Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

2 2 Oppdrag ; RAPPORT

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Kunde: Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, i Engerdal kommune, Hedmark konsekvensutredning Sammendrag: Se kap. 1. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: I. Biørnstad (red.), M. Mortensen, M. Finne, K. Magnussen, R. Heimstad, S. Steinmo, J.G. Bettum Jensen og KM. Forberg Kontrollert av: Sign.: Ingunn Biørnstad Oppdragsansvarlig / avd.: Frode Ålhus / Elkraft Oppdragsleder / avd.: Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving Oppdrag ;

4

5 Forord Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark. Fagutredningene er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket og er samlet i foreliggende rapport. Rapporten gjengir et sammendrag av utredningen for tema landskap, som grunnet omfattende og ny metodikk også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012). Utredningene er gjennomført av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen (kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne (fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo (luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping, kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand. scient. Jannike B. Jensen (annen forurensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen (verdiskaping). Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend Fitje, alle fra Sweco. Vi har kontaktet en rekke informanter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet! Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA. Sarpsborg, 4. juli 2012 i Oppdrag ;

6 Innhold 1 Sammendrag Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Samlet belastning Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Innledning Områdebeskrivelse Kommunikasjon og tilgjengelighet Generelt om metodikk og fremgangsmåte Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur Planområde og turbiner Nøkkeltall for vindkraftverket Lysmerking av turbinene Atkomstveier og internveier Nettløsning og transformatorstasjon Servicebygg Om ising Anleggsarbeid Drift Vurdering av 0-alternativet ii Oppdrag ;

7 5 Konsekvenser for landskap Kort om metode og datainnsamling Beskrivelse Fastsetting av landskapskarakter Verdisetting Vurdering av virkning og konsekvens Konsekvensvurdering av delområdene Samlet konsekvensvurdering Utredningsområdet Datagrunnlag Beskrivelse og vurdering Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Delområde 2 Engerdal Delområde 3 Blakka Delområde 4 Storhøa Delområde 5 Måna Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Samlet vurdering av utredningsområdet Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Kulturminner og kulturmiljø Kort om datainnsamling og metode Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Status- og verdibeskrivelse av influensområdet Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Friluftsliv og ferdsel Kort om metode og datainnsamling Avgrensing av influensområdet Datagrunnlag Planer og vernestatus Grad av uberørthet Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen iii Oppdrag ;

8 7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder Verdivurdering Alternative friluftslivsområder Generelt om støy og friluftsliv Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Naturmangfold Kort om datainnsamling og metode Berggrunn og biogeografi Naturtyper og vegetasjon Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Fugl og annen fauna Status Verdivurdering Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold Usikkerhet Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven Inngrepsfrie naturområder og verneområder Datagrunnlag og metode Status Virkninger av tiltaket Valg av alternativer og forslag til avbøtende tiltak Forholdet til verneområder Støy Bakgrunn og metodikk Grenseverdier Stille områder Støyberegninger og vurderinger Forslag til avbøtende tiltak Skyggekast iv Oppdrag ;

9 12.1 Hva er skyggekast? Datainnsamling og metode Skyggekastberegninger og vurderinger Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Annen forurensning Status Virkninger Forslag til avbøtende tiltak Verdiskapning, hytteliv og reiseliv Bakgrunn og formål Definisjoner av begrep Kunnskapsstatus vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet Forskningsresultater og erfaringer Metodikk Om datainnsamling og datagrunnlag Fokusgrupper Spørreundersøkelser Statusbeskrivelse Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen Sysselsetting og næringsliv virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen Kommunal økonomi konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen Næringsliv og sysselsetting virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Oppsummering og konklusjon Forslag til avbøtende tiltak Landbruk Kort om metode Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur v Oppdrag ;

10 Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Reindrift Kort om metode og datainnsamling Statusbeskrivelse Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Luftfart og kommunikasjonssystemer Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering av forslag til avbøtende tiltak Referanser Litteratur Nettsider/databaser Kontakter/muntlige kilder/brev Vedlegg Vedleggsliste 1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE 2. Kart over utredet layout for vindkraftverket 3. Metodikk for konsekvensutredning 1) Landskap 2) Kulturminner 3) Friluftsliv 4) Naturmangfold 5) Konsekvensvifte 4. Synlighetskart 5. Visualiseringer 6. Støysonekart vi Oppdrag ;

11 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (datert 27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Det 30,5 km 2 store planområdet er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark, og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). De fysiske inngrepene vil beslaglegge et areal på ca. 0,4 km 2. Dette utgjør 1,33 % av planområdet. Nøkkeltall for utredet utbyggingsløsning av vindkraftverket er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet utbyggingsløsning. Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50 Ytelse pr. turbin Samlet ytelse/installert effekt Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 3 MW 150 MW 440 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m 2 Servicebygg og garasje 250 m 2 Internveier Adkomstvei (inn til første turbin), via alt. A, B eller C 34 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK 1 Oppdrag ;

12 1.1 Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Vindkraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store hytteområder, er en utfordring på grunn av turbinenes synlighet. Det er rovdyr og rovfugl i planområdet, som medfører store negative konsekvenser for dette. Anlegget kan gi arbeidsplasser i kommunen og regionen, og vil gi økte skatteinntekter. Virkningene er generelt moderate for øvrige tema. Tabell 1-2. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / Fagtema kommentar Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverke synes. (NB! ny og egen metodikk) Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område Naturtyper og vegetasjon Liten/middels negativ konsekvens Fugl Stor/middels negativ konsekvens for rovfugl Andre dyrearter Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv Samlet belastning Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. INON og Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km 2, og en verneområder reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Forurensning Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Annen forurensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Landbruk Ubetydelig konsekvens Luftfart og kommunikasjonssystemer Reindrift Ubetydelig konsekvens Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 2 Oppdrag ;

13 1.2 Landskap Fagtema landskap er utredet etter ny metodikk etter krav fra NVE. Skalaen for verdi, påvirkning og konsekvens avviker derfor noe fra de andre fagtemaene. Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet 10 km ut fra planområdets ytre avgrensning. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på landskapskarakter og rominndeling. Utredningsområdet sett under ett kan grovt sett inndeles i tre-fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter. Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper. De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring. Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Selve planområdet har en noe særegen vegetasjon, samt en posisjon som landemerke fra flere ulike synsvinkler. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en markert silhuett i et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 1-3. Samlet er anlegget vurdert å gi Middels store negative konsekvenser for landskapet. Tabell 1-3. Oppsummering av konsekvenser for landskap. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Middels store negative 3 Oppdrag ;

14 De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap. Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak som vil ha påvirkning på samlet konsekvensgrad. 1.3 Kulturminner og kulturmiljø Engerdal har vært bebodd siden steinalderen. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser, først på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet og deretter under en ny bureisning på begynnelsen av 1900-tallet. Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området med skogshogst og kullbrenning utstrakt slåtte- og seterbruk. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselvsiden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av. Innen influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det verdisatt seks delområder. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for at det avdekkes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette ( 9-undersøkelser). Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola, 2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten negativ, eller ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. Samlet er anlegget vurdert å gi Middels(- stor) negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. 4 Oppdrag ;

15 Tabell 1-4. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Lite negativt Liten negativ 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite negativt Ubetydelig-liten negativ 4 Storhøa Stor Middels Stor negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negatit SUM Middels (-stor) negativ* *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Det er tatt særlig hensyn til fangstanlegget på Storhøa, som har stor kulturhistorisk verdi og som vil bli visuelt berørt satt til stor negativ konsekvens. 1.4 Friluftsliv og ferdsel Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv. En stor del av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier, men som er omgitt av hytteområder. Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder. Delområdet Kvitvola Storhøa som inkluderer planområdet, er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg, og inneholder arealer som er inngrepsfrie. Dette delområdet er gitt middels verdi for friluftsliv. Vindturbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket, og områder med mange løyper/stier og bla. landskapsvern, som medfører at disse delområdene er gitt stor verdi. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige. Samlet er utredet layout for et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels negativ konsekvens for tema friluftsliv. 5 Oppdrag ;

16 1.5 Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og kalles Kvitvoladekket. Vegetasjonen er lite krevende og fjellplatået preges av til dels tykke lavmatter og stein i dagen. Et lite område ved Søndre Kvitvolaknappen er derimot mer kalkrikt og innehar arter som er krever dette. Området er plantegeografisk interessant. Lokaliteten vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder på fjellplatået vurderes å ha liten verdi. Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr med næringskrevende plantearter. Langmyra vurderes å ha middels verdi. Øvrige myrområder på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi. Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig gran-bjørkeskog med bærlyng- og lavfuruskog. To viktige områder med gammel granskog er registrert ved Hølbekken og ved Ulvåberget. Naturtypelokaliteten ved Hølbekken er vurdert å ha liten til middels verdi, og barskogen ved Ulvåberget vurderes å ha middels verdi. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold. Myrområdene er vurdert å ha stor verdi. Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen vil stort sett komme som en følge av areabruk til vindturbiner, adkomstveier, internveier, trafostasjon og nettilknytning. I tillegg vil myrområdene som berøres stå i fare for drenering og endrede økologiske forhold. Tiltaket er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået, samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper Fugl Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype. Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl. Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart. Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog 6 Oppdrag ;

17 og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Den delen av vindkraftverket som vil ligge i det høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området, med unntak av jaktfalk. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk. Forskning viser at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, men det medfører en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli stor/middels negativ. Konsekvens for øvrige fuglefauna er vurdert som liten negativ Andre dyrearter Det er dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet. Innenfor planområdet finnes også kjente hi-lokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. Fordi jerven er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi og konsekvensen blir derfor meget stor/stor negativ. Konsekvensen for de andre store rovdyrene er usikker. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig Samlet belastning Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven 10. Innenfor influensområdet er det registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner. For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store, relativt øde områder, som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola. Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. 7 Oppdrag ;

18 1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 25,94 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km 2. Ingen INON-områder vil endre status. Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk. 1.6 Støy Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 db. Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etter denne retningslinjen anbefales det at lydnivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ved nyetablering av støyende virksomhet ikke overskrider Lden = 45 dba. En del personer kan være plaget av støy også med lavere lydnivå enn dette. Retningslinjene angir en grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy. Støyberegningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 db (40,4 db), og kan i perioder bli berørt av støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca 65 db. Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak. 1.7 Skyggekast Det er analysert maksimal teoretisk skyggebelastning for vindkraftverket. Det fremkommer av analysen at ingen bebyggelse kan bli utsatt for skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse. 8 Oppdrag ;

19 1.8 Annen forurensning Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens for temaet annen forurensning. I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest. Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde. 1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i Engerdal for verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort omfattende datainnsamling for dette formålet, i samarbeid med Østlandsforskning (ØF). Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på en skala fra svært negativt til svært positivt fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en vinkdraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter for Engerdal og øvrige kommuner. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som også gir inntekter til grunneierne. På den negative siden, er ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket for de hyttene der vindkraftverket har sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest sannsynlig i en usikkerhetsfase der man er usikker på hva som vil skje, og hyttekjøpere kan 9 Oppdrag ;

20 være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt, sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser for, men også andre tjenester kan påvirkes i noen grad. I tillegg er det en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter eller av andre grunner stedbundne virksomheter, som kan bli påvirket av en eventuell nedgang i hyttebyggingen lokalt. Særlig for Engerdal kommune utgjør dette området en svært stor del av både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og utsiktsretning for planlagte hytter). Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite for den tilreisende turisten. Femunden og Femundsmarka er den store attraksjonen for dem, og turbinene vil være lite synlig derfra. Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som villmark som er avgjørende Landbruk Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning og adkomstveier vil påvirke noen skogarealer i tillegg. Hele området benyttes til utmarksbeite av sau. Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området. Sau er normalt robuste i forhold til forstyrrelse, men vil antagelig holde noe avstand fra områder der anleggsarbeid pågår. Utover det direkte beslaglagte arealet, som begrenser seg til ca. 400 daa, vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i området forenkle oppsyn med dyr på beite. Vindkraftverket er også vurdert å påvirke store rovdyr i området negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av utbyggingen. Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne vanskeliggjøre gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra fjellet. Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er vurdert å ha middels verdi for beitebruk og liten verdi for skogbruk. Fordi både vindkraftverket og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig Reindrift Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km. Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite. Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del 10 Oppdrag ;

21 av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. I verdivurdering av området må vi ta utgangspunkt i dagens situasjon. Status for området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i bruk som reinbeite, og det foreligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i området. På bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi for reindrift. Fordi det ikke finnes rein i området vil heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket er derfor vurdert å få ubetydelig konsekvens for Elgå reinbeitedistrikt. Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt forringet som reinbeiteområde, men dette vil i gangsatt forskning kunne svare mer på Luftfart og kommunikasjonssystemer Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Det vurderes ut fra deres tilbakemelding at vindkraftverket kun vil gi små ulemper for luftfart og kommunikasjonssystemer. 11 Oppdrag ;

22 2 Innledning Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1. Figur 2-1. Lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark. Planområdet er vist med blå strek. 12 Oppdrag ;

23 2.1 Områdebeskrivelse Engerdal kommune ligger nordøst i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Sverige i øst, Røros og Sør-Trøndelag fylke i nord, og Trysil i sør. I vest finner vi Rendalen, Tolga og Os kommuner. Kommunen har et areal på km 2 og hadde en befolkning på innbyggere pr. 1. jan.12 (ssb.no). Bosettinga er preget av spredt bebyggelse og store avstander. Befolkningsutviklingen i kommunen har vært synkende de siste tiårene. Engerdal sentrum, ca. 5 km øst for Kvitvola, og Drevsjø, ca. 16 km nordøst for Kvitvola, betraktes som hovedsentre i kommunen. Utmark, jord, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen. Den største arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er stor aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og den næringen som for tiden vokser raskest er bygg og anlegg. Engerdal er kanskje mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Engerdal består hovedsakelig av fjellvidder, sjøer, elver og skog. Under en prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse, en tredjedel er produktiv skog og resten er fjell, vann og uproduktiv skogmark. (ref. Engerdal kommunes nettsider) Kommunikasjon og tilgjengelighet Kvitvolamassivet er sommerstid tilgjengelig via stier og skogsbilvei fra Engerdal sentrum og RV26 i øst eller fra Granbergsetra på vestsiden av fjellet. Selve fjellområdet er forholdsvis lettgått og det går flere stier gjennom området. Avstanden til planområdet fra Engerdal sentrum er ca. 3 km. Avstanden til regionsenteret, Elverum er 124 km, og til Oslo 266 km. Til Trysil er det ca. 52 km. 2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte Formålet med alle utredningene er å utrede og besvare de krav som er fastsatt i utredningsprogrammet fra NVE for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Programmet skisserer også krav til gjennomføring for de ulike utredningene. Fagspesifikke metoder ligger til grunn for verdisetting. Dette er omtalt under den enkelte utredning. For flere fag finnes flere detaljer om metodikk i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 3). Om konsekvensutredningsmetodikk kan det kort sies at man beskriver og verdisetter området som blir berørt av tiltaket (her vindkraftverket, nett og veier), også kalt influensområdet. Dette deles inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten middels - stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning (eller omfang) på en skala fra stort positivt middels positivt lite positivt intet omfang lite negativ middels negativt stort negativt. Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006). Denne er gjengitt i vedlegg 3-5. Synlighetskart, visualiseringer og støysonekart finnes alle som vedlegg til rapporten. Disse bør skrives ut i stort format (A3). 13 Oppdrag ;

24 3 Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur 3.1 Planområde og turbiner Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark. Det 30,5 km 2 store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). I utredet løsning er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca m 2 pr. vindturbin. Figur 3-1 viser kart over utredet løsning med turbiner, veier og nettløsning. Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. 3.2 Nøkkeltall for vindkraftverket Tabell 3-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet utbyggingsløsning. Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50 Ytelse pr. turbin Samlet ytelse/installert effekt Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 3 MW 150 MW 400 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m 2 Servicebygg og garasje 250 m 2 Internveier Adkomstvei (inn til første turbin), via alt. A, B eller C 34 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK 14 Oppdrag ;

25 Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utbyggingsløsning som konsekvensutredes. 15 Oppdrag ;

26 3.3 Lysmerking av turbinene Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i brev av 29. mars 2012 og kort gjengitt nedenfor. Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitets hinderlys. For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type B; 2000 candela, rødt blinkende lys. Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; candela, hvitt blinkende lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med blink pr. minutt som anbefalt rytme. For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med mellomintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt. Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2). Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag. 3.4 Atkomstveier og internveier Det utredes mulighet for transport fra kai i Oslofjordområdet gjennom. Andre mulige transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til atkomstveien. Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell. Det er vurdert tre alternative adkomstveier. Valg av atkomstvei er avhengig av flere forhold som plassering av trafo/servicebygg og turbiner. Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra nordvest (alt. B, Figur 3-1). Her må det bygges ny vei på hele strekningen. Atkomstveien i nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner på grunn av grunnforholdene. Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt. A) er også forholdsvis kort (ca. 3 km). Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør. For de øvre 1,5 km må det bygges nye vei. Atkomstveien fra nord (alt. C) er den lengste (ca. 8,5 km) er til dels eksisterende vei, og selv om grunn- og terrengforhold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra vest. Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca. 2 km. 16 Oppdrag ;

27 De interne veiene (veier frem til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste og mest verdifulle myrene. Samlet lengde for de interne veiene er 34 km. Maks. stigning blir 10,9 % opp til turbin 41. Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m. Den totale bredden som veien legger beslag på, med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca. 10 m. Figur 3-2. Illustrasjon av størrelsesforhold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og mennesker. Ill.: Sweco. 17 Oppdrag ;

28 3.5 Nettløsning og transformatorstasjon Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende ledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Ny tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kv) føres parallelt ut fra transformatorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning. Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange. Den overflødige delen av eksisterende ledning (ca. 700 m) saneres, se Figur 3-1. Full produksjon i vindkraftverket (150 MW innmatet effekt) vil kreve oppgradering (forsterking) i eksisterende regionalt nett og oppgradering av transformatorkapasiteten i Rendalen trafo. Dette er nærmere omtalt i nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av konsekvensutredningen. 132 kv ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller limtretraverser i H-mast konfigurasjon. Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-3. Linetype og tverrsnitt for tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A). Spennlengder vil variere med terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m. Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon. Figur 3-3. Skisse av mastetype for 132 kv ledning. Byggeforbudsbeltet er 42 m. Transformatorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet, vil bestå av en 132/33 kv 160 MVA transformator og koblingsanlegg for vindkraftverket. Det forventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca m 2 for å ha tilstrekkelig plass til stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer. 18 Oppdrag ;

29 Turbinene kobles sammen via 33 kv jordkabler som føres i veiskulder. Noen steder blir flere kabler samlet i koblingsskap langs veien for å gå videre som én større kabel. På vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien (innenfor den totale bredden på 10 m) for å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene. Ved forlegning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av oppvarming av jordsmonnet rundt kablene. 3.6 Servicebygg Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av transformatorstasjonen på fjellet. Et større servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje og lager for utstyr og kjøretøy. 3.7 Om ising I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene. Dette vil redusere energiproduksjonen, men teknologi for avising vil begrense tap av energiproduksjon til et minimum. Is vil også kunne utgjøre et fareelement for personer som befinner seg i nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene. Isingsfaren tiltar generelt med økende høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn. Med et system for oppvarming av vingene, vil sjansen for iskasting være redusert til et minimum. Det foregår målinger som vil gi indikasjon på antall timer i året der ising oppstår. Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene. 3.8 Anleggsarbeid Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til Vindturbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til 60 m lengde). Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til vindkraftverket. Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, for eksempel Gävle eller Kristinehamn. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger. En regner ca transporter pr. turbin. I tillegg kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral transformatorstasjon mv. som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn vindturbiner. Totalt kan antall transporter komme opp i ca. 35 pr turbin. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt stein og avrettes. Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse. En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget 19 Oppdrag ;