Styringsgruppa forslår følgende:

Transkript

1 UTREDNING OM EIERSKAP I GIVAS FOR EIDSKOG KOMMUNE, SAMT NY SELSKAPSAVTALE 1 FORORD Foranledningen til denne rapporten og forslag til ny selskapsavtale er Eidskog kommunes henvendelse og ønske om å bli deleier i GIVAS (Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap) og overføre ansvaret for vann- og avløpsvirksomheten (VA) til selskapet. GIVAS ble opprettet I forarbeidet som førte fram til opprettelsen av GIVAS, ble alle Glåmdalskommunene invitert til å delta i utredningen. Arbeidet startet I april 2005 meldte Eidskog sin interesse for deltakelse. Arbeidsgruppa mente Eidskog s henvendelse kom for sent til å kunne bli tatt inn i utredningen. Eidskog ble meddelt at de vil få mulighet, på lik linje med de andre Glåmdal-kommunene, å tiltre selskapet på et senere tidspunkt. GIVAS ble etablert som et resultat og erkjennelse av at samarbeid innen kommunal forvaltning og tjenesteyting på tvers av kommunegrensene kan gi en effektivisering. Like viktig er å etablere interessante arbeidsplasser og fagmiljøer i regionen med tanke på rekruttering. Historien til GIVAS startet med et regionalt prosjekt om bedre service til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid Når så Grue kommune henvendte seg til Kongsvinger om mulig kjøp av vann, ble resultatet at man valgte å utrede muligheten for et interkommunalt selskap. Resultatet ble GIVAS (Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap) Navnet signaliserer en målsetting om å bli et VA-selskap for hele regionen. Kompetanse og rekrutteringsproblem er en realitet for VA-bransjen, og spesielt vanskelig er det for de minste kommunene. Det er grunn til å tro at et sterkt og kunnskapsrikt VA-selskap også kan gi den effekt etter en hvert, at regionen vil tiltrekke seg annen nærliggende virksomhet fordi kommunene kjøper mye kunnskap utenfor vår region. Målet bør være å hente denne kunnskapen regionalt. I arbeidet med rapporten har det vært jevnelig kontakt med Eidskog kommune og de involverte ansatte. Det er gjennomført personalmøter. Utgangspunktet for denne rapporten er et tidligere arbeid som ble lagt til grunn for etableringen av GIVAS, med tillegg av faktainformasjon om VA-virksomheten i Eidskog kommune. Ola Haukerud Prosjektleder Side

2 2 KONKLUSJON Vann- og avløpsvirksomhet i Norge står foran store utfordringer. Nye krav gjennom rammedirektiver og forskrifter for virksomheten, mathelse og næringsmiddelpolitikk, bærekraftig vannressursforvaltning og sterkt fokus på effektivitet og leveringssikkerhet vil fordre stor evne til omstilling. Som offentlig organisert virksomhet er det også sterk fokus på organisering og konkurranseevne. Uavhengig av dette sliter virksomheten med forfall av anleggene, og tilgang på kompetent fagpersonell vil være kritisk framover. Den politiske styringsmodellen reiser en del spørsmål i forhold til effektiv ressursbruk. Det er sterk fokus på gebyrets størrelse og dette kan begrense viljen til å utvikle og fornye infrastrukturen. En modell der den kommunale forvaltningsorganisasjonen ikke lenger har leveringsansvaret overfor abonnentene, men begrenser sin rolle til å være kontrollmyndighetsorgan, kan gi gode selskapsformer. For GIVAS og Eidskog vil en legge følgende verdier til grunn i en fremtidig organisering av personell: - resultater og mer effektiv ressursbruk - opprettelse av et interkommunalt VA-selskap kan videreutvikles til å omfatte flere oppgaver enn VA-virksomheten, og flere kommuner i Glåmdalsregionen kan delta i dette selskapet - gjennom representantskapet kan kommunene hele tiden påvirke selskapet, og eierkommunene kan hele tiden utfordre GIVAS på kostnader og effektivisering - innbyggerne får gode tjenester til en akseptabel pris - stordriftsfordelene anses å bli betydelige innen vakt/beredskap, administrasjon og innkjøp av utstyr mm. - selskapet får økt tiltrekningskraft og økt tilgang på kompetanse - selskapet får en raskere beslutningsstruktur - innbyggerne får en voksende høykompetansebedrift lokalisert i Glåmdalsområdet - selskapet kan investere i store prosjekter som er nødvendige for deltakerkommunene - å samle kompetanse et sted kan gi besparelse og skape et godt faglig miljø Styringsgruppa forslår følgende: 1. Eidskog kommune blir deleier i GIVAS, på de vilkår og den fordelingsnøkkel for VA-virksomheten som framgår av dette dokumentet. 2. Selskapet organiseres som et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper. 3. Veg- og anleggsavdelingen til Eidskog kommune overføres til selskapet. 4. Ny selskapsavtale, datert godkjennes Side

3 3 VEDLEGG Vedlegg 2 - Vedlegg 2,1 Avtale mellom GIVAS og Eidskog. - Vedlegg 2.2 Div referater - a) Utredning om eierskap, konstituering, b) Eidskog kommune, avløp, c) Kroksjoen vannverk AL, d) Styringsgruppemøte, e) Eidskog kommune, veg og anlegg, f) Kopi fra veileder om offentlige anskaffelser. Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. - g) Interkommunale selskaper og egenregi, Nyhetsbrev fra Haavind AS nr. 1/ h) Sammendrag av betenkning om tildeling av enerett innen VA-sektoren (KS-FoU). Side

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD KONKLUSJON VEDLEGG Innledning Bakgrunn for denne utredningen MANDAT OG ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektarbeidet Styringsgruppa Prosjektleder Møter med de ansatte Nøkkeltall og fakta folketall Abonnenter Kompetanse og ressurser VA anlegg Kongsvinger Grue Eidskog Framtidsinvestering Kongsvinger Grue Eidskog Økonomi Gebyrsatsene GIVAS Eidskog Tilkoblingsgebyr Inntekter Veivedlikehold Restverdier Dagens organisering -GIVAS Administrasjon Slamlagring Lekkasjesøking Ledningskartverket Driftskontrollanlegg Kundebehandling personell Beredskap og vaktordning VEG- OG ANLEGGSAVDELING Verdier på maskinparken Selskapsform Totalselskap Politisk styring utfordringer interkommunale selskaper Økonomi Regnskap Låneopptak Bundne driftsfond for vann og avløp og septik Rapportering Offentlig anskaffelse Økonomi-/handlingsplan Konsekvenser for de ansatte Arbeidsavtaler Veg- og anleggsavdelingen Eierandel Gjennomføring og opprettelse av selskapet Vedtekter Avtale mellom eierkommunene og selskapet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Side

5 4 Innledning Organisering av VA virksomhet er under debatt i de fleste kommuner. En del av kommunene velger å opprette aksjeselskap eller kommunalt foretak, andre kommuner velger regionalt samarbeid over kommunegrenser. Norsk Vann har registrert mer enn 30 prosesser og aktiviteter i Norge som har som mål å oppnå effektivisering og forbedringer innen tjenester for vannforsyning og avløp. Omtrent 90 kommuner med til sammen ca 2,4 millioner innbyggere har direkte eller indirekte vært involvert i disse prosessene (Norsk Vann, rapport 119). Det er innmeldt mange ulike alternativer for omorganiseringer som har vært, eller som er under utredning. VA-virksomheten kan i dag i stor grad betraktes som en selvstendig kommunal forretningsvirksomhet, med egne inntekter fra gebyrene, klare krav til tjenestens kvalitet og høyt krav til faglig og profesjonell dyktighet. Det er sannsynligvis en betydelig stordriftsfordel med en regional vann- og avløpsorganisasjon i Glåmdalsregionen. - Utnyttelse av eksisterende kompetanse til å utføre oppgaver som kommunene i dag ikke får gjort godt nok. - Utnyttelse av stordriftsfordeler innen beredskap og drift. - Mer rasjonell drift, både administrativt og for de fagtekniske forhold. - Bedre tjenester til akseptabel pris. - Kommunene kan stille krav til kvalitet og effektivitet - Sikrere vannforsynings- og avløptjeneste. - Besparelse av konsulenttjenesteutgiftene. - Ivareta en del driftsoppgaver bedre enn i dag. 5 Bakgrunn for denne utredningen Eidskog kommune tok kontakt med GIVAS pr. brev, datert om mulig deltakelse i selskapet og har senere ved Kommunestyrevedtak (sak 139/08 punkt 27) besluttet, bl.a. for å realisere formueverdier, å vurdere å gå med i GIVAS 5.1 MANDAT OG ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppa har mandat til å utrede ett felles selskap med totalansvar (GIVAS modellen) innen VA-sektoren i henhold til lov om interkommunale selskaper. Det skal lages en utredning som har til formål for Eidskog kommune å bli deleier i GIVAS. Deleier i GIVAS medfører at kommunen overfører alt ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av VAvirksomheten til selskapet, herunder at selskapet kjøper ut alle relevante anlegg. Utredningen skal i tillegg se på muligheten for at ansatte og maskinpark tilknyttet anlegg og vegvedlikehold også overføres, slik Grue og Kongsvinger fattet vedtak om ved opprettelsen av GIVAS. Utredningen skal følges opp med saksframlegg som grunnlag for vedtak i GIVAS og i eierkommunene, herunder ny selskapsavtale. Styringsgruppa legger fram utredningen for behandling i GIVAS og i eierkommunene 2.april Side

6 5.2 PROSJEKTARBEIDET Arbeidet med rapporten og grunnlaget for et medlemskap fra Eidskog side er organisert som et prosjekt 5.3 STYRINGSGRUPPA Bestått av: Knut Gustav Woie ordfører og leder Eidskog Hans Einar Holth administrasjonssjef Eidskog Geir Melby tillitsvalgt Eidskog Ragnar Nyman styreleder GIVAS Thomes Trømborg daglig leder GIVAS Fred Pedersen tillitsvalgt GIVAS Knut Gustav Woie ble valgt som leder for styringsgruppa. 5.4 PROSJEKTLEDER Ola Haukerud har vært prosjektleder og har sammen med Øystein Jegerud vært utredningens arbeidsutvalg. 5.5 MØTER MED DE ANSATTE Arbeidsutvalget har gjennomført møter og hatt jevnelig kontakt med involverte ansatte i GIVAS og Eidskog kommune. Prosjektleder har også avholdt et møte Kroksjøen vannverk som en informasjon om prosessen som pågår. 6 NØKKELTALL OG FAKTA 6.1 FOLKETALL I de tre kommunene bor det innbyggere pr. 1. januar 2009 Eidskog Grue Kongsvinger Dette betyr at 22,2% bor i Eidskog, 17,6% i Grue og 60,2% i Kongsvinger kommune. 6.2 ABONNENTER Det er totalt tilknyttet abonnenter i de tre kommunene. vann avløp totalt Kongsvinger Grue Eidskog SUM Side

7 VANN ABONNENTER AVLØP ABONNENTER Kongsvi nger Gr ue Eidskog Kongsvi nger Gr ue Eidskog I Grue og Kongsvinger er 1 abonnent lik 1 boenhet. Det kan være slik at det i noen sammenhenger er registrert 1 abonnent pr. eiendom, selv om eiendommen har flere boenheter. 6.3 KOMPETANSE OG RESSURSER Kommunene er sårbare i forhold til ressurser og kompetanse. GIVAS har etter hvert blitt en attraktiv arbeidsplass med gode fagmiljøer. Dette vil gjøre framtidig rekrutteringsarbeid lettere. Pr. i dag har GIVAS god dekning på ingeniørsiden men har en utfordring i å rekruttere og lære opp fagarbeidere som i framtiden skal drifte våre VA-anlegg. Anlegg hvor det kreves god kompetanse hos de ansatte for å få optimale resultater. Med en eventuell utvidelse av selskapet vil det også bli lettere å gjennomføre intern opplæring. GIVAS har også som mål å ta inn lærlinger. GIVAS vil være den naturlige drivkraften i å utvikle et godt og nært samarbeid med de kommunene som fortsatt vil stå utenfor vår organisasjon, med ønske og mål om å bidra til å styrke den generelle VA-kompetanse i vår regionen. GIVAS har kompetanse og ressurser til å utrede og gjennomføre: - Beredskapsplanlegging. - Saneringsplanlegging. - Drifts- og vedlikeholdsplan. - Lekkasjekontroll. - Vedlikehold av ledningsnettet. - Internkontrollsystem for både vannforsyning og avløp. - Registrering av driftsforstyrrelse. - Risiko og sårbarhetsanalyse. - Prosjektere og gjennomføre VA-anlegg, herunder oppgradering av vann og avløpsanleggene. - Kundekontakt og informasjon til kundene med egen hjemmeside ( En økt innsats for å dekke slike oppgaver gir en bedre sikkerhet, god service og et bedre tjenestenivå overfor kundene. Målsettingen bør være å om å ha rasjonelle og miljøvennlige anlegg. Side

8 6.4 VA ANLEGG I denne utredningen er det ikke gjort noen dyptgående analyser av VA-anleggenes tilstand. Det er avdekket at noen anlegg (renseanlegg) trenger oppgradering og fornyelse. Dette for å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte, men også for å bedre prosess og resultat. Vannanlegg Vannbehandling Vannpumpest. Høydebasseng (trykkeutjevner) Kongsvinger Grue Eidskog S U M Avløpsanlegg Renseanlegg Avløpspumpest. Kongsvinger 2 37 Grue 3 30 Eidskog 5 16 S U M Renseanlegg Avløpspumpest. Kongsvi nger Gr ue Eidskog Kongsvi nger Gr ue Eidskog Side

9 Kongsvinger Vannbehandling Kongsvinger har også to separate nett for vannforsyningen. Granli vannverk, Granli har 3 grunnvannsbrønner og et vannbehandlingsanlegg. Anlegget leverer i dag gjennomsnittlig ca 270 m³/h, maks kapasitet antydes å være ca 450 m³/h uten å sette pumper og ledningsnett under for høyt trykk. Det er i 2007 byttet 3 stk. renvannspumper som har større kapasitet, og går roligere enn de gamle. Leverer vann til ca personer. Den ene av brønnene fungerer som en nødbrønn som kan pumpe vannet rett på nett uten å gå via behandlingsanlegget og har en kapasitet på ca 240 m 3 /h. Denne brønnen går inn i den vanlige syklusen ved normal kjøring. Det er strømaggregat som kan kjøre hele anlegget ved strømutfall. Det er et nytt anlegg for dosering av flytende lut som er automatisert. Austmarka vannverk har 2 grunnvannsbrønner og et vannbehandlingsanlegg. Det er et nytt anlegg for dosering av flytende lut som er automatisert. Leverer vann til opptil 500 pe. Begge vannverkene har god vannkvalitet og trenger kun justering av ph ved tilsetting av lut. Vannverket i Kongsvinger har fem høydebasseng og ni vannpumpestasjoner, mens vannverket på Austmarka har ett høydebasseng. Alle anleggene er automatisert og har driftsovervåkning. Alternativ vannkilde og investering GIVAS har reservevannløsning på Granli, der det er etablert en egen brønn som kan levere vann direkte til ledningsnettet. Brønnen har eget kloringsanlegg og det er montert nødstrømsaggregat. GIVAS ønsker å medvirke til at det blir etablert et Glåmdal vannledningsnett med tilknytting til Åsnes og Sør-Odal. Det kan også være mulig å knytte Kroksjøen vannverk AL opp mot dette nettet. En slik løsning vil sikre reservevann til alle kommunene som er med i ordningen. Avløp Kongsvinger har på avløpssiden to separate nett med ett rensanlegg i hvert område. Kongsvinger renseanlegg er dimensjonert for pe, er automatisert med driftskontrollanlegg og er i bra stand. Mekanisk/kjemisk anlegg. Det er i 2006 bygget til en ny personaldel med spiserom /møterom og kontorer. Det er også ny garderobe med ren og uren del. Det er i 2008 bygget et nytt anlegg for luktreduksjon, som virker meget bra. Anlegget er av en type som bruker aktivt kull. Austmarka renseanlegg er dimensjonert for 500 pe, er ubetjent, kun besøkt etter beskrevne rutiner. Mekanisk/kjemisk anlegg. Slammet behandles på Kongsvinger renseanlegg. Alle avløpspumpestasjoner har overbygg, er automatisert, mange er forholdsvis nye og trenger ikke noen store investeringer. Side

10 Grue Vann Vannet til tidligere Grue Kommunale vannverk kommer nå fra Kongsvinger via en 355 mm PE ledning på m, som går via en pumpestasjon på Brandval og til Grinder. Høydebassenget er nytt, bygget i 2002, og har kapasitet på 1500 m 3. Svullrya vv får vann fra borebrønn i løsmasse, med tilsetting av bikarbonat og lut, for stabilisering av ph. Skasenden hyttefelt får vann fra fjellbrønn. Ny brønn er boret i Avløp Grue kommune har 3 renseanlegg, det største er Kirkenær renseanlegg som er dimensjonert for 3000 pe. Dette anlegget er automatisert og koblet til driftsovervåkning. Anlegget har septikkmottak og slammet blir kjørt til Våler kommune Grinder RA er bygget i 2003 og ivaretar industriavløp og kommunalt avløp. Svullrya RA er et jordrenseanlegg og er bygget i Det ble samtidig bygget en avløpspumpestasjon. Grue kommune har 30 avløpspumpestasjoner 6 avløpspumpestasjoner er uten overbygg 1 overvannspumpestasjon er uten overbygg 2 trykkøkningsstasjoner har overbygg. Det trengs en del investering i framtida på pumpestasjoner Eidskog Vann Vestmarka vannverk forsyner Vestmarka tettsted. Vannet kommer fa en 75 m dyp fjellbrønn. Vannmengde 2.8m 3 /time gir et årsforbruk på ca 6000m 3. Brønnen ligger i skogsterreng, ca 40 m fra nærmeste bebyggelse og ble tatt i bruk i Vannet pumpes gjennom et avherdningsanlegg til et høydebasseng (75m 3 ) og deretter pumpes vannet ut på nett. Vannverket forsyner 37 husstander, kirke, barnehage og skole. Det er mulig med tilkobling av nødstrømsaggregat og det er lagt til rette for nødkloring. Vannverket har overvåkingsanlegg. Ledningsnettet på Vestmarka består av 2290m PVC rør og 140 m PE rør, ledningskart er utarbeidet. Åbogen vannverk forsyner Åbogen tettsted. Vannet hentes fra en borebrønn, plassert i løsmasser og hentes fra 12 m dyp. Max vannmengde er 8m 3 /timen og et årsforbruk på ca 9000m 3. Vannverket forsyner 50 husstander og grendehus. Brønnen ligger i skogsterreng, ca 30 m fra Holmentjernet og ca 100 m fra bebyggelse. Vannverket ble satt i drift i Vannet blir pumpet inn på 3 trykktanker og videre ut på nettet. Vannet har lav ph, som korrigeres ved hjelp av vannglass. Vannverket har muligheter for tilkobling av nødstrømsaggregat og det er lagt til rette for å tilkoble nødkloreanlegg. Vannverket er tilknyttet overvåkningsanlegg. Ledningsnettet består av 2700 m PVC og 300 m PE rør. Side

11 Ingelsrud vannverk forsyner bare 6 husstander og i perioder en speiderleir. Antall personekvivalenter varierer sterkt på grunn av nevnte speiderleir. Vannet blir hentet fra en borrebrønn på 120 m og brønnen har en kapasitet på 3,5m 3 pr. time. Brønnen ligger i skogsterreng, ca 50 m fra nærmeste bebyggelse. Vannet blir pumpet fra brønnen til en trykktank og gjennom UV-anlegg og ut på nettet. UV-anlegget ble montert i Vannverket er ikke tilknyttet overvåkingsanlegget. Ledningsnettet består av 1320 m PE røe. Kroksjøen vannverk AL Kroksjøen vannverk AL leverer vann til ca 5000 innbyggere i Eidskog kommune rundt tettstedene Tobøl, Matrand, Skotterud og Magnor. Kroksjøen vannverk er organisert som et andelslag med abonnentene som eiere. Kroksjøen vannverk vil fortsette som andelslag. Avløp Eidskog kommune har kjemisk-/mekanisk renseanlegg på Magnor og Skotterud. Anleggene ble bygget i 1978 og 1979, og er senere ombygd i Begge anlegg er dimensjonert for 2800 pe. Magnor renseanlegg har septikmottak. Slammet fra anleggene blir langtidslagret ved ved godkjent slamplassen ved Repshus. Anleggene er ikke maksimalt belastet. Magnor renseanlegg har noen driftsproblemer, (ventilasjon og rensekrav) og lukt til omgivelsene. Vestmarka og Børrud renseanlegg har biologisk rensing og er dimensjonert for 400 pe. Vestmarka renseanlegg ble bygd i 1977 og Børrud i Slammet fra disse anleggene blir behandlet på Skotterud renseanlegg. Vestmarka renseanlegg fra 1977 bør restaureres i nærmeste framtid. Åbogen renseanlegg er et jordrenseanlegg og ble bygget i Ledningsnettet består av ca 50 km spillvannsledninger, herunder noen fellesledninger (spillvann og overvann i samme rør). For å pumpe avløpsvannet fram til kloakkrenseanleggene er det installert 16 pumpestasjoner, som alle har overbygg. Det mangler driftsovervåkning på 2 av stasjonene. 6.5 FRAMTIDSINVESTERING GIVAS har vedtak på en handlings-/investeringsplan for perioden med en kostnadsramme på 154 mill kr Kongsvinger Etter at GIVAS ble etablert har en gjennomført store prosjekter. Oppgradering av Granli vannverk, vannledning mellom Brandval og Grue, samt høydebasseng i Brandval er gjennomført. Det foregår for tiden utbygging av ledningsnettet på vestsiden av Glomma fra Glåmlia til Brandval. Mange nye abonnenter kommer til og prosjektet (22 mill kr.) gir en sikrere vannforsyning til Grue, men har også stor betydning for leveringssikkerheten til abonnentene i Brandval og Roverudområdet. Høydebassenget i Side

12 Brandval betyr økt leveringssikkerhet for Kongsvinger sentrum i en krisesituasjon. Det er i økonomiplan forutsatt en utskifting/opprusting av vannledningen mellom Kongsvinger og Roverud, da denne har store vannlekkasjer. Ellers er det avsatt noen midler hvert år til sanering av eksisterende ledningsnett med tanke på etablering av separatsystem. En ny og alternativ vannledning fra Granli til Kongsvinger er under planlegging og vil bli gjennomført i Grue Grue kommune hadde problemer med vannkilden og rensekapasiteten. Dette er nå løst ved at Grue får vann fra Kongsvinger. Investeringene er fordelt etter eierfordelingen 25/75. Øvrige vannkilder-/vannverk er på Svullrya og ved Skasenden. Avløpsrenseanleggene har noen arbeidsmiljøproblemer som må løses. Det er iverksatt et utredningsarbeid som har som mål å få til et godt arbeidsmiljø og optimalisert drift på renseanleggene.. Det trengs større investeringer for ombygging av flere pumpestasjoner som per i dag ikke har overbygg. De fleste av pumpestasjonene er ikke koblet til driftsovervåking, og det trengs derfor investeringer her i framtiden Eidskog Eidskog har for perioden budsjettert med mill kr. til sanering av avløpsanlegg og oppgradering av renseanleggene. Etter å ha innhentet informasjon om anleggenes tilstand og fått framvist dokumenterte avvik er forslaget at denne investeringsramma økes til kr 10.0 mill. for perioden Investeringer i VA-anlegg, særlig i ledninger, er viktig for å holde anleggene i en akseptabel stand. Dette fører med seg en økning av kapitalkostnadene og dermed også en økning gebyret. Stordriftsfordelen kan gi lavere driftskostnader, samt at en har mulighet til en forsvarlig beredskap, slik myndighetene krever. Det er avdekket noen mangler og avvik både med hensyn til HMS og rensekrav. Tabellen er tatt ut fra Eidskog kommune sin økonomiplan med noe tillegg og viser anlegg med behov for oppgradering. Anleggsbeskrivelse Boligvegen Skotterud rehabilitering avløp Utskifting pumpestasjon - Magnor Bad Utskifting pumpestasjon - Skotterud Utskifting pumpestasjon - Ulriksfoss Ombygging Magnor/Skotterud renseanlegg (kjemikaliedosering) Ombygging Magnor/Skotterud renseanlegg (ventilasjon/filter) Utskifting renseanlegg Vestmarka Utskifting avløpsledninger Villavegen og Parkvegen Magnor Utskifting avløpsledninger Brennåsvegen og Roligvegen Magnor Utskifting avløpsledninger Stasjonstomta - Bergerud Side

13 6.6 ØKONOMI Gebyrsatsene GIVAS Gebyrsatsene skal baseres på lover og forskrifter. - Lov av 31. mai Forskrift av 10. januar 1995, nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyr, sist endret 13. juli 2000 Gebyrsatsene for vann og avløp, og beregning av gebyr er forskjellig i de tre kommunene. En har valgt å lage tabeller for å sammenligne gebyrene. Grue og Kongsvinger har som mål å ha like vanngebyrer fra I praksis er gebyrene like også i dag. Når overføringene fra fond i Kongsvinger opphører vil en måtte regulere gebyrene opp til Grue s nivå for å kompensere for bortfall av disse inntektene. I tillegg til Granli er det 3 andre vannverk i kommunene, Austmarka og Svullrya som forsyner de tettstedene, samt Skasenden som forsyner hyttefeltet. Noen hytter får vann fra vannposter, men de fleste hyttene har innlagt vann. Disse vannverkene går inn under samme selvkostregnskapet for Kongsvinger og Grue kommune og gebyrene for de fastboende er like.. Forskriftene anbefaler et to-delt gebyr, da abonnementsdelen skal være et uttrykk for de faste kostnadene uavhengig av forbruk og er lett å administrere. Andelssystemet kan være noe komplisert å holde à jour Eidskog Vann: Vannavgiften i Eidskog beregnes på lik linje i henhold til Kroksjøen vannverks vedtekter 6 3 avsnitt: For boligeiendommer kan vannavgiften beregnes etter andelsberegning, hvor husstander som består av 1 person betaler vannavgift etter et minste antall på 3 andeler. Hver husstandsmedlem ut over dette tilsvarer en økning med 1 andel. I Eidskog betaler per , 100 abonnenter vannavgift til kommunen med utgangspunkt i en andelsavgift på kr. 332,-. Med bakgrunn i at tjenestene skal beregnes etter selvkost, vil det måtte tas en vurdering av gebyrsatsene i Eidskog. Skal GIVAS overta vannverkene og samtidig beregne årsgebyrene som tidligere, må Eidskog kommune betale differansen mellom gebyrinntektene og de faktiske driftskostnadene inkl. kapitalkostnader (selvkostregnskapet). En kan øke satsene til GIVAS sitt nivå for å redusere denne differansen. Ved å innføre abonnementsgebyr + forbruksgebyr etter satsene i GIVAS, kan underskuddet for vannverkene reduseres fra om lag (2008) til ca kr ,-. Side

14 Vann 2009: Årskostnader, basert på målt forbruk inkl. mva. 50 m m m m m m 3 Kongsvinger Grue andeler 4 andeler 5 andeler 6 andeler 7 andeler 8 andeler Eidskog I regneksemplet er det lagt inn andeler mot forbruk i m Kongsvinger Grue Eidskog m3 100 m3 150 m3 175 m3 200 m3 250 m3 Forklaring: GIVAS: Eidskog: Gebyrsatsene er bygd opp med en fast- og en forbruksdel Gebyrsatsene er bygd opp med en andelsberegning (ref Kroksjøen vannverk) Avløp: Eidskog har en undertekning i 2008 på kr ,-. Den finansiell dekningsgraden er på 77,8%. GIVAS må ha vedtak om 100% inndekning for kostnadene etter selvkostprinsippet. Med utgangspunkt i budsjettet for 2009 og 10.0 mill i investering t.o.m. 2012, må gebyrsatsene i perioden økes med om lag 22%. En har forutsatt en selvkostrente på 4% (3 årig statsobligasjon + 1 %) Ved å øke behandlingskostnadene for slam, kan gebyrsatsene for avløp i Eidskog kunne reduseres noe. Side

15 Som et alternativ kan man vurdere å endre gebyrstrukturen med å innføre abonnementsgebyr + forbruksgebyr. Ved å innføre abonnementsgebyr (kr. 1000,-)+ forbruksgebyr (kr. 20,00 pr. m 3 ) vil eksempelvis avløpsgebyrene for Eidskog gi de samme inntektene som er budsjettert i (vist i tabellen nedenfor) For 2012 vil satsene bli kr. 1000,- + kr pr. m 3 Avløp 2009: Årskostnader, basert på målt forbruk inkl. mva 50 m m m m m m 3 Kongsvinger Grue Eidskog Alt. Eidskog Kongsvinger Grue Eidskog Alt. Eidskog m3 100 m3 150 m3 175 m3 200 m3 250 m3 Forklaring: GIVAS: Gebyrsatsene er bygd opp med en fast- og forbruksdel Eidskog: Gebyrsatsene er bygd etter forbruk. Eidskog, alt. Gebyrsatsene er bygd opp med en fast- og forbruksdel Side

16 Tilkoblingsgebyr Inkl. mva Vann Avløp Sum Kongsvinger Grue Eidskog * * For bolig inntil 100m Kongsvinger Grue Eidskog Vann Avløp Målet bør være å ha like tilknyttingsgebyrer i alle eierkommunene. Forskriftene og gebyrregulativet i GIVAS vil bli omarbeidet i Inntekter Gebyrinntekter-/gebyrgrunnlag for å balansere kostnadene i år 2008 omregnet til 100% dekningsgrad ved bruk av fond eller fordringer ovenfor abonnentene som et uttrykk for eierfordelingen Beløpet er i hele tusen. vann avløp sum % vann % avløp % sum Kongsvinger ,41 57,96 65,86 Grue ,53 20,60 21,02 Eidskog ,06 21,44 13,12 Sum ,00 100,00 100,00 Side

17 Kongsvinger Grue Eidskog vann avløp Restverdier Finansiering av prosjekter innen VA virkesomheten skjer via lån. Mange av de eksisterende anleggene i deltakerkommune er nedbetalt. Hele tusen Restverdier pr vann avløp sum Grue , , ,- Eidskog , , ,- Kongsvinger , , ,- Sum ,- For vann- og avløpsanleggene i Eidskog vil oppgjøret finne sted ut fra en revisorbekreftet oppstilling Side

18 VEIVEDLIKEHOLD Eidskog kommune sin innsats på veivedlikehold blir ført i økonomisystemet med mannskapskostnad og driftsutgifter på maskiner. Dette for at det ikke er et eget "anleggsregnskap" på maskinparken i kommunen. Den reelle timeprisen vil da bli høyere om maskinprisen tas inn. Dette blir ikke i synliggjort i regnskapssystem og må hensyntaes ved en eventuell overgang til GIVAS. Eidskog har i dag en kostnad på veivedlikehold (3330 sommer og 3331 vinter) med egne mannskaper og driftsutgifter på ca 4,3 mill. kroner på 133 km vei. Dette gir kr ,- per km vei (133km). Om det benyttes SSB sin snittpris på kroner ,- per km vil den reelle kostnaden være ca 5,3mill kroner. Om det skal opprettholdes samme standardene på veivedlikeholdet som det er i dag, må det gjøres klart at fremtidig budsjettposter må økes til dette nivået. GIVAS utførte i 2008 vegvedlikehold i eierkommunene for: Kongsvinger: kr ,- (med 173 km vei gir det kr ,- per km) Grue: kr ,- (med 114 km vei gir det kr ,- per km) Innholdet om hva som faktisk ble utført av type vedlikehold for disse midlene er ikke blitt belyst. Det kan være forskjell ut fra prioritering i den enkelte kommune) I tillegg utførte GIVAS arbeider for i overkant av 3.0 mill kr. på ulike veg prosjekter for Kongsvinger kommune. Myndighetsutøvelse, noe administrasjonskostnader (bestilling), forvaltningsoppgaver og gatelys, mv. ble utført av kommunene, slik at den totale vegkostnadene for kommunene var betydelig høgere. Underliggende tabell er tatt ut fra SSB s KOSTRA-sammenstilling. Merk. Innholder alt som er relatert til vei slik som administrasjon, anlegg, veilys, miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveg Kilde: SSB - KOSTRA M. Samferdsel - nivå 3 (K) etter region, statistikkvariabel og tid Kongsvinger Brutto driftsutgifter i 1000 kr for komm. veier og gater i alt Kommunal vei og gate. Antall kilometer Driftsutgift per km i 1000 kr* Grue Brutto driftsutgifter i 1000 kr for komm. veier og gater i alt Kommunal vei og gate. Antall kilometer Driftsutgift per km i 1000 kr* Eidskog Brutto driftsutgifter i 1000 kr for komm. veier og gater i alt Kommunal vei og gate. Antall kilometer Driftsutgift per km i 1000 kr* * egen beregning Side

19 6.7 DAGENS ORGANISERING -GIVAS Administrasjon 6.8 SLAMLAGRING Det er krav om stabilisering av slam før det kan brukes. (Stabilisering kan skje ved behandling /stabilisering i en reaktor), eller lagring av slammet i 3 år. (enkel rankekompostering). GIVAS har fått godkjenning av Fylkesmannen på en lagringsplass i Skansgården skog fram til år I dette lagret lagres slammet i 3 år før det blir distribuert til jordbruk eller til andre aktuelle brukere. Grue kommune har ikke lagringsplass, og slam fra Kirkenær renseanlegg blir kjørt til et lager i Våler kommune mot betaling. Eidskog mellomlagrer sitt slam i godkjent deponi på Repshus. 6.9 LEKKASJESØKING Undersøkelser viser at mellom 40% og 50% av drikkevann som blir produsert går tapt i lekkasjer. Det vil si at nesten 10% av driftsutgiftene går tapt. Det er viktig at dette tapet reduseres til et akseptabelt nivå på 20-25%. I Kongsvinger, der man har de største lekkasjene, monteres det nå sonevannmålere for å få et verktøy til å overvåke ledningsnettet. Side

20 6.10 LEDNINGSKARTVERKET Ledningskartverket er et viktig verktøy for elektronisk registrering av VA-anlegg, ledninger og informasjoner. Ledningskartverket brukes også til prosjektering av VAledningene. Dette programmet brukes også for registrering av driftsforstyrrelser, som kan brukes til lekkasjesøking, planlegging og sanering DRIFTSKONTROLLANLEGG Fylkesmannen har stilt krav til kommunene om å etablere driftskontrollanlegg for registrering av antall overløp i avløpspumpestasjoner og renseanlegg. Driftskontrollanlegget er et moderne verktøy for rapportering, planlegging og prosjektering av VA- anlegg. Dette brukes også for lekkasjesøking. Med fjernstyring av anleggene kan driftspersonell overvåke og styre anleggene fra driftssentralen. Eidskog har andre løsninger enn GIVAS med hensyn til driftskontrollanlegg. Det vil være kurant å koble disse anleggene til samme plattform, slik at alt driftspersonell kan styre og overvåke anleggene fra flere steder. Pr. i dag kan driftspersonell som har tilholdssted i Kongsvinger kommune overvåke anleggene i Grue og omvendt KUNDEBEHANDLING GIVAS vil etter hvert inngå avtale med Kongsvinger kommune om sentralbordtjenester. Denne tjenesten vil gi informasjon om hvor hver enkelt medarbeider er og hvilke avtaler som er finnes. GIVAS har utviklet egen hjemmeside hvor relevant informasjon om selskapet, leveringsvilkår, forskrifter og gebyrsatser kan leses PERSONELL GIVAS har etter hvert fått god dekning på ingeniørnivå og er også godt dekket med fagarbeidere. Det drøftes å styrke bemanningen innen drift og vedlikehold, men dette avventes så lenge et eventuelt samarbeid med Eidskog er under utredning. GIVAS har 9 driftsoperatører-/fagarbeidere innen vei vann og avløp. I Eidskog er det 2 driftsoperatører som vil gjenkjenne sine arbeidsoppgaver innen vann- og avløp. En ingeniør som ivaretar både vei vann og avløp, og ytterligere 4 fagarbeidere vil bli tilknyttet GIVAS dersom Eidskog velger at veg- og anleggsavdelingen skal overføres til selskapet. I dag er det vanskelig for små kommuner å rekruttere spisskompetanse, og det vil bli enda vanskeligere i framtida å rekruttere kvalifiserte fagpersoner. GIVAS vil ta hensyn til hvor ansatte er bosatt når arbeidsoppgaver skal fordeles. VAanleggene i Eidskog må ha sin faste bemanning. Veg- og anleggsavdelingen vil om Eidskog blir med ha arbeidsoppgaver i alle kommunene. Også her vil en ta geografiske hensyn, men en må også påregne å arbeide med VA-anlegg i hele GIVAS sitt område. Side

21 6.14 BEREDSKAP OG VAKTORDNING GIVAS har beredskap med 2 personer i hjemmevakt, en fra vann og en fra avløp. Vaktturnusen er fra fredag til fredag, 24 timer pr. døgn. Veg og anleggsavdelingen har tilsvarende beredskap for å dekke behovene for brøyting og strøing i perioden okt april. Vaktordningen har 4 delt turnus og avspasseringsfaktor 1:5. Dagens beredskap i GIVAS ivarestas av 2 personer. Om Eidskog blir med vil det vurderes å øke denne til 3 personer. Eidskog kommunes generelle beredskap blir noe svekket ved overgang til GIVAS. Vegog anleggsavdelingen er den eneste operative enheten, i tillegg til det kommunale Brannvesenet, som kommunen kan utkalle ved hendelser og kriser. Av det vurderte mannskapet er 3 stk tilknyttet det frivillige brannvesenet i Eidskog kommunen. Ved overføring av disse til GIVAS vil den tilgjengelige innsatsstyrken på dagtid bli svekket VEG- OG ANLEGGSAVDELING GIVAS har mannskaper og utstyr som brukes til drifts- og vedlikehold av det kommunale vegnettet samt til anleggsvirksomhet for VA-sektoren (egenregi). Ved opprettelsen av selskapet fikk GIVAS en avtale om å utføre vegvedlikeholdet for eierkommunene over en 4 års periode. Bestillerrollen ivaretar kommunene dette selv. Anlegg bestilles per oppdrag, mens det for vedlikehold lages en årsplan. Kongsvinger og Grue bruker små ressurser til oppsynsmann/tilsyn og har i stor grad overlatt dette til GIVAS. Eidskog: Det kan bli en utfordring for veg- og anleggsavdelingen i Eidskog om de ikke blir med i GIVAS. Veg- og anleggsavdelingen i Eidskog er avhengig av oppdrag fra VA-sektoren for å ha full sysselsetting, og har i tillegg vært med på vedlikehold av ledningsnettet. Erfaringer med kombinasjon av vegvedlikehold og anlegg i egen regi gir gode resultater, og det er en god måte å drive denne virksomheten på. Egenregivirksomhet betyr at selskapet opparbeider kompetanse innenfor veg og anlegg, som gir legitimitet på kvalitet, utførelse og pris. En legitimitet som er særdeles viktig å ha med seg når en skal forhandle med private aktører om ulike løsninger og vurderinger av kostnader. Egenregivirksomhet kan sees på som en entreprenørvirksomhet innenfor selskapet, som har fordelen av å samle virksomheten i ett selskap, og bruke ressursene der det er største behov, og en får 100% utnyttelse. Beredskap kombinert med anleggsavdelingsvirksomhet gir kostnadseffektiv drift innfor begge områder. Anleggsvirksomhet i egenregi gir besparelser på planlegging fordi egne ansatte har kompetanse og myndighet til å avgjøre detaljer på stedet. Ved sanering av gamle anlegg er det nesten umulig å lage fullstendige anbudsbeskrivelser. Dette resulterer i at denne typen arbeider må utføres på timebasis. Veg og anleggsavdelingen må være konkurransedyktig på pris og kvalitet. Side

22 Personell i GIVAS innen veg- og anlegg mønstrer i dag på Kongsvinger. Under arbeid på anlegg møter personellet direkte på anlegg. GIVAS har også en base på Kirkenære som kan benyttes som base. Om Eidskog går med i GIVAS vil det vurderes om det skal etablere en egen base i kommunen VERDIER PÅ MASKINPARKEN. GIVAS kjøpte ut maskinparken fra veg- og anleggsavdelingene i Grue og Kongsvinger til bokført restverdi og takst. I tillegg overtok GIVAS ansvaret for inngåtte leasingavtaler. Det vil være naturlig å gjøre dette på samme måte nå om veg- og anleggsavdelingen til Eidskog kommune blir med i GIVAS. Vedlagt tabell viser hva Eidskog kommune har av arbeidemaskiner og kjøretøy ARBEIDSMASKINER: Traktor Valmet Laster Catepillar Veghøvel Mattson 1V Gravemaskin Catepillar Sandstrøer 1978 Sandstrøer 1978 Stikkrennetiner 1998 Stikkrennetiner 1998 KJØRETØY Lastebil Scania T124 GB 6x Varebil VW Transporter 1999 Varebil VW Transporter 1997 Varebil VW Transporter 1987 Verdien av maskinparken og utstyr er anslått til ca 1,0 mill kr. 7 Selskapsform 7.1 TOTALSELSKAP GIVAS er et selskap med totalansvar for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging og drift av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. Alt som etter loven kan delegeres er delegert til selskapet. Kommunene er fortsatt forurensningsmyndighet. Kompetansen vil finnes ett sted. Dette vil skape et godt faglig miljø, bedre langsiktig planlegging og effektivisering av organisasjonen. GIVAS er selv ansvarlig for gebyrgrunnlaget og utsending av gebyrfakturaene. GIVAS administrerer den tvungne slamtømmingen for Grue og Kongsvinger kommune. I utredningen til kommunestyrene er det foreslått at Eidskog på samme måte som i Grue og Kongsvinger overfører denne virksomheten til GIVAS. Totalselskap vil si at selskapet er ansvarlig for alle kostnader ved å drive selskapet, herunder kostnader til sentralbord-/ telefon, informasjon, IKT, regnskap, revisjon, forsikringer mv. Tjenestene skal være til selvkost. Side

23 7.2 POLITISK STYRING Overføring av eierselskapet til GIVAS innebærer at kommunene ikke lenger kan styre investeringene direkte. Kommunenes styringsmuligheter vil i stedet være knyttet til representantskapet som også velger styret, slik selskapsavtalen bestemmer. Gebyrsatsene skal fortsatt vedtas i kommunestyrene etter tilråding fra selskapet. 7.3 UTFORDRINGER I VA-bransjen er stordriftsfordelene betydelige. Større enheter og samling av kvalifisert fagkompetanse vil gi bedre effektivitet og kvalitet. Bransjen står for øvrig overfor en rekke utfordringer. Det er generelt behov for store investeringer i anlegg og ledningsnett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, rapporterer om høy sårbarhet i norsk drikkevannforsyning. De mener at kommunene har for forsømt seg, og at tiltak snarlig må iverksettes. VA-bransjen, særlig små enheter, har lenge slitt med å beholde og rekruttere kvalifisert personell. Bransjen reguleres av 24 ulike lover og forskrifter, som styres av flere departementer. I tillegg kommer nye krav og regulativer fra EU. Dette gjør det vanskelig å holde seg orientert. Utfordringen er å få til et konstruktivt samarbeid med eierkommunene, slik at alle ansatte kjenner sine roller etter at ny organisasjon er på plass. Kommunestyrene i den enkelte eierkommune må bevistgjøres om innholdet i selskapsavtalen vedrørende ansvar, samt det å bevilge kapitalt for å ivareta et fornuftig vedlikehold på veg og anlegg. 7.4 INTERKOMMUNALE SELSKAPER Under forarbeidet til opprettelsen av GIVAS gjorde daværende styringsgruppe følgende erfaring etter befaringer i andre interkommunale selskaper. - Interkommunale driftsselskaper ønsker også å overta forvaltningsoppgaver. - Driftselskapene mener det er bedre med totalselskap enn med driftselskap. - Sterk faglig kompetanse - Godt arbeidsmiljø - Har større muligheter til å etablere alternative vannkilder - Attraktiv arbeidsplass. - Handlefrihet - Driftsoppgavene er ivaretatt på en bedre måte. 7.5 ØKONOMI I medhold til Lov om interkommunale selskaper med tilhørende forskrifter er selskapet pålagt å utarbeide økonomiplan og årsbudsjett i tråd med loven: Representantskapet skal en gang i året vedta økonomiplan for selskapet. Denne skal legges til grunn ved selskapets budsjett arbeid. Økonomiplanen skal omfatte de neste fire budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansiering i perioden Side

24 7.6 REGNSKAP IKS-loven sier at selskapet bør føre regnskapet etter regnskapsloven. GIVAS har likevel valgt å føre regnskapet etter kommunale prinsipper, da regnskapet på denne måten vil være slik kommunene gjør alt, og vil være lettere å forstå for bl.a representantskapets medlemmer. 7.7 LÅNEOPPTAK VA virksomheten finansieres via gebyrer og lån for investering. Bestemmelsene sier at avskrivingstiden er avhengig av hva investeringene er benyttet til. Et totalselskap som på vegne av kommunene eier anleggene tar selv opp lån for finansiering av prosjektene. Selskapet trenger ikke garanti fra kommunene hvert år for å ta opp slike lån, men må ha kommunal godkjenning på selskapsavtalen som har en paragraf om øvre låneramme. GIVAS bør øke den generelle lånerammen til 350 mill. kr. for å finansiere overtakelsen av anleggene i Eidskog, og for å slippe å endre selskapsavtalen på dette punktet de nærmeste årene. (GIVAS vil ha en låneportefølje på om lag 220 mill kr. før overtakelse av anleggene i Eidskog) De nye avskrivningsreglene med lengre avskrivningstid, betyr at selskapet vil ha en større låneportefølje enn tidligere. 7.8 BUNDNE DRIFTSFOND FOR VANN OG AVLØP OG SEPTIK Bundne driftsfond for vann og avløp er i utgangspunktet abonnentenes midler, fondene skal benyttes ved avregning av årsregnskapene for vann og avløp (drifts- og kapitalkostnader). Midlene ut over dette kan ikke benyttes som kommunens eller selskaps egenkapital. I henhold til lov og forskrifter kan fondet ikke brukes til investeringer. Registrerte fond i GIVAS pr : Bundne driftsfond per 2008 vann avløp septik Total Kongsvinger , , , ,10 Grue , , , ,53 Eidskog , ,00 SUM , RAPPORTERING Kommunal- og regionaldepartementet har den med hjemmel i lov om interkommunale selskaper 42, fastsatt forskrift om rapportering fra interkommunale selskaper. Med hjemmel i kommuneloven 49, gjøres forskriften også gjeldende for kommunale og fylkeskommunale foretak organisert etter kommuneloven kapittel 11, som driver næringsvirksomhet og avlegger årsregnskap etter regnskapslovens regler. Formålet med rapportering fra interkommunale selskaper som driver næringsvirksomhet, er å legge til rette for utarbeidelse av statistikk for kommunale konsernregnskap i KOSTRA, som omfatter også fristilt kommunal virksomhet. Det kommunale konsernregnskapet skal både tjene til å gi helhetlig informasjon om kommunal virksomhet på de ulike tjenesteområdene, og til å gi samlet informasjon om kommunenes økonomiske stilling. Side

25 7.10 OFFENTLIG ANSKAFFELSE For selskapet gjelder lov om offentlige anskaffelser. Det vil bl.a. si at innkjøp i størrelsesorden skal det innhentes tilbud på og beslutningen om hvilke valg som er gjort skal begrunnes og protokolleres. Innkjøp over ,- skal kunngjøres på DOFFIN. Anskaffelsesreglene følger Lov om offentlige anskaffelser ( Lov av 16. juli 1999) og forskrifter om offentlig anskaffelser (forskrift av 15. juni 2001). Som kjent innbærer anskaffelsesreglene at kommunale anskaffelser må skje etter bestemte prosedyrer, hvis hovedmålet er å sikre en rettferdig og åpen konkurranse. I tilfelle det er en sterk eiermessig og organisatorisk nærhet mellom oppdragsgiver og leverandør kan oppdragsgiveren gi direkte oppdrag til leverandør uten å holde seg til anskaffelsesreglene og det er to vilkår som må være oppfylt: - Oppdragsgiveren må ha sterk kontroll over leverandøren. - Leverandørens virksomhet må hovedsakelig være rettet mot oppdragsgiveren. I dette tilfelle har kommunene via representantskapet sterk kontroll over det interkommunale selskapet. Ref vedlegg 2.2, dok f) 7.11 ØKONOMI-/HANDLINGSPLAN GIVAS har vedtatt på økonomi-/handlingsplan for perioden Planen har en investeringsramme på 154 mill. kr. Forventet gebyrøkning er tatt inn i planen. Eidskog har i sitt budsjett lagt inn mill. kr. til investeringer i perioden fordelt på spesifikke prosjekter KONSEKVENSER FOR DE ANSATTE GIVAS er medlem av KS-bedrift og har tariffavtale. De ansatte som blir overført fra Eidskog (virksomhetsoverdragelse) til selskapet vil totalt sett skal ha minst like gode vilkår som i eierkommunen. Arbeidsgiveransvar og arbeidstakernes rettigheter ved ansettelse etter arbeidsmiljøloven ivaretas. For de ansatte i Eidskog vil det å bli med i GIVAS formelt bli behandlet som virksomhetsoverdragelse. GIVAS har tariffavtale, pensjon og forsikringsordninger som er minst like gode som i eierkommunene. GIVAS har en vedtatt seniorpolitikk. GIVAS har i dag todelt arbeidstid. Driftsavdelingen, Veg og VA, har fast arbeidstid fra 07:00 til 15:00, mens administrasjonen har arbeidstid fra 07:30 til.15:00 med fleksitid. Driftsavdelingen VA mønstrer på sitt renseanlegg, mens driftsavdelingen Veg og anlegg mønstrer normalt i Otervegen. Ved anlegg er det dirkete mønstring. Det beregnes reisetid utover en mil fra tidligere oppmøtested. Ved endring i vilkår slik som arbeidstid eller andre forhold som avviker fra dagen arbeidsforhold vil en eventuell kompensasjon avklares ved forhandlinger ARBEIDSAVTALER Selskapet utarbeider nye arbeidsavtaler og stillingsinstrukser for de som blir ansatt (overførte og ev. nyansatte). Ønsker noen av de ansatte mulighet for å komme tilbake til kommunen, om det skulle bli noen ledige stillinger en er kvalifisert for eller kan kreve Side

26 fortrinnsrett til, må den enkelte selv søke Eidskog kommune om permisjon og det må være opp til kommunen å behandle permisjonssøknaden VEG- OG ANLEGGSAVDELINGEN GIVAS har betydelige investeringsmidler hvert år, og mye av anleggsarbeidene utføres i egenregi. Kommunene på sin side har beskåret vegvedlikeholdsbudsjettene de senere årene, slik at samspillet med mellom anleggsvirksomhet og vegvedlikehold har vært til fordel for de ansatte og har vært med på å sikret arbeidsplassene. En har i tillegg tatt eksterne oppdrag for å kompensere for reduserte oppdrag fra eierkommunene. Dette er hjemlet i selskapsavtalen. Veg og anleggsavdelingen er også med på å øke den generelle beredskapen i regionen. Veg- og anleggsavdelingen må uansett være konkurransedyktig på pris og kvalitet og må tåle å bli vurdert opp mot private aktører EIERANDEL Eierandelen kan baseres på en av følgende kriterier: - befolkningstall - antall abonnenter - inntekter En har valgt å regne ut eierandelen på basis av vann- og avløpsinntekten i år 2008, regulert for bruk av fond. GIVAS er et VA-selskap, og en mener at VA-inntektene er det beste uttrykk for virksomhetens art og kompleksitet og er et godt grunnlag for å beregne eierandelen i selskapet. Veg- og anleggsavdelingens omsetning er ikke vektlagt. Eierandel i selskapet kan endres av representantskapet. Inntekter Gebyrinntekter-/gebyrgrunnlag for å balansere kostnadene i år 2008 omregnet til 100% dekningsgrad ved bruk av fond eller fordringer ovenfor abonnentene som et uttrykk for eierfordelingen Side

27 I millionbeløp vann avløp sum % vann % avløp % sum Kongsvinger ,41 57,96 65,86 Grue ,53 20,60 21,02 Eidskog ,06 21,44 13,12 Sum ,00 100,00 100,00 Beregning av eierandel basert på inntekten for 2008 %Vann %Avløp %Sum %Avrundet Kongsvinger 75,41 57,96 65,86 66,00 Grue 21,53 20,60 21,02 21,00 Eidskog 3,06 21,44 13,12 13,00 Sum 100,00 100,00 100,00 100,00 %Vann %Avløp %Sum Kongsvi nger Gr ue Eidskog Kongsvi nger Gr ue Eidskog Kongsvi nger Gr ue Eidskog Fordeling av kostnader i regnskapet må gjøres etter en fordelingsnøkkel, hvor det tas hensyn til fagvirksomhetens kompleksitet. Felleskostnader skal fordeles på vann, avløp, og septikk i de respektive kommunene og på veg- og anleggsavdelingen 8 GJENNOMFØRING OG OPPRETTELSE AV SELSKAPET Målsettingen er å opprette et nytt interkommunalt selskap (GIVAS) med Eidskog som deleier fra og med Behandlingen av saken i kommunestyrene må skje i juni. Side