Austri Kvitvola DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Høring konsesjonssøknad.

Transkript

1 Styreleder Leif Jørstad Oppegårdveien Langhus Mobil Ski, 11. mars 2013 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Austri Kvitvola DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Høring konsesjonssøknad. Vi viser til høringsbrev av 17. desember 2012 fra NVE vedr. søknad med konsekvensutredning fra Austri Kvitvola DA om vindkraftverk i Engerdal. Generelt om konsekvensutredningen. Et overordnet spørsmål er om konsekvensutredningen fra Austri Vind holder en så høy kvalitet at den er egnet som et beslutningsgrunnlag for konsesjonssøknaden. Engerdal Østfjell Hytteeierforening (EØH) har vært til stede i alle samrådsmøtene som har vært avholdt av Austri Vind. SWECO som også har vært til stede, har dessverre etterlatt seg et lite positivt inntrykk hos møtedeltakerne. For det første virket de svært opptatt av å utvikle et nært og godt forhold til Austri Vind som oppdragsgiver, for det andre så bærer dessverre konsekvensutredningen preg av stor mangel på nødvendig lokalkunnskap samt at SWECO har vært lite lydhøre for lokale faglige innspill. I konsekvensutredningen konkluderes det gjennomgående negativt på alle fagtemaer, med unntak av at kommunen vil få økte skatteinntekter, samt at tiltaket vurderes som positivt i et nasjonalt og globalt perspektiv i forhold til forurensning. Sistnevnte vil EØH stille spørsmålstegn ved, i lys av den nasjonale debatten som ble reist høsten 2012 i forhold til hvorvidt vindkraftindustri i Norge i det hele tatt har noen positiv miljømessig konsekvens. EØH viser her til bl.a. oppslag i meda, herunder i NRK og NRK Ut i Naturen. I tillegg har en rekke oppslag og uttalelser i aviser satt tilsvarende fokus på temaet. Konklusjonen må være at de lærde strides, og SWECO sine vurderinger må sees i lys av dette. Konsekvensutredningen trekker også frem at det vil bli mange arbeidsplasser i en anleggsfase. Dette er for det første en svært kortvarig effekt, og for det andre vil neppe særlig mange av disse tilfalle næringslivet lokalt i Engerdal. Dette på grunn av at det lokale næringslivet er svært lite, og det er med stor sannsynlighet svært få lokale entreprenører som har kompetanse og erfaring til å kunne ha en mulighet til å få tjenesteleveranser. Det virker som om SWECO i liten grad har analysert hvordan det lokale næringslivet er satt sammen og derfor blir dette kun et tomt utsagn uten dokumentasjon. 1

2 Konklusjonen må være at ulempene er beskrevet som klart større enn fordelene med utbygging av vindkraftindustri på Kvitvola/Gråhøgda, når man summerer de utredede fagtemaene. Dette er ikke kommet til uttrykk i konsekvensutredningen pga at SWECO har forsøkt å tildekke de negative effektene eller oversett disse. Lokalsamfunn hyttebebyggelse konsekvenser. Engerdal kommune er en næringsfattig kommune hvor satsning på reiseliv og friluftsliv har vært bærebjelken i næringslivet de siste 30 årene. Denne satsningen har også vært en uttalt sterk målsetting og strategi fra kommunen sin side. Særlig betydningsfull har hyttenæringen vært. Engerdals største hyttefelt er Engerdal Østfjell og ligger rett øst for Kvitvola. Pr. i dag er det ca. 330 hytter i Østfjellet, og området sysselsetter ca. 30 personer direkte og indirekte (forsiktig vurdert). Det gjelder bygdas entreprenører, snekkere, rørleggere, elektrikere, maskinførere, servicevirksomheter, osv.. Denne satsningen og ikke minst betydningen av denne, ble sist stadfestet sommeren 2010 da kommunedelplanen for fritidsbebyggelse ble vedtatt. Østfjell-området ligger inne i kommuneplanen med over 1100 hyttetomter, noe som betyr at ca. 800 nye hytter skal bygges. Hovedutsikten fra Engerdal Østfjell er fjellene i vest (Kvitvola), som i luftlinje ligger ca 3-5 km vest for Engerdal Østfjell. I tillegg vil to andre nærliggende hytteområder til en evt. vindmølleindustri bli direkte berørt (Volbrenna og Ulvåberget). Pr. i dag dreier det seg om i underkant av 500 hytter, nesten like mange som det totale antall boligenheter i hele Engerdal kommune. Vindmølleplanene har vekket svært sterke reaksjoner i markedet særlig for Engerdal Østfjell og i tillegg i øvrige deler av hyttenæringen. Dette som en følge av at salget har stupt etter at vindmølleplanene ble offentlig kjent høsten Undersøkelser som er gjort viser at i perioden ble det årlig solgt 16 nye hytter i Østfjellet. For 2010 ble antallet redusert til 8 og i 2011 var salget bare 7 hytter. En parallell utvikling har det vært for brukte hytter, mange er ikke blitt solgt som følge av tydelige markedsreaksjoner etter at vindmølleindustri i Engerdal ble tema. Detter er et av flere temaer som konsekvensutredningen ikke fanger opp på en faglig forsvarlig måte bl.a. som følge av at mange vurderinger er gjort på regional basis for flere kommuner. Det er utvilsomt avgjørende viktig at en konsekvensutredning må gi svar på hvorvidt det er samfunnsøkonomisk gunstig for Engerdal kommune lokalt at det eventuelt etableres vindkraftanlegg på Kvitvola/Gråhøgda. Samfunnsregnskap lokalt. Etter at konsekvensutredningen fra Austri Vind/SWECO og utkast til Avtale om kompenserende tiltak mellom Austri Vind og Engerdal kommune forelå, har konsulentfirmaet FVRådgivning i Hamar utarbeidet et Samfunnsregnskap lokalt som viser de økonomiske effekter av evt. vindindustriutbygging i forhold til hyttenæringen i Engerdal. I dette regnskapet er både de positive og negativ effekter ved de to alternativene tatt inn. Disse beregningene er gjennomgått av eksperter/økonomer på området som har godkjent opplegget som riktig og forsvarlig. Professor 2

3 Arvid Flagestad ved Markedshøyskolen i Oslo uttaler bl.a. at Samfunnsregnskapet lokalt er seriøst, men forsiktig i sine konklusjoner. I sin uttalelse til NVE av 26. februar uttaler Finn Vaagan, som har utført undersøkelsen, bl.a.: Jeg mener kap. Nærings- og samfunnsinteresser ikke tilfredsstiller utredningsprogrammets krav til verdiskaping og fremgangsmåte ved at den er kjemisk fri for innhenting av riktig og nødvendig lokalkunnskap. Å overføre erfaringstall fra andre utbyggingsprosjekter til å tallfeste økonomiske verdier herunder verdiskaping og sysselsetting, uten å ha innhentet og analysert markedet i Engerdal, er ikke tilfredsstillende. Når det i tillegg heller ikke er gjort noen forsøk på å sette dette inn i et lokalt samfunnsøkonomisk perspektiv med innhold av analyser og sammenligninger, hvor formålet burde være å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak (her ment vindkraft og hyttenæring), har KU ingen verdi. I respekt for lokalsamfunnet og i en sak hvor Engerdal kommune selv har uttrykt er den viktigste i kommunens 100-årige historie, fremstår KU som lite troverdig og villedende. Usikkerheten fra tiltakshavers side fremstår også klart i følgende sammendrag: Vi har valgt å ikke oppsummere dette temaet på en skala fra svært negativt til svært positivt, fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter der vurderinger vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. FVR har utarbeidet et Samfunnsregnskap lokalt for å synliggjøre verdiskaping, sysselsetting og forbruk og følger som vedlegg 1. Her tillegges at professor Arvid Flagestad ved Markedshøyskolen mener Samfunnsregnskapet lokalt er seriøst, men forsiktig i sine konklusjoner. Pressemelding følger som vedlegg 2 Faktafeil For å synliggjøre faktafeil fremvises nedenfor et eksempel fra KU: I KU pkt lokal og regional verdiskaping (side 170) ad. lokale årsverk ved bygging av fritidsboliger finner vi følgende: 1,0 årsverk i den kommunen hvor fritidsboligen bygges, eksempelvis Engerdal. 1,2 årsverk i regionen (fritidsboligkommunen inkludert). Dvs. 0,2 årsverk «lekker ut» av kommunen, men blir i regionen. 0,1 årsverk lekker ut av regionen. Ut fra disse tallene vil en reduksjon i fritidsboligbyggingen med 10 plassbygde enheter per år, bety redusert etterspørsel etter arbeidskraft på 13 årsverk per år, hvorav 12 kommer i regionen og 10 i denne kommunen som får redusert fritidsboligbygging. Realiteten er at antall årsverk pr. fritidsbolig er 1,6 i Engerdal (dokumentert i vedlegg 1 Samfunnsregnskapet lokalt.) KU viser en feilmargin på 60 % og som øker antall årsverk fra 10 til 16 i eksemplet ovenfor. En slik feilmargin har dramatiske konsekvenser i beregningene av verdiskaping, sysselsetting og forbruk. Til sammenligning utgjør feilmarginen alene de 5-6 ansatte (KU sine egne tall) i driftsfasen ved vindkraftanlegget. Et avvik av denne størrelse kunne lett ha blitt avdekket dersom innhenting av lokal informasjon og regnskapsanalyser hadde blitt gjennomført fra tiltakshavers side. Merknad: Henvisningene til vedleggene i sitatet fra rapporten ovenfor, gjelder vedlegg til uttalelsen fra Finn Vaagan til NVE av

4 I sammendraget i Samfunnsregnskapet lokalt oppsummerer FVRådgivning følgende: En oppsummering av samfunnsregnskapet lokalt kan defineres slik: Samfunnsregnskapet lokalt kan oppsummere med at en salgsreduksjon på ca. 5 til 10 hytter årlig grunnet vindkraftutbygging, tilsvarer hele verdiskapingen og sysselsettingen av et vindkraftanlegg i anleggs- og driftsfasen samlet. En salgsreduksjon av hytter vil gi en meget dramatisk konsekvens for omsetning og forbruk gjeldende detaljhandelen. Risikoen for at dette vil skje vurderes som meget høy med bakgrunn i analysen fra Østlandsforskning samt innhentet lokal statistikk i forhold til hvordan markedet har respondert. Tilleggsinformasjon Samfunnsregnskapet lokalt viser at en vindkraftutbygging har marginale verdier sammenlignet med hyttenæringen. Dette gjelder på alle områder - verdiskaping, sysselsetting og forbruk (omsetning). Samfunnsregnskapet lokalt viser at hytteeiernes daglige forbruk/omsetning har en helt spesiell merverdi og skiller seg klart ut fra vindkraftutbyggingen. Med bakgrunn i et begrenset marked fra lokalbefolkningen, vil utvikling av en tilfredsstillende detalj-/servicehandelen være helt avhengig av hytteeiernes økende kjøpekraft. Raskere ekspansjon av antall hytter og hytteeiere er den største suksessfaktoren for økonomisk vekst i Engerdal kommune. Omregnet til et helt år utgjør dagens hytter et innbyggertall på 430 som utgjør ca. 30 % (1300 hytter x 3 personer x 40 bruksdøgn/365 dager = 430). Ferdig utbygget iht. kommuneplan hytter utgjør dette tilnærmet innbyggere (ca 70 %) Samfunnsregnskapet lokalt viser at hyttenæringen har en spesiell høy verdiskaping (1,44 mill pr. hytte) som skyldes høy andel av lokale leverandører. Helhetsvurdering FVR har vurdert de kvalitative og kvantitative verdier slik dette fremkommer i ulike rapporter og satt dette inn i et lokalt samfunnsmessig helhetsvurdering: De kvalitative verdier gjeldende landskap, kulturminner/miljø, friluftsliv og ferdsel har i konsekvensutredningen fått konsekvensgraden Middels (+ stor på kulturminner) negative konsekvenser. Her mangler undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9, men lokalkunnskapen tilsier flere automatiske fredede kulturminner både i og rett utenfor planområdet. De kvantitative verdier er synliggjort gjennom Samfunnsregnskapet lokalt som et ytterligere verktøy hvor Vindkraftutbygging og Hyttenæringen er analysert og sammenlignet og hvor konsekvensutredningen er vurdert som mangelfull. FVR klarer ikke å identifisere de positive argumentene for en vindkraftutbygging i et lokalt samfunnsmessig perspektiv når de kvalitative verdier herunder de miljømessige, er blitt definert som store/middels negative konsekvenser og hvor Samfunnsregnskapet lokalt synliggjør at det er meget høy risiko for en negativ økonomisk konsekvens for Engerdal kommune. Det er viktig å ha det lokale samfunnsmessige perspektivet på plass i en beslutningsprosess og ikke falle for fristelsen ved kun å måle verdiene i en bedriftsøkonomisk -/sektororientert modell. Kulturminner og kulturmiljø. Disse forholdene reguleres av Lov om kulturminner. 4

5 Hytteeierforeningen mener vindkraftanlegg på Kvitvola/ Gråhøgda vil være i sterk konflikt med hensynet til å ta vare på de verdifulle kulturminnene en finner i området. Konsekvensutredningen gir ikke noen informasjoner og vurderinger om hvilke kulturminner som finnes, og gir heller ikke noen plan/vurdering om hvordan disse skal bevares i henhold til myndighetenes forpliktelser etter lovverket. Kulturminner og kulturmiljø er det som gjennomgående har fått høyest konfliktvurdering i konsekvensutredningene i de siste års vindkraftsaker. Dette må også bli et sentralt tema i denne konsesjonssaken. Det gjelder særlig virkninger på kulturhistorisk verdifulle landskap og visuelle fjernvirkninger på kulturmiljø. Flere av problemstillingene under kulturminner og kulturmiljø er felles med landskapstema. Hele fjellmassivet Kvitvola-Gråhøgda-Buhøgda-Storhøa hører sammen, og er kjent som et område der mennesker helt fra steinalder har drevet jakt og fangst. En rekke registrerte levninger og funn fra yngre steinalder, bronsealder, jernalder og fram til middelalder bekrefter dette. I Engerdal bygdebok, bind 3 står det avbildet og beskrevet en rekke viktige og godt bevarte funn gjort i dette området. Funnene er gjort i områder som grenser inn mot Kvitvola, der dette fjellplatået muligens har vært selve navet i den viktige fortidsaktiviteten. For eksempel kan nevnes funnet av en svært godt bevart pilespiss fra yngre steinalder i Engerdalssetra, funn av bronsealdersverd på Sømmelhøa (ved Storhøa), funn av redskaper og smykker fra samme tid ved Husfloen, og ikke minst de kjente fangstanleggene etter villrein på Storhøa. I tillegg utgjør funn av gamle fangstredskaper og mange dyregraver i Veundåsen, samt øverst i Lerådalen og nordover mot Gråhøgda og Kvitvola en viktig understreking av den kulturhistoriske betydningen dette området har hatt. Allerede på 1940-tallet gjorde nå verdenskjente professor Fredrik Barth undersøkelser her. I dag er det derfor nødvendig å gjennomføre nye og videre arkeologiske undersøkelser i dette området. Selve Kvitvola/Gråhøgda har etter det Hytteeierforeningen kjenner til, aldri blitt undersøkt. Like inntil Gråhøgda er det for kort tid siden av lokale kjennere oppdaget det de mener er fine og klare eksempler på dyregraver. Unike landskapskvaliteter på Kvitvola/Gråhøgda Høytliggende område/snaufjell Planområdet ligger i snaufjell, med Nordre Kvitvolaknappen som høyeste punkt med 1153 moh. Konsekvensutredningen sier at også Søndre Kvitvolaknappen er 1153 moh., men det er som mye annet i konsekvensutredningen feil. Riktig høyde for Søndre Kvitvolaknappen er 1134 moh. Gråhøgda som også er en del av planområdet, ligger for øvrig på 1030 moh. Tregrensa i Engerdal går på ca. 900 moh., og innebærer derfor at tilnærmet hele planområdet ligger over tregrensa. Området har svært spesielle vekstvilkår, og området kan aldri tilbakestilles til utgangspunktet ved en eventuell vindkraftutbygging. Et slikt prosjekt vil etterlate seg evige sår i terrenget. Dette er et så viktig poeng, at det alene bør tale for at slike områder bør skånes fra omfattende naturødeleggelser. Det er vel heller aldri gitt konsesjon til områder som ligger så høyt tidligere. Det synes åpenbart at det må finnes mer egnede områder i landet for å anlegge slike installasjoner, hvor konfliktnivået er langt lavere. 5

6 For å begrunne dette, kan en vise til Høg-Jæren Energipark der anlegg av fundamentet for en vindmøllemast er på 17,5 x 17,5 meter, fyllmassene er på m3 betong. Totalvekta medregnet både armering betong utgjør ca 1150 tonn. Videre heter det i konsesjonssøknaden fra Austri Vind, Anleggsarbeid: En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut ved fra sprengning i selve veitraseen, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Dette dokumenterer klart at etter en evt. utbygging av vindmølleindustri på Kvitvola/Gråhøgda, er området rasert for all framtid. Å bringe landskapet tilbake til det opprinnelige vil være umulig. Kulturminner og kulturlandskap Planområdet er nærmest omringet av kulturminner og unike kulturlandskap. Følgende kan trekkes frem: Fangstanleggene fra middelalderen på Storhøa (unikt i sitt slag i landet) Dyregraver som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen, og som må sees i sammenheng med ovennevnte fangstanlegg. Pilegrimsleden fra Gudhem kloster i Sverige via Engerdal og til Nidaros kan ha gått i planområdet, uten at dette er undersøkt nærmere i konsekvensutredningen. Bergesetra og Veundåsen som representerer unike kulturlandskap med Kvitvola som nav og hjerte. Naturmangfold Planområdet har et unikt naturmangfold som må betraktes å være av nasjonal interesse. Følgende trekkes frem: Det unike Kvitvola-dekket (som for øvrig er mangelfullt omhandlet i konsekvensutredningen). Viser i denne sammenheng til notat som professor Johan Petter Nystuen har utarbeidet og som følger uttalelsen til Finn Vaagan av 26. februar 2013 som vedlegg. Innenfor influensområdet er det registrert reirlokaliteter for hubro, som er vurdert å være sterkt truet av utryddelse. Det er også noe lenger unna planområdet registrert hekkelokalitet for jaktfalk som er vurdert å være nær truet av utryddelse. Det er dokumentert tilstedeværelse av alle våre 4 store rovdyr i området (bjørn, ulv, gaupe og jerv). Jerv er klassifisert som sterkt truet. Videre anfører konsekvensutredningen at konsekvensen for de øvrige rovdyrene er usikker. Det er selvfølgelig ikke tilfredsstillende at utredningen ikke gir svar på dette. Inon og verneområder Tiltaket vil medføre konsekvenser for inon og verneområder: Inon i sone 1 og 2 blir redusert Vindkraftverket blir svært synlig fra Sølen landskapsvernområde Kvitvola har i seg selv så store kvaliteter at fjellet burde vært vernet Utredningen er mangelfull i forhold til verningen av Femundvassdraget (Trysilvassdraget). Synlighet fra Femundsmarka nasjonalpark er i svært liten grad utredet. Støy 6

7 Utredningen er generell og svært mangelfull hva angår støy, spesielt i forhold til Bergesetra og Veundåsen. Disse områdene er også fullstendig oversett og ikke registrert som bebyggelse i Konsekvensutredningen til tross for at de vil bli de nærmeste naboene til en evt. vindkraftindustri i området. En unik kvalitet for Kvitvola er at det representerer et såkalt stille område. Utsikt fra hytteområder og turområdet Kvitvola er selve hovedutsikten fra hytteområdene både i Engerdal Østfjell og Volbrenna. Denne utsikten må betraktes å være selve hovedårsaken til at disse hyttefeltene har vært så populære for kjøp av hytter. Dette er en unik kvalitet for Kvitvola, og det er utenkelig at det ikke finnes områder som er mindre konfliktfylte i forhold til lokalisering av slik industri. Kvitvola er også et mye brukt turområde for både hytteeiere og lokalbefolkning, særlig på sommertid og i jaktsesongen (jaktområde). Det unike med Kvitvola er at dette er et område hvor folk som er mer eller mindre bevegelseshemmet eller familier med barnevogn kan ta seg inn over uberørte fjellområder, og oppleve denne kvaliteten. Det er antakelig svært få fjellområder i landet som fra naturen sin side er tilrettelagt så godt for handikappede og familier som nettopp Kvitvola. Dette aspektet synes ikke å være omtalt i konsekvensutredningen, men er like fullt et faktum og må tillegges vekt. Fylkesdelplan Hedmark fylkeskommune har i motsetning til andre fylker, ingen fylkesdelplan for etablering av vindkraftverk og har ikke en gang startet arbeidet. Ikke noe tilsier at verken prosjektet i Osen/Trysil eller prosjektet på Kvitvola er en del av en helhetlig vurdering. Dette understreker at en fylkesdelplan for Hedmark om vindkraftindustri er helt nødvendig å utarbeide. I denne forbindelse nevnes at La Fjellet Leve i Engerdal har tatt saken opp med Hedmark fylkeskommune om å starte arbeidet med en fylkesdelplan for vindkraft i Hedmark. På samme tid har La Fjellet Leve anmodet fylkeskommunen å be Engerdal kommune om ikke å avsette arealer i rulleringen av kommuneplan til vindkraftprosjekter før dette eventuelt kan forankres i en slik plan. Engerdal Østfjell Hytteeierforening anmoder derfor NVE på det sterkeste om at behandlingen av konsesjonssøknaden fra Austri Vind utsettes inntil Hedmark Fylkeskommune har etablert egen fylkesplan for vindkraft, slik at de aktuelle mulighetene i Hedmark blir satt inn i en større sammenheng. Profilen til Engerdal er uberørt natur. Engerdal kommune og lokale næringsinteresser har i lengre tid profilert kommunen som et verdifullt friluftsområde med uberørt natur, nasjonalparker, rike naturopplevelser, fremragende vilkår for hyttebygging samt naturopplevelser. Kvitvola representerer et svært attraktivt fjellplatå i denne sammenhengen og som friareal til de nærliggende hytteområdene og lokalbefolkningen. De som har kjøpt i hytter i Engerdal Østfjell betaler i prinsippet leie for friarealer gjennom festeavgifter eller tomtekjøpsprisen til de grunneierne som stiller friarealet til disposisjon, jfr. vedtektene til Engerdal Utmarkslag. Det innebærer at store deler av Kvitvola-området allerede er disponert til friarealer for hytteområdet Engerdal Østfjell. Framtidige utbyggingsplaner med ytterligere 800 nye hytter i Engerdal Østfjell, vil stille enda større krav til friarealer i nærområdene, herunder Kvitvola. 7

8 Den naturprofilen som er etablert er av stor betydning og verdifull for det lokale næringslivet og innbyggerne i hele kommunen. Profilen er et viktig grunnlag for friluftsliv, turisme og hytteaktiviteter med gode ringvirkninger ift til økonomisk aktivitet og sysselsetting. EØH understreker at en evt. vindkraftindustri vil ha store negative virkninger for landskapet på og rundt Kvitvola, herunder sett fra det vernede landskapet rundt Sølenfjellene i Rendalen samt fra deler av nasjonalparkene i nærområdene og Femundsmarka. Det bør bemerkes at de visualiseringer som hittil er fremlagt fra Austri Vind, er lite realistiske. Ved etablering av vindkraftverk tilføres landskapet tekniske, industrielle og urolige elementer som påvirker den visuelle opplevelsen av landskapet. I tillegg vil de tekniske inngrepene bli betydelige i en spesiell og uberørt natur. Området vil i deler av året bli avstengt for ferdsel for friluftsliv og enkelte andre aktiviteter. Folk flest oppfatter landskapet/relieffet fra Kvitvola og Sølenfjellene som sjeldent vakkert landskap. Naturen og landskapet er Engerdals viktigste ressurs. Reiseliv/hyttenæring lever av dette landskapet. Landskapskvalitetene i området er også svært viktige i regional, nasjonal og Nordeuropeisk sammenheng. Etablering av vindmølleindustri på Kvitvola/Gråhøgda vil være i konflikt med den natur- og friluftaktivitetsprofilen som Engerdal har investert i og bygd gjennom mange år. Det bør utredes om det er nødvendig å tillate vindkraft over tregrensa på Østlandet. Dette har aldri skjedd tidligere og bør ikke skje uten en bred lokal, regional og nasjonal vurdering og behandling. Oppsummering Ulempene må som kjent vurderes å være mindre enn fordelene for at NVE skal kunne gi tiltakshaver konsesjon. I dette tilfellet er ulempene klart større enn fordelene, fordi: Konsekvensutredningen konkluderer negativt på de aller fleste fagtema, og det avdekkes veldig få positive effekter. Konsekvensutredningen er mangelfull og feil på flere punkter. Kvitvola har unike kvaliteter som gjør at det må finnes prosjekter som er langt mindre konfliktfylte. I tillegg til dette er det omstridt hvorvidt slike vindkraftanlegg har noen egentlig miljøeffekt. Det er også manglende dokumentasjon på at slike vindkraftanlegg er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Konklusjon Med ovennevnte som utgangspunkt ber Engerdal Østfjell Hytteeierforening om at NVE 8

9 vektlegger disse synspunktene i de vurderinger NVE skal gjøre i forbindelse med behandlingen av evt. konsesjon for etablering av evt. vindkraftindustri på Kvitvola/Gråhøgda. De helt klare negative virkninger på mange viktige områder må tillegges avgjørende vekt. Engerdal Østfjell Hytteeierforening vil be om at vi i den videre prosess blir tatt med i evt. oppfølging av saken ved behandlingen av konsesjonssøknaden fra Austri Vind. Vi står gjerne til disposisjon for nærmere utdyping av våre synspunkter. Med vennlig hilsen Leif Jørstad (leder) KOPI: Engerdal kommune, 2440 Engerdal 9