Steinkjerprogram for innovasjon Resultater fra intervjuundersøkelsen av Nextcon-deltakere

Transkript

1 Steinkjerprogram for innovasjon Resultater fra intervjuundersøkelsen av Nextcon-deltakere Espen Carlsson NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel Forfatter : STEINKJERPROGRAM FOR INNOVASJON Resultater fra intervjuundersøkelsen av Nextcon-deltakere : Espen Carlsson NTF-arbeidsnotat : 2004:1 Prosjektnummer : 1607 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Steikjerprogram for innovasjon : Steinkjer Næringsselskap AS : Espen Carlsson : Solrun F. Spjøtvold : I notatet refereres resultater fra en spørreundersøkelse i et utvalg av IKT-virksomheter med opphav i Steinkjer i lys av deltakelse i nettverk og former for utviklingskoalisjoner, der tilhørende lærings- og innovasjonsaktivitet, samt betydningen av lokal/regional kontekst : Innovasjon, IKT, Steinkjer Dato : Februar 2004 Antall sider : 35 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD NTF fikk i oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS å gjennomføre en kartlegging og analyse av lokale og regionale nettverk innen IKT-næringa i kommunen med særlig fokus på bedriftsnettverket Nextcon. Denne analysen er dokumentert i NTF-notat 2004:1 - Partnerskap for innovasjon og nyetablering i IKT-næringen i Steinkjer, Kartlegging og analyse I. I dette arbeidsnotatet er de direkte resultater fra spørreundersøkelsen dokumentert gjennom en oversikt med kategoriserte sitater. Spørreundersøkelsen er gjennomført av forsker Espen Carlsson. Steinkjer, februar 2004 i Erik Revdal prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER i iii iv 1. SAMMENDRAG Situasjonsbeskrivelse av Nextconsamarbeidet i dag Kjennetegn ved samarbeidet Nytte av samarbeidet Nettverkets begrensninger og mangler Hva bør gjøres framover 2 2. RESULTATER FRA INTERVJUUNDERSØKELSEN AV NEXTCON- DELTAGERE, NOVEMBER 2003; KATEGORISERTE SITATER Bakgrunn Problemstillinger Økonomiske betydning av involveringen; Utsagn Eksterne samarbeidsrelasjoner Samarbeid som foregår innad i Nextcon Markedsdialog, kompetanseutvikling og innovering Mer lokalt samarbeid? Vurdert nytte av NC-involveringen Skisserte ulemper forbundet med NC-involveringen Begrensninger for deltagelse i og utvikling av nettverket Betydningen av lokale/regionale tilskudd og virkemidler Fremtid Forventninger til involveringen i NC fremover Blir virksomhetene tatt med på råd og involvert; i så fall på hvilken måte? Hvordan videreutvikle mulighetene for kompetanseutvikling og bruk av intern kompetanse Utnytting av nettverkets muligheter Grep for å overvinne barrierer; utvikling av et "lim" Incentiver for å utvikle Nextcon 27

6 iv TABELLER Tabell side 2.1 Bedrifter i NextCon-nettverket 4

7 1 1. SAMMENDRAG 1.1 Situasjonsbeskrivelse av Nextconsamarbeidet i dag Kjennetegn ved samarbeidet Stor grad av fleksibilitet i måten nettverket/samarbeidet/relasjonene fungerer og utfører oppgaver på. I hovedsak uformelle interne arbeidsprosesser. Utviklingsarbeidet i nettverket er hovedsakelig kundebasert i den forstand at starten for utviklingsprosesser er en kunde, foruten noen interne forretningsutviklingsprosjekter som er på forprosjektstadiet. Samarbeidsformene virker effektive, men det er varierende grad av deltakelse totalt sett. Alle i nettverket deltar ikke så lenge det ikke er faglig behov for det. Medeierne som også er samlokalisert - ser ut til å samarbeide mest Nytte av samarbeidet Samarbeidet styrker den enkeltes markedsarbeid, særlig lokalt/regionalt. Nextcon er så vidt kjent/anerkjent at det gir markedsadgang for de som er tilsluttet nettverket; kan bruke Nextcon som "døråpner" til markedet. Samarbeidet gir kompetanseutvikling gjennom prosjektarbeid. Nytten av å være med oppfattes imidlertid forskjellig fra deltager til deltager Nettverkets begrensninger og mangler Begrenset administrativ og faglig kapasitet til å drive utviklingsarbeid i nettverket. Nettverket dekker ikke opp for de kompetansebehov deltagerne har. Ikke klart nok hva som skal være nettverkets rolle og arbeidsoppgaver som nettverk. For få kollektive, kreative prosesser (det var bra i starten, det er mindre nå).

8 2 1.2 Hva bør gjøres framover Nettverkets faglige og administrative fellesressurser bør styrkes. Dette må finansieres direkte. Nettverkets fellesfunksjoner/oppgaver/rolle må avklares og tydeliggjøres både for deltakerne og eksterne aktører. Nettverkets fortrinn (markedsorienteringen) som gir fleksibilitet og fokus på konkrete oppgaver i det kreative arbeidet må dyrkes videre. Nextcon må avklare forholdet til Kunnskapsparken Steinkjer. Nextcon må tydeliggjøre hvilken kompetanse nettverket har og ikke har og klargjøre hvordan en ev. skal bygge opp manglende kompetanse (kompetansekartlegging). Utvikle en sterkere lagånd, bl.a. gjennom en klarere struktur og strategi for arbeidet i Nextcon.

9 2. RESULTATER FRA INTERVJUUNDERSØKELSEN AV NEXTCON- DELTAGERE, NOVEMBER 2003; KATEGORISERTE SITATER 2.1 Bakgrunn Problemstillinger I dette prosjektet ønsker vi å belyse følgende problemstillinger: Hvilken konkret nytteverdi har et slikt nettverk for de involverte partene: o Bidrar tilkoblingen til økt lærings- og innovasjonsevne (bedriftsmessig og kollektivt)? o Har nettverket skapt ny markedsadgang? o Kommer de ulike bedriftenes/deltagernes oppdragsportefølje fellesskapet til gode? o Hvorvidt har samlokaliseringen bidratt til mer samarbeid og økt fokus på prosjektutvikling mellom relaterte aktører i Steinkjer? På hvilken måte kan mulighetene med tanke på læring, innovering og prosjektutvikling i lys av nettverksbasert samarbeid videreutvikles og de reelle og potensielle barrierene minimeres/overvinnes? 3

10 4 Tabell 2.1: Bedrifter i Nextcon-nettverket Bedrift Eierforhold Årsverk Rolle i Nextcon Hovedprodukter/ tjenester Marked Hva og hvor Norsk Navigasjon v/ Jan Ivar Sandnes Aksjeselskap 7 Partner Salg av GPS-utstyr (GPS-butikken) og opplæringsprogram til GPS-markedet (GPSlearning): Distribusjon, kart og oppmåling samt kursvirksomhet Privat- og bedriftsmarkedet nasjonalt og internasjonalt (opplæring) Jan Ivar Sandnes Enkeltmannsforetak (1) Daglig leder og medeier NC Privatpraktiserende konsulent Regionalt? Kjetil Engan Enkeltmannsforetal 1 Tidl. eier og partner Tjenester knyttet til bedriftsetablering og markedsvurderinger Reiselivs- og ITmarkedet primært i Trøndelag Id-Partner v/ Anne Irene Kne ANS (Ansvarlig selskap) ca. 1 årsverk (2 deltid) Partner Tilbyr produkter innen web- og grafisk design for prodilering og markedsføring SMB hovedsakelig i NT Reitan Data (In/Out) v/ Tormod Wie Aksjeselskap 20 totalt, (1 fast på St.kjer + 2 deltid) Partner Gjenbruk av IKT-utstyr + div konsulenttjenester Kommuner/skoler, vgs, småbedrifter og privatmarkedet i hele landet Mindbusiness V/ Gunnar Vist Enkeltmannsforetak 1 Partner og medeier (sitter i styret) Konsulenttjenester innen databaseutvikling, systemintegrasjon samt forretningsutvikling. Noe salg av soft- og hardware Bedriftsmarkedet regionalt IKT-Consulting v/bjørn Arne Toldnes Enkeltmannsforetak 2 Partner og medeier (sitter i styret) Rådgivning, prosjektledelse og systemutvikling Offentlige og private bedrifter, lokalt og regionalt IT-kunnskap v/ Stig Ørnvall Aksjeselskap 3,5 årsverk Partner og medeier (sitter i styret) Opplæringsbedrift spesialisert på IT med et undervisningsspekter fra grunnleggende til avansert bruk Det offentlige og private markedet, primært Innherred, sekundært NT IT-online v/ Terje Bruheim ANS (Ansvarlig selskap) 2,5 årsverk Partner Leverer IT-løsninger basert på Mac/Pc, drift og vedlikehold (konsulenttjenester) SMB-markedet og offentlig virksomhet regionalt (Verdal- Mo)

11 Økonomiske betydning av involveringen; Utsagn "(Vi kom) direkte inn i Nextcon ( ) har lønt seg faglig og kundemessig, det er klart". Men samtidig ble det ytret; "Vært mye prøving og feiling for vår del for å prøve å forstå dette". "rent omsetningsmessig har det ikke noen betydning verken i den ene eller andre retningen å være del av NC". En respondent kunne fortelle at de har gjort lite selv for å involvere seg, bruker ikke noe mye tid på det, da de ikke ser det store potensialet mht. salg, jf. hovedsegmentet. "Ikke sikkert at GPS-learning hadde eksistert uten NC". "Har vært en positiv utvikling på omsetningen, ca. 20 %". En annen fortalte følgende: "Nå kan du si det slik ( ) en av de få tingene som fungerer bra i NC er liksom ( ) du har et navn, du har materiell for å synliggjøre at du er en tyngde, og for min del så er det en forutsetning - for de store prosjektene som jeg holder på å jobbe med nå - at du kan synliggjøre tyngde". "Vi hadde toppsesongen når vi etablerte Nextcon, og så har det gått litt nedover etter den tid. Men i forhold til økonomi, i rene kroner og øre, så har det ikke gitt veldig mye, det har det ikke gjort. Vanskelig å si noe om, men jeg ser heller at, spesielt med den situasjonene vi har havnet i, så vil NC bety et potensial i større grad enn vi har utnyttet før, pga. at vi har hatt egne ressurser og at man måtte fokusere på å skaffe aktivitet som gjør at de du har fast tilknyttet deg har noe å gjøre, og da mindre på å jobbe mot eventuelle samarbeidspartnere". Bedret øk. resultat etter involveringen i NC: "Nei det tror jeg ikke. ( ) vi har vært medlem i to år nå, så slike konsekvenser vil nok ses på lengre sikt enn det" Eksterne samarbeidsrelasjoner Virksomhetenes samarbeidsrelasjoner utenfor Nextconalliansen Felles for utvalget: Kunder og leverandører av ulike slag. Utsagn: "Jeg vet ikke om du er blitt forklart om rettighetene og pliktene som partnere i NC har. Alle som er samarbeidspartnere innenfor oppgaver som jeg ikke gjør, design, levering av hardware, der skal vi bruke leverandører i NC. På alle områder som NC ikke har kompetanse, eller der partnere ikke har tid eller kapasitet til å gjøre det, da har vi andre samarbeidspartnere. Lindseth reklame (kreativ partner) er et eksempel. De driver med kommunikasjon, kommunikasjonsrådgivning, design og profilering og slikt. Vi har noen som driver med det i dag (innad i NC), men de er både for små og mangler kompetanse og en del ting. Så enten kan det komme oppdrag via meg eller inn

12 6 til NC, der vi samarbeider med dem, men stort sett har det vært motsatt, at Lindseth har brukt meg som konsulent i de prosjektene som de har hatt, så det er litt gjensidig. Jeg har også mange andre. Synlig Reklame i Trondheim, Designtrykk, JA-reklame, egentlig samarbeidspartnere som ikke har et rent fokus på IT, men der IT blir et verktøy for å øke deres konkurransefortrinn. Så da blir jeg jo ofte en underleverandør til dem, til deres kunder igjen. Hvis det går på utarbeidelse av profil og slikt, skal vi først stimulere de som er en del av NC". "Vår hovedsamarbeidspartner heter Ementor; det er den største kompetansepartneren på drift og utraksjon av IKT-løsninger, en av de største i Norden. Det er nødvendig at vi har en slik forbindelse, for da er det en viss trygghet for de største kundene som jeg snakket om som er innenfor det offentlige. Det samarbeides om leveranser og driftstjenester til kundene. Det er klart, når det gjelder innkjøp så ( ) ja du kan jo si at det er et innkjøpssamarbeid i stor grad ( ) Vi bruker jo deres innkjøpsbetingelser vi da.. Bravida. De er en meget bra samarbeidspartner, men de er lokal, altså det er Bravida Steinkjer da vi forholder oss til der". Samarbeider på mangel plan. Firmaet i Oslo henter brukt utstyr, og leverandørene her er eksempelvis Cinet, telenor og nrk, samt enkelte kommuner, for eksempel Bærum (rammeavtale). Fra sistnevnte foregår det både kjøp og salg.. Rent geografiske er det samarbeid med aktører (leverandører) over hele Europa (jf. avdeling i Polen: Warszawa). De ovennevnte er hovedleverandører, men respondenten mente at det er drøyt å kalle relasjonene som samarbeid i ordets reelle forstand (jf. inngående samarbeid), da det måtte vært gjensidig avhengighet. Som det ble fortalt: "De er avhengig av oss men vi er ikke avhengig av dem" Iverksettelsen fungerer på den måten at foretaket tar kontakt eller oppsøkes hvis det skulle være behov. "Vi har ikke noen andre samarbeidspartnere vi enn NC, da". Vi jobber veldig mye på prosjekt alene. Rent prosentvis opprettes flere kunderelasjoner selv - uavhengig av NC, enn det vi har samarbeid om". "Har fått mange relasjoner gjennom learning-prosjektet; komplekst: Eks. kunnskap om offentlig støtte: SND, UoH og forskningsinstitusjoner. SINTEF har bidratt til utviklingen av opplæringspakken". "E-læringsprosjekt i forhold til callsenterbransjen. Der det er snakk om, i første omgang, et vestlandsbasert selskap som heter Positiv opplæring, og så i forhold til et Trondheimsselskap som heter Presis. Videre er det også et prosjekt med HiNT som går på et e-læringskurs og en pilot i første omgang i forhold til ny sertifisering for IT-profesjonelle: USIP. Vi kjører også en microsoftsertifisering for Windows 2003 sammen med et selskap som heter Harper Training i Trondheim. Vi har også en samarbeidsavtale med folkeuniversitetet Innherred hvor det er vi som holder dataundervisningen for dem. Og jeg sitter i styret til Positiv opplæring i Trondheim (trøndelagsavdeling). For callsenterevirksomhetene vil det være en e læringsløsning for grunnkompetanse det går på".

13 7 Hvem av samarbeidspartnerne er mest betydningsfulle? "Det er klart at X er en betydningsfull partner for oss ( ) Øvrige er mer adhoc-partnere for å si det slik, enten om de er i NC-nettverket, eller om de er andre plasser ( ). Og så er det vesentlig for oss at ikke bindingene blir for sterke, det kan også hindre deg i å utvikle deg, hvis du man for mye hensyn til bånd. Bindingen til X (eksterne samarbeidspartner) den er på kanten, det hindrer oss egentlig i å gå inn i en del andre markeder uten å ta med dem". "På spørsmålet om man hvorvidt man føler lojalitetsforpliktelser svarte en av respondentene: " Ja, om de ikke kan ta oss juridisk på det så kan de i alle fall ta oss moralsk og man ødelegger et samarbeid hvis man ikke er tydelig på det. Det jeg prøver å si til en del når det gjelder det der med samarbeid; hvis du går inn og på en måte har noe sammen med noen som gjør at du er litt avhengig av de også da, hvis du tenker å gjøre noe som de ikke har lyst til å si til den samarbeidspartneren, så kan du bare anta at den kommer til å bli skuffet eller sint på deg, og da er det bedre å ta det i forkant. Så slik sett er jeg opptatt av at det ikke er for klare bindinger". Samarbeidspartnere som NC har eksternt sett "Det er et vanskelig spørsmål, det blir så avhengig av de aktørene som er involvert. Det er fra prosjekt til prosjekt ( ) det viktigste er ( ) for ikke å være konkret, så er det faktisk alle bedriftene som leverer tilslørende tjenester, som man ikke konkurrerer med, men som har en nytte av de tjenestene som vi leverer. Rent praktisk er det jo de i regionen eller i kommunen da". "HiNT er et eksempel på samarbeid, jeg har jo undervist på HiNT også, og da kjenner man systemet og hva mange av personene holder på med. De bidrar jo selvfølgelig inn imot NC, men i forhold til hvordan HiNT burde vært benyttet i næringsutviklingssammenheng så er det alt for lite, det gjelder jo dere også, på forskningsting". "Hvis jeg setter meg i NC-rollen, så holder vi på å få til et prosjekt sammen med Leksvik-Teknologi som jeg synes er veldig interessant og spennende. Listen som man hadde samarbeidet der også kunne blitt lang, men jeg må tenke meg litt om (...) Jeg føler ikke at jeg kan trekke frem noen som er så veldig sentral, men at vi skal jobbe aktivt videre i forhold til Leksvik Teknologi, det mener jeg er veldig aktuelt. Også kan du si at LoD-net er på en måte et organ som jeg synes er litt vesentlig. Selv om man sliter med å få til helt konkrete resultater av de så tror jeg man har skapt noe der som er verd å ta vare på og som kommer til å gi ringvirkninger". "Vi har jo en presentasjon av bedriften for nye kunder, nye case, så bruker vi det (NC-involveringen)i salgsøyemed. Det er en bredere portefølje lokalt ( ) At vi er en assosiert NC-partner da". "Man får jo selvfølgelig noen småkroner her og der fra næringsselskapet og så er jo SND også en viktig samarbeidspartner, når man bestemmer seg for at dette er noe man vil gå ut i markedet med. Problemet er det at med SND får man ikke prate om å gå ut i markedet med noe, for tvert man begynner å

14 8 snakke om det vil de ikke være med. Når man bestemmer seg; for nå skal vi lage det vi skal gå ut i markedet med, så er SND en part". Initiering og koordinering av eksterne samarbeidstiltak og prosjekter "Min strategi, eller oppfatning av hvordan man selger ting, enten kan man markedsføre via media eller dra ut og besøke bedriftene, men det jeg har mest tro på og det som fungerer best hos oss, det er å være best på kombinasjonen av kvalitet, pris, service og leveringsdyktighet. Da har du egentlig salgsapparatet ferdig, for de kundene som er fornøyde de forteller det når de prater med sine samarbeidspartnere, sine kunder og sine relasjoner. Så jeg har utelukkende fått mine oppdrag uavhengig av det, jeg har null i markedsføringsbudsjett. Så det gjelder egentlig å være dyktig på de områdene der, og da går det av seg selv". "Tidligere bekjentskaper og det med tilfeldige møter; prate med den og den personen, og så begynner ballen å rulle. Tilstedeværelse kaller jeg det. Det å ha kjennskap til de enkelte partnerne (i NC), det er vesentlig, fordi plutselig er du på en eller annen plass og treffer noen som gjør noe, og du skulle pratet noen, være litt påkobler og kanskje ta tak i det. Det er å være åpen og ikke være for redd for å fortelle litt om det du holder på med og tenker, for hvis du tør det så får du også svar tilbake. Det er å være åpen og ha det med samhandling og samarbeid og relasjonsbygging langt fremme i pannen din, og selv om du ser at det ikke har noe nytte for deg å gå på julebordet i Steinkjer næringsforum, ( ) det er en stor sjanse for at det ikke kommer noen gevinst ut av det, det kan hende at det er hyggelige mennesker og du får ta deg en øl, men plutselig er det noe, du vet aldri når det skjer". Organiseringen av samarbeidet; formelt/uformelt "Det er veldig personrelatert ja, om det er en måte å si det på. Uformelt, men i noen sammenhenger har man en avtale. Når det begynner å bli betydelige pengestrømmer i det så oppretter man avtaler og ellers har man noe formål om å skape noe sammen, og da formaliserer man det etter hvert. Men man organiserer ikke opp det i form av prosjektgrupper og en del slike ting, det gjør man ikke. Man har jo ikke penger til dette her vet du, så dette må man ta når man vinner på det". "Det er ikke formalisert, (men) det er casebasert, absolutt. Av naturlige årsaker vil det jo innarbeides forskjellige rutiner, når du har såpass tett dialog med en såpass stor leverandør, så vil det etableres rutiner på sedvane, at man får en del kontakter som man bruker til det du vet de er verdt". "Det har vi ikke brukt noe mye tid på å utvikle rutiner og systemer på. Det går fra gang til gang". "Graden av formalisering av samarbeidsprosjektene varierer, men spesielt to av prosjektene har vært formalisert: "pr i dag er det ikke struktur god nok

15 9 internt sett". 2) Blir kontaktet av oppdragsgiver eller tar selv kontakt: 50/50. Avtalene som inngås kan både være forpliktende og av mer uformell art". Samarbeidets betydning for utviklingen av nye produkter/tjenester og hvordan disse tilbys: Hvor får man kunnskapen fra? "Kunder, praktisk og målrette arbeid mot kunden, det er der produktene oppstår. Vi driver ikke på med noen produktutvikling og slikt ( ) vi har ikke noen strategi for å drive på med produktutvikling. Produktene er skiftelige og det er fleksibilitet som er nøkkelordet til alt det der". "Egne ideer". Nextcon: Jf. teambasert arbeid knyttet til prosjektutvikling; samarbeid innad i NC. "Det skjer mellom kompetanseområder, personer som har forskjellige fokus og forkjellige kundesegmenter kanskje som blir kjent med hverandre og som diskuterer problemstillinger og muligheter, og som på en måte sammen klarer å få til noe. Når det skjer det tror jeg er veldig vanskelig å peke på, men plutselig er du der liksom, og da er det den prosessen som har ført til det. Det som vi har sett på som utfordringen da er jo at noen andre skal se på det videre ( ) så det er noe vi vil gjøre noe med da, men ellers har det ligget på skuldrene til de enkelte som har kommet på noe og at det her er spennende å se på". "Når det gjelder produkt så utvikles de underveis, og da er leverandøren(e) og samarbeidspartnerne en kunnskapsbase. Men når det gjelder produktene våre så har ikke NC vært noen kunnskapsbase for våre produkter ( ) det er jo bare (det at) vi (ikke) overlapper hverandre slik". Betydning av fysisk nærhet; overvinning av eventuelle avstandsbarrierer Nærhet ble betraktet som meget viktig, som det ble fortalt: "Jo nærere desto enklere ( ) Internett er et godt verktøy, men det blir uansett mye reisevirksomhet for å oppsøke samarbeidspartnere". "Nærhet er av stor betydning for samarbeidsinngåelse, da det er mye tilfeldigheter inne i bildet". "Veldig prosjektavhengig: enten/eller; mye telefon og nett, pluss besøk med jevne mellomrom". Har et prosjekt i Trondheim der direkte nærhet ikke er avgjørende, men at besøk er vesentlig. Egentlig bare X-prosjektet der nærhet er viktig. "I noen tilfeller er det veldig viktig, i andre tilfeller er det ikke så viktig. Jeg har blant annet jobbet opp imot et firma, der jeg gjør ting fra Steinkjer, jeg trenger ikke være på x for å gjøre noen ting, jeg har dialogen med deres leverandører og slike ting, og da er ikke fysisk nærhet, men verktøyet som

16 10 gjør at man kan få til ting og tang samtidig IT-teknisk". Måten man overvinner avstandsbarrierer er ved hjelp av bruken av teknologiske verktøy Veldig (viktig), det ser vi. ( ) (D)e som er på bygget her ( ) vi klarer samhandling med dem, de vi har med oss som ikke er på bygget, de klarer vi ikke å samhandle med, annet enn at det man vet de er gode på, og det kan man ringe dem på og spørre om de kan levere en tjeneste for eksempel, det gjør vi, da har ikke avstanden noen betydning, men for å være med og utvikle noe så er nærhet veldig viktig. Jeg tror ikke nærhet er noe viktig for vårt produkt altså. Det er nok telefon som er det viktigste redskapet i så måte. Det er klart, det er et og annet seminaret som kan være interessant, men skal jeg være ærlig så tror jeg ikke at ( ) det er ikke noe mye målbart det vi kan vise til resultatmessig i forholde til seminarer og eventuelt resultater forbundet med slike besøk. Tror jeg at det å få til prosjekter mellom aktører, skape en tillit til hverandre, at de leverer gode produkter eller gode tjenester er veldig viktig, for eksempel X som sitter i Y, han burde jeg fått kjørt et prosjekt sammen med, ikke sant, får at vi skulle da i større grad lære hverandre å kjenne enda bedre enn det vi har fått til. Så det å kjøre prosjekter sammen det tror jeg overvinner slike barrierer Samarbeid som foregår innad i Nextcon Det finnes flere eksempler på interne samarbeidsprosjekter i NC, men disse er hovedsakelig av en slik art at 2-3 aktører/inngår i et team. Dette ble forklart på følgende måte av en respondent: "Det der ser jeg også på andre typer nettverk, X for eksempel, det å formidle at man som en helhet skal samarbeide om noe, det er nesten bare å glemme altså. Men mellom to og tre aktører kan man få til noe. Så det å på død og liv skulle gjøre det for et felles "ting", det kan være en hindring heller enn en mulighet". I forbindelse med oppstarten av nettverket ble det gjort en del felles arbeid i form av et forprosjektet med vurderinger av NC; Dette ble sagt å fungere brukbart, foruten noe uavklaring mht. formalitetene rundt arbeidsfordeling: "I forhold til det prosjektets fremdrift var mye relatert til daglig leder og styreformann, når begge de to var opptatt tok ting veldig tid". Norsk Navigasjon v/ Jan Ivar Sandnes viste til at Toldnes, Vist, Id-partner, samt Ørnvall alle har bistått med underleveranser til Norsk navigasjon/gpslearning. Det ble sagt at dette har foregått på et relativt uformelt vis, under de retningslinjene som ligger i NC. "Samarbeidsklimaet er bra nok": Man snakker sammen, og vet hva hver og en står for. Prosjektleder er den samme som innkjøper. Får på denne måten inn ekstern (utenfor egen bedrift) kompetanse, eksempelvis knyttet til programmering etc. Inngåelsen av slikt samarbeid ble hevdet å være veldig tilfeldig og muntlig, det samme ble sagt om organiseringen/styringen. Det skrives kontrakter, det skjer en formalisering,

17 11 spesielt på større oppdrag, men samarbeidsprosjektene er som regel små. Som det ble sagt: o "Organiseringen av slikt går på muntlighet, vi signaliserer at vi har ledig kapasitet; kjenner hverandre såpass godt etter hvert at vi vet at hva hverandre står for". "Det er samarbeid innen salg/markedsføring + mye samarbeid på ITproduktsiden som jeg synes er veldig spennende". Men det ble samtidig poengtert at det synes å være en; "mangel på formalitet, jeg har ikke klarhet i hvor langt disse prosjektene egentlig har kommet. Men det finnes en del god kompetanse i systemet på produktsiden som virker spennende". For øvrig viste intervjurunden at det foregår et og annet forretningsutviklingsprosjekt, men da på forprosjektstadiet. Et eksempel i så måte er et utviklingsprosjekt som dreier seg om å ta i bruk posisjoneringsteknologi (GPS), i turistsammenheng. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere av partnerne i NC; Norsk navigasjon, Ørnvall m.fl?. Dette består rett og slett av samarbeide om å utvikle ideen og løsningsmuligheter og er på skissestadiet når det gjelder teknologi. Denne samarbeidsformen ble sagt å være representativ for de interaktive prosessene som foregår i NC. "Det er to hovedområder som vi jobber på. Det ene er det området her, som vi kan kalle for forretningsutvikling da, der du tar tak produkt eller forretningsideer og lanserer dem videre og ser på dem videre om det er noe potensial i å gå videre på det da. Det er det vi egentlig betegner selv som innovasjonsbiten i NC. Også har du det som går på samarbeid mot felles kunder, det er mer ( ) utvikling av web-sider for eksempel, der man samarbeider med flere av partnerne der noen bidrar med design, noen bidrar med programmering osv. Mht. samarbeidsomfang: "Det er jo i form av møter når det gjelder konkrete prosjekter, men initieringen av en del prosjekter er mer slik av type ad-hoc, eller et resultat av at det at du sitter i samme kontorlandskap, kan diskutere ideer, og ting dukker opp ( ) når man både er sosialt og faglig sammen, og da er det noen som spinner videre på en ide, også er det litt i gang på det viset der da. Men fra det stadiet og over i noe mer konkret og gå for noe, når man skal sette opp en prosjektplan og noen milepæler, da er det mer formelle samarbeidsformer i form av møter og at man jobber hver for seg selv og møtes ( ) og så går man videre igjen". "NC har ikke kjørt veldig mange samarbeidsprosjekter som NC, men det har foregått ganske mye mellom enkeltaktører, vil jeg si, og som er noe som vi burde samle på mye mer. Vi burde synliggjort det her mye mer enn det vi har gjort. Men det er vanskelig å sette fingrene på noe NC har kjørt ( ) annet enn det å ha skapt det miljøet man har, og det der med å utviklet arealer litte grann og lagt litt til rette for utviklingen i starten".

18 12 (Synspunkt på omfanget generelt:). "For meg virker det som de har stagnert ( ) det er det inntrykket jeg har". Initiering/igangsetting: "Det iverksettes ved at enkelte av partnerne, eller assosierte medlemmer, skisserer et behov da. Og samarbeidet der søkes løst gjennom NC da, at det her er kompetanse eller produkter som feller utenfor ens eget kompetansefelt da". "På prosjektene er det prosjektledere (men) pr i dag er det ikke noe styrt egentlig. Den som eventuelt tar initiativet, den ser seg tid til å ta det videre. Men vi jobber jo i en strategiprosess nå, for å få på plass en rolle, der vi kan ha en mer fast ressurs i å ta tak i ideer og massere dem ( ) det vi kaller for tidligfasearbeid da. Vi jobber for å få til en fast ressurs på det, da at vi får det mer inn i systematiske former." På den andre siden kan man påvise en andel som mener at de ikke har deltatt i noe særlig til samarbeid innad i NC: Dette kan knyttes til følgende årsaker: Varierende behov til enhver tid: "Vi har vel ikke gjort spesielt mye der faktisk, vi ( ) fordi man er veldig forskjellig og man er i forskjellige faser. Det er vanskelig å generalisere ting som skal gjelde hele NC, for eksempel et markedsfremstøt. Noen har behov for det nå og noen andre har behov for det på et annet tidspunkt. Jeg tror at annet enn merkevarebygging rundt NC, og det å kanskje klare å skape noe kraft for å lede noen prosesser, så tror jeg at man skal være forsiktig med å prøve å gjøre for mye NC-sammenheng, da mener jeg med partnerne altså, fordi det er så forskjellig hvordan det her passer. Og da må man heller prøve å stimulere til enkeltsamhandlinger mellom type to-tre aktører ikke sant, som kan ha et spesielt ønske om et samarbeid. Manglende kapasitet: "Slik det er i dag er ulempen at det er mye som det ikke er kapasitet til å følge opp pga. at man holder på med kundeprosjekter. Dukker det opp ideer, sier vi at; det der skulle vi gjort noe med, også er det ingen som har tid til å ta det videre". "Vi har jo foretatt leveranser da ( ) Men det er ikke stort det altså, det er ikke det. Det skyldes nok først og fremst at partnerne har, etter min oppfatning da, mer enn nok å gjøre, litt for mye å gjøre jevnt over hele tiden. Det er situasjonen vår også". Mangel på økonomiske ressurser: "Det er viktig at de får ivareta sin, ja sin, egenmåte å arbeide på. Det er antagelig en mangel på økonomiske ressurser også da, som er en grunn til at man ikke har gjort mer". Med andre ord kan den store barrieren være å avsette tid og prioritere arbeid mht. internt samarbeid. Som det ble poengtert:

19 13 "Den opprinnelige intensjonen var at NC skulle ha mannskap og ressurser til å gjennomføre prosjektering og salgsarbeid ikke sant, og deretter kunne styre det internt i mot partnere og medlemmer. Slik ble det gjort et par ganger. Det var en daglig leder som fungert ordentlig, og da fikk du et litt annet perspektiv på det, det var litt overordnet og ned. Men nå er det slik at den enkelte partneren eller medlem ser kanskje at her blir det for knapt med tid, det blir på en måte slik at man får hjelp til brannslokking ikke sant, og da er det bare ( ) da blir det slik at det ikke er noe formelt hvordan det reguleres mellom partnerne". Muligheter som ble trukket frem "Stordriftsfordeler å gjøre ting i sammen i stedet. Veldig enkle ting ( ) det er en på bygget her som har investert i et webbasert markedsverktøy, ja vel, da får vi dele på det da. Da blir det noen hundrelapper å bruke et markedsverktøy i året i stede for noen tusenlapper". "Vi trenger noen som på en måte følger opp partnerne våre, klare å få mer kraft i et slikt arbeid enn det vi gjør hvis en gruppe på fire-fem oppe der skal samarbeid om noe, og noen andre skal samarbeide om noe annet og det tredje skal NC jobbe med ikke sant, heller prøve å samle den kraften litt så får man litt mer ut av det". 2.2 Markedsdialog, kompetanseutvikling og innovering Nåtid/fortid: Mer lokalt samarbeid? "Jobber tett gjennom kontrakter". "Ja, skaffet med en del relasjoner som jeg ikke hadde tidligere. Jeg har fått meg et par styreoppdrag hvor jeg er med i arbeidsgruppen, og slike ting det har vært med og bidratt". "Nextcon har bidratt til messer, happeninger etc., og det ser ut til at de står i lag og får til noe, har inntrykk av at det har skjedd litt". "Ja, grunnet tilganen til nettverket". "Ja, det har det. Men akkurat i omfang og slikt; det har jo ført til mer lokalt samarbeid, men det er jo da altså med NC-partnerne, og utvover det er det ikke noe som jeg kan komme på nå. Vi har jo en prosess gående med høyskolen, (og) det er jo et slikt internt utviklingsprosjekt da". "Vanskelig å svare på. På en måte ( ) hvis jeg ikke har hatt NC så måtte jeg alliert meg med en del store og nasjonale, mener jeg. Så på en måte er det jo bare et verktøy for å få en tyngde og en kompetansetilgang og overføring liksom. (så du mener at du har fått flere lokale samarbeidspartnere): Ja det har

20 14 blitt mer lokalt samarbeid, i hvert fall enn hva du ville gjort hvis du ikke hadde gjort det, da måtte jeg alliert meg med ala X eller noen nasjonale leverandører som jeg kunne fått en nær tilknytning til, slik at jeg kunne levert tjenester til andre plasser via dem for eksempel". "Nei tvert om tror jeg ja. Jeg tror Nextcon er med og løfter blikket vårt. Nextcon sier, vi har ikke tydeliggjort det, men vi har praktisert det, og skal tydeliggjøre det: Nextcon skal ikke involvere seg aktivt i noe som ikke har mer enn er lokalt marked. Vi prøver ikke å få i stand noe som bare skal selges på Innherred, men Innherred er også et marked. Kanskje er hjemmemarkedet testmarkedet vårt. Bruker GPS-learning for det det er verdt ( ) for det har vist at vi kan få det til". "Ja det tror jeg. Det har vi nok positivt merket, at vi har blitt kjent med andre kanaler og ( ) (det er noen døråpnere rundt omkring?). Ja det er det, absolutt. Det her vel ført og fremst med at ( ) det er jo ikke mulig for en så liten bedrift som vår å ha en strategi på å skulle utvikle en kommunikasjon da. Det vil være veldig formålstjenlig for oss å ha den levert ut ifra noen som kan sitte og jobbe med det her på fast basis, som for eksempel i en Nextcon-ledelse da" Vurdert nytte av NC-involveringen "1)Faglig, 2)Får kanskje bedre produkter/ samt muligheter for kvalitetssikring, 3)diskusjoner, 4)Fordel å ha et felles navn med tanke på profilering 5)Komplementær kompetanse". "Kompetanseutvikling, En del prosjekter ja, har ikke fått faglig kompetanse på det jeg jobber med, men har fått kunnskap om nye bransjer/segmenter som jeg ikke har vært borte i før. Slik sett har det blitt utviklet kompetanse, men som sagt ( ) det er begrenset i og med at jeg jobber halve året med annet prosjekt, som ikke har noen ting med NC å gjøre". En virksomhet fortalte at deltagelsen ikke har hatt noen nytteverdi, men respondenten trodde at NC-involveringen ville være bra for småbedrifter. "Mulig at jeg har feilvurdert, men jeg ser ikke rent umiddelbart at det har noen nytteverdi for oss (men) småbedrifter er tungt å drive, og det kan derfor være nyttig å stå sammen med flere". "Kompetanseutvikling mht. offentlige finansieringskilder; kunnskap om HiNT, IT-byen/SNS etc., samt økonomi". "Ja, altså det foregår jo kompetanseutvikling hele tiden i form av vi jobber med prosjekter ikke sant, men det er klart, det har jo og skjedd en del kompetanseutvikling som resultat av at man sitter i samme kontorlandskap, og kan snakke sammen om faglige problemer. Men ellers har vi ikke hatt noen styrte kompetanseutviklingstiltak, planlagte, i noen stor utstrekning. Vi hadde det litt i starten, og mente vel at det var en viktig del for å knytte nettverket sammen da, men etter hvert så har det ikke vært fokusert på det. Det kan være mange årsaker til det, men det er kanskje mest det at man har hatt nok med andre ting".