Miljøets påvirkning på psykosesymptomer hos mennesker med migrasjonserfaring

Transkript

1 Miljøets påvirkning på psykosesymptomer hos mennesker med migrasjonserfaring Akiah Ottesen Berg PhD, Psykolog NORMENT - K.G. Jebsen senter for psykoseforskning a.o.berg@medisin.uio.no Bearbeidet av S Aminoff etter Torrey, Bartko et al. 2012; Varese, Smeets et al Migrasjon som risiko 1932 Ørnulf Ødegaard 60-tallet Afro-Karibiere i UK Meta analyser bekrefter økt risiko for: Innvandrere (OR 2.8) 1 generasjon (OR 2.6, psykose 2.3) 2 generasjon (OR 4.4, psykose 2) Svart hudfarge (OR 4.6) Fra utviklingsland til industrielle land (OR 3.2) Cantor-Graae & Selten, 2005; Bourque, van der Ven, Malla, 2011

2 NORMENT Klinisk gruppe - migrasjonsprosjektet Prosjektet undersøker mulige mellomliggende faktorer som kan forklare sammenhengen mellom migrasjon og økt risiko for psykotiske lidelser, samt hvordan miljøet kan påvirke uttrykket. Hvorfor har innvandrere mer psykose, og da primært schizofreni? Metode Rekruttering/Prosedyre Rekrutterte innlagte og polikliniske pasienter fra 4 sykehus i Oslo, opptaksområde ( ) siden Behandlere bedt om å henvise pasienter med mistanke om eller klar psykose lidelse Utredet av psykolog eller psykiater/lege under spesialisering Klinisk utredning, nevropsykologisk testing, MR, somatisk undersøkelse, blodprøver Inklusjonskriteriet: SCID diagnose: schizofreni-spektrum, bipolar-spektrum, psykose NOS år, IQ > 70, ikke organisk eller rusutløst psykose, evne til å snakke og forstå et skandinavisk språk Kartlegging Vi har kartlagt Etnisitet Synlig minoritet Fødested pasient Fødested foreldrene Flyttemønster før og etter fylt 16 år Hvis migrert Alder Grunn

3 Hoved hypoteser per i dag Post migrasjon Vitamin D mangel Alder ved migrasjon Etnisk minoritetsstatus Diskriminering Sosialt nederlag Etnisk tetthet Migrasjons studier ved NORMENT Prognose Varighet av ubehandlet psykose (VUP) Innsikt Hvordan miljøet påvirker symptomer Symptomer Diskriminering Vitamin D Barndomstraume Varighet av ubehandlet psykose (VUP) Viktig å oppdage psykose tidlig Vår forskningsspørsmål var: 1. Undersøke om pasienter med migrasjon eller etnisk minoritetsbakgrunn har lenger VUP 2. Hvorvidt evt. VUP forklares bedre av minoritetsstatus eller migrasjonshistorie, inkludert alder ved migrasjon N = innvandrere 100 etnisk minoriteter Lavere utdannelse Verre pre morbid akademisk tilpasning

4 Verken migrasjon eller minoritetsstatus påvirket VUP Lenger VUP hos de som migrerte etter fylt 6 år. Mental health literacy? Kunnskap om sykdom, helsesystemet, stigma Fremmedgjøring, manglende integrering Innsikt Klinisk innsikt og holdninger til psykose generelt Mangel på innsikt forekommer ofte ved schizofreni men det å gjenkjenne symptomer og forventninger til behandling er påvirket av sosio-kulturelle holdninger og antagelser. Viser innvandrere I deres første sykdomsepisode forskjellige klinisk innsikt og/eller sosio-kulturelle antagelser om sykdom sammenlignet med de som er født I Norge til norske foreldre? N= 277 FEP 80 innvandrere 40 første generasjon Hovedfunn Ingen forskjell i klinisk innsikt Sosiokulturelle forskjeller vedvarer uavhengig av klinisk innsikt Sosiokulturelle verdier overføres fra første til andre generasjon Har viktig betydning for informasjonskampanjer og fokus i behandlingen Berg, Barrett, in prep

5 Symptomer Tidligere funn: Et hav av forskjellige resultater (Studier = 39); mer positive, negative, affektive Bruk av instrumenter som ikke er kryss-kulturelt validert Wallwork et al. (2012) har validert PANSS (The Positive and Negative Syndrome Scale) Vår forskningsspørsmål var: om migrasjon eller synlig minoritetsstatus hadde sammenheng med spesifikke symptomer i en stor heterogen innvandrergruppe med psykose når vi anvendte en krysskulturelt validert modell? N = 1081, 27 % innvandrere (25% i Oslo) Synlig minoriteter (N = 180); 58 % Asia, 33 % Afrika Yngre Mindre utdannelse Oftere menn Oftere gift Sjeldnere jobb/studier Mer schizofrenispektrum Innvandrere fra Europa/Nord-amerika Mer bipolar lidelse Hovedfunn Synlig etnisk minoriteter har mer positive, negative og desorganiserte symptomer som har sammenheng med en rekke sosio-demografiske variabler Etter å ha kontrollert for sosiodemografiske faktorer var det kun to symptomer som fortsatt skilte mellom grupper Vrangforestillinger Vansker med abstrakt tenkning

6 Diskriminering som stressfaktor Diskriminering er: Forskjeller i behandling eller belønning basert på andre faktorer enn individuell fortjeneste, som kan føre til relativ ressursmangel og vinning basert på en etnisk indikator Eaton and Harrison, 2000 Diskriminering kan være: Direkte/indirekte Opplevd/Faktisk Kronisk og repeterende (gjennomgripende over livsløpet) Akutt og med alvorlig konsekvenser (rasistisk motivert vold) Diskriminering Tidligere funn Økt psykose hos spesifikke etniske grupper har sammenheng med grad av diskriminering mot gruppen Opplevelse av diskriminering kunne over tid (3 år) predikere psykoseutvikling Veling 2007; Janssen et al Vår forskningsspørsmål Undersøke om opplevd diskriminering har sammenheng med positive og affektive symptomer hos innvandrere med psykose, spesielt de som var synlige minoriteter Diskriminerings Studie 90 innvandrere 42 fra Asia, 19 fra Afrika Mindre bipolar lidelse hos disse enn innvandrere fra Europa Gradvis sammenheng basert på etnisitet Europa Asia Afrika mer symptomer og diskriminering Diskriminering hadde sammenheng med mer alvorlig Positive symptomer (.264, p <.05), det å bli nektet ressurser forklarte 11% varians Depresjon/angst symptomer (.282, p <.05), opplevd diskriminering forklarte 9.5% varians

7 Diskriminering Studie Diskriminering fungerte delvis som mediator mellom etnisk gruppe og symptomer for innvandrere fra Afrika Opplevd diskriminering Bakgrunn Fra Afrika Positive og affektive symptomer Vitamin D mangel Tidligere funn Ofte funnet hos høyrisiko grupper; vinterfødsel, matmangel, urban miljø, innvandrere med mørk hud i land med lite sollys Relevant i forhold til økt risiko hos annen generasjons innvandrere, og økt risiko for 1. gen som innvandrer tidlig i livet Mackay-Sim, Fèron et al., 2004, Dealberto, 2007, Holick 1995 Kan være en del av etiologien? Kan påvirke symptomer? Vitamin D I en TOP sample sammenlignet med HUBRO 80 % av innvandrere med psykose mangelfull eller utilstrekkelig vitamin D nivå (< 50 nmol/l). Signifikant større andel enn hos ikke-innvandrere med 52% Mer mangel hos psykosepas. sammenlignet med den generelle befolkningen (N=1046 fra HUBRO, 177 fra Asia) (Berg, Melle et al. 2010) I en TOP sample med FEP, MEP sammenlignet med egen kontrollgruppe Etniske minoriteter signifikant lavere verdier Lavere verdier om vinteren Yngre kontrollgruppe enn studie 1 Men mer variasjon mellom vinter og sommer hos den norske kontrollgruppen (Nerhus, Berg in prep)

8 Vitamin D og symptomer Vitamin D nivå hadde sammenheng med: Passiv/apatisk sosial tilbaketrekning (-0.19, p <. 05) Desorientering (-0.22, p <.05) Psykomotorisk retardasjon (-0.24, p <.05) Somatiske plager (-0.29, p <.01) Mangel på fysisk energi (-0.27, p <.01) Vekttap (0.30, p <.005) Men ikke med positive symptomer Dette skal utforskes videre Barndomstraume hos innvandrere Bakgrunn Barndomstraume gir forhøyet risiko for psykose og blir rapportert oftere hos visse etniske minoriteter Har sammenheng med hallusinasjoner, som også kan være mer frekvent hos etniske minoriteter Varese, Smeets et al. 2012; van Nierop, Lataster et al. 2014; Thompson, Kelly et al. 2009;Wigman, van Winkel et al Daalman, Diederen et al. 2012;Barrio, Yamada et al. 2003;Vanheusden, Mulder et al Vår forskningsspørsmål Er det mer barndomstraume og auditiv hallusinasjoner hos etniske minoriteter og er det en medieringseffekt? Av 454 med psykoselidelser var det 69 etniske minoriteter Mindre utdannelse, flere menn, mer schizofreni diagnose Mer traume; fysisk, psykisk, seksuelt og emosjonell neglekt Mer pågående hallusinose og livstid auditiv hallusinose der to eller flere stemmer snakket sammen (30% vs. 19%).

9 Konklusjon Konklusjon Konklusjon Innvandrere er en gruppe som kommer senere til behandling og kan ha forskjellige forventninger til behandlingen Synlige minoriteter har en del miljøfaktorer som påvirker symptomprofil i retning av schizofreni diagnose Det er dokumentert grunnlag for å utvikle informasjonskampanjer om psykoselidelser spesielt rettet mot innvandrere Diskriminering, barndomstraume og vitamin D nivå er alle miljøfaktorer. Det betyr at vi kan gjøre noe med det nå. Dette vil være viktig tiltak for å bedre tilstanden og prognosen til innvandrere med psykoselidelse

10 Takk til alle deltakere og kollegaer ved NORMENT Foto: Ole G. Sæther, UiO