseffekt. I noe grad vil nitrogen kunne omdannes til lystgass, som også er en drivhusgass. Ved å bringe husdyrgjødsel til et anlegg for produksjon av biogass, blir organisk material i stor grad omdannet til metangass, mens næringsstoffene vil bli oppkonsentrert i en reaktorrest som kan tas ut som pellets og tilbakeleveres til bøndene for å opprettholde gjødslingsmulighet. Metangassen fra anlegget kan så brukes til energiformål og erstatte fossile brensel eller el-basert fyring. Figur 9Fordeling av teoretisk potensial på de ulike husdyr på landsbasis/28/ Side 28 av 39