Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Engerdal kommune - konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/ /2013 Saksbehandler: Håvard Haug Arkivkode: S82 Saksframlegg Høringsuttalelse fra Engerdal kommune - konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/89 Formannskapet /34 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Høring av søknad om konsesjon for å drive vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda og invitasjon til møte 2 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning 3 Konsekvensutredning Kvitvola - Gråhøgda vindkraftverk fire alternativer - versjon Vedlegg E - Visualiseringer 5 Fremforhandlet avtale mellom Austri Kvitvola DA og Engerdal kommune av Nei til vindmøller - ungdomsklubben i Engerdal 7 Uttalelse vedrørende vindmøller på Kvitvola - Johan Persson 8 Vedrørende vindmølleparker i Hedmark - Ole Ragnar Østby 9 Kopi av brev til Austri Vind DA fra Hedmark fylkeskommune av behandling av data fra flybåren laserskanning som ledd i forarbeid til oppfylling av undersøkelsesplikten jf kulturminneloven 9 10 Høringsuttalelse vedrørende konsesjon om planlagt vindturbinpark på Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal - Per Edling 11 Korrigert høringsuttalelse Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal - Finn Vaagan 12 Høringsuttalelse - Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Tove og Rolf Grave 13 Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser i samban med den planlagte utbyggingen av vindkraft på Kvitvola - Jan-Erik Gullheim 14 Notat fra Flagstad vedrørende Vaagan Rådgivnings samfunnsregnsakp - videresendt av Vidar Risbakken 15 Vindmøller på Kvitvola - Jonny Lillestu 16 Høringsuttalelse - Synspunkter rundt vindkraftplanene på Kvitvola/Gråhøgda - "Hvem vil være hyttenabo til et vindkraftverk og industriområde?" - A. Edseth og J. P. Sætre 17 Høringsuttalelse - Henrik Gustavsen, Petter og Pernille Gustavsen 18 Høringsuttalelse - på melding om Storfjellet vindkraftverk - Norges Miljøvernforbund 19 Vedlegg - høringsuttalelser 1 - oversendt fra NVE 20 Vedlegg - høringsuttalelser 2 - oversendt fra NVE 21 Vedlegg - høringsuttalelser 3 - oversendt fra NVE 22 Vedlegg - høringsuttalelser 4 - oversendt fra NVE 23 Vedlegg - høringsuttalelser 5 - oversendt fra NVE 24 Vedlegg - høringsuttalelser 6 - oversendt fra NVE 25 Vedlegg - høringsuttalelser 7 - oversendt fra NVE 26 Høringsuttalelse - Vindkraftverk i Engerdal kommune - Christer Petterson 27 Høringsuttalelse - Vindkraftutbygging på Kvitvorda i Engerdal kommune - Støy og lavfrekventert lyd - kommentarer - Truls Gustavsen

2 28 Høringsuttalelse - Kvitvola-Gråhøgda vindkraftverk - Direktoratet for Naturforvaltning 29 Høringsuttalelse - Vindkraft Engerdal/Kvitvorda-vindmålinger - Truls Gustavsen 30 Høringsuttalelse - Vindkraftverk - Marianne Reinert 31 Uttalelse til konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Hedmark Fylkeskommune 32 Høringsuttalelse KvitvolaGråhøgda Øvrige saksdokumenter: Rapport Regionale- og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging Ask rådgivning 2010 Behandling i Kommunestyret Habilitetsvurdering: Svein Ekeland ble enstemmig kjent inhabil jfr. Fvl. 6 (1) a. Leif Gjessing møtte i hans sted Einar Østlie ble enstemmig kjent inhabil jfr. Fvl. 6 (1) a. Grete A. Steigen møtte i hans sted Svein Ove Nordsveen ble enstemmig kjent inhabil jfr. Fvl. 6 (1) a. Frank Foss møtte i hans sted May Pettersen ble enstemmig kjent inhabil jfr. Fvl. 6 (1) a. Bjørn Arvid Foss møtte i hennes sted Kirsten Irene Nilsen Nordsveen ble enstemmig kjent inhabil jfr. Fvl. 6 (1) a. Marit Jakobsen møtte i hennes sted Birgit Elgåen fremmet flg. forslag: Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune at de negative effektene av en utbygging overstiger de positive og tilrår at det ikke gis konsesjon for Kvitvorda/Gråhøgda vindkraftverk. Votering: Ved votering ble formannskapets innstilling vedtatt med 11 mot 4 stemmer som ble avgitt for Birgit Elgåens forslag. Vedtak i Kommunestyret : Engerdal kommune vurderer at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av de fleste fagtemaer, selv om det vil være divergerende meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de forskjellige fagtemaer. Konsekvensanalysen slik den er framlagt gir imidlertid ikke klare entydige konklusjoner innenfor alle fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskaping, hyttebygging næringsliv og samfunnsregnskap som er et svært viktig tema for Engerdal kommune. Engerdal kommune er av den oppfatning at det er så mange variabler og usikre faktorer som kan påvirke disse fagtemaene at det, uansett om det ble stilt krav om tilleggsutredninger eller ikke, vil være svært vanskelig å fremskaffe kvalitetssikrede undersøkelser som kan gi en sikker konklusjon om konsekvensene for disse temaene i et langsiktig perspektiv. Engerdal kommune ser det derfor ikke som nødvendig å kreve tilleggsutredninger, men vil forholde seg til den informasjon som foreligger, både gjennom konsesjonssøknaden med konsekvensanalyse, høringsuttalelser og øvrig tilgjengelig informasjon. Det er imidlertid en klar forutsetning at kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 sluttføres og at eventuelle nye funn der hensyntas i konsesjonsbehandlingen. Engerdal kommune vet at det i denne saken er et betydelig engasjement og et visst konfliktnivå, men har ikke faglig grunnlag for å vurdere nivået på dette sett i forhold til andre utbyggingsprosjekter. Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune de positive effektene av en utbygging overstiger de negative og tilrår at det gis konsesjon for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at konsesjon blir gitt for utbyggingsalternativ 1. Begrunnelse:

3 Engerdal kommune har de siste 30 årene opplevd en dramatisk utvikling i folketall. Nedgang i sysselsetting knyttet til primærnæringene (jord og skogbruk) utgjør i denne perioden anslagsvis mer enn 100 årsverk. Selv om andre næringer har opplevd en vekst i samme periode er utviklingen tydelig. Dette påvirker både den kommunale økonomien så vel som tjenestetilbud, oppvekstmiljø etc i kommunen. Prognosene for befolkningsutviklingen og økonomisk utvikling for Engerdal kommune gir ikke signaler om noen forventet bedring av denne trenden. Den framforhandlede økonomiske kompensasjonen i form av eiendomsskatt og midler til avbøtende tiltak for en vindkraftutbygging på Kvitvola/Gråhøgda vil gi kommunen et større økonomisk handlingsrom og gjøre kommunen bedre i stand til også i framtida å ha et godt, og mulig styrket tjenestetilbud. Det vil også gi kommunen økt mulighet til å føre en offensiv næringspolitikk med styrkede virkemidler som i sin tur kan føre til styrking av eksisterende- og utvikling av nye arbeidsplasser. Bygging av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda innehar en synlighetsproblematikk for mange, både hytteeiere og fastboende så vel som andre brukere i influensområdet. Mange som har kjøpt eller bygd hytte i hytteområdene med de største visuelle konsekvensene uttrykker stor motstand mot en vindkraftutbygging, og mener at forutsetningene og grunnlaget for at de etablerte seg med hytte i Engerdal er radikalt endret. De følelsesmessige aspektene knyttet til dette er åpenbare. Det er likevel ingen selvfølge eller juridisk rettighet at omgivelsene rundt det stedet en har etablert seg med fritidsbolig eller fast bolig for all framtid skal framstå som uendret. De visuelle konsekvensene varierer med utbyggingsalternativ. Utbyggingsalternativ 1 gir de største negative konsekvensene i forhold til synlighet. Det gir imidlertid størst positive effekter i form av inntekter og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Dette er avgjørende for at Engerdal kommune tilrår at området Kvitvola/Gråhøgda båndlegges til utbygging med de konsekvenser dette medfører, og at kommunen kan tilrå at det gis konsesjon for utbyggingsalternativ 1. De naturmessige konsekvensene av en vindkraftutbygging vil være svært store for selve planområdet på 30,5 km2 uavhengig av utbyggingsalternativ. I en helhetsvurdering i forhold til kommunens samlede areal på 2195 km2, og der om lag en tredjedel av dette arealet allerede er vernet, ansees de naturmessige konsekvensene som akseptable. Opplevelsen i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter både i planområdet og influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket. Med samme helhetsvurdering som i kulepunktet ovenfor anses konsekvensene som akseptable. Et vindkraftverk kan, særlig på kort sikt, påvirke utviklingen av hyttebyggingen i Engerdal Østfjell. Mange høringsuttalelser påpeker dette og hevder dette vil gi betydelig tap av arbeidsplasser. Når kommunen likevel tilrår at det kan gis konsesjon er det med bakgrunn i at det råder usikkerhet om både disse konsekvensene så vel som utviklingsmulighetene for øvrige hyttefelter i kommunen og den langsiktige utviklingen i fritidshusmarkedet generelt. Vindkraftverket er beregnet å gi sysselsetting beregnet til årsverk i anleggsfasen, derav lokale. I driftsfasen er det beregnet å gi 5-7 årsverk til drift, ettersyn og service. I tillegg kommer noe etterspørsel av tjenester fra lokalt næringsliv. Etablering av nye arbeidsplasser og økt behov for kjøp av varer og tjenester fra lokalt næringsliv er viktig og konkret. Engerdal kommune betegnes som en villmarkskommune der store arealer allerede er båndlagt gjennom nasjonale fredningsbestemmelser. Disse fredningsbestemmelsene legger sterke restriksjoner på hvordan disse arealene kan benyttes uten at dette følges opp med økonomiske virkemidler. Det vil derfor være viktig å vurdere hvor stor lokal verdiskaping en kan få ut av de ikke båndlagte arealene i kommunen, og i hvilken grad det bør aksepteres en utbygging av disse arealene. I dette tilfellet vurderer Engerdal kommune at verdiskapingen er så betydelig at en utbygging kan aksepteres. Hvis konsesjon blir gitt må det stilles følgende vilkår i konsesjonen:

4 Krav om lysmerking av turbinene som er basert på radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøyer kommer innenfor en avstand av 2 kilometer fra vindkraftparken. Masseuttak. Det må sikres at ikke behovet for ekstra masse blir løst ved uttak av fjellmasser inne i planområdet på en slik måte at landskapsbildet blir endret. Det må i konsesjonsvilkåret kreves en garanti og en plan for tilbakeføring til naturen hvis vindkraftverket av en aller annen grunn avvikles under eller etter konsesjonsperioden. Saksutredningen vedlegges uttalelsen for mer utdypende bakgrunn for kommunens uttalelse. Behandling i Formannskapet Birgit Elgåen fremmet følgende endringsforslag: Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune at de negative effektene av en utbygging overstiger de positive og tilrår at det ikke gis konsesjon for Kvitvorda/Gråhøgda vindkraftverk. Votering: Rådmannens forslag vedtatt med 4 mot 1 stemme som ble avgitt for Birgit Elgåens forslag. Innstilling i Formannskapet : Engerdal kommune vurderer at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av de fleste fagtemaer, selv om det vil være divergerende meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de forskjellige fagtemaer. Konsekvensanalysen slik den er framlagt gir imidlertid ikke klare entydige konklusjoner innenfor alle fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskaping, hyttebygging næringsliv og samfunnsregnskap som er et svært viktig tema for Engerdal kommune. Engerdal kommune er av den oppfatning at det er så mange variabler og usikre faktorer som kan påvirke disse fagtemaene at det, uansett om det ble stilt krav om tilleggsutredninger eller ikke, vil være svært vanskelig å fremskaffe kvalitetssikrede undersøkelser som kan gi en sikker konklusjoner om konsekvensene for disse temaene i et langsiktig perspektiv. Engerdal kommune ser det derfor ikke som nødvendig å kreve tilleggsutredninger, men vil forholde seg til den informasjon som foreligger, både gjennom konsesjonssøknaden med konsekvensanalyse, høringsuttalelser og øvrig tilgjengelig informasjon. Det er imidlertid en klar forutsetning at kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 sluttføres og at eventuelle nye funn der hensyntas i konsesjonsbehandlingen. Engerdal kommune vet at det i denne saken er et betydelig engasjement og et visst konfliktnivå, men har ikke faglig grunnlag for å vurdere nivået på dette sett i forhold til andre utbyggingsprosjekter. Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune de positive effektene av en utbygging overstiger de negative og tilrår at det gis konsesjon for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at konsesjon blir gitt for utbyggingsalternativ 1. Begrunnelse: Engerdal kommune har de siste 30 årene opplevd en dramatisk utvikling i folketall. Nedgang i sysselsetting knyttet til primærnæringene (jord og skogbruk) utgjør i denne perioden anslagsvis mer enn 100 årsverk. Selv om andre næringer har opplevd en vekst i samme periode er utviklingen tydelig. Dette påvirker både den kommunale økonomien så vel som tjenestetilbud, oppvekstmiljø etc i kommunen. Prognosene for befolkningsutviklingen og økonomisk utvikling for Engerdal kommune gir ikke signaler om noen forventet bedring av denne trenden. Den framforhandlede økonomiske kompensasjonen i form av eiendomsskatt og midler til avbøtende tiltak for en vindkraftutbygging på Kvitvola/Gråhøgda vil gi kommunen et større økonomisk handlingsrom og gjøre kommunen bedre i stand til også i framtida å ha et godt, og mulig styrket tjenestetilbud. Det vil også gi kommunen økt mulighet til å føre en

5 offensiv næringspolitikk med styrkede virkemidler som i sin tur kan føre til styrking av eksisterende- og utvikling av nye arbeidsplasser. Bygging av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda innehar en synlighetsproblematikk for mange, både hytteeiere og fastboende så vel som andre brukere i influensområdet. Mange som har kjøpt eller bygd hytte i hytteområdene med de største visuelle konsekvensene uttrykker stor motstand mot en vindkraftutbygging, og mener at forutsetningene og grunnlaget for at de etablerte seg med hytte i Engerdal er radikalt endret. De følelsesmessige aspektene knyttet til dette er åpenbare. Det er likevel ingen selvfølge eller juridisk rettighet at omgivelsene rundt det stedet en har etablert seg med fritidsbolig eller fast bolig for all framtid skal framstå som uendret. De visuelle konsekvensene varierer med utbyggingsalternativ. Utbyggingsalternativ 1 gir de største negative konsekvensene i forhold til synlighet. Det gir imidlertid størst positive effekter i form av inntekter og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Dette er avgjørende for at Engerdal kommune tilrår at området Kvitvola/Gråhøgda båndlegges til utbygging med de konsekvenser dette medfører, og at kommunen kan tilrå at det gis konsesjon for utbyggingsalternativ 1. De naturmessige konsekvensene av en vindkraftutbygging vil være svært store for selve planområdet på 30,5 km2 uavhengig av utbyggingsalternativ. I en helhetsvurdering i forhold til kommunens samlede areal på 2195 km2, og der om lag en tredjedel av dette arealet allerede er vernet, ansees de naturmessige konsekvensene som akseptable. Opplevelsen i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter både i planområdet og influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket. Med samme helhetsvurdering som i kulepunktet ovenfor anses konsekvensene som akseptable. Et vindkraftverk kan, særlig på kort sikt, påvirke utviklingen av hyttebyggingen i Engerdal Østfjell. Mange høringsuttalelser påpeker dette og hevder dette vil gi betydelig tap av arbeidsplasser. Når kommunen likevel tilrår at det kan gis konsesjon er det med bakgrunn i at det råder usikkerhet om både disse konsekvensene så vel som utviklingsmulighetene for øvrige hyttefelter i kommunen og den langsiktige utviklingen i fritidshusmarkedet generelt. Vindkraftverket er beregnet å gi sysselsetting beregnet til årsverk i anleggsfasen, derav lokale. I driftsfasen er det beregnet å gi 5-7 årsverk til drift, ettersyn og service. I tillegg kommer noe etterspørsel av tjenester fra lokalt næringsliv. Etablering av nye arbeidsplasser og økt behov for kjøp av varer og tjenester fra lokalt næringsliv er viktig og konkret. Engerdal kommune betegnes som en villmarkskommune der store arealer allerede er båndlagt gjennom nasjonale fredningsbestemmelser. Disse fredningsbestemmelsene legger sterke restriksjoner på hvordan disse arealene kan benyttes uten at dette følges opp med økonomiske virkemidler. Det vil derfor være viktig å vurdere hvor stor lokal verdiskaping en kan få ut av de ikke båndlagte arealene i kommunen, og i hvilken grad det bør aksepteres en utbygging av disse arealene. I dette tilfellet vurderer Engerdal kommune at verdiskapingen er så betydelig at en utbygging kan aksepteres. Hvis konsesjon blir gitt må det stilles følgende vilkår i konsesjonen: Krav om lysmerking av turbinene som er basert på radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøyer kommer innenfor en avstand av 2 kilometer fra vindkraftparken. Masseuttak. Det må sikres at ikke behovet for ekstra masse blir løst ved uttak av fjellmasser inne i planområdet på en slik måte at landskapsbildet blir endret. Det må i konsesjonsvilkåret kreves en garanti og en plan for tilbakeføring til naturen hvis vindkraftverket av en aller annen grunn avvikles under eller etter konsesjonsperioden. Saksutredningen vedlegges uttalelsen for mer utdypende bakgrunn for kommunens uttalelse.

6 Rådmannens forslag til innstilling: Engerdal kommune vurderer at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av de fleste fagtemaer, selv om det vil være divergerende meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de forskjellige fagtemaer. Konsekvensanalysen slik den er framlagt gir imidlertid ikke klare entydige konklusjoner innenfor alle fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskaping, hyttebygging næringsliv og samfunnsregnskap som er et svært viktig tema for Engerdal kommune. Engerdal kommune er av den oppfatning at det er så mange variabler og usikre faktorer som kan påvirke disse fagtemaene at det, uansett om det ble stilt krav om tilleggsutredninger eller ikke, vil være svært vanskelig å fremskaffe kvalitetssikrede undersøkelser som kan gi en sikker konklusjoner om konsekvensene for disse temaene i et langsiktig perspektiv. Engerdal kommune ser det derfor ikke som nødvendig å kreve tilleggsutredninger, men vil forholde seg til den informasjon som foreligger, både gjennom konsesjonssøknaden med konsekvensanalyse, høringsuttalelser og øvrig tilgjengelig informasjon. Det er imidlertid en klar forutsetning at kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens 9 sluttføres og at eventuelle nye funn der hensyntas i konsesjonsbehandlingen. Engerdal kommune vet at det i denne saken er et betydelig engasjement og et visst konfliktnivå, men har ikke faglig grunnlag for å vurdere nivået på dette sett i forhold til andre utbyggingsprosjekter. Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune de positive effektene av en utbygging overstiger de negative og tilrår at det gis konsesjon for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at konsesjon blir gitt for utbyggingsalternativ 1. Begrunnelse: Engerdal kommune har de siste 30 årene opplevd en dramatisk utvikling i folketall. Nedgang i sysselsetting knyttet til primærnæringene (jord og skogbruk) utgjør i denne perioden anslagsvis mer enn 100 årsverk. Selv om andre næringer har opplevd en vekst i samme periode er utviklingen tydelig. Dette påvirker både den kommunale økonomien så vel som tjenestetilbud, oppvekstmiljø etc i kommunen. Prognosene for befolkningsutviklingen og økonomisk utvikling for Engerdal kommune gir ikke signaler om noen forventet bedring av denne trenden. Den framforhandlede økonomiske kompensasjonen i form av eiendomsskatt og midler til avbøtende tiltak for en vindkraftutbygging på Kvitvola/Gråhøgda vil gi kommunen et større økonomisk handlingsrom og gjøre kommunen bedre i stand til også i framtida å ha et godt, og mulig styrket tjenestetilbud. Det vil også gi kommunen økt mulighet til å føre en offensiv næringspolitikk med styrkede virkemidler som i sin tur kan føre til styrking av eksisterende- og utvikling av nye arbeidsplasser. Bygging av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda innehar en synlighetsproblematikk for mange, både hytteeiere og fastboende så vel som andre brukere i influensområdet. Mange som har kjøpt eller bygd hytte i hytteområdene med de største visuelle konsekvensene uttrykker stor motstand mot en vindkraftutbygging, og mener at forutsetningene og grunnlaget for at de etablerte seg med hytte i Engerdal er radikalt endret. De følelsesmessige aspektene knyttet til dette er åpenbare. Det er likevel ingen selvfølge eller juridisk rettighet at omgivelsene rundt det stedet en har etablert seg med fritidsbolig eller fast bolig for all framtid skal framstå som uendret. De visuelle konsekvensene varierer med utbyggingsalternativ. Utbyggingsalternativ 1 gir de største negative konsekvensene i forhold til synlighet. Det gir imidlertid størst positive effekter i form av inntekter og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Dette er avgjørende for at Engerdal kommune tilrår at området Kvitvola/Gråhøgda båndlegges til utbygging med de konsekvenser dette medfører, og at kommunen kan tilrå at det gis konsesjon for utbyggingsalternativ 1.

7 De naturmessige konsekvensene av en vindkraftutbygging vil være svært store for selve planområdet på 30,5 km2 uavhengig av utbyggingsalternativ. I en helhetsvurdering i forhold til kommunens samlede areal på 2195 km2, og der om lag en tredjedel av dette arealet allerede er vernet, ansees de naturmessige konsekvensene som akseptable. Opplevelsen i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter både i planområdet og influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket. Med samme helhetsvurdering som i kulepunktet ovenfor anses konsekvensene som akseptable. Et vindkraftverk kan, særlig på kort sikt, påvirke utviklingen av hyttebyggingen i Engerdal Østfjell. Mange høringsuttalelser påpeker dette og hevder dette vil gi betydelig tap av arbeidsplasser. Når kommunen likevel tilrår at det kan gis konsesjon er det med bakgrunn i at det råder usikkerhet om både disse konsekvensene så vel som utviklingsmulighetene for øvrige hyttefelter i kommunen og den langsiktige utviklingen i fritidshusmarkedet generelt. Vindkraftverket er beregnet å gi sysselsetting beregnet til årsverk i anleggsfasen, derav lokale. I driftsfasen er det beregnet å gi 5-7 årsverk til drift, ettersyn og service. I tillegg kommer noe etterspørsel av tjenester fra lokalt næringsliv. Etablering av nye arbeidsplasser og økt behov for kjøp av varer og tjenester fra lokalt næringsliv er viktig og konkret. Engerdal kommune betegnes som en villmarkskommune der store arealer allerede er båndlagt gjennom nasjonale fredningsbestemmelser. Disse fredningsbestemmelsene legger sterke restriksjoner på hvordan disse arealene kan benyttes uten at dette følges opp med økonomiske virkemidler. Det vil derfor være viktig å vurdere hvor stor lokal verdiskaping en kan få ut av de ikke båndlagte arealene i kommunen, og i hvilken grad det bør aksepteres en utbygging av disse arealene. I dette tilfellet vurderer Engerdal kommune at verdiskapingen er så betydelig at en utbygging kan aksepteres. Hvis konsesjon blir gitt må det stilles følgende vilkår i konsesjonen: Krav om lysmerking av turbinene som er basert på radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøyer kommer innenfor en avstand av 2 kilometer fra vindkraftparken. Masseuttak. Det må sikres at ikke behovet for ekstra masse blir løst ved uttak av fjellmasser inne i planområdet på en slik måte at landskapsbildet blir endret. Det må i konsesjonsvilkåret kreves en garanti og en plan for tilbakeføring til naturen hvis vindkraftverket av en aller annen grunn avvikles under eller etter konsesjonsperioden. Saksutredningen vedlegges uttalelsen for mer utdypende bakgrunn for kommunens uttalelse. Bakgrunn. Siden 2010 har selskapet Austri Vind arbeidet med planer om et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda. Austri Vind sendte melding med forslag til utredningsprogram for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i august Vindmålinger ble iverksatt først med vindmålemast ferdigstilt i september 2011 og med lidarmåling fra januar Endelig utredningsprogram ble fastsatt av NVE 27. februar Konsesjonssøknaden med utvidet konsekvensanalyse ble sendt til NVE i november 2012, som i sin tur har sendt denne ut på høring 17. desember Engerdal kommune har mottatt til høring konsesjonssøknaden med konsekvensanalyse for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med høringsfrist Kommunen har fått utsatt høringsfrist til etter kommunestyrebehandlingen Hvorfor vindkraft

8 Det har gjennom de siste årene blitt mer og mer fokus på menneskeskapte klimaendringer, og det er også bred vitenskapelig og politisk enighet om at deler av de menneskeskapte klimaendringene skyldes produksjon og forbruk av fossile- og ikke fornybare energikilder. Som en konsekvens av dette har det, både nasjonalt og internasjonalt, blitt et økt fokus på vindkraft som en mulig klimanøytral energikilde. Vindkraft er ikke noen ny energikilde, men forskning og den teknologiske utviklingen har aktualisert økt satsing på vindkraft som et framtidig satsingsområde innen energiproduksjon. Samtidig er vindkraft omstridt, både i forhold til visuelle virkninger, naturinngrep, teknologi og økonomi. Fornybardirektivet EU har i sitt fornybardirektiv satt som mål at andelen fornybar energi innen 2020 skal ligge på 20% av samlet energiproduksjon, en målsetting som den norske regjering gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å følge opp. Fornybar energi omfatter også vannkraft, og i arbeidet med å oppfylle målsettingene om økt andel fornybar energi ligger derfor også muligheten for videre utbygging av vannkraft, både gjennom ny utbygging og modernisering og videreutvikling av eksisterende vannkraftverk. Grønne sertifikater Som et virkemiddel for å øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige signerte disse to landene i desember 2010 en avtale om et grønt elsertifikatmarked. Dette innebærer en offentlig støtteordning for produksjon av fornybar energi som pr i dag uten slike støtteordninger ikke er lønnsom, men som i et langsiktig perspektiv forventes å kunne bli det. For å få tilgang til elsertifikatene må nye anlegg være innfaset innen 2020, og intensjonen for disse to landene er at det innen dette årstallet skal være innfaset til sammen ca 26 TWh fornybar kraft. Dette utgjør GWh som igjen utgjør produksjonen fra 75 vindkraftverk på samme størrelse som det omsøkte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda. På bakgrunn av dette har det de siste årene blitt en stor økning i initiering av mulige vindkraftprosjekter, både offshore, landbasert langs kysten, men også nå i innlandet. PÅ NVE sine hjemmesider kan vi finne følgende statistikk over vindkraftprosjekter: Avslått konsesjon: 29 prosjekter Gitt konsesjon: 64 prosjekter på til sammen GWh Under behandling:102 prosjekter på til sammen GWh Dette viser at det bare i Norge er gitt og satt under behandling langt over det dobbelte av den samlede produksjonsmålsettingen for Norge og Sverige, og at det kun vil være de beste vindkraftprosjektene som kan påregnes å bli gitt konsesjon. Konsesjonssøknaden Konsesjonssøker for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er Austri Kvitvola DA, heretter benevnt som Austri. Selskapet er skilt ut fra Austri Vind for å arbeide konkret med utvikling av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda, og eies av Eidsiva Energi, Gudbrandsdalen Energi og Statskog Vind. Austri Vind DA er etablert for å jobbe med utvikling av vindkraft i innlandet. Ved å satse på vindkraft ønsker selskapet å utnytte naturressursene i regionen til å bidra til en verdiskaping i innlandet. Austri har vurdert mange lokaliteter i Hedmark og Oppland, og har pr i dag i tillegg til Kvitvola/Gråhøgda også søkt konsesjon for Raskiftet i Trysil/Åmot. I tillegg er det utarbeidet melding for Kjølberget i Våler og Storfjellet i Rendalen. Hvorfor omsøkt lokalisering, Vindressurser, nettkapasitet Austri har vurdert mange lokaliseringer i Hedmark og Oppland og har også vurdert flere mulige lokaliseringer i Engerdal kommune. Viktige kriterier for valg av mulig lokalisering har vært vindressurs, nærhet til nett med ledig overføringskapasitet og annen infrastruktur, samt en vurdering av generelt konfliktnivå i området. Ut fra disse vurderingene har Austri endt opp med en aktuelt utbyggingslokalisering i Engerdal, Kvitvola/Gråhøgda.

9 Når det gjelder vindressursene i dette området har Austri med samarbeidspartner Kjeller vindteknikk siden september 2011 målt vindressursene i området. Vindressursene betegnes som gode og stabile med sjelden forekomst av ekstremvind. I det vindatlaset som Kjeller vindteknikk har laget for NVE er årsmiddelproduksjonen i planområdet beregnet til 7 til 8,5 m/s i 80 meters høyde over bakken. Energiproduksjonen i vind øker ikke proposisjonalt med vindstyrken. Effektkurven for en vindkraftturbin viser at produksjonen øker radikalt når vindhastigheten passerer ca 5 m/s og når maksimal effekt, såkalt merkeeffekt, ved en vindstyrke på m/s. Ved vindstyrke over dette øker ikke produksjonen, men belastningen på turbinene øker, og de fleste turbiner slutter å produsere ved en vindhastighet på m/s (full til sterk storm). Det betyr at jevn vind av en viss styrke, med tilpasset valg av rotorblader og turbiner er gunstig i forhold til produksjon. Vindforholdene i Kvitvola/Gråhøgda vurderes derfor som godt egnet for vindkraftproduksjon. Nærhet til nett med ledig overføringskapasitet blir vurdert som en meget viktig suksessfaktor ved lokalisering av vindkraftverk. Produksjonen fra vindkraftverket er planlagt matet inn i 132 kv regionalnett på ledningen mellom Engerdal og Rendalen. Utførte analyser viser at det i eksisterende nett pr i dag er kapasitet til å ta i mot 80 kv. Med en kapasitetsøkning i Rendalen trafo er det mulig å ta i mot en produksjon på inntil 110 MV som tilsvarer den produksjonen det søkes konsesjon for. Nærheten til et overføringsnett med så stor ledig kapasitet for å føre den produserte kraften inn i det sentrale distribusjonsnettet framheves som et av dette prosjektets store fortrinn i tillegg til vindressursen Generell beskrivelse Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er på 30,5 km2,og ligger sør-sørvest for Engerdal sentrum. Planområdet ligger i fjellområder over skoggrensa, der Kvitvolaknappen (1135 m.o.h) og Gråhøgda (1030 m.o.h) er de to høyeste toppene. Planområdet berører flere grunneiere hvorav Statskog er den største med 61% av arealet. Det resterende arealet forvaltes av Engerdal fjellsameie som er en sammenslutning av flere private grunneiere og Engerdal kommuneskoger. Det er søkt om konsesjon for bygging av inntil 110 MW produksjon. Kraftverket vil bestå av inntil 50 turbiner med en installert effekt på 2-5 MW avhengig av hvilken turbinleverandør som eventuelt blir valgt, og hvilket utbyggingsalternativ som blir valgt. Ved maksimal utbygging er kraftverket beregnet å kunne produsere opp til 347 GWh fornybar energi. Dette tilsvarer kraftbehovet i eneboliger. Turbinene som er valgt ved produksjonsberegningene har en navhøyde på 84 meter og en rotordiameter på 112 meter. Total høyde fra bakken til toppen av vingespissen vil da bli 150 meter. Turbinene vil ha en lys grå overflate og vil være utstyrt med hinderlys i henhold til gjeldende regler. Ved hver av turbinene er det behov for å opparbeide plasser til bruk for store mobilkraner i forbindelse med montering av turbinene. Arealbehovet til disse montasjeplassene er ca 1200 m2 pr plass. Det er i tillegg behov for veier, både internveier og adkomstvei, samt areal til transformatorbygg og servicebygg. Internveier er beregnet til fra 19 til 34 km avhengig av utbyggingsalternativ. Adkomstvei er beregnet til 8,5 km fra hovedveg inn til første turbin. Det legges opp til å oppgradere og bruke eksisterende veg fra Nordre Vollen ved FV 653 inn til Gammelvollen. Herfra må det anlegges ca 2 km ny veg inn til planområdet. Samlet investering er beregnet til fra kr Mkr for det største utbyggingsalternativet (alternativ 1) til kr 882 Mkr for det minste (alternativ 4). Prosess Austri Vind sendte melding med forslag til utredningsprogram for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i august Meldingen ble sendt på høring til berørte instanser i september I forbindelse med høringen arrangerte NVE folkemøte i Engerdal samfunnshus 5. oktober 2011, samt møte med Engerdal kommune samme dag. Høringsfristen ble satt til 21. november 2011.

10 Endelig utredningsprogram ble fastsatt av NVE 27. februar I tillegg til de standard temaene som NVE krever i alle slike utredninger har Austri Vind, etter ønske fra blant annet Engerdal kommune, fått utført tilleggsutredninger knyttet til konsekvenser for reiseliv og hyttebygging/hyttefelter i området. Det er forskningsinstitusjonene Sweco og Østlandsforskning som har gjennomført denne konsekvensutredningen. Det har vært avholdt tre samrådsmøter i konsekvensutredningsperioden. Den første konsekvensutredningen forelå medio juni, og ble presentert i et samrådsmøte 26. juni. Den var basert på ett utbyggingsalternativ. I ettertid har Austri Vind fått gjennomført en utvidet konsekvensutredning basert på 4 forskjellige utbyggingsalternativer. Denne konsekvensutredningen ble framlagt Konsesjonssøknaden med utvidet konsekvensanalyse ble sendt til NVE i november 2012, som i sin tur har sendt den ut på høring 17 desember Den generelle høringsfristen er satt til NVE har gitt tydelige signaler om at kommunens høringsuttalelse vil tillegges særlig stor vekt. NVE signaliserer at det ikke vil bli gitt konsesjon i de saker der kommunen er negativ til konsesjon. De sier videre at et ja fra kommunen ikke nødvendigvis betyr at NVE vil gi konsesjon. Kommunen har derfor fått utvidet høringsfrist til etter kommunestyrebehandlingen april slik at kommunen også kan få gjøre en vurdering av alle innkomne høringsinnspill før kommunen gjør sin endelige uttalelse. NVE vil på bakgrunn av utredningsprogrammet, søknaden, innkomne merknader og egne vurdering gjøre en helhetlig vurdering før endelig vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til Olje- og energidepartementet. Klager på NVEs vedtak skal stiles til Olje- og energidepartementet og sendes via NVE. NVE vil vurdere om klagene inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller oppheve sitt vedtak. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagene til Olje- og energidepartementet til klagebehandling og endelig avgjørelse. Beskrivelse av de 4 utbyggingsalternativene Det er blitt utarbeidet 4 forskjellige utbyggingsalternativer av ulik installert effekt og som benytter forskjellige deler av planområdet. De 4 alternativene kan kort beskrives på følgende måte: Alternativ 1: Er det største utbyggingsalternativet og vil ha en installert effekt på maksimalt 110 MW og en beregnet årsproduksjon 347 GWh. Med unntak av selve Kvitvolaknappen og myrområdet ved Flåtjønnan vil dette alternativet bruker de delene av planområdet som har de beste forholdene for vindkraft. Det er det største alternativet som har størst produksjon, som gir mest økonomisk uttelling til både utbygger, kommunen og lokale grunneiere, men som har størst synlighetsproblematikk knyttet til hyttefeltene i Engerdal Østfjell og Solheimfeltet, samt Volbrenna. Alternativ 2: Vil ha en installert effekt på maksimalt100 MW og en beregnet årsproduksjon på 307 GWh. Ved dette alternativet vil den nordøstlige, og mest eksponerte delen av Kvitvolaryggen ikke bli tatt i bruk. Ved dette alternativet vil et betydelig redusert antall av turbinene (estimert 6 stk) stå på fjellsameiets grunn. Dette medfører at den lokale andelen av verdiskaping gjennom grunneierkompensasjon blir betydelig redusert. Anlegget vil bli noe, men betydelig mindre synlig fra Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet, mens synligheten fra Volbrenna fortsatt vil være betydelig. Alternativ 3: Vil ha en installert effekt på maksimalt 100 MW og en beregnet årsproduksjon på 296 GWh. Den vil utelukkende plasseres på arealene på Gråhøgda og ved Flåtjønnan. Alternativet vil ikke være synlig fra Engerdal Østfjell og Solheimfeltet men vil være godt synlig fra Volbrenna. Alternativet har en lavere energiproduksjon enn alternativ 1 og 2. Ved alternativ 3 og 4 vil det i utgangspunktet kanskje stå igjen en

11 turbin på fjellsameiets område, det vil si at all grunneierkompensasjon i realiteten vil tilfalle Statskog ved grunneierfondet. Alternativ 4: Er lokalisert på Gråhøgda og ved en mindre del av Flåtjønnan. Prosjektet er det minste utbyggingsalternativet med en produksjon på maksimalt 75 MW og en beregnet årsproduksjon på 232 GWh. Alternativet vil ikke være synlig fra Østfjellet men fremdeles ha en god synlighet fra Volbrenna. I likhet med alternativ 3 vil også for dette alternativet all grunneierkompensasjon tilfalle Statskog. 3 Konsekvensutredningen NVE har i brev av fastsatt utredningsprogram for konsekvensutredning for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Konsekvensutredningen skal dekke de krav som NVE har fastsatt. Konsekvensutredningen er oppdelt i fagtemaer der status og verdier i området er beskrevet for alle fagtemaer. Antatte virkninger av vindkraftverket med turbiner, internveier, adkomstvei og nettilknytning er beskrevet, og der det er relevant er disse spesifisert for de forskjellige utbyggingsalternativene. Utredningsarbeidet har tatt utgangspunkt i fastsatt metodikk og aktuelle veiledere. Metodikken kan kort beskrives på følgende måte: Man beskriver og verdisetter området som blir berøret av tiltaket (influensområdet) og deler dette inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten-middels-stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning eller omfang på en skala fra stort positivt-middels positivt-lite positivt- intet omfanglite negativt- middels negativt-stort negativt. Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140. Tabellen under er hentet fra konsesjonsøknaden og viser konsekvensvurderingen for de 4 utbyggingsalternativene knyttet til de forskjellige fagtemaer.

12 Sammenstilling av konsekvenser Fagtema Alternativer Landskap Middels store Middels store Begrenset Begrenset Kulturminner og Middels (-stor) Middels (-stor) Middels Middels kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Middels Middels Middels Middels/liten Naturmangfold Naturtyper og Liten/middels Liten Liten/middels Liten vegetasjon Fugl Middels/stor Middels/stor Middels Middels/liten Andre dyrearter Meget stor/stor Meget stor/stor Stor/middels Stor/middels Samlet belastning Følsomt for jerv, truer ikke Følsomt for jerv, truer ikke Følsomt for jerv, truer ikke Følsomt for jerv, truer ikke INON og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Verdiskaping, hytteliv og reiseliv bestanden Sone 1: 1,98 Km2 Sone 2: 23,74 Km2 bestanden Sone 1: 1,98 Km2 Sone 2: noe mindre enn alternativ 1 Forurensning bestanden Sone 1: 1,98 Km2 Sone 2: noe mindre enn alternativ 4 bestanden Sone 1: 1,98 Km2 Sone 2: 17,42 Km2 Ingen boliger eller fritidsboliger berørt Ingen boliger eller fritidsboliger berørt Ingen boliger eller fritidsboliger berørt Ingen boliger eller fritidsboliger berørt Ingen bebyggelse Ingen bebyggelse Ingen bebyggelse Ingen bebyggelse utsatt utsatt utsatt utsatt Positiv Positiv Positiv Positiv årsverk i anleggsfase.* 5-7 årsverk i driftsfase.* Økte faste skatteinntekter. Godt synlig fra hytteområder Hyttenæring og villmark? Nærings og samfunnsinteresser årsverk i anleggsfase*. 4-6 årsverk i driftsfase.* Økte faste skatteinntekter. Synlig fra hytteområder Hyttenæring og villmark? årsverk i anleggsfase.* 4-6 årsverk i driftsfase.* Økte faste skatteinntekter. Godt synlig fra hytteområder Hyttenæring og villmark? årsverk i anleggsfase.* 3-4 årsverk i driftsfase.* Økte faste skatteinntekter. Godt synlig fra hytteområder Hyttenæring og villmark? Landbruk Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Reindrift Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Økonomi Installert effekt* 110 MW 100 MW 100 MW 75 MW Kostnad* Mkr Mkr Mkr 882 Mkr Årsproduksjon* 347 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh Under følger en kort oppsummering av de forskjellige fagtemaer: 0-alternativet 0-alternativet defineres som forventet situasjon for planområdet hvis det ikke blir noen utbygging. Hvis ikke Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk bygges antas områdene å bli slik de er i dag i overskuelig framtid. Det er ytret tanker om bruk av området i reiselivssammenheng, men disse er foreløpig ikke videreført. Landskap Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet seg 10 kilometer ut fra planområdets ytre avgrensinger. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på karakter og rominndeling. Disse delområdene er 1. Kvitvola/Gråhøgda 2. Engerdal

13 3. Blakka 4. Storhøa 5. Måna 6. Volbrenna/Sølenstua 7. Sølen landskapsvernområde Når det gjelder delområde 1 som er selv planområdet for vindkraftverket følger dette skoggrensa for Kvitvola/Gråhøgda med tillegg av Ulvåflået i grensen mellom myr og skog. Den høyeste toppene er Kvitvolaknappen (1135 moh). Landskapet er et åpent fjellområde med rolige former, der både selve Kvitvolaplatået og også myrområdet ved Ulvåflået framstår som et særegent landskapselement. Bakken er delvis steinet med lite vegetasjon og delområdet er godt synlig fra omliggende områder, særlig fra nord. Området har et noe særegent vegetasjonsdekke, noe som gjør at det lokalt kan betegnes som særegent og til en viss grad unikt. I forhold til landskapsregionen, region 15 Fjellet i Sør-Norge ansees det ikke som særskilt unikt. Synlighetsproblematikken i forhold til en utbygging er stor, særlig i delområde 1, men også i øvrige delområder. Landskapsbildet vil i stor grad påvirkes, både i planområdet, men også i varierende grad i de andre delområdene. Det er gjort fotovisualiseringer fra 9 forskjellige punkter innenfor undersøkelsesområdet som gir et dekkende inntrykk av dette, også i forhold til de forskjellige utbyggingsalternativene der disse gir forskjellig visuelt inntrykk. Det er også utarbeidet teoretisk synlighetskart for vindturbinene på henholdsvis 10- og 20 km fra kraftverket. En samlet vurdering av utredningsområdet konkluderer med at det har en middels stor verdi, og der påvirkningen av landskap (utbyggingsalternativ 1) vurderes fra svært stor negativ for delområde 1 til begrenset middels stor negativ for de øvrige delområdene. Konsekvenser for landskap varierer også fra store negative for selve planområdet til små til middels store negative for de øvrige delområdene. Samlet vurdering for landskap er satt til: Alternativ 1: middels store negative konsekvenser. Alternativ 2: middels store negative Alternativ 3: begrenset negative. Alternativ 4: begrenset negative. I forslag til avbøtende tiltak er det påpekt betydningen av å unngå terrengskade ved kjøring og transport. Tema landskap vurderes tilstrekkelig utredet. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneloven 9 gir følgende føringer: 9. Undersøkelsesplikt m.v. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. Det er registrerte kulturminner både i- og utenfor planområdet. Fangsanleggene i Storhøa og Lerådalen er godt kjente og registrert. Sannsynligheten for at det finnes flere ikke-registrerte automatisk fredete kulturminner i planområdet ble i KU vurdert som stor, noe som har vist seg å medføre riktighet.

14 Undersøkelser i henhold til kulturminnelovens 9 som er igangsatt viser at det er oppdaget en forlengelse av fangstanlegget i Lerådalen og det er oppdaget en ny fangsrekke i Varmsbekkroa der adkomstveien er planlagt. Disse undersøkelsene er imidlertid ikke sluttført, og det er ikke utenkelig at videre undersøkelser kan avdekke ytterligere forekomster av arkeologiske kulturminner. Det er Austri Kvitvola DA som har ansvaret for at disse undersøkelsene blir gjennomført. Arkeolog Kjetil Skare i Hedmark Fylkeskommune er engasjert for gjennomgang og analyser av disse undersøkelsene, der det blant annet brukes en teknikk basert på laserscanning fra fly som gir et meget godt detaljnivå. Gjennomgang av laserdata over så store områder sees på som forarbeid til en evt. oppfylling av undersøkelsesplikt jf. kulturminneloven (kml) 9, og vil gi et godt grunnlag for påfølgende undersøkelser i felt. Fangstanleggene ved Storhøa og Lerådalen er verdifulle kulturminner, både i kraft av sin størrelse og sin synlighet. De vil ikke være fysisk berørt av utbyggingsplanene, og ligger utenfor selve planområdet. Den visuelle virkningen av vindkraftverket fra disse kulturminnene vil imidlertid være stor, også sett i sammenheng med at vindturbinene vil ligge i synsretningen mot Sølenmassivet sett fra disse kulturminnene. Stenlekehusa ved Skjæråsen ligger utenfor selve planområdet, ca 3 kilometer fra nærmeste vindturbin, men vil også bli visuelt påvirket ved at flere turbiner vil kunne bli helt eller delvis synlig fra dette kulturminnet. Det er også i KU påpekt muligheten for at det kan finnes kølmiler i området Volbrenna Femundsundet, og det refereres her til navnet Tørbrenna. Det er meget sannsynlig at det finnes rester etter kølmiler også i dette området, da det i forbindelse med Rørosverkets intensive virksomhet i perioden ble brent kull over store arealer i hele regionen. Setergrendene Veundåsen og Bergesetra ligger utenfor selve planområdet, men i influensområdet til vindkraftverket. Begge er kulturlandskaper som viser hvordan setring og utnyttelse av fjellområdene rundt grendene var av avgjørende betydning for utvikling av jordbruket i området. Vegen fra Engerdal til Veundåsen går fysisk gjennom planområdet og, avhengig av utbyggingsalternativ, tett inntil skissert mulig plassering av vindturbiner. Konsekvensgraden for kulturminner er i KU satt til middels (stor) negativ for alternativ 1 og 2, og middels negativ for alternativ 3 og 4. Temaet vurderes pr i dag ikke tilstrekkelig utredet, men det vil etter rådmannens syn ikke være behov for å kreve tilleggsutredninger. Det forutsettes imidlertid at de pågående 9 undersøkelser sluttføres ihht gjeldende krav til konsekvensutredninger. Det må også tas forbehold om at eventuelle nye funn i sluttføringen av disse undersøkelsene må tas hensyn til i NVE s endelige konsesjonsbehandling. Friluftsliv og ferdsel Friluftsliv er i stortingsmelding nr 71, definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Vurderingen av områdets verdi tar utgangspunkt i kriterier fastsatt i Direktoratets for Naturforvaltnings håndbok. Opplysningene om dette temaet er hentet fra Engerdal kommune, Rendalen kommune, internett, samt intervju med ressurspersoner og instanser som Destinasjon Femund Engerdal og Engerdal Fjellstyre. Som friluftsaktiviteter regnes blant annet bading/soling, rafting/padling, seiling, bærplukking, jakt, fiske, turer til fots og på ski, samt sykling og treningsturer til fots eller på ski når det foregår i naturområder. Det vil fortsatt være mulig å benytte planområdet til turaktiviteter både sommer og vinter. Bruksmulighetene vil øke for grupper som trenger veier for å komme ut i terrenget, som for eksempel

15 funksjonshemmede i rullestol, selv om vindkraftanlegget i seg selv trolig vil være negativt for naturopplevelsen deres. Området kan bli mer attraktivt for sykling. Iskasting kan være et problem i vindparker i områder med kaldt klima. Beregninger viser at is fra vingene maksimalt kan kastes i overkant av 200 meter ved full storm. Ved lavere vindstyrke, kastes isen kortere. Det vil ikke bli restriksjoner på utøvelse av jakt i området etter utbygging, og det er vurdert at de jaktbare viltbestandene i området i liten grad vil påvirkes. Vindturbiner og veier vil imidlertid kunne forringe jaktopplevelsen for mange jegere. Støy fra vindturbinene vil forekomme i selve planområdet, og på den måten påvirke friluftslivet i planområdet. Det er også for dette fagtemaet operert med et influensområde (inntil 10 kilometer fra planområdet) som igjen er delt opp i følgende delområder: A. Kvitvola og Storhøa. B. Fjellområdene øst for Engerdal. C. Ulvåberget-Sølen-Volbrenna D. Grøndalen-Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder. I oppsummeringen for fagtema friluftsliv og ferdsel står følgende: Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv, og en stor andel av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Med dette som bakteppe ser vi at vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier. Vindturbiner er imidlertid store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige.

16 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel er sammenfattet i følgende tabell: Forholdet til Kvitvola/Gråhøg da vindkraftverk. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) Samlet vurdering Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Verdi Middels Stor Stor/ middels Stor Middels Omfangsvurderi ng Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvalit eter og redusere områdets attraktivitet i middels til stor grad. Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvalit eter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvalit eter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvalit eter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvalit eter, men ikke endre bruksmuligheter Konsekvensgrad Middels negativ Middels/stor negativ Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Middels negativ Naturmangfold Innhenting av informasjon er gjort gjennom tilgjengelig litteratur, databaser, kontaktpersoner og befaringer. Befaring for flora og naturtyper ble gjort august 2011 og befaring for fauna ble gjort 30 juni 2011.

17 Med unntak av et kalkrikt område ved Søndre Kvitvolaknappen er berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda næringsfattig. Den har navnet Kvitvoladekket og strekker seg fra Kvitvola videre gjennom Østerdalen mot Rondane. Naturtyper og flora: Kvitvola/Gråhøgda: Den næringsfattige berggrunnen gir grobunn for en meget nøysom flora. Et unntak er et kalkrikt område ved Søndre Kvitvolaknappen som betegnes som artsrikt område med rike forekomster av arter som ikke er typiske for kommunen. Denne lokaliteten betegnes således som et viktig refugium. Det er ikke registrert rødlistearter i området, og området vurderes å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Myrområdene på Ulvåflået: Veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr. Deler av langmyra er registrert som ekstremrik myr med regional viktighet, og er vurdert å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige myrområder er vurdert å ha liten til middels verdi. Det er ellers registrert verdifulle naturtyper av skog og myr i de lavereliggende delene av influensområdet. Ut fra temakart naturtyper ser ingen av disse ut til å være direkte berørt av veier eller nett-trase. Fugl: Under befaringen i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Det finnes imidlertid innenfor influensområdet kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse. I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent lokalitet for jaktfalk som også er vurdert til å være nær truet av utryddelse. Konsekvens for rovfugl vurderes til middels/stor negativ, for øvrig fuglefauna liten negativ. Andre dyrearter: Her er spesielt jerv omtalt. Innenfor planområdet er det flere kjente hi-lokaliteter for jerv. Fordi jerv er klassifisert som sterkt truet i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi, og konsekvensvurderingen er satt til meget stor/stor negativ. Konsekvensutredningen konkluderer på følgende måte: Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i dag i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. Den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige inngrep i regionen i dag vurderes derfor ikke å true de nasjonale bestandsmål for jerv. Inngrepsfrie naturområder og verneområder Inngrepsfri natur i Norge (INON) er naturområder som ligger en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Denne type områder blir til stadighet redusert. Dette gjelder også i Engerdal kommune, selv om kartet viser at Engerdal fremdeles har en, i forhold til resten av fylket, forholdsvis stor andel av INONsoner i alle kategorier. Inngrepsfrie soner er inndelt i tre soner basert på avstand i luftlinje til nærmeste inngrep: Sone 2: områder 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Sone 1: områder 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: områder mer enn 5 km fra tekniske inngrep Store deler av planområdet ligger i sone 2 mens et mindre område omkring ved Gråhøgda er sone 1. Alternativ 1 som er det største utbyggingsalternativet vil gi en netto reduksjon på 24,36 km2 for INONsone 2 og 1,98 km2 for sone 1. For alternativ 4 er dette redusert til 1,98 km2 for sone 1 og 17,42 km2 av sone 2.

18 Forholdet til verneområder: I Engerdal kommune er om lag en tredjedel av det totale arealet på ca 2200 km2 vernet gjennom nasjonale fredningsbestemmelser. Kommunen har to nasjonalparker, Gutulia og Femundsmarka, samt flere naturreservater. Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger i verneplanområdet for Trysilelva. Dette verneplanområdet er meget stort (5.228 km2) og omfatter områder fra Femund i nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltning av et eget sektorlovverk. Når det gjelder verneområder så er det særlig Sølen landskapsvernområde i Rendalen som berøres av tiltaket. Dette verneområdet ligger 8 km nordvest for planområdet, og alle vindturbiner vil være synlige i deler av området. Osdalen og Osdalsjøhøgda naturreservater i Rendalen ligger km fra planområdet, men synligheten av turbinene fra disse to områdene er liten. Kvisleflået og Hovdlia naturreservat ligger ca 7 km øst for planområdet, men turbinene vil være lite synlig fra dette området. Øvrige naturreservater og nasjonalparker i Engerdal vil ligge lengre unna planområdet og ansees ikke å bli berørt av vindkraftverket. Støy Vindturbiner i bevegelse avgir noe støy. Dette er i hovedsak lavfrekvent støy som for hver enkelt turbin kan ha en pulserende virkning, men som på litt avstand og med flere turbiner i drift kan oppleves som en relativt konstant sus. Miljødepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan og bygningsloven. Den angir anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. I henhold til denne retningslinjen anbefales det at lydnivå på uteplass ikke overstiger en definert verdi på Lden=45 dba. Det er utarbeidet støysonekart som beregner hvilke områder som vil ligge innenfor de forskjellige støysoner. Støysonekartet viser at nærområdet rundt den enkelte vindturbin, i realiteten planområdet, vil ha en støy på over 50 db, sannsynligvis i perioder i området 55-65db. Ved støynivåer på db regner en med at taleforståelse for normalhørende reduseres. I henhold til støysonekartet vil ingen boliger eller fritidsboliger få støynivå over anbefalt grenseverdi på 45 db ved fasade. 1 enebolig vil få støynivå i intervallet db og kan i perioder bli berørt av hørbar støy. For den øvrige bebyggelse vil beregnet støynivå ligge under 40 db. Professor Henrik Møller ved univeritet i Aalborg er en av få forskere i verden som har utført detaljerte analyser av lavfrekvent støy og infralyd fra et større antall vindmøller. Møller anslår at man for å være helt sikker på å unngå støy fra store vindmøller bør bo minst 1400 meter unna, eller helst 3500 meter unna hvis det er snakk om veldig store vindmøller (opp til 10 Mw). Det er i konsekvensutredningen ikke foreslått avbøtende tiltak.

19 Skyggekast Skyggekast oppstår når vindturbinene blir stående mellom solen og et mottakerpunkt og det dannes en skyggebevegelse av rotorbladenes bevegelser. Skyggenes intensitet avtar med avstanden fra turbinene og vil i avstander på mer enn 2-3 kilometer fra turbinen knapt være merkbar. Effekten er mest merkbar når sola står lavt på himmelen. Det er gjort skyggekastberegninger etter godt beskrevne parametere. Det finnes ingen norske retningslinjer for hva som er akseptabelt skyggekastomfang og det er derfor henvist til tyske retningslinjer som setter en maksgrense på 30 timer pr år eller 30 minutter pr dag (astronomisk maksimal skyggekast). I henhold til disse vil ingen bebyggelse bli utsatt for skyggekast over de anbefalte grenseverdiene. Fritidsbebyggelse ved Hølbekken og Bergesætra har et estimert skyggekast på henholdsvis 1,44 og 3,02 timer pr år. Øvrig bebyggelse ingen. Annen forurensing Sammenlignet med andre, ikke fornybare energikilder er vindkraft en miljøvennlig og lite forurensende energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Forurensingsfaren er dermed størst i anleggsfasen, der det kan forekomme utvasking av erodert materiale samt utslipp av olje- og forbrenningsprodukter. Forurensingsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Når det gjelder verdiskaping knyttet til vindkraftverk er det delt inn i to faser, utbyggingsfase og driftsfase. Det er videre skilt på lokal- og regional verdiskaping. Vindturbinene utgjør den største andelen av totalkostnadene i et vindkraftprosjekt med ca 70-75% av totalinvesteringen. Resterende kostnader er stort sett knyttet til etablering av infrastruktur som veier, fundamenter etc. Ut fra erfaringer som er gjort ved andre vindkraftutbygginger (Ask rådgivning 2010) har Østlandsforskning beregnet at ved en stipulert utbygging på 1,5 mrd kroner vil de regionale virkningene ligge et sted mellom 107 og 260 millioner, hvorav mellom 32 og 72 millioner er lokale. Utbyggingsperioden er beregnet til ca 2 år, og det er forventet at det i denne perioden kan skapes årsverk på regional basis derav lokale. Entreprenørbransjen i Engerdal består av små aktører som hver for seg ikke kan ta ansvar for entrepriser av den størrelsen det er snakk om her. De lokale entreprenørene kan likevel komme inn som underleverandører på ulike og avgrensede områder. Det avgjørende her er hvordan anbudsutformingen blir, og hvordan det lokale næringslivet har forberedt seg på de mulighetene utbyggingen vil gi. Dette gjelder både bygg og anlegg, men det vil også være behov for betydelige leveranser innen overnatting, servering og varehandel. I driftsfasen er det beregnet at vindkraftverket vil ha behov for en fast bemanning på 5-6 årsverk til drift, ettersyn og service. I tillegg kommer noe etterspørsel etter tjenester knyttet til drift og vedlikehold av veinett, bygninger etc. Erfaringer fra andre vindkraftverk tilsier at det i perioder også vil være behov for overnatting/forpleining av eksterne arbeidere fra turbinprodusenten, uten at dette behovet er tallfestet. I tillegg til dette vil den vesentligste delen av verdiskapingen komme i form av grunneierkompensasjon og den kompensasjonen som kommunen vil få gjennom den framforhandlede utbyggingsavtalen i form av eiendomskatt og annen kompensasjon. Grunneierkompensasjonen er, avhengig av framtidige strømpriser, anslått til om lag 5 millioner kroner årlig, derav om lag 2 millioner ved utbyggingsalternativ 1 er anslått å komme lokale grunneiere (fjellsameie) til gode. Årlig samlet ytelse til kommunen vil basert på en utbygging av 100 MW være på kr pr år for utbyggingsalternativ 1, indeksregulert (2012 kroner). Over 25 år vil avtalens samlede ytelse utgjøre kr 313,7 millioner (2012 kroner) basert på 100 MW installert effekt ved utbyggingsalternativ 1.

20 Verdiskapingen i forbindelse med etablering og drift av selve vindkraftverket lar seg til en viss grad tallfeste og beregne. Et viktig spørsmål er imidlertid hvilken virkning en slik utbygging vil ha på den øvrige verdiskapingen i kommunen. Etter påtrykk fra blant annet Engerdal kommune er det i forbindelse med konsekvensanalysen i regi av Østlandsforskning gjennomført en tilleggsanalyse (ØF-rapport 11/2012, Fritidseiendommer, næringsliv og et mulig vindkraftverk på Kvitvola i Engerdal kommune.) Denne analysen skulle fokusere på hvordan et eventuelt vindkraftverk vil kunne påvirke hyttebygging og reiseliv i kommunen. Rapporten har særlig fokus på alle aspekter rundt fritidsbosettingen i Engerdal, og dennes betydning for lokal verdiskaping. Den søker å måle utviklingen på dette området i forhold til både regionale og nasjonale utviklingstrekk. Rapporten konkluderer med at en vindkraftutbygging med rimelig stor sannsynlighet på kort sikt vil kunne påvirke hyttebyggingen i Østfjellområdet på en negativ måte. Samtidig konkluderer rapporten med at det på grunn av en del usikre faktorer ikke er kvalitativt forsvarlig å komme med klare slutninger i forhold til konsekvensgrad. Det er i forbindelse med denne rapporten sendt ut en spørreundersøkelse til 275 eiere av fritidsboliger i influensområdet. Ved fristens utløp var det kommet inn 114 godt besvarte skjemaer, en svarprosent på 41%. Det er i undersøkelsen blant annet spurt om motivasjon for eierskap og bruk, bruk av fritidsboligen, forbruksmønster, avstand og oppfatning i forhold til vindkraftverk. Når det gjelder sistnevnte tema så er det delt inn i to undergrupper, hytteiere innenfor 10 km fra vindkraftverket og hytteeierere med en avstand mellom 10-og 20 km fra hytta til vindkraftverket. Ikke uventet har hytteeierne i gruppe 1 ( mindre enn 10 km fra vindkraftverket) en vesentlig mer negativ oppfatning om endringene i bruksverdi på hytta når et vindkraftverk på Kvitvola står ferdig enn hva respondentene i gruppe 2 (10-20 km fra vindkraftverket) mener. Hyttebygging har de siste årene vært et satsingsområde i Engerdal, og har stått for en betydelig andel av verdiskapingen knyttet til bygg og anlegg. Antall igangsatte fritidsbygg i Engerdal pr år har fra å være relativt beskjedent fram til midten av 2000 tallet økt til ca 20 salg pr år. I perioden ble det bygd totalt 132 fritidsboliger i Engerdal kommune Selv om konjunkturer, finanskrise og nasjonale trender selvfølgelig også spiller inn i forhold til omsetning av hytter og hyttetomter i Engerdal tyder statistikken på at også tilgang på attraktive tomter, markedsføring etc har stor betydning for omsetningen av tomter og hytter. Det var i 2009 i følge statistikken 331 utbygde hytter i Østfjellet/Solheimfeltet, og om lag 1450 i hele kommunen. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for fritidsbebyggelse i Engerdal i 2009 ble det lagt til rette for en betydelig utvidelse av etablerte og nye hyttefelt i kommunen, slik at det i tillegg til allerede ledige tomter kom til 805 nye i Engerdal Østfjell og 463 i andre felt i kommunen. Antall ubebygde tomter i kommunen var ved inngangen til 2012 om lag 1450 tomter. I tillegg vet vi at det i kommuneplanens arealdel som nå ligger ute til høring blant annet er foreslått en utvidelse/justering av byggeområdene HC 1025 og HC 1026 Molia for inntil 400 hyttetomter og innlegging av nytt alpinanlegg. Det foreligger med andre ord planer om en fortsatt omfattende utbygging av områdene øst for Engerdal. Østlandsforskning konkluderer med at en utbygging av vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda med stor sannsynlighet vil ha en kortsiktig negativ påvirkning av utviklingen av hyttebyggingen i Østfjellområdet. Sweco har i konsekvensutredningen valgt å ikke oppsummere temaet verdiskaping, hytteliv og reiseliv på en vanlig måte for konsekvensutredninger med en skala fra svært negativ til svært positiv fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt en legger på de ulike faktorene. Det er klart at en vindkraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter for Engerdal og øvrige kommuner. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt og