Representantskapsmøte. i Nedre Romerike Vannverk IKS. Innkalling og saksdokumenter

Transkript

1 Representantskapsmøte i Nedre Romerike Vannverk IKS tirsdag 15 desember 2009 kl Innkalling og saksdokumenter

2 Til Representantskapets medlemmer Innkalling til representantskapsmøte i Nedre Romerike Vannverk IKS Tidspunkt for møte: Tirsdag 15 desember 2009, kl Sted: Selskapets lokaler i Strandveien 22, Strømmen Saksliste: Sak 05/09 FREMTIDIG ORGANISERING AV NRV OG NRA IKS I samråd med representantskapets leder behandles sak 05/09 i fellesmøte med representantskapet i NRA IKS. Om nødvendig vil det bli satt av noe tid i etterkant til egen behandling i NRV IKS. Eventuelle forfall bes meldt til Sissel Ringerike på tlf: snarest, slik at varamedlem kan innkalles. Med vennlig hilsen Hilde Thorkildsen Representantskapets leder Kopi: Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og Nittedal kommune

3 SAK FREMTIDIG ORGANISERING AV NRV OG NRA 1 SAKSDOKUMENTER: Notat: Fremtidig organisering av NRV og NRA IKS SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn I representantskapsmøtet for NRV 16.juni 2009 ble det fremlagt et oversendelsesforslag (fremsatt av Sørum kommune) rettet til styrene i både NRV og NRA IKS: Representantskapet i NRV IKS ber styrene i NRV IKS og NRA IKS vurdere hvilken eierstruktur som vil være mest hensiktsmessig i fremtiden. Herunder skal det vurderes om aktivitetene som i dag fordeles på disse to selskap, kan organiseres mer hensiktsmessig i ett konsolidert selskap, hvor alle de aktuelle kommunene inngår på eiersiden. Styrenes konklusjoner oversendes eierkommunene til behandling. I begge representantskapsmøtene var det enighet om at styrene i første omgang fremlegger en kort utredning av forhold som taler for og imot et sammenslått selskap. Vurderinger Styrenes vurderinger følger i eget saksdokument. Her framgår at det kan iverksettes tiltak på kort sikt som vil bidra til å forenkle og effektivisere dagens styringsstruktur. Helt konkret er det foreslått å velge personidentiske styrer for begge selskaper. Det kan også være aktuelt å oppfordre de kommunene som deltar i både NRV og NRA til å velge samme personer i begge representantskapene. I forhold til mer langsiktige endringer er det foreslått å gjennomføre en kartlegging i aktuelle kommuner, av deres interesse for å delta i et utvidet vann- og/eller avløpssamarbeid med NRV og/eller NRA. Den videre organisering av NRV og NRA, herunder eventuell sammenslåing til ett selskap, vurderes i lys av resultatene fra denne kartleggingen. INNSTILLING: Styrene i NRV og NRA IKS innstiller på følgende likelydende vedtak i respektive representantskap: 1. Styringsstrukturen i NRV og NRA forenkles og effektiviseres ved å: a) Velge personidentiske styrer og samme styreleder i begge selskapene b) Oppfordre de kommunene som deltar i både NRV og NRA om å velge samme personer i begge representantskapene 2. Det gjøres en kartlegging på strategisk nivå (dvs med ordførere og rådmenn) i aktuelle kommuner i regionen mht interessen for å delta i et utvidet vann- og/eller avløpssamarbeid med NRV og/eller NRA. 3. Den videre organisering av NRV og NRA, herunder evt. sammenslåing i ett selskap, vurderes i lys av resultatene fra denne kartleggingen. Som et overordnet prinsipp bør eierskap i et selskap sammenfalle med deltagelsen i / bruken av de tekniske anleggene som selskapet opererer.

4 1. Bakgrunn I representantskapsmøtet for NRV 16.juni 2009 ble det fremlagt et oversendelsesforslag (fremsatt av Sørum kommune) rettet til styrene i både NRV og NRA IKS: Representantskapet i NRV IKS ber styrene i NRV IKS og NRA IKS vurdere hvilken eierstruktur som vil være mest hensiktsmessig i fremtiden. Herunder skal det vurderes om aktivitetene som i dag fordeles på disse to selskap, kan organiseres mer hensiktsmessig i ett konsolidert selskap, hvor alle de aktuelle kommunene inngår på eiersiden. Styrenes konklusjoner oversendes eierkommunene til behandling. I begge representantskapsmøtene var det enighet om at styrene i første omgang fremlegger en kort utredning av forhold som taler for og imot et sammenslått selskap. 2. Hovedutfordringer mht selskapsstruktur og organisering Det er i hovedsak tre forhold som per d.d. fremstår som de viktigste når det gjelder vurdering av fremtidig selskapsstruktur og organisering: Eierstrukturen Den overordnede styringsstrukturen Mulighetene for å kunne utøve en utvidet rolle i vann- og avløpsarbeidet i regionen Fordeler, ulemper og utfordringer knyttet til hvert av disse forholdene er kort vurdert nedenfor. Til sist gjøres en samlet drøfting og konklusjon. 2.1 Eierstrukturen Dagens modell: Fordeler: Det vurderes som fordelaktig at eierskapet i de respektive selskapene sammenfaller med eiernes deltagelse i / bruk av de tekniske anleggene. Vedtak om investeringer etc. fattes i dag av representanter for de kommunene som berøres av vedtakene. Dagens deling i dedikerte vann- og avløpsselskap kan være fordelaktig mht å kunne ta inn nye kommuner som deltagere innen ett av områdene. Dvs. at evt. nye deltagerkommuner kan gå inn i ett eller begge selskapene, avhengig av om de deltar innen vann- og/eller avløpssamarbeidet. Ulemper: En del saker som berører begge selskapene krever likelydende vedtak i begge representantskapene. Dette har imidlertid ikke vært noe problem frem til nå, og beslutningsdyktighet i representantskapene er sikret gjennom avtaleverket. Side 1

5 Utfordring for fremtidig løsning: Dersom det blir aktuelt å ta inn nye deltagerkommuner innen vann og/eller avløpssamarbeidet, vil verdivurdering av dagens anlegg og fastsetting av evt. tilhørende inngangsbillett for nye kommuner kunne bli en utfordring. 2.2 Styringsstrukturen Dagens modell: Fordeler: Representantskapene reflekterer deltagelsen i / bruken av selskapenes tekniske anlegg Begge selskapene har profesjonelle styrer, dvs. at både styret som kollegium og det enkelte styremedlem skal ivareta hele eierfellesskapets interesser. En felles daglig leder gir god totaloversikt Felles administrasjon og deling av felles driftsressurser legger til rette for effektiv helhetlig ressursutnyttelse Ulemper: Daglig leder skal tjene to styrer med hver sin styreleder og ulike styremedlemmer, samt to representantskap med hver sin representantskapsordfører og ulike medlemmer. Dette er krevende og medfører en god del dobbeltarbeid. En del saker krever likelydende vedtak i begge selskapenes styrer. Dersom styrene ikke blir enige, må saken bringes til avgjørelse i representantskapene. Utfordring for fremtidig løsning: Dagens styringsstruktur vil neppe oppleves som attraktiv og effektiv ved rekruttering av fremtidige daglige ledere. 2.3 Mulighetene for å kunne utøve en utvidet rolle i vann- og avløpsarbeidet i regionen Bakgrunn Både NRA og NRV har mottatt en rekke henvendelser fra andre kommuner i regionen vedrørende muligheten for å knytte seg til selskapenes anlegg. Frem til nå er slike henvendelser kommet og blitt besvart - administrativt, men det er nå et åpenbart behov for å løfte slike saker opp på et strategisk nivå for å kunne iverksette nødvendige utredninger i samarbeid med de interesserte kommunene. Spesiell interesse er rettet mot NRA, i og med at flere av våre nabokommuner står foran store investeringsbeslutninger på renseområdet. Representantskapet i NRA har tidligere, på generelt grunnlag, stilt seg positivt til et utvidet avløpssamarbeid. Side 2

6 Også NRV mottar henvendelser om både faste vannleveranser og reservevann. Men, i og med at det knyttes mest interesse for et utvidet avløpssamarbeid, drøftes kun NRA videre i denne omgang. Det er flere aktuelle modeller for utvidede roller for NRA: Føre hele eller deler av en eller flere nabokommuners avløpsvann inn til NRAs anlegg. Stå for driften av renseanlegg i kommunene Stå for både utbygging og drift av nye renseanlegg i kommunene Hver av disse modellene er kortfattet drøftet nedenfor Føre hele eller deler av en eller flere nabokommuners avløpsvann inn til NRAs anlegg. NRA har pr i dag kapasitet til å ta imot mer avløpsvann til rensing, men i noen få prosent av årets timer overskrides kapasiteten som følge av stor fremmedvannstilførsel. Resultatet i slike perioder er overløpsdrift, hvor en andel av avløpsvannet slippes urenset ut i Nitelva. Dette er en vanlig problemstilling ved norske renseanlegg, men den senere tids innføring og implementering av EUs vanndirektiv krever at ulike tiltak må iverksettes for å bedre vannkvaliteten, også i Nitelva. Dette berører både kommunale tiltak og tiltak i landbruket. Utfordringen for NRA og eierkommunene er å finne muligheter for reduserte utslipp, som samtidig gir en åpning for å ta imot avløpsvann fra andre kommuner. I den forbindelse vil en måtte vurdere:. Eierkommunenes tiltak for å redusere fremmedvann Ny og bedre renseteknologi Evt utvidelse av rensekapasiteten Evt flytting av dagens utslippspunkt Overføring av mer avløpsvann til NRAs anlegg må også vurderes mht bl.a: Miljøbelastningen på Nitelva fra andre kommuner som sokner til samme vassdrag Energiforbruk ved pumping av avløpsvann over lange avstander Kostnader knyttet til investering og drift av nye overføringsledninger og pumpestasjoner Stå for driften av renseanlegg i kommunene Erfaringsmessig har små organisasjoner problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft innen VA-sektoren. NRA tilbyr de ansatte interessante oppgaver innen både planlegging, prosjektgjennomføring og drift av moderne anlegg Side 3

7 med avansert teknologi, og bør derfor ha gode muligheter til å tiltrekke seg, og beholde, kvalifiserte medarbeidere. Stordriftsfordeler vil også kunne gi mer effektiv ressursutnyttelse og dermed lavere rensekostnader for alle deltagende kommuner. Ut fra dette kan det være hensiktsmessig for flere kommuner å la NRA stå for driften av renseanlegg i kommunene, mens kommunene selv eier anleggene og står for nødvendige investeringer Stå for både utbygging og drift av nye renseanlegg i kommunene Dette innebærer at man utvider NRAs rolle til å omfatte bygging og drift av renseanleggene i de deltagende kommunene. Denne modellen ble bl.a. valgt og har fungert i lang tid for renovasjonssamarbeidet innen både ROAF og ØRAS. 3. Samlet drøfting og konklusjon Som det fremgår av foranstående, er det både kortsiktige og mer langsiktige aspekter som må vurderes ved valg av selskapsstruktur og organisasjonsform for NRA og NRV. De kortsiktige behovene knytter seg i hovedsak til å forenkle og effektivisere dagens styringsstruktur, mens de mer langsiktige utfordringene vil avhenge av i hvilken grad andre kommuner i regionen ønsker å knytte seg til NRA/NRV, enten på eiersiden eller som rene kjøpere av selskapenes tjenester. Hvorvidt NRA og NRV skal bestå som to separate selskap eller smeltes sammen i ett selskap, avhenger av den reelle interessen fra nye kommuner til å delta i vann- og eller avløpssamarbeidet. I alle tilfelle bør det være sterk sammenfall (kongruens) mellom eierskap i et selskap og eierkommunenes bruk av de tekniske anleggene som selskapet opererer. Konklusjon og forslag til vedtak: 1. Styringsstrukturen i NRV og NRA forenkles og effektiviseres ved å: a) Velge personidentiske styrer og samme styreleder i begge selskapene b) Oppfordre de kommunene som deltar i både NRV og NRA om å velge samme personer i begge representantskapene 2. Det gjøres en kartlegging på strategisk nivå (dvs med ordførere og rådmenn) i aktuelle kommuner i regionen mht interessen for å delta i et utvidet vann- og/eller avløpssamarbeid med NRV og/eller NRA. 3. Den videre organisering av NRV og NRA, herunder evt. sammenslåing i ett selskap, vurderes i lys av resultatene fra denne kartleggingen. Som et overordnet prinsipp bør eierskap i et selskap sammenfalle med deltagelsen i / bruken av de tekniske anleggene som selskapet opererer. Side 4