Amfetamin og psykose

Transkript

1 Amfetamin og psykose TIPS Sør Øst Nettverkskonferanse Sigrid Medhus Psykiater/stipendiat Lovisenberg Diakonale Sykehus Senter for rus- og avhengighetsforskning

2 Pasienter med psykose + amfetamin skulle dette først og fremst ses på som rusutløst? Noen brukte lengre tid pååbli upsykotiske fra gang til gang utvikling av schizofreni? skulle vi tenke at det kunne være en underliggende psykose i tillegg? Kunne de ha schizofreni? Skulle de skrives ut raskt eller beholdes lenger? Kan vi vite hva det er hvis vi beholder dem kort?

3 Trond (21) Desember 2004 Bringes til avdelingen av politiet Søkes innlagt til tvungen observasjon i 10 dager Verbalt aggressiv, nekter somatisk undersøkelse Usammenhengende tale, disorganiserte tanker Bekrefter paranoide idéer Ingen hallusinasjoner Bekrefter bruk av amfetamin og mangel på søvn

4 Trond forts Godtar etterhver antipsykotisk medikasjon og hypnotika per os, sovner deretter Etter noen få dager mye roligere og mindre aggressiv Ingen tidligere kontakt med psyk helsevern Forteller at han begynte årøyke hasj 13 år gammel, deretter amfetamin og Flunipam

5 Trond forts Utskrives etter én uke Vil redusere rusbruken, ønsker poliklinisk behandling og henvises til det Får diagnosen F12.5, cannabisutløst psykose Primær/sekundær psykose? Videre behandling? Prognose?

6

7

8

9

10 Bakgrunn for prosjektet Tverrsnittstudie 2006/2007 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Arendal Sykehus 343 innleggelser, 292 pasienter (37 pasienter innlagt flere ganger) Blod og urinprøver ved innleggelse Klinisk vurdering ved innleggelse Psykose (PANSS) og ruspåvirkning Informert samtykke innen fem dager Godkjent av Regional etisk kommité

11 Assosiasjoner til amfetamin 1. Aggresjon/vold 2. Psykose 3. Vanskelig diagnostisk

12 Amfetamin syntetisert i Tyskland 1887 «gjenoppdaget» i USA 1927 Kommer på markedet som inhalasjonsmedikasjon mot astma i 1932 kommer i pilleform i 1937 Metamfetamin syntetisert i Japan 1919

13 Virkninger av amfetamin Våkenhet Eufori Økt fysisk energi Økt utholdenhet Økt konsentrasjon Økt selvtillit Redusert appetit Økt libido

14 Amfetamin som legalt foreskrevet legemiddel Når sin topp ulike salgsnavn Nok til å forsyne alle amerikanere med 35 doser i året hver 35 % av medisinerstudenter hadde tatt det mer enn én gang 20 % av alle familier i San Francisco hadde brukt det Rockwell, 1968

15 Newcastle upon Tyne, % av alle resepter var på amfetamin 1 % av befolkningen fikk det I snitt 60 tbl 5 mg/måned 85 % kvinner Den typiske bruker kvinne mellom år 1/3 fikk det som slankemiddel 1/3 pga angst/depresjon 1/3 pga uspesifikke plager som trøtthet, psykosomatiske plager Kiloh & Brandon 1962

16 Viktigste indikasjoner Vekttap Antidepressivum Narkolepsi

17 Men også Alkoholisme Avhengighet av kokain/morfin/nikotin Migrene Sjøsyke Hikke Menstruasjonssmerter Irritable colon «restless legs» Rockwell, 1968

18

19

20

21

22 Psykiaterne Russell Monroe og Hyman Drell Stasjonert i militærfengslet Fort Benjamin Harrison, Indiana Observerte mange agiterte og hallusinerte personer Viste seg at 1/3 av alle misbrukte amfetamin

23

24

25 Er det forskjell mellom amfetaminassosiert psykose og andre psykoser?

26 To grunnsyn 1. Amfetaminpsykoser og primærpsykoser kan skilles klinisk 2. Amfetaminpsykose og primærpsykoser er så like at det er umulig åse forskjell

27 Angrist ikke schizofrene menn Observert i 10 dager uten rus i psykiatrisk avdeling Overvåket med puls, blodtrykk, temp og EKG 0 50 mg amfetamin i timen per os 400 til 465 mg totalt

28 Angrist 1972 II Alle fikk hallusinasjoner Auditive, visuelle eller olfaktoriske Paranoide forestillinger Tankeforstyrrelser Men i mindre grad enn hos schizofrene

29 Bell 1973 Forsøk utført i perioden pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling Alle tidligere stimulantiabrukere Alle psykosefrie på forsøkstidspunktet Amfetamin gitt som injeksjon BT og puls registrert under og etter forsøket mg, stoppet når BT var 50 % av BT i hvile I løpet av minutter

30 Bell 1973 II 12 av 16 pasienter ble psykotiske Ble psykotiske ved ulike doseringer Paranoide (selvhenføring og influenssymptomer) 10 fikk auditive og 6 fikk visuelle hallusinasjoner IKKE tankeforstyrrelser Ville alle blitt psykotiske dersom tilstrekkelig høye doser?

31 Änggård, pasienter som var innlagt Karolinska Alle kjent psykosehistorie og kjent i.v. misbruk av amfetamin mg amfetamin gitt i.v. Alle ble psykotiske Paranoide forestillinger Desorganiserte tanker Hallusinatorisk atferd Manglende konsentrajon

32 Änggård, friske kontroller Hadde aldri vært psykotiske Kjent amfetaminmisbruk i.v. Ingen ble psykotiske Høyere plasmakonsentrasjon av amfetamin enn gjennomsnittet blant de psykotiske

33 Senere observasjonsstudier Harris og Batki 2000, USA Srisurapont 2003, (Australia, Japan, Filippinene og Thailand) Mahoney 2008, USA

34 Tidligere studier oppsummering Amfetaminpsykose er karakterisert ved mistenksomhet paranoide forestilliger tankeforstyrrelser auditive og visuelle hallusiansjoner økt motorisk aktivitet storhetsforestilliger (Bell 1973;Griffith JJ 1968;Jonsson & Sjostrom 1970) and later observational studies (Harris & Batki 2000; Srisurapanont, Ali, Marsden, Sunga, Wada, & Monteiro 2003; Mahoney, III, Kalechstein, De La Garza, & Newton 2008).

35 Tidligere studier oppsummering II Noen mener amfetaminpsykoser i motsetning til andre psykoser er karakterisert ved visuelle hallusinasjoner mangel på tankeforstyrrelser (Bell 1973;Griffith JJ 1968;Jonsson & Sjostrom 1970) and later observational studies (Harris & Batki 2000; Srisurapanont, Ali, Marsden, Sunga, Wada, & Monteiro 2003; Mahoney, III, Kalechstein, De La Garza, & Newton 2008).

36 Hva fant vi?

37 PANSS The Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) for Schizophrenia Positive subscale Vrangforestillinger Desorganisering Hallusinasjoner Uro/agitasjon Storhetsforestillinger Mistenksomhet Fiendtlighet Kay et al 1987

38 Karakteristika ved innkomst Amfetamine negative diagnostisert med schizofreni N= 42 Amfetamine positive diagnostisert med psykose utløst av amfetaminer eller flere stoffer N=19 PANSS (positive subscale total score) 23.6 ( ) 24.8 ( ) Vrangforestillinger (1 7) 4.5 ( ) 4.4 ( ) Desorganisering (1 7) 4.2 ( ) 4.2 ( ) Hallusinasjoner (1 7) 3.7 ( ) 3.4 ( ) Uro/agitasjon (1 7) 3.4 ( ) 4.3 ( ) Storhetsforestillnigner (1 7) ) 2.3 ( ) Mistenksomhet (1 7) 3.9 ( ) 3.6 ( ) Fiendtlighet (1 7) 2.5 ( ) 2.6 ( )

39 Vi finner Psykotiske amfetaminpositive pasienter svært like amfetaminnegative med schizofreni

40 Trond hvordan det gikk I løpet av 2007 stadig nye innleggelser som varte noen dager Ikke i stand til å samarbeide om frivillig innleggelse eller behandlingsopplegg poliklinisk Stadig mer forkommen Både avdelingen og bydelen mente at tilstanden etterhvert ble livstruende Fordi tilstanden ble oppfattet som rusutløst, ble det ikke funnet grunnlag for TPH

41 Trond hvordan det gikk forts I november 2007, innlagt til 27. opphold Tilstanden fremdeles vurdert som rusutløst, ikke grunnlag for TPH Innlagt etter sosialtjenesteloven 6.2 i lukket avdeling for dobbeltdiagnoser Etter opphold på 4 måneder diagnostisert med schizofreni som hoveddiagnose

42 Trond hvordan det gikk forts Dramatisk endret behandling etter diagnostisert alvorlig sinnslidelse Bor i bemannet psykiatribolig i bydel Underlagt TPH uten døgn og behandles med depotinjesjoner Fra utskrivelse fra dobbeltdiagnoseenhet til i dag bare én innleggelse

43 Thailand : Klinisk studie 1116 pasienter med diagnose metamfetaminutløst psykose i 2000/2001 Ved oppfølging i % diagnostisert med schizofreni Finland Registerstudie inkulderte 30 % fra amfetaminutløst psykose til schizofreni Kittirattanapaiboon, 2010 Niemi Pynttari, 2012

44 Risikofaktorer for å utvikle psykose ved amfetaminbruk 1. grads slektninger med schizofreni Pre morbid schizoid/schizotypal personlighet Hyppig bruk Tidlig rusdebut Injeksjoner som foretrukket administrasjonsmåte

45 Amfetaminutløst psykose Schizofreni

46 Schizofrene som blir psykotiske uten bruk av amfetaminer Schizofrene som blir psykotiske når de bruker amfetamin Amfetaminbrukere med stoffutløst psykose som senere blir diagnostisert med primærpsykose syk Amfetaminbrukere med stoffutløst psykose som senere ikke blir diagnostisert med primærpsykose Amfetaminbrukere som aldri blir psykotiske frisk STRESS (AMFETAMINEKSPONERING) Ulike grupper vil ha ulik sårbarhet for psykotiske episoder. Noen har lav sårbarhet og vil kunne bruke amfetaminer uten å bli psykotiske. Noen vil bli psykotiske, men ikke utvikle primærpsykose. Andre vil enten ha eller utvikle primærpsykose samtidig som de har opplevd å bli psykotiske ved amfetaminbruk. Noen vil ha primærpsykose der de psykotiske episodene ikke er utløst av rusbruk.

47 Behandlingsmessige konsekvenser Bør alle psykoser innlegges i psykiatriske avdelinger uansett rusanamnese? Bør de beholdes over noe tid for å klarlegge hva som er hva?

48 Behandling av rusutløste psykoser hva behandler vi egentlig? Når kommer personer med psykotiske symptomer i kontakt med oss? Agitasjon ofte direkte årsak til innleggelse Psykotiske symptomer Dårlige psykososiale forhold

49 Behandling uro/agitasjon Godt nok utrustet avdeling Benzodiazepiner Noen er redde for dette pga misbrukspotensiale Antipsykotika med antihistaminerg effekt Zyprexa eller Seroquel Noen er redde for dette pga komplikasjonsfare

50 Behandling psykose Tar en ukes tid før antipsykotisk effekt setter inn Antipsykotika med lav D2 blokkade D2 blokkade gir russug I praksis betyr dette de nyere Zyprexa eller Seroquel Ofte dårlig compliance etter utskrivelse Liten vits i åstarte antipsykotisk behandling? Vår sjanse til åmøte dem og gi dem det?

51 Behandling psykose II Naltrexone implantat? Vær klar over at pasientene kommer igjen

52 «Take home message» 1. Umulig åse forskjell mellom amfetaminuløst psykose og schizofreni i akuttfasen Forløpet gir svar 2. Glidende overganger mellom de to tilstandene Stress sårbarhetsmodell 3. Ca 1/3 rediagnostiseres med schizofreni 5 år senere

53 Takk for oppmerksomheten!