Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Kunde: Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, Engerdal kommune, Hedmark konsekvensutredning fire alternativer Sammendrag: Se kap Utredning av tre nye alternativer Korrektur Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: I. Biørnstad (red.), M. Mortensen, M. Finne, K. Magnussen, R. Heimstad, S. Steinmo, J.G. Bettum Jensen og KM. Forberg Kontrollert av: Sign.: Ingunn Biørnstad Oppdragsansvarlig / avd.: Frode Ålhus / Elkraft Oppdragsleder / avd.: Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving

4

5 Forord Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark. I denne konsekvensutredningen er fire alternative layouter av vindkraftverket vurdert. Fagutredningene er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket og er samlet i foreliggende rapport. Rapporten gjengir et sammendrag av utredningen for tema landskap, som grunnet omfattende og ny metodikk også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012). Utredningene er gjennomført av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen (kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne (fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo (luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping, kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand. scient. Jannike B. Jensen (annen forurensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen (verdiskaping). Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend Fitje, alle fra Sweco. Vi har kontaktet en rekke informanter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet! Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA. Sarpsborg, 30. oktober 2012 i

6 Innhold 1 Sammendrag Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Samlet belastning Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Innledning Områdebeskrivelse Kommunikasjon og tilgjengelighet Generelt om metodikk og fremgangsmåte Tekniske planer Planområde og turbiner Lysmerking av turbinene Atkomstveier og internveier Nettløsning og transformatorstasjon Servicebygg Om ising Anleggsarbeid Drift Vurdering av 0-alternativet Konsekvenser for landskap Kort om metode og datainnsamling ii

7 5.1.1 Beskrivelse Fastsetting av landskapskarakter Verdisetting Vurdering av virkning og konsekvens Konsekvensvurdering av delområdene Samlet konsekvensvurdering Utredningsområdet Datagrunnlag Beskrivelse og vurdering Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Delområde 2 Engerdal Delområde 3 Blakka Delområde 4 Storhøa Delområde 5 Måna Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Samlet vurdering av utredningsområdet Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Kulturminner og kulturmiljø Kort om datainnsamling og metode Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Status- og verdibeskrivelse av influensområdet Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Friluftsliv og ferdsel Kort om metode og datainnsamling Avgrensing av influensområdet Datagrunnlag Planer og vernestatus Grad av uberørthet Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder Verdivurdering iii

8 7.7 Alternative friluftslivsområder Generelt om støy og friluftsliv Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Naturmangfold Kort om datainnsamling og metode Berggrunn og biogeografi Naturtyper og vegetasjon Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Fugl og annen fauna Status Verdivurdering Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold Usikkerhet Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven Inngrepsfrie naturområder og verneområder Datagrunnlag og metode Status Virkninger av tiltaket Forholdet til verneområder Støy Bakgrunn og metodikk Grenseverdier Stille områder Støyberegninger og vurderinger Forslag til avbøtende tiltak Skyggekast Hva er skyggekast? Metode Datagrunnlag iv

9 12.4 Skyggekastberegninger og vurderinger Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Annen forurensning Status Virkninger Forslag til avbøtende tiltak Verdiskapning, hytteliv og reiseliv Bakgrunn og formål Definisjoner av begrep Kunnskapsstatus vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet Forskningsresultater og erfaringer Metodikk Om datainnsamling og datagrunnlag Fokusgrupper Spørreundersøkelser Statusbeskrivelse Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen Sysselsetting og næringsliv virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen Kommunal økonomi konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen Næringsliv og sysselsetting virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Oppsummering og konklusjon Forslag til avbøtende tiltak Landbruk Kort om metode Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen v

10 15.4 Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Reindrift Kort om metode og datainnsamling Statusbeskrivelse Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Luftfart og kommunikasjonssystemer Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering av forslag til avbøtende og kompenserende tiltak Referanser Litteratur Nettsider/databaser Kontakter/muntlige kilder/brev Vedlegg Vedleggsliste 1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE 2. Kart over utredet layout for vindkraftverket 3. Metodikk for konsekvensutredning 1) Landskap 2) Kulturminner 3) Friluftsliv 4) Naturmangfold 5) Konsekvensvifte 4. Synlighetskart 5. Visualiseringer 6. Støysonekart vi

11 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (datert 27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Det er utredet fire ulike utforminger av vindkraftverket. Det 30,5 km 2 store planområdet er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark, og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). De fysiske inngrepene i alt. 1 vil beslaglegge et areal på ca. 0,4 km 2. Dette utgjør 1,33 % av planområdet. Øvrige arealbeslag er vist i Tabell 1-1. Nøkkeltall for maksimal utbyggingsløsning av vindkraftverket er vist i Tabell 1-1. Dette er kalt alternativ 1. I alternativ 2, 3 og 4 er det fjernet en del turbiner slik at man står igjen med henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner av maksimalt 50. Tabell 1-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk maksimal utbyggingsløsning. Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Antall turbiner Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m m m m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m m m m 2 Servicebygg og garasje 250 m m m m 2 Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK MNOK 973 MNOK 775 MNOK 1

12 1.1 Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Vindkraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store hytteområder, er en utfordring på grunn av turbinenes synlighet. Det er rovdyr og rovfugl i planområdet, som medfører store negative konsekvenser for dette. Anlegget kan gi arbeidsplasser i kommunen og regionen, og vil gi økte skatteinntekter. Virkningene er generelt moderate for øvrige tema. Tabell 1-2. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 1. Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / kommentar alt. 1 Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverket synes fra store deler av utredningsområdet. (NB! ny og egen metodikk) Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område Liten/middels negativ konsekvens Forurensning Fugl Andre dyrearter Samlet belastning INON og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Middels/stor negativ konsekvens for rovfugl Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2. Sanering av eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i Ulvåberget på ca. 2,2 km 2, slik at netto bortfall blir 23,74 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 2

13 Tabell 1-3. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 2. Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / kommentar alt. 2 Landskap Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør, fra nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk). Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Forurensning Fugl Andre dyrearter Samlet belastning INON og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig. Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område. Liten negativ konsekvens Middels/stor negativ konsekvens for rovfugl Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. Reduksjon av INON sone 2 vil bli noe mindre enn ved alternativ 1 og mer enn de øvrige alternativer, mens reduksjon i arealet av INON sone 1 vil bli tilsvarende alt. 1 dvs. 1,98 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade. Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, mindre i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 3

14 Tabell 1-4. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 3. Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / kommentar alt. 3 Landskap Begrenset negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk). Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Forurensning Fugl Andre dyrearter Samlet belastning INON og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra fangstanlegget på Storhøa er redusert og fordi avstanden til vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2. Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område. Liten/middels negativ konsekvens Middels negativ konsekvens for rovfugl Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. Tiltaket vil medføre en reduksjon av et noe større areal i INON sone 2 enn alternativ 4. Reduksjon i arealet av INON sone 1 vil være tilsvarende alternativ 4 dvs. 1,98 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade. Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 4

15 Tabell 1-5. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 4. Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / kommentar alt. 4 Landskap Begrenset negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk) Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Samlet belastning INON og verneområder Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra fangstanlegget på Storhøa er redusert og fordi avstanden til vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2. Middels/liten negativ konsekvens. Endret opplevelsesverdi i et noe brukt område. Liten negativ konsekvens Middels/liten negativ konsekvens for rovfugl Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 19,62 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2. Sanering av eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i Ulvåberget på ca. 2,2 km 2, slik at netto bortfall blir 17,42 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Forurensning Støy Skyggekast Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade. Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Annen forurensning Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 5

16 1.2 Landskap Fagtema landskap er utredet etter ny metodikk etter krav fra NVE. Skalaen for verdi, påvirkning og konsekvens avviker derfor noe fra de andre fagtemaene. Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet seg 10 km ut fra planområdets ytre avgrensning. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på landskapskarakter og rominndeling. Utredningsområdet sett under ett kan grovt sett inndeles i tre-fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter. Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper. De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring. Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Selve planområdet har en noe særegen vegetasjon, samt en posisjon som landemerke fra flere ulike synsvinkler. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en markert silhuett i et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i kapittel 5.2. Samlet er alt. 1 vurdert å gi Middels store negative konsekvenser for landskapet. De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap. Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak som vil ha påvirkning på samlet konsekvensgrad. Alt. 2 vil sett fra vest og sør i stor grad ha lik påvirkning og konsekvens som alternativ 1. Mot øst og nord blir det derimot færre synlige vindturbiner, som gir samlet sett mindre negative virkninger. Kvitvola som fjelltopp, blir mindre påvirket, og framstår sett fra enkelte områder som fri for inngrep. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til middels store negative konsekvenser, selv om denne må leses som noe mindre negativ enn for alternativ 1. Alt. 3 har ingen turbiner på Kvitvola og ryggen sørover, og gir derfor langt mindre synlige turbiner mot øst og nord. Kvitvola vil være fri for inngrep i stor grad, og vindkraftverket blir liggende lavere i terrenget enn ved alt. 1 og 2. Dette gjør at fra flere steder vil turbinene oppfattes som lavere enn landskapet, noe som gjør at landskapets karakter og silhuett 6

17 opprettholdes i større grad. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til begrenset negative konsekvenser. Alt. 4 er relativt likt alternativ 3, med unntak av enkelte turbiner vest i planområdet. Denne endringen påvirker kun delområde 5 Måna i et merkbart omfang, mens for utredningsområdet samlet er det en tilnærmet lik påvirkningsgrad på landskapet. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til begrenset negative konsekvenser, men denne må leses som noe mindre negativ enn for alternativ 3. Tabell 1-6. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema landskap alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad landskap vindkraftverk Alternativ 1 Middels store negative Alternativ 2 Middels store negative Alternativ 3 Begrenset negative Alternativ 4 Begrenset negative 1.3 Kulturminner og kulturmiljø Engerdal har vært bebodd siden steinalderen. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser, først på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet og deretter under en ny bureisning på begynnelsen av 1900-tallet. Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området med skogshogst og kullbrenning utstrakt slåtte- og seterbruk. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselvsiden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av. Innen influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det verdisatt seks delområder. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for at det avdekkes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette ( 9-undersøkelser). Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola, 2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten negativ, eller ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. 7

18 Samlet er anlegget vurdert å gi Middels(- stor) negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Alt. 1: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. For de andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens satt betydelig lavere. Alt. 2: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa. Til tross for færre turbiner er omfanget vurdert å være det samme som i alternativ 1 ettersom det ikke er forskjell på avstand og synlighetsmønster i de to alternativene. Omfang og konsekvens for Heggeriset er redusert noe fordi avstanden til ytterste turbin har økt og turbinene er mindre synlig fra bygda. For øvrig er omfang og konsekvens som i alternativ1. Alt. 3: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men færre synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. Også for de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe. Alt. 4 Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Som med alternativ 3 får alternativet størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men færre synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. Også for de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe. Tabell 1-7. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema kulturminner alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad kulturminner vindkraftverk Alternativ 1 Middels (stor) negativ Alternativ 2 Middels (stor) negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels negativ 1.4 Friluftsliv og ferdsel Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv. En stor del av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier, men som er omgitt av hytteområder. Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder. Delområdet Kvitvola Storhøa som inkluderer planområdet, er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg, og inneholder arealer som er inngrepsfrie. Dette delområdet er gitt middels verdi for friluftsliv. 8

19 Vindturbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket, og områder med mange løyper/stier og bla. landskapsvern, som medfører at disse delområdene er gitt stor verdi. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige. Samlet er utredet layout (alt. 1) for et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels negativ konsekvens for tema friluftsliv. I alt. 2 vil konflikten med merket turløype til Kvitvola bli litt mindre siden turbinene nå er ca. 1 km unna. Opplevelsesverdien av fjellområdet er likevel betydelig endret. Inntil 6 turbiner vil være delvis synlige fra østlige fjellområder, nærmest hele vindkraftverket fra nordlige hytteområder. Samlet er alt. 2 vurdert å gi middels negativ konsekvens. I alt. 3 er alle turbinene samlet på Gråhøgda og Ulveflået. Turstier unngås på Kvitvolaryggen, men ikke på Ulveflået. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige fra øst, men flere turbiner vil være synlige fra Volbrenna. Samlet konsekvensgrad er vurdert til middels negativ. Alt. 4 er svært likt alt. 3, bortsett fra at det nå er lenger avstand til turbinen fra Bergesetra. Samlet konsekvensgrad er vurdert som middels/liten negativ. Tabell 1-8. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad friluftsliv vindkraftverk Alternativ 1 Middels negativ Alternativ 2 Middels negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels/liten negativ 1.5 Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og kalles Kvitvoladekket. Vegetasjonen er lite krevende og fjellplatået preges av til dels tykke lavmatter og stein i dagen. Et lite område ved Søndre Kvitvolaknappen er derimot mer kalkrikt og innehar arter som krever dette. Området er plantegeografisk interessant. Lokaliteten vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder på fjellplatået vurderes å ha liten verdi. Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr med næringskrevende plantearter. Langmyra vurderes å ha middels verdi. Øvrige myrområder på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi. Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig gran-bjørkeskog med bærlyng- og lavfuruskog. To viktige områder med gammel granskog er registrert ved 9

20 Hølbekken og ved Ulvåberget. Naturtypelokaliteten ved Hølbekken er vurdert å ha liten til middels verdi, og barskogen ved Ulvåberget vurderes å ha middels verdi. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold. Myrområdene er vurdert å ha stor verdi. Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen vil stort sett komme som en følge av areabruk til vindturbiner, adkomstveier, internveier, trafostasjon og nettilknytning. I tillegg vil myrområdene som berøres stå i fare for drenering og endrede økologiske forhold. Alternativ 1 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået, samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Alternativ 2 er har generelt små negative virkninger og er vurdert samlet å ha liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning for myrkomplekset på Ulvåflået samt indirekte virkninger på Langmyra rikmyrsområde. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Alternativ 3 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Alternativ 4 har generelt små negative virkninger og er vurdert å samlet ha liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder noe arealbeslag og endret vannhusholdning for deler av myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 1-9. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Konsekvensgrad naturtyper og vegetasjon Alternativ 1 Liten til middels negativ Alternativ 2 Liten negativ Alternativ 3 Liten til middels negativ Alternativ 4 Liten negativ Fugl Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype. Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter 10

21 knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl. Alt. 1: Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart. Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Den delen av vindkraftverket som vil ligge i det høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området, med unntak av jaktfalk. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk. Forskning viser at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, men det medfører en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli middels/stor negativ. Konsekvens for øvrige fuglefauna er vurdert som liten negativ. Alt. 2 vil gi noe færre turbiner i nordvest som er den mest produktive delen av planområdet. Det vil også gi noe lengre avstand mellom turbiner og de nærmeste rovfuglreir i nordvest. Reduksjon av turbiner i sør og øst er også positivt i forhold til rovfugl i dette området, men ikke nok til å endre konsekvens for rovfugl som vurderes å blir middels/stor negativ. Konsekvens for øvrig fuglefauna er vurdert å bli liten negativ. Alt. 3 gir en klar reduksjon i påvirkning på rovfugl med reir sør og sørøst for planområdet, og konsekvens for rovfugl av dette alternativet er vurdert å bli middels negativ. For den øvrige fuglefauna er påvirkning vurdert likt som andre alternativer dvs. liten negativ. Alt. 4 reduserer påvirkning på rovfugl både i sør, sørøst og i nordvest sammenlignet med alternativ 1, og den samlete konsekvens for rovfugl er vurdert å bli middels/liten negativ. For den øvrige fuglefauna er påvirkning vurdert å bli liten negativ Andre dyrearter Alt. 1: Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. Det er dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet. Innenfor planområdet finnes også flere kjente hi-lokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i 2011, og i et av årene ble det registrert to ulike jervehi innenfor planområdet til vindkraftverket. Fordi jerv er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi. Jerven er kjent for å være følsom for forstyrrelse i yngleområdet, og den økte aktiviteten i området som følge av vindkraftverket vil derfor kunne medføre at yngling av jerv opphører. Konsekvensen av vindkraftverket er derfor vurdert å bli meget stor/stor negativ. Konsekvensen for de øvrige store rovdyrene er usikker. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket 11

22 og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig. Samlet konsekvens for øvrig fauna vurderes å bli meget stor/stor negativ. Alt. 2 vil noe færre turbiner i sørøstre og nordvestre del av planområdet, men ikke endre påvirkning av jerv i vesentlig grad. Konsekvens for øvrig fauna blir derfor uforandret i forhold til alternativ 1 dvs. meget stor/stor negativ. Alt. 3 betyr en kraftig redusert utstrekning av vindkraftverket sørøstover, og dette vurderes som positivt for jerv sammenlignet med alternativ 1. Konsekvensen for øvrig fauna av dette alternativet vurderes å bli stor/middels negativ. Alt. 4 vurderes likt for jerv som alternativ 3, og konsekvens for øvrig fauna vurderes å bli stor/middels negativ. Tabell Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad fugl og annen fauna vindkraftverk Alternativ 1 Stor negativ Alternativ 2 Stor negativ Alternativ 3 Stor/middels negativ Alternativ 4 Stor/middels negativ Samlet belastning Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven 10. Innenfor influensområdet er det registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner. For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store, relativt øde områder, som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola. Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. Den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige inngrep i regionen vurderes derfor ikke å true de nasjonale bestandsmål for jerv. 12

23 Reduksjon av antall turbiner vil gi en mindre negativ konsekvens av vindkraftverket for berørte arter av rovfugl og rovdyr, men vil ikke gi noen vesentlig endret vurdering av samlet belastning Inngrepsfrie naturområder og verneområder Alt. 1 vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 26,56 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km 2. Ingen INON-områder vil endre status til annen type INON-område. På grunn av sanering av eksisterende ledning nær Ulvåberget vil INON-området vest for Ulvåberget antagelig utvides med ca. 2,2 km 2, forutsatt at det ikke har skjedd nye tyngre inngrep i området som ikke vises på kartet. Dette gir et netto tap av INON sone 2 på 24,36 km 2. I alternativ 4 vil 19,62 km 2 INON-områder sone 2 bortfalle og 1,98 km 2 av sone 1. På samme måte som for alternativ 1 vil netto bortfall av INON sone 2 reduseres med 2,2 km 2 som følge av sanering av høyspentledningen sørøst for Ulvåberget. Dette gir netto bortfall på 17,42 km 2 av INON sone 2 Alternativ 2 og 3 vil være i en mellomstilling mellom alternativ 1 og 4. Tap av INON sone 2 ved alternativ 2 vil være noe lavere enn ved alternativ 1, mens alternativ 3 vil gi noe høyere tap av INON sone 2 enn alternativ 3. De ulike alternativene gir det samme tap av INON sone 1. Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk. 1.6 Støy Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 db. Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etter denne retningslinjen anbefales det at lydnivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ved nyetablering av støyende virksomhet ikke overskrider Lden = 45 dba. En del personer kan være plaget av støy også med lavere lydnivå enn dette. Retningslinjene angir en grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy. 13

24 Alt. 1: Støyberegningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 db (40,4 db), og kan i perioder bli berørt av støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca 65 db. Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak. Alt.. 2, 3 og 4 vil medføre støy i mindre områder enn alt. 1. Det er ikke gjort nye beregninger av dette. 1.7 Skyggekast Ingen bebyggelse vil bli utsatt for skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse. 1.8 Annen forurensning Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens for temaet annen forurensning. I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest. Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde. 1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i Engerdal for verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort omfattende datainnsamling for dette formålet, i samarbeid med Østlandsforskning (ØF). 14

25 Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på en skala fra svært negativt til svært positivt fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en vindkraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter for Engerdal og øvrige kommuner. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som også gir inntekter til grunneierne. På den negative siden, er ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket for de hyttene der vindkraftverket har sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest sannsynlig i en usikkerhetsfase der man er usikker på hva som vil skje, og hyttekjøpere kan være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt, sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser for, men også andre tjenester kan påvirkes i noen grad. I tillegg er det en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter eller av andre grunner stedbundne virksomheter, som kan bli påvirket av en eventuell nedgang i hyttebyggingen lokalt. Særlig for Engerdal kommune utgjør dette området en svært stor del av både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og utsiktsretning for planlagte hytter). Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite for den tilreisende turisten. Femunden og Femundsmarka er den store attraksjonen for dem, og turbinene vil være lite synlig derfra. Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som villmark som er avgjørende. Vurderinger av alt. 2-4 Ved reduserte utbyggingsløsninger vil investeringene være mindre og aktivitetsnivået noe lavere. Etterspørselen etter lokale og regionale varer og tjenester vil følgelig også bli lavere. Ved alternativ 4 vil investeringen være omtrent 50 % av alt. 1. Alt. 2 og 3 er nokså like og innebærer en investering på ca. 70 % av maks-alternativet, dvs. alt. 1. Ved utbygging etter alternativ 2 vil det kun stå igjen 6 av 19 turbiner på Fjellsameiets areal. Ved alternativ 3 og 4 er det en turbin igjen på dette arealet. Fordi den står så utsatt til, er det mulig at den må fjernes eller flyttes, det vil si at det kanskje ikke blir noen turbiner på Fjellsameiets areal ved alternativ 3 og 4. Grunneierinntektene tilfaller dermed statsallmenningen ved de reduserte alternativene. 15

26 Vi vil ikke uttale oss om det er akseptabelt eller ikke å se tupper av rotorblader fra hytta si, men vi antar at virkningene sett fra de omtalte hytteområdene ved Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet vil være betydelig redusert ved alt. 2-4, mest selvsagt ved alt. 3 og 4. Når det gjelder utsikten fra hyttene på Volbrenna er det etter vårt skjønn kun snakk om en kosmetisk endring uavhengig av alternativ vil man ha panoramautsikt til mange turbiner. Omfanget er halvert fra alternativ 1 til 2, men man har like fullt utsikt til et vindkraftverk Landbruk Alt. 1: Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning og adkomstveier vil påvirke noen skogarealer i tillegg. Hele området benyttes til utmarksbeite av sau. Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området. Sau er normalt robuste i forhold til forstyrrelse, men vil antagelig holde noe avstand fra områder der anleggsarbeid pågår. Utover det direkte beslaglagte arealet, som begrenser seg til ca. 400 daa, vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i området forenkle oppsyn med dyr på beite. Vindkraftverket er også vurdert å påvirke store rovdyr i området negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av utbyggingen. Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne vanskeliggjøre gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra fjellet. Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er vurdert å ha middels verdi for beitebruk og liten verdi for skogbruk. Fordi både vindkraftverket og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig. Alternativ 2-4 vil gi tilsvarende påvirkning og konsekvens som alternativ Reindrift Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km. Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite. Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. I verdivurdering av området må vi ta utgangspunkt i dagens situasjon. Status for området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i bruk som reinbeite, og det foreligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i området. På bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi for reindrift. Fordi det ikke finnes rein i området vil heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket er derfor vurdert å få ubetydelig konsekvens for Elgå reinbeitedistrikt, uansett alternativ. 16

27 Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt forringet som reinbeiteområde, men dette vil i gangsatt forskning kunne svare mer på Luftfart og kommunikasjonssystemer Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Det vurderes ut fra deres tilbakemelding at vindkraftverket kun vil gi små ulemper for luftfart og kommunikasjonssystemer. 17

28 2 Innledning Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1. Figur 2-1. Lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark. Planområdet er vist med blå strek. 18

29 2.1 Områdebeskrivelse Engerdal kommune ligger nordøst i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Sverige i øst, Røros og Sør-Trøndelag fylke i nord, og Trysil i sør. I vest finner vi Rendalen, Tolga og Os kommuner. Kommunen har et areal på km 2 og hadde en befolkning på innbyggere pr. 1. jan.12 (ssb.no). Bosettinga er preget av spredt bebyggelse og store avstander. Befolkningsutviklingen i kommunen har vært synkende de siste tiårene. Engerdal sentrum, ca. 5 km øst for Kvitvola, og Drevsjø, ca. 16 km nordøst for Kvitvola, betraktes som hovedsentre i kommunen. Utmark, jord, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen. Den største arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er stor aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og den næringen som for tiden vokser raskest er bygg og anlegg. Engerdal er kanskje mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Engerdal består hovedsakelig av fjellvidder, sjøer, elver og skog. Under en prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse, en tredjedel er produktiv skog og resten er fjell, vann og uproduktiv skogmark. (ref. Engerdal kommunes nettsider) Kommunikasjon og tilgjengelighet Kvitvolamassivet er sommerstid tilgjengelig via stier og skogsbilvei fra Engerdal sentrum og RV26 i øst eller fra Granbergsetra på vestsiden av fjellet. Selve fjellområdet er forholdsvis lettgått og det går flere stier gjennom området. Avstanden til planområdet fra Engerdal sentrum er ca. 3 km. Avstanden til regionsenteret, Elverum er 124 km, og til Oslo 266 km. Til Trysil er det ca. 52 km. 2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte Formålet med alle utredningene er å utrede og besvare de krav som er fastsatt i utredningsprogrammet fra NVE for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Programmet skisserer også krav til gjennomføring for de ulike utredningene. Fagspesifikke metoder ligger til grunn for verdisetting. Dette er omtalt under den enkelte utredning. For flere fag finnes flere detaljer om metodikk i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 3). Om konsekvensutredningsmetodikk kan det kort sies at man beskriver og verdisetter området som blir berørt av tiltaket (her vindkraftverket, nett og veier), også kalt influensområdet. Dette deles inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten middels - stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning (eller omfang) på en skala fra stort positivt middels positivt lite positivt intet omfang lite negativ middels negativt stort negativt. Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006). Denne er gjengitt i vedlegg 3-5. Synlighetskart, visualiseringer og støysonekart finnes alle som vedlegg til rapporten. Disse bør skrives ut i stort format (A3). 19

30 3 Tekniske planer 3.1 Planområde og turbiner Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark. Det 30,5 km 2 store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). I alternativ 1 er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca m 2 pr. vindturbin. Figur 3-1 viser kart over vindkraftverket med turbiner, veier og nettløsning for utbyggingsløsning alternativ 1. Det er også vurdert tre alternativer med færre turbiner; kalt alternativ 2, 3 og 4, med henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner. Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alle alternativ. Kart over alternativ 2, 3 og 4 er vist i Figur 3-2, Figur 3-3 og Figur 3-4. Med færre turbiner blir det mindre internveier og det trengs færre oppstillingsplasser. Det blir ingen endringer i de alternative adkomstveiene, transformatorstasjonens arealbehov eller servicebygget. Andel arealbeslag i planområdet blir redusert, jf. tabellen nedenfor. Tabell 3-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alle alternativ Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Antall turbiner Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m m m m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m m m m 2 Servicebygg og garasje 250 m m m m 2 Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK MNOK 973 MNOK 775 MNOK 20

31 Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alternativ 1. 21

32 Figur 3-2. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alternativ 2. 22

33 Figur 3-3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alternativ 3. 23

34 Figur 3-4. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alternativ 4. 24

35 3.2 Lysmerking av turbinene Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i brev av 29. mars 2012 og kort gjengitt nedenfor. Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitets hinderlys. For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type B; 2000 candela, rødt blinkende lys. Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; candela, hvitt blinkende lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med blink pr. minutt som anbefalt rytme. For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med mellomintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt. Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2). Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag. 3.3 Atkomstveier og internveier Det utredes mulighet for transport fra kai i Oslofjordområdet gjennom. Andre mulige transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til atkomstveien. Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell. Det er vurdert tre alternative adkomstveier. Valg av atkomstvei er avhengig av flere forhold som plassering av trafo/servicebygg og turbiner. Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra nordvest (alt. B, Figur 3-1). Her må det bygges ny vei på hele strekningen. Atkomstveien i nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner på grunn av grunnforholdene. Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt. A) er også forholdsvis kort (ca. 3 km). Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør. For de øvre 1,5 km må det bygges nye vei. Atkomstveien fra nord (alt. C) er den lengste (ca. 8,5 km) er til dels eksisterende vei, og selv om grunn- og terrengforhold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra vest. Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca. 2 km. 25

36 De interne veiene (veier frem til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste og mest verdifulle myrene. Samlet lengde for de interne veiene er 34 km. Maks. stigning blir 10,9 % opp til turbin 41. Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m. Den totale bredden som veien legger beslag på, med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca. 10 m. Figur 3-5. Illustrasjon av størrelsesforhold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og mennesker. Ill.: Sweco. 26

37 3.4 Nettløsning og transformatorstasjon Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende ledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Ny tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kv) føres parallelt ut fra transformatorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning. Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange. Den overflødige delen av eksisterende ledning (ca. 700 m) saneres, se Figur 3-1. Full produksjon i vindkraftverket vil kreve oppgradering (forsterking) i eksisterende regionalt nett og oppgradering av transformatorkapasiteten i Rendalen trafo. Dette er nærmere omtalt i nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av konsekvensutredningen. Dersom det konsejonssøkes mer enn 110 MW må ledningen mellom vindkraftverket og Rendalen oppgraderes. 132 kv ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller limtretraverser i H-mast konfigurasjon. Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-6. Linetype og tverrsnitt for tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A). Spennlengder vil variere med terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m. Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon. Figur 3-6. Skisse av mastetype for 132 kv ledning. Byggeforbudsbeltet er 42 m. Transformatorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet, vil bestå av en 132/33 kv 160 MVA transformator og koblingsanlegg for vindkraftverket. Det 27

38 forventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca m 2 for å ha tilstrekkelig plass til stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer. Turbinene kobles sammen via 33 kv jordkabler som føres i veiskulder. Noen steder blir flere kabler samlet i koblingsskap langs veien for å gå videre som én større kabel. På vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien (innenfor den totale bredden på 10 m) for å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene. Ved forlegning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av oppvarming av jordsmonnet rundt kablene. 3.5 Servicebygg Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av transformatorstasjonen på fjellet. Et større servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje og lager for utstyr og kjøretøy. 3.6 Om ising I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene. Dette vil redusere energiproduksjonen, men teknologi for avising vil begrense tap av energiproduksjon til et minimum. Is vil også kunne utgjøre et fareelement for personer som befinner seg i nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene. Isingsfaren tiltar generelt med økende høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn. Med et system for oppvarming av vingene, vil sjansen for iskasting være redusert til et minimum. Det foregår målinger som vil gi indikasjon på antall timer i året der ising oppstår. Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene. 3.7 Anleggsarbeid Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til Vindturbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til 60 m lengde). Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til vindkraftverket. Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, for eksempel Gävle eller Kristinehamn. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger. En regner ca transporter pr. turbin. I tillegg kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral transformatorstasjon mv. som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn vindturbiner. Totalt kan antall transporter komme opp i ca. 35 pr turbin. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt stein og avrettes. Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse. 28

39 En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Ved bygging av adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak. Turbinkomponentene vil bli mellomlagret på kaiområdet før transport og eventuelt på et område nær opp til planområdet. Vindturbinene monteres sammen der de skal reises ved hjelp av mobilkraner. Det kan bli behov for mellomlagring av utstyr i anleggsfasen nær kai eller langs transportvei. I planområdet vil det være behov for noen arealer til mellomlagring av toppdekke og masser under byggeperioden. Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt. For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter for % av investeringskostnaden. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag. 3.8 Drift Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca. 4-6 årsverk. I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv. Motorisert ferdsel på anleggsveiene under normal drift er forbeholdt driften av vindkraftverket, samt grunneiere som vil ha tilgang til veiene. Ferdsel til fots og på sykkel på veiene er vanligvis tillatt. Normalt vil et vindkraftverk være i drift i år før turbinkomponentene er utslitt. Ved utløp av konsesjonsperioden kan utbygger enten fjerne alle tekniske inngrep, eller søke om konsesjon for en ny driftsperiode. Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av kraftpris. For hele arealet vil derfor potensialet for vederlag kunne variere mellom ca. 1,5-10 mill. kr. Summen vil fordeles på grunneiere etter areal. I tillegg får grunneierne et betydelig engangsbeløp utbetalt ved anleggsstart (5-8 mill. kr. avhengig av anleggets størrelse). 29

40 4 Vurdering av 0-alternativet 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres. Dersom Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ikke bygges antas områdene å forbli slik de er i dag i overskuelig fremtid. Vi har registrert planer om bruk av området i reiselivssammenheng, men disse er foreløpig ikke videreført. 30

41 5 Konsekvenser for landskap Dette kapitlet er en kortversjon av landskapsutredningen, som også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012). Dette skyldes at krav i ny veileder medførte et omfattende utredningsarbeid og dertil mye tekst og dokumentasjon for dette temaet. Det er laget synlighetskart og visualiseringer av vindkraftverket. Disse finnes som vedlegg 4 og Kort om metode og datainnsamling Metodikk fra utkast til veileder Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Clemetsen og Simensen 2010) er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Kvitvola/Gråhøgda Vindkraftverk er ett av flere vindkraftverk som er valgt ut som pilotprosjekter for denne metodikken. Veilederen legger opp til en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: Beskrive Fastsette landskapskarakter Verdisette Vurdere virkning og konsekvens Beskrivelse Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor det er delt inn i fem hovedtema: Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Denne sjekklisten er ikke benyttet i felt, da fastsatt utredningsprogram ikke forelå før snøfall gjorde befaring vanskelig. Sjekklisten er kontrollert i ettertid mot relevante kilder Fastsetting av landskapskarakter Landskapskarakteren er knyttet til det enkelte delområde og følger framgangsmåten fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010). Det er også gitt en samlet landskapskarakter for hele undersøkelsesområdet, med spesiell vekt på helheter og sammenhenger. For hvert delområde er det benyttet en sjekkliste fra veilederen. Sjekklisten innholder følgende hovedtema: Landskapets innhold Endrings og vedlikeholdsprosesser Sammenhenger og brudd Nøkkelelementer Landskapskarakter 31

42 For hvert av underpunktene er det vurdert betydning for landskapskarakteren, etter en tredelt skala: liten middels stor Verdisetting Verdisettingen gjøres for hvert enkelt delområde, og framstilles også samlet for hele undersøkelsesområdet. Verdi presenteres med en samlet tekstlig begrunnelse, hvor temaene fra verdivurderingstabellen fra veilederen er benyttet i arbeidet med begrunnelsen. Temaene som vurderes er: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, lesbarhet, samt tilhørighet og identitet. I tillegg er det tatt hensyn til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng. Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann 2005) er benyttet som viktigste kunnskapsgrunnlag. I tillegg til en vurdering av delområdene er også hele undersøkelsesområdet vurdert og verdisatt med fokus på helheter og sammenhenger i landskapet. Verdiene er satt etter følgende verdikategorier: Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Vanlig forekommende landskap Landskap med få verdier Landskap av nasjonal betydning Landskap med verdi overgjennomsnittet i regional sammenheng. Landskap som er vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Landskap som er vanlig forekommende i lokal sammenheng Landskap med få verdier både i regional og lokal sammenheng Vurdering av virkning og konsekvens Påvirkning av landskapskarakter vurderes ut fra følgende forhold (Clemetsen og Simensen 2010): Omfanget av direkte fysiske forhold Synlighet og visuelle forhold Landskapets innhold Andre forhold Påvirkningen vil deretter graderes ut i fra kriteriene i følgende tabell (Clemetsen og Simensen 2010): Svært stor negativ karakter. Stor negativ Middels stor negativ Begrenset negativ Ubetydelig negativ Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter Påvirkning av landskapskarakter er vurdert ved hjelp av hjelpemidlene: teoretiske synlighetskart, og fotorealistetiske visualiseringer. 32

43 5.1.5 Konsekvensvurdering av delområdene Konsekvensgraden settes for hvert delområde, og vurderes ut i fra en sammenstilling av delområdets verdi og påvirkningsgrad. I vedlegg 3-1 er tabellen klassifisering av konsekvenser presentert i sin helhet. De fem gradene som kan tillegges et delområde er: Svært store negative konsekvenser Store negative konsekvenser Middels store negative konsekvenser Små negative konsekvenser Ubetydelige negative konsekvenser. I tillegg presenteres en tekstlig vurdering av konsekvensgraden Samlet konsekvensvurdering Konsekvensen vurderes også for hele undersøkelsesområdet samlet. Konsekvensgraden blir vurdert ut i fra både delområdenes konsekvensgrad, og påvirkning på hele konsekvensområdet. Drøftinger om konsekvensgraden beskrives tekstlig Utredningsområdet Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte områder opptil 10 kilometer fra planområdets ytre grenser. I tillegg er Sølen landskapsvernområde tatt med grunnet dets kvalitet som spesielt viktig landskap. Utover dette omtales kort de forventede visuelle virkninger for områder lenger unna vindkraftverket enn 10 kilometer. Se kart over områdene i Figur 5-1. Det gjøres verdivurdering kun av delområdene. Virkninger utover 10 kilometer (unntatt Sølen landskapsvernområde) er ikke i tillagt vekt i vurderingen av samlet konsekvensgrad. Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder basert på veilederens anbefalinger: o Romlig avgrensning, basert på en skala og detaljeringsgrad som korresponderer med vindkraftprosjekter. o Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er. o Avgrensning mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet mellom ulike landskapskarakterer. o Avgrensning og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt. Det er også tatt hensyn til NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS 2005) ved inndeling av landskapsområder Datagrunnlag Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i befaring i området 11. og 12. august I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er tilgjengelige fra offentlige myndigheter, vært viktige kilder. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Samtaler med lokale informanter har bidratt til å øke forståelsen av landskapsområdene. 33

44 5.2 Beskrivelse og vurdering Utredningsområdet er delt inn i 7 delområder: 1. Kvitvola/Gråhøgda 2. Engerdal 3. Blakka 4. Storhøa 5. Måna 6. Volbrenna/Sølenstua 7. Sølen landskapsvernområde Figur 5-1. Utredningsområdet med delområder (1-7). Grå stiplet strek markerer 5, 10 og 20 km avstand fra planområdets yttergrense. 34

45 5.2.1 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Delområdets avgrensninger følger skog-grensa for Kvitvola og Gråhøgda, og tar med seg Ulvåkjølen, i grensen mellom myr og skog. Dette området tilsvarer Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverks planområde. Landskapskarakter Delområdet er et åpent fjellområde, med rolige former. Bakken er steinete med lite vegetasjon, som står i klar kontrast til omkringliggende lavtliggende landskap. Selve vegetasjonen med sitt særpregede steppelignende landskap er også i seg selv i klar kontrast til den vintergrønne vegetasjonen som preger områdene rundt. Ulvåkjølen, med sin variasjon innen myrtyper har også en litt annerledes karakteristikk over seg enn andre områder. Det er god utsikt, spesielt mot nord og vest. Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende områder, spesielt fra nord. Verdivurdering Området har, med unntak av vegetasjonsdekket, intet innhold som tilsier en høyere verdi enn vanlig forekommende landskap. Vegetasjonsdekket både på fjellet og på Ulvåkjølen er imidlertid særpreget, og gir området en karakter som står i stor kontrast til dalene og delvis også fjellene rundt. Vegetasjonen er samtidig ikke sjelden i landskapsregionen, og høyner derfor ikke verdien på området i særlig grad. Unntaket er ekstremrikmyrene ved Ulvåkjølen, som er en sjelden naturtype. Myra gir samtidig ikke særlig økte landskapsopplevelser unntatt for de spesielt interesserte. Kvitvola/Gråhøgda er lett tilgjengelig og lett synlig fra omegn, noe som gir området en lokal identitet. Ulvåkjølen er mer anonym og vanskeligere framkommelig. Vegen over Kvitvola, som gir mulighet for tilgjengeligheten, framstår samtidig som et noe uheldig inngrep siden det bryter opp det relativt ensartede fjellområdet. Lokalt er delområdet særegent, og til en viss grad unikt. Regionalt er det detaljer i vegetasjonsdekke og delvis synligheten som gjør delområdet til noe annerledes, men sammenlignet med Storhøa, Blakksjøfjellet og Sølen er det samtidig ikke særlig høyere verdier i dette området. I forhold til landskapsregionen, region 15 Fjellet i Sør-Norge (Puschmann 2005), er det lite unikt over områdets innhold, men det kan sies å inneha gode egenskaper i forhold til det typiske for denne regionen. Dette gjør at området vurderes til å ha en noe større verdi enn vanlig forekommende landskap. Delområdets verdi: Middels stor verdi Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i form av turbiner og veier. Det sammenhengende fjellplatået vil gjentatte ganger blir brutt av vegene, noe som forringer dagens opplevelse betraktelig. Fra området vil alle turbiner være synlige, og fra enkelte områder vil alle være synlig samtidig. Turbinene vil være av en størrelse som bryter med landskapets skala. Støy, lysmerking, og fare for iskast bidrar til å forringe opplevelsen i området. Påvirkning: Svært stor negativ 35

46 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er svært stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi store negative konsekvenser i delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda for tema landskap. Figur 5-2. Utsnitt fra visualisering fra veien over Kvitvola. Alternativ 1. Ill.: Sweco. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter Alternativet er mindre omfangsrikt enn alternativ 1, men store deler av landskapsområdet vil likevel benyttes til vindkraftproduksjon. Det blir noe mindre inngrep, og de høyeste punktene på Kvitvola vil forbli uberørt etter utbyggingen. Landskapsrommet påvirkes i negativ grad, men i noe mindre omfang. Påvirkning: Svært stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er svært stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi store negative konsekvenser i delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda for tema landskap. Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter Alternativet er mindre omfangsrikt enn alternativ 1 og 2, og deler av landskapsområdet vil likevel benyttes til vindkraftproduksjon. Vindkraftverket er lagt på områder lavere enn Kvitvola og østre deler av landskapsområdet. Dermed blir ikke vindkraftverket være like dominerende for området, selv om turbinene/vingene er så vidt høyere enn Kvitvolatoppene. Det blir i tillegg mindre inngrep, og sannsynligvis mindre behov for store terrenginngrep. Landskapsrommet påvirkes i negativ grad, men i noe mindre omfang.. Påvirkning: Stor negativ 36

47 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter Alternativet er relativt likt alternativ 3, men med noe mindre omfang. På samme måte som for alternativ 3, er vindkraftverket nå plassert under de høyeste toppene, og det vil bli mindre dominerende i landskapet. Stort negativt omfang. Påvirkning: Stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda for tema landskap Delområde 2 Engerdal Delområdet strekker seg fra Engerdals nordligste områder ved Engerdalssætra til Engeren i sør. Området avgrenses av Kvitvola og Storhøa i vest og Blakka/Hylleråsen i øst. Landskapskarakter Områdets karakter er i stor grad knyttet til tre elementer: Den trange dalen, de mindre landskapsrommene definert av vegetasjon, og kombinasjonene av bruk i dalbunn og dalsider. Kontrasten mellom Engerdal og for eksempel delområde 6 er tydelig ved ankomst til området fra nord. Engerdal er lukket og tett, med flere småskala landskapsrom. Jord- og skogbruket er tydelig tilstede, men dominerer ikke over storformene. Det gjør at området føles naturnært, selv om mesteparten av vegetasjon og areal er kultivert i større eller mindre grad. Verdivurdering Delområdet tilhører landskapsregion 9 Østerdalene (Puschmann 2005). Engerdal skiller seg noe ut fra de andre Østerdalene med sitt trangere dalløp. Landskapet er tettere og mer intimt/småskala. Jord- og skogbruket er i god hevd, og det er mye aktivitet både sommer og vinter. De dominerende dalsidene og fjellene gir en noe større dramatikk i landskapet enn sammenlignbare områder innen regionen. Samlet verdi: Middels stor verdi. Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Synlighetskartet viser at det er flere områder i delområdet der ingen turbiner vil være synlige. Sør og nord i delområdet vil derimot flere turbiner kunne bli synlig. Fra Heggeriset vil det være teoretisk mulig å se opptil 24 turbiner. Lokal vegetasjon og terrengformer vil riktignok skjule 37

48 flere av disse. Naturlig utsynsretning er både nordover mot vindparken, men i noe sterkere grad mot Engeren i sør. De synlige turbinene tar opp liten del av synsfeltet, og lager derfor ikke store endringer i silhuetten. Ved Engerdalssætra er det og mulig å se opptil 36 turbiner. Jo lengre ned i dalen, jo færre turbiner vil være synlige. Området heller mot Kvitvola/Gråhøgda, og turbinene står dermed i den naturlige utsynsretningen. Området her bærer samtidig noe preg av kraftutbygging på grunn av transformatorstasjonen og alle kraftledningene til den. Turbinene endrer likevel silhuetten i ett visst omfang. Infrastruktur knyttet til vindkraftverket vil ikke bli synlig fra området. Tiltaket vil i størsteparten av delområdet ikke påvirke landskapskarakteren. Påvirkning: Begrenset negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 2 Engerdal for tema landskap. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1 er vindkraftverket fremdeles synlig fra flere av stedene i landskapsområdet, selv om antallet synlige turbiner er færre. Områdets karakter og påvirkning vurderes derfor til å være noe mindre, men fremdeles vurdert til begrenset negativt omfang. Påvirkning: Begrenset negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 2 Engerdal for tema landskap. Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter I forholdt til alternativ 1 og 2 er det langt færre turbiner som er synlige fra langt færre steder i delområdet. Det er kun ved Engerdalssætra det er synlige turbiner, og disse står lavere enn Kvitvolatoppen, også sett fra delområdet. Selv om turbinene er synlige, er det vurdert at det lave antallet og at Kvitvolatoppen er fri for møller, gjør at omfanget vurderes til ubetydelig negativt. Påvirkning: Ubetydelig negativt 38

49 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er ubetydelig negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i delområde 2 Engerdal for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 3 er det få endringer på turbinplasseringer, og disse er ikke på de møllene som er synlige fra delområdet. Påvirkningen er derfor vurdert til å være av lik grad som for alternativ 3. Påvirkning: Ubetydelig negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er ubetydelig negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i delområde 2 Engerdal for tema landskap Delområde 3 Blakka Delområdet favner om fjellområdet øst for Engerdal rundt elva Blakka og er avgrenset i sør som følge av avstand på 10 kilometer fra planområdet. I øst avgrenses området av grensen mot Sverige. Mot nord og vest går grensen i overgangen mellom dalside og fjellområdet. Landskapskarakter Blakksjølandet er et åpent fjellområde med variasjon mellom skog, myr, lavvegetasjon og bart fjell. Landskapet er lite dramatisk, med avrundete topper og store landskapsrom. Hyttebyggingen setter et tydelig preg på de lavereliggende områdene, med utfylte tomter og vegskjæringer. Verdivurdering Området har få verdier som skiller seg ut fra øvrige områder i landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge (Puschmann 2005). Området har mange av de samme kvalitetene som de andre fjellområdene i utredningsområdet, men med flere mindre rom og vann. Dette skaper en noe større dramatikk. Nord og sør for Hyllsjøen skaper terrengformen en større flate i overgangen mellom fjell og dalbunn. Her er det både åpent og med en viss utsikt, samtidig som det er jordog skogbruk med moderne driftsmidler. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter 39

50 Østvendte skråninger og områder med tett vegetasjon vil ikke ha utsyn mot vindkraftverket. I vestvendte skråninger er naturlig utsynsretning østover. Det betyr at man i de nordlige delene av delområdet har utsyn mot Kvitvola/Gråhøgda. For områder lengre sør blir Storhøa det naturlige landemerket. På toppene, hvorav noen ligger høyere enn planområdet, er det utsyn i alle fire himmelretninger over lang avstand. Planområdet ligger ca 3-4 kilometer unna de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder. Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. Disse fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep, med unntak av veien over Kvitvola, som kan lett sees fra delområdet når det er bar mark. Tiltaket vil derfor kunne endre et av de viktigste utsynsområdene for dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende observert fra landskapet. Støy fra turbinene vil ikke være hørbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 3 Blakka for tema landskap. Figur 5-3. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 1. Ill.: Sweco. 40

51 Figur 5-4. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 2. Ill.: Sweco. Figur 5-5. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Alternativ 3 og 4. Ill.: Sweco. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1 vil synlige turbiner være færre og oppfattes som liggende til dels lavere i terrenget. Silhuettlinjen mot øst, og solnedgangen vil fremdeles være brutt, men ikke i like omfattende grad. Områdets endring fra naturlandskap til menneskeskapt landskap vil fremdeles være tilstede, men ikke like tydelig. Selv om silhuetten brytes, og landskapet endres, er store deler av landskapets karakter sett fra delområdet bevart. Påvirkning: Begrenset negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 3 Blakka for tema landskap. 41

52 Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1 og 2 er det få steder i delområdet hvor turbiner vil bli synlige. Det er i tillegg færre synlige turbiner og de framstår som lave i terrenget. Kun noen få vingesveip vil være synlig fra de stedene med faktisk innsyn i vindkraftverket Påvirkningen vurderes til å være ubetydelig negativt omfang. Påvirkning: Ubetydelig negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er ubetydelig negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i delområde 3 Blakka for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 3 er det få endringer på turbinplasseringer, og disse er ikke på de møllene som er synlige fra delområdet. Påvirkningen er derfor vurdert til å være av lik grad som for alternativ 3. Påvirkning: Ubetydelig negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er ubetydelig negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi ubetydelige negative konsekvenser i delområde 3 Blakka for tema landskap Delområde 4 Storhøa Delområdet omfatter fjellområdet Storhøa og Simlehøa, og avgrenses av overgangene mellom fjellområde og dalside. Landskapskarakter Storhøa er et åpent, storskala fjelllandskap med god utsikt til omgivelsene. Fangstanlegget gir området en identitet, riktignok løst forankret i dagens samfunn. Bjørnskora og de andre ravinedalene tilfører området en dramatikk som det øvrige platået har relativt lite av. Verdivurdering Ravinedalenes konstante endringer og små rom står i kontrast til platåets uforanderlighet og åpenhet. Det gir området en variasjon som ikke er like lesbar i sammenlignbare områder i regionen. Området har få elementer som gir det verdi utover et vanlig forekommende landskap, men er i motsetning til mange andre lignende områder i regionen langt mindre 42

53 berørt av både tekniske inngrep og bruk. I tillegg er fangstanlegget særlig interessant og tilfører området tidsdybde. Samlet verdi: Middels stor verdi. Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Alle 50 turbiner vil kunne bli synlig fra enkelte deler av delområdet, særlig Storhøa og nord for denne. I de sørlige områdene vil ingen turbiner være synlige. Områdets naturlige utsynsretning varierer stort innenfor området, da det er i godt utsyn til flere retninger mange steder. Et naturlig utsynspunkt er Sølenmassivet, som er lett synlig fra store deler av området. Vindkraftverket vil komme delvis i konflikt med synslinjer fra delområdet mot Sølen. Dette vil kunne forstyrre utsikten mot Sølen. Planområdet ligger 1-2 kilometer fra de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder, som vil forstyrre naturopplevelsen ytterligere. Tiltaket ligger såpass nærme deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet. Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep. Vegen over Kvitvola ses fra dette området bare i små bruddstykker. Seterområder er synlige, men disse framstår ikke som et inngrep. Tiltaket vil derfor endre et av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område. Avstanden fra Storhøa til Kvitvola er kun adskilt av en trang dal, og endringen i opplevelsen vil være merkbar. Opplevelsen av fangstanlegget som et landskapselement, vil undermineres noe, ved at det er et langt større og synligere moderne anlegg så pass nært. Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (<40 db) i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. I skumringen vil lysmerkingen forstyrre opplevelsen av Sølenmassivet fra Storhøa. Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i delområde 4 Storhøa for tema landskap. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter Alternativ 2 gir få endringer i landskapet i forhold til alternativ 1. Selv om det ikke er turbiner plassert på selve Kvitvola, er det likevel turbiner mellom Kvitvola og delområdet. Avstanden til 43

54 nærmeste turbin er lik for alt. 1. Vindkraftverket er derfor vurdert til å ha samme påvirkning som for alternativ 1 Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i delområde 4 Storhøa for tema landskap. Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter Alternativ 3 har tilnærmet lik prosentvis andel synlige turbiner fra området, men færre turbiner samtidig som utsynet mot Kvitvolatoppene er åpent. Vindkraftverket ligger lavere i terrenget, og mer av den naturlige silhuetten er bevart. Påvirkning: begrenset negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 4 Storhøa for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter Alternativet gir færre turbiner synlig fra delområdet, og er plassert i en mindre del av synsfeltet fra eksempelvis Storhøa. Påvirkningen er vurdert til å være lik som for alternativ 3 Påvirkning: begrenset negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 4 Storhøa for tema landskap Delområde 5 Måna Området er lavtliggende områder rundt Femundselva. I øst avgrenses området av overgangen mot Kvitvola/Gråhøgda og Storhøa. Ulvåberget danner en naturlig avgrensning mot nord. Mot vest og sør avgrenses delområdet delvis av dalsidene og av utredningsområdets yttergrense. Landskapskarakter Landskapet er et småskalalandskap, hvor synligheten er sterkt begrenset av vegetasjonen. Terrenget har slake former, og dramatikken er begrenset til småskala forløp. Femundselva, som er relativt stor har lite inntrykksstyrke i området, på grunn av den begrensede synligheten. 44

55 Verdivurdering Måna byr på mange gode opplevelser, som er vanlig for denne landskapsregionen. Det er imidlertid få elementer som skiller seg ut fra regionen. Området er lite variert, og med få brudd. Brytningene skjer mellom skogsområder og åpne enger eller beiter. Et aktivt skog- og jordbruk sørger for å holde området i god hevd, men sammenhengene er lite lesbare på grunn av den tette vegetasjonen. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Vegalternativene A og B og kraftlinjen fra vindkraftverket til eksisterende 132 kv går gjennom området. Det finnes innenfor planområdet både flere kraftlinjer og veger. Vegene ser ut til å ikke gi store terrenginngrep, og vil være lite synlige. Kraftlinjen vil bli synlig fra deler av området. Samtidig vil denne strekningen være såpass nær selve kraftverket og den eksisterende ledningen at den kun fra enkelte steder vil bli et merkbart negativt element i landskapet. Synlighet og visuelle forhold Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men det er mye vegetasjon som vil hindre utsyn til alle turbinene samtidig. Delområdets vestside har helning ned mot Femundselva og har derfor naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye skog, og det er kun i hogstfelt og andre åpne områder det er naturlig å vurdere utsynsretning. Ved Granberget er det mye vegetasjon som vil hindre for utsyn mot vindkraftverket. De nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli et tydelig og dominerende observert fra landskapet. Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene har stått sentralt i mange år, og dette vises tydelig i landskapet i dag. Vindkraftverket vil derfor kunne ses på som en forlengelse av denne tradisjonen. Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av menneskelig aktivitet vil derfor ikke endres av dette. I de høyereliggende områdene mot Kvitvola/Gråhøgda er ikke sporene av menneskelig aktivitet like sterk, bare langs veier/stier og rundt setrene. Opplevelsen av disse områdene blir derfor bli endret etter vindkraftverket, også siden de ligger såpass nærme. Støy fra turbinene vil bli merkbar i de områdene lengst inne mot planområdet (40-45 db). Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. 45

56 Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 5 Måna for tema landskap. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter Alternativet endrer lite av synligheten av vindkraftverket fra dette delområdet. Det er færre områder, og vegetasjonen vil fremdeles hindre innsyn mye av kraftverket. Øvrige forhold endres i liten grad. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 5 Måna for tema landskap. Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1 og 2 er fremdeles de fleste turbinene teoretisk synlig fra delområdet. Det er noe mindre på grunn av færre turbiner i alternativet. Kraftverket endrer fortsatt silhuetten, men ikke i like stor utstrekning som før, da turbinene sør for Kvitvola ikke er en del av dette alternativet. Utslagene for støy i området vil være tilnærmet lik. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 5 Måna for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til de øvrige alternativ blir vindkraftverket mindre synlig fra flere steder i delområdet. Turbinplasseringene er også trukket noe bort fra delområdet. Dette er vurdert til å gi en mindre endring av landskapets karakter i delområdet, enn for de andre alternativ Påvirkning: Begrenset negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 5 Måna for tema landskap. 46

57 5.2.6 Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområdet avgrenses i nord av utredningsområdets yttergrense, i sør av overgangen mot Ulvåberget og av overgangen mot Engerdal. Landskapskarakter Delområdet oppfattes som mer åpent enn de andre lavtliggende delområdene beskrevet i denne utredningen. Dette gjelder samtidig bare der hvor vegetasjonen ikke har vokst seg så høy at det er vanskelig å oppfatte landskapet rundt, noe som er relativt vanlig i landskapsregionen. Det er et landskap med variasjon innenfor det kultiverte, med grasenger, åkre og skogsbruk. Området oppfattes som sammenhengende og helhetlig. Sølenmassivet ligger i øst og er et naturlig landemerke. Historien til området kan bare leses i et relativt kort tidsperspektiv. Verdivurdering Delområdet er harmonisk og i god hevd. Det er samtidig et landskap med få framtonende egenskaper, og skiller seg lite ut i forhold til andre områder av lik karakter. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Vegalternativ C går gjennom området. I oppstigningen til selve fjellpartiet kan det se ut som det vil bli noe terrenginngrep, og veien vil bli godt synlig. Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men tett skog vil trolig hindre utsyn til alle turbinene samtidig. Området nord for fylkesvei 653 har helning mot sør og derfor naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye skog, og det er kun i hogstfelt, grassletter og åpne områder ved boliger/hytter det er naturlig å vurdere utsynsretning. De nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet. Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene som skogen, åkrene, beiteområder på fjellet og lignende har stått sentralt i mange år. Dette er synlig i landskapet også i dag. Vindkraftverket vil derfor kunne ses på som en forlengelse av denne tradisjonen. Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av menneskelig aktivitet vil derfor ikke endres av dette. Samtidig er dette området vendt mot høye fjell og preges av å være et kultivert landskap mellom de tilnærmet uberørte fjellområdene. Denne forbindelsen vil brytes ved en utbygging. Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (<40 db) i dette delområdet Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Påvirkning: middels stor negativ 47

58 Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser for delområde 6 Volbrenna/Sølenstua. Figur 5-6. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 1. Ill.: Sweco. Figur 5-7. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 2. Ill.: Sweco. 48

59 Figur 5-8. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Alternativ 3 og 4. Ill.: Sweco. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1 er det færre synlige turbiner, og østsiden av Kvitvola blir uten synlige turbiner. Dette begrenser det synsfelt hvor turbiner er synlige. Silhuetten blir mindre berørt, selv om turbinene vest for Kvitvola fortsatt vil være synlige. Dette gjelder i hovedsak de områdene nærmest planområdet, hvor det også er flest åpne områder. Det vil være fri sikt til Kvitvolatoppene fra store deler av området, i motsetning til plasseringene i alternativ 1. Områdets påvirkning er vurdert til å være begrenset negativ, da landemerket Kvitvola er fri for inngrep. Som vist på visualiseringen, vil vindkraftverket underordne seg Kvitvola sett fra Volbrenna, som antas å være representativ vinkel for delområdet. Påvirkning: Begrenset negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser for delområde 6 Volbrenna/Sølenstua. Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter Alternativ 3 har omtrent samme antall synlige turbiner som alt. 2. Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser for delområde 6 Volbrenna/Sølenstua. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter Alternativ 3 har omtrent samme antall synlige turbiner som alt. 2 og 3. 49

60 Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning er vurdert å gi små negative konsekvenser for delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Delområdet er avgrenset av den administrative grensen på Sølen landskapsvernområde. Landskapskarakter Sølen landskapsvernområde er et område fylt med mange ulike opplevelser. I tillegg til mange spesielle landskapselementer, som Fiskevvollen, de mange og varierte terrengformene og Sølenmassivet, innehar området mange landskapsopplevelser knyttet til typiske verdier for regionen. Karakteren er sterkt knyttet Sølenmassivet, som er synlig fra så godt som hele området. Med sin karakteristiske utforming, er den et landemerke, og er samtidig en del av en landform som danner en ramme rundt størsteparten av området, Mistras nedslagsfelt. Kulturhistorien er lett lesbar i området, selv om området ikke viser en utvikling fram til moderne tid. Verdivurdering Sølen landskapsvernområde gir mange positive landskapsopplevelser, både i form av natur og kultur. Områdets egenart er også vernet gjennom forskrift, og dette er med på å gi området en identitet, i tillegg til de naturfenomen som finnes der. Området har mange variasjoner, mellom ulike typer vegetasjon, ulike terrengformer, og også mellom menneskelig påvirkede områder og naturområder. Områdets kulturlandskap er i en viss hevd, men med noe gjengroing. Sølen er av høy nasjonal interesse og verdi. Samlet verdi: svært stor verdi. Alt. 1 Påvirkning av landskapskarakter Alle 50 turbiner vil bli kunne synlig fra enkelte deler av delområdet, spesielt Sølenmassivets østside og østsiden av Ørsjøvola. På toppene er det ingen vegetasjon som vil skjerme for vindkraftverket. Det er ikke beregnet synlighet for hele delområdet, men det antas at Sølenmassivet vil skjerme store deler av området for utsyn mot vindkraftverket. De nærmeste delene av delområdet ligger 6 km fra vindkraftverket. Sølenmassivet ligger 18 kilometer fra vindkraftverket, og på den avstanden vil vindkraftverket være en liten del av synsfeltet og de individuelle turbinene liten av størrelse. Tiltaket ligger en merkbar avstand fra området, noe som gjør at det ikke blir like synlig i horisonten. Spesielt på toppene av Sølenmassivet vil en ha meget god utsikt, og da vil vindkraftverket ikke påvirke opplevelsen i så stor grad. Herfra vil samtidig vindkraftverket ligge et godt stykke under horisontlinjen og det vil ikke bli noen silhuettvirkning de øverste 300 meterne. Fra Ørsjøvola blir opplevelsen noe annet da disse ligger en del nærmere og vindkraftverket vil bryte silhuetten 50

61 Landskapsvernområdet innholder en rekke kvaliteter, som også er årsaken til at det er vernet. Det er ikke spektakulær utsikt fra området som gir området karakter, men derimot selve innholdet i form av Sølenmassivets former og de større og mindre landskapselementene inne i området. Disse elementene og opplevelsen av disse vil sannsynligvis ikke bli påvirket særlig av tiltaket, da området allerede i dag er unikt i forhold til sine omgivelser. Fra Sølenområdet er Kvitvola/Gråhøgda bare en topp av mange omkringliggende og planområdet har derfor ingen spesiell betydning for delområdet. Støy fra turbinene vil ikke være merkbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Fra Sølenmassivet vil dette kun oppfattes på klare netter, og være i liten grad mer forstyrrende enn øvrig lysbruk i området. Det må samtidig nevnes at det ikke er nok kunnskap om emnet til å fastslå nøyaktig hvordan intensiteten av lysene vil virke inn på opplevelsen i delområdet. Dette kan ha en noe mindre negativ effekt enn her beskrevet, på grunn av den lange avstanden. Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning Konsekvensvurdering Områdets verdi er svært stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 1 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser for delområdet 7 Sølen landskapsvernområde for tema landskap. Alt. 2 Påvirkning av landskapskarakter I forhold til alternativ 1, er færre turbiner synlig fra området. Siktlinjen mellom Sølenmassivet og Kvitvolatoppene er noe bedret i forhold til alternativ 1. Endringen av landskapets karakter er vurdert til å være omtrentlg lik alternativ 1. Vindkraftverkets utstrekning i synsfelt er tilnærmet lik. Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning Konsekvensvurdering Områdets verdi er svært stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 2 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser for delområdet 7 Sølen landskapsvernområde for tema landskap. 51

62 Alt. 3 Påvirkning av landskapskarakter Det antas ingen annen endring på landskapets karakter enn i alternativ 2, selv om det er færre turbiner synlig. Endringen fra alternativ 2 skjer på de turbiner som er i alt. 2 plassert lengst unna delområdet. Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning Konsekvensvurdering Områdets verdi er svært stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 3 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser for delområdet 7 Sølen landskapsvernområde for tema landskap. Alt. 4 Påvirkning av landskapskarakter Det antas ingen annen endring på landskapets karakter enn for alternativ 2 og 3. Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning Konsekvensvurdering Områdets verdi er svært stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingsløsning alt. 4 er vurdert å gi middels store negative konsekvenser for delområdet 7 Sølen landskapsvernområde for tema landskap. 5.3 Samlet vurdering av utredningsområdet Området kan grovt sett inndeles i tre/fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger det dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter. Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper. De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring. Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Verdi: Middels stor verdi. Omfang av inngrep: Vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en godt synlig silhuett på et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen 52

63 av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. Alternativ 2, 3, og 4 gir gradvis mindre påvirkning, særlig på grunn av endring i turbinplasseringer på Kvitvolatoppene og sørover. Vurderingen av alternativ 3 og 4 er imidlertid tilnærmet lik, samlet sett. Alternativ 2 gir en noe mindre negativ påvirkning for landskapskarakteren i området enn alternativ 1 og en noe større negativ påvirkning enn alternativ 3 og Oppsummering med konsekvensgrad Samlet sett vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ha negative konsekvenser for mange områder, hvorav flere vil få middels store negative konsekvenser. I den samlede vurderingen er konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7) tillagt størst vekt. Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 5-1, Tabell 5-2, Tabell 5-3 og Tabell 5-4 for de ulike alternativene. Alternativ 2 mangler, i forhold til alternativ 1, den østre rekken av turbiner. Dette gir en noe mindre negativ konsekvens for dette alternativet. Alternativ 3 og 4 vurderes til overordnet å ha lik påvirkningsgrad og konsekvens. Dette fordi forskjellen mellom alternativene ligger i hovedsak i planområdets vestre kant, og påvirkningsgraden av disse turbinene ikke har like stor vurderingsvekt, når området ses under ett. Tabell 5-1. Oppsummering av konsekvenser for landskap alt. 1. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Middels stor negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels stor negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels stor negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Middels stor negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Middels store negative 53

64 Tabell 5-2. Oppsummering av konsekvenser for landskap alt. 2. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Begrenset negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels stor negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels stor negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Begrenset negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Middels store negative Tabell 5-3. Oppsummering av konsekvenser for landskap alt. 3. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Stor negativ Middels store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Ubetydelig negativ Ubetydelige negative 3 Blakka Vanlig forekommende Ubetydelig negativ Ubetydelige negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels stor negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Begrenset negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Begrenset negative Tabell 5-4. Oppsummering av konsekvenser for landskap alt. 4. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Stor negativ Middels store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Ubetydelig negativ Ubetydelige negative 3 Blakka Vanlig forekommende Ubetydelig negativ Ubetydelige negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 5 Måna Vanlig forekommende Begrenset negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Begrenset negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Begrenset negative 54

65 De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap. Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C (for den biten som må bygges ny). Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative. Variantene innenfor nettløsning anses som såpass små endringer at det ikke er vurdert å innvirke i særlig grad på konsekvensgraden for landskap. Tabell 5-5. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad landskap vindkraftverk Alternativ 1 Middels store negative Alternativ 2 Middels store negative Alternativ 3 Begrenset negative Alternativ 4 Begrenset negative 5.4 Forslag til avbøtende tiltak I anleggsfasen er det avgjørende å unngå terrengskader ved kjøring og transport. Ved en eventuell konsesjon fastsetter NVE vilkår om at det skal utarbeides en miljø- og transportplan. I denne planen, som skal godkjennes av NVE, legges det føringer for anleggsarbeidene i henhold til NVEs veiledning. Miljø- og transport planen sikrer at turbinleverandøren/ entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering og istandsetting. Revegetering vil ta lang tid i dette området, da det er relativt høyt over havet og eksisterende vegetasjon skrinn. Det vil likevel på det sterkeste ikke anbefales revegetering med tilsåing og gjødsling, da dette vil bli et visuelt sterkt forstyrrende element i den eksisterende vegetasjonen. Ved å fjerne turbiner plassert på Ulvåkjølen vil synslinjen mellom Storhøa og Sølenmassivet ikke forstyrres av vindkraftverket direkte, men endringen er ikke stor nok til å ha innvirkning på samlet konsekvensgrad. 55

66 6 Kulturminner og kulturmiljø 6.1 Kort om datainnsamling og metode Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet. I kulturhistorisk sammenheng er det definert som: det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Det innebærer at både direkte fysisk påvirkning (i form av arealbeslag) og visuell påvirkning (redusert opplevelse av kulturhistorisk verdi (pga endrede utsiktsforhold). Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet samt en sone på inntil 10 km fra ytterste turbiner der det forventes at opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø kan bli påvirket av inngrepene i vesentlig grad. Rapporten bygger på informasjon om tekniske planer for Kvitvola-Gråhøgda vindkraftverk. Beskrivelsen av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i befaring i området august 2011, studier av kart og fotos samt tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver. Kulturminnekompetanse hos Sametinget, i Hedmark fylkeskommune og i Engerdal kommune er konsultert. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). Det er til en viss grad sett på metodikken i veilederen for vurderingen av landskap, som er ute på høring (NVE og MD 2011). Ettersom landskapsrapporten er utarbeidet etter metodikken i denne veilederen, har fagutreder for landskap og undertegnede hatt et tett samarbeid ved utarbeidelsen av rapportene. Vi har utvekslet datagrunnlag, diskutert tilpasning av metodikk og samarbeidet om inndeling av delområder. I verdivurderingene vises det til registreringer i Askeladden (askeladden.ra.no). Dette er Riksantikvarens database med oversikt over automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og listeførte kirker. Automatisk fredete kulturminner, eller fornminner, er fredet ihht. kulturminnelovens 3. Fredningen gjelder alle kulturminner som kan dateres til tiden før Vedtaksfredete kulturminner er nyere tids kulturminner som er tinglyst som fredet etter en fredningssak. De listeførte kirkene har intet juridisk vern, men listeføringen gir en oversikt over kirker med kulturhistorisk verdi. Sefrak-registeret er benyttet for å få oversikt over eldre bygningsmasse. Registeret er en oversikt over hus i Norge bygget før På Miljøstatus i Norge finnes en landsdekkende kartfesting av registreringene (miljostatus.no). Bygningene klassifiseres i bygninger eldre enn 1850, bygninger fra og ruiner/revet. Den eldste klassen, bygninger eldre enn 1850, har et vern ihht kulturminnelovens 25 som krever godkjenning av fylkeskommunen før rivning eller store endringer av bygget. Sefrak-registreringene ble utført over hele landet mellom slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Status for de enkelte bygningene er av den grunn usikker, og registeret kan kun brukes som indikator på at det er eldre bosetning i området og at en bør være oppmerksom på hvor det kan være kulturhistoriske verdier. Potensialet for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert for de områdene der tiltaket medfører fysisk arealbeslag. Dette er et viktig punkt i den videre saksgangen, ettersom det indikerer hvor stor sannsynlighet det er for at slike funn kan avdekkes ved videre faglige systematiske undersøkelser ( 9-undersøkelser i felt). 56

67 Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Visuelle virkninger som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten i viktige landskapsområder, vurderes særskilt under tema landskap. - Kulturminner og kulturmiljø innen en 10 km sone fra de ytterste vindmøllene vurderes særskilt under tema kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljø og -landskap utover dette vil i hovedsak vurderes under fagtema landskap. Unntakene er særlig verdifulle kulturminner/- miljø utover 10 km fra de ytterste vindmøllene. - De visuelle kvalitetene i kulturlandskap og vegetasjon som del av landskapsbildet, behandles under tema landskapsbilde. - Naturens egenverdi, vitenskapelige verdi og betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 6.2 Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Det er i liten grad foretatt systematiske, faglige, kulturhistoriske undersøkelser i Engerdal kommune. Det er gjort en registrering av et fangstanlegg i Lerådalen og et på Storhøa like sør for Kvitvola-Gråhøgda. Disse er publisert i diverse artikler (Barth 1981, 1986). Jernalderens kulturminner i Engerdal kommune er trukket inn i en doktoravhandling Samer i Østerdalen en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark (Bergstøl 2008). Fangstanleggende brukes i analysen. Engerdal, sammen med Rendalen, vil i løpet av de to neste årene bli åsted for et forskningsprosjekt som skal omhandle kulturhistorie, kulturminneforvaltning og museumsformidling innefor et sørsamisk distrikt. Prosjektet er initiert og gjennomføres av NIKU. Austri har i den forbindelse bestilt laserscanning av Kvitvola/Gråhøgda-området. Dokumentasjonen fra denne undersøkelsen vil bli oversendt Hedmark fylkeskommune og danne grunnlag for deres vurdering av omfang av 9-undersøkelser i felten. 6.3 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Status- og verdibeskrivelse av influensområdet De eldste spor etter bosetning i Engerdal er steinbrukende lokaliteter lengst nord i kommunen. Langs vannene i Femunden er det rike spor etter jeger/sankere som vandret i disse skogstraktene. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Som tidligere nevnt er det registrert flere fangstanlegg i Engerdalen. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Fra historisk tid vet vi at utmarken i dette området ble utnyttet av sørsamer. Dette er godt dokumentert på Blokkodden friluftsmuseum som viser hvordan folk i Engerdalen har bodd, arbeidet og levd i utmarken siden 1600-tallet ( Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser. Den første foregikk på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet. Det skjedde deretter en ny bureisning på begynnelsen av tallet, etter at Staten tok tilbake allmenningen i Engerdal fra bergverket i Røros. 57

68 Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området. Skogene og vannene har vært en viktig mataukeressurs for fiske og jakt siden de første menneskene kom til skogene for flere tusen år siden. Fra 1700-tallet ble skogshogst og kullbrenning økonomisk viktig for engerdølene. Rørøs-verket hadde et stort behov for trekull til bergverksdriften og måtte stadig utvide sine hogstområder for nok tilførsel av trekull. Femunden og nordlige deler av Engerdal lå i lagelig avstand til Røros og trehogst og kullbrenning ble viktige ressurser for engerdølene. Utmarken var også viktig element i den årlige gårdssyklusen. Gårdene drev krøtterhold med utstrakt slåttebruk. Hver liten grasflekk ble slått. Selv dette var ikke alltid nok og åtfang i form av mose ble derfor redningen for mange i vårknipa. Så tidlig som mulig ble krøtterne sendt til seters. De fleste bruk hadde to-tre setre som man flyttet mellom. På denne måten fikk bøndene utnyttet beite mest optimalt. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselv-siden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av. En del av disse fikk tildelt økonomisk støtte til forbedring på 1930-tallet. Vegen fra Engerdal til Veundåsen er et eksempel på en kjørbar bilveg som opprinnelig var en enkel ferdselsveg til stølen. Fram til Engerdal ble egen kommune i 1911, lå kommunesenteret for kirkestedet Engerdalen i Rendalen. Det er beskrevet at den beineste vegen fra Engerdalsgrenda til Ytre Rendalen var over Veundåa. Trolig var dette tilnærmet dagens trasé langs setervegen fra Engerdal til Veundåsen (pers. meddelelse B. Granli). I forbindelse med forprosjektet for sentrumsutvikling i Engerdal er en mulig pilegrimsled nylig gjenoppdaget (Vaagan 2011). P.A. Munch nevner i sin historisk-geografiske beskrivelse over Kongeriket Norge fra 1849 at det skal ha vært et kapell ved Engersøens løbende elv. Dette er lokalisert til Heggeriset. Til kapellet skal det ha vært mange passerende pilegrimer på sommerstid. Det er mulig at disse pilegrimene gikk en rute fra Hammarø i Sverige, nordover langs Klaraelven til Trysil, Heggerdalen Engerdalen og videre over Femunden fram til Røros og til slutt Nidaros. Eksakt rute gjennom Engerdalen er imidlertid ikke kjent, verken i skriftlig materiale eller som muntlig tradisjon. Verdisetting av influensområdet For å få en best mulig homogen presentasjon og forståelse av sammenhengen mellom landskap og kulturminner er landskapsrommene definert i utredningen av landskap benyttet også i kulturminnevurderingene. Navnesettingen er den samme, men områdene kalles kulturhistoriske delområder. Kulturminner og mindre kulturmiljøer innen delområdene er beskrevet og verdivurdert. Hvert delområde er gitt en verdi samtidig som enkeltstående kulturminner og -miljø med høy egenverdi er trukket fram. 58

69 1 - KVITVOLA Området tilsvarer grovt sett planområdet og består av et fjellområde med høyde opptil 1153 moh. Seterdrift og vegen over fjellet utgjør kulturhistoriske element i delområdet. Automatisk fredete kulturminner: Innen dette er det ikke registrert sikre automatisk fredete kulturminner (Dyregravene i Lerådalen ligger helt i grensen, men er vurdert under området Storhøa). Nyere tids kulturminner: Bergesætra, en setergrend som ble brukt av gårder i Engerdal, har bevart flere eldre bygninger. Sefrak-registeret viser at det stod ca 15 bygninger bygget før 1850, ved registreringstidspunktet. Samferdselsstrukturer: Det går flere stier gjennom området. Alderen på disse er usikre. Det går kjørbare veger fra Engerdalen til Øveråsen, Veundsætra og Ytrevollen (=Veundåsen?) og til Bergesætra. Dette er seterveger som ble gjort kjørbare med statlige bidrag på 1930-tallet (Andersen 1969:419). Fra gammelt av er det beskrevet at raskeste vegen fra Engerdalsbygda til Ytre Rendalen (senter i kommunen før 1911) var over Veundåa. Dette er antakeligvis samme trasé som seinere ble utbedret til seterveg til Veundåsen. Figur 6-1 Fra Kvitvola-platået. Utsyn mot Sølen. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Til tross for at det ikke ble registrert automatisk fredete kulturminner på befaringen høsten 2011, vurderes potensialet for å avdekke funn ved systematisk faglige undersøkelser å være stort. Lokalkjente har rapport om strukturer som skal være menneskeskapte (pers. meddelelse Ole Martin Sponberg). De kjente fangstanleggene på Storhøa og i Lerådalen er med å understreke at potensialet er stort for lignende funn på Kvitvola. Kvaliteter Kvitvola-området har så langt kulturhistorisk verdi knyttet til nyere tids kulturminner. Det er imidlertid stort potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Områdets kulturhistoriske verdi er særlig knyttet til Bergesætra som ligger like sørøst for planområdet. Denne setergrenden har opplevelsesverdi knyttet til autentisitet og kunnskapsverdi knyttet til det lokalt typiske og unike for det tradisjonelle landbruket i området. Setergrenden har også en potensiell nytteverdi knyttet til pedagogisk verdi og bruksverdi i turismesammenheng. Verdi: Middels 59

70 2 ENGERDAL Området strekker seg fra nordenden av sjøen Engeren videre nordover et stykke forbi sjøen lille Engeren. Langs de to vannene er det spredt gårdsbebyggelse med unntak av tettstedet og kommunesenteret Engerdal. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert en kvartsittpilspiss i en myr nord for Engerdalsætra. Videre flere funn ved Heggeriset som tyder på bosetning i steinbrukende tid og jernalder. Det er også registrert funn andre steder langs bredden av Engeren. Nyere tids kulturminner: I Engerdal og på Heggeriset er det matrikkelgårder som har vært bosatt siden tallet. På mange av gårdstunene er det eldre bygninger. Sefrak-registeret viser at det var over 10 bygninger eldre enn 1850 mellom Nymoen i sør og Engerdalssætra i nord ved registreringstidspunktet. I grenden Heggeriset var det 15 bygninger eldre enn På Heggeriset skal det også ha vært et kapell i middelalderen, som kan ha sammenheng med en lite kjent pilgrimsrute fra Sverige. Også på Gnollsætra ble det registrert bygninger eldre enn På de fleste tunene står det i tillegg bygninger fra tidsrommet Engerdal kirke er en trekirke fra Etter at Engerdal ble egen kommune i 1911 ble Engerdal kommunesenter og har i dag sentrumsfunksjoner. Samferdselsstrukturer: I retning N-S har det gått en ferdselsveg langs dalbunnen forbi Engeren og videre langs lille Engeren mot Femunden (pers. meddelelse B. Granli, Engerdal kommune). Figur 6-2 Trekirken i Engerdal fra 1873 ligger vakkert til ved lille Engeren. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug Figur 6-3 En kjent engerdøling, skiløperen Gjermund Eggen, er foreviget i bronse og står utenfor kommunehuset. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. 60

71 Kvaliteter Bosetningen i Engerdal og Heggeriset har kunnskapsverdi som er representativ for lokal tradisjonell landbruksbosetning, med både spredte gårder og gårdstun i grender og med fortsatt tydelige spor etter seterdrift. Engerdalen framstår som et typisk regionalt tettsted i kraft av først å bli kirkested i løpet av 1800-tallet som deretter vokste og fikk funksjon som kommunesenter. Seterdriften og den spredte gårdsbebyggelsen, som fortsatt er tydelig i landskapet, gir et innslag av opplevelsesverdi knyttet til autentisitet. Fornminnene, historien om pilgrimsrute og et middelalderkapell gir området kunnskapsverdi knyttet til mangfold/variasjon, tidsdybde og alder. Verdi: Middels 3 BLAKKSJØFLØYET Området preges av myrer og små vann som brytes av et høydeplatå med høyder opp i 1186 moh (Østerhogna). Kulturhistorien kan hovedsakelig leses i områdets seterbebyggelse. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert et fangstanlegg mellom Engeren og Hyllsjøen (Askeladden id ). Nyere tids kulturminner: Det er en rekke setergrender i området (Hovden, Hovderoa, Lortsætra, Nysætra, Blakkstøtlandet og Lisætra). På disse var det bevart et stort antall eldre bygninger under Sefrak-registreringene, deriblant noen få eldre enn Både Kvilten, Engerdalen og Heggeriset har setret i området. Samferdselsstrukturer: Det skal ha gått en ferdselsveg fra Heggeriset mot Lillebo (pers. meddelelse B. Granli, Engerdal kommune). Denne må ha gått gjennom området, men traséen er ikke nærmere kjent. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. Kvaliteter Setringen og fangstanlegget representerer den lokalt og regionalt viktig utmarskdriften. Området er derfor typisk og representativt både lokalt og regionalt. Ferdselsåren gjennom området tilfører et visst element av variasjon og mangfold. Fangstanlegget i seg selv tilfører tidsdybde. Verdi: Middels 61

72 4 - STORHØA Området dekker for det meste et større fjellparti med høyde opp i 1139 moh, men favner også om noen av dalene rundt fjellet, blant annet Lerådalen på nordsiden. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert menneskeskapte strukturer i de høyereliggende områdene. Strukturene er tolket som et fangstanlegg for villrein bestående av rekker med stein stilt på høykant og bogastell (skytestillinger i lé). Anlegget er datert til middelalder (Bergstøl 2008:117). Her er også registrert en mulig gravrøys og andre mulige menneskeskapte strukturer (Barth 1981). Riksantikvaren skriver i sin høringsuttalelse at dette anlegget har stor verdi (Riksantikvaren 2011). På Simlehøa like nord for anlegget, er det registrert en sverd-kniv i jern som er datert til yngre jernalder (C25990). Ved foten av Storhøa, i Lerådalen er det registrert enda et fangstanlegg som består av 30 dyregraver. Nærmere undersøkelse har vist at gravene er konstruert med spiddstokker. Disse er datert radiologisk til tidlig middelalder (Bergstøl 2008). Ingen av disse kulturminnene var registrert i Askeladden da datamaterialet ble innsamlet høsten Nyere tids kulturminner: Det er ikke registrert nyere tids kulturminner i ormådet. Samferdselsstrukturer: Bortsett fra de tidligere omtalte fornminnene er det ikke registrert strukturer som kan forbindes med samfredsel. Figur 6-4 Kartet viser Barth's kartlegging av fangstanlegget på Storhøa. Fotoet viser steiner satt på høykant i en tydelig rekke. Kart og foto hentet fra Barth Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. Kvaliteter Fangstanleggene er kulturminner som har opplevelsesverdi knyttet til symbolverdi og autentisitet. Anleggene har kunnskapsverdi knyttet til vitenskapelig og historisk kildeverdi og som representant for både det sjeldne og det typiske det er kjent flere lignende anlegg i regionen, men anlegget på Storhøa er ett av to som er kjent utenfor Rondane. Verdi: Stor 62

73 5 - SNERTA - GRANBERGET Området går i dalbunnen langs Femundselva mellom Elvbru og Husfloen. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert spor etter steinalder ved Husfloen (Askeladden id ) og en fangstlokalitet (Askeladden id.21475). Nyere tids kulturminner: Det er en tradisjonslokalitet like nord for Husfloen (Askeladden 41383). Husfloen, Snerta og Elvsætra har Sefrak-registreringer. Elvdal er kirkested med trekirke fra Lengre nordover er det en rekke setergrender. Viktigst er trolig Veundsæter, Øveråsen og Ytrevollen (=Veundåsen?). Her er en rekke eldre bygninger bevart. Under Sefrak-registreringen var her ca 20 bygninger fra før 1850 og minst 10 fra før Stedsnavnet Gammelvollen indikerer dessuten at her kan være langt eldre tufter og andre spor etter setring. Figur 6-5 Sør-Elvdal kirke fra 1885 er en tømret kirke. Det er den minste kirken i Engerdal kommune og har også vært kalt Elvdal kapell. Foto: Samferdselsstrukturer: Elvbrua er et gammelt krysningspunkt over Femundselva. Bruen skal ha blitt bygget av setereiere fra Røldal i samarbeid med engerdøler (Andersen 1969:414). Inn til setrene i området har det hovedsakelig vært ferdselsveger fra vest, det vil si at det hovedsakelig var gårdene langs Femundselva som setret i området. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Det er potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området. Fangstanlegg, steinbrukende lokaliteter og bosetning fra jernalderen er aktuelle funnkategorier. Kvaliteter Kulturminnene i området viser en viss grad av variasjon. Automatisk fredete kulturminner er lokalisert i dalbunnen og langs vassdraget. Her ligger også gårdstunene. Innover i de mindre daldragene mot fjellområdene Storhøa og Kvitvola ligger setergrendene. Setergrendene har opplevelsesverdi knyttet til autentisitet. De gamle vegfarene knytter dalbunnen og setergrendene sammen. Kulturminnene representerer kunnskapsverdi som er representative for det typiske i tradisjonell landsbruksdrift lokalt og regionalt. De ulike elementene representerer samlet variasjon og mangfold i tilpasningsmåter. Verdi: Middels 63

74 6 VOLBRENNA - SØLENSTUA Området går langs Femundselva og videre østover mot Femunden langs Engeråa. Området preges av spredt gårdsbosetning, hovedsakelig i liene på Volbrenna-siden. Automatisk fredete kulturminner: Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner: Sefrak-registreringene viser at det har vært gårdsdrift langs Femundselva og Engeråa i hvert fall fra andre halvpart av 1800-tallet. Femundssundet, Gløtvola og Nordrevollen har trolig vært matrikkelgårder. De fleste andre eksisterende gårder er seterstøler som etter hvert fikk helårlig bosetning (Andersen 1969). Dette avspeiler seg i neon av gårdsnavnene (for eksempel Galtsætra). Steinlekehusene er en samling med steinhus som i følge tradisjonen ble bygget av gjeterbarn i første halvpart av 1800-tallet. Kulturminnet ble valgt som kommunens 1000-års minne. Et stedsnavn som Gammelvollen like sør for Ulvåkjølen, indikerer et gammelt seterområde. Stedsnavnet Tørrbrenna, like sør for Stenlekehusene kan indikere at det har foregått virksomhet knyttet til kullbrenning. Figur 6-6 Gårdstun med eldre bygningsmasse ved Volbrenna. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug. -11 Samferdselsstrukturer: Femundsundet var opprinnelig det faste stedet for kryssing av Femundselva. Elvbrua (se område 5) overtok noe av denne funksjonen da denne bruen ble bygget. I grensebeskrivelsen av 1757 skal det være omtalt en sommerveg fra Särna til Rendalen. Den gikk over grensen nord for Herjehogna, passerte Hognsjøen og gikk videre mot Rendalen. Videre trasé er ikke kjent, men den kan ha gått nordvestover langs Kvitvola Femundssundet/Elvbru, som var de tradisjonelle kryssingspunktene over Femundselva (pers. meddelelse B. Granli mars 2012). Figur 6-7 Stenlekehusene ble bygget av gjeterbarn, trolig på begynnelsen av 1800-tallet. Det er valgt som kommunens 1000 års kulturminne. Foto: Engerdal kommune. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Det er potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området. Både fangstanlegg og spor etter kullbrenning kan være aktuelle funnkategorier. Kvaliteter Kulturminnene representerer kunnskapsverdi som er representative for det typiske i tradisjonell 64

75 landsbruksdrift lokalt og regionalt. Femundsundet presenterer samferdselshistorie i området. Steinlekehusene tilfører et element av sjeldenhet og autentisitet. Dette enkeltminnet har størst egenverdi innenfor området. Verdi: Middels 6.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Anleggsfasen vil forbigående medføre en del anleggstrafikk og -arbeid som vil føre til økt støy, støv og muligens forurensing i planområdet. Dette kan være uheldig for brukerne av de kulturhistoriske lokalitetene i området. Det er imidlertid ingen kulturminner eller -miljø som ligger i umiddelbar nærhet av anleggsområdene Driftsfasen Planområdet alt. 1 Planområdet der turbinene skal plasseres ligger i kulturhistorisk delområde 1 - Kvitvola. Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltaket. Vi gjør oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at Sametinget/Hedmark fylkeskommune har foretatt de nødvendige 9-undersøkelser. Det ble ikke registrert strukturer ved befaringen som ble utført av undertegnede høsten 2011, men det er kommet fram opplysninger fra lokalkjente om at det er registrert strukturer som kan være fangstanlegg ved Gråhøgda (pers. meddelelse Ole Martin Sponberg). Dette vil bli faglig og systematisk undersøkt av NIKU i løpet sommeren Potensial for funn vurderes som stort. I det kulturhistoriske området 1 Kvitvola vil turbinene visuelt virke inn på Bergesætra. Fra denne setergrenden vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige, men det er stor variasjon alt etter ståsted. Noen steder vil kun et fåtall (1-12) være helt eller delvis synlige. Avstanden fra Bergesætra til turbinene er liten (ca 2 km). Imidlertid er det er stor variasjon i antall synlige turbiner og naturlig utsynsretning fra seteren begrenses ikke kun inn mot planområdet. Tiltaket vil derfor i begrenset grad endre kulturmiljøets autentisitet og opplevelsesverdi. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Alternativ 2 Med alternativ 2 vil færre turbiner være synlige sett fra Bergesætra sammenlignet med alternativ 1. Alternativet øker avstanden noe mellom Bergesætra og ytterste turbin, men fortsatt vil store deler av synsranden mot vest domineres av turbiner. Det vurderes derfor som at alternativ 2 ikke vil endre omfang og konsekvens innen planområdet. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ 65

76 Alternativ 3 Med alternativ 3 vil ingen turbiner være synlig fra Bergesætra. Verdi: Middels Omfang: Intet-lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ Alternativ 4 Med alternativ 3 vil ingen turbiner være synlig fra Bergesætra. Verdi: Middels Omfang: Intet-lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ Adkomstveger og kraftledningstrasé Tiltakene er planlagt i de kulturhistoriske delområdene 1 Kvitvola, 5 Elvebrua Husfloen og 6 Volbrenna Femundssundet. Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltakene. Vi gjør oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at nødvendige 9-undersøkelser er foretatt. Det er særlig traséen som går fra planområdet mot nord som er vurdert å ha potensial for ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Denne går gjennom det kulturhistoriske område 6 Volbrenna Femundsundet, der det er potensial for funn av kolmiler (jf. stedsnavnet Tørrbrenna ). Visuelt vil tiltakene i ubetydelig grad virke inn på registrerte kulturminner. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ Visuell påvirkning alt. 1 Som kjent er virkningen av vindkraftanlegg vel så mye knyttet til visuell påvirkning som til direkte fysisk påvirkning. Ved hjelp av et synlighetskart er de visuelle virkningene for kulturminner og kulturmiljø innen de 6 kulturhistoriske delområdene vurdert. Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola Se vurdering under avsnitt Planområdet. Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset Fra Engerdal sentrum og Lille Engerens vestside vil ingen turbiner være synlig. Avstanden mellom nærmeste turbin og Engerdal vil være ca. 3 km. Fra Heggeriset vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige. Avstanden mellom nærmeste turbin og Heggeriset vil være 7-8 km. Avstanden til grenda vurderes å være så stor at tiltaket i liten grad vil virke negativt inn på opplevelsesverdien til dette kulturmiljøet. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ 66

77 Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten Opptil 36 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra noen av setergrendene i området. Fra andre områder vil ingen turbiner være synlige. Omfanget vurderes imidlertid å være lite, ettersom avstanden til nærmeste turbin er mellom 5 og 10 km. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa Alle, det vil si opptil 50 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra Storhøa. Dette gjelder imidlertid et lite område på nordsiden av toppen på selve Storhøa. Sør for toppen vil ingen turbiner være synlige i et område, mens flesteparten vil være synlig mellom Buhøgda og Storhøa. Avstanden mellom nærmeste turbin og anlegget er 4-6 km, avhengig av hvor i anlegget du står. Med utgangspunkt i eksisterende kartfesting vil derfor synligheten mot turbinene veksle. Deler av anlegget ligger i den mest synlige sonen, andre deler ligger i sonen der ingen turbiner vil være synlig. Vindkraftverket vil helt klart virke inn på opplevelsen av fangstanlegget, ved at sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser blir svekket. Dette vil redusere det autentiske preget og opplevelsesverdien. Påvirkningen er likevel ikke vurdert som så stor at det er grunnlag for å trekke inn utilbørlig skjemming i medhold av kulturminnelovens 3. Fra Lerådalen kan opptil 36 turbiner bli helt eller delvis synlige. Hvordan synligheten blir fra dyregravene i Lerådalen er imidlertid usikkert, ettersom kartfestingen av disse er unøyaktig. Verdi: Stor Omfang: Middels negativt Konsekvensgrad: Stor negativ konsekvens Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen Langs Femundselva vil stort sett ingen turbiner være synlige, Bosetningen nede i dalbunnen, inkludert Elvdal kirke, vil ikke bli visuelt berørt. Fra setergrendene i Veundåsen vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke til at setergrendene mister noe av sitt autentiske preg. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet Fra Femundssundet vil opptil 12 turbiner være helt eller delvis synlige fra visse standpunkt, mens fra andre standpunkt vil ingen turbiner være synlige. Lengre østover vil flere turbiner være synlige. Det er særlig bebyggelsen på Gløtvola, Volbrenna og Nordrevollen som vil bli visuelt berørt. Fra Gløtvola og Volbrenna vil opptil 50 turbiner bli helt eller delvis synlige. Selv om avstanden mellom nærmeste turbin og disse gårdene er mer enn 5 km, vil tiltaket kunne redusere autentisiteten til gårdene i området som har naturlig utsynsretning mot Kvitvola/Gråhøgda. Stenlekehusene ligger i overkant av 3 km fra nærmeste turbin. Fra dette kulturmiljøet vil opptil 24 turbiner bli helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke inn på opplevelsen av kulturmiljøet ved at et moderne teknisk element blir synlig i dette området som i dag er uten moderne påvirkning. Lokaliteten vil dermed miste noe av din autentisitet. Verdi: Middels 67

78 Omfang: Middels-lite negativt Konsekvensgrad: Middels-liten negativ Visuell påvirkning alt. 2 Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola Se vurdering under avsnitt Planområdet. Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset Fra Engerdal sentrum og Lille Engerens vestside vil ingen turbiner være synlig. Fra Heggeriset vil avstanden til nærmeste turbin øke til ca 10 km og færre turbiner vil være helt eller delvis synlige. Samlet er omfanget vurdert å være som i alternativ 1. Verdi: Middels Omfang: Intet-lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig-liten negativ Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten Færre turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra noen av setergrendene i området og avstanden til nærmeste turbin økes noe. Samlet er situasjonen vurdert å være som i alternativ 1. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa Synlighetsmønsteret er i prinsippet det samme i alternativ 2 som i alternativ 1. Alle turbinene kan bli helt eller delvis synlige fra toppen av selve Storhøa. Sør for toppen vil ingen turbiner være synlige over et større område, mens synligheten vil være større mellom Buhøgda og Storhøa. Avstanden mellom nærmeste turbin og anlegget er også den samme. Synligheten fra dyregravene i Lerådalen vil heller ikke endres i vesentlig grad. Omfanget vil derfor være som for alternativ 1. Verdi: Stor Omfang: Middels negativt Konsekvensgrad: Stor negativ konsekvens Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen Alternativ 2 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet Alternativ 2 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert. Verdi: Middels Omfang: Middels-lite negativt 68

79 Konsekvensgrad: Middels-liten negativ Visuell påvirkning alt. 3 Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola Se vurdering under avsnitt Planområdet. Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset Med alternativ 3 vil kun et fåtall turbiner være helt eller delvis synlig fra et noen små punkter i bygda Heggeriset samtidig som bygda blir liggende mer enn 10 km fra nærmeste turbin. Dette er en forbedring sammenlignet med alternativ 1 og 2. Verdi: Middels Omfang: Intet Konsekvensgrad: Ubetydelig Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten Alternativ 3 vil til en viss grad redusere det visuelle omfanget for setergrendene som blir visuelt berørt i alternativ 1. Avstanden til turbinene har dessuten økt. Dette er en forbedring sammenlignet med alternativ 1 og 2. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa Med alternativ 3 vil fortsatt alle turbinene være helt eller delvis synlige fra toppen av selve Storhøa. Sør for toppen og på Buhøgda vil imidlertid stort sett ingen turbiner være synlige. I tillegg vil avstanden til nærmeste turbin øke fra ca 4 km til ca 8 km. Alternativ 3 er stort sett ikke synlig fra Lerådalen. Dermed er også synligheten fra dyregravene redusert. Verdi: Stor Omfang: Middels-lite negativt Konsekvensgrad: Middels negativ konsekvens Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen Alternativ 3 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet Alternativ 3 medfører ingen vesentlige endringer i avstand eller synlighetsmønster sammenlignet med alternativ 1, bortsett fra at antall turbiner er redusert. Verdi: Middels Omfang: Middels-lite negativt Konsekvensgrad: Middels-liten negativ 69

80 Visuell påvirkning alt. 4 Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola Se vurdering under avsnitt Planområdet. Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset Omfang og konsekvens som i alternativ 3. Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten Omfang og konsekvens som i alternativ 3. Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa Omfang og konsekvens som i alternativ 3. Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen Omfang og konsekvens som i alternativ 3. Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet Fra Gløtvola vil færre turbiner være synlige enn i alternativ 3, uten at dette vurderes som utslagsgivende på konsekvensgraden. Omfang og konsekvens blir derfor som i alternativ Oppsummering med konsekvensgrad Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for avdekking av ikkekjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette. Alt. 1: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. For de andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens satt betydelig lavere. Tabell 6-1. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering alt. 1. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Lite negativt Liten negativ 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite Ubetydelig-liten negativ negativt 4 Storhøa Stor Middels Stor negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negativt SUM Middels (-stor) negativ* 70

81 *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Alt. 2: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Til tross for færre turbiner i dette alternativet er omfanget vurdert å være det samme som i alternativ 1 ettersom det ikke er forskjell på avstand og synlighetsmønster i de to alternativene. Omfang og konsekvens for Heggeriset er redusert noe fordi avstanden til ytterste turbin har økt og turbinene er mindre synlig fra bygda. For øvrig er omfang og konsekvens som i alternativ1. Tabell 6-2. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering alt. 2. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Intet-lite Ubetydelig-liten negativ negativt 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite Ubetydelig-liten negativ negativt 4 Storhøa Stor Middels Stor negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negativt SUM Middels (stor) negativ* *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Alt. 3: Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Færres synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. For de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe. Tabell 6-3. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering alt. 3. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Intet Ubetydelig 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite Ubetydelig negativt 4 Storhøa Stor Middels-lite Middels negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negativt SUM Middels negativ* 71

82 *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Alt. 4 Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Færres synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. For de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe. Tabell 6-4. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering alt. 4. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Intet Ubetydelig 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite Ubetydelig negativt 4 Storhøa Stor Middels-lite Middels negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negativt SUM Middels negativ* Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Tabell 6-5. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad kulturminner vindkraftverk Alternativ 1 Middels (stor) negativ Alternativ 2 Middels (stor) negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels negativ 6.5 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 72

83 7 Friluftsliv og ferdsel 7.1 Kort om metode og datainnsamling Direktoratets for naturforvaltning (DN) sin håndbok , Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er lagt til grunn for vurderingene. Aspektene som vedrører friluftsliv er gjengitt nedenfor. Analysen av friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for brukerne av berørt område. Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). Opplevelsen er det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes: Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer. Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. Verdi Vurdering av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning området har for ulike brukere av områdene. Verdisettingen tar utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 25 (2004), men i tvilstilfeller benyttes også kriterier fra Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18 (2001). Verdisettingskriteriene for friluftsliv er gjengitt i vedlegg 3-3. For verdisetting er det lagt til grunn syv aspekter med hovedvekt på de to første: Bruksfrekvensen av området. Om det finnes regionale/nasjonale brukere. Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige opplevelseskvaliteter. Om området har en spesiell symbolverdi. Om området har en spesiell funksjon for friluftsliv. Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter. Om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper. 73

84 I verdifastsettelsen anvendes det firedelt skala med benevning som i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verdibenevnelsen tilsvarer Direktoratet for naturforvaltnings håndbok slik: Stor verdi = svært viktig friluftsområde (A). Middels verdi = Viktig friluftsområde (B). Liten verdi = Registrert friluftsområde (C). Ingen verdi = Ikke klassifisert friluftslivsområde (D). Metodikk for vurdering av påvirkningens omfang og konsekvensgrad Påvirkningens omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for utøvelse av friluftsliv. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er basert på Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og disse kriteriene finnes i vedlegg 3-3. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18 (2001) benyttes også skjønnsmessig i vurdering av virkninger av tiltaket. I vurdering av konsekvensgrad er konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 (2006) benyttet, som for øvrige fagtema Avgrensing av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets vesentligste virkninger vil kunne gjøre seg gjeldende (DN 2001). Det skilles mellom direkte og indirekte virkninger. De direkte virkningene er knyttet både til det fysiske arealet tiltaket beslaglegger og andre virkninger som støy og forurensning. Dersom et tiltak utløser behov for bygging av andre tiltak, regnes det som indirekte virkninger. For friluftsliv er det dessuten viktig å ta med i betraktning om det berørte området er en del av en helhetlig (grønn)struktur og/eller om det fungerer som adkomst til andre friluftsområder. Influensområdet er definert som det området hvor det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindparkens synlighet eller lyd. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. For å forenkle dette settes turbinenes influensområde lik den visuelle dominanssonen for turbinene slik den er definert i landskapsutredningen; området som ligger nærmere enn 10 km fra vindkraftverkets ytre avgrensning. De planlagte internveiene, transformatorstasjoner og servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. I influensområdet inngår dermed et relativt stort område i Engerdal kommune, samt mindre områder i Rendalen kommune, og Trysil kommune Datagrunnlag Opplysningene er hentet fra Engerdal kommune, Rendalen kommune, internett og intervju med ressurspersoner. Datagrunnlaget vurderes som godt. 7.2 Planer og vernestatus I kommuneplanens arealdel for Engerdal kommune ( ) er planområdet for vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda definert som LNF 1 (landbruks-, natur- og friluftsområde 74

85 med særlige naturforvaltningsinteresser). De alternative adkomstveiene ligger delvis i LNF 1 og LNF 2 (generelle LNF-områder). Det er ikke registrert noen områder som er statlig sikra for friluftsliv, eller andre viktige friluftsområder i eller ved tiltaket i Naturbase ( Det er verdt å legge merke til at ca. 1/3 av kommunens areal er vernet, uten av vindkraftverket berører disse områdene. 7.3 Grad av uberørthet Det planlagte tiltaket vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON, Direktoratet for naturforvaltning 2012). Dette gjelder områder i både i kategorien 1-3 km og 3-5 km fra inngrep. Detaljene er nærmere beskrevet i kapittel Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen I Engerdal kommune er det gode muligheter for friluftsliv, med variert natur og et stort antall turstier og løyper. Spesielt kjent er Femundsmarka nordøst i kommunen. Femundsmarka er nasjonalpark, og et særpreget område med blant annet furuskog, snaufjell og tallrike innsjøer og elver som har stor verdi for friluftsfolk og sportsfiske. Her kan en padle i dagevis i de mange vassdrag og sjøer. Området har stor vitenskaplig verdi på grunn av de uberørte vassdragene. Ingen bilveg fører inn i den 385 km² store nasjonalparken. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonalpark et av de største sammenhengende, urørte villmarksområder i Sør-Skandinavia. Femundsmarka ligger ca. 35 km nordøst for vindkraftområdet. I kommunen er det en nasjonalpark til, som er betydelig mindre, Gutulia. Gutulia nasjonalpark ble opprettet for å ta vare på en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk for disse traktene (engerdal.kommune.no). Gutulia ligger 30 km nordøst for vindkraftområdet. Sølen landskapsvernområde ligger ca. 5 km nordvest for planområdet til vindkraftverket. Området er vernet på grunn av sin store økologiske, kulturelle og opplevelsesmessige verdi, spesielt representert ved det karakteristiske Sølenmassivet. I dette området skal Allmenheten skal ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. Naturbase, DN). 7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder Nedenfor har vi tatt for oss friluftslivet innenfor det definerte influensområdet på ca. 10 km fra det planlagte vindkraftverket. Turer, løyper og stier I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Det er et lett tilgjengelig fjellområde sommerstid, blant annet fordi det går vei opp fra Engerdal og over til Øveråsen/Ytrevollen. Det er laget et temakart som viser viktige stier/løyper og vindkraftplanenes beliggenhet, se Figur

86 Figur 7-1. Temakart friluftsliv hvor løyper og stier med mer innenfor influensområdet er inntegnet. Kartet viser utbyggingsplan alternativ 1. 76

87 Kvitvola er en av Ti toppers diplom -målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Fra veien som går over fjellet går det i følge DNT s turkart en turløype nordvestover forbi Kvitvordaknappen og til Nordre Kvitvordaknappen. Den gråhvite fargen på laven på bakken gir området særpreg, men dette er ikke enestående for Kvitvola, og finnes flere steder i Engerdal. På den sørøstre delen av Kvitvola er det et spesielt lettgått og flatt terreng. Turløypene på Kvitvola er mest brukt om sommeren (pers. medd. L. Jørstad og K. Sundet). Fjellet Storhøa sør for planområdet, er også et toppturmål, og her går det i følge DNT s turkart en turløype nordvestover fra Gnollsætra og opp til toppen. Det ligger et betydelig nett av preparerte ski- og turløyper i fjellene ved Hovden, Svarthamaren og Blakksjøen 5-10 km øst for tiltaket, og ved Gløtvola, Ulvåberget og Sølenstua 2-10 km nord og nordvest for tiltaket. En god del av disse er mye brukt både sommer og vinter. Fra Sundsætra eller Sølenstua går en av skiløypene helt inn mot planområdet ved Gråhøgda, og fra Gløtvola går det skiløype inn til Tørrbrenna ca. 2 km nord for planområdet. Fra Gløtvola ca. 5 km nord for tiltaket starter en merket turløype hvor en kan gå helt til Røros, gjennom Femundsmarka (pers. medd. K.Sundet). Løyper i hytteområdene kjøres opp og prepareres av lokale foretak (pers. medd. L. Jørstad og K. Sundet). Jakt og fiske Planområdet blir benyttet til rypejakt, hvor en stor del av jegerne kommer utenbygds fra. Elgjakt foregår under tregrensen, og utføres i hovedsak av lokale. Et mer populært jakt- og turområde enn Kvitvola finnes noen kilometer lenger øst, fra Engerdal Østfjell og sydover. (Femund jeger og fiskeforening pers. medd O. Myrvold). Engerdal Fjellstyre administrerer jakt og fiske på statsallmenningen i Engerdal kommune, som blant annet omfatter området vest for både Kvitvolaknappen og toppen av Storhøa. Engerdal Østfjell og Kvitvola er blant de beste områdene for småviltjakt i den sørlige delen av Engerdal. Her finnes fjellrype på toppene, lirype, orrfugl og storfugl nedover i skogen. Jakt på hare er også populært her. Grunnet noe dårlige småviltbestander de siste årene, ble det gjort begrensning i tidsrom og antall kort for rypejakt i Fjellstyret solgte 320 jaktkort til utenbygdsboende og 120 kort til innenbygdsboende for perioden september i 2011, men etterspørselen var omtrent tre ganger så stor i denne perioden. Samlet solgte fjellstyret 824 jaktkort for hele småviltjakta (av disse 120 kort til innenbygdsboende). Tallene gjelder hele statsallmenningen i Engerdal kommune (pers.medd og e-post M. Aas). På statsallmenningen i Engerdal ble det i 2011 felt 174 elger. To av elgfeltene på statsallmenningen ligger i/ved planområdet på Kvitvola/Gråhøgda. Det ene er Løvåsen nord, hvor det i 2011 ble felt 5 av 5 elger, det andre er Granbergtangen hvor det ble felt 8 av 8 elger (e-post M. Aas). På privat grunn, som inkluderer den østlige delen av planområdet og videre østover drives det eget salg av jaktkort, og her er egne elgfelt. 77

88 Det er begrenset med fiskemuligheter i planområdet, men det er gode fiskevann og elver i nærheten, bla. Lille Engeren og Engeråa ca. 3 km øst for tiltaket. Det er også flere mindre vann fra 3 km vest for tiltaket og utover, i tillegg til Femundselva. Her finnes både ørret, røye, harr, abbor, sik og gjedde (Kart fra Destinasjon Femund Engerdal). Det selges fiskekort som i praksis inkluderer det hele Engerdal, med noen unntak. De siste tre årene har antall solgte fiskekort ligget på (pers. medd. M. Aas og O. Myrvold). Bærplukking Planområdet og nærområdene benyttes til bærplukking (pers. medd. B. Granli). Det har vært lite blåbær de siste årene, og bare enkelte år er det multer. Når det er multeår er blant annet Ulvåflået et aktuelt multeområde (pers. medd O.G. Heggeriset og K. Sundet). Hytter I Engerdal kommune ligger et større hytteområde, Engerdal Østfjell, i en avstand på ca. 5 km øst for tiltaket. Engerdal Østfjell hytteforening inkluderer 330 hytteeiere (pers. medd. L. Jørstad). Ved dette området er det i kommuneplanen avsatt areal til ytterligere fritidsbebyggelse (2-300 hytter til). Det finnes flere hytteområder nord og nordvest for planområdet; Volbrenna (ca. 70 hytter) 5-6 km nord for tiltaket, Ulvåberget hytteområde (250 tomter), også 5-6 km nordvest for tiltaket. I tillegg er det flere steder med et mindre antall hytter og sætre, som blant annet Bergesætra 1-2 km øst for tiltaket. Det vises for øvrig til kapittel 14 hvor hytter og hytteliv er nærmere utredet. Det største hytteområdet i Rendalen kommunen ligger ved Grøndalen, med Sølenfjellene som et viktig turmål. (pers. medd. Halgrim Breie). En del av hyttene her vil ligge innenfor en 10 km fra tiltaket, mens hoveddelen vil ligge noe lenger unna. Annet Padling i Femundselva I Engerdal er det mulighet for å padle kano i lange sammenhengende stekninger på innsjøer og elver, og hvor selve Femunden er sentralt. Femundelva er en del av dette systemet og er populær til padling. Elva benyttes også til rafting. Langs elva er det satt opp gapahuker som kan benyttes av fiskere og padlere (pers. medd O.G. Heggeriset) Fangstanlegg på Storhøa Like ved toppen av Storhøa ca. 5,5 km sør for tiltaket ligger det et kulturminne som er et gammelt fangsanlegg. Dette er et turmål for enkelte friluftslivsutøvere. Sølenstua tilbud til friluftsfolk Ved Sølenstua er det muligheter for bespisning, camping og hytteutleie for bl.a. friluftsfolk (solenstua.no). Skitrekk Ulvåberget og Engerdal Østfjell Det er to mindre skitrekk innenfor influensområdet, det ene er Sølen Alpinsenter Ulvåberget ved Sølenstua, og den andre Engerdal Østfjell alpinanlegg med to nedfarter på 700 meter (engerdaloestfjell.no). 78

89 Brukergrupper og organisasjoner Trysil og Engerdal Turlag arrangerer turer til ulike fjell og steder, og har medlemmer som er aktive i influensområdet. Femund jeger og fiskeforening er aktive, også med aktiviteter for barn og har ca. 160 medlemmer (engerdal.kommune.no). I Engerdal blir 10-topperturene og langrennsløypene innenfor influensområdet brukt av hyttefolket, lokalbefolkningen, gjester på overnattingsbedriftene, og av dagsturister (pers. medd. M. Faldmo). 7.6 Verdivurdering Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder på bakgrunn av arealbruk og topografi. A. Kvitvola og Storhøa Begge fjellene er toppturmål. Kvitvola er lett tilgjengelig med vei og har lettgåtte platåer. Dette er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. I motsetning til de andre områdene som er karakterisert her, har ikke dette området noe hytteområde knyttet direkte til seg på den måten at det fungerer som nærområde til et hytteområde. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg. For rypejakta er det regionale/nasjonale brukere i tillegg til lokale. Det er knyttet kulturhistorie til fangstanlegget på Storhøa. Området brukes også noe til bærplukking. Deler av området er inngrepsfritt, og har også mindre områder på toppene i kategorien 3-5 km fra inngrep. Veien over fjellet knytter sammen østlige og vestlige dalstrøk. Verdi: Delområdet Kvitvola Storhøa er gitt Middels verdi for friluftsliv. B. Fjellområdene øst for Engerdalen I dette østlige fjellområdet, sør for Kvilten og nord for Heggeriset, inngår blant annet det viktige hytteområdet Engerdal Østfjell. Fjellområdet er et populært utfartsområde med mange skiløyper, turstier og et lite skitrekk med alpinbakke. Svarthammaren inngår som en av Engerdals 10 diplomtopper. Området er mye brukt til rype- og elgjakt, og har flere fiskevann/elver. Deler av området er inngrepsfritt. I øst grenser området til Kvisleflået naturreservat. Verdi: Delområdet øst for Engerdalen er gitt Stor verdi for friluftsliv. C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Området innehar flere mindre hytteområder og et rikt tilbud av preparerte løyper og merkede stier. To av diplomtoppene finnes her (Galtåsen og Vardfjellet). Sølenstua inngår i området, som også har skitrekk og alpinbakke (nord for Ulvåberget). Det finnes et mindre område i nord som er inngrepsfritt. Verdi: Delområdet Ulvåberget Sølen Volbrenna er gitt Stor/middels verdi for friluftsliv. 79

90 D. Grøndalen Sølenberga Denne delen av influensområdet går inn i Rendalen kommune og ligger nordvest for planområdet. Delområdet strekker seg 4 km inn i Sølen landskapsvernområde, med de spesielle verdiene som inngår der. Sør i delområdet ligger det største hytteområdet i Rendalen, Grøndalen hyttefelt. Det finnes også noen merkede og oppkjørte løyper/stier. Verdi: Delområdet Grøndalen Sølenberga er gitt Stor verdi for friluftsliv. E. Femundselva og omkringliggende områder Området avgrenses av kommunegrensen mot Rendalen i nord og Nymoen i sør. Det er noe padling og fiske i Femundselva og det er registrert en rekke gapahuker langs elva. Det er et lite hyttefelt på Snerta. Det foreligger ikke opplysninger om merkede stier eller oppkjørte løyper. De vestligste områdene er inngrepsfrie. Verdi: Delområdet Femundselva er gitt Middels verdi for friluftsliv. 7.7 Alternative friluftslivsområder I Engerdal kommune finnes det et svært godt utvalg av stier og turmuligheter, både sommer og vinter. Gode alternativer til utfart på Kvitvola og Gråhøgda kan være blant annet Storhøa, Svarthamaren, Galtåsen og Sølenberga. Ikke alle disse vil være like lett tilgjengelige som Kvitvola er sommerstid, hvor det går vei på deler av adkomststrekningen. For lokale brukere vil selvsagt alternative friluftsområder bety lengre reisevei uten at avstandene blir uforholdsmessig lange. 7.8 Generelt om støy og friluftsliv Det er mange aktiviteter som kan virke forstyrrende på utøvelsen av friluftsliv, og til dels virker også aktiviteten ulikt alt etter hvilken type friluftsliv som bedrives. Det er gjort undersøkelser som viser at for ca. 55 % av de spurte var muligheten til å oppleve stillhet et viktig kriterium for å gå på tur (Vaagbø, 1992). Andre undersøkelser viser at opptil 90 % har stillhet som et viktig kriterium (Statens Forurensingstilsyn, 2005). For den som er tilvent og kun forventer naturlige lyder, vil også tekniske lyder med samme lydstyrke være svært forstyrrende på naturopplevelsen (Faarlund, 1991). I rapporten Støy i frilufts- og rekreasjonsområder (Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning (1994)), er det utarbeidet oversikt over ulike støynivåer som virker sjenerende i ulike frilufts- og rekreasjonsområder. Det skilles mellom ulike typer områder (nasjonalparker / bymarker etc.). Ved friluftsområdene naturområder i fjellet er all fremmed lyd uønsket. Ved hytteområder nattestid er sjenerende støy vurdert som dba. Ved hytteområder på dagtid, kan det aksepteres lydnivå inntil dba. Se Figur 7-2 for en beskrivelse av ulike lydnivåer og Tabell 7-1 for andre anbefalte støygrenser i friluftsområder (fra Statens Forurensningstilsyn 2005). I støyvurderingene som gjøres for vindkraftverk, er det lagt til grunn en maksimal uheldig situasjon ved at vinden og lyden fra rotorsuset blåser mot mottageren fra turbinen og i minst mulig grad blir maskert av annen støy (vind, bladrisling osv.). Opplevelsen av støyen fra 80

91 turbinene vil derfor i virkeligheten variere mye og suppleres eller delvis skjules av mange andre vanlige lyder, uavhengig av turbinene. Figur 7-2 Lydnivåer på ulike aktiviteter (Kilde: Norsk forening mot støy, gjengitt i Statens Forurensningstilsyn/Direktoratet for Naturforvaltning, 1994). Tabell 7-1 Anbefalte støygrenser i ulike typer friluftsområder (Kilde Statens Forurensningstilsyn, 2005). 7.9 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Påvirkningen på friluftslivet i anleggsfasen er knyttet til motorisert ferdsel, og generelle anleggsaktiviteter i fjellområdene. I denne tiden vil slike forstyrrelser gjøre at området fremstår som et byggeområde. Anleggsarbeidet vil foregå i 2-3 år Driftsfasen Driftsfasen generelt og alt m høye turbiner/tårn med 56 m lange rotorblad vil tilføre en ny opplevelsesdimensjon i området, spesielt inne i og nær planområdene. Hvor vindkraftverket blir synlig og hvor mye man ser av det kan vi lese av synlighetskartene (vedlegg 4). 81

92 Synlighet og støy for ulike frilufts- og hytteområder Turbinene vil komme i direkte konflikt med merkede turløyper på Kvitvola, nord og sør for den gamle veien. Det samme gjelder i vestre del av planområdet, sør for Ulveflået. Utsikten mot nordvest til sørøst fra diplomtoppen Nordre Kvitvordaknappen vil bli svært endret av vindkraftverket, jf. Figur 5-2. Det vurderes som positivt at utsikten mot Femunden og verneområdene ellers sett fra Nordre Kvitvordaknappen ikke blir endret, da man vil ha turbinene i ryggen. I turområdet Østfjella (Hovden, Svarhamaren, Blakksjøen) vil fra 0-36 turbiner være synlige på 5-10 km avstand, jf. Figur 5-3. For tur- og skiløyper i nord og nordvest vil tiltaket stort sett være godt synlig, med unntak av bla. nordvestsiden av Ulvåberget, hvor man ikke vil se turbinene. Fra selve Femundselva vil tiltaket være lite synlig, mens fra skråningen på vestsiden av elva vil man kunne se alle turbinene på 6-8 km avstand. For hyttene ved Bergesætra vil mange turbiner være synlige på ca. 2 km avstand. I hytteområdet Engerdal Østfjell vil turbiner være synlige (5 km avstand) og i hytteområdet Volbrenna vil turbiner være synlige (5 km fra). For begge de siste vil vindkraftverket ligge i naturlig utsiktsretning. Hytteområdet ved Sølenstua ligger vendt mer fra planområdet, men 1-24 turbiner vil kunne være synlig herfra (5 km). I hytteområdet i Grøndalen (ca. 10 km) vil turbiner være synlig i følge synlighetskartet. Vegetasjon vil kunne endre noe av denne synligheten siden det ikke er hensyntatt på synlighetskartet. Hytteområdene vil i følge støyvurderingene og støysonekart i kapittel 11, ikke påvirkes av sjenerende støy fra vindkraftverket (under 40 db (A)). I planområdet vil turgåere vil oppleve en svak, rytmisk støy. Støysonekartet i Figur 11-2 viser at man må påregne støy på opptil 60 db nær turbinene inne i planområdet. Også i en sone på inntil 1 km utenfor planområdene vil det være hørbar støy (mer enn 45 db (A)). Inne i planområdene vil også skyggekast (den roterende skyggen fra turbinbladene) gjøre seg gjeldende og tiltrekke seg noe oppmerksomhet. Skyggekast kan være forstyrrende for den som oppholder seg i lengre tid på samme sted. Det vil fortsatt være mulig å benytte området til turaktiviteter både sommer og vinter. Bruksmulighetene vil også øke for enkelte grupper som trenger veier for å komme seg ut i terrenget, som for eksempel funksjonshemmede i rullestol. Selv om slike brukergrupper drar fordeler av veier, vil vindkraftanlegget i seg selv trolig være negativt for naturopplevelsen deres. Området kan bli mer attraktivt for sport som sykling dersom kraftverket realiseres, da disse vil kunne bruke veiene i vindkraftverket uavhengig av om de stenges med bom. Vindkraftverket vil ikke gjerdes inn, så det vil være mulig å gå inn i området på gamle stier som før. Vi antar også at den gamle veien fra Engerdal og over til Øveråsen vil ha samme tilgjengelighet som i dag. 82

93 Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det for noen grupper av friluftslivsutøvere kan bli mer attraktivt å besøke området etter at et vindkraftverk er bygget. Årsakene til dette er gjerne den nye tilgjengeliggjøringen av områdene og ønsket om å oppleve selve vindkraftverket. Det vil ikke bli restriksjoner på utøvelse av jakt i området etter utbygging av vindkraftverket. Undersøkelser fra vindkraftverket på Hitra har vist at lirype ikke trekker vekk fra vindturbinene (Bevanger m.fl. 2009), og det er vurdert at de jaktbare viltbestandene i området i liten grad vil påvirkes (se kap. 8.4 om naturmiljø). Nye veier i området vil gi lettere adkomst til terrenget, og forenkle uttransport av storvilt. For de fleste jegere er naturopplevelse en viktig del av jakten, og for mange den viktigste. Vindturbiner og veier vil sterkt forringe jaktopplevelsen for jegerne i området. Iskasting kan være et problem i vindparker i områder med kaldt klima. Værforhold som fører til ising i fjellet er ofte ekstreme, med nedbør, vind, skydekke og liten eller total mangel på sikt. Slike forhold tilsier at det ikke oppholder seg mennesker frivillig i fjellet (ref. saksdokument om ising for Raudfjellet vindkraftverk 2008, fra NVEs nettsider). Beregninger viser at is fra vingene maksimalt kan kastes i overkant av 200 meter ved full storm. Ved lavere vindstyrke, kastes isen kortere. Det finnes nå kommersielt tilgjenglig teknologi som smelter isen før den legger seg på vindturbinenes rotorblader. Det er sannsynlig at et slikt system vil bli installert på vindturbinene på Kvitvola/Gråhøgda og at iskasting dermed ikke vil være et vesentlig problem. Det er i tillegg vanlig at sikkerhetssoner omkring turbinene merkes og at det finnes rutiner for varsling, dersom det er fare for iskast. Det er ikke registrert oppkjørte skiløyper på Kvitvola slik at iskasting og skiutfart ikke vil være noe veldig aktuelle konflikttema her. Nettilknytningen nærmest planområdet går over preparert skiløype ved Varmsbekkroa, men det vurderes ikke å påvirke skiløypeføringen i stor grad. Deling av ledningen etter noen hundre meter, med føring i østlig og vestlig retning, og sanering av eksisterende ledning, vurderes som positivt for friluftslivet da dette er med på å redusere tekniske inngrep i turområdet omkring Ulvåberget. Driftsfasen spesielt for alt. 2 (33 turbiner) Konflikten med merket turløype til Kvitvola vil bli mindre siden alle turbiner i stiområdet på østlig del av Kvitvola er fjernet. Konflikten med merkede turløyper sør for Ulveflået er som for alt. 1. Avstanden til nærmeste turbin fra Kvitvolatoppen er nå ca. 1 km. Anlegget vil komme lenger vekk fra Bergesetra siden de tre vestligste turbinene er fjernet. Færre turbiner vil være synlige i turområdet Østfjella. Fra skitrekket for Engerdal/Østfjell viser visualiseringen at rotorblad av 6 turbiner vil være synlige i horisonten. Fra Solheimsfeltet, som ligger litt lavere i terrenget, vil rotortupper av de samme 6 turbinene så vidt være synlige. Fra Volbrenna vil man nå kun se turbiner på den ene siden av Kvitvolamassivet. Fra Grøndalen vil fortsatt nærmest alle turbinene være synlige. Anlegget vil komme lenger vekk fra Bergesetra siden de tre vestligste turbinene er fjernet. Synligheten av anlegget er fortsatt stor i nord og vest. Utbredelsen av støy vil være mindre, men man må fortsatt påregne noe hørbar støy ved stiene på Kvitvolaryggen. Inne i vindkraftverket vil støyen være som for alt. 1. Det samme gjelder skyggekast. 83

94 For øvrig gjelder det samme som for alt. 1, slik det er beskrevet over. Driftsfasen alt. 3 (32 turbiner) I dette alternativet er alle turbinene samlet på Gråhøgda og Ulveflået, og avstanden mellom nærmeste turbin og Storhøa er blitt større. Turstiene på Kvitvolaryggens sørlige del unngås i større grad enn ved alt. 2. Synligheten fra østlige side av Engerdal er svært liten. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige fra Engerdal Østfjell, ingen turbiner er synlige fra Solheimsfeltet. Fra Volbrenna vil man kunne se noen flere turbiner enn ved alt. 2. Driftsfasen alt. 4 (25 turbiner) I dette alternativet er 7 turbiner tatt bort fra myrene sør for Ulveflået, men turstier blir fortsatt berørt. Avstanden til nærmeste turbin fra Bergesetra er størst i dette alternativet. Avstanden til Storhøa er den samme som for alt. 3. Opplevelsen av turbinene fra østlige deler av Engerdal er lik som i alt. 3. Heller ikke fra Volbrenna ser dette alternativet til å skille seg vesentlig fra alt. 3 (eller fra alt. 2). Alt. 1: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder Vurderingene er sammenstilt i Tabell 7-2 og kommentert nærmere i teksten nedenfor. I delområde A. Kvitvola og Storhøa, vil inngrepet være stort og synlig og sette sitt preg på området. Bygging av veier vil åpne området for en ny type bruk. De inngrepsfrie naturområdene som forsvinner som følge av turbinene, ligger i dette delområdet. Verdien av området for friluftsliv i dag er registrert som middels. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens. Delområde B. Områdene Øst for Engerdalen Her inngår et mye brukt jakt- og turområde, samt et større hytteområde. Her vil det være visuelle virkninger på 5 km avstand, og vindkraftverket vil være godt synlig i deler av området. Flere hytteområder vil ha vindkraftverket i sin utsiktsretning og vil oppleve turbiner i solnedgang. Dette vil ha stor påvirkning på opplevelseskvaliteten. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil forringe opplevelseskvaliteter knyttet til utsikt i vestlig retning, men en variert topografi og aktivitetsspekter gjør at vi antar at området ikke vil bli mindre attraktivt i seg selv som utfartsområde. Området er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/stor negativ konsekvens. Delområde C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Her inngår turområde med mange løyper og stier, samt hytteområder. For dette området er det visuelle virkninger som vil gjøre seg gjeldende på 5 km avstand. Vindkraftverket vil være godt synlig fra blant annet Volbrenna, men lite fra Sølen. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter. Området er gitt stor/middels verdi. 84

95 Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens Delområde D. Grøndalen - Sølenberga Deler av dette er landskapsvernområde, her er det turløyper og et hytteområde. Området er gitt stor verdi. Også her er det de visuelle virkninger på ca km avstand. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels/lite negativt; tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter på lang avstand i østlig retning, men tiltaket forventes ikke å gjøre dette delområdet mindre attraktivt som utfartsområde. Vegetasjon og avstand gjør at turbinene er lite synlige fra hytteområdet på Grøndalen. I landskapsutredningen er konsekvensen for dette området vurdert som middels store negative. Området er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/liten negativ konsekvens Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder I den type aktivitet som er kartlagt her (padling, rafting og fiske) er en gjerne konsentrert om aktiviteten og elva, i større grad enn ved turgåing. I deler av området langs Femundselva vil tiltaket ikke være synlig, mens det i andre og høyereliggende områder vil være visuelle virkninger (6-8 km avstand). Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Lite/middels negativt; tiltaket kan forrige opplevelseskvaliteter sett fra høyereliggende områder, men vil ikke endre bruksmuligheter. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten negativ konsekvens. Alt. 2: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder Delområde A. Kvitvola og Storhøa Det vil være 17 færre turbiner innenfor planområdet og de vil være lenger unna merkede stier på østsiden. Anlegget vil derfor være noe mindre, men området vil fortsatt være sterkt preget av vindkraftanlegget. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens. Delområde B. Områdene Øst for Engerdalen Opplevelsen av vindkraftverket fra østsiden av Engerdal vil være betydelig mindre enn i alt. 1, men man vil fortsatt kunne se at det er turbiner i øst. Omfanget vurderes derfor som noe mindre negativt enn alt. 1; Lite/middels negativt; tiltaket vil i noen grad forringe opplevelseskvaliteter knyttet til utsikt i vestlig retning. Området er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens. Delområde C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Den største endringen for dette delområdet er opplevelsen fra Volbrenna-området, hvorfra man fortsatt vil kunne se mange, hele og deler av turbiner. Opplevelsen fra dette området vil fortsatt bli vesentlig endret og omfanget vurderes fortsatt som Middels negativt. Området er gitt stor/middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens 85

96 Delområde D. Grøndalen - Sølenberga Opplevelsen og virkningene i dette området vil i hovedsak være som for alt. 1. Omfanget vurderes som Middels/lite negativt for et område som er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/liten negativ konsekvens Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som for alt. 1. Omfanget vurderes som Lite/middels negativt for et område som er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten negativ konsekvens Alt. 3: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder Delområde A. Kvitvola og Storhøa Alle turbiner er fjernet fra Kvitvolaryggen. Anlegget vil derfor være enda noe mindre, men området vil fortsatt være sterkt preget av vindkraftanlegget. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens. Delområde B. Områdene Øst for Engerdalen Nå er kun et og annet rotorblad synlig. Omfanget vil være mindre inne alt. 2 og vurderes som Lite negativt i et område som er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten/middels negativ konsekvens. Delområde C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Fra Volbrenna vil man se flere turbiner enn i alt. 2, men færre enn i alt. 1. Vi ender på samme vurdering som for alt. 2 (og 1): Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens Delområde D. Grøndalen - Sølenberga Virkningene vurderes å være noenlunde likt med alt. 1 og 2: Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/liten negativ konsekvens Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som for alt. 1 og 2. Omfanget vurderes som Lite/middels negativt for et område som er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten negativ konsekvens Alt. 4: Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder Delområde A. Kvitvola og Storhøa Turbinene er færre (25), men de vil prege området i stor grad. De samme vurderingene som tidligere opprettholdes. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere 86

97 bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens. Delområde B. Områdene Øst for Engerdalen Vurderingen er lik som for alt. 3. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten/middels negativ konsekvens. Delområde C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Vurderingen er lik som for alt. 3. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens Delområde D. Grøndalen - Sølenberga Virkningene vurderes å være noenlunde likt med alt. 1 og 2: Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/liten negativ konsekvens Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder Også her vil opplevelsen og virkningene i hovedsak være som for alt. 1 og 2. Omfanget vurderes som Lite/middels negativt for et område som er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten negativ konsekvens Oppsummering med konsekvensgrad Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv, og en stor andel av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Med dette som bakteppe ser vi at vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier. Vindturbiner er imidlertid store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige ved alt. 1. I alt. 2-4 er de visuelle virkningene vesentlig redusert for hytteområder i øst. I tabellene nedenfor er de fire forskjellige utbyggingsløsningene oppsummert. 87

98 Tabell 7-2. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alt. 1. Forholdet til Kvitvola/ Gråhøgda vkrv. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) Samlet vurdering Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad Middels Stor Stor/ middels Stor Middels Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet i middels til stor grad. Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativ Middels/stor negativ Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Middels negativ Alternativ 2 er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 7-3. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alt. 2. Forholdet til Kvitvola/ Gråhøgda vkrv. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad Middels Stor Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet i middels til stor grad. Lite/middels negativt; Tiltaket vil i liten grad forrige opplevelseskvaliteter, og ikke Middels negativ Middels negativ 88

99 Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Stor/ middels Stor Middels endre bruksmuligheter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Samlet vurdering Middels negativ Alternativ 3 er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 7-4. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alt. 3. Forholdet til Kvitvola/ Gråhøgda vkrv. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) Samlet vurdering Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad Middels Stor Stor/ middels Stor Middels Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet i middels grad. Lite negativt; Tiltaket vil i noen grad forrige opplevelseskvaliteter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativ Liten/middels negativ Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Middels negativ 89

100 Alternativ 4 er oppsummert i tabellen under. Tabell 7-5. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk alt. 4. Forholdet til Kvitvola/ Gråhøgda vkrv. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) Samlet vurdering Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad Middels Stor Stor/ middels Stor Middels Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet i middels til stor grad. Lite negativt; Tiltaket vil i noen grad forrige opplevelseskvaliteter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativ Liten/middels negativ Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Middels/liten negativ Tabell 7-6. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad friluftsliv vindkraftverk Alternativ 1 Middels negativ Alternativ 2 Middels negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels/liten negativ 7.10 Forslag til avbøtende tiltak En bør tilrettelegge slik at funksjonshemmede og syklende kan passere veibommen. Løypetraséer bør legges om slik at man holder en rimelig avstand fra turbinene. Tiltakene vil ikke endre konsekvensgrad, men kan til en viss grad gjøre planene mindre konfliktfylt for friluftsliv. 90

101 8 Naturmangfold 8.1 Kort om datainnsamling og metode Informasjon om planområdet er samlet inn gjennom tilgjengelig litteratur, databaser, kontaktpersoner samt egen befaring. Følgende offentlige databaser er undersøkt: Naturbase norsk database over viktige naturtyper, tilgjengelig fra Artskart norsk database over arter, tilgjengelig fra Følgende personer er kontaktet per e-post og/eller telefon: Bjarne Granli, saksbehandler Støtte og utvikling, Engerdal kommune. Leif Galten, hovedfag i botanikk fra UiO og lokalkjent i Engerdal kommune Hans Christian Gjerlaug, Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark. Carl Knoff, medlem i NOF avd. Hedmark Asbjørn Tørråsen, medlem i NOF avd. Hedmark Christian Dufseth, arealplanlegger Engerdal kommune Bjørnar Johnsen, SNO og Engerdal fjellstyre Magnar Nordsveen, tidligere fjelloppsynsmann Ved forespørsel om botanikk og naturtyper til Engerdal kommune, ble vi henvist videre til Leif Galten som over en årrekke har gjennomført flere kartlegginger og feltundersøkelser i Engerdal kommune. Galten er bl.a. forfatter av boka Karplantefloraen i Engerdal fra Befaring for flora og naturtyper ble gjennomført i løpet av august 2011 av biolog/botaniker Ragnhild Heimstad, Sweco Norge AS. Det høyereliggende planområdet for vindturbiner på Kvitvola samt veialternativ C ble befart på dag 1. Veialternativ B samt Ulvåflået ble befart på dag 2 (Figur 8-1). Det er ikke gjennomført befaring for veialternativ A samt nordlige deler av nettilknytningstraséen da disse tilkom etter feltsesongens slutt. Det var gode værforhold og passende tidspunkt i vekstsesongen for en floristisk befaring. Befaring for fauna ble gjennomført 30. juni 2011 av biolog Mats Finne. Sporlogg for befaring til fots i planområdet er vist i Figur 8-2. I tillegg ble en det gjennomført en oversiktsbefaring av omkringliggende områder fra bil. Verdisetting av influensområdet er bestemt ut fra forekomst av viktige naturtyper, viktige områder for rødlistearter og viktige viltområder i henhold til kriterier i Tabell 8-1 fra NVEveileder Vurdering av tiltakenes omfang og konsekvens gjøres i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Influensområdet for naturtyper og vegetasjon vurderes å omfatte hele planområdet for vindturbiner samt planlagte traséer for adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning med en 91

102 buffersone på ca. 100 m. For fugl og annen fauna vil influensområde variere avhengig av hvilke arter som forekommer, men som en tommelfingerregel settes influensområde til en buffersone på ca. 2 km fra planlagte inngrep. Tabell 8-1 Grunnlag for verdivurdering av viktige områder for biologisk mangfold (NVE-veileder 3). I tillegg vil forekomst av norske ansvarsarter vektlegges (arter der Norge huser >25 % av den europeiske bestanden). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper /nbinnsyn/ DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper Naturtyper vurdert til svært viktige (verdi A). Naturtyper vurdert som viktige (verdi B). Andre områder. Rødlista arter Norsk rødliste 2010 ( /nbinnsyn/ Viltområder DN-Håndbok 11 Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk trua, sterkt trua og sårbar Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Svært viktige viltområder (viltvekt 4-5) Viktige områder for: Arter i kategoriene nær trua eller data-mangel Arter på regional rødliste. Viktige viltområder (viltvekt 2-3) Andre områder. Andre områder Figur 8-1 Kart med sporlogg og veipunktregistreringer fra befaring for flora og naturtyper i planområdet. 92

103 Figur 8-2 Kart med sporlogg for befaring fauna fots. (Nettløsning er endret, jf. fig. Figur 3-1). 8.2 Berggrunn og biogeografi Berggrunnen i området består hovedsakelig av feltspatførende sandstein og kvartsitt. Dette er det såkalte Kvitvoladekket, som dekker store areal fra Rondane over Østerdalen og inn i Engerdal. Kvitvoladekket har sin mest typiske utforming i den lave fjellrekka mellom Engerdalen og Elvdalen, som består av Tverrfjellet, Storhøa, Kvitvola, Høyberget og Ulvåberget (pers.medd. Leif Galten). Det spesielle med Kvitvoladekket er de ytterst, næringsfattige sandsteinflakene (Figur 8-3) med plutselige innslag av kalkstein. Der skyvedekket blir foldet og oppbrutt, slik som i bekkekløfter og sørberg, kan kalksandstein komme fram høyt oppe i dekket (Galten 2008) (Figur 8-4). Kalksandstein kommer til uttrykk et par steder i området, og aller mest tydelig i aksen fra Sagbekkskåra (vest for Nordgård i Engerdal) over Bergesetra, Søndre Kvitvolaknappen til Stormyra ved Veundåsen (Øveråsen). Bare på fire fjell i hele Engerdal kommune stikker kalksandstein fram på fjelltopper slik som på Søndre Kvitvolaknappen. De høyereliggende områdene ved Kvitvola og Gråhøgda tilhører nordboreal vegetasjonssone og overgangsseksjonen mellom oseanisk og kontinental til svakt kontinental (Moen 1999). Dette er typisk for sør-østlige innlandsområder som mangler markerte vestlige trekk i 93

104 plantelivet med østlig innslag av arter. De lavereliggende områdene langs Engerdalen og Elvdalen tilhører mellomboreal vegetasjonssone og svakt kontinental seksjon. Figur 8-3. Ekstremt næringsfattig sandstein på Gråhøgda. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-4. Kalksandstein ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco. 8.3 Naturtyper og vegetasjon Statusbeskrivelse og verdivurdering Kvitvola og Gråhøgda Berggrunnen på fjellplatået er næringsfattig og gir grobunn for en meget nøysom flora (Figur 8-5 og Figur 8-11), det såkalte Kvitvoladekket. På de flate partiene veksler det mellom beitepreget grashei ( steppeaktig ) med fjelleiner, kreklinghei og tykke lavmatter av 94

105 rabbeskjegg, gulskinn og reinlaver på de mer eksponerte lokalitetene (Figur 8-7). Kvitkrull dominerer totalt i mer beskyttede lesider (Figur 8-8). Området ligger over skoggrensa, og huser kun ei og anna enslig bjørk eller gran. Blokkmark preger hele området, men især på Gråhøgda, der steinen ligger i dagen og det er sparsomt med vegetasjon (Figur 8-9). Til dels tykke lavmatter dekker steinen på platået mellom Gråhøgda og Kvitvola. På Gråhøgda er det stort sett vegetasjonsløst med innslag av bl.a. rypebær, melbær og stivstarr. Ved Søndre Kvitvolaknappen gir artssammensetningen uttrykk for en rikere berggrunn. I en +/- øst-vestgående steinterrasse bryter en skifrete og mer kalkrik berggrunn fram i dagen (Figur 8-10). Her vokser arter som fjellkattefot, tuesildre, snøsildre, fjellskrinneblom, bergveronika, fjellarve, brearve, grønnburkne, skjørlok, sisselrot, rypestarr og aksfrytle. Mosen kalkflette og laven åregrønnever indikerer også kalkrik berggrunn. Kalkflette er ikke registrert i Hedmark tidligere (jf. Artskart 2012). Lokaliteten er en fortsettelse av kalksandstein- åren som går fra Sagbekkskåra og Bergesætra og fortsetter videre mot Øveråsen. Det er imidlertid kun på enkelte lokaliteter at kalksandsteinen bryter opp i dagen, slik som ved Søndre Kvitvolaknappen. Lokaliteten er registrert i Naturbase som den verdifulle naturtypen Kalkrike områder i fjellet (se nr. 1 temakart Figur 8-11). Det er ikke registrert rødlistede arter i tilknytning til Søndre Kvitvolaknappen, men potensiale er til stede. Dessuten er området plantegeografisk interessant. Langt fra de næringsrike fjellene i Dovre- og Rørosområdet fungerer det kalkrike området ved Kvitvola som en geografisk utpost for kalkkrevende fjellarter, og mange av disse fjellartene har sin Skandinavisk sørøstlige utbredelsesgrense nettopp her ved Kvitvola (pers. medd. Leif Galten). Det kalkrike området ved Søndre Kvitvolaknappen er registrert som en lokalt viktig naturtype som normalt tilsvarer liten verdi. Området er artsrikt og huser rike forekomster av arter som har sin utbredelsesgrense her og som ikke er typiske for kommunen. Lokaliteten er således et viktig refugium. Området er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Kvitvoladekket er spesielt i regional/nasjonal sammenheng, men det er ikke registrert rødlistearter, verdifulle naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i forbindelse med de øvrige områdene (utenom Søndre Kvitvolaknappen). Basert på dette, vurderes øvrige områder på fjellplatået å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. 95

106 Figur 8-5. Det typiske Kvitvoladekket sett fra Søndre Kvitvolaknappen og sørover. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-6. Lavteppet på Kvitvoladekket i nærmere øyensyn. Bl.a. rabbeskjegg, gulskinn og lys reinlav. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-7. Steppeaktig beitepreget vegetasjonsdekke på platået sør for Kvitvolaknappene. 96

107 Figur 8-8. Tykke lag med kvitkrull i beskytta lesider. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-9. Sparsomt med vegetasjon på Gråhøgda. Bildet tatt fra Gråhøgda og mot vest mot Ulvåflået. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur Kalkterrasse ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco. 97

108 Figur Temakart naturtyper. Nummererte lokaliteter er nærmere beskrevet i teksten. 98

109 Myrområdene på Ulvåflået Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr (Figur 8-12 og Figur 8-13). Næringskrevende plantearter er registrert i området, bl.a. tysbast (øst for Flåtjønnan) og fjellskog med turt (Varmsbekkroa). Flere observasjoner av engmarihand, agnorstarr, breimyrull og småvier er registrert på Flåtjønnan av Leif Galten i løpet av de siste 10 år (Artskart). Rikmyrmosene myrfjær, piperensermose, raudmakkmose og rosetorvmose ble registrert flere steder i vestkanten av Ulvåflået på befaring i Langmyra er ei ekstremrik myr med forekomst av flere krevende karplanter som brudespore, engmarihand, agnorstarr, gulstarr, breimyrull og fjellpestrot, for å nevne noen. Deler av Langmyra er i Naturbase angitt som den verdifulle naturtypen Rikmyr med utforming Ekstremrik myr i høyereliggende områder. Se nr. 2, temakart Figur Deler av Langmyra er registrert som ekstremrik myr i høyereliggende områder med regional viktighet. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjon. De øvrige myrområdene på Ulvåflået er til dels rike med innslag av noen krevende karplanter og moser, dog ikke i samme omfang eller av samme art som for Langmyra. Den øvrige myrflata på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Skogs- og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig granbjørkeskog. Andelen bjørk øker opp mot tregrensa og myrkantene mot Ulvåflået. På middels og svake boniteter i de mest lavereliggende områdene dominerer bærlyng- og lavfuruskog (Figur 8-14). De rikeste områdene utgjøres av våtmarka fra Granberget i SV over Ulvåberget til Varmsbekken/Sundsætra mot Gløtvola og Engerdalssetra i NØ (pers. medd. Leif Galten). Det er registrert verdifulle naturtyper av skog og myr i de lavereliggende delene innenfor influensområdet. Et lokalt viktig område med gammel granskog ligger langs Hølbekken sør for Langmyra (se nr. 3 i temakart Figur 8-11). Skogbildet er åpent og flersjikta, med grove trær av gran og furu. Noe gadd og grov læger. Granstokkjuke, granrustkjuke og gubbeskjegg (NT 1 ) er registrert i lokaliteten og er alle tre signalarter på skog med god kontinuitet. 1 Kategori NT Nær truet i Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås et al. 2010) 99

110 Figur Flåtjønnan. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur Ulvåflået, sett mot Ulvåberget i nordvest. Foto: M. Mortensen, Sweco. Figur Bærlyng- og lavfuruskog langs Granbergveien/Fv 581. Foto: R. Heimstad, Sweco. 100

111 I den østvendte lia ved Ulvåberget ligger nok et område med gammel granskog (se nr. 4 i temakart Figur 8-11). Her står mange gamle trær samt en del grov død ved både læger og høgstubber. Lokaliteten preges også av gammel bjørk og ei sørvendt rasmark. Signalarter som granrustkjuke, granstokkjuke, kjøttkjuke, svartsonekjuke (NT), grynfiltlav og gubbeskjegg (NT) er registrert i lokaliteten. Områdene i ytterkant av planområdet i sør utgjør viktige myrarealer. Området er godt kartlagt, og spesielt myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør begge svært verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold (se hhv. nr. 5 og 6 i temakart Figur 8-11). Jemtlandsstarr (NT) og blodmarihand ved Ulvåkjølen-Sundsetra er to av artene som hever verdien av lokaliteten. Den registrerte lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken sør for Langmyra er vurdert å være lokalt viktig. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon på bakgrunn av forekomst av flere signalarter samt en nær truet lav. Den gamle barskogen øst for Ulvåberget er vurdert som regionalt viktig. På bakgrunn av mange signalarter, hvorav to av dem er nær truete sopp og lav, vurderes lokaliteten å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Se temakart for avgrensing. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra er vurdert å være nasjonalt viktige og vurderes å ha stor verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder innen influensområdet vurderes å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Tabell 8-2. Oversikt over viktige naturtyper, truete og nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet. Verdifulle naturtyper i influensområdet Kategori i Naturbase Kalkrike områder i fjellet (C01) Søndre Kvitvolaknappen Lokalt viktig Rikmyr (A05) - Langmyra Regionalt viktig Gammel barskog (F08) Langs Hølbekken S for Langmyra Lokalt viktig Gammel barskog (F08) Ulvåberget Ø Regionalt viktig Rikmyr (A05) Ulvåkjølen Sundsetra Svært viktig Rikmyr (A05) Stormyra Svært viktig Truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet Ingen registrerte Nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) Jemtlandstarr (Carex jemtlandica) Kategori i Norsk rødliste for arter 2010 NT NT NT 101

112 8.3.2 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Påvirkning på naturtyper og vegetasjon i anleggsfasen vil først og fremst gjelde midlertidig arealbruk. Det vil muligens bli behov for noe mellomlagring av toppdekke og masser i byggeperioden. Driftsfasen Alternativ 1 Kvitvola og Gråhøgda Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2, og de 32 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge m 2. Internveier er totalt beregnet å utgjøre ca 34 km, og et anslag på 32 av 50 vindturbiner, gir ca. 22 km internvei på Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir m 2. Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca m 2. Det aller meste av arealbeslaget vil bestå av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite til middels negativt for dette området. Liten verdi og lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Én av vindturbinene med internvei er planlagt inne i den verdifulle naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon. Naturtypelokaliteten er 191 daa og vindturbin og internveier vil beslaglegge hhv. ca m 2 og m 2 (1 km vei x 10 m bredde). Dette utgjør ca 6 % av totalarealet for naturtypelokaliteten. Vindturbinen er planlagt plassert relativt midt i lokaliteten og sammen med veitilknytningen vil det kunne medføre endrede økologiske forhold og derav endret artssammensetning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til stort negativt for naturtypelokaliteten ved Søndre Kvitvolaknappen. Liten til middels verdi og middels til stort negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Myrområdene på Ulvåflået Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 18 av de planlagte 50 vindturbinene er plassert her, noe som utgjør m 2. Internveier vil legge beslag på om lag m 2 pluss trafostasjonsområdet ca m 2. Den samlede arealbruken på myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca m 2. Plankartet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk viser tre planlagte vindturbiner i nærheten av den verdifulle naturtypelokaliteten ved Langmyra. Internvei er planlagt langs myrlokalitetens øst- og vestside. Foruten et lite arealbeslag vil et slikt inngrep medføre risiko for lokalt endret vannhusholdning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels negativt for naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. 102

113 Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil vindturbiner og veinett medføre sterk fragmentering og risiko for massiv drenering av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke myrområdene nedenfor skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som stort negativt for myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Skogs og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning av 132 kv ledning til eksisterende regionalnett. Veialternativ A er ca 3 km lang og går inn i planområdet fra sørvest. Den er planlagt å følge eksisterende skogsbilvei fra Granbergsetra og ca 1,5 km, for så å bli ny vei de siste 1,5 km. Det er ikke kjent at det forekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes av adkomstveien. Lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken er avgrenset ca m fra planlagt adkomstvei og vil ikke påvirkes av tiltaket. Adkomstvei, alternativ A, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Veialternativ B er ca 2,5 km lang og går inn i planområdet fra Fv 581 ved Øybekken i vest. Det er ikke kjent at det forekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes av adkomstveien. Adkomstvei, alternativ B, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Veialternativ C er ca 8,5 km lang og går inn i planområdet fra nordøst fra Fv 653 ved Nordrevollen. De første 6,5 km er i dag bommet skogsbilvei som vil opprustes til ca 5,5 m bredde. De siste 2 km opp til Varmsbekkroa er det planlagt ny vei med veibredde 5,5 m. De verdifulle myrområdene ved Ulvåkjølen og Stormyra ligger hhv. ca 450 m nord og 250 m nordvest langs den eksisterende skogsbilveien og tiltaket vurderes å ha intet omfang på disse lokalitetene. Lokalitetene har stor verdi og med intet omfang gir dette ubetydelig konsekvens. Det er ikke kjent at det forekommer noen verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil bli påvirket av ny vei ved Varmsbekkroa. De rikeste våtmarksområdene ligger lengre nedstrøms i Varmsbekken, ved Sundsætra. Adkomstvei, alternativ C, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Nettilknytning til/fra transformatorstasjonen er lik for alle fire alternativer og vil medføre arealbeslag i to 42 m brede ryddegater over skogs- og myrterreng. En del av eksisterende regionalnett vil dessuten saneres, noe som vil kunne ha en liten positiv virkning på nærliggende naturtypelokalitet Øst for Ulvåberget. Tiltakets omfang på naturtypelokaliteten vurderes å være lite positivt. Sammen med middels verdi blir konsekvensen ubetydelig/liten positiv. Tiltakets omfang på skogs- og myrområdet for øvrig vurderes å være lite til middels negativt, da det medfører noe arealbeslag av skog samt graving/masteplassering på myr. Mastepunkter i myr vil medføre nedgraving av fundamenter, ca 1,5 2 m dypt. Endelig masteplassering vil bestemmes i en senere fase, men man forsøker generelt å unngå plassering av master i myr, både av miljø- og teknisk/økonomiske grunner. Det er derfor mulig å legge ledningen i 103

114 luftstrekk over store deler av myrområdene. Skogs- og myrområdene er gitt liten verdi for naturtyper og vegetasjon og sammen med lite til middels negativt omfang gir det liten negativ konsekvens for alle fire alternativer. Alternativ 2 Kvitvola og Gråhøgda Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil som i alternativ 1 gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2, og de 17 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge m 2. Internveier er totalt beregnet å utgjøre ca 24 km, og et anslag på 17 av 33 vindturbiner, gir ca. 12 km internvei på Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir m 2. Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca m 2. Det aller meste av arealbeslaget vil bestå av fattig og triviell fjellvegetasjon på Gråhøgda og noe på Kvitvola. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite til middels negativt for dette området. Liten verdi og lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Den viktige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet for naturtypelokaliteten. Liten til middels verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens. Myrområdene på Ulvåflået Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 16 av de planlagte 33 vindturbinene er plassert her, noe som utgjør m 2. Internveier vil legge beslag på om lag m 2 pluss trafostasjonsområdet ca m 2. Den samlede arealbruken på myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca m 2. Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Selv om alternativ 2 betyr tre færre vindturbiner enn i alternativ 1, vil tiltaket fremdeles medføre arelbeslag av rikmyrarter og fragmentering av store deler av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til stort negativt for myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Den viktige naturtypelokaliteten ved Langmyra blir ikke direkte påvirket av arealbeslag. Indirekte virkninger fra nærliggende internvei til adkomstvei (alternativ A) vil kunne medføre drenering og endrede økologiske forhold. Tiltakets omfang vurderes som lite til middels negativt for naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og lite til middels negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens. Skogs og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning av 132 kv ledning til eksisterende regionalnett. 104

115 Vei og nett Veialternativer og nett er lik for alle fire alternative planløsninger se vurdering over. Alternativ 3 Kvitvola og Gråhøgda Som for de øvrige alternativer vil virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, primært gjelde arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2, og de 12 turbinene som er planlagt på Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge m 2. Internveier er totalt beregnet å utgjøre ca 22 km, og et anslag på 12 av 32 vindturbiner, gir ca. 8 km internvei på Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir m 2. Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca m 2. Arealbeslaget på Gråhøgda består av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite negativt for dette området. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Den vikitige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet for naturtypelokaliteten. Liten til middels verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens. Myrområdene på Ulvåflået Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 20 av de planlagte 32 vindturbinene er plassert her, noe som utgjør m 2. Internveier vil legge beslag på om lag m 2 pluss trafostasjonsområdet ca m 2. Den samlede arealbruken på myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca m 2. Plankartet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk viser tre planlagte vindturbiner samt internvei i nærheten av den verdifulle naturtypelokaliteten ved Langmyra. Foruten arealbeslag vil et slikt inngrep medføre risiko for lokalt endret vannhusholdning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels negativt for naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og middels til stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil vindturbiner og veinett medføre sterk fragmentering og risiko for massiv drenering av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke myrområdene nedenfor skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som stort negativt for myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Skogs og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning av 132 kv ledning til eksisterende regionalnett. 105

116 Alternativ 4 Kvitvola og Gråhøgda Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2, og de 12 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge m 2. Internveier er totalt beregnet å utgjøre ca 19 km, og et anslag på 12 av 25 vindturbiner, gir ca. 9 km internvei på Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir m 2. Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca m 2. Arealbeslaget på Gråhøgda består av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite negativt for dette området. Liten verdi og lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Den vikitige naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon på Søndre Kvitvolaknappen blir ikke berørt av tiltaket. Tiltakets omfang på vurderes som intet for naturtypelokaliteten. Liten til middels verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens. Myrområdene på Ulvåflået Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 13 av de planlagte 25 vindturbinene er plassert her, noe som utgjør m 2. Internveier vil legge beslag på om lag m 2 pluss trafostasjonsområdet ca m 2. Den samlede arealbruken på myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca m 2. Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil vindturbiner og veinett medføre fragmentering og risiko for massiv drenering av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke myrområdene nedenfor skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon på hele Ulvåflået vurderes som middels negativt. Liten til middels verdi og middels negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. De sørlige delene av Ulvåflået blir lite berørt av arealbeslag. Den viktige naturtypelokaliteten ved Langmyra blir ikke påvirket av turbinplassering, men en internvei er planlagt øst for lokaliteten. Dette kan medføre noe risiko for lokal drenering. Tiltakets omfang vurderes som lite negativt for naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens Oppsummering med konsekvensgrad Påvirkning og konsekvens av de verdisatte områdene innenfor influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (alt. 1) med nettilknytning er oppsummert i Tabell 8-3. Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden for vegetasjon og naturtyper. Alternativet får dermed liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået 106

117 samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 8-3. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 1. Nummer viser til områder i temakart i Figur Nr Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til middels Middels til stort negativt Liten til middels negativ Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite til middels Liten negativ områder, Kvitvola og Gråhøgda negativt 2 Langmyra Middels Middels Middels negativ negativt Øvrige myrområder Liten til Stort negativt Middels negativ Ulvåflået middels 3 Hølbekken Liten til Lite negativt Ubetydelig middels 4 Øst for Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten positiv 5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig 6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig Skogs- og myrområder i Liten Lite til middels Liten negativ forb. med nettilknytning Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig SUM Liten til middels negativ Alternativ 2 Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden for vegetasjon og naturtyper. Alternativet får dermed liten negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning for myrkomplekset på Ulvåflået samt indirekte virkninger på Langmyra rikmyrsområde. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 8-4. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 2. Nummer viser til områder i temakart i Figur Nr Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til middels Intet Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite til middels områder, Kvitvola og negativt Gråhøgda 2 Langmyra Middels Lite til middels negativt Øvrige myrområder Liten til Middels til Ulvåflået middels stort negativt Ubetydelig Liten negativ Liten til middels negativ Middels negativ 107

118 3 Hølbekken Liten til Lite negativt Ubetydelig middels 4 Øst for Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten positiv Skogs- og myrområder i Liten Lite til middels Liten negativ forb. med nettilknytning 5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig 6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig SUM Liten negativ Alternativ 3 Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden for vegetasjon og naturtyper. Alternativet får dermed liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 8-5. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 3. Nummer viser til områder i temakart i Figur Nr Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til Intet Ubetydelig middels Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite negativt Ubetydelig områder, Gråhøgda 2 Langmyra Middels Middels Middels negativ negativt Øvrige myrområder Liten til Stort negativt Middels negativ Ulvåflået middels 3 Hølbekken Liten til Lite negativt Ubetydelig middels 4 Øst for Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten positiv Skogs- og myrområder i Liten Lite til middels Liten negativ forb. med nettilknytning 5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig 6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig SUM Liten til middels negativ Alternativ 4 Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden for vegetasjon og naturtyper. Alternativet får dermed liten negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning for deler av 108

119 myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 8-6. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for naturtyper og vegetasjon utbyggingsalternativ 4. Nummer viser til områder i temakart i Figur Nr Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til Intet Ubetydelig middels Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite negativt Ubetydelig områder, Gråhøgda 2 Langmyra Middels Lite negativt Liten negativ Øvrige myrområder Ulvåflået Liten til middels Lite til middels negativt Liten til middels negativ 3 Hølbekken Liten til Lite negativt Ubetydelig middels 4 Øst for Ulvåberget Middels Lite positivt Ubetydelig/liten positiv Skogs- og myrområder i Liten Lite til middels Liten negativ forb. med nettilknytning 5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig 6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig SUM Liten negativ Tabell 8-7. Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Konsekvensgrad naturtyper og vegetasjon Alternativ 1 Liten til middels negativ Alternativ 2 Liten negativ Alternativ 3 Liten til middels negativ Alternativ 4 Liten negativ 8.4 Fugl og annen fauna Status Fugl Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype. Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. 109

120 I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl (Naturbase, se Figur 8-15). Det er flere kjente hekkplasser for kongeørn, fjellvåk, hubro (EN) og jaktfalk (NT) i området. Kongeørnlokalitetene i området er gamle og tradisjonelle, og parene hekket i Det samme gjelder jaktfalkparet som fikk fram to unger i Når det gjelder hubro, så ble det påvist et aktivt par i 2011 på den nordligste lokaliteten, men det ble ikke undersøkt hvorvidt det var vellykket hekking. På den ene av de to sørligste lokalitetene (den nordligste) ble det dokumentert hekking en gang på 1990-tallet, men lokaliteten er ikke grundig undersøkt etter dette. For den andre ble det dokumentert hekking i området i De tre fjellvåkreirene er tradisjonelle lokaliteter som er blitt brukt i en årrekke. Det ble påvist hekking på 1990-tallet, men er ikke sjekket de seinere år (pers. medd. Carl Knoff og Asbjørn Tørråsen, Naturkompetanse 2004). Det er nærliggende å tro at de to fjellvåkreirene øst for planområdet er to alternative reirplasser i samme revir, mens reiret vest for planområdet tilhører et annet revir. Fiskeørn (NT) er også observert i området i yngletida, men hekkestatus er ukjent (Naturbase). Kort oppsummert finner vi det sannsynlig at det er 2 kongeørnrevir, 2 hubrorevir, 1 jaktfalkrevir og 2 fjellvåkrevir som bil berøres av vindkraftverket i større eller mindre grad. Annen fauna Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. På bakgrunn av kadaverfunn (sau) er det dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området (Artskart). I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet (viltkart for Engerdal kommune, pers. medd. Bjørnar Johnsen). Innenfor planområdet finnes også kjente hilokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i 2005 (pers. medd. Bjørnar Johnsen og Magnar Nordsveen). Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i I 2010 ble det dokumentert 2 ulike ynglende tisper i området (pers. medd. Bjørnar Johnsen). 110

121 Figur Oversikt over verdisatte områder på Kvitvola/Gråhøgda. Nummer på områder og punkter på kartet er forklart i Tabell

122 8.4.2 Verdivurdering Fugl Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart (Norge har >25 % av den europeiske bestanden). Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Delen av vindkraftverket som vil ligge i det høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området med unntak av jaktfalk. Den nordlige delen av dette området er vurdert å ha liten verdi. Den sørlige delen er vurdert å ha middels verdi. Samme verdi får de lavereliggende områdene i vestre del av vindkraftverket og det øvrige influensområdet vest for planområdet, som er barskog, lavfjell, og myrområder, og vil være et naturlig jaktområde for de registrerte rovfuglene i dette området. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk, og er satt til liten verdi. Tetthet av skogshøns (herunder leiker), og øvrig forekomst av vadefugl og spurvefugl i området vurderes som representativt for høyereliggende barskog, fjellbjørkeskog og snaufjell. Verdi for øvrig fuglefauna er derfor vurdert som liten. I undersøkelsene har det ikke fremkommet informasjon om at området er spesielt viktig for fugletrekk. Dette tema vil derfor ikke vurderes videre i utredningen. Verdivurderingen er illustrert i kart vist i Figur 8-15 og Figur Øvrig fauna Det finnes et hiområde for brunbjørn som vil bli berørt av en utbygging. Brunbjørn har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Norsk Rødliste 2010). I DN-håndbok 11 Viltkartlegging har hiområde til brunbjørn viltvekt 3-4, dvs. middels/stor verdi. Brunbjørn bruker sjelden samme hi mer enn én gang, og det er ofte stor avstand mellom påfølgende hi. Så fremt det ikke er mangel på akseptable hi-lokaliteter, er derfor ikke en enkelt hilokalitet veldig viktig. Det er ikke kjent at det er observert bjørnehi i området før eller etter 2003 (pers. medd. Christian Dufseth, BjørnarJohnsen). Området har flere kjente hilokaliteter for jerv, som er vurdert til å være sterkt truet av utryddelse (EN, Norsk Rødliste 2010), og i tillegg er en norsk ansvarsart (Norge huser >25 % av den europeiske totalbestanden). Jerv har en tydelig habitatpreferanse i forhold til hiområder. Det skal være bratt, steinete og utilgjengelige områder med god avstand fra menneskeskapt infrastruktur. Hoveddelen av planområdet er flatt, men hiene er lokalisert i de bratteste partiene i området. Det er også noe turgåere i området i sommerhalvåret, men tydeligvis er ferdselen på et nivå som fortsatt gjør området attraktivt som hiområde for jerv. 112

123 Hilokaliteter brukes ofte gjentatte ganger og kan gå i arv fra tispa til hennes avkom. Av den grunn er det antatt at gode lokaliteter for jervehi er en mangelvare, og at områder som er i bruk over flere år er viktige for jerv-bestanden (May m.fl. 2008). I DN-håndbok 11 Viltkartlegging har hiområde for jerv viltvekt 4, dvs. stor verdi. At det er har vært dokumentert gjentatte ynglinger på 4 ulike steder av to ulike tisper viser at området er en god hi-lokalitet for jerv. Hi-lokaliteter for jerv og brunbjørn er vist i Figur Kart er unntatt offentlighet Figur Oversikt over forekomst av yngleområder for rovfugl og rovdyr, og verdisatte områder for rovfugl på Kvitvola/Gråhøgda. Nummer og bokstaver på kartet er forklart i Tabell 8-9. Tabell 8-8 Oversikt over verdisatte områder i influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Nummer viser til avmerking på temakart. Nr Beskrivelse Verdi 1 Området består av eldre barskog. Lavskrike, tretåspett og fiskeørn Middels er registrert i området. 2 Spillplass storfugl Liten 3 Vinterbeiteområde elg Middels 4 Vinterbeiteområde elg Liten 5 Spillplass storfugl Liten 6 Vinterbeiteområde elg Liten 7 Spillplass orrfugl Liten 8 Vinterbeiteområde elg Liten 9 Vinterbeiteområde elg Liten 10 Spillplass orrfugl Liten 11 Spillplass storfugl Liten 12 Vinterbeiteområde elg Liten Tabell 8-9. Oversikt over reirlokaliteter rovfugl (Bokstaver) og jaktområder (nummer) i nærområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Bokstaver og nummer er vist på temakart. Kartet er unntatt offentlighet. Bokstav Art(er) Avstand fra inngrep Verdi A Hubro Under 2 km Stor B Kongeørn Under 2 km Middels/stor C Hubro og fjellvåk Under 2 km Stor D Fjellvåk Under 2 km Middels E Fjellvåk Over 2 km Middels F Kongeørn og jaktfalk Over 2 km Stor 1 Fjellvåk Under 2 km Liten 2 Fjellvåk, kongeørn, jaktfalk Under 2 km Liten 3 Hubro, kongeørn, jaktfalk, fjellvåk Under 2 km Middels 113

124 8.4.3 Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl Anleggsfase I anleggsperioden vil effekten av en vindkraft- eller kraftledningsutbygging være mye lik annen type utbygging. Det vil være stor aktivitet i området, med vegbygging, etablering av fundamenter og transport og reising av vindturbiner. Konsekvensen av denne aktiviteten vil variere mye mellom fuglearter, og vil avhenge av når på året arbeidet foregår. Dersom anleggsvirksomheten utføres i hekkesesongen (mars august) vil arbeidet påvirke langt flere arter enn om det gjennomføres utenom hekkesesongen. For fugl med reirplass i nærheten av steder hvor anleggsarbeid foregår vil dette kunne virke så forstyrrende at hekkingen mislykkes. Særlig flere arter av rovfugl, som kongeørn og hubro, er kjent for å være svært følsomme for forstyrrelse i nærheten av hekkeplassen. Fugl som hekker utenfor en buffersone på 1-2 km fra planområdet vil trolig ikke bli vesentlig forstyrret. Bredden på buffersonen vil imidlertid variere mellom arter. Anleggsvirksomheten vurderes å ha liten effekt på trekkende fugl, så sant ikke området representerer et viktig rasteområde under trekket. Selv om anleggsarbeidet medfører mye forstyrrelse mens det pågår, vil det vare langt kortere enn driftsperioden. Anleggsfasen er ventet å vare i 1,5-3 år, mens driftsfasen trolig vil vare minst år. Den totale belastningen av anleggsfasen vurderes derfor som langt mindre enn driftsfasen. For å minske belastningen av anleggsarbeidet er det viktig at dette planlegges godt i forhold til kjente følsomme områder og tidsperioder. Driftsfase vindkraft Vindkraftverkets virkning på fuglefaunaen kan deles inn i følgende effektkategorier: Direkte arealbeslag av leveområder: Yngleområder, rasteplasser mm. Indirekte arealbeslag - forstyrrelser av turbinene og av økt menneskelig aktivitet i områdene. Kollisjoner mellom fugl og vindturbinbladene. Barriereeffekter (hindringer for fuglers flukt mellom forskjellige områder), med fragmentering av leveområder som resultat. Direkte tap av areal Størrelsen på det nedbygde arealet som følge av vindkraftutbyggingen er liten sammenlignet med det totale påvirkete området, og er vanligvis ikke en vesentlig negativ faktor sammenlignet med de andre punktene som er diskutert. Det direkte arealtapet kan få betydning hvis vindturbiner, veier eller annen infrastruktur bygges på steder med spesielt verdifulle biotoper for fugl. Forstyrrelse indirekte effekter Graden forstyrrelse en vindkraftutbygging medfører vil variere avhengig av art, sesong og forholdene på det aktuelle stedet. Studier av de samme artsgrupper i tilsynelatende likt habitat har gitt varierende resultater mht. om vindkraftverk virker negativt inn på tettheten av hekkende fugl, eller bruken av områder til fødesøk. Enkelte studier har funnet negative 114

125 effekter, som reduksjon i bruksfrekvens og unngåelse av områder, men en lang rekke studier har ikke klart å dokumentere endring før og etter en utbygging, eller mellom vindparkområdet og kontrollområder (Langston & Pullam 2003). På Smøla er det bygget Norges største vindkraftverk (68 vindturbiner) i et område som kanskje har den tetteste hekkebestanden av havørn i Norge. I tillegg til havørn er påvirkning på lirype og en rekke arter av vadere og mindre spurvefugl studert i en 4-års periode etter at kraftverket ble satt i drift (overvåkning av enkelte arter har pågått lengre tid). Lirype viste ingen unngåelse av vindparkområdet. Tetthet av hekkende havørn gikk ned innenfor vindparkområdet (opp til 500 m fra turbinene) etter at anlegget ble satt i drift, men økte i buffersonen (0,5-3 km fra turbinene). Årsaken til nedgangen i vindparkområdet tolkes som en kombinasjon av økt dødelighet som følge av kollisjoner og at fugl har trukket unna området pga forstyrrelse. For vadere og små spurvefugl ble det ikke avdekket signifikant forskjell i tetthet av fugl mellom vindparkområdet og områder utenfor. En del arter unngikk nærområdet til vindturbinene, mens andre ble funnet nærmere turbinene enn forventet (Bevanger m.fl. 2010). I tillegg til vindturbiner, nye veier og bygninger, er økt menneskelig ferdsel et forstyrrende element som følger av vindkraftutbyggingen. Dette vil være tilfelle både i byggefasen og i driftsfasen, knyttet til vedlikehold og kontroll av anlegget. Lommer regnes for å være sårbare for slike forstyrrelser, da deres reir ligger svært åpent til og eggene er svært utsatt for predatorer dersom de skremmes fra reiret. Flere arter av rovfugl som kongeørn og hubro regnes også for å være følsomme for forstyrrelse i nærheten av reiret. Kollisjoner Flygende fugler som nærmer seg vindturbinene kan enten endre flygeretningen horisontalt eller vertikalt, og passere på siden av eller over vindturbinene, eller passere mellom turbinene De fuglene som endrer flygeretning enten horisontalt eller vertikalt, oppfatter turbinene som en barriere, men unngår uten store atferdsendringer å utsette seg for noen risiko. Kun de fuglene som passerer mellom turbinene vil være utsatt for å kollidere med turbinene, og det er individene som flyr i rotorhøyden som vil være mest utsatt for å kollidere med turbinene. En undersøkelse av fuglenes trekkmønster omkring en off shore vindpark med 80 vindturbiner (innbyrdes avstand 560 meter) i Danmark viste at langt de fleste fuglene (70-80 %) endret flygeretning når de nærmet seg parken (Christensen & Hounisen 2005). Avbøyningen i flygeruten skjedde langt fra de nærmeste vindturbinene ( m). Endringen i retning var mer tydelig om dagen enn om natten, noe som tyder på at flere fugler flyr gjennom parken under forhold med dårlig sikt enn når det er god sikt. Det vil altså være større kollisjonsfare for fugl som flyr om natten eller i vær med dårlig sikt. I denne undersøkelsen ble det ikke registrert kollisjoner mellom fugl og vindturbiner. Mark Desholm og Johnny Kahlert ved Danmarks Miljøundersøgelser, Rønde har også studert kollisjonsfaren mellom fugl og vindturbiner ved en off-shore vindpark i Østersjøen (Desholm & Kahlert 2005). Det er antatt at mindre enn 1 % av fuglene som flyr gjennom en vindpark er i fare for å kollidere med turbinbladene. Dette er selvsagt avhengig av hvor mange turbiner 115

126 fuglene passerer, men det indikerer en lav risiko. I følge Desholm & Kahlert (2005) er tunge fugler mer utsatt for kollisjoner enn mindre fugler, da de har vanskeligere for å endre kurs. I studier av fugl og kraftledninger er det funnet at arter med høy vingevekt (wing load, vekt i forhold til vingeareal) har økt risiko for kollisjon (se for eksempel Bevanger 1998). Dette gjelder antagelig også for kollisjon med vindturbinder. Registreringer i vindparken på Smøla har vist at kollisjonsfaren er reell for store fugler som havørn. På Smøla er det meget stor tetthet av hekkende havørn, og det er til sammen registrert 39 fugler drept etter kollisjon med vindturbiner i perioden (Bevanger m.fl. 2010). Dette gir en kollisjonsrate på 0,11 ørner/turbin/år. I vindmølleparken på Hitra ble bare 5 døde havørn funnet i perioden , som gir en kollisjonsrate som er omtrent halvparten av Smøla (Bevanger m.fl. 2010). Bestandsutvikling og reproduksjon ble også undersøkt på Smøla. Konklusjonen var at på tross av en nedgang i hekkepar og produksjon av unger innenfor vindparkområdet (< 500 m fra vindturbinene), er hekkebestanden av havørn på hele Smøla stabil. Det totale antall havørnunger som er født i undersøkelsesområdet har økt i løpet av studieperioden. Arten det ble funnet flest kollisjonsofre av på Smøla, var lirype med 82 individer. På tross av økt dødelighet som følge av kollisjon med vindturbiner, viste taksering av rypebestanden ingen forskjell i tetthet mellom vindparkområdet og et sammenlignbart område et annet sted på Smøla. Det er derfor usikkert i hvor stor grad kollisjon med turbinene påvirker den totale overlevelsen av lirype i området (Bevanger m.fl. 2010). Av andre fugl som ble funnet døde i vindparkområdet var enkeltbekkasin, svartkråke og heilo dominerende arter. Det er verdt og merke seg at det i første rekke er arter som hekker på Smøla, og dermed tilbringer mye tid i området, som er funnet i større antall. Smøla ligger sentralt i trekkruta for fugl langs norskekysten, men det er ikke rapportert betydelig dødelighet av fugl som trekker gjennom området. Høy dødelighet som følge av kollisjoner med vindturbiner er dokumentert for flere større dagrovfugler og gribber i vindparker ved Altamont Pass i California, og i Tarifa og Navarra i Spania (Langston og Pullam 2003). De høye tallene på kollisjonsdøde fugler i Altamont Pass har ført til store protester fra miljøbevegelsen, og grundige studier er gjort for å redusere de negative effektene. Altamont Pass har antagelig den høyeste rapporterte tettheten av kongeørn i verden (1 par/19 km 2 ), og området ligger i en viktig trekkrute for fugl. I tillegg er antallet turbiner svært høyt (ca. 6500), og turbinene har inntil nylig vært av en eldre modell der rotorbladene svinger med høy hastighet og nært bakken. I de senere årene er vindparken blitt fornyet ved at det er blitt færre og større turbiner, og de mest utsatte vindturbinene er fjernet. Dette forventes å redusere antall turbindrepte fugler. Kollisjonsrisiko per vindturbin er beregnet i en del studier og varierer fra 0-0,48 rovfugl per turbin og år (Erickson mfl. 2001). I Altamont Pass har tapstallene ligget på 0,10 døde rovfugl per turbin og år (gammel turbintype), mens tilsvarende tall på Smøla og Hitra for havørn er henholdsvis 0,11 og 0,06 døde havørn per turbin og år (Bevanger m.fl. 2010). Oppsummering All bygging av nye installasjoner i luftrommet vil medføre en økt risiko for kollisjon med fugl. Etablering av vindparker med et stort antall turbiner i områder med høy tetthet av store 116

127 fuglearter med dårlig manøvrerbarhet (havørn, kongeørn, store gribber), eller på steder med stort antall trekkende fugl har vist seg å kunne resultere i mange kollisjonsdrepte fugler, og en negativ bestandsutvikling blant hekkefugl i nærområdet til vindparken. Et hovedinntrykk er likevel at, bortsett fra for enkelte arter og under spesielle forhold, er antallet kollisjonsdrepte fugler vanligvis ikke veldig høyt sammenlignet med den naturlige dødeligheten. Det mest konfliktfylte i forhold til fuglelivet ved en vindkraftutbygging er ikke nødvendigvis selve turbinene, men den totale belastningen utbyggingen fører med seg. Dette består i mye støy og høy menneskelig aktivitet i utbyggingsfasen, og som regel en forhøyet menneskelig aktivitet og forstyrrelse også i driftsfasen sammenlignet med tilstanden før utbyggingen av området. Økt forstyrrelse vil særlig kunne ha en effekt ved utbygging av vindkraft i Norge, fordi dette ofte skjer i området som fra før har liten menneskelig aktivitet og tekniske inngrep. Kraftledninger Elektrokusjon Elektrokusjons-ulykker oppstår hvis fugl med stort vingespenn, som for eksempel hubro eller ørn, setter seg på en mast og slår vingene inn i to strømførende liner eller en strømførende line og en jordet del av det elektriske anlegget. Særlig farlige er gamle stolpemonterte transformatorer og stolper hvor linene går over i en jord- eller sjøkabel. Faren for elektrokusjon er først og fremst til stede på de lavere spenningsnivåene i distribusjonsnettet (typisk 22 kv). For høyere spenninger er avstanden mellom linene så stor at det normalt ikke er noe problem. Det finnes en rekke typer innretninger som kan monteres på ledningsmastene for å redusere risiko for elektrokusjon. Ved bruk av isolerte faseledere elimineres risikoen helt. Kollisjoner Selv om det er registrert kollisjonsdød fugl i så godt som alle grupper av fugl, er det forskjeller mellom fugler når det gjelder kollisjonsrisiko. Det er særlig de såkalt dårlige flyverne som har økt risiko. Dette er fugler med høy vingevekt dvs. stor kroppsvekt i forhold til vingearealet. Grupper som hønsefugl, rikser, lommer, horndykker, svaner, og sjøender er spesielt utsatt. Av disse er riksene, storlom og horndykker klassifisert som truet på Norsk Rødliste Hvordan en ledning er utformet og lokalisert er også viktig i forhold til kollisjonsrisiko. Faseledernes utforming og tykkelse påvirker synligheten. Tykke og isolerte ledere reduserer risikoen for kollisjoner. Det finnes også en rekke metoder for merking av ledninger på spesielt utsatte steder. Ledninger med bare ett plan vil være mindre utsatte enn ledninger med flere plan. Ledninger med 22 kv spenning bygges både med og uten jordline. Forsøk som er gjort med kollisjoner av rype i Sør-Norge har vist at kollisjonsrisikoen sank med 51 % etter at jordliner ble fjernet fra en 22 kv kraftledning (Bevanger og Brøseth 2001). Lokalisering av ledningen har også stor betydning for hvor stor kollisjonsfaren er. Dette gjelder både hvilket høydelag ledningen går i (vertikal lokalisering) og hvordan traseen legges i terrenget. Hovedprinsippet er at jo mer flygeaktivitet det er i området hvor ledninger er plassert jo større er risikoen for kollisjon. Når det gjelder vertikal plassering har undersøkelser indikert at skoglevende fugl oftere kolliderer med ledninger som ligger rett over tretopphøyde 117

128 (Bevanger 1990). Tretoppene er den lavere grense for hvor fugler kan fly uhindret. Flukt gjennom skoglandskap skjer derfor gjerne rett over denne høyden. Fugl følger ofte ledelinjer i terrenget under trekk eller forflytninger. Dette gjelder både landskapets makroformer (kystlinjer, fjellkjeder) og mikroformer (søkk, hogstflatekant). Kraftledninger som krysser slike ledelinjer vil være mer utsatt for kollisjoner. Det også en fordel om topografien i nærheten av ledningen tvinger fugl til å fly høyere enn ledningen. Går traséen for eksempel nært en bratt skrent vil fugl som skal passere gjennom området på tvers av ledningen naturlig måtte fly høyt for å passere skrenten, og unngår samtidig ledningen. Det er også viktig at ledningen ikke plasseres mellom et område fugl benytter til å hente mat og et område de tilbringer natten. Spesielt om berørte arter av fugl på Kvitvola/Gråhøgda Hubro (EN) Det er flere dokumenterte reirplasser for hubro i nærheten av planområdet. Disse lokalitetene vil påvirkes på to måter 1) forstyrrelse på grunn av økt støy, og menneskelig aktivitet i området, og 2) økt fare for kollisjon med kraftledning og turbiner. Hubroen blir regnet for å være en sky fugl som tåler lite av menneskelig aktivitet i nærheten av reiret før den forsvinner (se Direktoratet for Naturforvaltning 2009 og ref. i denne). Forstyrrelse i hekkeområdet kan føre til at hubro skyr reirplassen og at hekking mislykkes. I slike tilfeller kan det ta lang tid før samme reirplass blir benyttet igjen. Det er også rapportert at hubro kan drepe ungene sine ved forstyrrelse. Dette er ikke er et helt uvanlig fenomen hos rovdyr ved kraftig forstyrrelse i yngletida (se Jakobsen og Røv 2007 og ref. i denne). På grunn av at stolper til kraftledninger blir mye brukt som utkikksplass, er kollisjoner med ledninger og elektrokusjon regnet som de viktigste dødsårsakene hos hubro (Direktoratet for Naturforvaltning 2009). I mange undersøkelser er det ikke skilt mellom kollisjon og elektrokusjon, men der dette er undersøkt har elektrokusjon vært den klart viktigste dødsårsaken (85-90 % av drepte fugler ved kraftledninger og trafo-stasjoner, DN 2009). På Kvitvola/Gråhøgda planlegges en 132 kv ledning, og det vil derfor ikke være noen risiko for elektrokusjon. Hvor utsatt hubro er i forhold til kollisjon med vindturbiner er dessverre dårlig kjent. Hubro er rapportert omkommet som følge av vindturbiner i Europa og i USA (i USA en nærtstående art, Jakobsen og Røv 2007), men om dødeligheten er på et nivå som påvirker bestandene er ikke kjent. Mye av de tidligere studiene av dødelighet er imidlertid gjort på eldre modeller vindturbiner med rotorblader som snurrer raskere og nærmere bakken enn de modellene som brukes i dag. Dette øker faren for kollisjon for arter som henter størsteparten av byttedyrene på bakken (som hubro). Turbintypen som er planlagt brukt på Kvitvola har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Det betyr at turbinbladene vil snurre i høydelaget m over bakken, som normalt er et høydelag hubroen ikke flyr ofte i. Det eneste vindkraftverket i Norge hvor det er rapportert omfattende tap av store rovfugler er på øya Smøla i Møre og Romsdal, der det er blitt drept flere titalls havørn. Det er derfor nærliggende å relatere vurderinger av kollisjonsfare for andre arter til erfaringene gjort i dette området. Hubro og havørn har en del fellestrekk. De har begge et bredt byttedyrspekter som spenner fra diverse fuglearter til hare og rådyrkalver. Hubro langs kysten kan også nyttiggjøre seg av fisk, men det er lite trolig at dette er tilfellet i innlandet. Fuglenes jaktteknikk, som 118

129 veksler mellom jaktposter i terrenget og jakt på vingene, er også relativt lik mellom de to artene. Den største forskjellen er et havørna er dagaktiv mens hubro er nattaktiv. Trolig jakter havørna også mer fra vingene, og bruker langt mer tid på glideflukt enn hubro. En viktig forskjell mellom artene er at havørn markerer revir i luftrommet, og kan ha revirkamper i lufta, mens hubro i første rekke markerer revir ved hjelp av vokalisering. Havørna er også i større grad en sosial art, der ungfugl kan samles i store antall på felles overnattingssteder. Erfaringer fra forskning på Smøla tyder på at nettopp turbiner i nærheten av større ansamlinger av fugl, og revirmarkering og territoriekamper om våren har ført til mange kollisjonsdrepte fugler. Dette taler for at havørn er mer utsatt en hubro for kollisjoner med vindturbiner. Det faktum at hubro jakter om natten, når turbinene er mindre synlig taler for det motsatte (Jakobsen og Røv 2007). Kongeørn Kongeørna har fjellskogen som sitt primære habitat, men kan også hekke helt ut mot kysten. I innlandet er gjerne overgangssonen mellom fjellskogen og snaufjellet det viktigste jaktområdet. Viktige byttedyr i innlandet er hare og ryper (Lunde 1985), men kongeørn har en bredere matseddel, som også inkluderer åtsler. Som hubro er kongeørn følsom for ferdsel og aktivitet nært reiret, og kan lett avbryte hekking ved forstyrrelse særlig under egglegging og i rugetida. Reirplasser finnes sjeldent nærmere enn 500 m fra permanent bebygde områder, og 1000 m fra vei (Bergo 1984). Et vindkraftverk innenfor ca. 500 m fra en reirplass vil trolig være svært negativt, og kan føre til at reiret ikke lengre vil brukes. Undersøkelsene på Smøla har vist at det fortsatt hekker havørn i vindparken, men at tettheten av hekkefugler har gått ned antagelig som følge av økt dødelighet etter kollisjoner med turbiner og forstyrrelse fra vindkraftverket. Kongeørn regnes som å være mer sky enn havørn, og effekten av en vindkraftverk helt i nærheten av en reirplass vil derfor trolig bli større. Det er få nye studier som dokumenterer kollisjonsrisiko for kongeørn i forbindelse med vindkraftverk. Studier av kongeørn i Altamont Pass i California, og havørn på Smøla, vurderes av forskjellige grunner å ikke være direkte sammenlignbare for områder med kongeørn i innlandet i Norge. Begge områder har ekstremt høy tetthet av fugl. På Smøla er det registrert havørnpar i et område på ca. 600 km 2 (Smøla og småøyene omkring). Her er også vindkraftverket lokalisert i et område som havørn normalt flyr gjennom daglig i hekketida. Jaktfalk (NT) Jaktfalk er på den norske rødlista vurdert som nær truet (NT). I begge våre naboland Sverige og Finland er arten klassifisert som sterkt truet (EN). Norge huser i følge Artsdatabanken % av den europeiske bestanden, og jaktfalk er derfor definert som en norsk ansvarsart (def.: >25 % av den europeiske bestand). Det betyr at Norge har et særskilt ansvar for å opprettholde en levedyktig bestand. Jaktfalk er den største av falkene, og er en typisk fjellets fugl. Mens kongeørn gjerne jakter i fjellskogen og like over tregrensen er jaktfalken knyttet til snaufjellet. Den er en typisk rypespesialist, men tar et bredt spekter av fugler fra trost til større ender og måker, i tillegg til smågnagere og hare (Tømmerås 1991). Jaktfalken bruker ulike jaktteknikker, men jakter trolig mer på vingene i lav flukt enn for eksempel kongeørn og fjellvåk. Jaktfalk hekker høyt til fjells og langt mot nord. Den ankommer gjerne reirplassen i februar, mens det fortsatt er vinter i fjellet. Den stiller derfor helt spesielle krav til en beskyttet reirplass, som må være tidlig snøbar. Jaktfalk bygger ikke egne reir, men er helt avhengig av å kunne overta gamle ravnereir. Reirplassene er svært tradisjonelle, og i år med manglende reirtilbud 119

130 kan den stå over hekking selv om byttedyrtilbudet er godt. Bygging av kunstige reir i bratte fjellskrenter med gunstig overdekning har vist seg å være et godt tiltak (Tømmerås 1991). Fordi gode reirplasser er en mangelvare er utbygginger i nærheten av tradisjonelt gode jaktfalkreir svært negativt. Hvor utsatt jaktfalk er for kollisjon med vindturbiner er ikke særlig godt kjent. Sammenlignet med de andre av fjellets rovfugler er jaktfalken antagelig den arten som er mest knyttet til snaufjellet, og således oppholder seg mest i de aktuelle områdene for vindturbiner de høyereliggende fjellpartiene. Det er derfor nærliggende å anta at jaktfalk som hekker i nærheten av et vindkraftverk vil være utsatt for kollisjoner. Fjellvåk Fjellvåken er den vanligste av fjellets rovfugler, og den er ikke rødlistet. Norge huser imidlertid >25 % av den europeiske bestanden, og den er derfor definert som en norsk ansvarsart. Norge har derfor et særskilt ansvar for å opprettholde en levedyktig bestand. Fjellvåk kan hekke i fjellskrenter eller trær. Den bygger reir selv, og stiller ikke store krav til reirplassen, som ofte kan ligge ubeskyttet av vær og vind. Dietten har stor dominans av smågnagere, men større dyr og fugler kan inngå i dietten. Den typiske jaktmetoden er rolig seiling gjennom terrenget, og gjentatt stilling i luften hvor den henger m over bakken ved å flakse med vingene mens den kikker etter bytte. Fjellvåken er rapportert å reagere noe ulikt når en kommer nært reiret, enkelte viser aggressiv adferd, mens andre nøyer seg med å henge over reiret og skrike. Det er ikke kjent at fjellvåken er særlig følsom for forstyrrelser i hekketida. Det er ikke godt kjent hvor utsatt fjellvåk er for kollisjoner med vindturbiner, men ut fra det vi vet om fjellvåkens habitatbruk og jaktteknikk er den antagelig relativt utsatt. I likhet med kongeørn jakter den gjerne i fjellskogen og rett over tregrensen, og tilbringer mye tid på vingene. Den benytter seg også av en lekflukt for å markere territorium, som innebærer kretsing over reirområdet avløst med bratte stup og oppstigninger Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen På grunn av støy og mye aktivitet i området gir anleggsfasen større påvirkning i området mens den pågår enn driftsfasen, men den varer som kjent i et langt kortere tidsrom (2-3 år), og vurderes derfor som mindre belastende for dyrelivet. Jaktområdet til alle de kjente reirlokalitetene for rovfugl vil påvirkes i anleggsfasen. To av reirene ligger så nær de planlagte inngrepene at selve reirlokaliteten antagelig ikke vil kunne benyttes under anleggsarbeidet. Så langt det er mulig bør prosjektet planlegges slik at det ikke utføres anleggsarbeid i nærområdet til disse reirene på våren og forsommeren. Dette vil muligens gjøre at reirene kan brukes også i anleggsfasen, men dette er usikkert. I forbindelse med detaljplanlegging av vindparken bør hekkestatus for de ulike reirlokalitetene avklares før arbeidet starter opp om våren. Rovfugl har som regel flere alternative reir innenfor reviret. Hvis arbeid må utføres i nærheten av reir bør dette påbegynnes før fuglene går til hekking, slik at de kan velge å bruke et alternativt reir lengre vekk fra vindkraftverket. Hvis anleggsarbeid starter opp i nærheten av en reirlokalitet etter at hekking er startet vil det kunne medføre at årets hekking mislykkes. 120

131 Den øvrige registrerte fuglefaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar for forstyrrelse i anleggsfasen, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår. Jerven går i hi i midten av februar, og forlater hiet med ungene i mai/juni. Det er jervehi flere steder i området, og anleggsarbeidet vurderes å gi vesentlige negative konsekvenser for jervens bruk av området til yngling. På grunn av snøforholdene vil anleggsarbeidet i de høyereliggende deler av området (der jerven har yngleplasser) ikke starte før i mai. Det vil si omrent på den tiden jerven er i ferd med å forlate hiet med ungene. Jervetispa vil da trolig ta med seg ungene vekk fra området. Jerven foretrekker å legge hiet i uforstyrrete områder, og det er en stor sjanse for at jerven ikke vil yngle i området etter at anleggsarbeidet har startet opp. Hvorvidt den gjenopptar yngling i området i driftsfasen er usikkert. Det er fortsatt mange relativt uberørte fjellområder i Engerdal og nabokommunene. Hvis jerven ikke lenger vil yngle i Kvitfjell-området etter en ev. utbygging av vindkraftverk i området vil den ganske sikkert forsøke å yngle i andre områder. Hvorvidt disse områdene vil være tilfredsstillende og medføre vellykket yngling er vanskelig å vurdere. Den samlete belastningen for jerv i regionen er for øvrig diskutert i kap. 9. Den øvrige pattedyrfaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar for forstyrrelse fra anleggsarbeidet, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår. Driftsfasen Påvirkning rovfugl Påvirkning av vindkraftverket med infrastruktur i driftsfasen deles inn i to unngåelse av områder på grunn av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet, og økt dødelighet som følge av kollisjoner. Det direkte tapet av nedbygde områder vurderes å få svært liten betydning sammenlignet med de to nevnte hovedpunkter. Erfaringer med tilsvarende utbygginger andre steder gir grunn til at rovfugl i området vil fortsette å bruke området etter en vindkraftutbygging, men noe mindre intensivt enn i dag. Det er grunn til å tro at det vil bli en viss grad av tilvenning til kraftverket over tid, og at de negative konsekvensene vil avta. Bortsett fra én eller to av reirlokalitetene, ligger reirene så langt fra vindkraftverket med infrastruktur at de antagelig ikke blir direkte påvirket. De to reirene nærmest planlagte inngrep vil trolig også kunne benyttes hvis det tas tilstrekkelig hensyn til dem i anleggsfasen. Selv om det er positivt at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, medfører det en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. Den nordvestre del av vindkraftverket og vil være særlig utsatt fordi dette er områder med større produktivitet enn den høyereliggende delen av vindkraftverket. Hvor stor dødelighet det vil bli som følge av kollisjoner er svært vanskelig å anslå. Mange etterundersøkelser i Norge og utlandet har rapportert tall for antall drepte fugl per vindturbin, men kollisjonsfrekvensen varierer mye. Den vil være avhengig av mange faktorer som turbinenes lokalisering, tetthet av fugl i området, og hvilke arter som finnes der. De to vindkraftverkene på Hitra og Smøla på nordvestlandet, som er bygget i relativt sammenlignbare områder har så forskjellige 121

132 dødelighetstall for havørn som 0,11 dødsfall per turbin og år (Smøla) og 0,06 dødsfall per turbin og år (Hitra). Begge områdene har langt høyere tetthet av havørn enn summen av rovfugl i det aktuelle området på Kvitvola/Gråhøgda. Med en dødelighetsrate på nivå med Hitra vil dette gi 3 kollisjonsdrepte rovfugl i området per år med 50 turbiner. Fordi tetthet av fugl er lavere på Kvitvola/Gråhøgda, og det bare er ca. halvparten av vindturbinene (ca. 20 i den nordvestre del og 7 i den søndre del) som vurderes å være mest konfliktfylte, er dette sannsynligvis et for høyt tall. Alle arter som er kjent hekkende i nærområdet vil stå i fare for å kollidere med vindturbiner eller kraftledning. Særlig kongeørn er hyppig rapportert kollisjonsdrept i andre steder av verden. Som nevnt vil hoveddelen av vindturbinene lokaliseres i et område som antagelig blir mindre brukt av rovfugl, mens ledningen ut av vindkraftverket og turbinene i nordvestre del vil medføre en vesentlig risiko for kollisjoner. Den søndre del av vindkraftverket vil også i noe grad kunne medføre økt fare for kollisjon for hekkende jaktfalk i dette området. Oppsummering rovfugl alt. 1: Turbinene i nordvestre del av vindkraftverket er vurdert å gi middels/stor negativ påvirkning på reir C. En utbygging medfører flytting av eksisterende kraftledning nord for området ca. 1,5 km lengre sørøst. Dette vurderes som positivt for reir B, men i sum vurderes en utbygging av vindkraftverket med infrastruktur å gi en liten negativ påvirkning. De øvrige reirlokalitetene er vurdert å få liten negativ påvirkning bortsett fra reir F som er vurdert å få ingen påvirkning. På grunn av noe økt forstyrrelse og økt kollisjonsfare med turbiner og ledning, er påvirkning på jaktområdet for rovfugl (område 3 temakart unntatt off.) vurdert å bli middels/stor negativ. I området 2 (temakart unntatt off.), som har størst tetthet av turbiner, er påvirkningen vurdert å bli stor negativ. Det østre delområdet i Lia mot Engerdal (område 1 i temakart unntatt off.) vil få moderat økt forstyrrelse og ingen økt kollisjonsfare og påvirkningen vurdert å bli liten negativ. Valg av atkomstvei vil ikke gi endringer i konsekvensvurderingen, men for rovfugl er det midtre veialternativet noe mer negativt enn det nordre og søndre. Flytting av eksisterende ledningen sørøstover vil ha en positiv effekt på reirlokalitet B. For de øvrige verdisatte områdene er det summen av forstyrrelse og økt kollisjonsfare som følge av ledning og turbiner som har betydning. Sammenlignet med 50 turbiner, veisystemet i området og den økte aktiviteten knyttet til vindkraftverket, vil den relativt korte nettilknytningen bidra med en liten del av den totale påvirkning. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli middels/stor negativ (Tabell 8-10). 122

133 Tabell Oversikt over verdisatte områder for rovfugl samt omfang og konsekvensvurdering alt. 1. Bokstav/nr Art(er) Verdi Påvirkning Konsekvens A Hubro Stor Liten negativ Liten/middels neg. B Kongeørn Middels/stor Liten negativ Middels negativ C Hubro og fjellvåk Stor Middels/stor Stor neg. neg D Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg. E Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg. F Kongeørn og jaktfalk Stor Ingen påvirkn. Ubetydelig 1 Fjellvåk Liten Liten neg. Liten neg. 2 Fjellvåk, kongeørn, Liten Stor neg. Liten neg. jaktfalk 3 Hubro, kongeørn, jaktfalk, fjellvåk SUM Middels Middels/stor neg. Middels neg. Middels/stor negativ Påvirkning øvrig fugl alt. 1 Skogområdene omkring Kvitvola/Gråhøgda er leveområde for orrfugl, og storfugl, og det er registrert flere leikområder. Fjellbjørkeskogen og lavfjellet (vierregionen) er det primære habitatet for lirypa, mens fjellrypa er knyttet til de høyereliggende fjellområdene. I vindkraftverket på Smøla er det funnet mange ryper drept etter kollisjon med turbiner, men undersøkelser har vist at lirype i området ikke blir fortrengt, og at produksjon av rypekyllinger i området var normal (Bevanger m.fl. 2009). Etterundersøkelser på Hitra er kommet til samme resultat (Bevanger m.fl. 2010). Vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil i første rekke påvirke fjellrype og i noe mindre grad lirype, de skoglevende artene orrfugl og storfugl er ikke vurdert å bli berørt i vesentlig grad. Ledningen er på grunn av sin høyde over bakken vurdert som mindre konfliktfylt sammenlignet med en ledning med lavere spenning som oftere er lokalisert i høydelaget som skogshøns normalt flyr i. Øvrige arter av spurvefugl, andefugler og vadefugl antas å fortsatt bruke området omtrent som i dag, men vil i likhet med rype være utsatt for kollisjoner. Det vurderes at den økte dødeligheten som følge av vindkraftverket vil være liten sammenlignet med den naturlige dødeligheten til de aktuelle artene i området. Påvirkning på den øvrige fuglefaunaen i området er vurdert å bli liten/middels negativ. Områdets verdi for den øvrige fuglefauna er vurdert som liten, og konsekvensen blir da liten negativ. Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur, herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på konsekvensvurderingen. 123

134 Påvirkning øvrig fauna alt. 1 Brunbjørn bruker sjelden samme hi mer enn én gang, og flytter seg gjerne lengre avstander til påfølgende års vinterhi. Så sant det ikke er mangel på gode hiplasser i et område, er ikke tap av et hi-område som følge av menneskelig forstyrrelse nødvendigvis svært dramatisk (Linnell m.fl. 1996). Forstyrres bjørnen under vinterdvalen, slik at den må skifte hi, vil dette kunne medføre økt ungedødelighet og derfor være negativt (Swenson m.fl. 1996). Jerv er i motsetning mer tradisjonell i bruk av ynglehi. Den er kjent for å være svært følsom for menneskelig aktivitet i nærheten av hiområdet, og jervehi er normalt lokalisert langt fra menneskelig infrastruktur (May m.fl. 2008). Vi har ikke kunnskap om hvordan ynglende jerv vil respondere på et vindkraftverk, men den totale belastningen av anleggsfasen og den økte aktiviteten i området i driftsfasen vil gjøre at området ikke lenger vil tas i bruk som yngleplass for jerv. Dette er vurdert å gi en stor negativ påvirkning på yngleområdet. Fordi jerven er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista er yngleområdet satt til stor verdi og konsekvensen blir derfor meget stor/stor negativ. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig. Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur, herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på konsekvensvurderingen. Alt. 2 I alternativ 2 er antall turbiner redusert fra 50 til 33. Det er fjernet 4 turbiner i nordvestre del av vindkraftverket, 1 turbin i nordøst, og 12 turbiner i sørvestre del. Påvirkning rovfugl Dette alternativet gir noe færre turbiner i nordvest, som antagelig er den mest produktive delen av planområdet, og dermed mest brukt av rovfugl på matsøk. Det gir også en noe lengre avstand mellom turbiner og nærmest kjente rovfuglreir i nordvest. At vindkraftverket ikke strekker seg like langt sørover som i alternativ 1 er også positivt i forhold til rovfugl som hekker sør for planområdet. Det er i første rekke tatt vekk turbiner i planområdets østre del, som ikke er vurdert som spesielt verdifullt for rovfugl. Utstrekningen av utbyggingen er i store trekk den samme som i alternativ 1, og konsekvensen for rovfugl vurderes derfor som lik. Påvirkning øvrig fugl Basert på samme vurdering som for rovfugl vurderes påvirkning på øvrig fugl som lik Påvirkning øvrig fauna Påvirkning på øvrig fauna gjelder i første rekke jervens yngleområder, som ikke blir vesentlig annerledes påvirket i alternativ 1 sammenlignet med alternativ 2. Konsekvensen blir derfor uforandret. Alt. 3 I alternativ 3 er turbinplassering i nord og nordvest lik som for alternativ 1, mens alle turbiner omkring nordre og søndre Kvitvolaknappen og videre sørover er kuttet ut. 124

135 Påvirkning rovfugl Reduksjonen i vindkraftverkets utstrekning sørover gjør at påvirkning på de registrerte revirene i sør vurderes å opphøre. Det blir også en langt svakere påvirkning på rovfuglreirene som er registrert øst for vindkraftverket sammenlignet med alternativ 1. Påvirkning på reirplasser i nord og nordvest, som har størst betydning for den totale konekvensgraden, forblir uforandret. Samlet konsekvens for rovfugl vurderes å bli middels negativ for alternativ 3. Påvirkning øvrig fugl Reduksjon av vindkraftverkets utstrekning vurderes som positiv også for øvrig fugl, men det reduserte arealet er typisk lavproduktive områder. Samlet konekvens for øvrig fugl vurderes fortsatt som liten negativ. Påvirkning øvrig fauna At den sørøstre halvparten av Kvitvola/Gråhøgda massivet ikke bygges ut gir en klart mindre negativ påvirkning på jerv sammenlignet med en full utbygging. Forutsatt at det ikke skjer øvrig utbygging i sør, gir dette et relativt uberørt område fra nordre Kvitvolaknappen og sørover til Storhøa og Simlehøa, som gir mulighet for yngling av jerv. Men selv med en begrenset utbygging av vindkraftverk i nordvest vil deler av jervens tidligere yngleområde berøres, og påvirkningen er vurdert å bli middels negativ. Konsekvens for jervens yngleområder av alternativ 3 vurderes derfor å bli stor/middels negativ. Alt. 4 Dette alternativet reduserer både vindkraftverkets utstrekning i nord/nordvest (i enda større grad enn for alternativ 2), og i sør som i alternativ 3, og det totale antall turbiner er redusert fra 50 til 25. Påvirkning rovfugl For rovfugl gir dette alternativet enda større reduksjon i den negative påvirkningen i nord/nordvest enn ved alternativ 2, og det gir redusert negativ påvirkning i sør, tilsvarende som for alternativ 3. Fordi avstanden mellom alle registrerte rovfuglreir og nærmest turbin/vei/kraftledning vil være over 1,5 km, og antallet turbiner i områder for matsøk blir sterkt redusert, er dette alternativet det klart foretrukne for rovfugl. Totalt sett vurderes konsekvens for rovfugl å bli middels/liten negativ. Påvirkning øvrig fugl Ut fra samme resonnement som for alternativ 3 settes konsekvens for øvrig fugl til liten negativ. Påvirkning øvrig fauna Påvirkning på øvrig fauna, som i hovedsak er jervens yngleområder, vurderes likt som for alternativ 3, og konsekvens av alternativ 4 blir derfor stor/middels negativ. 125

136 8.4.5 Oppsummering med konsekvensgrad I Tabell 8-11 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad for fugl og pattedyr oppsummert for alternativ 1. Tabell Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens for fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 1. Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens Figur 8-16, A-F og 1-3 Samlet vurdering for rovfugl Se Tabell 8-10 Se Tabell 8-10 Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels 1-12 neg. Samlet vurdering fugl Middels/stor negativ Liten negativ Middels/stor negativ Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Stor negativ Meget stor/stor negativ Figur 8-15, 1-12 Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig Samlet vurdering pattedyr Meget stor/stor negativ I Tabell 8-12 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad for fugl og pattedyr oppsummert for alternativ 2. Tabell Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens for fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 2. Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens Figur 8-16, A-F og 1-3 Samlet vurdering for rovfugl Se Tabell 8-10 I store trekk likt som for alt 1 Middels/stor negativ Figur 8-15, 1-12 Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels neg. Liten negativ Samlet vurdering fugl Middels/stor negativ Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Stor negativ Meget stor/stor negativ Figur 8-15, Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig 1-12 Samlet vurdering pattedyr Meget stor/stor negativ I Tabell 8-13 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad for fugl og pattedyr oppsummert for alternativ

137 Tabell Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens for fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 3. Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens Figur 8-16, A-F og 1-3 Samlet vurdering for rovfugl Se Tabell 8-10 Redusert neg påvirkning i sør Middels negativ Figur 8-15, 1-12 Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels neg. Liten negativ Samlet vurdering fugl Middels negativ Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Middels negativ Stor/middels negativ Figur 8-15, 1-12 Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig Samlet vurdering pattedyr Stor/middels negativ I Tabell 8-14 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad for fugl og pattedyr oppsummert for alternativ 4. Tabell Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens for fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Alternativ 2. Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens Figur 8-16, A-F og 1-3 Samlet vurdering for rovfugl Se Tabell 8-10 Klart redusert neg. påvirkn. smlgn. m. alt.1 Figur 8-15, 1-12 Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels neg. Samlet vurdering fugl Middels/liten neg Liten negativ Middels/liten neg Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Middels neg Stor/middels negativ Figur 8-15, 1-12 Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig Samlet vurdering pattedyr Stor/middels negativ Tabell Oppsummerende tabell konsekvensgradering alle alternativ Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda Konsekvensgrad fugl og annen fauna vindkraftverk Alternativ 1 Stor negativ Alternativ 2 Stor negativ Alternativ 3 Stor/middels negativ Alternativ 4 Stor/middels negativ 127

138 8.5 Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold Naturtyper og vegetasjon For alternativ 1 gjelder at dersom arealbeslag unngår naturtypelokaliteten ved Søndre Kvitvolaknappen vil omfanget reduseres til intet og konsekvensen til ubetydelig. For alternativ 1 og 3 vil også omfanget reduseres dersom vindturbiner nr. 48 og 45 fjernes fra naturtypelokaliteten Langmyra. Omfanget vil reduseres til lite til middels negativt og gi liten til middels negativ konsekvens. Mellomlagring av toppdekke og masser bør skje på duk og ikke på myrområder, i tilknytning til vannsig eller verdifulle naturtypelokaliteter. Dersom midlertidig arealbruk krever graving, bør massene tilbakeføres og revegeteres naturlig. 8.6 Usikkerhet Verdivurdering av naturtyper og arter går i NVE s veileder 3 (Korbøl et al. 2009) kun ut på rødlistede arter i henhold til Norsk rødliste for arter 2010 samt verdifulle naturtyper i henhold til DN-håndbok 13. Dette betyr at verdivurderingen ikke fanger opp for eksempel plantegeografisk interessante områder/arter, som er tilfelle i denne utredningen. Registrering av rovfugl og rovdyr i området baserer seg utelukkende på eksisterende informasjon innsamlet av personer i NOF og SNO. Takket være dedikerte personer i NOFmiljøet og fjelltjenesten lokalt, vurderes eksisterende informasjon som god. Når det gjelder rovfugllokaliteter er ikke alle kontrollert for yngling de seinere år, men er allikevel tatt med og verdivurdert som om de fortsatt er i bruk. Dette er i tråd med føre var -prinsippet i naturmangfoldloven. 128

139 9 Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10 Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven 10. Det skal vurderes om den samlete belastningen av det planlagte vindkraftverket, og øvrige eksisterende eller planlagte inngrep i området vil påvirke bestandsutviklingen til disse artene i vesentlig grad. Engerdal kommune er lite påvirket av tekniske inngrep i utmark. Ca. 1/3 av kommunen er vernet som nasjonalpark, naturreservat eller landskapsvernområde. Større inngrep i området som kan tenkes å påvirke naturmangfoldet er i hovedsak hyttefelt. Den klart største hytteutbyggingen er i Engerdal Østfjell, der det i dag er bygget ca. 300 hytter og regulert for ytterligere hytter. Ved Ulvåberget like nordvest for Gråhøgda er det i dag ca. 50 hytter. Grunneier som er Statskog jobber for en utvidelse av dette hyttefeltet. Lengre nord i kommunen er det et eksisterende hyttefelt i Gloføklia helt i nordvest, og et område regulert for ca. 70 hytter rett sør for Elgå. Av større kraftledninger i området går en høyspentledning i Engerdal, som svinger vestover på nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda og passerer rett på sørsiden av Ulvåberget. Fauna I forhold til fauna er det innenfor influensområdet til vindkraftverket registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Jaktfalk er i tillegg til å være vurdert som nær truet også en norsk ansvarsart fordi Norge huser >25 % av den europeiske bestanden. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det som nevnt ovenfor i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner. Et stort hyttefelt med flere hundre hytter representerer et relativt begrenset direkte arealbeslag, men påvirkning på fauna i området kan likevel bli stort. Flere hundre familier vil i helger og ferier gå på tur, gå på ski i preparerte løyper, lufte hunden, fiske, jakte, plukke bær osv. Spesielt i yngletiden til viltet vil dette kunne medføre en stor belastning på arter som er følsom for forstyrrelse. Fjellområdet de nærmeste kilometerne inntil et større hyttefelt vil være sterkt påvirket, men påvirkning vil antagelig avta markant med avstanden til nærmeste hytte, og være lav utenfor en buffersone på ca. 10 km. Hvis det finnes lett tilgjengelige veier i området vil påvirkningen kunne strekke seg lengre vekk fra hyttene. Av artene som er registrert i nærområdet til Kvitvola/Gråhøgda er alle følsomme for forstyrrelse nær yngleplassen. Hubro hekker i skogen, og er i hovedsak nattaktiv. Den vil påvirkes hvis det skjer større inngrep i nærheten av hekkeplassen, men er trolig den av artene som blir minst påvirket av hyttefelt. Jaktfalk hekker gjerne i bratte skrenter på fjellhyller med overdekning. Gode reirplasser antas å være en minimumsfaktor for arten, og inngrep som forstyrrer gode hekkelokaliteter direkte vil være en trussel. Ferdsel i jaktfalkens jaktområder vurderes som en mindre trussel. Jerv er antagelig den av de tre artene som er mest følsom for økt turisme i fjellheimen. Den velger gjerne yngleplasser i utilgjengelige fjellområder langt fra veier og folk, og vil neppe yngle i fjellområder med stor utfart av hyttefolk. 129

140 For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store relativt øde områder som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola. Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. I forhold til de ulike alternativene vil alternativ 3 og 4 gi klart mindre påvirkning av Gråhøgda/Kvitvola-massivet enn alternativ 1 og 2, fordi utbyggingen blir konsentrert på et mindre område. Bortsett fra veien fra Engerdal til Øveråsen er området fra Kvitvola og sørover mot Storhøa og Simlehøa lite utbygd, og fremstår som relativt uberørt. Disse to alternativene vurderes å gi mindre negativ påvirkning både jaktfalk og jerv, som er to av de tre rødlisteartene som påvirkes negativt av en utbygging. Flora Tre rødlistede plante-, lav- og sopparter er registrert i influensområdet (gubbeskjegg, svartsonekjuke og jemtlandsstarr). Ingen av dem er truet, alle har status som nær truet i Norsk rødliste for arter Skjegglaven gubbeskjegg og vedsoppen svartsonekjuke er arter som opptrer i barskog med god kontinuitet. Disse er registrert i gamle barskogsområder ved Ulvåberget og på skog i tilknytning til Langmyra. I området ved Ulvåberget er det planlagt hytteutbygging, men området vil ikke påvirkes av dette tiltaket. Dagens 132 kv-ledning som passerer sørøst for Ulvåberget er planlagt sanert, noe som på lang sikt kan føre til bedre forhold for barskogsartene. Utbredelsen av gubbeskjegg og svartsonekjuke er dessuten spredt over hele landet og den samlede belastningen på artene sett i et nasjonalt perspektiv vurderes å være liten for alle fire alternative løsninger. Jemtlandsstarr har en østlig utbredelse med hovedtyngden i Telemark, Buskerud og Oppland. Det forekommer flere nyere registreringer i influensområdet, særlig ved rikmyrsområdene ved Ulvåkjølen. Det er også en registrering sørøst for Ulvåberget. Områdene ved Ulvåberget blir lite påvirket av dette tiltaket og det er ikke kjent at det foreligger ytterligere planer i Varmsbekkroa-området. Samlet belastning på arten vurderes å være liten for alle fire alternative løsninger. Det er registrert forekomst av tre viktige naturtyper i influensområdet; gammel barskog, rikmyr og kalkrike områder i fjellet. De gamle barskogslokalitetene ved Ulvåberget og Hølbekken vil ikke påvirkes av tiltaket. Flere rikmyrsområder ligger innenfor influensområdet, men de største av disse (Ulvåkjølen- Sundsetra og Stormyra) blir ikke påvirket av tiltaket. Langmyra er en mindre rikmyrslokalitet sør på Ulvåflået som blir noe påvirket av dette tiltaket. Samtidig finnes det mindre myrflekker på Ulvåflået som kan karakteriseres som rikmyr. Det er ikke kjent at det forekommer andre planer som vil ha påvirkning på disse myrområdene. Naturtypen rikmyr forekommer spredt i hele landet og den samlede belastningen på naturtypen vurderes å være generelt liten. Alternativ 2 og 4 berører naturtypen rikmyr i noe mindre grad enn alternativ 1 og 3. På Søndre Kvitvolaknappen er det registrert en kalkrik lokalitet. Dette området er et resultat av lokal oppsprekking i skyvedekket slik at kalksandstein stikker fram i dagen. På bare fire andre 130

141 fjell i Engerdal kommune finnes slike kalkrike områder og lokaliteten er plantegeografisk interessant. Kun alternativ 1 vil berøre naturtypelokaliteten. Det er ikke kjent at det foreligger andre planer som vil berøre fjellområdet. Gitt naturtypelokalitetens noe spesielle regionale posisjon, vurderes den samlede belastningen på naturtypen å være moderat for alternativ 1. For de andre tre alternative løsningene vil ikke naturtypelokaliteten påvirkes. 131

142 10 Inngrepsfrie naturområder og verneområder 10.1 Datagrunnlag og metode Inngrepsfri natur i Norge (INON) er naturområder som ligger en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i tre soner basert på avstand i luftlinje til nærmeste inngrep. Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: Områder over fem kilometer fra tekniske inngrep Som tyngre tekniske inngrep regnes offentlige veier og jernbaner med lengde over 50 meter, skogsbilveier med lengde mer enn 50 meter, traktor-, seter- og anleggsveier med lengde mer enn 50 meter, kraftlinjer (33 kv eller mer), massive tårn og vindturbiner, større steintipper, steinbrudd og massetak, større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker, kanaler og rørgater i dagen, magasiner, regulerte elver og bekker (vannstrengen fra dam/inntak til sjø). Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt dette og kartbasen som viser status finnes på Denne databasen er lagt til grunn for beregninger av statusendringer som følge av dette tiltaket. I dette tiltaket regnes adkomstvei og internveier, turbiner, transformatorstasjon og nettilknytning som tyngre tekniske inngrep. Beregningene av statusendringene er gjort ved hjelp av Arc-GIS ver Status Store deler av planområdet ligger i Inngrepsfri sone 2 (INON sone 2), mens et mindre område omkring Gråhøgda er INON sone 1. Ingen Villmarkspregede områder vil ikke bli berørt (jf. Figur 10-1) Virkninger av tiltaket Alternativ 1 vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 26,56 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km 2 (Figur 10-1). På grunn av sanering av eksisterende ledning nær Ulvåberget vil INON-området vest for Ulvåberget antagelig utvides med ca. 2,2 km 2, forutsatt at det ikke har skjedd nye tyngre inngrep i området som ikke vises på kartet. Dette gir et netto tap av INON sone 2 på 24,36 km 2. Som vist i Figur 10-1 og Figur 10-2 er det turbiner og internveier, og til dels nettilknytning som vil påvirke INON. Areal av inngrepsfri natur som ligger innenfor den røde stiplete linjen på kartet vil falle bort. I alternativ 4 vil 19,62 km 2 INON-områder sone 2 bortfalle og 1,98 km 2 av sone 1 (Figur 10-2). På samme måte som for alternativ 1 vil netto bortfall av INON sone 2 reduseres med 2,2 km 2 som følge av sanering av høyspentledningen sørøst for Ulvåberget. Dette gir netto bortfall på 17,42 km 2 av INON sone 2. De alternative atkomstveiene vil ikke påvirke tap av INON. 132

143 Figur 10-1 Oversikt over inngrepsfri natur (INON) i området som blir berørt av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Områder innenfor buffersonen vil falle bort som følge av alt

144 Figur 10-2 Oversikt over inngrepsfri natur (INON) i området som blir berørt av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Områder innenfor buffersonen vil falle bort som følge av alt

145 Alternativ 2 og 3 vil være i en mellomstilling mellom alternativ 1 og 4. Tap av INON sone 2 ved alternativ 2 vil være noe lavere enn ved alternativ 1, mens alternativ 3 vil gi noe høyere tap av INON sone 2 enn alternativ 3. De ulike alternativene gir det samme tap av INON sone Forholdet til verneområder Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Om vernegrunnlaget sies det (NVE.no): Den norske delen av vassdraget er viktig del av et variert landskap i innlandet, fra høyfjell til lavland. Stort naturmangfold knyttet til store innsjøer, elveløpsform, geomorfolgi og landform, botanikk, landfauna og landfauna. Store kulturminneverdier. Nærhet til nasjonalpark. Friluftsliv er viktig bruk. Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn (vann-)kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk (NVE.no). Det regionalt viktige kulturlandskapet, Øveråsen-Veundåsen ligger ca. 2,5 km sørvest for planområdet. Området vil ikke bli berørt av støy, men turbiner vil være synlige derfra. Virkinger for kulturlandskapet er nærmere vurdert i kapitlet om kulturminner. Grensen mot Sølen landskapsvernområde befinner seg 8 km nordvest for planområdet til vindkraftverket. Alle vindturbinene vil være synlige i deler av området. Virkningene er nærmere omtalt i kapitlet om landskap. Kvistflået og Hovdlia naturreservat (våtmark) ligger ca. 7 km øst for planområdet. Vindturbinene vil være lite synlige fra dette området og vindkraftverket er ikke vurdert å kunne gi vesentlige virkninger for verneverdier. Planområdet ligger ca km fra to naturreservater i Rendalen (Osdalen og Osdalssjøhøgda). Formålet med fredningen av Osdalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet velutviklede rogenmorener. Formålet med fredningen av Osdalssjøhøgda naturreservat er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Synligheten av turbinen fra begge naturreservatene er liten. Vindkraftverket forventes ikke å påvirke verneverdiene i disse områdene. Andre naturreservat ligger mer enn 18 km unna og vil ikke bli påvirket av vindkraftverket. Gutulia nasjonalpark ligger 30 km unna og Femundsmarka nasjonalpark ca. 36 km. Vi 135

146 forventer ikke at verneverdier i disse områdene blir berørt av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda. 136

147 11 Støy 11.1 Bakgrunn og metodikk Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden har sammenheng med roterende deler i gir og generator. Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd er svært liten. Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus) og lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan derfor oppleves som pulserende. Støy som varierer i styrke kan oppleves som mer sjenerende enn stasjonær støy. På avstand og med flere turbiner i drift vil lyden oppleves som relativt konstant siden rotorene ikke går i takt. Det totale lydbildet fra vindturbinene inneholder vanligvis ikke rentoner. Vind har vesentlig betydning for lydutbredelsen fra kilder i et vindfelt. Siden vindhastigheten øker med høyden, vil lydbølgene avbøyes oppover slik at det dannes en skyggesone foran vindturbinen. Bak turbinen vil lyden bøyes ned mot bakken og lydnivået blir høyere, se Figur Vind Skyggesone Figur Innvirking av vind på lydutbredelse. Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført med beregningsprogrammet Cadna/A, og Nordisk beregningsmetode for industristøy er benyttet. Beregningene i denne utredningen er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Vindturbinene som er forutsatt i beregningene er Vestas V-112 med navhøyde 94 m. Garantert maksimalt lydeffektnivå oppgitt av produsenten er 106,5 db(a). Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 db. 137

148 Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde med en gridoppløsning på 10 x 10 m 2, samt beregnet frittfelt lydnivå ved bygninger som er registrert som boliger / fritidsboliger (også i 4 meters høyde). Opplysninger om bygningstype er hentet fra digitalt kartgrunnlag. Det er forutsatt en generell markabsorpsjon på 1 (myk mark). Vannflater er antatt reflekterende Grenseverdier Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag av aktuelle grenseverdier er vist i tabellen under. Tabell Utdrag fra T Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A-veid frittfelt lydnivå i db re 20 μpa. Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støykilde Gul sone (anbefalt grense ved Rød sone nyetablering av støyende virksomhet) Vindturbin L den 45 dba L den 55 dba Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Grenseverdiene gjelder støynivå midlet over et år. Støynivået for et enkelt driftsdøgn bør ikke overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. Grenseverdien kan heves til 50 db(a) for boliger som ligger i vindskygge mindre enn 30 % av et normalår forutsatt at turbinen ikke gir lyd med rentonekarakter. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Retningslinjene angir grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy Stille områder I retningslinjen T-1442 er stille områder omtalt nærmere i detalj i kapittel 3.6. Det står blant annet at: Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille områder som er viktig for befolkningen. Disse kan markeres som grønn sone på støykart, og i arealplaner, med tilhørende planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares. Rekreasjon og stillhet har betydning for vår helse og hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene. I nyeste utgave av kommuneplanen til Engerdal kommune er det ikke definert slike stille områder direkte, det vil si at det ikke er områder navngitt som Stille områder, men i alle kommuneplanene er det godt definerte LNF-områder (Landbruk-, natur- og friluftsområder) 138

149 med særskilte landbruk-, natur- og friluftsinteresser. Disse områdene kan oppfattes som områder der det er viktig med stillhet og ro, men det er kommunens ansvar å kartfeste nøyaktig hvilke områder som er stille områder. Ved etablering av nye støykilder i stille områder anbefaler retningslinjen T-1442 at man bruker støygrensene som gitt i Tabell Verdiene i denne tabellen er oppgitt som L paeq. Dette beskriver støy som en gjennomsnittsverdi uten straffetillegg på kveld eller natt. For en lydkilde som har jevn lydutstråling, slik som vindturbiner, vil L den = L paeq + 6,4 db. Det vil si at nederste mulige grenseverdi for vindturbinstøy i et stille område er L den 41 db. I støysonekartet for L den er lydnivå helt ned til 35 db vist. Tabell 11-2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db 11.3 Støyberegninger og vurderinger Støysonekart for alt. 1 er vist i figur 11-2 og som vedlegg 6. Støybergningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 db (40,4 db), og kan i perioder bli berørt av hørbar støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet L den påregnes, nær turbinene opp til ca. 65 db. Reduserte utbyggingsløsninger vil medføre at støyutbredelsen blir tilsvarende mindre. Siden støykonsekvensene for bygninger er liten ved maksalternativet (alt. 1), er det ikke laget støysonekart av øvrige alternativer. 139

150 Figur Støysonekart, beregningshøyde 4 m. Gule og rød områder har lydnivå over grenseverdi L den 45 db. Grå områder har lydnivå mellom L den 40 og 45 db. Kartet finnes også i større versjon i vedlegg Forslag til avbøtende tiltak Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak. 140

151 12 Skyggekast 12.1 Hva er skyggekast? Skyggekast oppstår når vindturbinen blir stående mellom solen og et mottakerpunkt og det dannes en skyggeeffekt av rotorbladenes bevegelser. Slike skygger kan spesielt være problematiske når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra kan den roterende skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, gjerne kalt stroboskopeffekten, med en frekvens lik tre ganger vindturbinens rotasjonsfrekvens. En roterende skygge kan også være uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbundne rekreasjonsformål, men virkninger av skyggekast vil da normalt være vesentlig mer beskjedent. Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk plassering og lokal topografi. I og med at skyggenes intensitet avtar med avstanden fra turbinen og blir mer og mer diffus vil den i avstander på mer enn ca. 2-3 kilometer fra turbinen knapt være merkbar. Effekten er mest merkbar når sola står lavt på himmelen. Om vinteren kastes skyggene langt i nordlig retning, mens de om sommeren blir lange mot sørvest om morgenen og sørøst om kvelden. Med utgangspunkt i informasjon om vindturbinens utforming og plassering, geografisk og i forhold til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området bestemmes. Denne informasjon korrigeres siden med måledata om lokale værforhold (antall gjennomsnittlige soltimer per dag for årets måneder) for aktuell plass, møllens driftstid og rotorplanets orientering. Summen av all tid skyggen kan oppstå på et gitt sted kan då beregnes og kalles faktisk skyggekast, eller værkorrigert skyggekast Metode Utredningen omhandler skyggekast er primært knyttet til skygge som faller på bebyggelse. Skyggekartene gir også omfang av skygge generelt, men konsekvensvurdering for eksempelvis friluftsliv eller kulturinner/kulturmiljø foretas i respektive fagutredninger. Skyggekast kan i WindPro beregnes på to måter; Worst case beregninger baseres på astronomisk maksimal skyggekast og tar ikke hensyn til vindretning og sannsynlig antall soldager Værkorrigerte beregninger tar hensyn til vindretning, driftstid, og sannsynlighet for soldager (real case) Det finnes ingen norske retningslinjer for hva som er akseptabelt skyggekastomfang ved boliger/fritidsbebyggelse. I Sverige er det heller ingen absolutte grenseverdier fastsatt i lovverk eller forskrifter, men 8 timer pr år værkorrigert skyggekast anbefales benyttet som en grense. Tyske retningslinjer sier: Maksimum 30 timer pr år astronomisk maksimal skyggekast (worst case) Maksimum 30 minutter pr dag astronomisk maksimal skyggekast (worst case) Den tyske grensen på 30 timer maksimal astronomisk skyggekast vil normalt representere en noe strengere grense enn 8 timer reell skyggekast. I henhold til utredningsprogrammet fra NVE skal vurderinger av faktisk skyggekast utføres. De svenske retningslinjene om maksimalt 8 timer faktisk skyggekast per år benyttes derfor som grenseverdi. 141

152 WindPro modellen tar ikke hensyn til vegetasjon og bygningsmessige hindringer, og gir dermed sterkere påvirkning enn hva som kan forventes Datagrunnlag Turbinplasseringene, og type vindturbin som ligger til grunn for beregningene er valgt av Austri Vind DA. Skyggebelastningen fra vindmøllene er beregnet ved hjelp av programvaren WindPro versjon 2.7. Programvaren er benyttet til å beregne omfanget av skyggekast i form av varighet med en real case -versjon. I real case scenarioet benyttes værstatistikk fra Norsk Meteorologisk Institutt sin målestasjon i Atnadalen. Avstanden fra værstasjonen til planområdet for vindparken er ca 70 km. I følge Stein Kristiansen, første konsulent for seksjon for klimainformasjon på Norsk Meteorologisk institutt, er statistikk fra denne værstasjonen den mest representative værstatistikk for antall soltimer per dag som kan brukes for området med det planlagte vindkraftverket. I Tabell 12-1 presenteres gjennomsnittsverdier for soltimer per dag fordelt på hver enkelt måned over året. Tabell 12-1 Estimert antall soltimer per dag for målestasjon i Atnadalen brukt i beregningene for skyggekast. jan feb mars april mai juni juli aug. sep okt nov des 0,74 2,89 4,58 5,77 6,55 6,67 5,65 5,55 4,3 2,77 1,07 0,30 For beregningene er det benyttet virtuelle skyggemottakere hvor potensiell skygge er beregnet minutt for minutt og dag for dag gjennom året. Det er benyttet en romlig oppløsning på 10X10 meter for synlighetsberegninger, og betraktningshøyden er satt til 1,5 meter over terrengmodellens bakkenivå. For hver skyggemottaker er faktisk omfang av skyggekast (real case) begrenset av faktorer som skydekke(antall soltimer), turbinens driftstid og rotorplanets orientering. Datagrunnlaget i Tabell 12-1 er brukt for å estimere sannsynligheten for sol var enkelt måned over året. Sannsynlighet for sol brukes siden for å beregne skyggekastomfang. For å estimere vindturbinenes driftstid og rotorplanets orientering, brukes data fra de modellberegninger som er estimert for området. Tabell Estimert gjennomsnittelig driftstid og rotorplanets retning brukt i beregningene for skyggekast. Basert på målinger på stedet. N NNØ ØNØ Ø ØSØ SSØ S SSV VSV V VNV NNV Totalt Skyggekastberegninger er gjennomført basert på tilgjengelig terrengmodell med 20 meter høydekoter. Det er benyttet et N-50 rasterkart som basis for beregningene. For å representere bebyggelse i området er det plassert 5 virtuelle skyggemottakere i, og omkring planområdet for Kvitvola/Gråhøgda. Hver virtuell skyggekastmottager har et vindu på 1X1 m som er vinkelrett mot alle vindkraftverk i beregningene Skyggekastberegninger og vurderinger Kartet i Figur 12-1 viser faktisk skyggebelastning for utbyggingsløsning alt. 1. Som det framkommer av kartet er det ingen bebyggelse som kan bli utsatt for skyggekast over de anbefalte svenske grenseverdiene på 8 faktiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene 142

153 forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse. En sammenstilling av skyggekast timer på de virtuelle skyggekastmottagerne vises i Tabell Reduserte utbyggingsløsninger vil medføre mindre utbredelse av skyggekast. Det er ikke gjort beregninger av alt. 2, 3 og 4 siden alt.1 er vurdert å være uten negative konsekvenser for bebyggelse. Figur 12-1 Kart som viser beregning av faktisk skyggekast for det planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (alt. 1). Områder uten farge: mindre enn 1 time skyggekast pr år. Lys blå farge: 2-3 timer skyggekast pr år. Grønn farge: 4-8 timer skyggekast pr år. Gul farge: 9-24 timer skyggekast pr år. Rød farge timer skyggekast pr år. Tabell 12-3 Årlig faktisk skyggekast på beregnede skyggemotakere. Type bebyggelse er antatt ut fra plassering av bebyggelsen. Benevning A Fritidsbebyggelse ved Hølbekken 1:44 B Fritidsbebyggelse ved Bergesætra 3:02 C Fritidsbebyggelse ved Messelta 0:00 D Fritidsbebyggelse ved Ulvåa 0:00 E Myrvang 0:00 Estimert faktisk skyggekast (timer:minutter pr. år) 143

154 12.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen avbøtende tiltak. 144

155 13 Annen forurensning 13.1 Status I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest. Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. I kontakt med kommunene og Mattilsynet, er det ingen registrerte godkjenningspliktige vannverk i området hvor vindkraftverket er planlagt utbygd. Det er derimot enkelte private brønner i forbindelse med enkelte hytter/gardsbruk Virkninger Vindkraft og energiproduksjon i et globalt forurensningsperspektiv Ved konsekvensutredning av temaet annen forurensning for et vindkraftverk, er det naturlig å sette dette i sammenheng med hvordan vindkraft forurenser sammenlignet med andre energikilder. Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. En vindturbin på ca 3 MW vil kunne gi nok strøm til å dekke behovet til ca 450 boliger. Dersom vindkraften erstatter fossilbasert kraftproduksjon, vil dette kunne redusere CO 2 -utslippet med opptil 5000 tonn pr år, i tillegg til å redusere utslipp av svovel og andre forurensede forbindelser. Tiltaket vil derfor i et globalt og nasjonalt perspektiv har positiv konsekvens for temaet annen forurensning. Vindkraft i et lokalt forurensningsperspektiv Det vil i hovedsak være vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil kunne være utsatt for forurensning fra vindparken. Ved normal drift, skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe farlig avfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. FIAS AS (Fjellregionen interkommunale avfallsselskap) er et interkommunalt selskap og har ansvaret for å planlegge, iverksette og videreutvikle avfallsordningen i 10 kommuner i regionen, deriblant Engerdal kommune. FIAS Proff tilbyr avfallsløsninger for næringslivet i regionen. 145

156 Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når det er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Forurensningsfaren fra servicebygget til vann og vassdrag vil derfor være minimal. De viktigste avfallstypene som produseres av vindkraftverket når det er i drift, vil være forbruksavfall fra servicebygget, samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. For servicebygget vil det være naturlig å knytte seg til den interkommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfallet. Mengden av farlig avfall vil normalt variere over tid. De ulike vindturbinleverandørene og eksisterende vindkraftverk opererer med til dels store forskjeller når det gjelder forventet forbruk av olje og oljefiltre. Mulige kilder til forurensning I all hovedsak vil det kunne være nærliggende vassdrag/myrområder, samt eventuelt grunnvann og jordsmonn innenfor planområdet som kan bli påvirket av forurensning. Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff og oljer, samt erosjon av humus og finpartikulært materiale. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg og kontakt med ulike leverandører av vindturbiner, utstyr og tjenester. Tabell 13-1 viser maksimale mengder oljer og drivstoff knyttet til utstyr i planområdet for vindkraftverket i anleggs- og driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at det trolig er oppgitt større mengder enn realistisk, da alt utstyr ikke vil befinne seg på området samtidig, spesielt i anleggsfasen. Tabell Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen. Utstyrstype Aktivitet Mengde (liter/stk) anleggsfase Diesel Hydr. olje Smøreolje Anleggsmaskineri Tankanlegg og tankbil for drivstoff og oljer Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmask. Brakkerigg/ oppstillingsplasser Utstyrstype driftsfase Masse-forflytning Strøm/trykk Frakt, lagring Fylling, tapping Frakt, fylling Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje Vindturbin Produksjon Trafo per turbin Produksjon Trafostasjon 22/132 kv Produksjon

157 Sannsynlighet for uhell og tiltak for å minimere dette Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er: Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindturbiner vil ha kar/kasser under komponentene som samler opp eventuelle lekkasjer. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til av driften i turbinen stanser (tripping). Turbintrafoer står i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i turbinfot, står den i forsenket kasse som kan romme hele oljevolumet. Ved større transformatorer vil normalt en rekke forebyggende tiltak iverksettes: o All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. o Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. o Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Eventuelle lekkasjer forekommer oftest i forbindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje kan inntreffe. Det er i første rekke vedlikeholdsaktivitetene med utskifting av smøre- og hydraulikkoljer som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindturbiner og trafostasjoner skiftes ut, og det er svært sjelden det registreres søl knyttet til vedlikehold av turbiner og trafoer. Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan gi (mengde utslipp) er de største farene identifisert, og mulige tiltak er beskrevet i Tabell

158 Tabell Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje 1. Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr som bør lokaliseres utenfor nedbørfelt for sårbare vannressurser: Tankanlegg for drivstoff og olje Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig Store deler av veier og turbiner 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet. 3. Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann og mannskap for å håndtere dette bør være lett tilgjengelig. 4. Planlegge for å kunne avskjære deler av nedbørfelt for å forhindre at eventuell forurensning når viktige resipienter. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av veier med bom for å hindre at uvedkommende foretar seg handlinger som kan føre til forurensning. Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til oppstillingsplass. Det anbefales derfor å benytte utstyr for utkjøring av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. Alle tiltakene vist i Tabell 13-2 anbefales implementert. I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form av systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i så store vindkraftprosjekter. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP. Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. 148

159 13.3 Forslag til avbøtende tiltak Tiltakene under punkt 1 i Tabell 13-2 vil redusere risikoen for forurensning. Det bør tas særskilt hensyn ved nordvestre del av planområdet, (Varmbekksroa og Granberget) da dette området er særskilt utsatt i forhold til forurensning av vann og vassdrag. 149

160 14 Verdiskapning, hytteliv og reiseliv 14.1 Bakgrunn og formål Som et resultat av høringsinnspill i konsesjonsprosessen har NVE stilt krav om at det skal gjennomføres en utredning om verdiskaping, reiseliv og turisme. Aktiviteter knyttet til hyttebygging og hytteliv er antatt å være en viktig del av verdiskapingen i Engerdal kommune. Dette er derfor innlemmet som en del av utredningen. Austri Vind har ved hjelp av Sweco laget et forslag til utredning som er godkjent av Engerdal kommune og av NVE. Formålet med utredningen er å belyse mulige virkninger av et vindkraftverk i Engerdal for den verdiskapingen som finnes i området i dag. Hvilke effekter kan vindkraftverket få for kommunens økonomi, sysselsetting og næringsliv, og for hyttebruk og reiseliv? Virkningene vil være ulike i anleggsfase og driftsfase. Det er gjort et omfattende arbeid knyttet til datainnsamling, både når det gjelder fakta om Engerdal kommune, nabokommuner, hytteliv og reiseliv. Vurderinger av mulige virkninger bygger også på en status for trender for hyttebygging i fjellet i Østlandsområdet, og forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk i inn- og utland Definisjoner av begrep I analyse av næringslivet opereres det med to områdeavgrensinger: o Med lokal / lokalt menes utbyggingskommunen, det vil si: 0434 Engerdal o Med region / regionalt menes følgende seks kommuner: 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal Bedrifters tilhørighet er gitt ved forretningsadresse i henhold til Brønnøysundregisteret Kunnskapsstatus vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser For å gjøre vurderinger av hvilke virkninger et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda kan få for hyttebygging og hyttebruk i Engerdal er det viktig å vite noe om trendene for dette i markedet på Østlandet. Østlandsforskning (Arnesen, Ericsson og Hagen 2012) har laget en oppsummering av dette som del av en større rapport. Utdrag og hovedkonklusjoner er presentert nedenfor. 150

161 I tillegg har vi gjort datasøk nasjonalt og internasjonalt for å innhente forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk, for å belyse virkninger for reiseliv og hyttepriser (Magnussen og Biørnstad 2012). Konklusjonene fra dette er vist i kap Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet I følge Arnesen mfl. (2012) har byggingen av fritidsboliger i de senere år framfor alt vært konsentrert til fjell- og innlandsområder. Samlet sett har ca. en tredjedel av den samlede tilveksten i hele landet de seneste åra vært lokalisert til de tre innlandsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Det har delvis sammenheng med endringer i nordmenns friluftslivs- og aktivitetsmønster og ferdigheter, dels med utviklingen i disponibel fritid og inntekt. Et markant trekk er at fritidsboliger (eller eiendomsutvikling) nå er en av de viktigste driverne i turiststeds- og destinasjonsutvikling på bekostning av tyngre reiselivsbedrifter. Et utvalg av ni store reiselivskommuner, primært de som har de største alpindestinasjonene, lokalisert til fjellområdene i innlandet har stått for en uproporsjonalt stor andel av tilvekst, omsetning og omsetningsverdi når det gjelder fritidsboliger i de siste åra (Ericsson m.fl. 2011). Sammenligner man utviklingen i kommunene Trysil, Engerdal og Rendalen med Østlandsområdet for øvrig, registrerer man en noe mer variabel og kanskje noe svakere utvikling i disse tre kommunene Forskningsresultater og erfaringer Vindkraftverk og reiseliv I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser fra inn- og utland som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke reiseliv i området. En kortfattet oppsummering er gitt her, for mer utfyllende informasjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av konsekvenser. I en større undersøkelse og litteraturgjennomgang gjennomført av Vestlandsforskning (Aal et al. 2009) konkluderes det slik: Vi har ikke funnet dokumentasjon på at vindkraftutbygging så langt har ført til alvorlige negative eller betydelig positive økonomiske konsekvenser for reiselivet lokalt. Funnet kan imidlertid ikke tolkes dit at slike konsekvenser ikke kan komme til å inntreffe. (Etter gjennomgang av 23 relevante publikasjoner fra Norge, Nord-Tyskland, Danmark, Sverige og Skottland). Sweco kom til samme konklusjon i rapport fra 2009 med gjennomgang av mange av de samme rapportene. Vestlandsforskning gjennomførte også egen spørreundersøkelse, og undersøkelsen tydet på at det er få konflikter mellom reiseliv og vindkraftverk og at de er små. Spørsmålet om sumvirkningen av mange vindkraftutbygginger er imidlertid i liten grad undersøkt. Etablering av vindkraftanlegget vil sannsynligvis bety lite for de tilreisende turistene. Rekrutteringen av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som villmark som er avgjørende. Kommuner 151

162 eller deler av kommuner kan neppe markedsføres med villmark etter etablering av vindkraftanlegget dette kan kreve en endring i markedsføringsstrategi, men det er mulig. Det kan også stilles spørsmål ved om satsing på vindkraft er et symbol på grønn og fremtidsrettet energi? Vindkraftverk og hyttepriser (eiendomspriser) I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser og erfaringer som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke hyttepriser i området. En kortfattet oppsummering er gitt her, for mer utfyllende informasjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av konsekvenser. Det er ikke gjort skikkelige undersøkelser i Norge, slik at vurderingene må bygge på innhentet informasjon fra eiendomsmeglere med erfaring fra andre vindkraftutbygginger i Norge, samt utenlandske erfaringer. Vår gjennomgang (Magnussen og Biørnstad 2012) viste at det er svært få undersøkelser som tar for seg hyttepriser (fritidseiendommer) spesielt, de fleste opererer med eiendomspriser. Eiendommene inkluderer da både boliger og fritidseiendommer, men mest boligeiendommer, og det er ofte ikke beskrevet om det eventuelt er forskjeller mellom bolig- og fritidseiendomspriser. Selv en gjennomgang av undersøkelser som vurderer eiendommer som sådan, viser at det er få vitenskapelig holdbare undersøkelser av hvordan eiendomsprisene påvirkes. Med vitenskapelig holdbare menes da blant annet at datamaterialet er av en viss størrelse og strekker seg over en viss periode og en viss avstand fra vindkraftverket. Videre menes at man har kjennskap til flere egenskaper ved eiendommer som er viktige for pris (som antall soverom og bad, kvadratmeter, fravær/nærvær av andre attributter som påvirker eiendomspriser etc.), samt at det er gjennomført statistiske analyser som kan vise hvor sikre resultatene er (ved testing av statistisk signifikans som sier noe om hvorvidt resultatene kan være et resultat av tilfeldigheter, eller om det ligger en reell forskjell bak). De fleste analysene vi har sett på er gjennomført i Storbritannia og USA, samt Sverige og Danmark engelskspråklige og nordiske studier er nok funnet først og fremst fordi de er publisert på språk som er tilgjengelig for oss. De fleste vitenskapelig holdbare analysene viser at det ikke kan spores en signifikant prisforskjell som følge av en vindkraftetablering Det fremgår blant annet av en større amerikansk undersøkelse (Hoen et al. 2009) som i tillegg til å analysere et stort eget datamateriale også gir en grundig gjennomgang av tidligere studier. De finner ingen vitenskapelig holdbare bevis for reduksjon i eiendomspriser. Men det finnes en større, relativt ny undersøkelse i USA (New York State) som i to av tre områder ( counties ) fant en nedgang i eiendomspriser nær vindkraftanlegg. Også i Storbritannia der det er gjennomført en del ofte siterte studier, konkluderes det med at det ikke er slått fast om vindkraftverk kan påvirke eiendomspriser i nærheten av anlegget. Det ser ut til at studier som vurderer faren for prisnedgang før et vindkraftverk etableres, antar at 152

163 det kan føre til prisnedgang, mens større analyser av faktiske eiendomspriser i etterkant av en etablering, sjeldent finner slike forskjeller. Det er verdt å merke seg at når man snakker om nær vindkraftanlegg, snakker man i disse utenlandske undersøkelsene om det som ville være meget nær i norsk sammenheng. De fleste analysene regner områder fra et par hundre meter til 2-3 km som det som analyseres som påvirket av vindkraftanlegget og der man vurderer om prisene har utviklet seg annerledes enn lenger borte fra vindkraftanlegget. Det gjelder også to studier som er av spesiell interesse fordi de er fra Sverige og Danmark. I Danmark finnes en verditapserstatningsordning. De som har eiendom mindre enn 6*totalhøyden av vindturbinen (dvs meter) fra nærmeste vindturbin kan gratis legge inn verditapsbegjæring, mens de som har eiendom lenger unna fortsatt kan få erstatning, men de må betale et gebyr for å få eventuelt verditap vurdert (som de får igjen hvis de blir tilkjent erstatning). Dette sier noe om innen hvilken nærhet til vindkraftanlegget man fra danske hold antar at eiendomsprisen kan bli påvirket. I forkant av at den danske loven trådte i kraft, ble det gjennomført en pilotundersøkelse om vurdering av mulig verditap for naboer til vindturbiner der 429 eiendommer (inkludert fritidseiendommer) ble vurdert. De undersøkte eiendommene lå alle mindre enn 20 ganger turbinhøyden fra nærmeste turbin. Dvs. at hvis vi antar at totalhøyden for en vindturbin er 100 maksimalt 150 meter, er verditapsvurderingen gjennomført for eiendommer som ligger maksimalt 2-3 km fra vindkraftanlegget. Verditapsundersøkelsen fant grunnlag for at en del eiendommer får en verdireduksjon. De fant at det for 56 prosent av de undersøkte eiendommene kunne identifiseres et verditap. De fant ingen direkte sammenheng mellom avstand fra turbin og verdireduksjon, men verditapet hadde i stor grad sammenheng med det de kaller dominans. En lang rekke faktorer har betydning for dominans. Det gjelder avstand, hvordan boligen er vendt i forhold til vindturbinen, beplantning, landskap og terreng, om turbinen står fritt på en bakketopp eller skjult bak en bakke eller skog. Også hvorvidt eiendommer er utsatt for andre sjenerende anlegg (som veier, siloanlegg, kraftmaster og lignende) har betydning for vurdering av dominans. En annen studie av spesiell interesse, er en svensk undersøkelse der ett av casene var eiendomspriser på Orust, en øy på Sveriges vestkyst der en stor del av omsatte eiendommer var fritidseiendommer. Også der var undersøkelsesområdet begrenset til 5 km fra vindkraftanlegget. Den undersøkelsen var ikke vitenskapelig holdbar. Den har et lite materiale, det er ikke gjennomført statistiske tester, og det er få kjennetegn ved eiendommene som er inkludert i analysen. Siden dette er en av få studier som sier noe spesifikt om hyttepriser, er den allikevel av interesse. Man finner at prisstigningen i området nærmest (mindre enn 5 km fra) vindkraftanlegget har hatt en lavere prisstigning enn eiendommer i resten av kommunen. Dette var tilfellet både før og etter vindkraftanlegget ble meldt og etablert, men prisforskjellen er større etter at vindkraftanlegget ble meldt og etablert, i størrelsesorden er forskjellen i prisstigning 10 % før og etter vindkraftanleggets etablering. Dette, sammen med samtaler med tre eiendomsmeglere som har solgt eiendommer på Orust og i nærheten av vindkraftanlegget, gjør at det konkluderes med at det kan ha vært en negativ prisutvikling for eiendommer 153

164 nærmere enn 5 km fra vindkraftanlegget. Det er verdt å merke seg at det har vært en kraftig prisstigning på fritidseiendommer (og andre eiendommer) både nærmere og lenger fra vindkraftanlegget enn 5 km på Orust, men prisstigningen har altså vært noe lavere for dem mindre enn 5 km fra. Undersøkelsen har ikke opplysninger om andre kjennetegn ved eiendommene som kan fortelle mer om de har ulike kjennetegn som kan forklare eller forsterke tendensen, og det opereres bare med gjennomsnittspriser, slik at det er vanskelig å vurdere sikkerheten i resultatene. Telefonsamtaler med 12 norske eiendomsmeglere som opererer i områder der det har blitt bygd vindkraftanlegg og som har hytteområder av en viss størrelse i nærheten, indikerer at de ikke har registrert påvirkning på eiendomsprisen. Noen mener allikevel at det kan være negativt hvis det er veldig nær, kan påvirke etablering av områder osv Metodikk Om datainnsamling og datagrunnlag Vurderinger av konsekvensene for verdiskaping er hovedsakelig basert på informasjon innhentet fra utbygger, plandokumenter, utredninger, offentlig statistikk, nettsteder m.v. Vi har i tillegg innhentet informasjon fra kilder i kommunene. Vurderingene av samfunnsmessige virkninger støtter seg også på opplysninger som har kommet fram i forbindelse med fagutredninger for andre temaer i konsekvensutredningen og fra tidligere utredninger knyttet til ringvirkninger av vindkraftanlegg. Influensområdet er i hovedsak Engerdal kommune i Hedmark fylke, men vi ser også på muligheter for virkninger regionalt (utover kommunen), spesielt når det gjelder sysselsettingsvirkninger. Undersøkelsesområdet er derfor noe videre enn influensområdet. Østlandsforskning, som har bidratt med underlagsinformasjon, oppsummerer informasjonsinnhentingen sin slik: Informasjon om leveranser av varer og tjenester til vindkraftverkene: Fra Austri Vind DA er innhentet opplysninger om hvilke varer og tjenester som kan bli etterspurt. Vurdering av muligheter for lokalt og regionalt næringsliv i anleggsfase og driftsfase: Fra Ravninfo 2 er hentet oversikt over alle regnskapspliktige bedrifter som finnes i relevante bransjer i regionen. Det er gjennomført intervjuer og samtaler med et bredt utvalg aktører i regionalt næringslivet knyttet til deres synspunkt på kommersielle muligheter som et slikt prosjekt tilbyr Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg på 275 berørte hytteeiere. Informasjon om fritidsboliger er hentet fra Matrikkelen og Norsk Offentlig Statistikk. 2 Ravninfo distribuerer regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. 154

165 Fokusgrupper I forbindelse med Austri Vinds planer om vindkraftutbygging i Engerdal har vi blant annet benyttet fokusgrupper for innsamling av data til utredning om verdiskaping, reiseliv og hytteliv, samt innbyggernes vurderinger av tiltaket. Målet med fokusgrupper er generelt å få fram deltakernes oppfatninger, følelser, holdninger og ideer om et utvalg temaer. Det er ikke hensikten å komme fram til konsensus eller bli enige om noe. Poenget er å få fram synspunkter, holdninger og meninger også gjerne divergerende synspunkt. Fokusgrupper gir ikke kvantitative resultater, men gir mulighet til å gå mer i dybden for å undersøke ulike problemstillinger. Formålet med fokusgruppene i sammenheng med utredning av vindkraftverkene vil være å inkludere berørte grupper og få fram konkrete opplysninger til utredningene. Det ble samlet to fokusgrupper for hvert vindkraftanlegg (en for næringsdrivende/reiseliv, og en for innbyggerne i berørte kommuner) mens det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i området. Fokusgrupper gjennomføres som strukturerte gruppesamtaler, det vil si at det på forhånd utarbeides en fokusgruppeguide som strukturerer samtalen og sørger for at alle aktuelle temaer blir berørt. Gruppene ledes av en moderator (møteleder) som sørger for at alle temaer blir behandlet, at alle deltakerne får anledning til å komme fram med sine synspunkter, osv. I tillegg deltar en person som sørger for referat fra møtet, samt kan bistå moderator for å følge opp tema som trenger mer utdyping eller lignende. Som nevnt er hensikten å få fram synspunkter også ulike synspunkt og en viktig oppgave for moderator er som oftest å sørge for at alle og alles - meninger og holdninger kommer fram og å få fram forståelsen og argumentene for de ulike holdninger som fremkommer. Det ble rekruttert ca. 10 deltakere til hvert fokusgruppemøte. Ofte blir det noe forfall, slik at gruppestørrelsen blir ca. 7-8 personer. Som nevnt ble det satt sammen flere grupper for å få synspunkter på litt ulike temaer og/eller sett fra litt ulike aktørers synsvinkel. Et profesjonelt firma kan brukes til å rekruttere deltakere, og dette ble gjort for å rekruttere innbyggere i kommunene for å sørge for at vi fikk et utvalg som bestod av folk med ulike bakgrunn mht. alder, kjønn, yrke etc. Når det gjelder næringsliv/reiseliv, er dette en såpass liten populasjon i utgangspunktet, at vi fant det mer hensiktsmessig at Sweco stod for rekrutteringen. Deltagere til reiseliv/næringsliv-gruppen ble rekruttert delvis via lister over næringslivsaktører fra Destinasjon Engerdal-Femunden, delvis fra kontakt med kommunen, fra egne nettsøk over næringslivsaktører, i tillegg til at vi i utsendelsesmail bad alle melde fra hvis de kjente til andre som burde delta i gruppen. For alle gruppene stod Sweco for selve organiseringen og gjennomføringen av gruppene. Dette har vi lang og god erfaring med fra tidligere prosjekter. 155

166 Et fokusgruppemøte varer vanligvis 2-3 timer, og det arrangeres ett møte per gruppe. Møtene (både for reiseliv/næringsliv og innbyggere) i Engerdal ble arrangert 23.mai Fokusgruppene er nærmere beskrevet i Sweco (2012) Spørreundersøkelser Østlandsforskning har gjennomført en spørreskjemabasert undersøkelse blant 275 eiere av fritidsboliger lokalisert innenfor 20 km radius fra det planlagte vindkraftverket. Hytteeierne ble bedt om å gå inn på en internettlenke for å besvare et skjema. Det er ikke sendt ut purring. Forespørselen ble sendt ut før påske (2012) og hadde svarfrist én uke etter påske. Ved fristens utløp var det kommet inn 114 godt besvarte skjemaer, tilsvarende en svarprosent på 41 %. Relativt høy i denne sammenhengen, og bedre enn mange andre liknende undersøkelser, i følge Arnesen et al (2012). Den geografiske fordelingen av svarene mht. hytteeiernes hjemstedskommune oppviste ingen vesentlige skjevheter i forhold til populasjon og utvalg. Blant de respondentene som oppga hyttas beliggenhet, var det imidlertid ca. 60 prosent som hadde hytte 10 km eller mindre fra vindkraftanlegget. Hovedformålet var å kartlegge bruken av fritidsboligene, som grunnlag for forbruksestimater, og motiver for eierskapet. Motivene sier noe om hvilke kvaliteter som eierne/ brukerne i særlig grad vektlegger, og som kan bidra til å vurdere følsomheten overfor tekniske / mekaniske / menneskelige inngrep i deres rekreasjonsområde. Det kan se ut som det er de som bruker fritidsboligen relativt mye som i størst grad har svart. Det er vanlig at de som bruker fritidsboligen mye svarer, og svarer tidlig, i slike undersøkelser (Ericsson & Grefsrud 2005; Velvin m.fl. 2000; Vorkinn 2003). Østlandsforskning har også gjennomført en spørreundersøkelse blant tilreisende til Engerdal kommune med sikte på å kartlegge deres oppfatninger om og reaksjoner på planene om et vindkraftverk. Tilreisende er definert som gjester hos reiselivsbedrifter i Engerdal kommune - i hovedsak overnattingsgjester. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Engerdal kommune, som har ansvar for å distribuere til reiselivsbedriftene. Den webbaserte undersøkelsen har vært tilgjengelig for respons fra påsken 2012 til slutten av september samme år. Det er ikke kommet inn noen svar på undersøkelsen. Østlandsforskning konkluderer derfor med at det ikke foreligger datagrunnlag for å vurdere oppfatninger om potensielle effekter på reiseadferd for tilreisende til Engerdal kommune ved et eventuelt vindkraftverk på Kvitvola (tilleggsnotat til ØF-rapport 11/2012). Videre skriver de at det foreligger et negativt resultat i den forstand at undersøkelsen ikke har fanget inn noe respons på spørsmålet om tilreisende og potensielle endringer i reiseadferd. De hevder at det ikke er urimelig å tolke manglende respons som et uttrykk for at spørsmålet ikke har vært oppfattet som relevant. En slik tolkning betyr dog ikke at det ikke på et senere tidspunkt kan vise seg å være et aktuelt spørsmål. 156

167 14.5 Statusbeskrivelse Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn Som utgangspunkt for å vurdere betydningen av eventuelle endringer i sysselsetting og kommunale inntekter, beskrives dagens situasjon med hensyn til befolkning, næringsliv og sysselsetting, og kommunal økonomi og utfordringer for de berørte kommunene. Folketall, sysselsetting, næringsstruktur er viktig for hvor store økonomiske virkninger et tiltak kan gi i en region. Det betyr at regionavgrensingen er viktig for størrelsen på ringvirkningene. Det er inkludert seks kommuner i regionen (jf. kapittel 14.2), i tråd med det som er gjort i Østlandsforsknings grunnlagsrapport (Arnesen et al. 2012). Innledningsvis nedenfor presenterer vi tall for befolkning, sysselsetting og næringsstruktur i denne regionen. Denne delen bygger på Arnesen et al. (2012). Deretter vil vi se litt nærmere på tallene for Engerdal kommune, der vindkraftverket skal bygges, og som derfor utgjør lokalområdet. Folketall i regionen Folketallet i kommunene i regionen varierer fra Engerdal med knapt 1400 innbyggere til Elverum med vel innbyggere. Tre av de seks kommunene har under 3000 innbyggere. Med unntak av Elverum har alle kommunene hatt langvarig nedgang i folketallet, i en periode der folketallet i Norge har vokst sterkt. Særlig kraftig har tilbakegangen vært i Rendalen, Stor- Elvdal og Engerdal (se Tabell 14-1). Tabell Folketall for kommunene i regionen Elverum Trysil Åmot Stor Elvdal 0432 Rendalen Engerdal Hedmark Norge Tabell 14-2 viser SSBs fremskriving MMMM, som betyr Middels anslag for fremtidige a) fødselstall, b) dødelighet, c) innenlands flytting og d) innvandring. Fremskrivingen gir stor vekst i Elverum og lav vekst eller tilbakegang i de andre kommunene. Alle de tre kommunene med under 3000 innbyggere kan forvente ytterligere reduksjon i folketallet. Tabell Fremskriving av folkemengdene for kommunene i regionen til 2040 (MMMM) Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal

168 Med unntak av Elverum har kommunene langt flere døde enn fødte de siste ti årene. Elverum kommune har stor netto innflytting. De andre kommunene er ikke langt fra balanse i flyttestrømmene. Hovedårsaken til nedgang i folketallet ligger altså i svak naturlig tilvekst i egen befolkning. Slik er det i mange distriktskommuner, men de siste ti årene er denne svake naturlige tilveksten kompensert gjennom stor netto innflytting, i all hovedsak fra utlandet, også til mange distriktskommuner. Ser vi bort fra Elverum er alle kommunene i denne regionen preget både av svak naturlig tilvekst og netto utflytting (Tabell 14-3). Også kommuner med lavt folketall og nedgang i folketallet, som Engerdal, Rendalen og Stor- Elvdal, har stor gjennomstrømming av folk. I Engerdal, som i dag har 1390 innbyggere, har det i løpet av de siste ti årene flyttet 853 personer inn i kommunen og 880 personer ut av kommunen. Utfordringen ligger ikke bare i å få folk til å flytte til kommunen, men å få innflytterne til å bli boende (se Tabell 14-3). Tabell Fødte, døde og flyttinger for kommunene i regionen Levende Døde Innflyttinger Utflyttinger Fødte Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Sysselsetting i regionen Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år tall for antall sysselsatte, fordelt på kommuner og næringer. Tallene hentes inn i november og publiseres i juni/juli året etter. De siste tilgjengelige tallene er fra 4. kvartal SSB publiserer to serier av sysselsettingstall: Sysselsatte etter arbeidssted. Dette er antall arbeidsplasser i en kommune, og sier ikke noe om hvor de sysselsatte er bosatt. Sysselsatte etter bosted. Disse tallene viser hvor mange av de bosatte i en kommune som er registrert sysselsatt i 4. kvartal, uavhengig av hvor de har sitt arbeid. Differansen mellom disse to sysselsettingstallene viser netto inn- eller utpendling fra kommunen. Engerdal hadde i 2010 bare 579 arbeidsplasser, mens Rendalen hadde 758 arbeidsplasser. En relativt stor andel av disse arbeidsplassene finnes innen offentlig tjenesteyting, jf. Tabell Også Elverum har høy andel offentlig ansatte (sykehus, høyskole, med mer), og Åmot har hele 52 prosent offentlig ansatte (høyskole, Forsvaret). 158

169 I perioden økte antall arbeidsplasser i Norge med 12 prosent, mens veksten i Elverum var hele 16 prosent. De fem andre kommunene i regionen hadde en vekst i antall arbeidsplasser under landsgjennomsnittet. I de tre minste kommunene ble antall arbeidsplasser redusert fra 2000 til Ser vi på antall sysselsatte etter bosted, (jf. Tabell 14-5) er bildet noenlunde det samme. Elverum hadde en vekst litt over landsgjennomsnittet, mens de øvrige kommunene hadde en svak vekst eller nedgang i antall sysselsatte. Arbeidsplassdekningen er forholdet mellom sysselsatte etter bosted og sysselsatte etter arbeidssted, og viser om en kommune har overskudd eller underskudd av arbeidsplasser, sett i forhold til antall sysselsatte som bor i den samme kommunen. Tabell Sysselsatte etter arbeidssted (=antall arbeidsplasser) 2000 og 2010 for kommunene i regionen /2000 *100 Andel offentlige arbeidsplasser Prosent 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Hedmark Norge Tabell Sysselsatte etter bosted 2000 og 2010 for kommunene i regionen /2000 *100 Arbeidsplassdekning 2010* 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Hedmark Norge *Antall arbeidsplasser i prosent av antall sysselsatte etter bosted. Bare Elverum kommune har netto innpendling. De øvrige kommunene har netto utpendling. Det betyr at de har færre arbeidsplasser enn sysselsatte. Mangelen på arbeidsplasser er særlig stor i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal (se siste kolonne i Tabell 14-6). Det er relativt mye pendling fra Åmot (222) og Trysil (121) til Elverum, og fra Elverum (111) til Åmot. 71 personer pendler fra Engerdal til Trysil, 60 fra Elverum til Trysil, 63 fra Stor-Elvdal til 159

170 Åmot og 60 fra Rendalen til Stor-Elvdal. Ut over dette er pendlingstallene internt i regionen lave (se Tabell 14-7). Tabell Pendling 2010 for kommunene i regionen Personer som pendler inn i kommunen Personer som pendler ut av kommunen Netto innpendling 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tabell Pendlingsmatrise 2010 for kommunene i regionen. Til Fra Elverum Trysil Åmot 0430 Stor- Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Næringsstruktur i regionen Det fremgår av Tabell 14-8 at Elverum kommune har et stort innslag av farmasøytisk industri (Takeda Nycomed), Trysil har mye reiselivsrelatert virksomhet og Stor-Elvdal har drikkevareindustri (Imsdal). Ut over dette er kommunene sterkt preget av næringer knyttet til jord- og skogbruk. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har flere av kommunene også mange sysselsatte i næringsgruppe 41 Oppføring av bygninger og gruppe 43 Anleggsvirksomhet. En lokaliseringskvotient (LQ) sier noe om næringsspesialiseringen i en region. Lokaliseringskvotienten sier om en næring er over- eller underrepresentert i regionen, sammenlignet med landsgjennomsnittet. LQ = (Antall arbeidsplasser i en næring i kommunen/totalt antall arbeidsplasser i kommunen)/(antall arbeidsplasser i næringen i Norge/Totalt antall arbeidsplasser i Norge) LQ<1 næringen er underrepresentert i kommunen LQ=1 næringen ligger på landsgjennomsnittet i kommunen LQ>1 Næringen er overrepresentert i kommunen 160

171 Hedmark 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal Tabell 14-8 nedenfor er alle næringer med LQ>2 i hver kommune merket. Tabell Lokaliseringskvotienter 2010, basert på sysselsatte etter arbeidssted og for kommunene i regionen 01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 2,38 0,86 1,74 1,81 3,44 4,81 4,75 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 5,63 6,96 14,90 17,04 14,44 23,80 4,35 08 Bryting og bergverksdrift ellers 1,25 1,13-0,39-1,87 2,45 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 1,58 1,85 0,53 0,13 0,05 3,42 0,30 11 Produksjon av drikkevarer 0, , Produksjon av klær 0,35 0, ,55 15 Produksjon av lær og lærvarer 1,21 2, Trelast- og trevareindustri 4,23 1,08 6,55 1,31 10,78 2,87 5,31 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 2,02 17, Mineralproduktindustri 0,97 2,10 0, Metallindustri 1,34 3, Produksjon av møbler 0,90 0,12 0,54 0,22 3,30 0,52 3,40 32 Annen industriproduksjon 1,86 0,31 0,21 0,35-7,41-36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann 0,43 0, ,67-37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 1,83 0,48 4,56 0,68 2,26 1,60-41 Oppføring av bygninger 1,04 1,02 1,90 0,89 1,64 1,85 3,11 42 Anleggsvirksomhet 1,56 0,48 1,00 2,16 1,58 4,97 2,31 55 Overnattingsvirksomhet 1,03 0,76 3,36 1,79 1,27 1,80 3,03 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 0,40 0,24 0,22 0,12 0,61 0,29 2,26 75 Veterinærtjenester 1,49 1,17 1,61 0,66-3,11 4,07 79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 1,46 0,30 21, ,57-84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 1,27 1,52 0,79 3,89 1,29 0,81 1,73 85 Undervisning 1,00 1,03 0,99 1,18 2,01 0,79 1,45 86 Helsetjenester 1,10 1,86 0,36 0,30 0,43 0,28 0,47 87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 1,41 1,09 1,99 1,50 1,82 2,13 2,16 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 1,17 2,60 1,12 0,33 0,83 0,79 1,03 92 Lotteri- og totalisatorspill 6,86 0, Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 1,08 1,13 2,60 3, ,25 94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 0,67 0,41 0,34 0,56 2,05 0,79 0,69 95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til perso 2,74 0,99 1, Engerdal kommune Engerdal kommune hadde 1390 innbyggere per ( Det er ingen virkelige tettsteder i kommunen, men Engerdal sentrum og Drevsjø betraktes som hovedsentrene i kommunen. Kommunen er ellers preget av spredt bosetting og store avstander. Kommunens areal er 2195 kvadratkilometer, noe som betyr mer enn 1,4 kvadratkilometer per innbygger. Befolkningsutviklingen i Engerdal er negativ. Folketallet er redusert med ca. 140 personer siden 2001 (Engerdal kommune 2011). Nedgangen har vært størst i aldersgruppen år 161

172 med 91 personer mens elevtallet i skolene og tallet på eldre over 80 år har vært stabilt. SSBs fremskrivning av folketallet i Engerdal viser en fortsatt gradvis reduksjon av folketallet. Prognosene tilsier at det vil være i underkant av 1300 innbyggere i kommunen i år Engerdal består i stor grad av fjell, skog, elver og sjøer. Mindre enn én prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse mens ca. en tredel er produktiv skog. Resten er fjell, vann og uproduktiv skogsmark, og villmarka ligger i stor grad m.o.h. Utmark, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen ( Den største arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er også betydelig aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og i henhold til kommunens hjemmeside er bygg og anlegg den næringen som vokser raskest for tiden. Arbeidsledigheten målt som helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, var per februar ,4 %. Tilsvarende andel for fylket var på samme tidspunkt 2,9%. Sammenlignet med året før, var dette en økning på 20 personer i Engerdal ( De sysselsatte i Engerdal fordeler seg på ulike næringer som vist i tabellen nedenfor. Vi ser at flest er sysselsatt innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, dernest innen helse- og sosialtjenester. Men det er også et betydelig antall innen for eksempel bygge- og anleggsvirksomhet. VI ser også at totalt er det et betydelig færre som jobber i Engerdal enn som er bosatt og sysselsatt, dvs. at det er en betydelig netto utpendling til andre kommuner blant kommunens innbyggere. For 2010 som helhet var det 69 som pendlet inn til Engerdal for å jobbe mens 179 pendlet ut ( Tabell Sysselsatte per 4. kvartal 2010 etter næring for henholdsvis dem som har bosted i Engerdal kommune og dem som har arbeidssted i kommunen. Næring Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 2 2 Industri Elektrisitet, vann og renovasjon 1 1 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 3 0 Finansiering og forsikring 4 0 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Antall sysselsatte I Engerdal kommunes budsjettfremlegg for 2012 og handlingsplan for (Engerdal kommune 2011) trekkes det fram at det er økonomiske utfordringer for kommunen i årene 162

173 som kommer. Det vises til at så lenge folketallet synker med ca. 20 personer i året, vil kommunens økonomi svekkes med et betydelig beløp hvert år, delvis som en følge av redusert kommuneskatt og delvis som følge av reduserte rammetilskudd. Engerdal kommune har vedtatt en rekke tiltak for effektivisering av arbeidsprosesser. Fra 2010 til 2015 ligger det an til at kommunens lånegjeld vil øke med ca. 37 prosent hovedsakelig som følge av bygging av omsorgsboliger og felles barnehage/sfo-tilbud. For å finansiere disse prosjektene må kommunen ta opp to langsiktige lån, som for lang tid vil binde opp svært mye av de midlene som er til disposisjon i kommunen (Engerdal kommune 2011). Kommunens langsiktige lånegjeld var ved utgangen av 2011 ca. 70 millioner kroner og vil øke til nærmere 87 millioner kroner ved utgangen av I 2012 vil kommunen bruke ca. 7,5 prosent av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter. Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet i følge kommunens økonomiplan. Den viktigste inntektskilden for kommunen er rammetilskudd fra staten, som er påvirket av folketallsutviklingen. På sikt er det avgjørende at man greier å stabilisere folketallet. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rammetilskuddet er i budsjettet for 2012 budsjettert med ca. 64 millioner kroner mens skatt på inntekt og formue er budsjettert med ca. 20,5 millioner kroner. I tillegg kommer andre generelle statstilskudd som er budsjettert med ca. 4 millioner kroner og konsesjonskraftavgifter med ca kr. Samlede frie disponible inntekter er budsjettert med i overkant av 92 millioner kroner i Eiendomsskatt for alle eiendommer i Engerdal ble innført i Skattesatsen for næringsbygg, verk og bruk er 5 promille mens den er 2 promille for hus og hytter (pers. medd., Engerdal kommune, mars 2012). I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til nær 2,9 millioner kroner per år (Engerdal kommune 2011). Det er vist at samlede inntekter fra eiendomsskatt kunne økes med nærmere 6 millioner kroner dersom alle eiendommer ble ilagt en eiendomskatt på 7 promille sammenlignet med dagens skattesatser. Viktige finansielle nøkkeltall for en kommune er netto driftsresultat og resultatgrad, som sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført. Dette gir et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler fra den løpende driften til avsetning og/eller finansiering av investeringer. Normen for sunn kommuneøkonomi tilsier at netto resultatgrad bør være i størrelsesorden 3 % over en tidsperiode. For Engerdal har det vært negativt netto driftsresultat i noen år mens planen for er at man skal komme opp på et netto driftsresultat på over 2 prosent fra Hytter og hytteliv Dette kapitlet bygger på Østlandsforsknings rapport (Arnesen m.fl. 2012). Det området som er vurdert som relevant å undersøke i forhold til planene om vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda, er definert å ligge innenfor en radius på 20 km i luftlinje. Det betyr at alle fritidsboliger innenfor denne radius er inkludert i undersøkelsesområdet, uavhengig av om de faktisk ser vindkraftverket fra eiendommen eller ikke. Som berørte kommuner i analysen inkluderes Engerdal, Rendalen og Trysil. 163

174 Dagens marked for fritidseiendommer Det er ingen mangel på fritidsboliger og fritidstomter i markedet. Til enhver tid ligger det bare på FINN.no et utvalg på landbasis på i størrelsesorden 4000 fritidsboliger og fritidstomter i markedet. Innlandsfylkene (Hedmark, Oppland, Buskerud) vil vanligvis ha minst ¼-del av dette utvalget. Dette er en indikasjon på at det til enhver tid vil være et bra utvalg for en som er i markedet for fritidsbolig. Det gjelder også de mange fritidsboligkjøperne som befinner seg i Oslo-region-markedet. Trysil har vært en av de mer profilerte alpindestinasjonene i de senere år, og har i svært stor grad basert sin turismevirksomhet på privateide fritidsboliger. Engerdal og Rendalen er også relativt store fritidsboligkommuner, men med en annen profil. Standard, størrelse, alder og beliggenhet er de viktigste faktorene som avgjør attraktivitet og dermed prisen på fritidsboliger. Sammensetningen av de fritidsboligene som blir omsatt et gitt år i en kommune vil derfor avgjøre gjennomsnittsprisen for eiendomsomsetningene. Gjennomsnittsprisen pr. omsetning sier altså i seg selv ingenting om prisutviklingen, men er den eneste statistikken som publiseres regionalisert for fritidsboliger. For helårsboliger publiseres etter forskjellige kjennetegn og beliggenhet en boligprisindeks av Statistisk sentralbyrå, men tilsvarende gjøres ikke for fritidsboliger. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke direkte slutninger om prisutviklingen når det gjelder fritidsboliger. Omsetning Omsetningen av fritidsboliger i Engerdal har fra å være svært beskjeden fram til midten av 2000-tallet, økt til rundt 20 salg pr. år etter den tid. Dette har trolig sammenheng med omfanget på tilbudet, og at det er lagt ut en del nye områder og bygget nye fritidsboliger i Engerdal i perioden. Veksten i antallet nye fritidsboliger i områdene er vist i Figur

175 Antall fritidsboliger - indekseret 2001 = Trysil Engerdal Rendalen UNDERSØKELSESOMR. KVITVOLA Figur Antall fritidsboliger etter beliggenhet og år. Undersøkelsesområdet er sammenlignet med Trysil, Engerdal og Rendalen kommuner Antall og indeks: 2001=100. Kilde: Statistisk sentralbyrå NOS Bygningsmasse, Matrikkelen. Ref: Arnesen m.fl Veksten (her indeksert økning i antall fritidsboliger med 2001 som referanse) i undersøkelsesområdet har vært god og er et rimelig godt signal på at området er attraktivt i markedet. Forventningen til vekst blant eiendomsutviklere er også tydelig. Det vises ved et betydelig antall planlagte men ikke utbygde fritidseiendommer i undersøkelsesområdet. Rendalen viser en mer stabil omsetningsandel, der antallet i hele siste 10-årsperiode har ligget rundt salg pr. år. Nivået på gjennomsnittlig kjøpesum i perioden indikerer også at det i de senere åra i Engerdal er mer moderne fritidsboliger som omsettes Rundt halvparten av fritidsboligene i undersøkelsesområdet har vært omsatt i fritt salg, brorparten i løpet av de siste 10 åra. For om lag en tredjedel av fritidsboligene i området er det ikke registrert opplysninger om omsetningstype, og det kan være rimelig å anta at dette er enheter som ikke er omsatt etter ferdigstilling av bygningen. Det er dessuten data av eldre årgang, noe som vi vet medfører dårligere kvalitet på datagrunnlaget (Tabell 14-10). For fritidsboliger omsatt i fritt salg skal det i prinsippet være registrert kjøpesum, noe som kan gi grunnlag for å beregne gjennomsnittssum for området avgrenset på en annen måte enn ved kommunegrenser. Forbehold om sammensetningen på omsatte enheter gjelder imidlertid like fullt, og registreringen er fortsatt mangelfull. I Matrikkelen er det gitt omsetningsbeløp for ca. to tredjedeler av alle enheter som er registrert omsatt i fritt salg i undersøkelsesområdet. Tallene er gjengitt i Tabell

176 Tabell Fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningstype. Siste omsetning. Kilde: Matrikkelen Omsetningstype Antall i alt Omsatt før 2001 Omsatt etter 2000 Fritt salg Gave Skifte/uskifte Annet Uoppgitt* I alt * Ca tre fjerdedeler av disse er bygget før 1980, og trolig ikke omsatt etter bygging. Omsetningsverdien for omsatte enheter har steget kraftig etter at tilbudet økte i Engerdal i I enkelte år kan det være særlig dyre objekt som trekker gjennomsnittstallene opp, men de siste åra syns det å være en jevnere spredning på de omsatte objektene - dvs. at de har ligget i omtrent samme prisklasser. Her skulle opplysninger om standard og størrelse kunne gi større innsikt i markedssituasjonen, men datagrunnlaget i Matrikkelen er ikke godt nok sammenholdt med opplysninger om omsetning og kjøpesum for å gi meningsfulle resultater. Tabell Kjøpesum fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningsår for siste omsetning. Gjennomsnitt og median. Kilde: Matrikkelen Omsetningsår Kjøpesum, Kjøpesum, Antall med oppgitt Antall omsatt i alt gjennomsnitt median kjøpesum Før I alt ( ) ( ) I Figur 14-2 har vi sammenholdt gjennomsnittsprisen på omsatte enheter i undersøkelsesområdet med prisen på alle omsatte enheter i Engerdal og Rendalen kommuner. Tallene viser ingen systematiske variasjoner mellom undersøkelsesområdet og de to kommunene samlet - noen år er prisen høyere i undersøkelsesområdet, andre år er det omvendt. Variasjonene mellom områdene syns ikke å være større enn hva man skulle kunne forvente ut fra at sammensetningen på omsatte objekter ikke vil være identisk på ethvert tidspunkt. 166

177 1000 kr Gjennomsnittlig kjøpesum for fritidsboliger Undersøkelses- området Både Engerdal + Rendalen Engerdal kommune Rendalen kommune Figur Gjennomsnittlig kjøpesum for fritidsboliger i undersøkelsesområdet, Engerdal og Rendalen kommuner etter omsetningsår. Tusen kroner. Kilde: Matrikkelen og NOS Eiendomsomsetning. Basert på tall fra Arnesen m.fl Siden planene om et vindkraftanlegg ble kjent har det kun vært et fåtall eiendomsomsetninger i den lokale delen av undersøkelsesområdet (det vil si det som faller innenfor Engerdal kommune). Meglere og selgere 3 av fritidstomter Østlandsforskning har vært i kontakt med i det lokale undersøkelsesområdet har ikke fått spørsmål om planene om et vindkraftanlegg i de henvendelser som så langt er kommet om eiendommene. Det er også liten kjennskap til planen i eiendomsmeglerbransjen, særlig blant de firmaene som har mindre aktivitet i området. Oversikt over eksisterende hytter Totalt befinner det seg 1548 fritidsboliger innenfor undersøkelsesområdet (inntil 20 km fra vindkraftverket), fordelt på 990 i Engerdal, 456 i Rendalen og 102 i Trysil. Det vil si at nesten to tredeler (64 %) av alle hytter i Engerdal befinner seg innenfor 20 km fra vindkraftverket, mens bare i underkant av en femdel (ca. 18 %) av hyttene i Rendalen kommune og kun ca. 2 % av hyttene i Trysil kommune finnes innenfor undersøkelsesområdet. Halvparten av hytteeierne er bosatt i Hedmark. Litt over en femtedel av samtlige eiere er bosatt i Hamar, Elverum eller Stange, som er de kommunene som dominerer eierstrukturen. I tillegg er det 10 % lokale eiere som er fast bosatt i Engerdal eller Rendalen. Ca 22 % av eierne bor i Akershus, og der er det de nordre delene av fylket som dominerer. En liten del av eierne har bosted i Oslo. 3 Meglere: 2 fra Hedmark Eiendom, 1 fra DNB, 1 fra Terra og 1 fra Krogsveen og 1 fra Exact eiendomsmeglere, Jessheim, 1 fra Arnhild Eiendom. 1 privat aktør. 167

178 I perioden har antallet fritidsboliger i undersøkelsesområdet økt med 32 prosent, tilsvarende 381 enheter. Utleieenheter Fritidsboliger som er del avkommersielt drevne bedrifter er tatt med i beskrivelse og vurdering knyttet til reiseliv mensspørreundersøkelsen viste at det ikke er privat utleie av fritidsboliger i undersøkelsesområdet. Fritidsboligenes standard og størrelse Undersøkelsesområdet er preget av et etablert fritidsboligmiljø, med lange tradisjoner. I det siste tiåret har nybyggingen igjen tatt seg opp, noe som indikerer at det fortsatt er et relativt godt marked for fritidsboliger. Selv om markedet både for nye og brukte fritidsboliger ser ut til å ha vært tregt og nedadgående igjen i de aller siste (1-3) årene dette gjenspeiles i den nedadgående trenden siste år og er et trekk som er trukket fram av eiendomsmeglere vi har vært i kontakt med ulike deler av landet i forbindelse med vurdering av hvordan etablerte vindkraftverk har påvirket hytteprisene. Fritidsboligene i undersøkelsesområdet er relativt enkle standardmessig og av moderat størrelse. Det gjelder også dem som er bygget de siste 10 åra. Selv om de nye er noe større, er gjennomsnittlig boareal for nye og eldre hytter likevel ikke mer enn henholdsvis 78 og 73 kvadratmeter. Fritidsboligbestandens alder er i gjennomsnitt 28 år (mediantallet er 25 år). Kjennetegn ved fritidsboligene i undersøkelsesområdet bekrefter at eierne ikke først og fremst søker det moderne friluftslivet, men i større grad søker et enklere og mer tradisjonelt friluftsliv (Ericsson 2006). Planlagte hytter Fritidstomter som er regulert, men ikke bebygd eller kommet særlig langt i en reguleringsprosess i det kommunale plansystemet kan ses på som planreserver på vei inn i markedet. Tidshorisonten for introduksjon i markedet for slike planreserver er tiden selve planbehandlingen tar, og deretter utbyggers / eiendomsutviklers valg med hensyn til når selve markedsføringen gjennomføres. Disse reservene kan da typisk være fra 0 til mer enn 5 år unna markedet avhengig av kommunale planperioder. De er således delvis tenkt på markedet i løpet av plan- og utbyggingsperioden for vindkraftverket. Opplysningen om planreservene er basert på innspill fra kommunene. I undersøkelsesområdet er det et betydelig antall ubebygde tomter, både ferdig regulert i tidligere planer (til sammen 155 tomter) og i nye planer (1037 tomter), de siste er en blanding av å være under regulering eller ferdig regulert og nylig introdusert på markedet (ca. 500), og i en planprosess mot regulering (ca. 500). Det er dermed grunnlag for å konkludere med at det både er en betydelig ferdigregulert planreserve i undersøkelsesområdet, og en betydelig vekstambisjon ut over dette fram mot 2020 / Nedenfor er dette nærmere omtalt for Engerdal og Rendalen kommuner. 168

179 Engerdal kommune Kommunen vedtok i 2009 en kommunedelplan for fritidsboliger 4. I 2009 hadde kommunen i overkant av 300 ledige tomter. Hovedtyngden av disse var i Engerdal Østfjell. Utvidelse av etablerte felt og nye felt ble tatt inn i kommunedelplan fritidsbebyggelse for perioden , slik at det i tillegg til allerede ledige tomter kom til 805 nye i Engerdal Østfjell og 463 i andre felt i kommunen. Hovedtyngden av disse andre områdene var også innenfor undersøkelsesområdet se Figur I 2009 hadde Engerdal med det 1584 tomter som kunne bebygges i planperioden Av disse var 316 ferdig regulert, 714 under regulering og 554 lagt ut i nye områder igjen med hovedtyngden i undersøkelsesområdet (jf. Figur 14-3). I perioden 2009 til 2011 ble det bygd til sammen 132 fritidsboliger i kommunen. Det betyr at antall ubebygde tomter ved inngangen til 2012 var om lag 1450 tomter hovedtyngden av disse i undersøkelsesområdet. Hvis alle disse tomtene blir bebygd med hytter vil det bety en tilnærmet dobling av antall fritidseiendommer i kommunen. 4 Vedtatt av kommunestyret , k.sak 09/51, Revidert av kommunestyret , k.sak 09/58 169

180 Sorken BBT / 0 UBT Volbrenna BBT / 5 UBT NUBT Ulvåberget BBT / 0 UBT NUBT Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk Femundsenden BBT / 18 UBT Engerdal østfjell BBT / 80 UBT NUBT (440 TUR / 365 NIRT) Husfloen / Snerta BBT / 29 UBT NUBT Hyllsjøen Lisetra Gammelsetra BBT / 96 UBT NUBT Figur Fritidsboligområder i Engerdal kommune innenfor undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn, antall bebygde tomter fram til 2009 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2009 (UBT), antall nye tomter i arealplanen for perioden (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall ennå ikke i reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med rød ramme peker på felt som ligger 5-6 kilometer i luftline fra vindkraftverket, blå ramme peker på felt som ligger 9-12 kilometer fra verket. Kilde: Kommunedelplan fritidsbebyggelse for Engerdal Engerdal kommune 2009, og kontakt med kommunen. Ref. Arnesen m. fl

181 Rendalen kommune Rendalen kommune har til sammen bygd 2565 fritidsboliger og det foreligger planer om ytterligere 1820 (per mai 2012). De viktigste områdene som faller innenfor undersøkelsesområdet er vist i Figur I disse områdene som ligger fra 9-12 km fra det planlagte vindkraftverket, er det ca. 450 fritidsboliger og i overkant av 500 ledige tomter. Det vil si at ca. 17 % av alle bygde hytter og ca. 27 % av de planlagte/tomtene befinner seg her. Grøndalen (G), Nøkkelåkjølen, Holla BBT / 64 UBT (+ usikkert G) NUBT Svultningsåsen (S), Renådalen (Rd), Renåtangen (Rt) BBT / 0 UBT (usikkert S, Rd, Rt) NUBT Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk Hagenosdalen BBT / 4 UBT NUBT Figur Fritidsboligområder i Rendalen kommune innenfor undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn, antall bebygde tomter fram til 2012 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2012 (UBT), antall nye tomter i arealplanen for perioden (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall ennå ikke i reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med blå ramme peker på felt som ligger 9 12 kilometer fra verket. Kilde: Arealplan for fritidsbebyggelse for Rendalen kommune og kontakt med kommunen. Ref. Arnesen m. fl Organisering av hyttebygging lokal og regional verdiskaping I rapporten til Østlandsforskning (Arnesen m.fl. 2012) er det redegjort for arbeidsplasser og næringsliv i relevante næringer i seks kommuner, som er definert som regionen (Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal). Det er også definert et lokalt næringsliv (Engerdal). Det vises til denne rapporten for nærmere detaljer mens en oppsummering er gitt i kapittel i denne rapporten. Konklusjonen er at regionen har mange foretak som kan være aktive i fritidsboligbyggingen, både som hovedentreprenører og som underleverandører. Også de minste kommunene har foretak, særlig innen næringsgruppen Oppføring av bygninger og Grunnarbeid, som kan ha mange årsverk knyttet til fritidsboligbygging. Når det gjelder mer spesialiserte oppgaver, må de kanskje finne underleverandører utenfor egen kommune, men sjelden utenfor egen region. 171

182 Bygging av fritidsboliger passer godt for små foretak og små underleverandører. En stor del av de økonomiske ringvirkningene vil derfor kunne komme lokalt eller regionalt. Hvor stor del av underleveransene som kommer fra lokale/regionale foretak vil selvsagt variere fra fritidsbolig til fritidsbolig og fra entreprenør til entreprenør. Ser man bort fra pukk, grus og trelast, vil så og si alle materialer som brukes i fritidsboligbyggingen komme utenfra, dvs. det produseres i andre regioner i Norge eller i utlandet. Med lokale underleverandører vil mye gå gjennom lokale handelsledd (VVS, elektro, flis, tak, m.m.) som tar et påslag som bidrar til den lokale verdiskapingen. Det er ikke omsetningen i handelsleddet, men påslaget (avansen) som er av interesse for den lokale verdiskapingen. Avansen varierer fra bransje til bransje, fra kunde til kunde, fra prosjekt til prosjekt, osv. og er ikke lett å få oversikt over. Også her er derfor sysselsettingen en bedre indikator for lokale/regionale virkninger enn tradisjonelle verdiskapingsmål. Fra tidligere undersøkelser (Hagen og Grefsrud 2006) og samtaler i forbindelse med dette prosjektet, er det grovt anslått at en høystandard fritidsbolig (minimum strøm, vann og avløp) av den størrelse i som gjennomsnitt bygges i regionen krever 1,3 årsverk. (Det ses da bort fra hytter som bygges i Trysilfjellet på grunn av størrelse. Anslag fra BA-foretak for antall årsverk ved bygging av hytte varierer fra 1,1 årsverk til nesten 2 ved hytter på m 2.) Dette omfatter da hele opparbeiding av feltet (vei, vann, avløp, mm) og hele byggeprosessen, inkludert grunnarbeid, snekkerabeid, elektro, innvendig VVS, flislegging, muring av peis, blikkenslagerarbeid, m.m. I dag er det langt mindre vanlig enn tidligere at fritidsboligbyggere gjør egeninnsats ev betydning. Egeninnsatsen begrenser seg til utvendig beising/maling og innvendig behandling av overflater (lakking, maling, etc.). Egeninnsatsen har gått ned fordi godkjenningskravene (ansvarsrett, sertifiseringer) er så strenge, og også fordi mange av fritidsboligeierne bor langt unna fritidsboligkommunen. En lokal utbygger anslår at 1 av 15 fritidsboligbyggere har egeninnsats ut over utvendig og innvendig overflatebehandling. Eksempelvis er det nesten helt slutt med at fritidsboligbyggere selv setter opp grunnmur til hytta. Hvor stor del av disse 1,3 årsverkene som gir lokal sysselsetting, vil variere med byggemåte. Foretak som driver med monteringsferdige hus og hytter har montører som reiser rundt og setter opp fritidsboliger, og de har faste underleverandører uavhengig av hvor fritidsboligene settes opp. Bruken av lokal arbeidskraft er nokså begrenset. Foretak som plassbygger fritidsboliger i egen kommune/region har i all hovedsak lokale og/eller regionale underleverandører. Etter samtaler med slike foretak i regionen et det grovt anslått at oppføring av en fritidsbolig av gjennomsnittlig størrelse gir grunnlag for: 1,0 årsverk i den kommunen hvor fritidsboligen bygges, eksempelvis Engerdal. 1,2 årsverk i regionen (fritidsboligkommunen inkludert). Dvs. 0,2 årsverk «lekker ut» av kommunen, men blir i regionen. 0,1 årsverk lekker ut av regionen. Ut fra disse tallene vil en reduksjon i fritidsboligbyggingen med 10 plassbygde enheter per år, bety redusert etterspørsel etter arbeidskraft på 13 årsverk per år, hvorav 12 kommer i regionen og 10 i denne kommunen som får redusert fritidsboligbygging. 172

183 Her er det viktig å huske (Arnesen et al. 2012): Anslagene er basert på lokale foretak som leverer plassbygde fritidsboliger. Reduksjon i oppføring av monteringsferdige fritidsboliger har langt mindre virkninger for lokal sysselsetting. Engerdal har ingen foretak som leverer monteringsferdige fritidsboliger. I Engerdal Østfjell er det utelukkende plassbygde fritidsboliger. Dette har sammenheng med de avtaler som er inngått mellom grunneiere og utbyggere. I praksis har det vært slik at en må bruke lokale utbyggere for å få kjøpt fritidsboligtomt. Det er sett på reduksjon i lokal fritidsboligbygging isolert. Hvis de lokale foretakene kommer inn på andre markedsområder, vil foretakene kunne opprettholde sin sysselsetting selv om fritidsboligbyggingen i egen kommune blir redusert. Lokal og regional verdiskaping ved bruk av hyttene Etterspørsel knyttet til utvidelser, standardheving og vedlikehold av hytter De foretakene som bygger nye fritidsboliger vil også være de aktuelle når det gjelder utbygging, oppgradering og vedlikehold. Den lokale andelen vil være større her enn for nybygg. Foretak som driver produksjon av monteringsferdige hus er sannsynligvis ikke interessert i små vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider. Grovt sett kan man derfor anta at de aller fleste av slike små prosjekter settes bort til foretak i kommunen eller regionen. Spørsmålet er hvor stort omfang slik arbeid kan ha. I Ericsson m.fl. (2011) er det referert til flere slike undersøkelser. Omfanget varierer fra kommune til kommune, og selvsagt fra år til år. Det kan gå mange år mellom hver gang en fritidsboligeier gjør utvidelser eller oppgraderinger som medfører innleid arbeidskraft av noe omfang. Basert på Ericssons undersøkelser anslås at det i hver fritidsbolig brukes rundt kroner per år til vedlikehold, oppgradering og påbygging. Dette omfatter ikke kjøp av materialer, med mer som fritidsboligeierne bruker i egne oppussingsarbeider (Arnesen et al. 2012). Innenfor området som ligger inntil 20 km fra Kvitvola er det 1548 fritidsboliger kroner per fritidsbolig per år gir en totalsum på 17 mill. kroner per år. Hvor mye av dette som er lønnskostnader vites ikke. En del av kostnadene er kjøp av materialer som ofte er en del av entreprenørens leveranser. Med utgangspunkt i tall fra de små foretakene som oppfører bygninger, anslås grovt en omsetning på kroner per årsverk. En omsetning på 17 mill. kroner vil da anslagsvis gi 20 årsverk per år i vedlikehold, oppgradering og påbygg. Her er det sikkert store sesongvariasjoner, slik at langt flere enn 20 personer er involvert i denne virksomheten. De 20 årsverkene kommer trolig i all hovedsak fra lokale/regionale foretak. Det er et ikke ubetydelig årlig og vedvarende bidrag til næringslivet i regionen (Arnesen et al. 2012). Etterspørsel knyttet til drift av hyttene Brøyting, grusing, vakthold, ved osv. kjøpes i all hovedsak lokalt. Dels leveres det av maskinentreprenører, dels av gårdbrukere og dels og egne foretak som har spesialisert seg på hytteservice. Hvor mange årsverk denne virksomheten skaper, avhenger av bruksomfang, standarden på fritidsboligene, og tilretteleggingen i området i form av preparerte skiløyper, etc. Ut fra erfaringer fra tidligere undersøkelser (Ericssson og Grefsrud 2005, Ericsson, m.fl. 2011), supplert med samtaler med foretak som driver hytteservice i vår region, anslås grovt at det trengs ett årsverk for å betjene 500 fritidsboliger. I undersøkelsesområdet til Kvitvola og 173

184 gitt de samme forutsetninger som er drøftet i forrige avsnitt - vil hytteservice gi grunnlag for rundt 3 lokale årsverk per år. Foretaket Fjellservice Engerdal tilbyr servicetjenester for fritidsboligeiere. Kundene er i all hovedsak i Engerdal Østfjell, og Engerdal Fjellservice har kontrakt med de fleste fritidsboligeierne i området. I tillegg til vanlig hytteservice driver selskapet også med vedlikehold av torvtak. Her har de et marked også utenfor Engerdal kommune. Engerdal Fjellservice sysselsetter i dag 3 personer (2,5 årsverk). Etterspørsel knyttet til personlig forbruk Arnesen m. fl. (2012) har gjort spørreundersøkelser og brukt erfaringstall for å beregne samlet forbruk av fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet. Ut fra disse beregningene regner en med at fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet til Kvitvola legger igjen rundt millioner kroner (eks. mva) i lokalområdet. Det utgjør % av samlet omsetning i detaljhandelen i de to kommunene Engerdal og Rendalen. Tabell Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola: Innkjøpsmønster for varer og tjenester. Andel av fritidsboligeiere som har oppgitt respektive innkjøpssted. Ref.: Arnesen m.fl Kvitvola Hjemme Undervegs Etter ankomst Antall (n) Varer 49 % 31 % 53 % (114) Tjenester 16 % 4 % 68 % (114) Engerdal har i dag fem dagligvarebutikker, Heggeriset, Drevsjø, Elgå, Sømådalen og Engerdal. For en av disse, Coop Marked Engerdal, utgjør fritidsboligeierne i Engerdal Østfjell en stor og viktig kundegruppe. Coop er også nærmeste butikk for fritidsboligeiere i Ulvåberget. I butikkens "markedsområde" er det om lag 150 fastboende husstander. Mange av husstandene består av 1-2 personer, og mange av beboerne er eldre folk med lavt forbruk. Coop har i dag en omsetning på rundt 12 mill. kroner per år, og fem ansatte (3,5 årsverk). Coop har satset på fritidsboligeierne, blant med fredagsåpent til kl. 20. For butikker i områder med begrenset fast kundegrunnlag vil all tilleggsomsetning være av betydning for å opprettholde tilbudet. Fritidsboligkunder er et viktig supplement til lokale faste kunder. Motiver for eierskap og bruk av fritidsbolig Folks motiver for eierskap og bruk av fritidsboligen legger premisser for hvilket område en velger å etablere eller eventuelt beholde sin fritidsbolig. Det er tidligere vist (Ericsson 2006) at ulike typer for friluftslivsutøvelse er viktige motiver, men at også sosial forankring ("røtter") og mer arbeidsrelaterte motiver har innflytelse når nordmenn velger lokalisering av sin fritidsbolig. Vi har identifisert fem dimensjoner som er viktige for eierskap 5 til fritidsbolig i undersøkelsesområdet til Kvitvola vindkraftverk. Disse dimensjonene er ikke gjensidig utelukkende, slik at man kan være tilordnet flere dimensjoner samtidig. Tre 6 av dimensjonene er ulike former for friluftslivsutøvelse: 5 Gjennom faktoranalyse av et batteri med 20 ulike aktuelle delmotiver. 6 Disse tre faktorene forklarer 40 % av variansen i materialet. 174

185 "Den moderne friluftslivsutøver", som søker tilrettelagte og gjerne kommersielle aktiviteter (alpin, golf, badeanlegg, tilrettelagte aktiviteter for barn, og et allsidig kaféog fornøyelsestilbud); "Den tradisjonelle friluftslivsutøver", som foretrekker turgåing på ski og til fots, og nærhet til høyfjellsnatur, kan være tilrettelagt i form av merking og løypekjøring men ikke mer; "Den høsteorienterte friluftslivsutøver" som framfor alt søker jakt- og fiskeaktiviteter; I tillegg til det som er nevnt ovenfor har ytterligere to dimensjoner 7 innflytelse over fritidsboligeierskapet, men de tar utgangspunkt i andre forhold enn det "rene" friluftslivet: "Den sosialt forankrede fritidsboligeier" som enten er oppvokst i området selv eller har tilbrakt mange barneferier osv. i området; og "Den fleksible profesjonsutøver" som enten ønsker å holde kontakt med kontoret via telefon og internett, og/eller som tar med seg arbeid som utføres under oppholdet. Fritidsboligeierne ved Kvitvola/Gråhøgda legger særlig stor vekt på kvaliteter som bidrar til at de kan utøve tradisjonelt friluftsliv med turgåing både til fots og på ski, avhengig av føreforhold. Over 80 % mener at dette er avgjørende faktorer for at de eier fritidsboligen i området. Like mange mener at jakt og fiskemuligheter av stor betydning. Ingen er avgjørende opptatt av forhold rundt det tilrettelagte og kommersialiserte friluftslivet. Det er også relativt beskjedne andeler som har tilknytning til området fra før, eller som mener tilknytningen til arbeidslivet er særlig viktig for eie/bruk av fritidsboligen,(jf. Figur 14-5). Kvitvola Tradisjonelt friluftsliv 83 Høsteorientert friluftsliv 82 Profesjonsutøvere 29 Tilknytning til området (røtter) 17 Moderne friluftsliv Figur Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola. Motiver for å eie fritidsbolig i området. Prosent. Kilde: Arnesen m. fl Disse to dimensjonene forklarer til sammen ytterligere 21 % av variansen. 175

186 Fritidsboligene ved Kvitvola/Gråhøgda brukes i større eller mindre grad gjennom hele året, men mest sommerstid, noe som fremfor alt har sammenheng med norsk feriemønster. I motsetning til mange andre steder syns også høsten å være en relativt godt besøkt periode. Det er likevel ikke et urimelig resultat all den tid aktiviteter knyttet til jakt og fiske har stor betydning i området. Høsten 2011, som tallene refererer seg til, var dessuten en mild og lang høst som i seg selv la forholdene til rette for utstrakt bruk (jf. Figur 14-6). Døgn 30 Kvitvola Apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Bruksdøgn persondøgn Figur Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola. Gjennomsnittlig antall bruks- og persondøgn pr. fritidsbolig og måned. April 2011 til mars Døgn. Kilde: Arnesen m.fl Reiseliv og turisme Influensområdet vurderes i hovedsak å være Engerdal kommune. I tillegg vil vindturbinene være synlige fra østlig del av Rendalen kommune. Det er derfor også gjort en kort gjennomgang av reiselivet i denne kommunen for å avdekke mulige virkninger. Turbinene vil så godt som ikke være synlige fra Trysil kommune, og vil ligge mer enn 50 km fra de viktigste områdene for reiselivet (Innbygda og Trysilfjellet). Vi vurderer det som lite sannsynlig at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil influere på reiselivet i Trysil og har derfor ikke gått videre med detaljerte undersøkelser der. Hedmark reiseliv DA markedsfører hele fylket og bruker navnet Villmarksriket. Aktiviteter som fremheves er vandring, fiske, sykling, vinteraktiviteter med alpint, langrenn og hundekjøring, samt kunst, kultur og design (villmarksriket.com). Volum og besøkende Det er to typer turister i Engerdal (ref. innspill på fokusgruppe). Dette er hyttefolk og tilreisende/gjennomreisende som stopper opp for et kort opphold i Engerdal. For Engerdal utgjør gruppen hyttefolk en vesentlig del av reiselivet. Hytter og hytteliv er nærmere beskrevet i kap Tallene vi refererer til nedenfor er for gruppen tilreisende/gjennomreisende. 176

187 Antall registrerte overnattinger i 2010 for region Sør-Østerdal, som inkluderer kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal i tillegg til Engerdal, var ca Trysil kommune hadde ca av disse overnattingene. Nordmenn utgjør 65 % av de besøkende i regionen, og dansker og svensker er i klart flertall av de utenlandske (Statistikknett.com). I tillegg vil det være mange uregistrerte besøkende. I reiselivsbasen.no er det registrert 26 overnattingssteder i Engerdal kommune. De fleste finnes i området omkring Femunden. Fire av overnattingsstedene ligger innenfor en radius på 10 km fra tiltaket. Disse er Lunde Kafé og Pensjonat i Engerdal, Olderskogen Camping, Sølenstua Turistsenter og Trøan gård. Engerdal har begrenset med egne statistikker for besøkende, og benytter tall fra Statistikknett. Her finnes kun tall for overnatting på campingplasser og hytter, hvor det er registrert ca overnattinger i Ca. 70 % av disse besøkende er norske, og av de utenlandske er det dansker, svensker og tyskere som utgjør størstedelen. I tillegg til camping og hytter, er det et hotell i kommunen som tilbyr overnatting (pers. medd. M. Faldmo og statistikknett.com). I Rendalen kommune er det i følge reiselivsbasen.no ni overnattingssteder. Ingen av disse ligger innenfor en 10 km radius av tiltaket. Kommunen har ikke noen egen statistikk for overnatting, og det finnes heller ikke tall fra Statistikknett (pers. medd. Jonny Haugseth og statistikknett.com ). Status kort om reiselivet i Engerdal Engerdal markedsføres som et sted som byr på ekte villmark og storslåtte naturopplevelser, av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info). Midt inne i en av landets største skogbygder finner man høye fjelltopper og store vidder. Blant annet fremheves turer i skog og fjell, og det å nyte stillheten samt at regionen med sine mange vann og elver, er et eldorado for fiskere. Samtidig er det en moderne turistregion med alle nødvendige bekvemmeligheter. Kommunen markedsføres også som et flott sted å ha hytte i og er en stor hyttekommune, med nesten 1500 hytter, jf. kap Destinasjon Femund Engerdal er en spydspiss i fylkets satsning på villmarksriket (pers. medd. M. Faldmo). Det finnes et turistkontor i kommunen. Det ligger i Engerdal sentrum. Sommeraktiviteter som markedsføres er blant annet rideturer, vandring, fiske, jakt, sykling, kanopadling og andre vannaktiviteter som rafting, samt sæteropplevelser og båttur med Fæmund II. Om vinteren er det langrenn, isfiske, alpin og sledehundturer (engerdal.info). Attraksjoner/severdigheter som fremheves av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info): Røafallene mot Engeren ved grensa mot Trysil - består av totalt fem fosser i frie fall Blokkodden Villmarksmuseum (Drevsjø) - et kulturhistorisk museum med bygninger og gjenstander fra sørsamisk kultur, skogsarbeid, jordbruk, jakt og fiske. Museet ligger på et friluftsområde, og gir et innblikk i hvordan menneskene har levd i Femundsmarka. Rævhølet - kurerhytte fra 2. verdenskrig (ved Kvilten) Kirker fem kirker, hver og en med sitt eget særpreg og historie 177

188 To nasjonalparker (Gutulia og Femundsmarka), seks naturreservater og ett landskapsvernområde Småsjøkongen - en år gammel fredet furu av kjempedimensjon (Småsjøvollen ved Femunden) Veiløse bosetninger - ved Grøvelsjøen og ved Femunden. Vestre Sorken gårdsmusem og gammel ferdasgard I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Fjellet er en av Ti toppers diplom -målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Det er et lett tilgjengelig fjellområde (pers. medd. M. Faldmo, Engerdal Turistinfo). Markedsføring av statsallmenningen i Engerdal Engerdal fjellstyre forvalter statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark fylke. Statsallmenningen utgjør ca. 85 % av kommunens samlede areal på 2200 km 2. Området er i reiselivssammenheng best kjent og mest omtalt som Femund Engerdal ( Grensen for Statsallmenningen går ved Kvitvola, se kart i Figur Gråhøgda inngår i statsallmenningen, men ikke den østlige delen av Kvitvolamassivet og resten av selve Engerdalen. Statsallmenning Figur Grensen for statsallmenningen Femund Engerdal går ved Kvitvola (sort strek på kartet). Kilde: Fiskeguide fra Engerdal fjellstyre.(røde punkt angir fiskevann.) 178

189 Fjellstyret markedsfører statsallmenningen slik (våre utdrag): Femund Engerdal er kjent for sin karakteristiske natur og landskapsformer, hvor villmark ennå finnes. I Femund Engerdal er det store variasjoner i terrengtyper, og det er godt egnede områder for mange typer friluftsliv. Ca da ligger over tregrensa. Området blir brukt både til jakt og fiske, kanopadling, vandring, skiløping, hundekjøring og mange andre aktiviteter både vinter og sommer.. Blant severdighetene som fremheves finner vi en rekke med tilknytning til Femunden i tillegg til villmarksmuseum (Blokkodden på Drevsjø), seterdrift med bl.a. et museum ved Engerdalssetra, godt bevarte og restaurerte ljørbuer (åpne for rasting) og Storhøa fangstanlegg. Markedsføring mot hyttekjøpere Solheim Hytter og Tomter er aktive hytteutviklere i Engerdal og omegn, og retter i så måte sin markedsføring mot hyttefolk og ikke tilreisende/gjennomreisende turister. På deres nettside (solheimshytta.no) profileres Engerdal som noe annerledes. Her selges den vare, saktegående villmarka, stillheten og de lange linjene inn i evighetsfjellene og uendeligheten, da er du på rett veg. På de km 2 som er Engerdal kommune, (på størrelse med Vestfold fylke), finnes det hundrevis av små bortgjemte fiskevann, multemyrer og dyreliv. Her kan du alene, eller sammen med andre, finne roen, ettertenksomheten og deg selv (utdrag fra tekst på På solheimshytta.no er det også markedsføring av aktiviteter i Engerdal. Engerdal Østfjell fremheves med usedvanlige fine turmuligheter så vel sommer som vinter, familievennlig alpinanlegg og mange kilometer med preparerte langrennsløyper, turterreng og gode muligheter for bærsanking. Videre fremheves Femund-Engerdal som rene paradiset for turgåere. Vi referer fra nettsiden hvor kommunen som sådan beskrives: Over hele kommunen kryr det av stier, seterveger og skogsbilveger som er lette å gå og gir varierte opplevelser. De rolige fjellene som omgir dalene våre gjør fotturene til en naturskjønn opplevelse. Fra Sølenstua kan du bestige mektige Sølenfjellet i Rendalen. I Femundsmarka er det mange DNT-merkede ruter. Kommer du med Fæmund II er både Revlingen, Haugen, Røa og Sylen fine steder å starte fotturen inn i nasjonalparken. Området sørover fra Engerdal Østfjell er et flott turområde med rolige vidder, sjøer, tjern og bekker og flere topper for de spreke. Du kan starte fra Engerdal Østfjell eller fra noen av setrene lenger sør (ref. Femundsmarka nasjonalpark og Statsallmenningen i Engerdal er andre viktige tur-, jakt- og fiskeområder som markedsføres av solheimshytta.no. Status kort om reiselivet i Rendalen Rendalen markedsføres som et sted med rik kulturhistorie, med idyllisk natur- og kulturlandskap. Gamle setergrender, vakker natur, mulighet for å nyte ensomheten og gode fiske- og jaktmuligheter er sentralt (rendalslinker.no). I Rendalen kommune er det fokus på kultur og naturbasert reiseliv, samt hytteturisme, hvor det først og fremst er småskala aktiviteter og uberørt natur som ligger i bunn. Det har vært en 179

190 periode der kommunen har hatt lite trykk på markedsføring av turisme, men de er nå i ferd med å få vedtatt en ny næringsplan og få på plass oppdatert nettside med turistinformasjon. Kommunen kjøper tjeneste med turistinformasjon om sommeren. Rendalen kommunen satser på hytter, og er den 3. største hyttekommunen i Hedmark med ca fritidsboliger. Det største hytteområdet ligger i/ved Grøndalen (jf. Figur 14-4 ), med Sølenfjellene som et viktig turmål og merkevare. (pers. medd. Halgrim Breie, plansjef Rendalen). En del av hyttene her vil ligge innenfor en 10 km radius fra tiltaket. Sommeraktiviteter som markedsføres er blant annet rideturer, vandring, fiske, jakt, sykling, bading, båtturer, samt gårdsferie. Om vinteren er det langrenn, alpint og skøyter (rendalslinker.no). Andre attraksjoner/severdigheter (rendalslinker.no): Fiskevollen (ved Sølensjøen) - landets eneste innenlands fiskevær. Her ligger små fiskebuer og naust tett i tett, tydelig merket av naturkreftenes overhånd. I dag er det ca 100 hus på vollen, tre av disse er bevart som kulturminner. Jutulhogget en av Nord Europas største canyon, og en av Sør-Norges største naturattraksjoner (helt vest i kommunen) Kirker fem kirker, og fire av de fra før 1926 Pilgrimsleden - det finnes flere pilegrimsleder gjennom Rendalen, og en av dem er merket med det offisielle pilegrimsmerket. Denne leden kommer inn i Norge i Trysil og går inn i det sørøstlige hjørnet av Rendalen langs Trysilelva/Femundselva. Rendalen bygdemuseum Rosemaries Kilde - grunnvannskilde sør i Rendalen, som ble innviet av Biskop Rosemarie Køhn. Kilden ligger ved pilgrimsleden og hvert år arrangeres en pilgrimsvandring med mange deltagere. Rosemaries Kilde er et populært utfartsmål for kommunens innbyggere og for tilreisende. Informasjon fra fokusgruppe reiseliv Gjennom fokusgruppene som ble avholdt for reiselivsaktører i Engerdal er det innhentet en del informasjon, som er flettet inn i rapporten der det er naturlig. Det ble vektlagt at reiselivet i Engerdal består av to typer turister; hyttefolket og tilreisende/gjennomreisende. For de tilreisende er Femunden den store magneten, og få stopper i Engerdal sentrum. Derfor er det da også villmarken og navnet Femunden som markedsføres sterkt av reiselivsnæringen i Engerdal. Mens de tilreisende søker til den nordlige halvparten av kommunen, er hytteområdene mer samlet i den sørlige delen. Kartet i Figur 14-3 viser lokaliseringen av de viktigste hytteområdene. Planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er sentralt plassert med hytteområder på flere sider. Planer for reiselivsutvikling På fokusgruppemøtet for reiseliv ble det opplyst om at det foreligger planer om videre utbygging av 165 tomter i Engerdal Østfjell, som nå har stoppet noe opp. Det finnes også 180

191 planer om en mål stor aktivitetspark sentral i Engerdal Østfjell, som foreløpig er lagt is av økonomiske årsaker. Det er også andre planer, blant annet et regulert hytteområde ved Ulvåberget hvor man nå avventer situasjonen. Destinasjon Femund Engerdal jobber med planer om universell utforming (tilgjengeliggjøring) av friluftstilbud på Kvitvola. Av ulike årsaker er dette arbeidet stoppet noe opp. I Engerdal kan være aktuelt med større rideaktivitet ved planområdet (pers. medd. M. Faldmo). I Rendalen er det i ny kommuneplan lagt til rette for hytteutbygging og fortetting med flere hundre hytter i Grøndalen (pers. medd. Halgrim Breie). Fjellstyret har planer om å øke verdiskapingen i statsallmenningen knyttet til fiske Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen De samfunnsmessige virkningene lokalt og regionalt vil i stor grad være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til kommunene blant annet i form av eiendomsskatt. Vi vil først beskrive virkninger for kommunal økonomi, deretter for næringsliv og sysselsetting av selve vindkraftanlegget. I tillegg er et viktig moment hvordan en utbygging av vindkraftanlegget kan påvirke verdiskaping knyttet til hytteturisme og annet reiseliv i kommunen. Det er ikke hensiktsmessig å skille skarpt mellom vindkraftverkets anleggs- og driftsfase for dette temaet, og det omtales derfor samlet under virkninger av vindkraftanlegget i driftsfasen Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt for personer bosatt i utbyggingskommunene eller eventuelt andre kommuner i regionen som følge av utbyggingen. Ved økt sysselsetting i anleggs- og driftsfasen kan det medføre økte skatteinntekter for kommunen. Dette forutsetter økt sysselsetting og økte inntekter - for folk bosatt i kommunen. Disse direkte sysselsettingseffektene og dermed direkte økte skatteinntekter - blir antagelig begrenset. Økt omsetning i kommunen ved økt tilstrømming som krever overnatting, handel etc., kan føre til økt omsetning og inntekter for virksomhetene og dermed økt skattegrunnlag for kommune/fylkeskommune/stat. Konsekvensene for den kommunale økonomien må ventes å være positiv, men ikke av særlig stor betydning Sysselsetting og næringsliv virkninger av selve vindkraftutbyggingen I forbindelse med bygging av vindkraftverket vil det etterspørre varer og tjenester fra foretak i bygg og anleggsnæringen. Arnesen et al. (2012) har vurdert følger av utbyggingen for 181

192 næringsliv og sysselsetting lokalt og regionalt, og deres vurderinger gjengis i dette delkapitlet. Fra Austri Vind har de innhentet anslag for kostnader ved å bygge et anlegg med ca. 100 MW effekt. Kostnadene ved vindkraftverket (alt. 1) er grovt anslått til 1,5 milliarder kroner. Grovt regnet vil bortimot 75 prosent av kostnadene være knyttet til selve turbinene, dvs. kjøp, transport og montering. Det betyr at antall turbiner vil være avgjørende for totalkostnadene ved et anlegg. Turbiner kjøpes fra utlandet, mens det finnes norske foretak som kan stå for transport og kranarbeid. Dette er foretak lokalisert utenfor regionen. Med tanke på lokal- og regionaløkonomiske virkninger har det lite å si hvor store disse kostnadene blir. Men antall vindturbiner vil selvsagt ha betydning for alt veiarbeid, grunnarbeid og betongarbeid som skal gjøres i anleggsperioden. Det er gjort flere analyser av hvilke virkninger bygging av vindkraftanlegget kan ha for lokal og regional verdiskaping og sysselsetting. Dels er analysene gjort før byggestart (Apriori 2007), dels er det analyser gjort etter at anleggene er ferdigstilt. Ask Rådgiving og Agenda (2010) har oppsummert erfaringene fra fem utbygginger. Ask Rådgivning og Agenda oppsummerer erfaringene fra byggfasen for fem vindkraftverk i følgende tabell: Tabell 14-13: Lokale, regionale og nasjonale leverandørers andel av de samlede vare- og tjenesteleveransen i byggefasen. Prosent. Lokalt Regionen Lokalt + regionalt Norge utenfor regionen Norge Smøla I (2002) 3,7 9,6 13,3 8,4 21,7 Hitra (2004) 4,8 12,1 16,9 7,8 24,7 Smøla II (2005) 2,1 5,0 7,1 14,1 21,2 Kjøllefjord (2006) 3,5 5,4 8,9 17,0 25,9 Besssakerfjellet (2008) 12,0 5,3 17,3 3,3 20,6 Bessakerfjellet utmerker seg ved å ha en stor lokal andel. I sin rapport skriver Ask Rådgivning og Agenda: Bessakerfjellet var imidlertid et nokså uvanlig utbyggingsprosjekt fordi lokalsamfunnet hadde en stor entreprenør som sto for mesteparten av grunnarbeidene, og fordi utbyggeren opprettet en egen lokal utbyggingsbase. Vanligvis kommer hovedentreprenør og prosjektadministrasjon utenfra, slik at den lokale andelen av verdiskapingen blir betydelig lavere. (Ask Rådgivning og Agenda 2010, s. 9) 182

193 En svakhet ved Ask rådgivnings analyse er at de ikke angir hva som legges i begrepene lokalt og regionalt. De har ingen presis geografisk avgrensning, og dette gjør det vanskelig å vite hva som kan være overførbart til andre regioner og andre analyser. Ser man bort fra Bessakerfjellet, ligger den lokale andelen på 2,1 til 4,8 prosent. Den regionale andelen varierer mellom 7,1 og 17,3 prosent. Bruker vi disse tallene på et anlegg med en stipulert investering på i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner, vil de regionale leveransene ligge et sted mellom 107 og 260 mill. kroner, hvorav mellom 32 og 72 mill. kroner er lokale. Det er store spenn i de tallene Ask rådgiving og Agenda gir for lokale og regionale andeler. Med lokalt menes i analysen til Arnesen et al. (2012) som disse vurderingne bygger på, den kommune eller de kommuner som får vindkraftanlegg innenfor sine grenser. I tilfelle Kvitvola er det Engerdal kommune mens regionen omfatter de seks kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. En eventuell bygging av vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda er planlagt over to sesonger, muligens med en tredje sesong for opprydding, nedjustering av veibredde, med mer. Fra entreprenører i Engerdal er det noe ulike vurderinger av hvor lang anleggssesongen på Kvitvola/Gråhøgda kan være. Noen sier fire måneder, andre sier fra mars til jul. Men det er værhardt på Kvitvola/Gråhøgda, og som en av entreprenørene sier: Det er vel en grunn til at de vil ha vindmøllene akkurat der. Uansett lengde på sesongen; det er mye arbeid som skal gjøres på kort tid. I Engerdal finnes det ingen foretak som kan ta ansvar for entrepriser av den størrelse det her er snakk om. De lokale foretakene kan likevel komme inn som underleverandører på ulike, avgrensede oppgaver. Selv om de store entreprenørene har stor kapasitet både når det gjelder maskiner og personell, vil de også være involvert i mange andre, store prosjekter. En av de store entreprenørene i regionen pekte på at det er store arbeider i gang på E6 og jernbane, og at dette tar mye av kapasiteten for mange. Dette kan gi rom for små lokale maskin- og byggentreprenører. Som tidligere omtalt, har Engerdal et svakt næringsliv, uten noen store foretak innen bygg og anlegg. Man må derfor vente at den lokale andelen for Engerdal ligger på nivå med den som ble oppnådd ved utbyggingen av Smøla I, dvs. ned mot 2 prosent av investert beløp. Med en investering på i størrelsesorden 1,5 mrd. vil dette gi en lokal andel på rundt 30 mill kroner i byggefasen. Hvor mange årsverk dette gir, avhenger av hvilken næring leveransene kommer fra, dvs. hvor stor er omsetningen per årsverk. Med en omsetning på mill. per årsverk vil 30 mill. kroner omsatt skape årsverk. Disse årsverkene vil i hovedsak kunne komme i foretak som driver med grunnarbeid, oppføring av bygninger (arbeid på servicebygg og trafo), saging og høvling, elektrisk installasjonsarbeid, med mer, dvs. i BA-relaterte næringer. Også andre næringer vil kunne få økt omsetning, og trolig også en viss økning i antall årsverk i anleggsperioden. Det gjelder først og fremst foretak innen servering, overnatting og detaljhandel. I Engerdal står alle disse næringene svakt, og det er usikkert hvor stor de lokale virkningene kan bli. 183

194 For regionen er mulighetene langt større innen alle næringer. Men også her er det få store BA-foretak. Noen foretak har en slik størrelse at de kan gå inn som entreprenører for deler av utbyggingen, eller som underleverandører. En nærmere presentasjon av noen av disse er gitt i Arnesen et al. (2012). Dette gjelder for eksempel grunnarbeid, oppføring av bygninger, produksjon av ferdigblandet betong. Det er usikkert hvor det kan hentes pukk og grus til fundamenter og veianlegg. Men her vil det bli behov for lokal/regional arbeidskraft både i produksjon av pukk/grus og i transport. Innen transport og maskinarbeid kan det være muligheter også for mindre entreprenører. Når det gjelder overnatting, servering og varehandel, er tilbudet langt større og bedre i regionen enn i Engerdal kommune. Mye av leveransene kan derfor lekke ut fra Engerdal, men komme andre deler av regionen til gode. På dette området kan lokale bedrifter mobilisere for å sikre seg større andel av leveransene. Enklest er dette trolig for kjedebutikker som har en større aktør i ryggen. For små serveringsbedrifter vil det være mer krevende, men eventuell utbyggingsstart vil være kjent i god tid, og de bedriftene som ser utbyggingen som en mulighet, vil ha rimelig tid til planlegging og forberedelser. Hvis man forutsetter at 15 prosent av leveransene kan komme fra regionen (Engerdal inkludert), vil en investering på 1,5 mrd. kroner skape en etterspørsel på 225 millioner kroner i regionen, dvs årsverk, grovt regnet. Her er det viktig å merke seg (Arnesen et al. 2012): Utbygging av vindkraft er store prosjekter som trekker til seg nasjonale aktører med base utenfor regionen. Det er derfor ikke gitt at regionale foretak får store oppdrag, selv om de har den nødvendige kompetanse og kapasitet. Også de eksterne foretakene kan ha ansatte bosatt i regionen. Disse bidrar til etterspørsel i regionen, uavhengig av hvor de til enhver tid jobber. De store foretakene i regionen har noen ansatte som ikke er bosatt i regionen. Det betyr at ringvirkningene kan lekke ut av regionen, selv om foretakene er regionale. Selve utbygging av vindkraftverket vil ha positive konsekvenser for næringslivet, særlig i regionen, men noe vil også måtte antas å tilfalle næringslivet i Engerdal. Anleggsperioden er imidlertid relativt kort (2, evt. 3 år). Ved reduserte utbyggingsløsninger vil investeringene være mindre og aktivitetsnivået noe lavere. Etterspørselen etter lokale og regionale varer og tjenester vil følgelig også bli lavere. Tabell 3-1 viser en oversikt over alle fire utbyggingsvarianter og antyder nivået på investeringene. Ved alternativ 4 vil investeringen være omtrent 50 % av alt. 1. Alt. 2 og 3 er nokså like og innebærer en investering på ca. 70 % av maksalternativet (alt. 1) Hytter og hytteliv Virkninger i anleggsfasen for hytter og hytteliv vil være knyttet til støy og støv fra transport og anleggsmaskiner. Transport av turbindeler på offentlige veier vil være hendelser som kun varer en kort periode. Områder innenfor planområdet som brukes til utfart fra hytter vil bearbeides av anleggsmaskiner og endre opplevelsesinnhold for brukerne. 184

195 Anleggsfasen vil være kortvarig, men vil innebære enkelte ulemper for hyttebrukerne Reiseliv og turisme Bygging av vindkraftverk og tilhørende fasiliteter vil vare ca. 2-3 år og påvirke opplevelsen av landskapet i denne perioden. Det vil være støy fra bygging og transport. Ulempene vil være av midlertidig art Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen Kommunal økonomi konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen Engerdal kommune har innført eiendomsskatt for verk og bruk, og satsen er 5 promille. Et vindkraftverk vil dermed gi Engerdal kommune økte inntekter fra eiendomsskatt 8. Eiendomsskatten utgjør 5 promille av kraftverkets verdi. Hva dette utgjør i kroner må beregnes etter at kraftverket har blitt taksert. Industritaksten for anlegget fastsettes ved oppstart, vanligvis for 10 år av gangen. Tradisjonelt har taksten ligget rundt % av investeringsbeløpet. Stortinget har imidlertid åpnet for at takstgrunnlaget kan settes helt opp mot investeringsbeløpet, og det er derfor ventet at takstgrunnlaget for nye vindkraftanlegg vil øke (Førde et al. 2010). Vi kan gjøre anslag ut fra at verdien settes til henholdsvis 60 % og 100 % av investeringen. Dette betyr en takseringsverdi på i størrelsesorden 0,9-1,5 milliarder kroner. Dette gir et anslag for eiendomsskatt på i størrelsesorden 4,5 millioner til 7,5 millioner kroner i året ved alt. 1. Tilvarende anslag for alt. 2 og 3 vil gi eiendomsskatt på ca. 3 til 5 mill. kr pr. år, og for alt. 4. ca. 2,3 til 3,8 mill. kr pr. år. I og med at eiendomsskatten er knyttet til vindkraftanleggets industritakst, og vindturbinene (normalt) avskrives over 20 år, betyr det at taksten og dermed eiendomsskatten reduseres over tid. Ved re-forhandling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart har normalt taksten sunket betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden). Det gis vanligvis kompensasjon til berørte grunneiere for bruk av deres grunn til plassering av vindturbiner m.m.. I alt. 1 forvalter Statsskog ca. 61 prosent av det totale arealet mens Engerdal fjellsameie forvalter det øvrige arealet. Fjellsameiet er en sammenslutning av mange grunneiere hvorav kommunen er den største. Arbeidet med grunneieravtaler har kommet langt. Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av kraftpris. For hele arealet vil derfor potensialet for vederlag kunne variere mellom ca. 1,5-10 mill. kr. Summen vil fordeles på grunneiere etter areal. I tillegg får grunneierne et betydelig engangsbeløp utbetalt ved anleggsstart (5-8 mill. kr. avhengig av anleggets størrelse). 8 8 Våren 2012 har det vært oppslag i mediene om vindkraftverk og eiendomsskatt. Bakgrunnen for dette er at Finansdepartementet hadde varslet at departementet ved årsskiftet 2011/2012 ville sende ut et høringsnotat som skulle vurdere problemstillinger rundt utskriving av eiendomsskatt på tilbehør til verk og bruk, herunder maskiner. 21. juni 2012 kunngjorde imidlertid Finansdepartementet at et slikt høringsnotat likevel ikke skal sendes ut ( Reglene for eiendomsskatt på verker og bruk blir dermed værende som de har vært. 185

196 Ved utbygging etter alternativ 2 vil det kun stå igjen 6 av 19 turbiner på Fjellsameiets areal. Ved alternativ 3 og 4 er det en turbin igjen på dette arealet. Fordi den står så utsatt til, er det mulig at den må fjernes eller flyttes, det vil si at det ikke er noen turbiner på Fjellsameiets areal ved alternativ 3 og 4. Grunneierinntektene tilfaller dermed statsallmenningen ved de reduserte alternativene. Inntektene fra eiendomsskatten på vindkraftanlegget er ikke så stor, men for en liten kommune med anstrengt økonomi bl.a. pga. befolkningsnedgang, må dette også anses som et velkomment tilskudd til kommunekassen Næringsliv og sysselsetting virkninger av selve vindkraftutbyggingen I henhold til Arnesen et al (2012) som dette avsnittet bygger på, vil den sikreste og største lokale virkningen i driftsfasen være at det trengs 5-6 personer på heltid for å drive ettersyn og service på vindkraftverket. Vindkraftverket vil også generere etterspørsel knyttet til vedlikehold av veinettet (grusing, brøyting, med mer av 30 km grusvei), vedlikehold av bygninger, etc. Den kan også generere noe etterspørsel rettet mot varehandel, overnatting og servering. Regnet i årsverk vil dette likevel dreie seg om nokså begrensede størrelser. Men for en liten dagligvarebutikk, for en liten maskinentreprenør, for en liten serveringsbedrift kan slik tilleggsetterspørsel være viktig, særlig i en kommune som Engerdal. Det kan bidra til å opprettholde driften og sikre lønnsomheten i foretak som sliter med å utnytte den kapasiteten de allerede har. Lokaløkonomisk kan det være like viktig som at det skapes nye arbeidsplasser. Driften av selve vindturbinene tas hånd om av egne ansatte, etter at de hår fått nødvendig opplæring fra leverandøren av turbinene. I den grad Engerdal ikke har et tilfredsstillende tilbud innen varehandel, overnatting og servering, kan denne etterspørselen lekke ut til andre kommuner i regionen, men neppe ut av regionen. Likevel kan man ikke, samlet sett, vente at driften av vindkraftanlegget gir økonomiske ringvirkninger av særlig betydning i regionen, dvs. utenfor vertskommunen. I vertskommunen Engerdal kan vindkraftanlegget gi grunnlag for noen få årsverk, særlig for maskin- og byggentreprenører, i tillegg til de 5-6 som ansettes for å drifte selve vindkraftverket (alt. 1-3). For det minste alternativet antas det noen færre ansatte. Det er ikke gitt at alle de som ansettes på vindkraftanlegget bor i Engerdal, men for en kommune med få arbeidsplasser og stor utpendling i utgangspunktet, må alle tilskudd til arbeidsplasser anses som positivt Hytter og hytteliv Virkninger av et vindkraftverk for eksisterende (og potensielle) hytteeiere knytter seg blant annet til det visuelle og til lyd; hva ser og hører jeg av vindkraftverket fra hytta mi og fra områdene jeg ferdes i? 186

197 Hytteområder og støyutbredelse Beregninger som er gjort for støy fra vindkraftverket viser at ingen av hyttefeltene som er vist i Figur 14-3 og Figur 14-4 blir berørt av støy over grenseverdi (jf. Miljøverndepartementets planretningslinjer T-1442 og kap. 11.3). Detaljerte undersøkelser tilsier at det er svært lite sannsynlig at man skal kunne høre noe støy fra vindkraftverket i hytteområdet Engerdal Østfjell eller Solheimsfeltet. I selve planområdet må imidlertid lydnivåer omkring db årsmidlet L den påregnes, nær turbinene opp til ca 65 db. 60 db tilsvarer lydnivået av en normal stemme på ca. 1 meters avstand. Beregningene av støy er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen dersom mottakerpunktet ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Utfordringen når det gjelder støy synes i første rekke å være knyttet til bruk av Kvitvola/Gråhøgda-området til friluftslivsaktiviteter. Dette er nærmere redegjort for i konsekvensutredningens del om konsekvenser for friluftslivet (Sweco 2012) og kommentert i spørreundersøkelsen som er presentert nedenfor. Visuelle virkninger for hytteområdene Som kartene i Figur 14-3 og Figur 14-4 illustrerer befinner Kvitvolamassivet og planlagt vindkraftverk seg sentralt beliggende mellom hytteområder av varierende størrelse i Engerdal og Rendalen, på ca km avstand. Til sammen i disse områdene befinner det seg 990 hytter i Engerdal og ca. 450 i Rendalen, jf. kap For hyttelivet antas det viktig hva man kan se fra hytta si altså hva utsikten viser. Det er derfor laget visualiseringer av utsikten fra Engerdal Østfjell, Solheimsfeltet og Volbrenna. Visualiseringene er vedlagt utredningen. I Figur 14-8 og Figur 14-9 vises utsikten fra Solheimsfeltet ved alternativ 1og 2. Synlighetskartet som er laget for konsekvensutredningen, gir et teoretisk bilde av hva man kan se av vindkraftverket fra de ulike hytteområdene (vegetasjon og bygning som ev. hindrer utsikt er ikke hensyntatt). Størst synlighet er det fra Volbrennaområdet i nord, hvor man på ca. 5 km avstand har panoramautsikt til hele vindkraftverket mot sør (se Figur 5-6), uavhengig av alternativ. Der finnes det i dag 63 hytter og det er planlagt for 83 nye innen Synligheten fra Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet varierer sterkt avhengig alternativ. Hytteområdene som befinner seg på 4-5 km avstand, jf. Figur 5-3 og Figur 14-8, innehar til sammen ca. 330 hytter og er planlagt for ytterligere over 800. Ved utbyggingsløsning alt. 1 vil man kunne se omtrent halvparten av de 50 turbinene fra Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet. Hyttene har vindkraftverket på sin vestside, der hvor sola går ned og i det som er hovedutsiktsretningen. Fra nordlige del av Engerdal Østfjell har man også panoramautsikt til de ville Sølenfjellene i nordvest. Kontrasten derfra mot et vindkraftverk like sør for disse fjellene vil være stor. 187

198 Ved alt. 2 vil man fra Engerdal Østfjell så vidt se rotorene av seks turbiner, fra Solheimsfeltet som ligger litt lavere, vil man se mindre (rotortupper fra seks turbiner). Fra Volbrenna vil man nå oppleve turbiner kun på den ene siden av Kvitvolamassivet. Fra Grøndalen vil fortsatt nærmest alle turbinene være synlige. Som det er redegjort for i kapitlet om friluftsliv, vil man i alt. 3, se svært lite av turbinene fra Engerdal Østfjell. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige, ingen turbiner er synlige fra Solheimsfeltet. Fra Volbrenna vil man kunne se noen flere turbiner enn ved alt. 2. Alternativ 4 skiller seg lite fra alt. 3, sett fra Engerdal Østfjell, Solheimfeltet og Volbrenna. Vi vil ikke uttale oss om det er akseptabelt eller ikke å se tupper av rotorblader fra hytta si, men etter vår forstand antas virkningene sett fra de omtalte hytteområdene ved Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet å være betydelig redusert ved alt. 2-4, mest selvsagt ved alt. 3 og 4. Når det gjelder utsikten fra hyttene på Volbrenna er det etter vårt skjønn kun snakk om en kosmetisk endring uavhengig av alternativ vil man ha panoramautsikt til mange turbiner. Omfanget er halvert fra alternativ 1 til 2, men man har like fullt utsikt til et vindkraftverk. Figur Visualisering av Kvitvola/Gråghøgda (alt. 1) vindkraftverk sett fra Solheimfeltet. Ill.: Sweco. 188

199 Figur Visualisering av Kvitvola/Gråghøgda (alt. 2) vindkraftverk sett fra Solheimfeltet. Ill.: Sweco. Hytteområdet ved Ulvåberget ligger forholdsvis nær det planlagte vindkraftverket (5 km), men få eller ingen turbiner vil være synlige på grunn av topografien. Vindkraftverket vil også være lite eller ikke synlig fra hytter i Husfloen-Snerta-området sørvest i Engerdal (8-12 km avstand). På ca. 10 km avstand finnes et av de største hytteområdene i Rendalen (Grøndalen, Svultningsåsen, Hagenosdalen m.m.). Der finnes rundt 450 hytter og planer for ytterligere 500 innen 2020, jf. Figur Det teoretiske synlighetskartet viser at man vil kunne se alle turbiner fra disse områdene. Befaringer har imidlertid vist at vegetasjon i realiteten vil redusere utsikten sterkt. I tillegg er avstanden stor og utsiktsretningen fra hyttene ikke entydig mot øst, slik at inntrykket av vindkraftverket vurderes som forholdsvis moderat og for noen, uproblematisk. Samme vurderinger gjelder for hytteområder ved Femundsenden (15 km) og Hyllsjøen, Lisetra, Gammelsetra (10-15 km). Lysmerking av turbinene Et annet forhold som må vurderes med hensyn til visuelle opplevelser fra hytteområder, er lysmerking av turbinene. I henhold til Luftfartstilsynets forslag til revidert forskrift skal hinder under en høyde på 150 m (som turbinene i foreslått utbygging) merkes med mellomintensitets hinderlys, dvs. styrke 2000 candela, rødt blinkende lys. Dette vil bli synlig fra hytteområder når det er mørkt ellers. I landskapsutredningen er dette vurdert å gi utbyggingen en ekstra dominerende effekt, med flytende, blinkende lys høyt over bakken. Det finnes produkter på markedet som gjør at lysene slår seg på når et småfly eller lignende nærmer seg, og ikke trenger å stå på hele tiden. Dette vil gjøre sjenansen mindre. Resultater fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen som ble gjennomført av Østlandsforskning (Arnesen et al. 2012), ble fritidsboligeierne spurt om de selv eller dem de bruker fritidsboligen sammen med, bruker Kvitvola- / Gråhøgda-området til tur- og friluftsaktiviteter. Det er hele 71 % som oppgir at de bruker dette området til én eller flere typer friluftsaktiviteter og ca. halvparten utøver mer enn én av de aktivitetene som det er spurt om, det vil si fotturer sommerstid, skiturer, jakt- /fisketurer og bærturer. Ca en fjerdedel (27 %) bruker området til minst tre typer aktiviteter, og halvparten til mer enn én type. 189