INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP

Transkript

1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP Utredning 2: Nord Odal kommune GIVAS Behandlet i Kommunestyret i Nord Odal *.*.2012 Behandlet i Representantskapet i GIVAS *.*.2012

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SAMMENDRAG OG ANBEFALING OPPSUMMERING BAKGRUNN OPPSUMMERING ØKONOMI/GEBYRNIVÅ OPPSUMMERING OPPGAVEFORDELING OPPSUMMERING VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE OPPSUMMERING EIERANDELER/SELSKAPSAVTALE OPPSUMMERING KONKLUSJON/ANBEFALING BAKGRUNN STATUS VANN OG AVLØPSSEKTOREN GENERELT OM VANN OG AVLØPSSEKTOREN VA SEKTOREN I NORD ODAL NØKKELTALL OG FAKTA VANN ABONNENTER, GEBYRGRUNNLAG OG GEBYRINNTEKTER AVLØP ABONNENTER, GEBYRGRUNNLAG OG GEBYRINNTEKTER ANDRE DRIFTSMESSIGE FORHOLD ORGANISERING ORGANISERING I NORD ODAL KOMMUNE ORGANISERING I GIVAS GENERELT OM ORGANISASJONSFORMEN INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) ØKONOMI SELVKOSTREGNSKAP GEBYR LÅNEOPPTAK OG RESTVERDI BUNDNE DRIFTSFOND TOMTEGRUNN GIVAS SINE HOVEDLOKALER ANDRE FORPLIKTELSER SKATT OG MERVERDIAVGIFT LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER REGNSKAP OG REVISJON MYNDIGHETSUTØVELSE FORDELING OG ANSVAR HVA KAN DELEGERES? OPPGAVE OG ANSVARSFORDELING OPPSUMMERING OPPGAVEFORDELING DE ANSATTES RETTIGHETER, PLIKTER OG KONSEKVENSER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE LØNN, PENSJON SENIORPOLITIKK ARBEIDSTID, OPPMØTESTED, VAKT FORSIKRING OPPLÆRING RESERVASJONSRETT INFORMASJON OM DRØFTING MED DE TILLITSVALGTE ORGANISERING, EIERANDEL, SELSKAPSAVTALE OG GJENNOMFØRING... 43

3 NY ORGANISERING EIERANDEL KONSEKVENSER FOR BUDSJETT OG GEBYRER GJENNOMFØRING UTKAST TIL SELSKAPSAVTALE GJENNOMGANG AV UTKAST TIL NY SELSKAPSAVTALE OPPSUMMERING FORDELER OG ULEMPER KOMPETANSE/KVALITET/TEKNISK ØKONOMI ANSATTE ABONNENTENE ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON BIBLIOGRAFI Vedlegg 1: Utkast til ny selskapsavtale GIVAS Vedlegg 2: Eksisterende selskapsavtale GIVAS

4 4 1 INNLEDNING Foreliggende rapport er utarbeidet på bakgrunn av en bestilling fra kommunestyret i Nord Odal 20. desember Kommunestyret ba om at det ble utarbeidet et beslutningsgrunnlag med innstilling til politisk sluttbehandling gjennom et samarbeidsprosjekt med henholdsvis GIVAS og Sør Odal kommune. Denne utredningen er et resultat av samarbeidsprosjektet med GIVAS. I arbeidsgruppa har Nord Odal vært representert av Leder næringsetaten og to representanter for de ansatte gjennom Fagforbundet (Mona Vangen) og Naturviterne (Rune Skolbekken) etter beslutning fra samarbeidsutvalget for tillitsvalgte i Nord Odal. GIVAS har vært representert med daglig leder og avdelingsleder for plan og prosjekt. Politisk styringsgruppe for Nord Odal har vært: Ordfører Lise Selnes, Leder for næringsutvalget Lasse Weckhorst og for opposisjonen Thomas Amundsen. For GIVAS er representantskapet politisk styringsgruppe. GIVAS har i sin selskapsavtale 3 7 nedfelt at det skal arbeides for at flere kommuner i regionen skal tas opp som deltakerkommuner på hele eller deler av virksomheten. I mandatet fra Nord Odal kommunestyre ble det presisert at den politiske styringsgruppen skulle ha god kontakt med arbeidsgruppen og de ansattes representanter. Dette har vært ivaretatt gjennom felles møter. Vi håper denne rapporten svarer til forventningene og at den gir et godt grunnlag for videre beslutninger.

5 5 2 SAMMENDRAG OG ANBEFALING Foreliggende rapport er ment å danne grunnlag for å fatte beslutning om hvorvidt Nord Odal kommune skal blir deltaker i det interkommunale selskapet GIVAS og overføre vann og avløpstjenester dit. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Daglig leder i GIVAS, Avdelingsleder plan og utvikling GIVAS, Leder næringsetaten Nord Odal kommune og to representanter for de ansatte gjennom Fagforbundet (Mona Vangen) og Naturviterne (Rune Skolbekken). Styringsgruppa i Nord Odal har bestått av ordfører Lise Selnes, leder av Næringsutvalget Lasse Weckhorst samt Thomas Amundsen. For GIVAS er representantskapet politisk styringsgruppe. 2.1 Oppsummering Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet, som er gjennomgått i kapittel 3 og kapittel 4, viser de store utfordringene vann og avløpssektoren generelt og i Nord Odal står overfor. Spesielt er det pekt på utfordringene med å rekruttere kompetanse, særlig på ingeniørsida for å takle disse utfordringene. Når dette sammenfaller med økte myndighetskrav og store utfordringer med nedslitte renseanlegg og stort behov for utbedringer av ledningsnett og pumpestasjoner aktualiseres situasjonen ytterligere. 2.2 Oppsummering Økonomi/Gebyrnivå En gjennomgang av nøkkeltall for vann viser at Nord Odal kommune har ca 40 % høyere utgiftsnivå (gebyrgrunnlag med kapitalutgifter) enn Grue og Kongsvinger. Dette kan ha sammenheng med at det kommunale vannverket har få abonnenter og færre å fordele kostnadene på. Men det er også naturlig å se en sammenheng med gevinst av stordriftsfordeler. Nøkkeltall for avløp viser at Nord Odal har 39 % høyere gebyrgrunnlag i 2011 enn Kongsvinger, mens Grue kommune har 55 % høyere enn Kongsvinger når kapitalutgiftene er inkludert. Ser man bort fra kapitalutgiftene har Nord Odal kommune 56 % høyere gebyrgrunnlag enn Kongsvinger, mens Grue har 43 %. Dette forteller at mens Grue har høyere kostnader som følge av investeringer er kostnadene i Nord Odal kommune knyttet opp mot drift. Dette kan tyde på at ressursene i stor grad er innrettet mot å drifte og vedlikeholde eldre og nedslitte anlegg. Gebyrene i kommunene varier som følge av variasjon i gebyrgrunnlaget og nivået i 2012 vises i Tabell 8, s 28. Det er utarbeidet budsjett for vann og avløp i to alternativer, et for Nord Odal kommune alene og et for GIVAS med Nord Odal som deltaker. Ved oppsett av budsjett er det i tillegg til fordeling av felleskostnader i henhold til foreslått fordeling av eierandeler forutsatt like kostnader til direkte kapitalkostnader og bruk av fond. Det er således lønnsutgifter og felleskostnader i forhold til henførbare driftsutgifter, som utgjør variabelen. Budsjettet er basert på Tiltaksplanen i Hovedplan for avløp. Det er også utarbeidet en prognose for gebyrøkning for begge alternativer under samme forutsetning fram til 2019, se Figur 12, s 46 og Figur 13, s 47. Gjennomgangen viser at uansett alternativ vil det bli en stor gebyrøkning som følge av investeringer, men at gebyrøkningen blir noe lavere som medlem av GIVAS. Det er foreslått følgende prinsipper som grunnlag for overdragelse av eiendeler: Eiendeler fullfinansiert av gebyrinntekter overdras til GIVAS. Eiendeler som ikke er ferdig avskrevet overdras GIVAS etter den verdi som fremgår av bokført restverdi pr I henhold til en gjennomgang av investeringer i Nord Odal kommune utgjør bokført restverdi pr ca kr 7 millioner. Dersom foreslåtte prinsipper legges til grunn overføres anleggene til GIVAS for tilsvarende beløp. Nord Odal vil få redusert sine egne låneforpliktelser tilsvarende, dersom

6 6 midlene brukes til å nedbetale eksisterende lån. Nord Odal kommune vil også kunne få inntekter ved salg av tomtegrunn og ved betaling av leie for tomtegrunn som ikke overdras, samt salg av renholdstjenester for anlegg i Nord Odal. Bundne driftsfond for vann og avløp utgjør til sammen ca kr 1,2 millioner kroner. Et overskudd på selvkosttjenesten avsatt på fond er å betrakte som et lån fra abonnentene. Disse midlene må derfor følge med over til GIVAS. I tillegg vil det bli et bortfall av årlige inntekter relatert til henførbare indirekte drifteutgifter (beregnet internt salg av tjenester til vann og avløpssektoren) på ca kr En overdragelse av virksomheten vil komme inn under unntaksbestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Overdragelsen utløser ikke skatteplikt, og Interkommunale selskaper har på lik linje med kommunene krav på kompensasjon av betalt inngående merverdiavgift. 2.3 Oppsummering Oppgavefordeling Rapporten drøfter oppgavefordeling og rammene for delegering av myndighetsutøvelse. I tillegg til at GIVAS skal eie de kommunaltekniske anlegg for vann og avløp og ha ansvar for alle oppgaver knyttet til planlegging, forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av offentlige vann og avløpsanlegg i kommunen, er det foreslått at følgende oppgaver overføres GIVAS: Slambehandling og drift av slambehandlingsanlegget på Slettholen. Innkreving av kommunale gebyrer. Forslaget innebærer at Nord Odal kommune fortsatt vil ha ansvar for tømming av slam fra slamavskillere/ mindre avløpsanlegg. I tillegg er det satt opp en tabell over oppgavefordeling som grunnlag for et delegeringsvedtak, se Tabell 12, s 38. En gjennomgang av andre driftsmessige forhold viser at GIVAS og Nord Odal kommune har samme tekniske løsninger når det gjelder viktige driftsmessige forhold. Dette gjelder for eksempel ledningskartverk, driftskontrollanlegg og abonnementsregister. GIVAS har imidlertid bedre systemer og rutiner i forhold til kundebehandling og Internkontroll. GIVAS er i tillegg i sluttfasen for å bli ISOsertifisert. Nord Odal kommune har vedtatt hovedplan for avløp. Denne vil legge føringer for hvilke tiltak som skal gjennomføres, uavhengig av hvorvidt kommunen blir medlem av GIVAS eller ikke. Sannsynligheten for fremdrift og gjennomføring av tiltak vil imidlertid øke dersom kommunen får tilgang til flere ressurser og bredere kompetanse. 2.4 Oppsummering Virksomhetsoverdragelse En overføring av vann og avløpstjenesten til GIVAS vil være å betrakte som en virksomhetsoverdragelse og prosedyren angitt for dette i arbeidsmiljøloven må følges, se kapittel 9, s 39. De ansatte er informert gjennom informasjonsmøter og representanter for de ansatte har deltatt i arbeidsgruppa, og kravene til informasjon er så langt ivaretatt. Det er et krav at de ansatte som minimum skal beholde den lønnsplassering de har i dag, i tillegg skal de beholde sine pensjonsrettigheter. Driftsoperatørene vil fortsatt ha oppmøtested i Nord Odal med unntak av én dag i uka for felles møte. Arbeidstiden er i dag noe forskjelling, og lønnsvilkårene i GIVAS er for tiden bedre enn i Nord Odal kommune. Organisasjonene har noe forskjellig seniorpolitikk, og forsikringsordningen i GIVAS dekker hele døgnet, noe som er bedre vilkår enn i Nord Odal.

7 7 Det skal avholdes et informasjonsmøte for de ansatte og gjennomføres et drøftingsmøte. Disse møtene vil danne grunnlag for en avklaring av hvilke rettigheter som skal tas med over fra Nord Odal. Andre forhold som skal drøftes er blant annet tidspunkt for overdragelsen. I utgangspunktet er det ment at en rådgiver og tre driftsoperatører blir overført til GIVAS. Nå har imidlertid rådgiveren sagt opp sin stilling. Derfor blir det kun tre ansatte som overføres. 2.5 Oppsummering Eierandeler/Selskapsavtale Det er utarbeidet et forslag til ny selskapsavtale som er vedlagt rapporten. Det er foreslått å videreføre samme prinsipp som grunnlag for fordeling av eierfordeling som GIVAS har i dag, se kapittel 10.2, s 43. Denne fordelingen er basert på et gjennomsnitt av gebyrgrunnlag inkludert kapitalkostnader for årene 2010 og Dette vil gi Nord Odal kommune en eierandel på 13 %, Grue en eierandel på 20 % og Kongsvinger en eierandel på 67 %. Størrelsen på eierandelen vil påvirke kostnadene for den enkelte kommunes abonnenter, ettersom felleskostnader fordeles i henhold til eierandelene. Det er utarbeidet et utkast til ny selskapsavtale, se Vedlegg 1. Eksisterende selskapsavtale i GIVAS ligger som Vedlegg 2. Utkastet er å betrakte som et innspill til drøftinger mellom eierne av GIVAS og politisk nivå i Nord Odal. Selskapsavtalen må vedtas av GIVAS. Det foreslås at det legges opp til en prosess med felles drøftinger før saken sendes til behandling. Det er gjort nærmere rede for hvilke endringer som er foreslått i forhold til dagens selskapsavtale og begrunnelse for dette i kapittel 11, s Oppsummering Konklusjon/Anbefaling Det er gjort en vurdering av fordeler og ulemper som følge av overføring av virksomheten til GIVAS i forhold til kompetanse og kvalitet, økonomi, abonnentene og i forhold til de ansatte i kapittel 12, s 51. Oppsummert sett er den største fordelen ved å bli med i GIVAS at det skapes et større fagmiljø som vil trygge kompetanse for framtiden og sikre fortsatt god drift av anleggene. Den økonomiske gjennomgangen viser at gebyrnivået ikke vil øke som følge av overføring av tjenestene, mens muligheten for å yte service til abonnentene blir bedre. Kommunen vil i tillegg bli sittende igjen med en gevinst i forhold til å få frigjort kapital på rundt 7 millioner kroner. Årlige driftsinntekter vil imidlertid bli redusert med ca kr De ansattes interesser har vært ivaretatt igjennom prosessen og det er skissert hvordan dette arbeidet skal fortsette. Det er også foretatt en avklaring i forhold til ulikheter i rettigheter i GIVAS og Nord Odal kommune, og med en tilpasning i forhold til vaktordning og oppmøtested i Nord Odal bør det ligge godt til rette for en overføring.

8 8 Ut fra den informasjon som er innhentet og de beregninger som er utarbeidet, sett i sammenheng med bemanningssituasjonen, spesielt på ingeniørsida i Nord Odal, vil arbeidsgruppa klart anbefale at Nord Odal kommune blir med i GIVAS. Videre vil arbeidsgruppa anbefale at dette iverksettes fra og med årsskiftet. Sagstua 21. august 2012 Thomes Trømborg Hanne Rolsdorph Ellisiv Hovig Leder næringsetaten Nord Odal kommune Daglig leder GIVAS Avdelingsleder plan og prosjekt GIVAS Mona Vangen Fagforbundet Rune Skolbekken Naturviterne

9 9 3 BAKGRUNN På bakgrunn av de utfordringene Nord Odal kommune står overfor i vann og avløpssektoren ble det i 2010 reist en debatt om hvorvidt interkommunalt samarbeid bedre kan gjøre oss i stand til å svare på utfordringene. Tema ble drøftet i et felles møte mellom næringsetaten og de ansatte 21. april 2010 (1). Viktige problemstillinger ble belyst og det ble satt opp hvilke krav som måtte oppfylles dersom et interkommunalt samarbeid skulle være interessant: Økonomi Jobbsikkerhet Antall driftsoperatører lokalt som i dag Kontroll over hvordan beslutninger som vedrører bemanning fattes Sikre kompetanse lokalt Nytt renseanlegg skal bygges (Dette var før overføringsledning ble løftet fram som alternativ) Fordel om flere kommuner går sammen om det søkes medlemskap i et eksisterende foretak, gir større grunnlag for å påvirke selskapsavtalen mv. Ulike alternativer ble drøftet og Næringsutvalget konkluderte med GIVAS som det mest aktuelle alternativet. Næringsutvalget ønsket også at problemstillingen skulle drøftes i formannskapet basert på et notat fra administrasjonen, hvor oppsummeringen fra næringsutvalget skulle framgå. Det ble så utarbeidet et notat som grunnlag for denne drøftingen (2). Formannskapet ga i den påfølgende drøftingen signal om at de ønsket å utrede spørsmålet videre, men med et bredt perspektiv, dvs. både i forhold til HIAS (Hamar, Løten, Stange og Ringsaker), GIVAS (Grue og Kongsvinger), Sør Odal kommune, og å fortsette i egen organisasjon. På bakgrunn av dette ble det innhentet tilbud på konsulentbistand og i sak 10/11 vedtok formannskapet følgende: Formannskapet fungerer som styringsgruppe for utredning om interkommunalt samarbeid VA. Formannskapet ønsker en bred utredning hvor alternativene GIVAS, Sør Odal kommune, HIAS og fortsette virksomheten i egen organisasjon omfattes. Det tas kontakt med Juptjenn Vannverk BA for å drøfte eventuelt samarbeid. (3) Våren 2011 ble det avholdt et møte med Juptjenn vannverk for å få en avklaring av hvordan Juptjenn vannverk BA vurderer muligheten for utvidelse av samarbeidet mellom Nord Odal kommunale vannverk og Juptjenn BA og hvordan Juptjenn BA vurderer interessen for eventuell kommunal overtakelse av vannverket (4). Juptjenn BA hadde nylig avholdt et styremøte der temaet ble drøftet. Signalet som ble gitt i møtet med kommunen var at Juptjenn BA ser for seg å fortsette som eget andelslag fremover, men at de er åpne for et utvidet samarbeid med kommunen dersom samarbeidet gir en god synergieffekt. Konsulentselskapet kommunen har rammeavtale med ble engasjert til å utarbeide den bestilte rapporten. Det ble også opprettet en administrativ arbeidsgruppe hvor representanter for de ansatte deltok, utpekt av samarbeidsutvalget for fagforeninger i Nord Odal kommune. Rapporten Nord Odal kommune interkommunalt samarbeid vann og avløp ble lagt fram for formannskapet 6. juni 2011 og formannskapet gjorde følgende vedtak:

10 10 Formannskapet som styringsgruppe godkjenner utredningen Nord Odal kommune interkommunalt samarbeid vann og avløp og ber om at rapporten ferdigstilles i henhold til innspill fremkommet i møtet. (5) Rapporten ble ferdigstilt og sendt på høring (6). I drøftingsmøte med tillitsvalgte ble rapporten drøftet og mange spørsmål og problemstillinger framsto uavklart. Det ble gitt uttrykk for at en bør gå videre med saken for å få svar på spørsmål og få avklart problemstillinger (7). I møtet 20. desember gjorde så kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret slutter seg til den tilrådning er gitt i rapporten Interkommunalt samarbeid VA dater , og ber om at det etableres et samarbeidsprosjekt med Sør Odal kommune og GIVAS. Formålet med prosjektet er å utarbeide beslutningsgrunnlag med innstilling til politisk sluttbehandling. Beslutningsgrunnlaget skal bla inneholde: Organisering Myndighetsutøvelse fordeling og ansvar Oppgavefordeling Beredskap Økonomi, gebyr, selvkostregnskap, fondsmidler, skatt og merverdiavgift og innkjøpsregler, regnskap og revisjon Verdifastsettelse av bygg og anlegg som skal inngå i ny organisasjon De ansattes rettigheter og plikter og konsekvenser; lønn, pensjon, arbeidstid, forsikring, oppmøtested, opplæring Konsekvenser for abonnentene Utkast til selskapsavtale og ev. andre avtaledokumenter Utarbeide grunnlag for virksomhetsoverdragelse, gjennomføringsplan Saksutredning for politisk behandling Kommunestyret oppnevner følgende representanter til den politiske styringsgruppen: Lise Selnes, Lasse Weckhorst, Thomas Amundsen Det er viktig at den politiske styringsgruppen har god kontakt med arbeidsgruppen og de ansattes representanter. Den administrative arbeidsgruppa har bestått av Leder næringsetaten og to representanter for de ansatte gjennom Fagforbundet (Mona Vangen) og Naturviterne (Rune Skolbekken) etter beslutning fra samarbeidsutvalget for tillitsvalgte i Nord Odal. GIVAS har vært representert med daglig leder og avdelingsleder for plan og prosjekt.

11 11 4 STATUS VANN OG AVLØPSSEKTOREN 4.1 Generelt om vann og avløpssektoren Vann og avløpsvirksomhet (VA) i Norge står foran store utfordringer. Nye krav gjennom rammedirektiver og forskrifter for virksomheten, mathelse og næringsmiddelpolitikk, bærekraftig vannressursforvaltning og sterkt fokus på effektivitet og leveringssikkerhet vil fordre stor evne til omstilling. Som offentlig organisert virksomhet er det også sterkt fokus på organisering og konkurranseevne. Uavhengig av dette, sliter sektoren med forfall av anleggene, og tilgang på kompetent fagpersonell vil være kritisk framover. I 2006 ble det utarbeidet prognoser for rekrutteringen til VA bransjen (8). Som Figur 1 viser kan antallet sivilingeniører og mastergrader være halvert innen I 2009 ble 13 uteksaminert innen VA fra UMB og NTNU. Dette bekrefter at utfordringene vil fortsette fremover (9). I følge Norsk Vann, interesseorganisasjon for kommunene og kommunalt eide VA selskaper, står vann og avløpssektoren overfor en rekke utfordringer som vil kreve økt kapasitet og kompetanse (10). Mange kommuner har problemer med å få rekruttert vann og avløpspersonell allerede i dag. Store pensjonskull og små studentkull stiller oss overfor økende utfordringer de kommende årene. Konkurransen om hodene er stor fra bl.a. oljebransjen og kraftbransjen. Større kompetansemiljøer, som finnes i store kommuner og interkommunale selskaper, har en konkurransefordel i kampen om fagressursene i forhold til små kommuner. Mange kommuner vil være avhengige av å få etablert samarbeidsløsninger fremover, for å utnytte de begrensede fagressursene på vann og avløpsområdet best mulig. Figur 1 Gjenværende antall siv. ing./mastergrad i teknikk i VA bransjen under ulike forutsetninger. På bakgrunn av dette er organisering av VA virksomhet under debatt i mange kommuner. En del av kommunene velger å opprette aksjeselskap eller kommunalt foretak, andre kommuner velger regionalt samarbeid over kommunegrenser gjennom opprettelse eller utvidelse av interkommunale selskaper.

12 12 Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) rapport State og the Nation fra 2010, gir et helhetlig bilde av norsk infrastruktur og bygg. Rapporten konkluderer med at våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. State of the Nation dokumenterer behov for bedre planlegging, økte bevilgninger og flere fagspesialister. Rapporten oppsummerer status og hovedutfordringer for vannforsyning og avløpsrensing slik: Vannforsyningsanlegg Tilstanden på dagens anlegg er samlet sett mindre god. Ledningsnettet er preget av store lekkasjer, gjennomsnittlig lekkasje er 30 % (til sammenligning har Danmark 6 7 %). Vannbehandlingsanleggene er mangelfulle, mens vannkvalitet og forsyningsstabilitet er god. Det er et sterkt behov for økt ledningsfornyelse. Det må gjennomføres en mer omfattende vannbehandling på enkelte, særlig mindre anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav i drikkevannsforskriften. Økt rekruttering pga nært forekommende pensjonsbølge må prioriteres. Avløpsanlegg Det er et sterkt behov for økt ledningsfornyelse både for å erstatte dårlige eksisterende nett og for å øke kapasiteten for klimaendringer. Det er også behov for å oppgradere eksisterende renseanlegg på grunn av strengere krav til forurensningsforskriften blant annet med hensyn til miljøgifter og sårbarhet i resipienter. Økt rekruttering pga nært forekommende pensjonistbølge er også viktige fokusområder framover. Hovedutfordringer Det som i dag er hovedutfordringer for vannforsynings og avløpssektoren i Norge kan oppsummeres slik: 1. Kompetanse, rekruttering: Behovet for fagutdannet personale innenfor sektoren er stort. Kravet til kompetanse blir stadig større fordi VA anleggene blir mer komplekse og det kreves kompetanse på flere fagområder. Kommunene blir sårbare ikke bare mht spisskompetanse, men også i forhold til alminnelig fagkompetanse i forhold til løpende drift og vedlikehold. Det er stor konkurranse om denne kompetansen i dag og mange kommuner sliter med å rekruttere fagutdannet personale. De som har den beste fagkompetansen trekkes mot de sterkeste og største fagmiljøene. 2. Brukerservice: Innbyggere har i dag økende forventninger ikke bare til tjenestens kvalitet, men også til informasjon, tilgjengelighet og service. Det samme gjelder krav og forventninger fra interesseorganisasjoner og media. 3. Myndighetskrav: Både i lovverket og gjennom oppfølging fra tilsyns og godkjenningsmyndighetene er det stadig større formelle krav til vannkvalitet, rensegrad, internkontroll, beredskap og dokumentasjon av driften. 4. Sikkerhet og beredskap. Det er et gjennomgående trekk at få kommuner har gjennomført Risiko og Sårbarhetsanalyser (ROS), at det er mangel på oppdaterte beredskapsplaner, samt få gjennomførte beredskapsøvelser. Dvs. at det gjennomgående er for lav sikkerhet og beredskap innenfor vannforsyningen. Mange kommuner har ikke gode nok systemer for internkontroll og drift av VA anleggene.

13 13 5. Klimaendringer har medført ekstremvær med flom og oversvømmelser. Det stiller store krav til dimensjonering av VA anleggene og det er behov for omfattende investeringer for å kunne følge opp dette. 6. Infrastruktur: Det er store behov for utskifting/ fornying av ledningsnettet. Gammelt ledningsnett gir store lekkasjer, mange ledningsbrudd og fare for innsug av kloakk i vannledningsnettet. 7. Finansiering/ gebyrer: Omgivelsene og samfunnets oppmerksomhet er svært rettet mot størrelsen på gebyrene og det å sammenligne disse kommunene i mellom. Det er ofte mindre interesse for å være opptatt av de store verdiene som skal forvaltes, av tjenestene og den service som ytes. At dette er et kommunalt tjenesteområde med svært høy kompetanse blir ofte også undervurdert. 4.2 VA sektoren i Nord Odal Nord Odal kommune har de samme utfordringer som i Norge generelt. Det er særlig store utfordringer knyttet til rekruttering av kompetanse, både ingeniører og driftsoperatører med fagbakgrunn fra vann og avløp, samt finansiering av drift og investeringstiltak med påfølgende høye gebyrer. Utfordringene er utdypende beskrevet i rapporten interkommunalt samarbeid Vann og Avløp 2011 (6) Det er nå utarbeidet Hovedplan avløp for perioden (11). Tiltaksanalysen i denne rapporten avdekker et stort behov for oppgradering og utskifting av store deler av anleggene våre. Hovedutfordringen er to nedslitte renseanlegg, 17 av 18 pumpestasjoner som må totalrenoveres, og store mengder innlekking og utlekking på avløpsnettet. I tillegg kommer ukjente utfordringer på overvannsnettet i forhold til klimaendringer. Det er utarbeidet en enkel men omfattende tiltaksplan for perioden. Vannforsyningen i NOK er meget fragmentert og består av mange store og mindre private andelslag. Det kommunale vannverket i Mo (460 abonnenter) produserer i det hele godt, nok og relativt sikkert vann. Det mangler reservekilde i form av høydebasseng, og det er ønskelig å få til en sammenkopling med Juptjenn VV. Ledningsnettet er i de fleste områder av god kvalitet. Det vurderes om vannkilden Skiren skal erstattes av ny grunnvannsbrønn som følge av økning i fargetall i innsjøen. Det er også et stort potensial for å få knyttet flere abonnenter til vannverket.

14 14 5 NØKKELTALL OG FAKTA Dette kapitlet omhandler nøkkeltall og fakta for GIVAS (Grue og Kongsvinger) og Nord Odal. 5.1 VANN Abonnenter, gebyrgrunnlag og gebyrinntekter Tabell 1 viser nøkkeltall for vann i 2010 og Figur 2 viser gebyrgrunnlag per innbygger med og uten kapitalkostnader 1, mens Figur 3 viser abonnenter og gebyrgrunnlag inkl. kapitalkostnader fordelt på andel mellom kommunene. Definisjon av begreper: Gebyrgrunnlag: Samlede utgifter med/ uten kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Gebyrinntekter: Samlede inntekter. Dekningsgrad: Forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlag (inkl kapitalkostnader). Avsetning til fond eller bruk av fond er ikke inkludert. Henførbare utgifter: Indirekte kostnader som tilleggsfunksjoner og sekundærtjenester, se side 27. Tabell 1: Nøkkeltall; abonnenter, utgifter, inntekter Vann Grue Kongsvinger Nord Odal Folketall *) Antall abonnenter Antall tilknyttede innbyggere **) Andel befolkning tilknyttet offentlig anlegg 69 % 72 % 87 % 88 % 18 % 18 % Beløp i 1000 kr: Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Driftsutgifter samlet Andre inntekter Kapitalkostnader = kalk. Renter og avskrivninger Gebyrgrunnlag inkl. kapitalkostnader Gebyrgrunnlag eks. kapitalkostnader Gebyrinntekter Dekningsgrad 104 % 117 % 93 % 96 % 112 % 104 % Gebyrgrunnlag pr. innbygger tilknyttet kommunalt avløp (kr. tilkn. Innb) Gebyrgrunnlag eks. kapitalkostnader pr innbygger tilknyttet kommunalt avløp (kr. tilkn. Innb) *) Pr. 1. januar, hentet fra SSB statistikkbanken. **) Antall tilknyttede innbyggere er beregnet som antall abonnenter multiplisert med 2,2. Basert på beregning fra SSB i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på en husholdning. Kan avvike trall i KOSTRA. 1 Kapitalkostnad er en avledet kostnad som beregnes som følge av at det enkelte årsregnskap ikke gir et korrekt bilde av inntjening og kostnad for selvkosttjenesten for investeringer. Årlige kapitalkostnader består av avskrivningskostnader og alternativkostnaden (kalkulatoriske renter), dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet.

15 15 Tabell 1 viser at gebyrgrunnlaget per innbygger er relativt likt i Grue og Kongsvinger mens det er vesentlig høyere i Nord Odal. Gebyrgrunnlaget inkludert kapitalkostnader per innbygger i 2011 er kr for Grue, kr for Kongsvinger og for Nord Odal. Det betyr at nivået ligger ca 40 % høyere i Nord Odal sammenlignet med Grue og Kongsvinger. En vesentlig del av kostnadsforskjellen henger sammen med at det i Nord Odal er få abonnenter pr km ledning, dvs. færre å fordele kostnadene på. Men det er også naturlig å se en sammenheng med at effekten av stordriftsfordeler slår ut til fordel for GIVAS. Ved å ekskludere kapitalkostnadene er forskjellen i gebyrgrunnlag mellom kommunene vesentlig større. Dette kan tyde på at det har vært større satsing på investeringer i GIVAS enn i Nord Odal kommune Gebyrgrunnlag pr. innbygger tilknyttet kommunalt vann (kr. tilkn. Innb) inkl kapitalkostnader eksl kapitalkostnader Grue Kongsvinger Nord Odal Figur 2: Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunalt avløp, inkludert og ekskludert kapitalkostnader Prosentvis fordeling Antall abonnenter Prosentvis fordeling Gebyrgrunnlag inkl kapitalkostn. 5 % 18 % Grue 7 % 19 % Grue Kongsvinger Kongsvinger 77 % Nord Odal 74 % Nord Odal Figur 3: Antall abonnenter og Gebyrgrunnlag inkl kapitalkostnader i 2011 Vann

16 AVLØP Abonnenter, gebyrgrunnlag og gebyrinntekter Tabell 2 viser nøkkeltall for avløp, 2010 og Figur 4 viser gebyrgrunnlag per innbygger med og uten kapitalkostnader, mens Figur 5 viser abonnenter og gebyrgrunnlag inkl. kapitalkostnader fordelt på andel mellom kommunene. Tabell 2: Nøkkeltall; abonnenter, utgifter, inntekter Avløp Grue Kongsvinger Nord Odal Folketall *) Antall abonnenter Antall tilknyttede innbyggere **) Andel befolkning tilknyttet offentlig anlegg 50 % 50 % 80 % 81 % 55 % 56 % Beløp i kr 1000: Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Driftsutgifter samlet Andre inntekter Kapitalkostnader = kalk. Renter og avskrivninger Gebyrgrunnlag inkl. kapitalkostnader Gebyrgrunnlag eks. kapitalkostnader Gebyrinntekter Dekningsgrad 83 % 101 % 89 % 108 % 99 % 99 % Gebyrgrunnlag pr. innbygger tilknyttet kommunalt avløp (kr. tilkn. Innb) Gebyrgrunnlag eks. kapitalkostnader pr innbygger tilknyttet kommunalt avløp (kr. tilkn. Innb) *) Pr. 1. januar, hentet fra SSB statistikkbanken. **) Antall tilknyttede innbyggere er beregnet som antall abonnenter multiplisert med 2,2. Basert på beregning fra SSB i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på en husholdning. Tabell 2 viser at gebyrgrunnlaget per innbygger er markant forskjellig mellom kommunene, med Grue som den dyreste kommunen og Kongsvinger som den billigste. Gebyrgrunnlaget per innbygger, inkludert kapitalkostnader, er henholdsvis 2 332, og for Grue, Kongsvinger og Nord Odal i Det betyr at gebyrgrunnlaget per innbygger er henholdsvis 55 % og 39 % høyere i Grue og Nord Odal sammenlignet med Kongsvinger. Faktorer som påvirker kostnadsbildet på avløp er blant annet: Antall abonnenter per km ledning Antall pumpestasjoner pr km ledning Antall renseanlegg Krav til renseprosess (her har alle kommunene tilnærmet like krav) Teknisk stand/ investeringssyklus. Oppgradering av renseanlegg er svært kostbart, og avhengig av hvor man er i en investeringssyklus vil kostnadene variere kraftig som følge av avskrivninger og renter. Ser vi på gebyrgrunnlaget uten å ta med kapitalkostnadene er forskjellen i gebyrgrunnlag mellom kommunene annerledes; gebyrgrunnlaget per innbygger er da henholdsvis 43 % og 56 % høyere i Grue og Nord Odal sammenlignet med Kongsvinger. Det forteller at mens Grue har høyere kostnader

17 17 som følge av investeringer, er kostnadene i Nord Odal kommune knyttet opp mot drift. I følge Rambøll utgjør kapitalkostnadene i Nord Odal en relativt lav andel av selvkostgrunnlaget (6). Dette kan tyde på at ressursene i stor grad nå er innrettet mot å drifte og vedlikeholde eldre og nedslitte anlegg Gebyrgrunnlag pr. innbygger tilknyttet kommunalt avløp (kr. tilkn. Innb) inkl kapitalkostnader eksl kapitalkostnader Grue Kongsvinger Nord Odal Figur 4: Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunalt avløp, inkludert og ekskludert kapitalkostnader Prosentvis fordeling Antall abonnenter Prosentvis fordeling Gebyrgrunnlag inkl kapitalkostn. 15 % 13 % Grue 19 % 23 % Grue Kongsvinger Kongsvinger Nord Odal Nord Odal 72 % 58 % Figur 5: Antall abonnenter og Gebyrgrunnlag inkl kapitalkostnader i 2011 Avløp. 5.3 Andre driftsmessige forhold Ledningskartverk Både GIVAS og Nord Odal har samme tekniske løsning for ledningskartverk, Gemini VA. Ledningskartverket er et viktig verktøy for elektronisk registrering av VA anlegg, ledninger og annen informasjon. Dette programmet brukes også for registrering av driftsforstyrrelser, som kan brukes til

18 18 lekkasjesøking, planlegging og sanering. Å ha et oppdatert og korrekt ledningskartverk er essensielt for kommunene både i daglig drift og ved nyetableringer. Både Nord Odal og GIVAS har kompetanse på området. Slike tekniske dataverktøy er avhengig av aktive brukere, og kommunene er sårbare dersom nøkkelpersoner forsvinner. I en større organisasjon vil det være flere personer som sitter med samme nøkkelkompetanse og sårbarheten reduseres Driftskontrollanlegg Fylkesmannen har stilt krav til kommunene om å etablere driftskontrollanlegg for registrering av antall overløp i avløpspumpestasjoner og renseanlegg. Driftskontrollanlegg er et moderne driftsverktøy for rapportering og planlegging av VA anleggenes drift. Både GIVAS og Nord Odal kommune bruker løsningen fra Guard. GIVAS arbeider kontinuerlig med lekkasjesøk, og har montert vannmålere på ledningsnettet som er koblet til driftskontrollanlegget. Med fjernstyring av anleggene kan driftspersonell overvåke og styre anleggene fra driftssentralen eller fra mobil enhet (iphone, ipad, bærbar PC). GIVAS har i dag et godt oppdatert forvaltning, drift og vedlikeholdssystem (FDV system) samt god kompetanse på området. Nord Odal benytter samme overvåkningssystemet på renseanleggene og de største pumpestasjonene, med styring via bærbar PC. Det ligger derfor godt til rette for felles løsninger og felles utnyttelse av kompetanse Kundebehandling GIVAS har inngått avtale med Kongsvinger kommune om sentralbordtjenester. Denne tjenesten gir informasjon om hvor hver enkelt medarbeider er og hvilke avtaler som er gjort. GIVAS har egen hjemmeside hvor relevant informasjon om selskapet, leveringsvilkår, forskrifter og gebyrsatser er tilgjengelig. GIVAS har etablert system for SMS varsling (tekstmeldingsvarsel). Dette verktøyet brukes til å nå abonnenter i bestemte områder. Tjenesten er blitt brukt med gode tilbakemeldinger, blant annet ved E. Coli utbruddet sommer GIVAS har inngått avtale med leverandøren som tilsier at innlemmelse av flere kommuner kun vil medføre en marginal kostnadsøkning for tjenesten. Nord Odal har tilsvarende sentralbordtjenester i kommunen samt eget området på Nord Odals hjemmesider der meldinger etc. kunngjøres. Nord Odal kommune har ikke etablert SMS varsling. Det er behov for bedring av varslingsrutinene, spesielt til vannabonnentene, og dette ligger som et krav fra Mattilsynet at varsling bør være via SMS eller ved personlig varsling. Ressursbruken vil reduseres vesentlig om SMS varsling blir etablert. Dersom flere kommune blir medeiere i GIVAS begynner selskapet å bli så stort at man kan vurdere eget sentralbord. Dette vil gjøre tjenesten enda bedre for abonnentene, da sentralbordet vil ha bedre kjennskap til tjenestene og vil kunne svare direkte på flere spørsmål Abonnementsregister Nord Odal kommune og GIVAS benytter samme programvare for å holde oversikt over abonnenter og beregne og fakturere gebyrer. Abonnementsdatabasen ligger i programmet KomTek.

19 Administrative bestemmelser GIVAS har vedtatt felles normer og forskrifter for begge eierkommunene; Abonnementsvilkår for vann og avløp GIVAS IKS Administrative bestemmelser Forskrift om vann og avløpsgebyrer Bestemmelser om vannmålere Drikkevann Leveringsvilkår Avløpstjenester Leveringsvilkår GIVAS VA Norm Nord Odal har vedtatt følgende normer og forskrifter: Normalreglement for sanitæranlegg, tekniske og administrative bestemmelser (KS) Forskrift og bestemmelser om vann og avløp Bestemmelser om vannmålere Gebyrregulativ Det ansees som en fordel for kommunene å kunne samarbeide om slike normer og forskrifter, da det vil effektivisere arbeid med utarbeidelse og oppdateringer. Det er imidlertid ingen forutsetning at alle eierkommuner i GIVAS må vedta samme normer og forskrifter Internkontroll Eksterne myndigheter stiller store krav til et godt internkontrollsystem både for vann og avløp. Nord Odal kommune har et generelt internkontrollsystem, men dette er ikke godt nok utviklet for VA tjenestene og det mangler i tillegg beredskapsplan og risiko og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser). Det fysiske arbeidsmiljøet på avløpsrenseanleggene og pumpestasjoner er en stor utfordring i Nord Odal kommune og behovet for et godt internkontrollsystem er derfor stort. GIVAS har utarbeidet internkontrollsystem og er i tillegg i sluttfasen for å bli ISO sertifisert (ISO 9001/ 14001/ 18001). Dersom Nord Odal kommune blir en del av GIVAS er det å forvente at organisasjonens kompetanse og mulighet til å få på plass bedre systemer og rutiner, blir bedret.

20 20 6 ORGANISERING 6.1 Organisering i Nord Odal kommune Den politiske organisering i kommunen er en hovedutvalgsmodell hvor Næringsutvalget er politisk utvalg for bl.a. kommunalteknisk sektor. KOMMUNESTYRET Formannskapet Administrasjonsutvalg, AMU Andre råd og utvalg Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for Helse og omsorg Næringsutvalget Figur 6: Politisk organisering Nord Odal kommune Administrativt er kommunen organisert med 3 etater under rådmannen og med personal og økonomi, samt servicetorg som stabsfunksjoner. Vann og avløpssektoren inngår som en del av Næringsetaten. Rådmann Økonomi Servicetorg NAV Oppvekst Helse/Omsorg Næring Figur 7: Administrativ organisering Nord Odal kommune Næringsetaten omfatter stabsfunksjoner og tre avdelinger, henholdsvis brann, renhold og drift. Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (planlegging og utbygging) av vannforsynings og