SLUTTRAPPORT MED SELSKAPSAVTALE

Transkript

1 SLUTTRAPPORT MED SELSKAPSAVTALE 1 FORORD I arbeidet med effektivisering av kommunal forvaltning og tjenesteyting er samarbeid over kommunegrensene ofte framholdt som ett av flere aktuelle tiltak. Interkommunalt samarbeid er ikke noe nytt, men blir nå prøvd ut på nye områder og i nye former. De nye formene er interkommunale selskaper, etter ny lov - vedtatt av Stortinget Glåmdal regionråd har i sitt rapport Bedre service til lavere kostnader, påpekt VA virksomheten som en av satsingsområdene. Det ble oppnevnt flere grupper for å jobbe med de forskjellige områder innen VA-sektoren. Under et møte i Grue kommune i september 2004 ble politikere og tekniske ledere i kommunene Åsnes, Kongsvinger og Grue enige om å prøve å få politisk mandat for å utrede en selskapsform innen VA-sektoren. I november 2004 ble saken behandlet i de politiske organer i kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger. Det ble opprettet en styringsgruppe bestående av 3 personer fra hver kommune, en politiker, en fra administrasjon og en tillitsvalgt. Det ble utnevnt prosjektleder for en periode på 4 måneder, med oppstart fra den Utredningen skal være ferdig før 1. mai I arbeidet med utredningen har vi tatt kontakt med en rekke kommunale foretak, interkommunale selskaper og aksjeselskaper, hvor vi har fått nyttige informasjoner. Vi har også hatt kontakt med NORVAR som er kommunenes interesseorganisasjon innenfor VA-teknikk, og KS bedrift som representerer kommunale og interkommunale selskaper. Vedtektene ble utarbeidet med hjelp fra HIAS, MOVAR og KS bedrift. I vårt arbeid har også vi hatt flere møter med de ansatte innen VA og anlegg, som blir berørt av dette prosjektet. Adel Al-Jumaily Prosjektleder Side

2 2 KONKLUSJON Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap VA-virksomhet i Norge står foran store utfordringer. Nye krav gjennom rammedirektiver og forskrifter for virksomheten, mathelse og næringsmiddelpolitikk, bærekraftig vannressursforvaltning og sterkt fokus på effektivitet og leveringssikkerhet vil fordre stor evne til omstilling. Som offentlig organisert virksomhet er det også sterk fokus på organisering og konkurranseevne. Uavhengig av dette sliter virksomheten med forfall av anleggene, og tilgang på kompetent fagpersonell vil være kritisk framover. Den politiske styringsmodellen reiser en del spørsmål i forhold til effektiv ressursbruk. Det er sterk fokus på gebyrets størrelse og dette kan begrense viljen til å utvikle og fornye infrastrukturen. En modell der den kommunale forvaltningsorganisasjonen ikke lenger har leveringsansvaret overfor abonnentene, men begrenser sin rolle til å være kontrollmyndighetsorgan, kan gi gode Selskapsformer. Verdier som legges til grunn i en fremtidig organisering av personell: - resultater og mer effektivt ressursbruk. - opprettelse av et interkommunalt VA- selskap kan videreutvikles til å omfatte flere oppgaver enn VA- virksomheten, og flere kommuner i Glåmdalregionen kan delta i dette selskapet. - gjennom representantskapet kan kommunene hele tiden påvirke selskapet, og eierkommunene kan hele tiden utfordre GIVAS på kostnader og effektivisering. - Innbyggerne får gode tjenester til en akseptabelt pris. - stordriftsfordelene anses å bli betydelige innen vakt/beredskap, administrasjon, samt ordning og innkjøp av utstyr mm. - selskapet får økt tiltrekningskraft og økt tilgang på kompetanse. - selskapet får raskere beslutningsstruktur - innbyggerne får en voksende høykompetansebedrift lokalisert i Glåmdal området. - selskapet kan investere i store prosjekter som er nødvendige for deltakerkommunene. - å samle kompetanse et sted kan gi besparelse og skape et godt faglig miljø. - etablere alternative vannkilder Styringsgruppa forslår følgende: 1. Det etableres et eierselskap innen VA-sektoren mellom 2 eller flere kommuner 2. Selskapet organiseres som et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper. 3. Kommunene vurdere selv om vei- og anlegg avdelingene i kommunene Kongsvinge og Grue overføres til selskapet eller blir utenfor. Side

3 3 VEDLEGG - Vedlegg 1 Selskapsavtale, deltakerkommunene er Kongsvinger, Grue og Åsnes - Vedlegg 2 Selskapsavtale, deltakerkommunene er Kongsvinger og Grue - Vedlegg 3 Selskapsavtale, deltakerkommunene er Åsnes og Grue - Vedlegg 4 Avtale mellom kommunene med veg og anlegg - Vedlegg 5 Avtale mellom kommunene uten veg og anlegg - Vedlegg 6 Veg og anlegg - Vedlegg 7 Henvendelse fra Eidskog kommune Side

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap 1 FORORD KONKLUSJON VEDLEGG Innledning Bakgrunn for prosjektet MANDAT OG ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektarbeidet Styringsgruppa Prosjektleder Framdriftsplan Møter med de ansatte Nøkkeltall og fakta folketall Abonnenter Kompetanse og ressurser VA anlegg Kongsvinger Grue Åsnes Alternativ vannkilde Framtidsinvestering Kongsvinger Grue Åsnes Økonomi Gebyrsatsene VA-fondet Restverdier Dagens organisering Administrasjon Slamlagring Lekkasjesøking Ledningskartverket Prosjektering Driftskontrollanlegg Hedmark Driftsassistanse, HIAS Kundebehandling VA personell Beredskap og vaktordning Selskapsform driftsselskap Totalselskap Utredning av totalselskap (eierselskap) Målsetting Politisk styring Store utfordringer utfordringer Side

5 8.5 Erfaring fra VA-interkommunale selskaper Framdriftsplan for opprettelse av IKS Mellom to eller flere kommuner Organisering av det nye selskapet Lokalisering av forretningskontoret Økonomi Regnskap Låneopptak Bundne driftsfond for vann og avløp Skatt og merverdiavgift Gebyrgrunnlaget Rapportering Offentlig anskaffelse Enkeltvedtak og forskrifter Kompetanse VA anlegg Saneringsplan Alternativ vannkilde og investering Positiv holdning til et interkommunalt selskap Konsekvenser for de ansatte Arbeidsavtaler Geografiske tilhørighet Vaktordning Vei- og anleggsavdelingen Anskaffelsesreglene Eierandel Bedre og billigere Lekkasjekontroll og TV-inspeksjon Ledningskartverket Renovering av VA-ledninger Rekruttering av fagfolk Kostnadsreduksjon Framtidsinvestering Gjennomføring og opprettelse av selskapet Vedtekter Avtale mellom eierkommunene og selskapet VEDLEGG Vegvedlikeholdsavdelingene bør bli en del av det nye selskapet Vegvedlikehold Avtale om veivedlikehold Anleggsavdelingene bør bli en del av det nye selskapet Hvorfor anleggsavdelingen bør være med Verdier på maskinparken Henvendelse fra Eidskog kommune Side

6 4 Innledning Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Organisering av VA virksomhet er under debatt i de fleste kommunene. En del av kommunene velger å opprette aksjeselskap eller kommunalt foretak, andre kommuner velger regionalt samarbeid over kommunegrenser. NORVAR har registrert mer enn 30 prosesser og aktiviteter i Norge som har som mål å oppnå effektivisering og forbedringer innen tjenester for vannforsyning og avløp. Omtrent 90 kommuner med til sammen ca 2,4 millioner innbyggere har direkte eller indirekte vært involvert i disse prosessene. (NORVAR rapport 119) Det er innmeldt mange ulike alternativer for omorganiseringer som har vært, eller som er under utredning. VA-virksomheten kan i dag i stor grad betraktes som en selvstendig kommunal forretningsvirksomhet, med egne inntekter fra gebyrene, klare krav til tjenestens kvalitet og høyt krav til faglig og profesjonell dyktighet. I mandatet står det klart at det skal utredes en selskapsform etter Lov om interkommunale selskaper. Styringsgruppa for prosjektet valgte å begrense oppgaven til en utredning av et totalselskap, dvs drifts- og forvaltningsselskap etter Lov om interkommunale selskaper. Det er sannsynligvis en betydelig stordriftsfordel med en regional vann og avløpsorganisasjon i Glåmdalsregionen. Utnyttelse av eksisterende kompetanse til å utføre oppgaver som kommunene i dag ikke får gjort godt nok. - Utnyttelse av stordriftsfordeler innen beredskap og drift. - Mer rasjonell drift, både administrativt og for de fagtekniske forhold. - Bedre tjenester til akseptabel pris. - Kommunene kan stille krav til kvalitet og effektivitet - Sikrere vannforsynings- og avløptjeneste. - Besparelse av konsulenttjenesteutgiftene. - Ivareta en del driftsoppgaver bedre enn i dag. 5 Bakgrunn for prosjektet Glåmdalsregionen, som består av kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal, har startet et prosjekt med siktemål å utrede økonomiske, administrative og servicemessige virkninger av regional samhandling på ulike områder som kompetanse/rekruttering, felles driftstjenester, administrative tjenester og utviklingsoppgaver. Det er initiert 12 delprosjekter knyttet til blant annet vann og avløp, veivedlikehold, oppmålingstjenester, brannvern, personalforvaltning, IKT og planarbeider. Regionrådet har satt samarbeid mellom medlemskommunene på dagsorden en tid. I rådets visjons- og måldokument heter det blant annet at kommunene bør finne samarbeidsformer gjennom samarbeidsprosjekter mellom kommunene. Målformuleringen er knyttet til en overordnet politisk vilje til å finne nye og bedre løsninger på de utfordringer kommunene står overfor. Prosjektet Bedre service til lavere kostnader gjennom regionalt samarbeid er et initiativ som skal bidra til å realisere dette målet. Det ble opprettet flere arbeidsgrupper, blant annet for ledningskartverk, oppmåling og driftskontrollanlegg. Arbeidsgruppene har kommet til konklusjonen om å opprette en Side

7 ingeniørstilling for ledningskartverket for å serve hele region. Lønnsutgiftene deles mellom deltakerkommunene. Det er foreløpig ikke foretatt noen ansettelse. I forhold til oppmåling så anbefalte arbeidsgruppene å ansette en landmåler som kan serve alle kommunene med oppmåling. Det er inngått en felles innkjøpsavtale for hele regionen. På bakgrunn a` en henvendelse fra Grue kommune, som i lang tid har hatt problem med sin vannforsyning, ble det i møte av mellom representanter fra kommunene Kongsvinger, Åsnes, Våler og Grue vist interesse for å utrede mulighetene for et nærmere samarbeid innen VA-tjenestene. I september samme år tok Grue kommune initiativ til et nytt møte. I møtet den , deltok politikere og tekniske ledere fra kommunene Grue, Kongsvinger og Åsnes. Våler kommune ønsket ikke å forsette med samarbeidet på dette tidspunkt. I dette møte ble det diskutert flere samarbeidsformer. Det ble enighet om å opprette en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage forslag til mandat for den videre utredning. Arbeidsgruppa la fram et forslag til mandat for utredning av selskapsform innen VA-sektoren. Gruppa mente at en styringsgruppe med representanter fra kommunene, etter et klart mandat fra kommunestyrene, best kunne stå for en utredning. De ansattes organisasjoner skulle være representert i alle fora der viktige beslutninger skulle fattes. 5.1 MANDAT OG ORGANISERING AV PROSJEKTET Arbeidsgruppa for utarbeidelse av mandat har bestått av representanter fra administrasjonen i de tre kommunene og en politiker som leder. Ragnar Nyman ble valgt som leder og Adel Al-Jumaily som sekretær. Arbeidsgruppa fikk frist til 1. november 2004 til å være ferdig med forslaget til mandatet, som skulle sendes til de respektive kommunene for politisk behandling. Arbeidsgruppa har diskutert blant annet saksutredning av selskapsform innen VA-sektoren. Saken om mandat for utredning av selskapsform ble behandlet og vedtatt i de politiske organer i deltakerkommunene. Vedtak: - Det opprettes styringsgruppe for prosjektet som består av 3 representanter fra hver kommune, en politiker, en fra administrasjon og en tillitsvalgt. - Styringsgruppa gis mandat til å utrede felles drift og utvikling innen VA- sektoren for kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger. I dette arbeidet inngår å utrede ett felles selskap innen VA-sektoren i henhold til Lov om interkommunale selskaper. - Kongsvinger kommune stiller med 100% stilling prosjektleder, Grue kommune 25% stilling og Åsnes kommune med 25% stilling i prosjektperioden som er på 4 måneder. - Hver kommune dekker utgiftene til sine representanter i prosjektperioden. - Prosjektet er åpent for deltakelse fra andre kommuner. Prosjektet starter 1. januar 2005 og avsluttes 1. mai Side

8 5.2 PROSJEKTARBEIDET Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Allerede i utforming av prosjektet ble det foretatt noen valg i forhold til hvordan prosjektet rent metodisk skulle gjennomføres. Prosjektarbeidet ble inndelt i faser. I første fase samlet prosjektlederen inn data og informasjon om anleggene, økonomi og personell ved hjelp av medlemmer i styringsgruppa. I fase to har styringsgruppa besøkt to interkommunale VA selskaper, deltatt i et seminar om framtidig organisering av VA-virksomheten. Gruppa har også hatt besøk av to nøkkelpersoner i HIAS IKS Hedmark interkommunale vann og avløpsselskap I fase tre har vi jobbet med utredningen, forslag til vedtekter og til en avtale mellom deltakerkommunene og det nye selskapet. 5.3 STYRINGSGRUPPA Bestått av: Ragnar Nyman politiker Grue Bjarne Korbøl administrasjon Grue Ivar Hoff tillitsvalgt Grue Solfrid Storholt politiker Åsnes Ove Johnny Dybendal administrasjon Åsnes Frode Cato Jakobsen tillitsvalgt Åsnes Einar Bonnerud tillitsvalgt Kongsvinger Ivar Brenna administrasjon Kongsvinger Otto Skogheim politiker Kongsvinger Ragnar Nyman ble valgt som leder for styringsgruppa. 5.4 PROSJEKTLEDER Prosjektlederen har forholdt seg til styringsgruppa og har ikke hatt stemmerett 5.5 FRAMDRIFTSPLAN Mandatet gir styringsgruppa frist til 1. mai 2005 til å komme med et forslag. Perioden er blitt forlenget med to uker etter avtale mellom styringsgruppelederen og deltakerkommunene. Styringsgruppa og prosjektlederen har vært på studiebesøk hos MOVAR i Moss området og Roslagvatten i Sverige. Samtidig har styringsgruppa deltatt i et seminar om fremtidig organisering av VA virksomhet, arrangert av NORVAR og KS bedrift. Det har vært avholdt 7 møter i styringsgruppa Møte nr. 1, i Grue kommune Møte nr. 2, i Åsnes kommune Møte nr. 3, i Kongsvinger kommune Møte nr. 4, i Grue kommune Møte nr. 5, i Kongsvinger kommune Møte nr. 6, i Åsnes kommune Møte nr. 7, i Grue kommune Direktøren i HIAS IKS var med i et møte for å holde et foredrag for styringsgruppa om erfaring og organisering. Side

9 5.6 MØTER MED DE ANSATTE Prosjektlederen sammen med representanter fra styringsgruppa har hatt 4 møter med VA personell og vei- og anleggspersonell. I disse møtene ble de ansatte informert om gruppas arbeid, framdriftsplaner og tanker om selskapsform. 6 NØKKELTALL OG FAKTA 6.1 FOLKETALL I de tre kommunene bor per omkring innbyggere: Kongsvinger Åsnes Grue Dette betyr at ca 56,6% bor i Kongsvinger kommune, 17,4% i Grue kommune og 25,8% i Åsnes kommune. 6.2 ABONNENTER Det er totalt tilknyttet abonnenter i de tre kommunene. vann avløp totalt Åsnes Grue Kongsvinger SUM KOMPETANSE OG RESSURSER Kommunene er sårbare i forhold til ressurser og kompetanse. I deltakerkommunene er en del av forvaltnings- og driftsoppgavene ikke prioritert på en tilfredsstillende måte. På en del områder skyldes dette mangel på kompetanse og/eller manglende bemanning i forhold til oppgavene. Eksempel på dette er - Beredskapsplanlegging. - Drifts- og vedlikeholdsplan - Lekkasjekontroll - Vedlikehold av ledningsnettet - Internkontrollsystem for både vannforsyning og avløp. - Trykksoner og vannsoner - Kummerking. - Registrering av driftsforstyrrelse. - Risiko og sårbarhetsanalyse. - Kundekontakt og informasjon til kundene. - Alternativ vannkilde - Saneringsplanlegging. En økt innsats for å dekke slike oppgaver gir en bedre sikkerhet, service og et bedre tjenestenivå overfor kundene, men vil medføre en kostnadsøkning. Side

10 6.4 VA ANLEGG Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Det trengs omfattende arbeid for å beskrive i detaljer om alle VA anleggene i de tre kommunene. For gruppas arbeid trengs det heller ikke en slik beskrivelse. Jeg velger å beskrive kort om vann- og avløpsanleggene. Vannanlegg Vannbehandling Vannpumpest. Høydebasseng Kongsvinger Grue Åsnes S U M Avløpsanlegg Renseanlegg Avløpspumpest. Kongsvinger 2 37 Grue 3 30 Aasnes 4 32 S U M Kongsvinger Kongsvinger har på avløpssiden to separate nett med ett rensanlegg i hvert område. Kongsvinger renseanlegg er dimensjonert for pe, er automatisert med driftskontrollanlegg og er i bra stand. Mekanisk/kjemisk anlegg. Det er planer om å bygge til et nytt personalrom, samt et prosjekt med en rein- og en ureindel. Dette er beregnet til å koste ca 1,8 mill kr. Austmarka renseanlegg er dimensjonert for 500 pe, er ubetjent, kun besøkt etter beskrevne rutiner. Mekanisk/kjemisk anlegg. Ingen slambehandling. Kongsvinger har også to separate nett for vannforsyningen. Kongsvinger vannverk, Granli har 3 grunnvannsbrønner og et vannbehandlingsanlegg. Anlegget leverer i dag gjennomsnittlig ca 220m³/h, maks kapasitet antydes å være ca 350 m³/h uten å sette pumper og ledningsnett under for høyt trykk. Leverer vann til ca personer. Det foregår 2 prosjekter ved anlegget, det ene er etablering av et anlegg ved den ene brønnen slik at den kan benyttes som nødvannsforsyning ved å pumpe råvann tilsatt klor direkte på nettet. Det andre prosjektet er etablering av en ny lutdosering. Kongsvinger vannverk, Austmarka har 2 grunnvannsbrønner og et vannbehandlingsanlegg. Her skal også lutdoreingsanlegget skiftes ut. Leverer vann til opptil 500 pe. Begge vannverkene har god vannkvalitet og trenger kun justering av ph ved tilsetting av lut. Side

11 Vannverket i Kongsvinger har fire høydebasseng og sju vannpumpestasjoner, mens vannverket på Austmarka har ett høydebasseng. Alle anleggene er automatisert og har driftsovervåkning. Alle avløpspumpestasjoner har overbygg, er automatisert, mange er forholdsvis nye og trenger ikke noen store investeringer Grue Grue kommune har 3 renseanlegg, det største er Kirkenær renseanlegg som er dimensjonert for 3000 pe. Dette anlegget er automatisert og koblet til driftsovervåkning. Det er bestilt en ny sentrifuge som skal monteres i mai Septikk blir pumpet inn i anlegget og slammet blir kjørt til Våler kommune. Grue kommune har 3 vannbehandlingsanlegg, det største er Kirkenær vannbehandlingsanlegg med maks produksjon på 74m3/h og gjennomsnitt bruk er på ca 60m3/h. Anlegget får overflatevann fra Tysjøen og må fullrenses. Det brukes lut, klor, AlSo 4 og Co 2. Etter behandling pumpes vannet til et høydebasseng og deretter til ledningsnettet. Høydebassenget er nytt, bygget i 2002, og har kapasitet på 1500 m3. Råvannet har en del organisk stoff (humus) som skaper driftsproblemer og reduserer vannkvaliteten. Et konsulentfirma anbefaler i sitt forprosjekt Grue kommune å flytte vanninntaket til Frysjøen. Det er ikke tatt beslutning om dette prosjektet ennå. Vannbehandlingsanlegget er automatisert og koblet til driftsovervåkning. Grue kommune har 30 avløpspumpestasjoner, 6 avløpspumpestasjoner er uten overbygg. 2 trykkøkningsstasjoner har overbygg. Det trengs en del investering i framtida på pumpestasjoner Åsnes Åsnes kommune har kun et vannbehandlingsanlegg som får grunnvann fra 3 brønner, en brønn fungerer ikke, det bør investeres i ny brønn. Høydebassenget er en dam som vannet går i overløp. Ca 15 m3/h av drikkevannet produsert i Åsnes går tapt i form av overløp. Det bør bygges ut et høydebasseng så fort som mulig. Åsnes kommune har fått henvendelse fra et privat vannverk som også har grunnvannskilde om reserveløsninger. Vannkvaliteten er bra og det brukes kun lut for ph-justering. Maks produksjon per i dag er ca 120 m3/h. Åsnes kommune har fire renseanlegg, det største er Flisa renseanlegg som er dimensjonert for 8100 pe. Anlegget er i god stand og er fullt automatisert med driftsovervåking. Alle 32 avløppumpestasjonene har overbygg, men ikke fullt automatisert og ikke koblet til driftskontrollanlegg. Her bør det investeres noen millioner kroner for å etablere driftskontrollanlegg. Det er avsatt midler til overbygd høydebasseng. Et høydebassen på ca 1500 m3 vil koste ca kr 7.mill. som blant annet at tapet av drikke vann blir eliminert. Side

12 6.5 ALTERNATIV VANNKILDE Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Deltakerkommunene har i dag ikke noen etablerte reservevannkilder og dermed er vannverkene er sårbare. Forurensning i vannskilden, eller driftsproblem i vannbehandlingsanleggene kan skape store problemer. Det er etablert reserveløsninger for levering av vann som er godkjent, slik at vannverkene er godkjente. Denne løsningen er kun for å dele ut drikkevann og det brukes brannbiler for å kjøre vann til innbyggere. Større forurensning av selve vannkildene, eller driftsproblemer i vannbehandlingsanleggene kan skape problemer selv om vannverkene kan levere noe vann med redusert kvalitet i et visst omfang. I noen tilfeller kan vannverkene ikke levere noe vann og dermed kan distribusjon av vann stoppes over lengre tid. Dette er et problem som myndighetene i framtida vil stille krav til. Åsnes og Kongsvinger dekker vannforsyningen fra grunnvannskilder med bra kvalitet, grunnvannskilder er også bedre sikret enn overflatevannkilde. Dette er et problem som myndighetene i framtida vil stille krav til. Grue kommune sliter med råvannkilden og vurdere å flytte vanninntaket til Frysjøen. Detter gjøres for andre gang på mindre enn 5 år. 6.6 FRAMTIDSINVESTERING Investeringer i VA anlegg særlig i ledninger er viktig for å holde anleggene i en akseptabel stand. Dette fører ofte med seg en økning av gebyret Kongsvinger I kongsvinger foregår det flere prosjekter innenfor VA-området, som flytende lutdosering ved vannbehandlingsanleggene, nødvannsforsyning på Granli og nytt personalrom på avløpsrenseanlegget. Det er i økonomiplan forutsatt en utskifting/opprusting av vannledningen mellom Kongsvinger og Roverud, da denne fører til store vannlekkasjer. Ellers er det avsatt noe midler hvert år til sanering av eksisterende ledningsnett med tanke på etablering av separatsystem. Et høydebasseng i Roverud/Brandval området er planlagt gjennomført før Detaljene er ikke fastlagt, beregnet kostnad ca 7,0 mill kr Grue Grue kommune har problemer med vannkilde. Et alternativ for å få bedre vann er å flytte vanninntaket fra Tysjøen til Frysjøen. Det er utarbeidet et forprosjekt og konsulenten antyder at kostnaden vil ligge på ca 6 millioner kroner. En ny sentrifuge for Kirkenær renseanlegg et bestilt. Sentrigfugen vil koste ca en million kroner. Det trengs mer investeringer for ombygging av flere pumpestasjoner som per i dag ikke har overbygg. De fleste av pumpestasjonene er ikke koblet til driftsovervåking, og det trengs derfor investeringer her i framtiden. Side

13 Åsnes Det alle viktigste for Åsnes kommune er å få bygget ut et nytt høydebasseng. Tapet av drikkevann fra dammen, er ca 15 m3/h. Et høydebasseng på 1500 m3 vil koste ca 7 millioner kroner. Åsnes kommune har pr. i dag et gammelt system for alarmoverføring, basert på et radiosystem som overfører kun 2 signaler. Bare Flisa renseanlegg har moderne driftsovervåking. Driftskontrollanlegg er ennå ikke etablert i Åsnes kommune, og det bør investeres i noen millioner kroner. 6.7 ØKONOMI Gebyrsatsene Gebyrsatsene skal baseres på lover og forskrifter. - Lov av 31. mai Forskrift av 10. januar 1995, nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyr, sist endret 13. juli 2000 Gebyrsatsene for vann og avløp, og beregning av gebyr er forskjellig i de tre kommunene. En velger å lage tabeller for å sammenligne gebyrene. Årsgebyr basert på målt forbruk m 3 Vann Inkl. mva 50 m m m m m m 3 Grue Åsnes Kongsvinger Årsgebyr ink. mva kr m3 100 m3 150 m3 176 m3 200 m3 250 m3 Grue Åsnes Kongsvinger Side

14 Avløp Årsgebyr inkl. mva 50 m m m m m m 3 Grue Åsnes Kongsvinger Årsgebyr for avløp kr Grue Åsnes Kongsvinger ink. mva 50 m3 100 m3 150 m3 176 m3 200 m3 250 m3 Side

15 Årsgebyr inkl. mva Sum årsgebyrer for vann og avløp 50 m m m m m m 3 Grue Åsnes Kongsvinger VA årsgebyr kr Grue Åsnes Kongsvinger 0 50 m3 100 m3 150 m3 176 m3 200 m3 250 m3 inkl. mva Tilkoplingsgebyr Inkl. mva Vann Avløp Sum Grue Åsnes Kongsvinger Tilkoplingsgebyr kr Vann Avløp sum Grue Åsnes Kongsvinger Side

16 Inntekter Inntekter for vann og avløp i år 2004 i de tre kommunene var ca kr ,- I millionbeløp vann avløp sum % vann % avløp % sum Grue 3,190 4,880 8, Åsnes 3,450 4,913 8, Kongsvinger 10,816 13,355 24, Sum 17,456 23,148 40,604 Drifs- og investeringsbudsjettet for 2004 I millionbeløp investering vann drift vann investering avløp drift avløp SUM Grue 0 2,696 1,400 4,320 8,416 Åsnes 1,137 3,831 1,174 3,237 9,379 Kongsvinger 6,535 6,167 6,574 7,872 27,148 S U M 7,672 12,694 9,148 15,429 44,943 Drifts- og invisteringsbudsjett for 2004 millioner 9,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0 Grue Åsnes Kongsvinger Investering vann drift vann investering avløp drift avløp Side

17 VA-fondet Overskudd i vann og avløp overføres til et VA-fond, som kun kan brukes til driftsutgifter. I henhold til lov og forskrifter kan dette fondet ikke brukes til investeringer. De fleste kommunene bruker dette lånet for å senke gebyret enkelte år Restverdier Finansiering av prosjekter innen VA virkesomheten skjer via lån. Mange av de eksisterende anleggene i deltakerkommune er nedbetalt. Restverdier I millionbeløp vann avløp sum Grue 11,518 15,934 27,452 Åsnes 11, ,850 Kongsvinger 61,655 84, ,969 Sum 84, , ,271 Restverdier millioner kr 155, , , , , , , , , , , ,000 95,000 90,000 85,000 80,000 75,000 70,000 65,000 60,000 55,000 50,000 45,000 40,000 35,000 30,000 25,000 20,000 15,000 10,000 5,000 0 vann avløp sum Grue Åsnes Kongsvinger Side

18 6.8 DAGENS ORGANISERING I Kongsvinger er vann- og avløpssektoren delt i 2 forskjellige enheter, etter bestiller- og utførermodellen. En slik modell må baseres på en rekke skriftlige avtaler om VA drift og vedlikehold, veivedlikehold, utførelse av prosjekter og grensesnitt mellom bestiller og utfører. I Åsnes kommune er hele VA-virksomheten lagt til kommunalteknisk avdeling. Både forvaltning og drift er under samme ledelse. Driftsvirksomheten er lagt direkte under avdelingsledelse. Grue kommune har samme organisering, der drift og forvaltning ligger i samme etat, men med 40% ingeniørkompetanse innenfor drift og som er delt mellom VA- og anleggsvirksomhet Administrasjon I deltakerkommunene brukes det en del ressurser til administrasjon/økonomi av VAutgiftene. Kongsvinger 3,5 årsverk (inkl. prosjektering) Grue 1 årsverk Åsnes 1,5 årsverk 6.9 SLAMLAGRING Det er krav om stabilisering av slam før det kan brukes. Stabilisering kan skje ved behandling /stabilisering i en reaktor, eller lagring av slammet i 3 år. Kongsvinger kommune har fått godkjenning av Fylkesmann om en lagringsplass fram til år I dette lagret lagres slammet i 3 år før det blir distribuert til jordbruk. Åsnes og Grue kommune har ikke lagringsplass, og slam fra renseanleggene blir kjørt til et lager i Våler kommune mot betaling LEKKASJESØKING I de tre kommunene er det som i andre kommuner i Norge, mye lekkasjer. Undersøkelser viser at mellom 40% og 50% av drikkevann som blir produsert går tapt i lekkasjer. Det vil si at nesten 10% av driftsutgiftene går tapt. Det antas at lekkasjer på nettet i alle tre kommunene utgjør opp til 40 50% av produsert vann. Det er viktig at dette tapet reduseres til et akseptabelt nivå 20-25%. For å oppnå dette må lekkasjesøkingen intensiveres i forhold til dagens nivå. Det er fortsatt en del å tjene på dette området. Lekkasjesøking skjer som oftest når det oppdages økte forbruk eller mistanke om større lekkasjer. Ingen av de tre kommunene har rutiner for lekkasjesøking, dette er på grunn av mangel på kompetanse eller for lite ressurser. Kommunene bør satse på lekkasjesøking i framtiden. Side

19 6.11 LEDNINGSKARTVERKET Ledningskartverket er et viktig verktøy for elektronisk registrering av VA-anlegg, ledninger og informasjoner. Ledningskartverket brukes også til prosjektering av VAledningene. Dette programmet brukes også for registrering av driftsforstyrrelser, som kan brukes til lekkasjesøking, planlegging, sanering. Alle de tre kommunene bruker samme program, Gemini for registrering av elektronisk VA informasjon. I Åsnes og Kongsvinger er det bra med kompetanse innefor ledningskartverket og oppmåling. Grue kommune mangler kompetanse på dette feltet, og en del nye anlegg er ikke målt opp og registrert PROSJEKTERING Åsnes og Grue har ingen ressurser til å prosjektere nye investeringstiltak, alt settes bort til private konsulenter. Kongsvinger har 1,5 ingeniørstilling til prosjektering av ledningsanlegg og mindre andre prosjekttyper, de samme følger opp investeringene. Det brukes i mindre grad private konsulenter til helt spesielle prosjekter som de ansatte ikke har kompetanse på DRIFTSKONTROLLANLEGG Fylkesmannen har stilt krav til kommunene om å etablere driftskontrollanlegg for registrering av antall overløp i avløpspumpestasjoner og renseanlegg. Driftskontrollanlegget er et moderne verktøy for rapportering, planlegging og prosjektering av VA- anlegg. Dette brukes også for lekkasjesøking. Med fjernstyring av anleggene vil driftspersonell overvåke og styre anleggene fra driftssentralen. Grue og Kongsvinger kommune har tidligere samarbeidet om driftskontrollanlegg og har etablert en felles plattform. Kongsvinger kommune har koblet alle sine VA-anlegg til driftskontrollanlegg, mens Grue kommune har planer om å koble alle anleggene sine til driftskontrollanlegg. Per i dag kan driftspersonell i Kongsvinger kommune overvåke anleggene i Grue og omvendt. Anleggene i Åsnes kommune har et gammelt system som bør skiftes ut. Programvaren i Flisa renseanlegg er den samme programvaren som i Kongsvinger og Grue 6.14 HEDMARK DRIFTSASSISTANSE, HIAS HIAS har en egen kompetanseavdeling som selger konsulenttjenester innenfor VA-teknikk til kommunene i Hedmark. Deltakerkommunene er medlemmer i denne driftsassistansen, og det betales et fast beløp hvert år for bruk av denne konsulenttjenesten. Kommunene er ikke flinke til å bruke denne tjenesten, så mange timer med konsulenthjelp går tapt. Når selskapet er etablert bør det føres forhandlinger om redusert bistand da deler av avtalt arbeid kan utføres av selskapet egne ansatte. Side

20 6.15 KUNDEBEHANDLING Den enkelte kunde vil alltid ha relasjon til sin leverandør. Kundebehandlingen skjer ved besøk, på telefon, faks, e-post eller web. Dette er en tjeneste kunden har krav på. Kundene har også krav på informasjon om de tjenestene de betaler for. Deltakerkommunene har i dag ikke bra nok rutiner for kundebehandling og informasjon, da det ikke er klart hvem som har ansvaret for dette. Det skjer ofte når en kunde ringer at vedkommende blir satt over til vakttelefonen, eller til driftspersonell. Teknisk driftspersonale har ofte en stresset arbeidssitasjon, hvor mye av jobben konkret går ut på feilsøking og utbedring. Ingen av deltakerkommunene har web basert VA tjeneste og informasjon. Gjennom denne tjenesten kunne kundene fått skrevet ut kart med VA ledninger, informasjon om vannkvalitet og behandlingsprosses for vann og kloakk VA PERSONELL Åsnes og Grue har lite ressurser på drifts- og vedlikeholdssiden, mens det i Kongsvinger er bra med bemanning. Grue kommune har vedlikehold av ledningsnettet og reparasjoner av lekkasjer lagt til anleggsavdelingen, mens Kongsvinger har alt av drift og vedlikehold, både anlegg og ledningsnett, lagt til VA-avdelingen. Åsnes kommune har lagt alt anleggesarbeid til de private. Drift Forvaltning/økono Prosjektering mi Kongsvinger ,5 Grue 4,3 1 0 Åsnes BEREDSKAP OG VAKTORDNING Åsnes og Grue har samme vaktordning, med vakt bare i helgene. En person i hjemmevakt fra fredag kl 15:00 til og med mandag kl. 07:00. I Kongsvinger har kommunen 2 personer i hjemmevakt, en fra vann og en fra avløp. Vakttiden er fra kl. 15:00 til dagen etter kl. 07:00, helgevakt fra fredag kl til mandag kl Det blir gitt avspasering og avtalefestet kompensasjon for vakttiden. De som er på vakt har med seg vakttelefon og rykker ut bare når det er nødvendig. Den tiden som brukes til nødvendige reparasjoner under vakt, betales som overtid. Side

21 7 Selskapsform Styringsgruppa har sett på flere selskapsformer. I teorien er det flere selskapsformer som kan være aktuelle for et VA selskap, herunder: - Aksjeselskap - Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven - Kommunalt foretak. - Interkommunalt selskap. I henhold til mandatet skal det utredes en selskapsform etter Lov om interkommunale selskaper. Dette betyr at andre selskapsformer ikke er aktuelle for denne utredningen. Et interkommunalt selskap er normalt egne rettssubjekter og kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner. Formålet framgår av en selskapsavtale(vedtekter) som eierne har vedtatt. Eiernes myndighet utøves gjennom representantskapet som velger styre. Et interkommunalt selskap har to obligatoriske styringsorganer: - Representantskap - Styret Antall representantskapsmedlemmer skal fastsettes i selskapsavtalen. En konsekvens av å opprette et slikt selskap, vil være at beslutninger om større investeringer skal gjøres i representantskapet og ikke i kommunestyrene. Dette betyr at politikerne kan påvirke investeringene indirekte via representantskapet, mens administrasjonen kan gi råd til politikerne. Det foreligger i dag følgende to mulige former for et VA interkommunalt selskap: - Interkommunalt driftsselskap - Interkommunalt eierselskap (totalselskap). Dersom en kommune er redd for at man kan komme i en situasjon der anleggene blir solgt vekk fra offentlig eierskap, jfr hva som er skjedd med energiverkene, vil et interkommunalt selskap etter IKS-loven være atskillig mer robust enn et aksjeselskap. 7.1 DRIFTSSELSKAP Et IKS driftsselskap har ansvar på vegne av eierkommunene kun for den daglige drift av anleggene. Kommunene i dette tilfelle bestiller en jobb av dette selskapet. Et driftsselskap legger til grunn at hver kommune fortsatt eier sin egne VA-anlegg. Investeringer, økonomi, prosjektering, planlegging og kundeforhold er fremdeles hos kommunene. Eierkommunene og driftsselskapet inngår detaljerte avtaler om ansvarforhold, grensesnitt, budsjett, regnskap og oppgaver som skal utføres. Det utarbeids et forslag til system for oppgjør mellom kommunene og selskapet, for eksempel at selskapet selger driftstjeneste til kommunene til ens pris pr. tilknyttet innbygger, uansett hvor abonnentene er innenfor regionen. Opprettelse av et slikt selskap trenger mye arbeid og detaljerte avtaler. I tilfelle kommunestyrene ønsker utredning av et driftsselskap, bør prosjektperioden forlenges med minst seks måneder. Side

22 7.2 TOTALSELSKAP Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Totalselskapet har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging og drift av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. Alle VA - oppgavene kommunene har, kan delegeres til et interkommunalt selskap, unntatt utslippstillatelse. I et slikt selskap vil hele kompetansen samles ett sted. Dette vil skape et godt faglig miljø, bedre langsiktig planlegging og effektivisering av organisasjonen. 8 UTREDNING AV TOTALSELSKAP (EIERSELSKAP) Styringsgruppa har valgt å utrede et totalselskap for kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger, som får ansvar for forvaltnings- og driftsoppgavene innen VA-sektoren. Interkommunalt selskapet er ment å være skreddersydd for interkommunalt samarbeid om tjeneste produksjon eller økonomisk virksomhet. Bare kommuner, fylkeskommuner og IKS-er kan være deltakere i et IKS. Firma for interkommunale selskap skal innholde ordene interkommunale eller IKS. 8.1 MÅLSETTING Målsetting til et VA interkommunalt totalselskap bør være følgende: - Oppnå bedre tjenestetilbud ved mer effektiv bruk av eksisterende ressurser. - Øke fleksibiliteten i organisasjonen og redusere sårbarheten gjennom større og mer tilpassningsdyktig organisasjon - Ta ut stordriftsfordeler. - Fornye produksjon og organisering gjennom bruk av ny teknologi og bedre kompetanse. - Sikre vannforsyning fra flere vannkilder. - Imøtekomme framtidig utfordringer. - Sikre kompetanse innenfor VA-bransjen. - Bidra til en samfunnsmessig best mulig vannforsyning med god kvalitet og til lavest mulig kostnad. Et interkommunalt selskaps fremste målsetting bør være å ta ut økonomiske og kvalitative stordriftsfordeler for eierkommunene. Ved etableringen av et selskap som IKS vil det gjerne foreligge utredninger og analyser som antyder størrelsen på stordriftsfordelene og ligges til grunn for beslutningen om å opprette selskapet. Det nye selskapet skal hele tiden utfordres av eierne på kostnader og effektivisering. Selskapet skal alltid ha som målsetting å bli enda bedre. Med jevne mellomrom er det også fornuftig å etterkalkulere og se på hvilke økonomiske resultater samarbeidet har gitt i form av stordriftsfordeler. Side

23 8.2 POLITISK STYRING Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap I styringssammenheng har eierselskapet i første rekke betydning for investeringsbeslutninger. I dag styrer eierkommunene investeringene direkte gjennom kommunestyret og administrasjon. Overføring av eierselskapet til det nye selskapet innebærer at kommunene ikke lenger kan styre investeringene direkte, dersom dette ikke er fastsatt i selskapets vedtekter. Kommunenes styringsmuligheter vil i stedet være knyttet til representasjon i de styrende organer i det nye selskapet. I den grad eierskapet overføres til det nye selskapet, forenkles den politiske styringen av vann- og avløpssektoren. Samling av eierskap og drift på større deler av VA sektoren til et selskap gjør ansvarsforholdene mer oversiktlige, og gjør det mulig for kommunene og politikerne å konsentrere sin eierfunksjon om IKS som selskap. Gebyrsatsene skal fortsatt vedtas i kommunestyrene med tilråding fra det interkommunale selskapet. Hvis kommunene skal få de ønskede resultater av samarbeidet, vil det normalt kreve at de gir fra seg styring og kontroll på VA området. 8.3 STORE UTFORDRINGER. I VA-bransjen er stordriftsfordelene betydelig. Større enheter og samling av kvalifisert fagkompetanse vil gi bedre effektivitet og kvalitetssikring. Bransjen står for øvrig overfor en rekke utfordringer. Det er behov for store investeringer i nettet, grunnet manglende vedlikehold og rehabilitering. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, rapporterer om høy sårbarhet i norsk drikkevannforsyning. De mener at kommunene har for forsømt seg, og at tiltak snarlig må iverksettes. VA-bransjen, særlig små enheter, har lenge slitt med å beholde og rekruttere kvalifisert personell. Bransjen reguleres av 24 ulike lover og forskrifter, som styres av flere departementer. I tillegg kommer nye krav og regulativer fra EU. Dette gjør det vanskelig å holde seg orientert. I dag er det bare 55 prosent av norsk avløpsvann som renses i henhold til kravene. Håndteringen av slam antas å bli strengere, og slambehandlingen dyrere. Samtidig medfører klimaendringer at råvannskvaliteten blir dårligere, spesielt for overflatevannkilder,og faren for flom i avløpssystemene har økt av samme årsak. 8.4 UTFORDRINGER. Ved opprettelse av et IKS innen VA sektoren som skal opereres med delegerte myndigheter innføres et nytt forvaltningsorgan sette opp mot kommunens behandling av saker etter forurensningsloven og bygningsloven. Selskapet bør inngå avtale med kommunene om disse oppgavene. Erfaringer fra flere kommunale og interkommunale selskaper innen VA-sektoren tilsier at dette er ikke stort problem. Eksempler på disse oppgavene: Plan- og byggesaksbehandling: ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven sitter det i dag kompetanse på VA-sektoren innfor samme enheter som har ansvaret for dette arbeidet. Ved opprettelse av et IKS kan føre forsinkelse i saksbehandling. Det bør avklares og inngås avtale om rutiner slik at med selskapet for at det ikke blir forsinkelse i prosessen. Side

24 For behandling av enelte saker og byggesaker, har kommunene i dag ordning som ved plansaker. Det kan føre til lit forsinkelser i byggesaksbehandlingen. Ved opprettelse av VA-selskap må det innfores formelle rutiner på dette området slik at det ikke etableres uheldige forhold sett opp mot VA-sektoren. Kommunene har i dag utvidet myndighet i henhold til forurensningsloven, noe av myndigheten blir overført til VA selskap og noe blir igjen i kommunene. For eksempel godkjenning av renseanlegg opp til 2000 personer. Denne oppgaven kan ikke fores til selskapet. Det bør utarbeides avtale og rutiner med selskapet. I mange tilfeller blir det i dag nye bolig felter i dag nye boligfelter utbyd av private firmaer og i den forbindelse utarbeides det utbyggingsavtaler som spesielt dreier seg om veg-, vann- og avløp innfor feltene. I dette tilfelle må selskapet involveres i den prosessen og denne kan ta lengre tid. Slike punkter bør avklares med selskapet og inngås avtaler og rutiner. Det finnes store private vannverk i området særlig i Åsnes og Eidskog og man kan innehente erfaring fra disse vannverkene om rutiner og forhold med kommunene. 8.5 ERFARING FRA VA-INTERKOMMUNALE SELSKAPER Styringsgruppa har under sitt arbeid innhentet erfaring fra kommunale og interkommunal selskaper innen VA-sektoren. Vi kan oppsummere erfaringer i følgende: - Driftsselskapene ønsker å overta også forvaltningsoppgaver. - Driftselskapene mener det er bedre med totalselskap enn med driftselskap. - Sterk faglig kompetanse - Leverer billige tjenester. - Godt arbeidsmiljø - Har større muligheter til å etablere alternative vannkilder - Attraktiv arbeidsplass. - Handlefrihet - Driftsoppgavene er ivaretatt på en bedre måte. - Både kommunene og kundene er fornøyde. - Kommunene kan stille krav til pris og kvalitet på tjenestene. Alle kommunale og interkommunale VA selskaper styringsgruppa var i kontakt med anbefalte oss å utrede et totalselskap. 8.6 FRAMDRIFTSPLAN FOR OPPRETTELSE AV IKS Styringsgruppa har laget et forslag til framdriftsplan for opprettelse av et slikt. I tilfelle saken blir vedtatt i kommunestyrene opprettes det et representantskap i september/oktober måned 2005, som velger styre for selskapet. Styret sammen med daglig leder, eller prosjektleder trenger noen måneder til inngå avtaler med eierkommunene om vei, anlegg, kontorlokaler, overtakelse av maskinpark, arkiv, osv. Vi setter som et mål at selskapet opprettes fra og med Representantskapet kan utsette opprettelsesdatoen med maksimum 6 måneder, dvs Side

25 8.7 MELLOM TO ELLER FLERE KOMMUNER I tilfelle en av deltakerkommunene trekker seg ut fra utredning kan de andre kommunene opprettet et interkommunalt selskap. - Et interkommunalt selskap mellom Åsnes kommune og Grue kommune - Et interkommunalt selskap mellom Kongsvinger kommune og Grue kommune. Antall representantskapsmedlemmer reduseres til 8 medlemmer, halvparten fra hver kommune. Representantskapet utarbeider oversikt over eierandel i disse to kommunene. 8.8 ORGANISERING AV DET NYE SELSKAPET Effektene av overgang fra dagens organisering til et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper, vil ikke være drastiske. Et IKS kan imidlertid legge til rette for større effektivitet gjennom en raskere beslutningsprosses og med større vektlegging på bedriftsøkonomisk lønnsomhet, som et styringskriterium. Betydning av dette forsterkes av flere forhold som skjerper kravene til effektiv drift. For det første er det økende fokus på nivået på vann- og avløpavgiftene, og tilsvarende et behov for å oppnå lavest mulige avgifter, blant annet gjennom effektive organisasjonsformer. Innen vannforsyning kan utbygging av ledningsnett over kommunegrenser ivareta beredskaps- sikkerhetshensyn, fjerne barrierer mellom vannforsyningen i de ulike kommuner. I lys av disse utviklingstrekkene bør hensyn til handlefrihet og effektiv drift være avgjørende for opprettelse av et VA selskap. Drift og vedlikehold av ledningsnettet utføres i dag primært av personale i kommunene, med varierende innslag av kjøp av eksterne tjenester. På enkelte områder har kommunene problemer med å stille til rådighet tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. En samordning av driften innfor et interkommunalt selskap vil gi muligheten til å dekke kompetanse og ressursbehovet for den enkelte kommune. Muligheter for økt kompetanse og spesialisering vil over tid bidra til en høyere og mer stabil kvalitet. Utnyttelse av personell og utstyr på tvers av kommunegrenser kan gi mye besparelse. Et felles selskap gir først og fremst muligheten til et større fagmiljø og styrket kompetanse for utvikling av virksomhetens effektivitet og profesjonalitet. Administrative kostnader ved etablering og drift av et interkommunalt selskap blir lavere per betjent innbygger. En fusjon av VA-virksomhetene vil gi besparelser i administrative og driftsoppgaver. Disse resurssene kan omdisponeres til funksjoner og oppgaver som er viktige for å utvikle organisasjonens effektivitet og produktivitetsforbedring. Spesialisering av kompetanse, arbeidsoppgaver og faglig utvikling for den enkelte gir et attraktivt fagmiljø som er viktig for å rekruttere og beholde medarbeidere. Side

26 8.9 LOKALISERING AV FORRETNINGSKONTORET Tradisjonelt er det vanskelig å bli enig om lokalisering av felles virksomhet i et slikt samarbeidprosjekt. Det er flere eksempler på at samarbeid har strandet etter strid om lokalisering. Forretningskontoret kan lokaliseres i: Kirkenær: - Kirkenær ligger midt i mellom Kongsvinger og Flisa. - Kontorlokaler kan skaffes. Kongsvinger: - Regionsenter. - Eidskog ønsker å være med i dette selskapet, Nord-Odal og Sør-Odal kan delta i dette selskapet senere og dermed vil Kongsvinger ligge sentralt. - Har allerede kontorlokaler klare - De fleste ansatte er i Kongsvinger. Styringsgruppa mener at lokalisering av forretningskontor bør avgjøres av politikere i deltakerkommunene. Styringsgruppelederen innkaller politikere fra deltakerkommunene i begynnelse av mai 2005 for å avgjøre dette spørsmålet ØKONOMI I medhold til Lov om interkommunale selskaper med tilhørende forskrifter er selskapet pålagt å utarbeide økonomiplan og årsbudsjett i tråd med loven: Representantskapet skal en gang i året vedta økonomiplan for selskapet. Denne skal legges til grunn ved selskapets budsjett arbeid. Økonomiplanen skal omfatte de neste fire budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieres i perioden 8.11 REGNSKAP Et interkommunalt selskap kan velge mellom å føre regnskap etter regnskapsloven, eller etter kommunale regnskapsprinsipper. Lov om interkommunale selskaper 28, Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet. Selskapet må føre et regnskap for vann og avløp og et annet for en eventuell veg og anleggsavdeling. Det vil være i selskapets og eiernes interesse at det opparbeides gode oversiktlige rutiner for hvordan kostnadene fordeles på eierkommunene LÅNEOPPTAK VA virksomheten finansieres via gebyr og lån for investering. Bestemmelsene sier at avskrivingstiden er avhengig av hva investeringene er benyttet til. Et totalselskap som på vegne av kommunene eier anleggene tar selv lån for finansiering av prosjektene. Selskapet trenger ikke garanti fra kommunene for å ta opp slike lån. Selskapet må ta opp lån for å dekke restverdier på eksisterende anlegg. Side

27 8.13 BUNDNE DRIFTSFOND FOR VANN OG AVLØP Bundne driftsfond for vann og avløp er i utgangspunktet abonnentenes midler, fondene skal benyttes ved avregning av årsregnskapene for vann og avløp. (Drifts- og kapitalkostnader). Midlene ut over dette kan ikke benyttes som kommunens eller selskaps egenkapital. I forbindelse med budsjettering/regnskapsavslutning skal det defineres hvilke avregningsperiode avregningen skal foregå, ikke flytende 3 5 årsperioder som ofte blir benyttet. De midlene som nå står inne på fond skal i utgangspunktet brukes innenfor en definert avregningsperiode. Bundne driftsfond per 2005 vann valøp septik Total Kongsvinger Grue Åsnes SUM , SKATT OG MERVERDIAVGIFT. Et interkommunalt selskap opprettet i henhold til Lov om interkommunale selskap, betaler ikke skatt. I henholde til loven er vann- og avløpvirksomheten ikke merverdiavgiftspliktige. Dette gjelder både når VA virksomheten er kommunal, interkommunal eller privat. For eksempel institusjoner og interkommunale selskaper som eies og drives av stat eller kommuner, og som driver virksomhet som har som formål å tilgodese egne behov, er avgiftspliktige bare for sin omsetning til andre. Det vil si at et interkommunalt selskap ikke er merverdiavgiftspliktige hvis dette selskapet får veivedlikeholdsoppdrag fra eierkommunene GEBYRGRUNNLAGET Det er viktig å ha klart for seg at etablering av et VA interkommunalt selskap der kommunene inngår som deleiere, ikke fjerner selskapet fra Lov om vann- og kloakkavgifter. Overskudd skal føres tilbake til formålet så lenge kommunene har eierinteresser i selskapet. Kommunene er med andre ord avskåret fra å tjene penger på sin VA-virksomhet. Endring av gebyrgrunnlaget skal godkjennes av kommunestyrene. I første periode vil det være vanskelig for selskapet å kreve VA-gebyr fra abonnentene selv, derfor er det nødvendig at selskapet kjøper den tjenesten fra deltakerkommunene i en periode. Det bør på sikt søkes å oppnå felles gebyr i deltagerkommunene. Side