Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING"

Transkript

1 Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

2 2 Oppdrag ; RAPPORT

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Kunde: Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, i Engerdal kommune, Hedmark konsekvensutredning Sammendrag: Se kap. 1. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: I. Biørnstad (red.), M. Mortensen, M. Finne, K. Magnussen, R. Heimstad, S. Steinmo, J.G. Bettum Jensen og KM. Forberg Kontrollert av: Sign.: Ingunn Biørnstad Oppdragsansvarlig / avd.: Frode Ålhus / Elkraft Oppdragsleder / avd.: Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving Oppdrag ;

4

5 Forord Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark. Fagutredningene er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket og er samlet i foreliggende rapport. Rapporten gjengir et sammendrag av utredningen for tema landskap, som grunnet omfattende og ny metodikk også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012). Utredningene er gjennomført av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen (kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne (fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo (luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping, kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand. scient. Jannike B. Jensen (annen forurensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen (verdiskaping). Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend Fitje, alle fra Sweco. Vi har kontaktet en rekke informanter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet! Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA. Sarpsborg, 4. juli 2012 i Oppdrag ;

6 Innhold 1 Sammendrag Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Fugl Andre dyrearter Samlet belastning Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Luftfart og kommunikasjonssystemer Innledning Områdebeskrivelse Kommunikasjon og tilgjengelighet Generelt om metodikk og fremgangsmåte Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur Planområde og turbiner Nøkkeltall for vindkraftverket Lysmerking av turbinene Atkomstveier og internveier Nettløsning og transformatorstasjon Servicebygg Om ising Anleggsarbeid Drift Vurdering av 0-alternativet ii Oppdrag ;

7 5 Konsekvenser for landskap Kort om metode og datainnsamling Beskrivelse Fastsetting av landskapskarakter Verdisetting Vurdering av virkning og konsekvens Konsekvensvurdering av delområdene Samlet konsekvensvurdering Utredningsområdet Datagrunnlag Beskrivelse og vurdering Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Delområde 2 Engerdal Delområde 3 Blakka Delområde 4 Storhøa Delområde 5 Måna Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Samlet vurdering av utredningsområdet Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Kulturminner og kulturmiljø Kort om datainnsamling og metode Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Status- og verdibeskrivelse av influensområdet Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Friluftsliv og ferdsel Kort om metode og datainnsamling Avgrensing av influensområdet Datagrunnlag Planer og vernestatus Grad av uberørthet Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen iii Oppdrag ;

8 7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder Verdivurdering Alternative friluftslivsområder Generelt om støy og friluftsliv Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Naturmangfold Kort om datainnsamling og metode Berggrunn og biogeografi Naturtyper og vegetasjon Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Fugl og annen fauna Status Verdivurdering Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold Usikkerhet Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven Inngrepsfrie naturområder og verneområder Datagrunnlag og metode Status Virkninger av tiltaket Valg av alternativer og forslag til avbøtende tiltak Forholdet til verneområder Støy Bakgrunn og metodikk Grenseverdier Stille områder Støyberegninger og vurderinger Forslag til avbøtende tiltak Skyggekast iv Oppdrag ;

9 12.1 Hva er skyggekast? Datainnsamling og metode Skyggekastberegninger og vurderinger Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Annen forurensning Status Virkninger Forslag til avbøtende tiltak Verdiskapning, hytteliv og reiseliv Bakgrunn og formål Definisjoner av begrep Kunnskapsstatus vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet Forskningsresultater og erfaringer Metodikk Om datainnsamling og datagrunnlag Fokusgrupper Spørreundersøkelser Statusbeskrivelse Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen Sysselsetting og næringsliv virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen Kommunal økonomi konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen Næringsliv og sysselsetting virkninger av selve vindkraftutbyggingen Hytter og hytteliv Reiseliv og turisme Oppsummering og konklusjon Forslag til avbøtende tiltak Landbruk Kort om metode Statusbeskrivelse og verdivurdering Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur v Oppdrag ;

10 Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering med konsekvensgrad Forslag til avbøtende tiltak Reindrift Kort om metode og datainnsamling Statusbeskrivelse Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Luftfart og kommunikasjonssystemer Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Oppsummering av forslag til avbøtende tiltak Referanser Litteratur Nettsider/databaser Kontakter/muntlige kilder/brev Vedlegg Vedleggsliste 1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE 2. Kart over utredet layout for vindkraftverket 3. Metodikk for konsekvensutredning 1) Landskap 2) Kulturminner 3) Friluftsliv 4) Naturmangfold 5) Konsekvensvifte 4. Synlighetskart 5. Visualiseringer 6. Støysonekart vi Oppdrag ;

11 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (datert 27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Det 30,5 km 2 store planområdet er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark, og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). De fysiske inngrepene vil beslaglegge et areal på ca. 0,4 km 2. Dette utgjør 1,33 % av planområdet. Nøkkeltall for utredet utbyggingsløsning av vindkraftverket er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet utbyggingsløsning. Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50 Ytelse pr. turbin Samlet ytelse/installert effekt Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 3 MW 150 MW 440 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m 2 Servicebygg og garasje 250 m 2 Internveier Adkomstvei (inn til første turbin), via alt. A, B eller C 34 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK 1 Oppdrag ;

12 1.1 Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Vindkraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store hytteområder, er en utfordring på grunn av turbinenes synlighet. Det er rovdyr og rovfugl i planområdet, som medfører store negative konsekvenser for dette. Anlegget kan gi arbeidsplasser i kommunen og regionen, og vil gi økte skatteinntekter. Virkningene er generelt moderate for øvrige tema. Tabell 1-2. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Konsekvensgrad* (ubetydelig liten middels stor) / Fagtema kommentar Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverke synes. (NB! ny og egen metodikk) Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område Liten/middels negativ konsekvens Forurensning Fugl Andre dyrearter Samlet belastning INON og verneområder Støy Skyggekast Annen forurensning Nærings- og samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Landbruk Reindrift Stor/middels negativ konsekvens for rovfugl Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge. Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km 2. Ingen verneområder blir direkte berørt Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 db ved fasade Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier. Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv. Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene. Vindkraftverket er beregnet å gi arbeidsplasser i anleggsfasen og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende. Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens Luftfart og kommunikasjonssystemer Kun små ulemper for luftfart. Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler. 2 Oppdrag ;

13 1.2 Landskap Fagtema landskap er utredet etter ny metodikk etter krav fra NVE. Skalaen for verdi, påvirkning og konsekvens avviker derfor noe fra de andre fagtemaene. Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet 10 km ut fra planområdets ytre avgrensning. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på landskapskarakter og rominndeling. Utredningsområdet sett under ett kan grovt sett inndeles i tre-fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter. Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper. De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring. Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Selve planområdet har en noe særegen vegetasjon, samt en posisjon som landemerke fra flere ulike synsvinkler. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en markert silhuett i et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 1-3. Samlet er anlegget vurdert å gi Middels store negative konsekvenser for landskapet. Tabell 1-3. Oppsummering av konsekvenser for landskap. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakteren Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Middels store negative 3 Oppdrag ;

14 De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap. Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak som vil ha påvirkning på samlet konsekvensgrad. 1.3 Kulturminner og kulturmiljø Engerdal har vært bebodd siden steinalderen. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser, først på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet og deretter under en ny bureisning på begynnelsen av 1900-tallet. Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området med skogshogst og kullbrenning utstrakt slåtte- og seterbruk. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselvsiden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av. Innen influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det verdisatt seks delområder. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for at det avdekkes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette ( 9-undersøkelser). Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola, 2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten negativ, eller ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. Samlet er anlegget vurdert å gi Middels(- stor) negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. 4 Oppdrag ;

15 Tabell 1-4. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Lite negativt Liten negativ 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite negativt Ubetydelig-liten negativ 4 Storhøa Stor Middels Stor negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negatit SUM Middels (-stor) negativ* *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Det er tatt særlig hensyn til fangstanlegget på Storhøa, som har stor kulturhistorisk verdi og som vil bli visuelt berørt satt til stor negativ konsekvens. 1.4 Friluftsliv og ferdsel Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv. En stor del av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier, men som er omgitt av hytteområder. Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder. Delområdet Kvitvola Storhøa som inkluderer planområdet, er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg, og inneholder arealer som er inngrepsfrie. Dette delområdet er gitt middels verdi for friluftsliv. Vindturbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket, og områder med mange løyper/stier og bla. landskapsvern, som medfører at disse delområdene er gitt stor verdi. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige. Samlet er utredet layout for et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels negativ konsekvens for tema friluftsliv. 5 Oppdrag ;

16 1.5 Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og kalles Kvitvoladekket. Vegetasjonen er lite krevende og fjellplatået preges av til dels tykke lavmatter og stein i dagen. Et lite område ved Søndre Kvitvolaknappen er derimot mer kalkrikt og innehar arter som er krever dette. Området er plantegeografisk interessant. Lokaliteten vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder på fjellplatået vurderes å ha liten verdi. Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr med næringskrevende plantearter. Langmyra vurderes å ha middels verdi. Øvrige myrområder på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi. Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig gran-bjørkeskog med bærlyng- og lavfuruskog. To viktige områder med gammel granskog er registrert ved Hølbekken og ved Ulvåberget. Naturtypelokaliteten ved Hølbekken er vurdert å ha liten til middels verdi, og barskogen ved Ulvåberget vurderes å ha middels verdi. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold. Myrområdene er vurdert å ha stor verdi. Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen vil stort sett komme som en følge av areabruk til vindturbiner, adkomstveier, internveier, trafostasjon og nettilknytning. I tillegg vil myrområdene som berøres stå i fare for drenering og endrede økologiske forhold. Tiltaket er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået, samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper Fugl Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype. Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl. Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart. Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog 6 Oppdrag ;

17 og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Den delen av vindkraftverket som vil ligge i det høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området, med unntak av jaktfalk. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk. Forskning viser at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, men det medfører en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli stor/middels negativ. Konsekvens for øvrige fuglefauna er vurdert som liten negativ Andre dyrearter Det er dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet. Innenfor planområdet finnes også kjente hi-lokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. Fordi jerven er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi og konsekvensen blir derfor meget stor/stor negativ. Konsekvensen for de andre store rovdyrene er usikker. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig Samlet belastning Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven 10. Innenfor influensområdet er det registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner. For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store, relativt øde områder, som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola. Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. 7 Oppdrag ;

18 1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 25,94 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km 2. Ingen INON-områder vil endre status. Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk. 1.6 Støy Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 db. Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etter denne retningslinjen anbefales det at lydnivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ved nyetablering av støyende virksomhet ikke overskrider Lden = 45 dba. En del personer kan være plaget av støy også med lavere lydnivå enn dette. Retningslinjene angir en grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy. Støyberegningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 db (40,4 db), og kan i perioder bli berørt av støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca 65 db. Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak. 1.7 Skyggekast Det er analysert maksimal teoretisk skyggebelastning for vindkraftverket. Det fremkommer av analysen at ingen bebyggelse kan bli utsatt for skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse. 8 Oppdrag ;

19 1.8 Annen forurensning Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens for temaet annen forurensning. I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest. Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde. 1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i Engerdal for verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort omfattende datainnsamling for dette formålet, i samarbeid med Østlandsforskning (ØF). Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på en skala fra svært negativt til svært positivt fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en vinkdraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter for Engerdal og øvrige kommuner. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som også gir inntekter til grunneierne. På den negative siden, er ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket for de hyttene der vindkraftverket har sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest sannsynlig i en usikkerhetsfase der man er usikker på hva som vil skje, og hyttekjøpere kan 9 Oppdrag ;

20 være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt, sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser for, men også andre tjenester kan påvirkes i noen grad. I tillegg er det en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter eller av andre grunner stedbundne virksomheter, som kan bli påvirket av en eventuell nedgang i hyttebyggingen lokalt. Særlig for Engerdal kommune utgjør dette området en svært stor del av både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og utsiktsretning for planlagte hytter). Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite for den tilreisende turisten. Femunden og Femundsmarka er den store attraksjonen for dem, og turbinene vil være lite synlig derfra. Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som villmark som er avgjørende Landbruk Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning og adkomstveier vil påvirke noen skogarealer i tillegg. Hele området benyttes til utmarksbeite av sau. Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området. Sau er normalt robuste i forhold til forstyrrelse, men vil antagelig holde noe avstand fra områder der anleggsarbeid pågår. Utover det direkte beslaglagte arealet, som begrenser seg til ca. 400 daa, vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i området forenkle oppsyn med dyr på beite. Vindkraftverket er også vurdert å påvirke store rovdyr i området negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av utbyggingen. Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne vanskeliggjøre gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra fjellet. Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er vurdert å ha middels verdi for beitebruk og liten verdi for skogbruk. Fordi både vindkraftverket og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig Reindrift Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km. Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite. Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del 10 Oppdrag ;

21 av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. I verdivurdering av området må vi ta utgangspunkt i dagens situasjon. Status for området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i bruk som reinbeite, og det foreligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i området. På bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi for reindrift. Fordi det ikke finnes rein i området vil heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket er derfor vurdert å få ubetydelig konsekvens for Elgå reinbeitedistrikt. Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt forringet som reinbeiteområde, men dette vil i gangsatt forskning kunne svare mer på Luftfart og kommunikasjonssystemer Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Det vurderes ut fra deres tilbakemelding at vindkraftverket kun vil gi små ulemper for luftfart og kommunikasjonssystemer. 11 Oppdrag ;

22 2 Innledning Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (27. februar 2012, vedlegg 1). Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune (Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1. Figur 2-1. Lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark. Planområdet er vist med blå strek. 12 Oppdrag ;

23 2.1 Områdebeskrivelse Engerdal kommune ligger nordøst i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Sverige i øst, Røros og Sør-Trøndelag fylke i nord, og Trysil i sør. I vest finner vi Rendalen, Tolga og Os kommuner. Kommunen har et areal på km 2 og hadde en befolkning på innbyggere pr. 1. jan.12 (ssb.no). Bosettinga er preget av spredt bebyggelse og store avstander. Befolkningsutviklingen i kommunen har vært synkende de siste tiårene. Engerdal sentrum, ca. 5 km øst for Kvitvola, og Drevsjø, ca. 16 km nordøst for Kvitvola, betraktes som hovedsentre i kommunen. Utmark, jord, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen. Den største arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er stor aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og den næringen som for tiden vokser raskest er bygg og anlegg. Engerdal er kanskje mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Engerdal består hovedsakelig av fjellvidder, sjøer, elver og skog. Under en prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse, en tredjedel er produktiv skog og resten er fjell, vann og uproduktiv skogmark. (ref. Engerdal kommunes nettsider) Kommunikasjon og tilgjengelighet Kvitvolamassivet er sommerstid tilgjengelig via stier og skogsbilvei fra Engerdal sentrum og RV26 i øst eller fra Granbergsetra på vestsiden av fjellet. Selve fjellområdet er forholdsvis lettgått og det går flere stier gjennom området. Avstanden til planområdet fra Engerdal sentrum er ca. 3 km. Avstanden til regionsenteret, Elverum er 124 km, og til Oslo 266 km. Til Trysil er det ca. 52 km. 2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte Formålet med alle utredningene er å utrede og besvare de krav som er fastsatt i utredningsprogrammet fra NVE for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Programmet skisserer også krav til gjennomføring for de ulike utredningene. Fagspesifikke metoder ligger til grunn for verdisetting. Dette er omtalt under den enkelte utredning. For flere fag finnes flere detaljer om metodikk i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 3). Om konsekvensutredningsmetodikk kan det kort sies at man beskriver og verdisetter området som blir berørt av tiltaket (her vindkraftverket, nett og veier), også kalt influensområdet. Dette deles inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten middels - stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning (eller omfang) på en skala fra stort positivt middels positivt lite positivt intet omfang lite negativ middels negativt stort negativt. Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006). Denne er gjengitt i vedlegg 3-5. Synlighetskart, visualiseringer og støysonekart finnes alle som vedlegg til rapporten. Disse bør skrives ut i stort format (A3). 13 Oppdrag ;

24 3 Kort om utredet løsning vindkraftverket med tilhørende infrastruktur 3.1 Planområde og turbiner Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark. Det 30,5 km 2 store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.). I utredet løsning er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca m 2 pr. vindturbin. Figur 3-1 viser kart over utredet løsning med turbiner, veier og nettløsning. Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. 3.2 Nøkkeltall for vindkraftverket Tabell 3-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet utbyggingsløsning. Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50 Ytelse pr. turbin Samlet ytelse/installert effekt Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 3 MW 150 MW 400 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) m 2 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) m 2 Servicebygg og garasje 250 m 2 Internveier Adkomstvei (inn til første turbin), via alt. A, B eller C 34 km 3 / 2,5 / 8,5 km Planområdets areal 30,5 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner MNOK 14 Oppdrag ;

25 Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utbyggingsløsning som konsekvensutredes. 15 Oppdrag ;

26 3.3 Lysmerking av turbinene Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i brev av 29. mars 2012 og kort gjengitt nedenfor. Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitets hinderlys. For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type B; 2000 candela, rødt blinkende lys. Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; candela, hvitt blinkende lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med blink pr. minutt som anbefalt rytme. For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med mellomintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt. Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2). Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag. 3.4 Atkomstveier og internveier Det utredes mulighet for transport fra kai i Oslofjordområdet gjennom. Andre mulige transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til atkomstveien. Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell. Det er vurdert tre alternative adkomstveier. Valg av atkomstvei er avhengig av flere forhold som plassering av trafo/servicebygg og turbiner. Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra nordvest (alt. B, Figur 3-1). Her må det bygges ny vei på hele strekningen. Atkomstveien i nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner på grunn av grunnforholdene. Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt. A) er også forholdsvis kort (ca. 3 km). Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør. For de øvre 1,5 km må det bygges nye vei. Atkomstveien fra nord (alt. C) er den lengste (ca. 8,5 km) er til dels eksisterende vei, og selv om grunn- og terrengforhold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra vest. Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca. 2 km. 16 Oppdrag ;

27 De interne veiene (veier frem til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste og mest verdifulle myrene. Samlet lengde for de interne veiene er 34 km. Maks. stigning blir 10,9 % opp til turbin 41. Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m. Den totale bredden som veien legger beslag på, med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca. 10 m. Figur 3-2. Illustrasjon av størrelsesforhold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og mennesker. Ill.: Sweco. 17 Oppdrag ;

28 3.5 Nettløsning og transformatorstasjon Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende ledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Ny tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kv) føres parallelt ut fra transformatorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning. Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange. Den overflødige delen av eksisterende ledning (ca. 700 m) saneres, se Figur 3-1. Full produksjon i vindkraftverket (150 MW innmatet effekt) vil kreve oppgradering (forsterking) i eksisterende regionalt nett og oppgradering av transformatorkapasiteten i Rendalen trafo. Dette er nærmere omtalt i nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av konsekvensutredningen. 132 kv ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller limtretraverser i H-mast konfigurasjon. Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-3. Linetype og tverrsnitt for tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A). Spennlengder vil variere med terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m. Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon. Figur 3-3. Skisse av mastetype for 132 kv ledning. Byggeforbudsbeltet er 42 m. Transformatorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet, vil bestå av en 132/33 kv 160 MVA transformator og koblingsanlegg for vindkraftverket. Det forventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca m 2 for å ha tilstrekkelig plass til stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer. 18 Oppdrag ;

29 Turbinene kobles sammen via 33 kv jordkabler som føres i veiskulder. Noen steder blir flere kabler samlet i koblingsskap langs veien for å gå videre som én større kabel. På vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien (innenfor den totale bredden på 10 m) for å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene. Ved forlegning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av oppvarming av jordsmonnet rundt kablene. 3.6 Servicebygg Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av transformatorstasjonen på fjellet. Et større servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje og lager for utstyr og kjøretøy. 3.7 Om ising I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene. Dette vil redusere energiproduksjonen, men teknologi for avising vil begrense tap av energiproduksjon til et minimum. Is vil også kunne utgjøre et fareelement for personer som befinner seg i nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene. Isingsfaren tiltar generelt med økende høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn. Med et system for oppvarming av vingene, vil sjansen for iskasting være redusert til et minimum. Det foregår målinger som vil gi indikasjon på antall timer i året der ising oppstår. Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene. 3.8 Anleggsarbeid Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til Vindturbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til 60 m lengde). Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til vindkraftverket. Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, for eksempel Gävle eller Kristinehamn. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger. En regner ca transporter pr. turbin. I tillegg kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral transformatorstasjon mv. som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn vindturbiner. Totalt kan antall transporter komme opp i ca. 35 pr turbin. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt stein og avrettes. Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse. En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget 19 Oppdrag ;

30 ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Ved bygging av adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak. Turbinkomponentene vil bli mellomlagret på kaiområdet før transport og eventuelt på et område nær opp til planområdet. Vindturbinene monteres sammen der de skal reises ved hjelp av mobilkraner. Det kan bli behov for mellomlagring av utstyr i anleggsfasen nær kai eller langs transportvei. I planområdet vil det være behov for noen arealer til mellomlagring av toppdekke og masser under byggeperioden. Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt. For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter for % av investeringskostnaden. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag. 3.9 Drift Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca. 5-6 årsverk. I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv. Motorisert ferdsel på anleggsveiene under normal drift er forbeholdt driften av vindkraftverket, samt grunneiere som vil ha tilgang til veiene. Ferdsel til fots og på sykkel på veiene er vanligvis tillatt. Normalt vil et vindkraftverk være i drift i år før turbinkomponentene er utslitt. Ved utløp av konsesjonsperioden kan utbygger enten fjerne alle tekniske inngrep, eller søke om konsesjon for en ny driftsperiode. Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av kraftpris. For hele arealet vil derfor potensialet for vederlag kunne variere mellom ca. 1,5-10 mill. kr. Summen vil fordeles på grunneiere etter areal. I tillegg får grunneierne et betydelig engangsbeløp utbetalt ved anleggsstart (5-8 mill. kr. avhengig av anleggets størrelse). 20 Oppdrag ;

31 4 Vurdering av 0-alternativet 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres. Dersom Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ikke bygges antas områdene å forbli slik de er i dag i overskuelig fremtid. Vi har registrert planer om bruk av området i reiselivssammenheng, men disse er foreløpig ikke videreført. 21 Oppdrag ;

32 5 Konsekvenser for landskap Dette kapitlet er en kortversjon av landskapsutredningen, som også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012). Dette skyldes at krav i ny veileder medførte et omfattende utredningsarbeid og dertil mye tekst og dokumentasjon for dette temaet. Det er laget synlighetskart og visualiseringer av vindkraftverket. Disse finnes som vedlegg 4 og Kort om metode og datainnsamling Metodikk fra utkast til veileder Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Clemetsen og Simensen 2010) er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Kvitvola/Gråhøgda Vindkraftverk er ett av flere vindkraftverk som er valgt ut som pilotprosjekter for denne metodikken. Veilederen legger opp til en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: Beskrive Fastsette landskapskarakter Verdisette Vurdere virkning og konsekvens Beskrivelse Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor det er delt inn i fem hovedtema: Landformer og vann Vegetasjon Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorie og kulturelle referanser Romlig-visuelle forhold Denne sjekklisten er ikke benyttet i felt, da fastsatt utredningsprogram ikke forelå før snøfall gjorde befaring vanskelig. Sjekklisten er kontrollert i ettertid mot relevante kilder Fastsetting av landskapskarakter Landskapskarakteren er knyttet til det enkelte delområde og følger framgangsmåten fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010). Det er også gitt en samlet landskapskarakter for hele undersøkelsesområdet, med spesiell vekt på helheter og sammenhenger. For hvert delområde er det benyttet en sjekkliste fra veilederen. Sjekklisten innholder følgende hovedtema: Landskapets innhold Endrings og vedlikeholdsprosesser Sammenhenger og brudd Nøkkelelementer Landskapskarakter 22 Oppdrag ;

33 For hvert av underpunktene er det vurdert betydning for landskapskarakteren, etter en tredelt skala: liten middels stor Verdisetting Verdisettingen gjøres for hvert enkelt delområde, og framstilles også samlet for hele undersøkelsesområdet. Verdi presenteres med en samlet tekstlig begrunnelse, hvor temaene fra verdivurderingstabellen fra veilederen er benyttet i arbeidet med begrunnelsen. Temaene som vurderes er: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, lesbarhet, samt tilhørighet og identitet. I tillegg er det tatt hensyn til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng. Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann 2005) er benyttet som viktigste kunnskapsgrunnlag. I tillegg til en vurdering av delområdene er også hele undersøkelsesområdet vurdert og verdisatt med fokus på helheter og sammenhenger i landskapet. Verdiene er satt etter følgende verdikategorier: Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Vanlig forekommende landskap Landskap med få verdier Landskap av nasjonal betydning Landskap med verdi overgjennomsnittet i regional sammenheng. Landskap som er vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng. Landskap som er vanlig forekommende i lokal sammenheng Landskap med få verdier både i regional og lokal sammenheng Vurdering av virkning og konsekvens Påvirkning av landskapskarakter vurderes ut fra følgende forhold (Clemetsen og Simensen 2010): Omfanget av direkte fysiske forhold Synlighet og visuelle forhold Landskapets innhold Andre forhold Påvirkningen vil deretter graderes ut i fra kriteriene i følgende tabell (Clemetsen og Simensen 2010): Svært stor negativ karakter. Stor negativ Middels stor negativ Begrenset negativ Ubetydelig negativ Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter Påvirkning av landskapskarakter er vurdert ved hjelp av hjelpemidlene: teoretiske synlighetskart, og fotorealistetiske visualiseringer. 23 Oppdrag ;

34 5.1.5 Konsekvensvurdering av delområdene Konsekvensgraden settes for hvert delområde, og vurderes ut i fra en sammenstilling av delområdets verdi og påvirkningsgrad. I vedlegg 3-1 er tabellen klassifisering av konsekvenser presentert i sin helhet. De fem gradene som kan tillegges et delområde er: Svært store negative konsekvenser Store negative konsekvenser Middels store negative konsekvenser Små negative konsekvenser Ubetydelige negative konsekvenser. I tillegg presenteres en tekstlig vurdering av konsekvensgraden Samlet konsekvensvurdering Konsekvensen vurderes også for hele undersøkelsesområdet samlet. Konsekvensgraden blir vurdert ut i fra både delområdenes konsekvensgrad, og påvirkning på hele konsekvensområdet. Drøftinger om konsekvensgraden beskrives tekstlig Utredningsområdet Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte områder opptil 10 kilometer fra planområdets ytre grenser. I tillegg er Sølen landskapsvernområde tatt med grunnet dets kvalitet som spesielt viktig landskap. Utover dette omtales kort de forventede visuelle virkninger for områder lenger unna vindkraftverket enn 10 kilometer. Se kart over områdene i Figur 5-1. Det gjøres verdivurdering kun av delområdene, og virkninger utover 10 kilometer (unntatt Sølen landskapsvernområde) er det ikke i lagt vekt på i vurderingen av samlet konsekvensgrad. Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder basert på veilederens anbefalinger: o Romlig avgrensning, basert på en skala og detaljeringsgrad som korresponderer med vindkraftprosjekter. o Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er. o Avgrensning mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet mellom ulike landskapskarakterer. o Avgrensning og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt. Det er også tatt hensyn til NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS 2005) ved inndeling av landskapsområder Datagrunnlag Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i befaring i området 11. og 12. august I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er tilgjengelige fra offentlige myndigheter, vært viktige kilder. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Samtaler med lokale informanter har bidratt til å øke forståelsen av landskapsområdene. 24 Oppdrag ;

35 5.2 Beskrivelse og vurdering Utredningsområdet er delt inn i 7 delområder: 1. Kvitvola/Gråhøgda 2. Engerdal 3. Blakka 4. Storhøa 5. Måna 6. Volbrenna/Sølenstua 7. Sølen landskapsvernområde Figur 5-1. Utredningsområdet med delområder (1-7). Grå stiplet strek markerer 5, 10 og 20 km avstand fra planområdets yttergrense. 25 Oppdrag ;

36 5.2.1 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda Delområdets avgrensninger følger skog-grensa for Kvitvola og Gråhøgda, og tar med seg Ulvåkjølen, i grensen mellom myr og skog. Dette området tilsvarer Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverks planområde. Landskapskarakter Delområdet er et åpent fjellområde, med rolige former. Bakken er steinete med lite vegetasjon, som står i klar kontrast til omkringliggende lavtliggende landskap. Selve vegetasjonen med sitt særpregede steppelignende landskap er også i seg selv i klar kontrast til den vintergrønne vegetasjonen som preger områdene rundt. Ulvåkjølen, med sin variasjon innen myrtyper har også en litt annerledes karakteristikk over seg enn andre områder. Det er god utsikt, spesielt mot nord og vest. Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende områder, spesielt fra nord. Verdivurdering Området har, med unntak av vegetasjonsdekket, intet innhold som tilsier en høyere verdi enn vanlig forekommende landskap. Vegetasjonsdekket både på fjellet og på Ulvåkjølen er imidlertid særpreget, og gir området en karakter som står i stor kontrast til dalene og delvis også fjellene rundt. Vegetasjonen er samtidig ikke sjelden i landskapsregionen, og høyner derfor ikke verdien på området i særlig grad. Unntaket er ekstremrikmyrene ved Ulvåkjølen, som er en sjelden naturtype. Myra gir samtidig ikke særlig økte landskapsopplevelser unntatt for de spesielt interesserte. Kvitvola/Gråhøgda er lett tilgjengelig og lett synlig fra omegn, noe som gir området en lokal identitet. Ulvåkjølen er mer anonym og vanskeligere framkommelig. Vegen over Kvitvola, som gir mulighet for tilgjengeligheten, framstår samtidig som et noe uheldig inngrep siden det bryter opp det relativt ensartede fjellområdet. Lokalt er delområdet særegent, og til en viss grad unikt. Regionalt er det detaljer i vegetasjonsdekke og delvis synligheten som gjør delområdet til noe annerledes, men sammenlignet med Storhøa, Blakksjøfjellet og Sølen er det samtidig ikke særlig høyere verdier i dette området. I forhold til landskapsregionen, region 15 Fjellet i Sør-Norge (Puschmann 2005), er det lite unikt over områdets innhold, men det kan sies å inneha gode egenskaper i forhold til det typiske for denne regionen. Dette gjør at området vurderes til å ha en noe større verdi enn vanlig forekommende landskap. Delområdets verdi: Middels stor verdi Påvirkning av landskapskarakter Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i form av turbiner og veier. Det sammenhengende fjellplatået vil gjentatte ganger blir brutt av vegene, noe som forringer dagens opplevelse betraktelig. Fra området vil alle turbiner være synlige, og fra enkelte områder vil alle være synlig samtidig. Turbinene vil være av en størrelse som bryter med landskapets skala. Støy, lysmerking, og fare for iskast bidrar til å forringe opplevelsen i området. Landskapet vil få svært stor negativ påvirkning. 26 Oppdrag ;

37 Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er svært stor negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi store negative konsekvenser i delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda for tema landskap. Figur 5-2. Utsnitt fra visualisering fra veien over Kvitvola. Ill.: Sweco Delområde 2 Engerdal Delområdet strekker seg fra Engerdals nordligste områder ved Engerdalssætra til Engeren i sør. Området avgrenses av Kvitvola og Storhøa i vest og Blakka/Hylleråsen i øst. Landskapskarakter Områdets karakter er i stor grad knyttet til tre elementer: Den trange dalen, de mindre landskapsrommene definert av vegetasjon, og kombinasjonene av bruk i dalbunn og dalsider. Kontrasten mellom Engerdal og for eksempel delområde 6 er tydelig ved ankomst til området fra nord. Engerdal er lukket og tett, med flere småskala landskapsrom. Jord- og skogbruket er tydelig tilstede, men dominerer ikke over storformene. Det gjør at området føles naturnært, selv om mesteparten av vegetasjon og areal er kultivert i større eller mindre grad. Verdivurdering Delområdet tilhører landskapsregion 9 Østerdalene (Puschmann 2005). Engerdal skiller seg noe ut fra de andre Østerdalene med sitt trangere dalløp. Landskapet er tettere og mer intimt/småskala. Jord- og skogbruket er i god hevd, og det er mye aktivitet både sommer og vinter. De dominerende dalsidene og fjellene gir en noe større dramatikk i landskapet enn sammenlignbare områder innen regionen. Samlet verdi: Middels stor verdi. Påvirkning av landskapskarakter Synlighetskartet viser at det er flere områder i delområdet der ingen turbiner vil være synlige. Sør og nord i delområdet vil derimot flere turbiner kunne bli synlig. Fra Heggeriset vil det være teoretisk mulig å se opptil 24 turbiner. Lokal vegetasjon og terrengformer vil riktignok skjule flere av disse. Naturlig utsynsretning er både nordover mot vindparken, men i noe sterkere 27 Oppdrag ;

38 grad mot Engeren i sør. De synlige turbinene tar opp liten del av synsfeltet, og lager derfor ikke store endringer i silhuetten. Ved Engerdalssætra er det og mulig å se opptil 36 turbiner. Jo lengre ned i dalen, jo færre turbiner vil være synlige. Området heller mot Kvitvola/Gråhøgda, og turbinene står dermed i den naturlige utsynsretningen. Området her bærer samtidig noe preg av kraftutbygging på grunn av transformatorstasjonen og alle kraftledningene til den. Turbinene endrer likevel silhuetten i ett visst omfang. Infrastruktur knyttet til vindkraftverket vil ikke bli synlig fra området. Tiltaket vil i størsteparten av delområdet ikke påvirke landskapskarakteren. Påvirkning: Begrenset negativt Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 2 Engerdal for tema landskap Delområde 3 Blakka Delområdet favner om fjellområdet øst for Engerdal rundt elva Blakka og er avgrenset i sør som følge av avstand på 10 kilometer fra planområdet. I øst avgrenses området av grensen mot Sverige. Mot nord og vest går grensen i overgangen mellom dalside og fjellområdet. Landskapskarakter Blakksjølandet er et åpent fjellområde med variasjon mellom skog, myr, lavvegetasjon og bart fjell. Landskapet er lite dramatisk, med avrundete topper og store landskapsrom. Hyttebyggingen setter et tydelig preg på de lavereliggende områdene, med utfylte tomter og vegskjæringer. Verdivurdering Området har få verdier som skiller seg ut fra øvrige områder i landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge (Puschmann 2005). Området har mange av de samme kvalitetene som de andre fjellområdene i utredningsområdet, men med flere mindre rom og vann. Dette skaper en noe større dramatikk. Nord og sør for Hyllsjøen skaper terrengformen en større flate i overgangen mellom fjell og dalbunn. Her er det både åpent og med en viss utsikt, samtidig som det er jordog skogbruk med moderne driftsmidler. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Påvirkning av landskapskarakter helninger og områder med tett vegetasjon, vil ikke ha utsyn mot vindkraftverket. I de vestvendte helninger er naturlig utsynsretning østover. Det betyr at de nordlige delene av delområdet har utsyn mot Kvitvola/Gråhøgda. For områder lengre sør, blir Storhøa det naturlige landemerket. På toppene, hvorav noen ligger høyere enn planområdet, er det utsyn 28 Oppdrag ;

39 i alle fire himmelretninger i lang avstand. Planområdet ligger ca 3-4 kilometer unna de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder. Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep, med unntak av veien over Kvitvola, som kan lett sees fra delområdet når det er bar mark. Tiltaket vil derfor kunne endre et av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende observert fra landskapet. Støy fra turbinene vil ikke være hørbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels stor negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 3 Blakka for tema landskap. Figur 5-3. Visualisering av utsikt mot vindkraftverket fra Engedal Østfjell hytteområde. Ill.: Sweco Delområde 4 Storhøa Delområdet omfatter fjellområdet Storhøa og Simlehøa, og avgrenses av overgangene mellom fjellområde og dalside. 29 Oppdrag ;

40 Landskapskarakter Storhøa er et åpent, storskala fjelllandskap med god utsikt til omgivelsene. Fangstanlegget gir området en identitet, riktignok løst forankret i dagens samfunn. Bjørnskora og de andre ravinedalene tilfører området en dramatikk som det øvrige platået har relativt lite av. Verdivurdering Ravinedalenes konstante endringer og små rom står i kontrast til platåets uforanderlighet og åpenhet. Det gir området en variasjon som ikke er like lesbar i sammenlignbare områder i regionen. Området har få elementer som gir det verdi utover et vanlig forekommende landskap, men er i motsetning til mange andre lignende områder i regionen langt mindre berørt av både tekniske inngrep og bruk. I tillegg er fangstanlegget særlig interessant og tilfører området tidsdybde. Samlet verdi: Middels stor verdi. Påvirkning av landskapskarakter Alle 50 turbiner vil kunne bli synlig fra enkelte deler av delområdet, særlig Storhøa og nord for denne. I de sørlige områdene vil ingen turbiner være synlige. Områdets naturlige utsynsretning varierer stort innenfor området, da det er i godt utsyn til flere retninger mange steder. Et naturlig utsynspunkt er Sølenmassivet, som er lett synlig fra store deler av området. Vindkraftverket vil komme delvis i konflikt med synslinjer fra delområdet mot Sølen. Dette vil kunne forstyrre utsikten mot Sølen. Planområdet ligger 1-2 kilometer fra de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder, som vil forstyrre naturopplevelsen ytterligere. Tiltaket ligger såpass nærme deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet. Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep. Vegen over Kvitvola ses fra dette området bare i små bruddstykker. Seterområder er synlige, men disse framstår ikke som et inngrep. Tiltaket vil derfor endre et av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område. Avstanden fra Storhøa til Kvitvola er kun adskilt av en trang dal, og endringen i opplevelsen vil være merkbar. Opplevelsen av fangstanlegget som et landskapselement, vil undermineres noe, ved at det er et langt større og synligere moderne anlegg så pass nært. Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (<40 db) i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. I skumringen vil lysmerkingen forstyrre opplevelsen av Sølenmassivet fra Storhøa. Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er middels stor verdi. Påvirkningen er middels negativ. 30 Oppdrag ;

41 Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi middels store negative konsekvenser i delområde 4 Storhøa for tema landskap Delområde 5 Måna Området er lavtliggende områder rundt Femundselva. I øst avgrenses området av overgangen mot Kvitvola/Gråhøgda og Storhøa. Ulvåberget danner en naturlig avgrensning mot nord. Mot vest og sør avgrenses delområdet delvis av dalsidene og av utredningsområdets yttergrense. Landskapskarakter Landskapet er et småskalalandskap, hvor synligheten er sterkt begrenset av vegetasjonen. Terrenget har slake former, og dramatikken er begrenset til småskala forløp. Femundselva, som er relativt stor har lite inntrykksstyrke i området, på grunn av den begrensede synligheten. Verdivurdering Måna byr på mange gode opplevelser, som er vanlig for denne landskapsregionen. Det er imidlertid få elementer som skiller seg ut fra regionen. Området er lite variert, og med få brudd. Brytningene skjer mellom skogsområder og åpne enger eller beiter. Et aktivt skog- og jordbruk sørger for å holde området i god hevd, men sammenhengene er lite lesbare på grunn av den tette vegetasjonen. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Påvirkning av landskapskarakter Vegalternativene A og B og kraftlinjen fra vindkraftverket til eksisterende 132 kv går gjennom området. Det finnes innenfor planområdet både flere kraftlinjer og veger. Vegene ser ut til å ikke gi store terrenginngrep, og vil være lite synlige. Kraftlinjen vil bli synlig fra deler av området. Samtidig vil denne strekningen være såpass nær selve kraftverket og den eksisterende ledningen at den kun fra enkelte steder vil bli et merkbart negativt element i landskapet. Synlighet og visuelle forhold Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men det er mye vegetasjon som vil hindre utsyn til alle turbinene samtidig. Delområdets vestside har helning ned mot Femundselva og har derfor naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye skog, og det er kun i hogstfelt og andre åpne områder det er naturlig å vurdere utsynsretning. Ved Granberget er det mye vegetasjon som vil hindre for utsyn mot vindkraftverket. De nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli et tydelig og dominerende observert fra landskapet. Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene har stått sentralt i mange år, og dette vises tydelig i landskapet i dag. Vindkraftverket vil derfor kunne ses på som en forlengelse av denne tradisjonen. Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av menneskelig aktivitet vil derfor ikke endres av dette. I de høyereliggende områdene mot Kvitvola/Gråhøgda er ikke sporene av menneskelig aktivitet like sterk, bare langs veier/stier og 31 Oppdrag ;

42 rundt setrene. Opplevelsen av disse områdene blir derfor bli endret etter vindkraftverket, også siden de ligger såpass nærme. Støy fra turbinene vil bli merkbar i de områdene lengst inne mot planområdet (40-45 db). Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Påvirkning: Middels stor negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi små negative konsekvenser i delområde 5 Måna for tema landskap Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua Delområdet avgrenses i nord av utredningsområdets yttergrense, i sør av overgangen mot Ulvåberget og av overgangen mot Engerdal. Landskapskarakter Delområdet oppfattes som mer åpent enn de andre lavtliggende delområdene beskrevet i denne utredningen. Dette gjelder samtidig bare der hvor vegetasjonen ikke har vokst seg så høy at det er vanskelig å oppfatte landskapet rundt, noe som er relativt vanlig i landskapsregionen. Det er et landskap med variasjon innenfor det kultiverte, med grasenger, åkre og skogsbruk. Området oppfattes som sammenhengende og helhetlig. Sølenmassivet ligger i øst og er et naturlig landemerke. Historien til området kan bare leses i et relativt kort tidsperspektiv. Verdivurdering Delområdet er harmonisk og i god hevd. Det er samtidig et landskap med få framtonende egenskaper, og skiller seg lite ut i forhold til andre områder av lik karakter. Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap Påvirkning av landskapskarakter Vegalternativ C går gjennom området. I oppstigningen til selve fjellpartiet kan det se ut som det vil bli noe terrenginngrep, og veien vil bli godt synlig. Alle 50 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet, men tett skog vil trolig hindre utsyn til alle turbinene samtidig. Området nord for fylkesvei 653 har helning mot sør og derfor naturlig utsynsretning mot vindkraftverket. Her er det samtidig mye skog, og det er kun i hogstfelt, grassletter og åpne områder ved boliger/hytter det er naturlig å vurdere utsynsretning. De nærmeste delene av delområdet ligger 1 km fra vindkraftverket. 32 Oppdrag ;

43 Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet. Delområdet er et område hvor utnyttelse av naturressursene som skogen, åkrene, beiteområder på fjellet og lignende har stått sentralt i mange år. Dette er synlig i landskapet også i dag. Vindkraftverket vil derfor kunne ses på som en forlengelse av denne tradisjonen. Opplevelsen av området som et landskap sterkt preget av menneskelig aktivitet vil derfor ikke endres av dette. Samtidig er dette området vendt mot høye fjell og preges av å være et kultivert landskap mellom de tilnærmet uberørte fjellområdene. Denne forbindelsen vil brytes ved en utbygging. Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (<40 db) i dette delområdet Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Påvirkning: middels negativ Konsekvensvurdering Områdets verdi er vanlig forekommende landskap. Påvirkningen er middels negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi små negative konsekvenser for delområde 6 Volbrenna/Sølenstua. Figur 5-4. Visualisering av utsikt fra Volbrenna hytteområde. Ill.: Sweco. 33 Oppdrag ;

44 Figur 5-5. Utsikt mot vindkraftverket fra Risbakken. Ill.: Sweco Delområde 7 Sølen landskapsvernområde Delområdet er avgrenset av den administrative grensen på Sølen landskapsvernområde. Landskapskarakter Sølen landskapsvernområde er et område fylt med mange ulike opplevelser. I tillegg til mange spesielle landskapselementer, som Fiskevvollen, de mange og varierte terrengformene og Sølenmassivet, innehar området mange landskapsopplevelser knyttet til typiske verdier for regionen. Karakteren er sterkt knyttet Sølenmassivet, som er synlig fra så godt som hele området. Med sin karakteristiske utforming, er den et landemerke, og er samtidig en del av en landform som danner en ramme rundt størsteparten av området, Mistras nedslagsfelt. Kulturhistorien er lett lesbar i området, selv om området ikke viser en utvikling fram til moderne tid. Verdivurdering Sølen landskapsvernområde gir mange positive landskapsopplevelser, både i form av natur og kultur. Områdets egenart er også vernet gjennom forskrift, og dette er med på å gi området en identitet, i tillegg til de naturfenomen som finnes der. Området har mange variasjoner, mellom ulike typer vegetasjon, ulike terrengformer, og også mellom menneskelig påvirkede områder og naturområder. Områdets kulturlandskap er i en viss hevd, men med noe gjengroing. Sølen er av høy nasjonal interesse og verdi. Samlet verdi: svært stor verdi. Påvirkning av landskapskarakter Alle 50 turbiner vil bli kunne synlig fra enkelte deler av delområdet, spesielt Sølenmassivets østside og østsiden av Ørsjøvola. På toppene er det ingen vegetasjon som vil skjerme for vindkraftverket. Det er ikke beregnet synlighet for hele delområdet, men det antas at Sølenmassivet vil skjerme store deler av området for utsyn mot vindkraftverket. De nærmeste delene av delområdet ligger 6 km fra vindkraftverket. Sølenmassivet ligger 18 kilometer fra vindkraftverket, og på den avstanden vil vindkraftverket være en liten del av synsfeltet og de individuelle turbinene liten av størrelse. Tiltaket ligger en merkbar avstand fra området, noe som gjør at det ikke blir like synlig i horisonten. Spesielt på toppene av Sølenmassivet vil en ha meget god utsikt, og da vil 34 Oppdrag ;

45 vindkraftverket ikke påvirke opplevelsen i så stor grad. Herfra vil samtidig vindkraftverket ligge et godt stykke under horisontlinjen og det vil ikke bli noen silhuettvirkning de øverste 300 meterne. Fra Ørsjøvola blir opplevelsen noe annet da disse ligger en del nærmere og vindkraftverket vil bryte silhuetten Landskapsvernområdet innholder en rekke kvaliteter, som også er årsaken til at det er vernet. Det er ikke spektakulær utsikt fra området som gir området karakter, men derimot selve innholdet i form av Sølenmassivets former og de større og mindre landskapselementene inne i området. Disse elementene og opplevelsen av disse vil sannsynligvis ikke bli påvirket særlig av tiltaket, da området allerede i dag er unikt i forhold til sine omgivelser. Fra Sølenområdet er Kvitvola/Gråhøgda bare en topp av mange omkringliggende og planområdet har derfor ingen spesiell betydning for delområdet. Støy fra turbinene vil ikke være merkbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av flytende lys da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. Fra Sølenmassivet vil dette kun oppfattes på klare netter, og være i liten grad mer forstyrrende enn øvrig lysbruk i området. Det må samtidig nevnes at det ikke er nok kunnskap om emnet til å fastslå nøyaktig hvordan intensiteten av lysene vil virke inn på opplevelsen i delområdet. Dette kan ha en noe mindre negativ effekt enn her beskrevet, på grunn av den lange avstanden. Påvirkning: Begrenset negativ påvirkning Konsekvensvurdering Områdets verdi er svært stor verdi. Påvirkningen er begrenset negativ. Konsekvens: Utbyggingen er vurdert å gi middels store negative konsekvenser for delområdet 7 Sølen landskapsvernområde for tema landskap. 5.3 Samlet vurdering av utredningsområdet Området kan grovt sett inndeles i tre/fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger det dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter. Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper. De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring. 35 Oppdrag ;

46 Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Verdi: Middels stor verdi. Omfang av inngrep: Vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil kunne bli en godt synlig silhuett på et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området Oppsummering med konsekvensgrad Samlet sett vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ha negative konsekvenser for mange områder, hvorav flere vil få middels store negative konsekvenser. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i Tabell 5-1. Tabell 5-1. Oppsummering av konsekvenser for landskap. Delområde Verdi Påvirkning på landskapskarakter en Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/ Gråhøgda Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative 2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 4 Storhøa Middels stor verdi Middels negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 6 Volbrenna/ Sølenstua Vanlig forekommende Middels negativ Små negative landskap 7 Sølen landskapsvern- Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative område Samlet vurdering Middels store negative De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap. Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C (for den biten som må bygges ny). Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative. 5.4 Forslag til avbøtende tiltak I anleggsfasen er det avgjørende å unngå terrengskader ved kjøring og transport. Ved en eventuell konsesjon fastsetter NVE vilkår om at det skal utarbeides en miljø- og transportplan. I denne planen, som skal godkjennes av NVE, legges det føringer for anleggsarbeidene i henhold til NVEs veiledning. Miljø- og transport planen sikrer at turbinleverandøren/ 36 Oppdrag ;

47 entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering og istandsetting. Revegetering vil ta lang tid i dette området, da det er relativt høyt over havet og eksisterende vegetasjon skrinn. Det vil likevel på det sterkeste ikke anbefales revegetering med tilsåing og gjødsling, da dette vil bli et visuelt sterkt forstyrrende element i den eksisterende vegetasjonen. Ved å fjerne turbiner plassert på Ulvåkjølen vil synslinjen mellom Storhøa og Sølenmassivet ikke forstyrres av vindkraftverket direkte, men endringen er ikke stor nok til å ha innvirkning på samlet konsekvensgrad. 37 Oppdrag ;

48 6 Kulturminner og kulturmiljø 6.1 Kort om datainnsamling og metode Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet. I kulturhistorisk sammenheng er det definert som: det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Det innebærer at både direkte fysisk påvirkning (i form av arealbeslag) og visuell påvirkning (redusert opplevelse av kulturhistorisk verdi (pga endrede utsiktsforhold). Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet samt en sone på inntil 10 km fra ytterste turbiner der det forventes at opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø kan bli påvirket av inngrepene i vesentlig grad. Rapporten bygger på informasjon om tekniske planer for Kvitvola-Gråhøgda vindkraftverk. Beskrivelsen av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i befaring i området august 2011, studier av kart og fotos samt tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver. Kulturminnekompetanse hos Sametinget, i Hedmark fylkeskommune og i Engerdal kommune er konsultert. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). Det er til en viss grad sett på metodikken i veilederen for vurderingen av landskap, som er ute på høring (NVE og MD 2011). Ettersom landskapsrapporten er utarbeidet etter metodikken i denne veilederen, har fagutreder for landskap og undertegnede hatt et tett samarbeid ved utarbeidelsen av rapportene. Vi har utvekslet datagrunnlag, diskutert tilpasning av metodikk og samarbeidet om inndeling av delområder. I verdivurderingene vises det til registreringer i Askeladden (askeladden.ra.no). Dette er Riksantikvarens database med oversikt over automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og listeførte kirker. Automatisk fredete kulturminner, eller fornminner, er fredet ihht. kulturminnelovens 3. Fredningen gjelder alle kulturminner som kan dateres til tiden før Vedtaksfredete kulturminner er nyere tids kulturminner som er tinglyst som fredet etter en fredningssak. De listeførte kirkene har intet juridisk vern, men listeføringen gir en oversikt over kirker med kulturhistorisk verdi. Sefrak-registeret er benyttet for å få oversikt over eldre bygningsmasse. Registeret er en oversikt over hus i Norge bygget før På Miljøstatus i Norge finnes en landsdekkende kartfesting av registreringene (miljostatus.no). Bygningene klassifiseres i bygninger eldre enn 1850, bygninger fra og ruiner/revet. Den eldste klassen, bygninger eldre enn 1850, har et vern ihht kulturminnelovens 25 som krever godkjenning av fylkeskommunen før rivning eller store endringer av bygget. Sefrak-registreringene ble utført over hele landet mellom slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Status for de enkelte bygningene er av den grunn usikker, og registeret kan kun brukes som indikator på at det er eldre bosetning i området og at en bør være oppmerksom på hvor det kan være kulturhistoriske verdier. Potensialet for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert for de områdene der tiltaket medfører fysisk arealbeslag. Dette er et viktig punkt i den videre saksgangen, ettersom det indikerer hvor stor sannsynlighet det er for at slike funn kan avdekkes ved videre faglige systematiske undersøkelser ( 9-undersøkelser i felt). 38 Oppdrag ;

49 Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Visuelle virkninger som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten i viktige landskapsområder, vurderes særskilt under tema landskap. - Kulturminner og kulturmiljø innen en 10 km sone fra de ytterste vindmøllene vurderes særskilt under tema kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljø og -landskap utover dette vil i hovedsak vurderes under fagtema landskap. Unntakene er særlig verdifulle kulturminner/- miljø utover 10 km fra de ytterste vindmøllene. - De visuelle kvalitetene i kulturlandskap og vegetasjon som del av landskapsbildet, behandles under tema landskapsbilde. - Naturens egenverdi, vitenskapelige verdi og betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 6.2 Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Det er i liten grad foretatt systematiske, faglige, kulturhistoriske undersøkelser i Engerdal kommune. Det er gjort en registrering av et fangstanlegg i Lerådalen og et på Storhøa like sør for Kvitvola-Gråhøgda. Disse er publisert i diverse artikler (Barth 1981, 1986). Jernalderens kulturminner i Engerdal kommune er trukket inn i en doktoravhandling Samer i Østerdalen en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark (Bergstøl 2008). Fangstanleggende brukes i analysen. Engerdal, sammen med Rendalen, vil i løpet av de to neste årene bli åsted for et forskningsprosjekt som skal omhandle kulturhistorie, kulturminneforvaltning og museumsformidling innefor et sørsamisk distrikt. Prosjektet er initiert og gjennomføres av NIKU. Austri har i den forbindelse bestilt laserscanning av Kvitvola/Gråhøgda-området. Dokumentasjonen fra denne undersøkelsen vil bli oversendt Hedmark fylkeskommune og danne grunnlag for deres vurdering av omfang av 9-undersøkelser i felten. 6.3 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø Status- og verdibeskrivelse av influensområdet De eldste spor etter bosetning i Engerdal er steinbrukende lokaliteter lengst nord i kommunen. Langs vannene i Femunden er det rike spor etter jeger/sankere som vandret i disse skogstraktene. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Som tidligere nevnt er det registrert flere fangstanlegg i Engerdalen. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Fra historisk tid vet vi at utmarken i dette området ble utnyttet av sørsamer. Dette er godt dokumentert på Blokkodden friluftsmuseum som viser hvordan folk i Engerdalen har bodd, arbeidet og levd i utmarken siden 1600-tallet (http://www.tryengmus.no/gallery_52.html). 39 Oppdrag ;

50 Eksisterende gårdsbosetning ble etablert i to faser. Den første foregikk på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet. Det skjedde deretter en ny bureisning på begynnelsen av tallet, etter at Staten tok tilbake allmenningen i Engerdal fra bergverket i Røros. Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området. Skogene og vannene har vært en viktig mataukeressurs for fiske og jakt siden de første menneskene kom til skogene for flere tusen år siden. Fra 1700-tallet ble skogshogst og kullbrenning økonomisk viktig for engerdølene. Rørøs-verket hadde et stort behov for trekull til bergverksdriften og måtte stadig utvide sine hogstområder for nok tilførsel av trekull. Femunden og nordlige deler av Engerdal lå i lagelig avstand til Røros og trehogst og kullbrenning ble viktige ressurser for engerdølene. Utmarken var også viktig element i den årlige gårdssyklusen. Gårdene drev krøtterhold med utstrakt slåttebruk. Hver liten grasflekk ble slått. Selv dette var ikke alltid nok og åtfang i form av mose ble derfor redningen for mange i vårknipa. Så tidlig som mulig ble krøtterne sendt til seters. De fleste bruk hadde to-tre setre som man flyttet mellom. På denne måten fikk bøndene utnyttet beite mest optimalt. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselv-siden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av. En del av disse fikk tildelt økonomisk støtte til forbedring på 1930-tallet. Vegen fra Engerdal til Veundåsen er et eksempel på en kjørbar bilveg som opprinnelig var en enkel ferdselsveg til stølen. Fram til Engerdal ble egen kommune i 1911, lå kommunesenteret for kirkestedet Engerdalen i Rendalen. Det er beskrevet at den beineste vegen fra Engerdalsgrenda til Ytre Rendalen var over Veundåa. Trolig var dette tilnærmet dagens trasé langs setervegen fra Engerdal til Veundåsen (pers. meddelelse B. Granli). I forbindelse med forprosjektet for sentrumsutvikling i Engerdal er en mulig pilegrimsled nylig gjenoppdaget (Vaagan 2011). P.A. Munch nevner i sin historisk-geografiske beskrivelse over Kongeriket Norge fra 1849 at det skal ha vært et kapell ved Engersøens løbende elv. Dette er lokalisert til Heggeriset. Til kapellet skal det ha vært mange passerende pilegrimer på sommerstid. Det er mulig at disse pilegrimene gikk en rute fra Hammarø i Sverige, nordover langs Klaraelven til Trysil, Heggerdalen Engerdalen og videre over Femunden fram til Røros og til slutt Nidaros. Eksakt rute gjennom Engerdalen er imidlertid ikke kjent, verken i skriftlig materiale eller som muntlig tradisjon. Verdisetting av influensområdet For å få en best mulig homogen presentasjon og forståelse av sammenhengen mellom landskap og kulturminner er landskapsrommene definert i KU landskap benyttet også i kulturminnevurderingene. Navnesettingen er den samme, men områdene kalles kulturhistoriske delområder. Kulturminner og mindre kulturmiljøer innen delområdene er beskrevet og verdivurdert. Hvert delområde er gitt en verdi samtidig som enkeltstående kulturminner og -miljø med høy egenverdi er trukket fram. 40 Oppdrag ;

51 1 - KVITVOLA Området tilsvarer grovt sett planområdet og består av et fjellområde med høyde opptil 1153 moh. Seterdrift og vegen over fjellet utgjør kulturhistoriske element i delområdet. Automatisk fredete kulturminner: Innen dette er det ikke registrert sikre automatisk fredete kulturminner (Dyregravene i Lerådalen ligger helt i grensen, men er vurdert under området Storhøa). Nyere tids kulturminner: Bergesætra, en setergrend som ble brukt av gårder i Engerdal, har bevart flere eldre bygninger. Sefrak-registeret viser at det stod ca 15 bygninger bygget før 1850, ved registreringstidspunktet. Samferdselsstrukturer: Det går flere stier gjennom området. Alderen på disse er usikre. Det går kjørbare veger fra Engerdalen til Øveråsen, Veundsætra og Ytrevollen (=Veundåsen?) og til Bergesætra. Dette er seterveger som ble gjort kjørbare med statlige bidrag på 1930-tallet (Andersen 1969:419). Fra gammelt av er det beskrevet at raskeste vegen fra Engerdalsbygda til Ytre Rendalen (senter i kommunen før 1911) var over Veundåa. Dette er antakeligvis samme trasé som seinere ble utbedret til seterveg til Veundåsen. Figur 6-1 Fra Kvitvola-platået. Utsyn mot Sølen. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Til tross for at det ikke ble registrert automatisk fredete kulturminner på befaringen høsten 2011, vurderes potensialet for å avdekke funn ved systematisk faglige undersøkelser å være stort. Lokalkjente har rapport om strukturer som skal være menneskeskapte (pers. meddelelse Ole Martin Sponberg). De kjente fangstanleggene på Storhøa og i Lerådalen er med å understreke at potensialet er stort for lignende funn på Kvitvola. Kvaliteter Kvitvola-området har så langt kulturhistorisk verdi knyttet til nyere tids kulturminner. Det er imidlertid stort potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Områdets kulturhistoriske verdi er særlig knyttet til Bergesætra som ligger like sørøst for planområdet. Denne setergrenden har opplevelsesverdi knyttet til autentisitet og kunnskapsverdi knyttet til det lokalt typiske og unike for det tradisjonelle landbruket i området. Setergrenden har også en potensiell nytteverdi knyttet til pedagogisk verdi og bruksverdi i turismesammenheng. Verdi: Middels 41 Oppdrag ;

52 2 ENGERDAL Området strekker seg fra nordenden av sjøen Engeren videre nordover et stykke forbi sjøen lille Engeren. Langs de to vannene er det spredt gårdsbebyggelse med unntak av tettstedet og kommunesenteret Engerdal. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert en kvartsittpilspiss i en myr nord for Engerdalsætra. Videre flere funn ved Heggeriset som tyder på bosetning i steinbrukende tid og jernalder. Det er også registrert funn andre steder langs bredden av Engeren. Nyere tids kulturminner: I Engerdal og på Heggeriset er det matrikkelgårder som har vært bosatt siden tallet. På mange av gårdstunene er det eldre bygninger. Sefrak-registeret viser at det var over 10 bygninger eldre enn 1850 mellom Nymoen i sør og Engerdalssætra i nord ved registreringstidspunktet. I grenden Heggeriset var det 15 bygninger eldre enn På Heggeriset skal det også ha vært et kapell i middelalderen, som kan ha sammenheng med en lite kjent pilgrimsrute fra Sverige. Også på Gnollsætra ble det registrert bygninger eldre enn På de fleste tunene står det i tillegg bygninger fra tidsrommet Engerdal kirke er en trekirke fra Etter at Engerdal ble egen kommune i 1911 ble Engerdal kommunesenter og har i dag sentrumsfunksjoner. Samferdselsstrukturer: I retning N-S har det gått en ferdselsveg langs dalbunnen forbi Engeren og videre langs lille Engeren mot Femunden (pers. meddelelse B. Granli, Engerdal kommune). Figur 6-2 Trekirken i Engerdal fra 1873 ligger vakkert til ved lille Engeren. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug Figur 6-3 En kjent engerdøling, skiløperen Gjermund Eggen, er foreviget i bronse og står utenfor kommunehuset. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. 42 Oppdrag ;

53 Kvaliteter Bosetningen i Engerdal og Heggeriset har kunnskapsverdi som er representativ for lokal tradisjonell landbruksbosetning, med både spredte gårder og gårdstun i grender og med fortsatt tydelige spor etter seterdrift. Engerdalen framstår som et typisk regionalt tettsted i kraft av først å bli kirkested i løpet av 1800-tallet som deretter vokste og fikk funksjon som kommunesenter. Seterdriften og den spredte gårdsbebyggelsen, som fortsatt er tydelig i landskapet, gir et innslag av opplevelsesverdi knyttet til autentisitet. Fornminnene, historien om pilgrimsrute og et middelalderkapell gir området kunnskapsverdi knyttet til mangfold/variasjon, tidsdybde og alder. Verdi: Middels 3 BLAKKSJØFLØYET Området preges av myrer og små vann som brytes av et høydeplatå med høyder opp i 1186 moh (Østerhogna). Kulturhistorien kan hovedsakelig leses i områdets seterbebyggelse. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert et fangstanlegg mellom Engeren og Hyllsjøen (Askeladden id ). Nyere tids kulturminner: Det er en rekke setergrender i området (Hovden, Hovderoa, Lortsætra, Nysætra, Blakkstøtlandet og Lisætra). På disse var det bevart et stort antall eldre bygninger under Sefrak-registreringene, deriblant noen få eldre enn Både Kvilten, Engerdalen og Heggeriset har setret i området. Samferdselsstrukturer: Det skal ha gått en ferdselsveg fra Heggeriset mot Lillebo (pers. meddelelse B. Granli, Engerdal kommune). Denne må ha gått gjennom området, men traséen er ikke nærmere kjent. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. Kvaliteter Setringen og fangstanlegget representerer den lokalt og regionalt viktig utmarskdriften. Området er derfor typisk og representativt både lokalt og regionalt. Ferdselsåren gjennom området tilfører et visst element av variasjon og mangfold. Fangstanlegget i seg selv tilfører tidsdybde. Verdi: Middels 43 Oppdrag ;

54 4 - STORHØA Området dekker for det meste et større fjellparti med høyde opp i 1139 moh, men favner også om noen av dalene rundt fjellet, blant annet Lerådalen på nordsiden. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert menneskeskapte strukturer i de høyereliggende områdene. Strukturene er tolket som et fangstanlegg for villrein bestående av rekker med stein stilt på høykant og bogastell (skytestillinger i lé). Anlegget er datert til middelalder (Bergstøl 2008:117). Her er også registrert en mulig gravrøys og andre mulige menneskeskapte strukturer (Barth 1981). Riksantikvaren skriver i sin høringsuttalelse at dette anlegget har stor verdi (Riksantikvaren 2011). På Simlehøa like nord for anlegget, er det registrert en sverd-kniv i jern som er datert til yngre jernalder (C25990). Ved foten av Storhøa, i Lerådalen er det registrert enda et fangstanlegg som består av 30 dyregraver. Nærmere undersøkelse har vist at gravene er konstruert med spiddstokker. Disse er datert radiologisk til tidlig middelalder (Bergstøl 2008). Ingen av disse kulturminnene var registrert i Askeladden da datamaterialet ble innsamlet høsten Nyere tids kulturminner: Det er ikke registrert nyere tids kulturminner i ormådet. Samferdselsstrukturer: Bortsett fra de tidligere omtalte fornminnene er det ikke registrert strukturer som kan forbindes med samfredsel. Figur 6-4 Kartet viser Barth's kartlegging av fangstanlegget på Storhøa. Fotoet viser steiner satt på høykant i en tydelig rekke. Kart og foto hentet fra Barth Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Ikke relevant, da det ikke er planlagt direkte fysiske arealbeslag i dette området. Kvaliteter Fangstanleggene er kulturminner som har opplevelsesverdi knyttet til symbolverdi og autentisitet. Anleggene har kunnskapsverdi knyttet til vitenskapelig og historisk kildeverdi og som representant for både det sjeldne og det typiske det er kjent flere lignende anlegg i regionen, men anlegget på Storhøa er ett av to som er kjent utenfor Rondane. Verdi: Stor 44 Oppdrag ;

55 5 - SNERTA - GRANBERGET Området går i dalbunnen langs Femundselva mellom Elvbru og Husfloen. Automatisk fredete kulturminner: Det er registrert spor etter steinalder ved Husfloen (Askeladden id ) og en fangstlokalitet (Askeladden id.21475). Nyere tids kulturminner: Det er en tradisjonslokalitet like nord for Husfloen (Askeladden 41383). Husfloen, Snerta og Elvsætra har Sefrak-registreringer. Elvdal er kirkested med trekirke fra Lengre nordover er det en rekke setergrender. Viktigst er trolig Veundsæter, Øveråsen og Ytrevollen (=Veundåsen?). Her er en rekke eldre bygninger bevart. Under Sefrak-registreringen var her ca 20 bygninger fra før 1850 og minst 10 fra før Stedsnavnet Gammelvollen indikerer dessuten at her kan være langt eldre tufter og andre spor etter setring. Figur 6-5 Sør-Elvdal kirke fra 1885 er en tømret kirke. Det er den minste kirken i Engerdal kommune og har også vært kalt Elvdal kapell. Foto: Samferdselsstrukturer: Elvbrua er et gammelt krysningspunkt over Femundselva. Bruen skal ha blitt bygget av setereiere fra Røldal i samarbeid med engerdøler (Andersen 1969:414). Inn til setrene i området har det hovedsakelig vært ferdselsveger fra vest, det vil si at det hovedsakelig var gårdene langs Femundselva som setret i området. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Det er potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området. Fangstanlegg, steinbrukende lokaliteter og bosetning fra jernalderen er aktuelle funnkategorier. Kvaliteter Kulturminnene i området viser en viss grad av variasjon. Automatisk fredete kulturminner er lokalisert i dalbunnen og langs vassdraget. Her ligger også gårdstunene. Innover i de mindre daldragene mot fjellområdene Storhøa og Kvitvola ligger setergrendene. Setergrendene har opplevelsesverdi knyttet til autentisitet. De gamle vegfarene knytter dalbunnen og setergrendene sammen. Kulturminnene representerer kunnskapsverdi som er representative for det typiske i tradisjonell landsbruksdrift lokalt og regionalt. De ulike elementene representerer samlet variasjon og mangfold i tilpasningsmåter. Verdi: Middels 45 Oppdrag ;

56 6 VOLBRENNA - SØLENSTUA Området går langs Femundselva og videre østover mot Femunden langs Engeråa. Området preges av spredt gårdsbosetning, hovedsakelig i liene på Volbrenna-siden. Automatisk fredete kulturminner: Det er ikke registrert fornminner i området. Nyere tids kulturminner: Sefrak-registreringene viser at det har vært gårdsdrift langs Femundselva og Engeråa i hvert fall fra andre halvpart av 1800-tallet. Femundssundet, Gløtvola og Nordrevollen har trolig vært matrikkelgårder. De fleste andre eksisterende gårder er seterstøler som etter hvert fikk helårlig bosetning (Andersen 1969). Dette avspeiler seg i neon av gårdsnavnene (for eksempel Galtsætra). Steinlekehusene er en samling med steinhus som i følge tradisjonen ble bygget av gjeterbarn i første halvpart av 1800-tallet. Kulturminnet ble valgt som kommunens 1000-års minne. Et stedsnavn som Gammelvollen like sør for Ulvåkjølen, indikerer et gammelt seterområde. Stedsnavnet Tørrbrenna, like sør for Stenlekehusene kan indikere at det har foregått virksomhet knyttet til kullbrenning. Figur 6-6 Gårdstun med eldre bygningsmasse ved Volbrenna. Foto: M. Mortensen, Sweco, aug. -11 Samferdselsstrukturer: Femundsundet var opprinnelig det faste stedet for kryssing av Femundselva. Elvbrua (se område 5) overtok noe av denne funksjonen da denne bruen ble bygget. I grensebeskrivelsen av 1757 skal det være omtalt en sommerveg fra Särna til Rendalen. Den gikk over grensen nord for Herjehogna, passerte Hognsjøen og gikk videre mot Rendalen. Videre trasé er ikke kjent, men den kan ha gått nordvestover langs Kvitvola Femundssundet/Elvbru, som var de tradisjonelle kryssingspunktene over Femundselva (pers. meddelelse B. Granli mars 2012). Figur 6-7 Stenlekehusene ble bygget av gjeterbarn, trolig på begynnelsen av 1800-tallet. Det er valgt som kommunens 1000 års kulturminne. Foto: Engerdal kommune. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner: Det er potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området. Både fangstanlegg og spor etter kullbrenning kan være aktuelle funnkategorier. 46 Oppdrag ;

57 Kvaliteter Kulturminnene representerer kunnskapsverdi som er representative for det typiske i tradisjonell landsbruksdrift lokalt og regionalt. Femundsundet presenterer samferdselshistorie i området. Steinlekehusene tilfører et element av sjeldenhet og autentisitet. Dette enkeltminnet har størst egenverdi innenfor området. Verdi: Middels 6.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Anleggsfasen vil forbigående medføre en del anleggstrafikk og -arbeid som vil føre til økt støy, støv og muligens forurensing i planområdet. Dette kan være uheldig for brukerne av de kulturhistoriske lokalitetene i området. Det er imidlertid ingen kulturminner eller miljø som ligger i umiddelbar nærhet av anleggsområdene Driftsfasen Planområdet Planområdet der turbinene skal plasseres ligger i kulturhistorisk delområde 1 - Kvitvola. Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltaket. Vi gjør oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at Sametinget/Hedmark fylkeskommune har foretatt de nødvendige 9-undersøkelser. Det ble ikke registrert strukturer ved befaringen som ble utført av undertegnede høsten 2011, men det er kommet fram opplysninger fra lokalkjente at det er registrert strukturer som kan være fangstanlegg ved Gråhøgda (pers. meddelelse Ole Martin Sponberg). Dette vil bli faglig og systematisk undersøkt av NIKU i løpet sommeren Potensial for funn vurderes som stort. I det kulturhistoriske området 1 Kvitvola vil turbinene visuelt virke inn på Bergesætra. Fra denne setergrenden vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige, men det er stor variasjon alt etter ståsted. Noen steder vil kun et fåtall (1-12) være helt eller delvis synlige. Avstanden mellom ytterste turbin og Bergesætra er ca. 2 km. Avstanden fra Bergesætra til turbinene er liten. Imidlertid er det er stor variasjon i antall synlige turbiner og naturlig utsynsretning fra seteren begrenses ikke kun inn mot planområdet. Tiltaket vil derfor i begrenset grad endre kulturmiljøets autentisitet og opplevelsesverdi. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Adkomstveger og kraftledningstrasé Tiltakene er planlagt i de kulturhistoriske delområdene 2 Engerdal Heggeriset, 5 Elvebrua Husfloen og 6 Volbrenna Femundssundet. 47 Oppdrag ;

58 Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av tiltaket. Vi gjør oppmerksom på at dette bildet kan endre seg etter at nødvendige 9-undersøkelser er foretatt. Det er særlig traséen som går fra planområdet mot nord som er vurdert å ha potensial for ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Denne går gjennom det kulturhistoriske område 6 Volbrenna Femundsundet, der det er potensial for funn av kolmiler (jf. stedsnavnet Tørrbrenna ). Visuelt vil tiltakene i ubetydelig grad virke inn på registrerte kulturminner. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ Visuell påvirkning Som kjent er virkningen av vindkraftanlegg vel så mye knyttet til visuell påvirkning som direkte fysisk påvirkning. Ved hjelp av et synlighetskart er de visuelle virkningene for kulturminner og kulturmiljø innen de 6 kulturhistoriske delområdene vurdert. Kulturhistorisk delområde 1 Kvitvola Se vurdering under avsnitt Planområdet. Kulturhistorisk delområde 2 Engerdal-Heggeriset Fra Engerdal sentrum og Lille Engerens vestside vil ingen turbiner være synlig. Avstanden mellom nærmeste turbin og Engerdal vil være ca. 3 km. Fra Heggeriset vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige. Avstanden mellom nærmeste turbin og Heggeriset vil være 7-8 km. Avstanden til grenda vurderes å være så stor at tiltaket i liten grad vil virke negativt inn på opplevelsesverdien til dette kulturmiljøet. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Kulturhistorisk delområde 3 Hylleråsen-Kvilten Opptil 36 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra noen av setergrendene i området. Fra andre områder vil ingen turbiner være synlige. Omfanget vurderes imidlertid å være lite, ettersom avstanden til nærmeste turbin er mellom 5 og 10 km. Verdi: Middels Omfang: Intet/lite negativt Konsekvensgrad: Ubetydelig/liten negativ Kulturhistorisk delområde 4 Storhøa Opptil 50 turbiner kan bli helt eller delvis synlige fra Storhøa. Dette gjelder imidlertid et lite område på nordsiden av toppen på selve Storhøa. Sør for toppen vil ingen turbiner være synlige over et større område, mens synligheten vil være større mellom Buhøgda og Storhøa. Fangstanlegget på Storhøa strekker seg over et svært stort område. Avstanden mellom nærmeste turbin og anlegget er 4-6 km. Med utgangspunkt i eksisterende kartfesting vil synligheten mot turbinene veksle, alt etter hvor en står i anlegget. Deler av anlegget ligger i den mest synlige sonen, andre deler ligger i sonen der ingen turbiner vil være synlig. Vindkraftverket vil helt klart virke inn på opplevelsen av fangstanlegget, ved at sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser blir svekket. Dette vil redusere det autentiske preget og opplevelsesverdien. Påvirkningen er likevel ikke vurdert som så stor at 48 Oppdrag ;

59 det er utilbørlig skjemming i medhold av kulturminnelovens 3. Fra Lerådalen kan opptil 36 turbiner bli helt eller delvis synlige. Hvordan synligheten blir fra dyregravene i Lerådalen er imidlertid usikkert, ettersom kartfestingen av disse er unøyaktig. Verdi: Stor Omfang: Middels negativt Konsekvensgrad: Stor negativ konsekvens Kulturhistorisk delområde 5 Elvbrua-Husfloen Langs Femundselva vil stort sett ingen turbiner være synlige, Bosetningen nede i dalbunnen, inkludert Elvdal kirke, vil ikke bli visuelt berørt. Fra setergrendene i Veundåsen vil opptil 24 turbiner være helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke til at setergrendene mister noe av sitt autentiske preg. Verdi: Middels Omfang: Lite negativt Konsekvensgrad: Liten negativ Kulturhistorisk delområde 6 Volbrenna-Femundssundet Fra Femundssundet vil opptil 12 turbiner være helt eller delvis synlige fra visse standpunkt, mens fra andre standpunkt vil ingen turbiner være synlige. Lengre østover vil flere turbiner være synlige. Det er særlig bebyggelsen på Grøtvola, Volbrenna og Nordrevollen som vil bli visuelt berørt. Fra Gløtvola og Volbrenna vil opptil 50 turbiner bli helt eller delvis synlige. Selv om avstanden mellom nærmeste turbin og disse gårdene er mer enn 5 km, vil tiltaket kunne redusere autentisiteten til gårdene i området som har naturlig utsynsretning mot Kvitvola/Gråhøgda. Stenlekehusene ligger i overkant av 3 km fra nærmeste turbin. Fra dette kulturmiljøet vil opptil 24 turbiner bli helt eller delvis synlige. Dette vil kunne virke inn på opplevelsen av kulturmiljøet ved at et moderne teknisk element blir synlig i dette området som i dag er uten moderne påvirkning. Lokaliteten vil dermed miste noe av din autentisitet. Verdi: Middels Omfang: Middels-lite negativt Konsekvensgrad: Middels-liten negativ Oppsummering med konsekvensgrad Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for at det avdekkes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette. Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola, 2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten negativ, eller mot ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. 49 Oppdrag ;

60 Tabell 6-1. Oversikt over verdisatte kulturhistoriske delområder med omfang og konsekvensvurdering. Delområde Navn Verdi Omfang Konsekvens 1 Kvitvola Middels Lite negativt Liten negativ 2 Engerdal Middels Lite negativt Liten negativ 3 Hylleråsen-Kvilten Middels Intet-lite Ubetydelig-liten negativ negativt 4 Storhøa Stor Middels Stor negativ negativt 5 Elvebrua-Husfloen Middels Lite negativt Liten negativ 6 Volbrenna- Middels Middels-lite Middels-liten negativ Femundssundet negatit SUM Middels (-stor) negativ* *Den samlede konsekvensgraden er en sammenslåing av konsekvensgrad for nettilknytning, adkomstveg og for visuell påvirkning av kraftverket. Det er tatt særlig hensyn til fangstanlegget på Storhøa, som har stor kulturhistorisk verdi og som vil bli visuelt berørt satt til stor negativ konsekvens. 6.5 Forslag til avbøtende tiltak Det bør vurderes å tilpasse plasseringen av turbinene for å unngå/redusere synligheten fra Storhøa og fra Stenlekehusene. Dersom det er mulig å forskyve turbinene noe slik at de blir mindre synlige fra Storhøa og helst med økt avstand, vil dette kunne redusere den negative konsekvensgraden for dette delområdet. Det anslås at konsekvensgraden med dette kan reduseres til middels negativ. 50 Oppdrag ;

61 7 Friluftsliv og ferdsel 7.1 Kort om metode og datainnsamling Direktoratets for naturforvaltning (DN) sin håndbok , Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er lagt til grunn for vurderingene. Aspektene som vedrører friluftsliv er gjengitt nedenfor. Analysen av friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for brukerne av berørt område. Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). Opplevelsen er det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes: Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer. Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. Verdi Vurdering av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning området har for ulike brukere av områdene. Verdisettingen tar utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 25 (2004), men i tvilstilfeller benyttes også kriterier fra Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18 (2001). Verdisettingskriteriene for friluftsliv er gjengitt i vedlegg 3-3. For verdisetting er det lagt til grunn syv aspekter med hovedvekt på de to første: Bruksfrekvensen av området. Om det finnes regionale/nasjonale brukere. Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige opplevelseskvaliteter. Om området har en spesiell symbolverdi. Om området har en spesiell funksjon for friluftsliv. Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter. 51 Oppdrag ;

62 Om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper. I verdifastsettelsen anvendes det firedelt skala med benevning som i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verdibenevnelsen tilsvarer Direktoratet for naturforvaltnings håndbok slik: Stor verdi = svært viktig friluftsområde (A). Middels verdi = Viktig friluftsområde (B). Liten verdi = Registrert friluftsområde (C). Ingen verdi = Ikke klassifisert friluftslivsområde (D). Metodikk for vurdering av påvirkningens omfang og konsekvensgrad Påvirkningens omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for utøvelse av friluftsliv. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er basert på Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og disse kriteriene finnes i vedlegg 3-3. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18 (2001) benyttes også skjønnsmessig i vurdering av virkninger av tiltaket. I vurdering av konsekvensgrad er konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 (2006) benyttet, som for øvrige fagtema Avgrensing av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets vesentligste virkninger vil kunne gjøre seg gjeldende (DN 2001). Det skilles mellom direkte og indirekte virkninger. De direkte virkningene er knyttet både til det fysiske arealet tiltaket beslaglegger og andre virkninger som støy og forurensning. Dersom et tiltak utløser behov for bygging av andre tiltak, regnes det som indirekte virkninger. For friluftsliv er det dessuten viktig å ta med i betraktning om det berørte området er en del av en helhetlig (grønn)struktur og/eller om det fungerer som adkomst til andre friluftsområder. Influensområdet er definert som det området hvor det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindparkens synlighet eller lyd. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. For å forenkle dette settes turbinenes influensområde lik den visuelle dominanssonen for turbinene slik den er definert i landskapsutredningen; området som ligger nærmere enn 10 km fra vindkraftverkets ytre avgrensning. De planlagte internveiene, transformatorstasjoner og servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. I influensområdet inngår dermed et relativt stort område i Engerdal kommune, samt mindre områder i Rendalen kommune, og Trysil kommune Datagrunnlag Opplysningene er hentet fra Engerdal kommune, Rendalen kommune, internett og intervju med ressurspersoner. Datagrunnlaget vurderes som godt. 52 Oppdrag ;

63 7.2 Planer og vernestatus I kommuneplanens arealdel for Engerdal kommune ( ) er planområdet for vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda definert som LNF 1 (landbruks-, natur- og friluftsområde med særlige naturforvaltningsinteresser). De alternative adkomstveiene ligger delvis i LNF 1 og LNF 2 (generelle LNF-områder). Det er ikke registrert noen områder som er statlig sikra for friluftsliv, eller andre viktige friluftsområder i eller ved tiltaket i Naturbase (www.dirnat.no). Det er verdt å legge merke til at ca. 1/3 av kommunens areal er vernet, uten av vindkraftverket berører disse områdene. 7.3 Grad av uberørthet Det planlagte tiltaket vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON, Direktoratet for naturforvaltning 2012). Dette gjelder områder i både i kategorien 1-3 km og 3-5 km fra inngrep. Detaljene er nærmere beskrevet i kapittel Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen I Engerdal kommune er det gode muligheter for friluftsliv, med variert natur og et stort antall turstier og løyper. Spesielt kjent er Femundsmarka nordøst i kommunen. Femundsmarka er nasjonalpark, og et særpreget område med blant annet furuskog, snaufjell og tallrike innsjøer og elver som har stor verdi for friluftsfolk og sportsfiske. Her kan en padle i dagevis i de mange vassdrag og sjøer. Området har stor vitenskaplig verdi på grunn av de uberørte vassdragene. Ingen bilveg fører inn i den 385 km² store nasjonalparken. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka nasjonalpark et av de største sammenhengende, urørte villmarksområder i Sør-Skandinavia. Femundsmarka ligger ca. 35 km nordøst for vindkraftområdet. I kommunen er det en nasjonalpark til, som er betydelig mindre, Gutulia. Gutulia nasjonalpark ble opprettet for å ta vare på en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk for disse traktene (engerdal.kommune.no). Gutulia ligger 30 km nordøst for vindkraftområdet. Sølen landskapsvernområde ligger ca. 5 km nordvest for planområdet til vindkraftverket. Området er vernet på grunn av sin store økologiske, kulturelle og opplevelsesmessige verdi, spesielt representert ved det karakteristiske Sølenmassivet. I dette området skal Allmenheten skal ha anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. Naturbase, DN). 7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder Nedenfor har vi tatt for oss friluftslivet innenfor det definerte influensområdet på ca. 10 km fra det planlagte vindkraftverket. 53 Oppdrag ;

64 Turer, løyper og stier I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Det er et lett tilgjengelig fjellområde sommerstid, blant annet fordi det går vei opp fra Engerdal og over til Øveråsen/Ytrevollen. Det er laget et temakart som viser viktige stier/løyper og vindkraftplanenes beliggenhet, se Figur 7-1. Figur 7-1. Temakart friluftsliv hvor løyper og stier med mer innenfor influensområdet er inntegnet. 54 Oppdrag ;

65 Kvitvola er en av Ti toppers diplom -målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Fra veien som går over fjellet går det i følge DNT s turkart en turløype nordvestover forbi Kvitvordaknappen og til Nordre Kvitvordaknappen. Den gråhvite fargen på laven på bakken gir området særpreg, men dette er ikke enestående for Kvitvola, og finnes flere steder i Engerdal. På den sørøstre delen av Kvitvola er det et spesielt lettgått og flatt terreng. Turløypene på Kvitvola er mest brukt om sommeren (pers. medd. L. Jørstad og K. Sundet). Fjellet Storhøa sør for planområdet, er også et toppturmål, og her går det i følge DNT s turkart en turløype nordvestover fra Gnollsætra og opp til toppen. Det ligger et betydelig nett av preparerte ski- og turløyper i fjellene ved Hovden, Svarthamaren og Blakksjøen 5-10 km øst for tiltaket, og ved Gløtvola, Ulvåberget og Sølenstua 2-10 km nord og nordvest for tiltaket. En god del av disse er mye brukt både sommer og vinter. Fra Sundsætra eller Sølenstua går en av skiløypene helt inn mot planområdet ved Gråhøgda, og fra Gløtvola går det skiløype inn til Tørrbrenna ca. 2 km nord for planområdet. Fra Gløtvola ca. 5 km nord for tiltaket starter en merket turløype hvor en kan gå helt til Røros, gjennom Femundsmarka (pers. medd. K.Sundet). Løyper i hytteområdene kjøres opp og prepareres av lokale foretak (pers. medd. L. Jørstad og K. Sundet). Jakt og fiske Planområdet blir benyttet til rypejakt, hvor en stor del av jegerne kommer utenbygds fra. Elgjakt foregår under tregrensen, og utføres i hovedsak av lokale. Et mer populært jakt- og turområde enn Kvitvola finnes noen kilometer lenger øst, fra Engerdal Østfjell og sydover. (Femund jeger og fiskeforening pers. medd O. Myrvold). Engerdal Fjellstyre administrerer jakt og fiske på statsallmenningen i Engerdal kommune, som blant annet omfatter området vest for både Kvitvolaknappen og toppen av Storhøa. Engerdal Østfjell og Kvitvola er blant de beste områdene for småviltjakt i den sørlige delen av Engerdal. Her finnes fjellrype på toppene, lirype, orrfugl og storfugl nedover i skogen. Jakt på hare er også populært her. Grunnet noe dårlige småviltbestander de siste årene, ble det gjort begrensning i tidsrom og antall kort for rypejakt i Fjellstyret solgte 320 jaktkort til utenbygdsboende og 120 kort til innenbygdsboende for perioden september i 2011, men etterspørselen var omtrent tre ganger så stor i denne perioden. Samlet solgte fjellstyret 824 jaktkort for hele småviltjakta (av disse 120 kort til innenbygdsboende). Tallene gjelder hele statsallmenningen i Engerdal kommune (pers.medd og e-post M. Aas). På statsallmenningen i Engerdal ble det i 2011 felt 174 elger. To av elgfeltene på statsallmenningen ligger i/ved planområdet på Kvitvola/Gråhøgda. Det ene er Løvåsen nord, hvor det i 2011 ble felt 5 av 5 elger, det andre er Granbergtangen hvor det ble felt 8 av 8 elger (e-post M. Aas). På privat grunn, som inkluderer den østlige delen av planområdet og videre østover drives det eget salg av jaktkort, og her er egne elgfelt. 55 Oppdrag ;

66 Det er begrenset med fiskemuligheter i planområdet, men det er gode fiskevann og elver i nærheten, bla. Lille Engeren og Engeråa ca. 3 km øst for tiltaket. Det er også flere mindre vann fra 3 km vest for tiltaket og utover, i tillegg til Femundselva. Her finnes både ørret, røye, harr, abbor, sik og gjedde (Kart fra Destinasjon Femund Engerdal). Det selges fiskekort som i praksis inkluderer det hele Engerdal, med noen unntak. De siste tre årene har antall solgte fiskekort ligget på (pers. medd. M. Aas og O. Myrvold). Bærplukking Planområdet og nærområdene benyttes til bærplukking (pers. medd. B. Granli). Det har vært lite blåbær de siste årene, og bare enkelte år er det multer. Når det er multeår er blant annet Ulvåflået et aktuelt multeområde (pers. medd O.G. Heggeriset og K. Sundet). Hytter I Engerdal kommune ligger et større hytteområde, Engerdal Østfjell, i en avstand på ca. 5 km øst for tiltaket. Engerdal Østfjell hytteforening inkluderer 330 hytteeiere (pers. medd. L. Jørstad). Ved dette området er det i kommuneplanen avsatt areal til ytterligere fritidsbebyggelse (2-300 hytter til). Det finnes flere hytteområder nord og nordvest for planområdet; Volbrenna (ca. 70 hytter) 5-6 km nord for tiltaket, Ulvåberget hytteområde (250 tomter), også 5-6 km nordvest for tiltaket. I tillegg er det flere steder med et mindre antall hytter og sætre, som blant annet Bergesætra 1-2 km øst for tiltaket. Det vises for øvrig til kapittel 14 hvor hytter og hytteliv er nærmere utredet. Det største hytteområdet i Rendalen kommunen ligger ved Grøndalen, med Sølenfjellene som et viktig turmål. (pers. medd. Halgrim Breie). En del av hyttene her vil ligge innenfor en 10 km fra tiltaket, mens hoveddelen vil ligge noe lenger unna. Annet Padling i Femundselva I Engerdal er det mulighet for å padle kano i lange sammenhengende stekninger på innsjøer og elver, og hvor selve Femunden er sentralt. Femundelva er en del av dette systemet og er populær til padling. Elva benyttes også til rafting. Langs elva er det satt opp gapahuker som kan benyttes av fiskere og padlere (pers. medd O.G. Heggeriset) Fangstanlegg på Storhøa Like ved toppen av Storhøa ca. 5,5 km sør for tiltaket ligger det et kulturminne som er et gammelt fangsanlegg. Dette er et turmål for enkelte friluftslivsutøvere. Sølenstua tilbud til friluftsfolk Ved Sølenstua er det muligheter for bespisning, camping og hytteutleie for bl.a. friluftsfolk (solenstua.no). Skitrekk Ulvåberget og Engerdal Østfjell Det er to mindre skitrekk innenfor influensområdet, det ene er Sølen Alpinsenter Ulvåberget ved Sølenstua, og den andre Engerdal Østfjell alpinanlegg med to nedfarter på 700 meter (engerdaloestfjell.no). 56 Oppdrag ;

67 Brukergrupper og organisasjoner Trysil og Engerdal Turlag arrangerer turer til ulike fjell og steder, og har medlemmer som er aktive i influensområdet. Femund jeger og fiskeforening er aktive, også med aktiviteter for barn og har ca. 160 medlemmer (engerdal.kommune.no). I Engerdal blir 10-topperturene og langrennsløypene innenfor influensområdet brukt av hyttefolket, lokalbefolkningen, gjester på overnattingsbedriftene, og av dagsturister (pers. medd. M. Faldmo). 7.6 Verdivurdering Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder på bakgrunn av arealbruk og topografi. A. Kvitvola og Storhøa Begge fjellene er toppturmål. Kvitvola er lett tilgjengelig med vei og har lettgåtte platåer. Dette er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. I motsetning til de andre områdene som er karakterisert her, har ikke dette området noe hytteområde knyttet direkte til seg på den måten at det fungerer som nærområde til et hytteområde. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg. For rypejakta er det regionale/nasjonale brukere i tillegg til lokale. Det er knyttet kulturhistorie til fangstanlegget på Storhøa. Området brukes også noe til bærplukking. Deler av området er inngrepsfritt, og har også mindre områder på toppene i kategorien 3-5 km fra inngrep. Veien over fjellet knytter sammen østlige og vestlige dalstrøk. Verdi: Delområdet Kvitvola Storhøa er gitt Middels verdi for friluftsliv. B. Fjellområdene øst for Engerdalen I dette østlige fjellområdet, sør for Kvilten og nord for Heggeriset, inngår blant annet det viktige hytteområdet Engerdal Østfjell. Fjellområdet er et populært utfartsområde med mange skiløyper, turstier og et lite skitrekk med alpinbakke. Svarthammaren inngår som en av Engerdals 10 diplomtopper. Området er mye brukt til rype- og elgjakt, og har flere fiskevann/elver. Deler av området er inngrepsfritt. I øst grenser området til Kvisleflået naturreservat. Verdi: Delområdet øst for Engerdalen er gitt Stor verdi for friluftsliv. C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Området innehar flere mindre hytteområder og et rikt tilbud av preparerte løyper og merkede stier. To av diplomtoppene finnes her (Galtåsen og Vardfjellet). Sølenstua inngår i området, som også har skitrekk og alpinbakke (nord for Ulvåberget). Det finnes et mindre område i nord som er inngrepsfritt. Verdi: Delområdet Ulvåberget Sølen Volbrenna er gitt Stor/middels verdi for friluftsliv. 57 Oppdrag ;

68 D. Grøndalen Sølenberga Denne delen av influensområdet går inn i Rendalen kommune og ligger nordvest for planområdet. Delområdet strekker seg 4 km inn i Sølen landskapsvernområde, med de spesielle verdiene som inngår der. Sør i delområdet ligger det største hytteområdet i Rendalen, Grøndalen hyttefelt. Det finnes også noen merkede og oppkjørte løyper/stier. Verdi: Delområdet Grøndalen Sølenberga er gitt Stor verdi for friluftsliv. E. Femundselva og omkringliggende områder Området avgrenses av kommunegrensen mot Rendalen i nord og Nymoen i sør. Det er noe padling og fiske i Femundselva og det er registrert en rekke gapahuker langs elva. Det er et lite hyttefelt på Snerta. Det foreligger ikke opplysninger om merkede stier eller oppkjørte løyper. De vestligste områdene er inngrepsfrie. Verdi: Delområdet Femundselva er gitt Middels verdi for friluftsliv. 7.7 Alternative friluftslivsområder I Engerdal kommune finnes det et svært godt utvalg av stier og turmuligheter, både sommer og vinter. Gode alternativer til utfart på Kvitvola og Gråhøgda kan være blant annet Storhøa, Svarthamaren, Galtåsen og Sølenberga. Ikke alle disse vil være like lett tilgjengelige som Kvitvola er sommerstid, hvor det går vei på deler av adkomststrekningen. For lokale brukere vil selvsagt alternative friluftsområder bety lengre reisevei uten at avstandene blir uforholdsmessig lange. 7.8 Generelt om støy og friluftsliv Det er mange aktiviteter som kan virke forstyrrende på utøvelsen av friluftsliv, og til dels virker også aktiviteten ulikt alt etter hvilken type friluftsliv som bedrives. Det er gjort undersøkelser som viser at for ca. 55 % av de spurte var muligheten til å oppleve stillhet et viktig kriterium for å gå på tur (Vaagbø, 1992). Andre undersøkelser viser at opptil 90 % har stillhet som et viktig kriterium (Statens Forurensingstilsyn, 2005). For den som er tilvent og kun forventer naturlige lyder, vil også tekniske lyder med samme lydstyrke være svært forstyrrende på naturopplevelsen (Faarlund, 1991). I rapporten Støy i frilufts- og rekreasjonsområder (Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning (1994)), er det utarbeidet oversikt over ulike støynivåer som virker sjenerende i ulike frilufts- og rekreasjonsområder. Det skilles mellom ulike typer områder (nasjonalparker / bymarker etc.). Ved friluftsområdene naturområder i fjellet er all fremmed lyd uønsket. Ved hytteområder nattestid er sjenerende støy vurdert som dba. Ved hytteområder på dagtid, kan det aksepteres lydnivå inntil dba. Se Figur 7-2 for en beskrivelse av ulike lydnivåer og Tabell 7-1 for andre anbefalte støygrenser i friluftsområder (fra Statens Forurensningstilsyn 2005). I støyvurderingene som gjøres for vindkraftverk, er det lagt til grunn en maksimal uheldig situasjon ved at vinden og lyden fra rotorsuset blåser mot mottageren fra turbinen og i minst mulig grad blir maskert av annen støy (vind, bladrisling osv.). Opplevelsen av støyen fra 58 Oppdrag ;

69 turbinene vil derfor i virkeligheten variere mye og suppleres eller delvis skjules av mange andre vanlige lyder, uavhengig av turbinene. Figur 7-2 Lydnivåer på ulike aktiviteter (Kilde: Norsk forening mot støy, gjengitt i Statens Forurensningstilsyn/Direktoratet for Naturforvaltning, 1994). Tabell 7-1 Anbefalte støygrenser i ulike typer friluftsområder (Kilde Statens Forurensningstilsyn, 2005). 7.9 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Påvirkningen på friluftslivet i anleggsfasen er knyttet til motorisert ferdsel, og generelle anleggsaktiviteter i fjellområdene. I denne tiden vil slike forstyrrelser gjøre at området fremstår som et byggeområde. Anleggsarbeidet vil foregå i 2-3 år Driftsfasen Driftsfasen generelt 94 m høye turbiner/tårn med 56 m lange rotorblad vil tilføre en ny opplevelsesdimensjon i området, spesielt inne i og nær planområdene. Hvor vindkraftverket blir synlig og hvor mye man ser av det kan vi lese av det beregnede synlighetskartet (vedlegg 4). 59 Oppdrag ;

70 Synlighet og støy for ulike frilufts- og hytteområder Turbinene vil komme i direkte konflikt med merkede turløyper på Kvitvola, nord og sør for den gamle veien. Det samme gjelder i vestre del av planområdet, sør for Ulveflået. Nettilknytningen vil passere direkte over traséen for den preparerte skiløypa inn mot Varmsbekkroa, som også går inn i anleggsområdet, slik den ligger i dag, men det vil ikke påvirke skiløypeføringen. Utsikten mot nordvest til sørøst fra diplomtoppen Nordre Kvitvordaknappen vil bli svært endret av vindkraftverket, jf. Figur 5-2. Det vurderes som positivt at utsikten mot Femunden og verneområdene ellers sett fra Nordre Kvitvordaknappen ikke blir endret, da man vil ha turbinene i ryggen. I turområdet Østfjella (Hovden, Svarhamaren, Blakksjøen) vil fra 0-36 turbiner være synlige på 5-10 km avstand, jf. Figur 5-3. For tur- og skiløyper i nord og nordvest vil tiltaket stort sett være godt synlig, med unntak av bla. nordvestsiden av Ulvåberget, hvor man ikke vil se turbinene. Fra selve Femundselva vil tiltaket være lite synlig, mens fra skråningen på vestsiden av elva vil man kunne se alle turbinene på 6-8 km avstand. For hyttene ved Bergesætra vil mange turbiner være synlige på ca. 2 km avstand. I hytteområdet Engerdal Østfjell vil turbiner være synlige (5 km avstand) og i hytteområdet Volbrenna vil turbiner være synlige (5 km fra). For begge de siste vil vindkraftverket ligge i naturlig utsiktsretning. Hytteområdet ved Sølenstua ligger vendt mer fra planområdet, men 1-24 turbiner vil kunne være synlig herfra (5 km). I hytteområdet i Grøndalen (ca. 10 km) vil turbiner være synlig i følge synlighetskartet. Vegetasjon vil kunne endre noe av denne synligheten siden det ikke er hensyntatt på synlighetskartet. Hytteområdene vil i følge støyvurderingene og støysonekart i kapittel 11, ikke påvirkes av sjenerende støy fra vindkraftverket (under 40 db (A)). I planområdet vil turgåere vil oppleve en svak, rytmisk støy. Støysonekartet i Figur 11-2 viser at man må påregne støy på opptil 60 db nær turbinene inne i planområdene. Også i en sone på inntil 1 km utenfor planområdene vil det være hørbar støy (mer enn 45 db (A)). Inne i planområdene vil også skyggekast (den roterende skyggen fra turbinbladene) gjøre seg gjeldende og tiltrekke seg noe oppmerksomhet. Skyggekast kan være forstyrrende for den som oppholder seg i lengre tid på samme sted. Det vil fortsatt være mulig å benytte området til turaktiviteter både sommer og vinter. Bruksmulighetene vil også øke for enkelte grupper som trenger veier for å komme seg ut i terrenget, som for eksempel funksjonshemmede i rullestol. Selv om slike brukergrupper drar fordeler av veier, vil vindkraftanlegget i seg selv trolig være negativt for naturopplevelsen deres. Området kan bli mer attraktivt for sport som sykling dersom kraftverket realiseres, da disse vil kunne bruke veiene i vindkraftverket uavhengig av om de stenges med bom. Vindkraftverket vil ikke gjerdes inn, så det vil være mulig å gå inn i 60 Oppdrag ;

71 området på gamle stier som før. Vi antar også at den gamle veien fra Engerdal og over til Øveråsen vil ha samme tilgjengelighet som i dag. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det for noen grupper av friluftslivsutøvere kan bli mer attraktivt å besøke området etter at et vindkraftverk er bygget. Årsakene til dette er gjerne den nye tilgjengeliggjøringen av områdene og ønsket om å oppleve selve vindkraftverket. Det vil ikke bli restriksjoner på utøvelse av jakt i området etter utbygging av vindkraftverket. Undersøkelser fra vindkraftverket på Hitra har vist at lirype ikke trekker vekk fra vindturbinene (Bevanger m.fl. 2009), og det er vurdert at de jaktbare viltbestandene i området i liten grad vil påvirkes (se kap. 8.4 om naturmiljø). Nye veier i området vil gi lettere adkomst til terrenget, og forenkle uttransport av storvilt. For de fleste jegere er naturopplevelse en viktig del av jakten, og for mange den viktigste. Vindturbiner og veier vil sterkt forringe jaktopplevelsen for jegerne i området. Iskasting kan være et problem i vindparker i områder med kaldt klima. Værforhold som fører til ising i fjellet er ofte ekstreme, med nedbør, vind, skydekke og liten eller total mangel på sikt. Slike forhold tilsier at det ikke oppholder seg mennesker frivillig i fjellet (ref. saksdokument om ising for Raudfjellet vindkraftverk 2008, fra NVEs nettsider). Beregninger viser at is fra vingene maksimalt kan kastes i overkant av 200 meter ved full storm. Ved lavere vindstyrke, kastes isen kortere. Det finnes nå kommersielt tilgjenglig teknologi som smelter isen før den legger seg på vindturbinenes rotorblader. Det er sannsynlig at et slikt system vil bli installert på vindturbinene på Kvitvola/Gråhøgda og at iskasting dermed ikke vil være et vesentlig problem. Det er i tillegg vanlig at sikkerhetssoner omkring turbinene merkes og at det finnes rutiner for varsling, dersom det er fare for iskast. Det er ikke registrert oppkjørte skiløyper på Kvitvola slik at iskasting og skiutfart ikke vil være noe veldig aktuelt tema her. Konsekvensvurdering av verdivurderte delområder Vurderingene er sammenstilt i Tabell 7-2 og kommentert nærmere i teksten nedenfor. I delområde A. Kvitvola og Storhøa, vil inngrepet være stort og synlig og sette sitt preg på området. Bygging av veier vil åpne området for en ny type bruk. De inngrepsfrie naturområdene som forsvinner som følge av turbinene, ligger i dette delområdet. Verdien av området for friluftsliv i dag er registrert som middels. Omfanget er vurdert som Middels/stort negativt; tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang i planområdet gir Middels negativ konsekvens. Delområde B. Områdene Øst for Engerdalen Her inngår et mye brukt jakt- og turområde, samt et større hytteområde. Her vil det være visuelle virkninger på 5 km avstand, og vindkraftverket vil være godt synlig i deler av området. Flere hytteområder vil ha vindkraftverket i sin utsiktsretning og vil oppleve turbiner i solnedgang. Dette vil ha stor påvirkning på opplevelseskvaliteten. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil forringe opplevelseskvaliteter knyttet til utsikt i vestlig retning (se fig. x), men en variert topografi og aktivitetsspekter gjør at vi antar at området ikke vil bli mindre attraktivt i seg selv som utfartsområde. Området er gitt stor verdi. 61 Oppdrag ;

72 Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/stor negativ konsekvens. Delområde C. Ulvåberget Sølen Volbrenna Her inngår turområde med mange løyper og stier, samt hytteområder. For dette området er det visuelle virkninger som vil gjøre seg gjeldende på 5 km avstand. Vindkraftverket vil være godt synlig fra blant annet Volbrenna, men lite fra Sølen. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels negativt; tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter. Området er gitt stor/middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels negativ konsekvens Delområde D. Grøndalen - Sølenberga Deler av dette er landskapsvernområde, her er det turløyper og et hytteområde. Området er gitt stor verdi. Også her er det de visuelle virkninger på ca km avstand. Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Middels/lite negativt; tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter på lang avstand i østlig retning, men tiltaket forventes ikke å gjøre dette delområdet mindre attraktivt som utfartsområde. Vegetasjon og avstand gjør at turbinene er lite synlige fra hytteområdet på Grøndalen. I landskapsutredningen er konsekvensen for dette området vurdert som middels store negative. Området er gitt stor verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Middels/liten negativ konsekvens Delområde E. Femundselva og omkringliggende områder I den type aktivitet som er kartlagt her (padling, rafting og fiske) er en gjerne konsentrert om aktiviteten og elva, i større grad enn ved turgåing. I deler av området langs Femundselva vil tiltaket ikke være synlig, mens det i andre og høyereliggende områder vil være visuelle virkninger (6-8 km avstand). Bruksmulighetene vil ikke endres. Omfanget er vurdert som Lite/middels negativt; tiltaket kan forrige opplevelseskvaliteter sett fra høyereliggende områder, men vil ikke endre bruksmuligheter. Området er gitt middels verdi. Sammenstilling av verdi og omfang for området gir Liten negativ konsekvens Oppsummering med konsekvensgrad Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv, og en stor andel av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Med dette som bakteppe ser vi at vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier. Vindturbiner er imidlertid store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige. Samlet er utredet layout for et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels negativ konsekvens for tema friluftsliv. 62 Oppdrag ;

73 Tabell 7-2. Sammenstilling konsekvenser tema friluftsliv Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Forholdet til Kvitvola/ Gråhøgda vkrv. Delvis innenfor og utenfor planområdet Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (3-10 km) Utenfor planområdet (5-10 km) Utenfor planområdet (1-10 km) Samlet vurdering Delområder friluftsliv A. Kvitvola og Storhøa B. Områdene Øst for Engerdalen C. Ulvåberget- Sølen- Gløtvola D. Grøndalen - Sølenberga E. Femundselva og omkringliggende områder Verdi Omfangsvurdering Konsekvensgrad Middels Stor Stor/ middels Stor Middels Middels/stort negativt; Tiltaket vil redusere bruksmulighetene i området. Det vil forringe og delvis ødelegge opplevelseskvaliteter og redusere områdets attraktivitet i middels til stor grad. Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels/lite negativt; Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Lite/middels negativt: Tiltaket vil forrige opplevelseskvaliteter, men ikke endre bruksmuligheter Middels negativ Middels/stor negativ Middels negativ Middels/liten negativ Liten negativ Middels negativ 7.10 Forslag til avbøtende tiltak En bør tilrettelegge slik at funksjonshemmede og syklende kan passere veibommen. Løypetraséer bør legges om slik at man holder en rimelig avstand fra turbinene. Tiltakene vil ikke endre konsekvensgrad, men kan til en viss grad gjøre planene mindre konfliktfylt for friluftsliv. 63 Oppdrag ;

74 8 Naturmangfold 8.1 Kort om datainnsamling og metode Informasjon om planområdet er samlet inn gjennom tilgjengelig litteratur, databaser, kontaktpersoner samt egen befaring. Følgende offentlige databaser er undersøkt: Naturbase norsk database over viktige naturtyper, tilgjengelig fra Artskart norsk database over arter, tilgjengelig fra Følgende personer er kontaktet per e-post og/eller telefon: Bjarne Granli, saksbehandler Støtte og utvikling, Engerdal kommune. Leif Galten, hovedfag i botanikk fra UiO og lokalkjent i Engerdal kommune Hans Christian Gjerlaug, Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark. Carl Knoff, medlem i NOF avd. Hedmark Asbjørn Tørråsen, medlem i NOF avd. Hedmark Christian Dufseth, arealplanlegger Engerdal kommune Bjørnar Johnsen, SNO og Engerdal fjellstyre Magnar Nordsveen, tidligere fjelloppsynsmann Ved forespørsel om botanikk og naturtyper til Engerdal kommune, ble vi henvist videre til Leif Galten som over en årrekke har gjennomført flere kartlegginger og feltundersøkelser i Engerdal kommune. Galten er bl.a. forfatter av boka Karplantefloraen i Engerdal fra Befaring for flora og naturtyper ble gjennomført i løpet av august 2011 av biolog/botaniker Ragnhild Heimstad, Sweco Norge AS. Det høyereliggende planområdet for vindturbiner på Kvitvola samt veialternativ C ble befart på dag 1. Veialternativ B samt Ulvåflået ble befart på dag 2 (Figur 8-1). Det er ikke gjennomført befaring for veialternativ A samt nordlige deler av nettilknytningstraséen da disse tilkom etter feltsesongens slutt. Det var gode værforhold og passende tidspunkt i vekstsesongen for en floristisk befaring. Norske navn på karplanter, moser og lav følger Artskart (2012). Befaring for fauna ble gjennomført 30. juni 2011 av biolog Mats Finne. Sporlogg for befaring til fots i planområdet er vist i Figur 8-2. I tillegg ble en det gjennomført en oversiktsbefaring av omkringliggende områder fra bil. Verdisetting av influensområdet er bestemt ut fra forekomst av viktige naturtyper, viktige områder for rødlistearter og viktige viltområder i henhold til kriterier i Tabell 8-1 fra NVEveileder Vurdering av tiltakenes omfang og konsekvens gjøres i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Influensområdet for naturtyper og vegetasjon vurderes å omfatte hele planområdet for vindturbiner samt planlagte traséer for adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning med en buffersone på ca. 100 m. For fugl og annen fauna vil influensområde variere avhengig av 64 Oppdrag ;

75 hvilke arter som forekommer, men som en tommelfingerregel settes influensområde til en buffersone på ca. 2 km fra planlagte inngrep. Tabell 8-1 Grunnlag for verdivurdering av viktige områder for biologisk mangfold (NVE-veileder 3). I tillegg vil forekomst av norske ansvarsarter vektlegges (arter der Norge huser >25 % av den europeiske bestanden). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper /nbinnsyn/ DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper Naturtyper vurdert til svært viktige (verdi A). Naturtyper vurdert som viktige (verdi B). Andre områder. Rødlista arter Norsk rødliste 2010 (www.artsdatabanken.no) /nbinnsyn/ Viltområder DN-Håndbok 11 Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk trua, sterkt trua og sårbar Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Svært viktige viltområder (viltvekt 4-5) Viktige områder for: Arter i kategoriene nær trua eller data-mangel Arter på regional rødliste. Viktige viltområder (viltvekt 2-3) Andre områder. Andre områder Figur 8-1 Kart med sporlogg og veipunktregistreringer fra befaring for flora og naturtyper i planområdet. 65 Oppdrag ;

76 Figur 8-2 Kart med sporlogg for befaring fauna fots. 8.2 Berggrunn og biogeografi Berggrunnen i området består hovedsakelig av feltspatførende sandstein og kvartsitt. Dette er det såkalte Kvitvoladekket, som dekker store areal fra Rondane over Østerdalen og inn i Engerdal. Kvitvoladekket har sin mest typiske utforming i den lave fjellrekka mellom Engerdalen og Elvdalen, som består av Tverrfjellet, Storhøa, Kvitvola, Høyberget og Ulvåberget (pers.medd. Leif Galten). Det spesielle med Kvitvoladekket er de ytterst, næringsfattige sandsteinflakene (Figur 8-3) med plutselige innslag av kalkstein. Der skyvedekket blir foldet og oppbrutt, slik som i bekkekløfter og sørberg, kan kalksandstein komme fram høyt oppe i dekket (Galten 2008) (Figur 8-4). Kalksandstein kommer til uttrykk et par steder i området, og aller mest tydelig i aksen fra Sagbekkskåra (vest for Nordgård i Engerdal) over Bergesetra, Søndre Kvitvolaknappen til Stormyra ved Veundåsen (Øveråsen). Bare på fire fjell i hele Engerdal kommune stikker kalksandstein fram på fjelltopper slik som på Søndre Kvitvolaknappen. De høyereliggende områdene ved Kvitvola og Gråhøgda tilhører nordboreal vegetasjonssone og overgangsseksjonen mellom oseanisk og kontinental til svakt kontinental (Moen 1999). Dette er typisk for sør-østlige innlandsområder som mangler markerte vestlige trekk i 66 Oppdrag ;

77 plantelivet med østlig innslag av arter. De lavereliggende områdene langs Engerdalen og Elvdalen tilhører mellomboreal vegetasjonssone og svakt kontinental seksjon. Figur 8-3. Ekstremt næringsfattig sandstein på Gråhøgda. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-4. Kalksandstein ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco. 8.3 Naturtyper og vegetasjon Statusbeskrivelse og verdivurdering Kvitvola og Gråhøgda Berggrunnen på fjellplatået er næringsfattig og gir grobunn for en meget nøysom flora (Figur 8-5 og Figur 8-11), det såkalte Kvitvoladekket. På de flate partiene veksler det mellom beitepreget grashei ( steppeaktig ) med fjelleiner, kreklinghei og tykke lavmatter av 67 Oppdrag ;

78 rabbeskjegg, gulskinn og reinlaver på de mer eksponerte lokalitetene (Figur 8-7). Kvitkrull dominerer totalt i mer beskyttede lesider (Figur 8-8). Området ligger over skoggrensa, og huser kun ei og anna enslig bjørk eller gran. Blokkmark preger hele området, men især på Gråhøgda, der steinen ligger i dagen og det er sparsomt med vegetasjon (Figur 8-9). Til dels tykke lavmatter dekker steinen på platået mellom Gråhøgda og Kvitvola. På Gråhøgda er det stort sett vegetasjonsløst med innslag av bl.a. rypebær, melbær og stivstarr. Ved Søndre Kvitvolaknappen gir artssammensetningen uttrykk for en rikere berggrunn. I en +/- øst-vestgående steinterrasse bryter en skifrete og mer kalkrik berggrunn fram i dagen (Figur 8-10). Her vokser arter som fjellkattefot, tuesildre, snøsildre, fjellskrinneblom, bergveronika, fjellarve, brearve, grønnburkne, skjørlok, sisselrot, rypestarr og aksfrytle. Mosen kalkflette og laven åregrønnever indikerer også kalkrik berggrunn. Kalkflette er ikke registrert i Hedmark tidligere (jf. Artskart 2012). Lokaliteten er en fortsettelse av kalksandstein- åren som går fra Sagbekkskåra og Bergesætra og fortsetter videre mot Øveråsen. Det er imidlertid kun på enkelte lokaliteter at kalksandsteinen bryter opp i dagen, slik som ved Søndre Kvitvolaknappen. Lokaliteten er registrert i Naturbase som den verdifulle naturtypen Kalkrike områder i fjellet (se nr. 1 temakart Figur 8-11). Det er ikke registrert rødlistede arter i tilknytning til S. Kvitvolaknappen, men potensiale er til stede. Dessuten er området plantegeografisk interessant. Langt fra de næringsrike fjellene i Dovre- og Rørosområdet fungerer det kalkrike området ved Kvitvola som en geografisk utpost for kalkkrevende fjellarter, og mange av disse fjellartene har sin Skandinavisk sørøstlige utbredelsesgrense nettopp her ved Kvitvola (pers. medd. Leif Galten). Det kalkrike området ved Søre Kvitvolaknappen er registrert som en lokalt viktig naturtype som normalt tilsvarer liten verdi. Området er artsrikt og huser rike forekomster av arter som har sin utbredelsesgrense her og som ikke er typiske for kommunen. Lokaliteten er således et viktig refugium. Området er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Kvitvoladekket er spesielt i regional/nasjonal sammenheng, men det er ikke registrert rødlistearter, verdifulle naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i forbindelse med de øvrige områdene (utenom Søre Kvitvolaknappen). Basert på dette, vurderes øvrige områder på fjellplatået å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. 68 Oppdrag ;

79 Figur 8-5. Det typiske Kvitvoladekket sett fra Søndre Kvitvolaknappen og sørover. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-6. Lavteppet på Kvitvoladekket i nærmere øyensyn. Bl.a. rabbeskjegg, gulskinn og lys reinlav. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-7. Steppeaktig beitepreget vegetasjonsdekke på platået sør for Kvitvolaknappene. 69 Oppdrag ;

80 Figur 8-8. Tykke lag med kvitkrull i beskytta lesider. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur 8-9. Sparsomt med vegetasjon på Gråhøgda. Bildet tatt fra Gråhøgda og mot vest mot Ulvåflået. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur Kalkterrasse ved Søndre Kvitvolaknappen. Foto: R. Heimstad, Sweco. 70 Oppdrag ;

81 Figur Temakart naturtyper. Nummererte lokaliteter er nærmere beskrevet i teksten. 71 Oppdrag ;

82 Myrområdene på Ulvåflået Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr (Figur 8-12 og Figur 8-13). Næringskrevende plantearter er registrert i området, bl.a. tysbast (øst for Flåtjønnan) og fjellskog med turt (Varmsbekkroa). Flere observasjoner av engmarihand, agnorstarr, breimyrull og småvier er registrert på Flåtjønnan av Leif Galten i løpet av de siste 10 år (Artskart). Rikmyrmosene myrfjær, piperensermose, raudmakkmose og rosetorvmose ble registrert flere steder i vestkanten av Ulvåflået på befaring i Langmyra er ei ekstremrik myr med forekomst av flere krevende karplanter som brudespore, engmarihand, agnorstarr, gulstarr, breimyrull og fjellpestrot, for å nevne noen. Deler av Langmyra er i Naturbase angitt som den verdifulle naturtypen Rikmyr med utforming Ekstremrik myr i høyereliggende områder. Se nr. 2, temakart Figur Deler av Langmyra er registrert som ekstremrik myr i høyereliggende områder med regional viktighet. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjon. De øvrige myrområdene på Ulvåflået er til dels rike med innslag av noen krevende karplanter og moser, dog ikke i samme omfang eller av samme art som for Langmyra. Den øvrige myrflata på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Skogs- og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig granbjørkeskog. Andelen bjørk øker opp mot tregrensa og myrkantene mot Ulvåflået. På middels og svake boniteter i de mest lavereliggende områdene dominerer bærlyng- og lavfuruskog (Figur 8-14). De rikeste områdene utgjøres av våtmarka fra Granberget i SV over Ulvåberget til Varmsbekken/Sundsætra mot Gløtvola og Engerdalssetra i NØ (pers. medd. Leif Galten). Det er registrert verdifulle naturtyper av skog og myr i de lavereliggende delene innenfor influensområdet. Et lokalt viktig område med gammel granskog ligger langs Hølbekken sør for Langmyra (se nr. 3 i temakart Figur 8-11). Skogbildet er åpent og flersjikta, med grove trær av gran og furu. Noe gadd og grov læger. Granstokkjuke, granrustkjuke og gubbeskjegg (NT 1 ) er registrert i lokaliteten og er alle tre signalarter på skog med god kontinuitet. 1 Kategori NT Nær truet i Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås et al. 2010) 72 Oppdrag ;

83 Figur Flåtjønnan. Foto: R. Heimstad, Sweco. Figur Ulvåflået, sett mot Ulvåberget i nordvest. Foto: M. Mortensen, Sweco. Figur Bærlyng- og lavfuruskog langs Granbergveien/Fv 581. Foto: R. Heimstad, Sweco. 73 Oppdrag ;

84 I den østvendte lia ved Ulvåberget ligger nok et område med gammel granskog (se nr. 4 i temakart Figur 8-11). Her står mange gamle trær samt en del grov død ved både læger og høgstubber. Lokaliteten preges også av gammel bjørk og ei sørvendt rasmark. Signalarter som granrustkjuke, granstokkjuke, kjøttkjuke, svartsonekjuke (NT), grynfiltlav og gubbeskjegg (NT) er registrert i lokaliteten. Områdene i ytterkant av planområdet i sør utgjør viktige myrarealer. Området er godt kartlagt, og spesielt myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør begge svært verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold (se hhv. nr. 5 og 6 i temakart Figur 8-11). Jemtlandsstarr (NT) og blodmarihand ed Ulvåkjølen-Sundsetra er to av artene som hever verdien av lokaliteten. Den registrerte lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken sør for Langmyra er vurdert å være lokalt viktig. Lokaliteten er avgrenset i temakart og vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon på bakgrunn av forekomst av flere signalarter samt en nær truet lav. Den gamle barskogen øst for Ulvåberget er vurdert som regionalt viktig. På bakgrunn av mange signalarter, hvorav to av dem er nær truete sopp og lav, vurderes lokaliteten å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Se temakart for avgrensing. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra er vurdert å være nasjonalt viktige og vurderes å ha stor verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder innen influensområdet vurderes å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Tabell 8-2. Oversikt over viktige naturtyper, truete og nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet. Verdifulle naturtyper i influensområdet Kalkrike områder i fjellet (C01) Søre Kvitvolaknappen Rikmyr (A05) - Langmyra Gammel barskog (F08) Langs Hølbekken S for Langmyra Gammel barskog (F08) Ulvåberget Ø Rikmyr (A05) Ulvåkjølen Sundsetra Rikmyr (A05) Stormyra Kategori i Naturbase Lokalt viktig Regionalt viktig Lokalt viktig Regionalt viktig Svært viktig Svært viktig Truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet Ingen registrerte Nær truete plante-, mose-, sopp- og lavarter i influensområdet Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) Jemtlandstarr (Carex jemtlandica) Kategori i Norsk rødliste for arter 2010 NT NT NT 74 Oppdrag ;

85 8.3.2 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen Påvirkning på naturtyper og vegetasjon i anleggsfasen vil først og fremst gjelde midlertidig arealbruk. Det vil muligens bli behov for noe mellomlagring av toppdekke og masser i byggeperioden. Driftsfasen Kvitvola og Gråhøgda Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på Kvitvola- og Gråhøgdamassivet, vil gjelde permanent arealbeslag til vindturbiner og internveier. Hver vindturbin er estimert å beslaglegge 1200 m 2, og de 32 turbinene som er planlagt på Kvitvola og Gråhøgda (unntatt de på Ulveflået) vil til sammen beslaglegge m 2. Internveier er totalt beregnet å utgjøre ca 34 km, og et anslag på 32 av 50 vindturbiner, gir ca. 22 km internvei på Kvitvola og Gråhøgda. Veiene legger beslag på ca. 10 m bredde, noe som totalt blir m 2. Det samlede arealbeslaget på Kvitvola og Gråhøgda utgjør altså ca m 2. Det aller meste av arealbeslaget vil bestå av fattig og triviell fjellvegetasjon. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som lite til middels negativt for dette området. Liten verdi og lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Én av vindturbinene med internvei er planlagt inne i den verdifulle naturtypen med kalkrik fjellvegetasjon. Naturtypelokaliteten er 191 daa og vindturbin og internveier vil beslaglegge hhv. ca m 2 og m 2 (1 km vei x 10 m bredde). Dette utgjør ca 6 % av totalarealet for naturtypelokaliteten. Vindturbinen er planlagt plassert relativt midt i lokaliteten og sammen med veitilknytningen vil det kunne medføre endrede økologiske forhold og derav endret artssammensetning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til stort negativt for naturtypelokaliteten ved Søre Kvitvolaknappen. Liten til middels verdi og middels til stort negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Myrområdene på Ulvåflået Arealbruk til vindturbiner, internveier, trafostasjonsområde samt øvre del av nettilknytningstrasé vil berøre myrområdene på Ulvåflået. Om lag 18 av de planlagte 50 vindturbinene er plassert her, noe som utgjør m 2. Internveier vil legge beslag på om lag m 2, trafostasjonsområdet ca m 2 og ca. 1 km av nettilknytningen utgjør ca m 2. Den samlede arealbruken på myrområdene på Ulvåflået ugjør dermed ca m 2. Plankartet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk viser tre planlagte vindturbiner i nærheten av den verdifulle naturtypelokaliteten ved Langmyra. Internvei mellom turbinene er tenkt å krysse Langmyra. Foruten arealbeslag vil et slikt inngrep medføre risiko for lokalt endret vannhusholdning. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som middels til stort negativt for naturtypelokaliteten Langmyra. Middels verdi og middels til stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. 75 Oppdrag ;

86 Ulvåflået utgjør et større sammenhengende myrområde. Foruten arealbeslag av rikmyrarter vil vindturbiner og veinett medføre sterk fragmentering og risiko for massiv drenering av myrflata. Tiltaket vil over tid kunne endre områdets karakter som myr-økosystem og vil kunne påvirke myrområdene nedenfor skoggrensa også. Tiltakets omfang på naturtyper og vegetasjon vurderes som stort negativt for myrområdene på Ulvåflået. Liten til middels verdi og stort negativt omfang gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Skogs og myrområdene ved Bergesætra, vest for Granberget, Varmsbekkroa og Sundsætra Inngrepet i skogs- og de lavereliggende myrområdene består av adkomstvei (tre alternativer) og nettilknytning av 132 kv ledning til eksisterende regionalnett. Veialternativ A er ca 3 km lang og går inn i planområdet fra sørvest. Den er planlagt å følge eksisterende skogsbilvei fra Granbergsetra og ca 1,5 km, for så å bli ny vei de siste 1,5 km. Det er ikke kjent at det forekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes av adkomstveien. Lokaliteten med gammel barskog ved Hølbekken er avgrenset ca m fra planlagt adkomstvei og vil ikke påvirkes av tiltaket. Adkomstvei, alternativ A, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Veialternativ B er ca 2,5 km lang og går inn i planområdet fra Fv 581 ved Øybekken i vest. Det er ikke kjent at det forekommer verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil påvirkes av adkomstveien. Adkomstvei, alternativ B, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Veialternativ C er ca 8,5 km lang og går inn i planområdet fra nordøst fra Fv 653 ved Nordrevollen. De første 6,5 km er i dag bommet skogsbilvei som vil opprustes til ca 5,5 m bredde. De siste 2 km opp til Varmsbekkroa er det planlagt ny vei med veibredde 5,5 m. De verdifulle myrområdene ved Ulvåkjølen og Stormyra ligger hhv. ca 450 m nord og 250 m nordvest langs den eksisterende skogsbilveien og tiltaket vurderes å ha intet omfang på disse lokalitetene. Lokalitetene har stor verdi og med intet omfang gir dette ubetydelig konsekvens. Det er ikke kjent at det forekommer noen verdifulle naturtyper eller rødlistede arter som vil bli påvirket av ny vei ved Varmsbekkroa. De rikeste våtmarksområdene ligger lengre nedstrøms i Varmsbekken, ved Sundsætra. Adkomstvei, alternativ C, vurderes å ha lite negativt omfang på naturtyper og vegetasjon. Liten verdi og lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens. Nettilknytning til/fra transformatorstasjonen vil medføre arealbeslag i ei 42 m bred ryddegate over skogs- og myrterreng. Ved tilkoblingspunktet på eksisterende regionalnett ligger den regionalt verdifulle barskogslokaliteten Ø for Ulvåberget. Tiltaket vil ha liten påvirkning på lokaliteten utover dagens tilstand. Påkobling på regionalnett vil enten skje ved å benytte eksisterende mast eller dersom behov, ved utskifting av eksisterende mast. Ved utskifting av eksisterende mast vil dette skje på sørøstsida av eksisterende regionalnett, for å unngå den verdifulle barskogen. En del av eksisterende regionalnett vil dessuten saneres. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang på naturtypelokaliteten. Naturtypelokaliteten har middels verdi og sammen med lite negativt omfang gir dette liten negativ konsekvens. Tiltakets omfang på skogs- og myrområdet for øvrig vurderes å være lite til middels negativt, da det medfører noe arealbeslag av skog samt graving/masteplassering på myr. Mastepunkter i myr vil medføre nedgraving av fundamenter, ca 1,5 2 m dypt. Endelig masteplassering vil 76 Oppdrag ;

87 bestemmes i en senere fase, men man forsøker generelt å unngå plassering av master i myr, både av miljø- og teknisk/økonomiske grunner. Det er derfor mulig å legge ledningen i luftstrekk over store deler av myrområdene. Skogs- og myrområdene er gitt liten verdi for naturtyper og vegetasjon og sammen med lite til middels negativt omfang gir det liten negativ konsekvens Oppsummering med konsekvensgrad Påvirkning og konsekvens av de verdisatte områdene innenfor influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning er oppsummert i Tabell 8-3. Samlet konsekvens er satt som et snitt av konsekvensgraden for vegetasjon og naturtyper. Tiltaket får dermed liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper. Tabell 8-3. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for naturtyper og vegetasjon. Nummer viser til områder i temakart i Figur Nr Område Verdi Omfang Konsekvens 1 Søndre Kvitvolaknappen Liten til middels Middels til stort negativt Liten til middels negativ Øvrige høyereliggende Liten verdi Lite til middels Liten negativ områder, Kvitvola og Gråhøgda negativt 2 Langmyra Middels Middels til Middels negativ stort negativt Øvrige myrområder Liten til Stort negativt Middels negativ Ulvåflået middels 3 Hølbekken Liten til Lite negativt Ubetydelig middels 4 Øst for Ulvåberget Middels Lite negativt Liten negativ 5 Ulvåkjølen-Sundsetra Stor Intet Ubetydelig 6 Stormyra Stor Intet Ubetydelig Øvrige områder Liten Lite negativt Ubetydelig SUM Liten til middels negativ 77 Oppdrag ;

88 8.4 Fugl og annen fauna Status Fugl Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen. Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype. Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl (Naturbase, se Figur 8-15). Det er flere kjente hekkplasser for kongeørn, fjellvåk, hubro (EN) og jaktfalk (NT) i området. Kongeørnlokalitetene er gamle og tradisjonelle, og parene hekket i Det samme gjelder jaktfalkparet som fikk fram to unger i Når det gjelder hubro, så ble det påvist et aktivt par i 2011 på den nordligste lokaliteten, men det ble ikke undersøkt hvorvidt det var vellykket hekking. På den ene av de to sørligste lokalitetene (den nordligste) ble det dokumentert hekking en gang på 1990-tallet, men lokaliteten er ikke grundig undersøkt etter dette. For den andre ble det dokumentert hekking i området i De tre fjellvåkreirene er tradisjonelle lokaliteter som er blitt brukt i en årrekke. Det ble påvist hekking på 1990-tallet, men er ikke sjekket de seinere år (pers. medd. Carl Knoff og Asbjørn Tørråsen, Naturkompetanse 2004). Det er nærliggende å tro at de to fjellvåkreirene øst for planområdet er to alternative reirplasser i samme revir, mens reiret vest for planområdet tilhører et annet revir. Fiskeørn (NT) er også observert i området i yngletida, men hekkestatus er ukjent (Naturbase). Kort oppsummert finner vi det sannsynlig at det er 2 kongeørnrevir, 2 hubrorevir, 1 jaktfalkrevir og 2 fjellvåkrevir som bil berøres av vindkraftverket i større eller mindre grad. Annen fauna Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. På bakgrunn av kadaverfunn (sau) er det dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området (Artskart). I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet (viltkart for Engerdal kommune, pers. medd. Bjørnar Johnsen). Innenfor planområdet finnes også kjente hilokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i 2005 (pers. medd. Bjørnar Johnsen og Magnar Nordsveen). Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i I 2010 ble det dokumentert 2 ulike ynglende tisper i området (pers. medd. Bjørnar Johnsen). 78 Oppdrag ;

89 Figur Oversikt over verdisatte områder på Kvitvola/Gråhøgda. Nummer på områder og punkter på kartet er forklart i Tabell Oppdrag ;

90 8.4.2 Verdivurdering Fugl Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart (Norge har >25 % av den europeiske bestanden). Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Delen av vindkraftverket som vil ligge i det høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området med unntak av jaktfalk. Den nordlige delen av dette området er vurdert å ha liten verdi. Den sørlige delen er vurdert å ha middels verdi. Samme verdi får de lavereliggende områdene i vestre del av vindkraftverket og det øvrige influensområdet vest for planområdet, som er barskog, lavfjell, og myrområder, og vil være et naturlig jaktområde for de registrerte rovfuglene i dette området. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk, og er satt til liten verdi. Tetthet av skogshøns (herunder leiker), og øvrig forekomst av vadefugl og spurvefugl i området vurderes som representativt for høyereliggende barskog, fjellbjørkeskog og snaufjell. Verdi for øvrig fuglefauna er derfor vurdert som liten. I undersøkelsene har det ikke fremkommet informasjon om at området er spesielt viktig for fugletrekk. Dette tema vil derfor ikke vurderes videre i utredningen. Verdivurderingen er illustrert i kart vist i Figur 8-15 og Figur Øvrig fauna Det finnes et hiområde for brunbjørn som vil bli berørt av en utbygging. Brunbjørn har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Norsk Rødliste 2010). I DN-håndbok 11 Viltkartlegging har hiområde til brunbjørn viltvekt 3-4, dvs. middels/stor verdi. Brunbjørn bruker sjelden samme hi mer enn én gang, og det er ofte stor avstand mellom påfølgende hi. Så fremt det ikke er mangel på akseptable hi-lokaliteter, er derfor ikke en enkelt hilokalitet veldig viktig. Det er ikke kjent at det er observert bjørnehi i området før eller etter 2003 (pers. medd. Christian Dufseth, BjørnarJohnsen). Området har flere kjente hilokaliteter for jerv, som er vurdert til å være sterkt truet av utryddelse (EN, Norsk Rødliste 2010), og i tillegg er en norsk ansvarsart (Norge huser >25 % av den europeiske totalbestanden). Jerv har en tydelig habitatpreferanse i forhold til hiområder. Det skal være bratt, steinete og utilgjengelige områder med god avstand fra menneskeskapt infrastruktur. Hoveddelen av planområdet er flatt, men hiene er lokalisert i de bratteste partiene i området. Det er også noe turgåere i området i sommerhalvåret, men tydeligvis er ferdselen på et nivå som fortsatt gjør området attraktivt som hiområde for jerv. 80 Oppdrag ;

91 Hilokaliteter brukes ofte gjentatte ganger og kan gå i arv fra tispa til hennes avkom. Av den grunn er det antatt at gode lokaliteter for jervehi er en mangelvare, og at områder som er i bruk over flere år er viktige for jerv-bestanden (May m.fl. 2008). I DN-håndbok 11 Viltkartlegging har hiområde for jerv viltvekt 4, dvs. stor verdi. At det er har vært dokumentert gjentatte ynglinger på 4 ulike steder av to ulike tisper viser at området er en god hi-lokalitet for jerv. Hi-lokaliteter for jerv og brunbjørn er vist i Figur Kart er unntatt offentlighet Figur Oversikt over forekomst av yngleområder for rovfugl og rovdyr, og verdisatte områder for rovfugl på Kvitvola/Gråhøgda. Nummer og bokstaver på kartet er forklart i Tabell 8-5. Tabell 8-4 Oversikt over verdisatte områder i influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Nummer viser til avmerking på temakart. Nr Beskrivelse Verdi 1 Området består av eldre barskog. Lavskrike, tretåspett og fiskeørn Middels er registrert i området. 2 Spillplass storfugl Liten 3 Vinterbeiteområde elg Middels 4 Vinterbeiteområde elg Liten 5 Spillplass storfugl Liten 6 Vinterbeiteområde elg Liten 7 Spillplass orrfugl Liten 8 Vinterbeiteområde elg Liten 9 Vinterbeiteområde elg Liten 10 Spillplass orrfugl Liten 11 Spillplass storfugl Liten 12 Vinterbeiteområde elg Liten Tabell 8-5. Oversikt over reirlokaliteter rovfugl (Bokstaver) og jaktområder (nummer) i nærområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Bokstaver og nummer er vist på temakart. Kartet er unntatt offentlighet. Bokstav Art(er) Avstand fra inngrep Verdi A Hubro Under 2 km Stor B Kongeørn Under 2 km Middels/stor C Hubro og fjellvåk Under 2 km Stor D Fjellvåk Under 2 km Middels E Fjellvåk Over 2 km Middels F Kongeørn og jaktfalk Over 2 km Stor 1 Fjellvåk Under 2 km Liten 2 Fjellvåk, kongeørn, jaktfalk Under 2 km Liten 3 Hubro, kongeørn, jaktfalk, fjellvåk Under 2 km Middels 81 Oppdrag ;

92 8.4.3 Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl Anleggsfase I anleggsperioden vil effekten av en vindkraft- eller kraftledningsutbygging være mye lik annen type utbygging. Det vil være stor aktivitet i området, med vegbygging, etablering av fundamenter og transport og reising av vindturbiner. Konsekvensen av denne aktiviteten vil variere mye mellom fuglearter, og vil avhenge av når på året arbeidet foregår. Dersom anleggsvirksomheten utføres i hekkesesongen (mars august) vil arbeidet påvirke langt flere arter enn om det gjennomføres utenom hekkesesongen. For fugl med reirplass i nærheten av steder hvor anleggsarbeid foregår vil dette kunne virke så forstyrrende at hekkingen mislykkes. Særlig flere arter av rovfugl, som kongeørn og hubro, er kjent for å være svært følsomme for forstyrrelse i nærheten av hekkeplassen. Fugl som hekker utenfor en buffersone på 1-2 km fra planområdet vil trolig ikke bli vesentlig forstyrret. Bredden på buffersonen vil imidlertid variere mellom arter. Anleggsvirksomheten vurderes å ha liten effekt på trekkende fugl, så sant ikke området representerer et viktig rasteområde under trekket. Selv om anleggsarbeidet medfører mye forstyrrelse mens det pågår, vil det vare langt kortere enn driftsperioden. Anleggsfasen er ventet å vare i 1,5-3 år, mens driftsfasen trolig vil vare minst år. Den totale belastningen av anleggsfasen vurderes derfor som langt mindre enn driftsfasen. For å minske belastningen av anleggsarbeidet er det viktig at dette planlegges godt i forhold til kjente følsomme områder og tidsperioder. Driftsfase vindkraft Vindkraftverkets virkning på fuglefaunaen kan deles inn i følgende effektkategorier: Direkte arealbeslag av leveområder: Yngleområder, rasteplasser mm. Indirekte arealbeslag - forstyrrelser av turbinene og av økt menneskelig aktivitet i områdene. Kollisjoner mellom fugl og vindturbinbladene. Barriereeffekter (hindringer for fuglers flukt mellom forskjellige områder), med fragmentering av leveområder som resultat. Direkte tap av areal Størrelsen på det nedbygde arealet som følge av vindkraftutbyggingen er liten sammenlignet med det totale påvirkete området, og er vanligvis ikke en vesentlig negativ faktor sammenlignet med de andre punktene som er diskutert. Det direkte arealtapet kan få betydning hvis vindturbiner, veier eller annen infrastruktur bygges på steder med spesielt verdifulle biotoper for fugl. Forstyrrelse indirekte effekter Graden forstyrrelse en vindkraftutbygging medfører vil variere avhengig av art, sesong og forholdene på det aktuelle stedet. Studier av de samme artsgrupper i tilsynelatende likt habitat har gitt varierende resultater mht. om vindkraftverk virker negativt inn på tettheten av hekkende fugl, eller bruken av områder til fødesøk. Enkelte studier har funnet negative 82 Oppdrag ;

93 effekter, som reduksjon i bruksfrekvens og unngåelse av områder, men en lang rekke studier har ikke klart å dokumentere endring før og etter en utbygging, eller mellom vindparkområdet og kontrollområder (Langston & Pullam 2003). På Smøla er det bygget Norges største vindkraftverk (68 vindturbiner) i et område som kanskje har den tetteste hekkebestanden av havørn i Norge. I tillegg til havørn er påvirkning på lirype og en rekke arter av vadere og mindre spurvefugl studert i en 4-års periode etter at kraftverket ble satt i drift (overvåkning av enkelte arter har pågått lengre tid). Lirype viste ingen unngåelse av vindparkområdet. Tetthet av hekkende havørn gikk ned innenfor vindparkområdet (opp til 500 m fra turbinene) etter at anlegget ble satt i drift, men økte i buffersonen (0,5-3 km fra turbinene). Årsaken til nedgangen i vindparkområdet tolkes som en kombinasjon av økt dødelighet som følge av kollisjoner og at fugl har trukket unna området pga forstyrrelse. For vadere og små spurvefugl ble det ikke avdekket signifikant forskjell i tetthet av fugl mellom vindparkområdet og områder utenfor. En del arter unngikk nærområdet til vindturbinene, mens andre ble funnet nærmere turbinene enn forventet (Bevanger m.fl. 2010). I tillegg til vindturbiner, nye veier og bygninger, er økt menneskelig ferdsel et forstyrrende element som følger av vindkraftutbyggingen. Dette vil være tilfelle både i byggefasen og i driftsfasen, knyttet til vedlikehold og kontroll av anlegget. Lommer regnes for å være sårbare for slike forstyrrelser, da deres reir ligger svært åpent til og eggene er svært utsatt for predatorer dersom de skremmes fra reiret. Flere arter av rovfugl som kongeørn og hubro regnes også for å være følsomme for forstyrrelse i nærheten av reiret. Kollisjoner Flygende fugler som nærmer seg vindturbinene kan enten endre flygeretningen horisontalt eller vertikalt, og passere på siden av eller over vindturbinene, eller passere mellom turbinene De fuglene som endrer flygeretning enten horisontalt eller vertikalt, oppfatter turbinene som en barriere, men unngår uten store atferdsendringer å utsette seg for noen risiko. Kun de fuglene som passerer mellom turbinene vil være utsatt for å kollidere med turbinene, og det er individene som flyr i rotorhøyden som vil være mest utsatt for å kollidere med turbinene. En undersøkelse av fuglenes trekkmønster omkring en off shore vindpark med 80 vindturbiner (innbyrdes avstand 560 meter) i Danmark viste at langt de fleste fuglene (70-80 %) endret flygeretning når de nærmet seg parken (Christensen & Hounisen 2005). Avbøyningen i flygeruten skjedde langt fra de nærmeste vindturbinene ( m). Endringen i retning var mer tydelig om dagen enn om natten, noe som tyder på at flere fugler flyr gjennom parken under forhold med dårlig sikt enn når det er god sikt. Det vil altså være større kollisjonsfare for fugl som flyr om natten eller i vær med dårlig sikt. I denne undersøkelsen ble det ikke registrert kollisjoner mellom fugl og vindturbiner. Mark Desholm og Johnny Kahlert ved Danmarks Miljøundersøgelser, Rønde har også studert kollisjonsfaren mellom fugl og vindturbiner ved en off-shore vindpark i Østersjøen (Desholm & Kahlert 2005). Det er antatt at mindre enn 1 % av fuglene som flyr gjennom en vindpark er i fare for å kollidere med turbinbladene. Dette er selvsagt avhengig av hvor mange turbiner 83 Oppdrag ;

94 fuglene passerer, men det indikerer en lav risiko. I følge Desholm & Kahlert (2005) er tunge fugler mer utsatt for kollisjoner enn mindre fugler, da de har vanskeligere for å endre kurs. I studier av fugl og kraftledninger er det funnet at arter med høy vingevekt (wing load, vekt i forhold til vingeareal) har økt risiko for kollisjon (se for eksempel Bevanger 1998). Dette gjelder antagelig også for kollisjon med vindturbinder. Registreringer i vindparken på Smøla har vist at kollisjonsfaren er reell for store fugler som havørn. På Smøla er det meget stor tetthet av hekkende havørn, og det er til sammen registrert 39 fugler drept etter kollisjon med vindturbiner i perioden (Bevanger m.fl. 2010). Dette gir en kollisjonsrate på 0,11 ørner/turbin/år. I vindmølleparken på Hitra ble bare 5 døde havørn funnet i perioden , som gir en kollisjonsrate som er omtrent halvparten av Smøla (Bevanger m.fl. 2010). Bestandsutvikling og reproduksjon ble også undersøkt på Søla. Konklusjonen var at på tross av en nedgang i hekkepar og produksjon av unger innenfor vindparkområdet (< 500 m fra vindturbinene), er hekkebestanden av havørn på hele Smøla stabil. Det totale antall havørnunger som er født i undersøkelsesområdet har økt i løpet av studieperioden. Arten det ble funnet flest kollisjonsofre av på Smøla, var lirype med 82 individer. På tross av økt dødelighet som følge av kollisjon med vindturbiner, viste taksering av rypebestanden ingen forskjell i tetthet mellom vindparkområdet og et sammenlignbart område et annet sted på Smøla. Det er derfor usikkert i hvor stor grad kollisjon med turbinene påvirker den totale overlevelsen av lirype i området (Bevanger m.fl. 2010). Av andre fugl som ble funnet døde i vindparkområdet var enkeltbekkasin, svartkråke og heilo dominerende arter. Det er verdt og merke seg at det i første rekke er arter som hekker på Smøla, og dermed tilbringer mye tid i området, som er funnet i større antall. Smøla ligger sentralt i trekkruta for fugl langs norskekysten, men det er ikke rapportert bedtydelig dødelighet av fugl som trekker gjennom området. Høy dødelighet som følge av kollisjoner med vindturbiner er dokumentert for flere større dagrovfugler og gribber i vindparker ved Altamont Pass i California, og i Tarifa og Navarra i Spania (Langston og Pullam 2003). De høye tallene på kollisjonsdøde fugler i Altamont Pass har ført til store protester fra miljøbevegelsen, og grundige studier er gjort for å redusere de negative effektene. Altamont Pass har antagelig den høyeste rapporterte tettheten av kongeørn i verden (1 par/19 km 2 ), og området ligger i en viktig trekkrute for fugl. I tillegg er antallet turbiner svært høyt (ca. 6500), og turbinene har inntil nylig vært av en eldre modell der rotorbladene svinger med høy hastighet og nært bakken. I de senere årene er vindparken blitt fornyet ved at det er blitt færre turbiner og større turbiner og de mest utsatte vindturbinene fjernet. Dette forventes å redusere antall turbindrepte fugler. Kollisjonsrisiko per vindturbin er beregnet i en del studier og varierer fra 0-0,48 rovfugl per turbin og år (Erickson mfl. 2001). I Altamont Pass har tapstallene ligget på 0,10 døde rovfugl per turbin og år (gammel turbintype), mens tilsvarende tall på Smøla og Hitra for havørn er henholdsvis 0,11 og 0,06 døde havørn per turbin og år (Bevanger m.fl. 2010). Oppsummering All bygging av nye installasjoner i luftrommet vil medføre en økt risiko for kollisjon med fugl. Etablering av vindparker med et stort antall turbiner i områder med høy tetthet av store 84 Oppdrag ;

95 fuglearter med dårlig manøvrerbarhet (havørn, kongeørn, store gribber), eller på steder med stort antall trekkende fugl har vist seg å kunne resultere i mange kollisjonsdrepte fugler, og en negativ bestandsutvikling blant hekkefugl i nærområdet til vindparken. Et hovedinntrykk er likevel at, bortsett fra for enkelte arter og under spesielle forhold, er antallet kollisjonsdrepte fugler vanligvis ikke veldig høyt sammenlignet med den naturlige dødeligheten. Det mest konfliktfylte i forhold til fuglelivet ved en vindkraftutbygging er ikke nødvendigvis selve turbinene, men den totale belastningen utbyggingen fører med seg. Dette består i mye støy og høy menneskelig aktivitet i utbyggingsfasen, og som regel en forhøyet menneskelig aktivitet og forstyrrelse også i driftsfasen sammenlignet med tilstanden før utbyggingen av området. Økt forstyrrelse vil særlig kunne ha en effekt ved utbygging av vindkraft i Norge, fordi dette ofte skjer i området som fra før har liten menneskelig aktivitet og tekniske inngrep. Kraftledninger Elektrokusjon Elektrokusjons-ulykker oppstår hvis fugl med stort vingespenn, som for eksempel hubro eller ørn, setter seg på en mast og slår vingene inn i to strømførende liner eller en strømførende line og en jordet del av det elektriske anlegget. Særlig farlige er gamle stolpemonterte transformatorer og stolper hvor linene går over i en jord- eller sjøkabel. Faren for elektrokusjon er først og fremst til stede på de lavere spenningsnivåene i distribusjonsnettet (typisk 22 kv). For høyere spenninger er avstanden mellom linene så stor at det normalt ikke er noe problem. Det finnes en rekke typer innretninger som kan monteres på ledningsmastene for å redusere risiko for elektrokusjon. Ved bruk av isolerte faseledere elimineres risikoen helt. Kollisjoner Selv om det er registrert kollisjonsdød fugl i så godt som alle grupper av fugl, er det forskjeller mellom fugler når det gjelder kollisjonsrisiko. Det er særlig de såkalt dårlige flyverne som har økt risiko. Dette er fugler med høy vingevekt dvs. stor kroppsvekt i forhold til vingearealet. Grupper som hønsefugl, rikser, lommer, horndykker, svaner, og sjøender er spesielt utsatt. Av disse er riksene, storlom og horndykker klassifisert som truet på Norsk Rødliste Hvordan en ledning er utformet og lokalisert er også viktig i forhold til kollisjonsrisiko. Faseledernes utforming og tykkelse påvirker synligheten. Tykke og isolerte ledere reduserer risikoen for kollisjoner. Det finnes også en rekke metoder for merking av ledninger på spesielt utsatte steder. Ledninger med bare ett plan vil være mindre utsatte enn ledninger med flere plan. Ledninger med 22 kv spenning bygges både med og uten jordline. Forsøk som er gjort med kollisjoner av rype i Sør-Norge har vist at kollisjonsrisikoen sank med 51 % etter at jordliner ble fjernet fra en 22 kv kraftledning (Bevanger og Brøseth 2001). Lokalisering av ledningen har også stor betydning for hvor stor kollisjonsfaren er. Dette gjelder både hvilket høydelag ledningen går i (vertikal lokalisering) og hvordan traseen legges i terrenget. Hovedprinsippet er at jo mer flygeaktivitet det er i området hvor ledninger er plassert jo større er risikoen for kollisjon. Når det gjelder vertikal plassering har undersøkelser indikert 85 Oppdrag ;

96 at skoglevende fugl oftere kolliderer med ledninger som ligger rett over tretopphøyde (Bevanger 1990). Tretoppene er den lavere grense for hvor fugler kan fly uhindret. Flukt gjennom skoglandskap skjer derfor gjerne rett over denne høyden. Fugl følger ofte ledelinjer i terrenget under trekk eller forflytninger. Dette gjelder både landskapets makroformer (kystlinjer, fjellkjeder) og mikroformer (søkk, hogstflatekant). Kraftledninger som krysser slike ledelinjer vil være mer utsatt for kollisjoner. Det også en fordel om topografien i nærheten av ledningen tvinger fugl til å fly høyere enn ledningen. Går traséen for eksempel nært en bratt skrent vil fugl som skal passere gjennom området på tvers av ledningen naturlig måtte fly høyt for å passere skrenten, og unngår samtidig ledningen. Det er også viktig at ledningen ikke plasseres mellom et område fugl benytter til å hente mat og et område de tilbringer natten. Spesielt om berørte arter av fugl på Kvitvola/Gråhøgda Hubro (EN) Det er flere dokumenterte reirplasser for hubro i nærheten av planområdet. Disse lokalitetene vil påvirkes på to måter 1) forstyrrelse på grunn av økt støy, og menneskelig aktivitet i området, og 2) økt fare for kollisjon med kraftledning og turbiner. Hubroen blir regnet for å være en sky fugl som tåler lite av menneskelig aktivitet i nærheten av reiret før den forsvinner (se Direktoratet for Naturforvaltning 2009 og ref. i denne). Forstyrrelse i hekkeområdet kan føre til at hubro skyr reirplassen og at hekking mislykkes. I slike tilfeller kan det ta lang tid før samme reirplass blir benyttet igjen. Det er også rapportert at hubro kan drepe ungene sine ved forstyrrelse. Dette er ikke er et helt uvanlig fenomen hos rovdyr ved kraftig forstyrrelse i yngletida (se Jakobsen og Røv 2007 og ref. i denne). På grunn av at stolper til kraftledninger blir mye brukt som utkikksplass, er kollisjoner med ledninger og elektrokusjon regnet som de viktigste dødsårsakene hos hubro (Direktoratet for Naturforvaltning 2009). I mange undersøkelser er det ikke skilt mellom kollisjon og elektrokusjon, men der dette er undersøkt har elektrokusjon vært den klart viktigste dødsårsaken (85-90 % av drepte fugler ved kraftledninger og trafo-stasjoner, DN 2009). På Kvitvola/Gråhøgda planlegges en 132 kv ledning, og det vil derfor ikke være noen risiko for elektrokusjon. Hvor utsatt hubro er i forhold til kollisjon med vindturbiner er dessverre dårlig kjent. Hubro er rapportert omkommet som følge av vindturbiner i Europa og i USA (i USA en nærtstående art, Jakobsen og Røv 2007), men om dødeligheten er på et nivå som påvirker bestandene er ikke kjent. Mye av de tidligere studiene av dødelighet er imidlertid gjort på eldre modeller vindturbiner med rotorblader som snurrer raskere og nærmere bakken enn de modellene som brukes i dag. Dette øker faren for kollisjon for arter som henter størsteparten av byttedyrene på bakken (som hubro). Turbintypen som er planlagt brukt på Kvitvola har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Det betyr at turbinbladene vil snurre i høydelaget m over bakken, som normalt er et høydelag hubroen ikke flyr ofte i. Det eneste vindkraftverket i Norge hvor det er rapportert omfattende tap av store rovfugler er på øya Smøla i Møre og Romsdal, der det er blitt drept flere titalls havørn. Det er derfor nærliggende å relatere vurderinger av kollisjonsfare for andre arter til erfaringene gjort i dette området. Hubro og havørn har en del fellestrekk. De har begge et bredt byttedyrspekter som spenner fra diverse fuglearter til hare og rådyrkalver. Hubro langs kysten kan også nyttiggjøre 86 Oppdrag ;

97 seg av fisk, men det er lite trolig at dette er tilfellet i innlandet. Fuglenes jaktteknikk, som veksler mellom jaktposter i terrenget og jakt på vingene, er også relativt lik mellom de to artene. Den største forskjellen er et havørna er dagaktiv mens hubro er nattaktiv. Trolig jakter havørna også mer fra vingene, og bruker langt mer tid på glideflukt enn hubro. En viktig forskjell mellom artene er at havørn markerer revir i luftrommet, og kan ha revirkamper i lufta, mens hubro i første rekke markerer revir ved hjelp av vokalisering. Havørna er også i større grad en sosial art, der ungfugl kan samles i store antall på felles overnattingssteder. Erfaringer fra forskning på Smøla tyder på at nettopp turbiner i nærheten av større ansamlinger av fugl, og revirmarkering og territoriekamper om våren har ført til mange kollisjonsdrepte fugler. Dette taler for at havørn er mer utsatt en hubro for kollisjoner med vindturbiner. Det faktum at hubro jakter om natten, når turbinene er mindre synlig taler for det motsatte (Jakobsen og Røv 2007). Kongeørn Kongeørna har fjellskogen som sitt primære habitat, men kan også hekke helt ut mot kysten. I innlandet er gjerne overgangssonen mellom fjellskogen og snaufjellet det viktigste jaktområdet. Viktige byttedyr i innlandet er hare og ryper (Lunde 1985), men kongeørn har en bredere matseddel, som også inkluderer åtsler. Som hubro er kongeørn følsom for ferdsel og aktivitet nært reiret, og kan lett avbryte hekking ved forstyrrelse særlig under egglegging og i rugetida. Reirplasser finnes sjeldent nærmere enn 500 m fra permanent bebygde områder, og 1000 m fra vei (Bergo 1984). Et vindkraftverk innenfor ca. 500 m fra en reirplass vil trolig være svært negativt, og kan føre til at reiret ikke lengre vil brukes. Undersøkelsene på Smøla har vist at det fortsatt hekker havørn i vindparken, men at tettheten av hekkefugler har gått ned antagelig som følge av økt dødelighet etter kollisjoner med turbiner og forstyrrelse fra vindkraftverket. Kongeørn regnes som å være mer sky enn havørn, og effekten av en vindkraftverk helt i nærheten av en reirplass vil derfor trolig bli større. Det er få nye studier som dokumenterer kollisjonsrisiko for kongeørn i forbindelse med vindkraftverk. Studier av kongeørn i Altamont Pass i California, og havørn på Smøla, vurderes av forskjellige grunner å ikke være direkte sammenlignbare for områder med kongeørn i innlandet i Norge. Begge områder har ekstremt høy tetthet av fugl. På Smøla er det registrert havørnpar i et område på ca. 600 km 2 (Smøla og småøyene omkring). Her er også vindkraftverket lokalisert i et område som havørn normalt flyr gjennom daglig i hekketida. Jaktfalk (NT) Jaktfalk er på den norske rødlista vurdert som nær truet (NT). I begge våre naboland Sverige og Finland er arten klassifisert som sterkt truet (EN). Norge huser i følge Artsdatabanken % av den europeiske bestanden, og jaktfalk er derfor definert som en norsk ansvarsart (def.: >25 % av den europeiske bestand). Det betyr at Norge har et særskilt ansvar for å opprettholde en levedyktig bestand. Jaktfalk er den største av falkene, og er en typisk fjellets fugl. Mens kongeørn gjerne jakter i fjellskogen og like over tregrensen er jaktfalken knyttet til snaufjellet. Den er en typisk rypespesialist, men tar et bredt spekter av fugler fra trost til større ender og måker, i tillegg til smågnagere og hare (Tømmerås 1991). Jaktfalken bruker ulike jaktteknikker, men jakter trolig mer på vingene i lav flukt enn for eksempel kongeørn og fjellvåk. Jaktfalk hekker høyt til fjells og langt mot nord. Den ankommer gjerne reirplassen i februar, mens det fortsatt er vinter i fjellet. Den stiller derfor helt spesielle krav til en beskyttet reirplass, som må være tidlig snøbar. Jaktfalk bygger ikke egne reir, men er helt avhengig av å kunne 87 Oppdrag ;

98 overta gamle ravnereir. Reirplassene er svært tradisjonelle, og i år med manglende reirtilbud kan den stå over hekking selv om byttedyrtilbudet er godt. Bygging av kunstige reir i bratte fjellskrenter med gunstig overdekning har vist seg å være et godt tiltak (Tømmerås 1991). Fordi gode reirplasser er en mangelvare er utbygginger i nærheten av tradisjonelt gode jaktfalkreir svært negativt. Hvor utsatt jaktfalk er for kollisjon med vindturbiner er ikke særlig godt kjent. Sammenlignet med de andre av fjellets rovfugler er jaktfalken antagelig den arten som er mest knyttet til snaufjellet, og således oppholder seg mest i de aktuelle områdene for vindturbiner de høyereliggende fjellpartiene. Det er derfor nærliggende å anta at jaktfalk som hekker i nærheten av et vindkraftverk vil være utsatt for kollisjoner. Fjellvåk Fjellvåken er den vanligste av fjellets rovfugler, og den er ikke rødlistet. Norge huser imidlertid >25 % av den europeiske bestanden, og den er derfor definert som en norsk ansvarsart. Norge har derfor et særskilt ansvar for å opprettholde en levedyktig bestand. Fjellvåk kan hekke i fjellskrenter eller trær. Den bygger reir selv, og stiller ikke store krav til reirplassen, som ofte kan ligge ubeskyttet av vær og vind. Dietten har stor dominans av smågnagere, men større dyr og fugler kan inngå i dietten. Den typiske jaktmetoden er rolig seiling gjennom terrenget, og gjentatt stilling i luften hvor den henger m over bakken ved å flakse med vingene mens den kikker etter bytte. Fjellvåken er rapportert å reagere noe ulikt når en kommer nært reiret, enkelte viser aggressiv adferd, mens andre nøyer seg med å henge over reiret og skrike. Det er ikke kjent at fjellvåken er særlig følsom for forstyrrelser i hekketida. Det er ikke godt kjent hvor utsatt fjellvåk er for kollisjoner med vindturbiner, men ut fra det vi vet om fjellvåkens habitatbruk og jaktteknikk er den antagelig relativt utsatt. I likhet med kongeørn jakter den gjerne i fjellskogen og rett over tregrensen, og tilbringer mye tid på vingene. Den benytter seg også av en lekflukt for å markere territorium, som innebærer kretsing over reirområdet avløst med bratte stup og oppstigninger Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur Anleggsfasen På grunn av støy og mye aktivitet i området gir anleggsfasen større påvirkning i området mens den pågår enn driftsfasen, men den varer som kjent i et langt kortere tidsrom (2-3 år), og vurderes derfor som mindre belastende for dyrelivet. Jaktområdet til alle de kjente reirlokalitetene for rovfugl vil påvirkes i anleggsfasen. To av reirene ligger så nær de planlagte inngrepene at selve reirlokaliteten antagelig ikke vil kunne benyttes under anleggsarbeidet. Så langt det er mulig bør prosjektet planlegges slik at det ikke utføres anleggsarbeid i nærområdet til disse reirene på våren og forsommeren. Dette vil muligens gjøre at reirene kan brukes også i anleggsfasen, men dette er usikkert. I forbindelse med detaljplanlegging av vindparken bør hekkestatus for de ulike reirlokalitetene avklares før arbeidet starter opp om våren. Rovfugl har som regel flere alternative reir innenfor reviret. Hvis arbeid må utføres i nærheten av reir bør dette påbegynnes før fuglene går til hekking, slik at de kan velge å bruke et 88 Oppdrag ;

99 alternativt reir lengre vekk fra vindkraftverket. Hvis anleggsarbeid starter opp i nærheten av en reirlokalitet etter at hekking er startet vil det kunne medføre at årets hekking mislykkes. Den øvrige registrerte fuglefaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar for forstyrrelse i anleggsfasen, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår. Jerven går i hi i midten av februar, og forlater hiet med ungene i mai/juni. Det er jervehi flere steder i området, og anleggsarbeidet vurderes å gi vesentlige negative konsekvenser for jervens bruk av området til yngling. På grunn av snøforholdene vil anleggsarbeidet i de høyereliggende deler av området (der jerven har yngleplasser) ikke starte før i mai. Det vil si omrent på den tiden jerven er i ferd med å forlate hiet med ungene. Jervetispa vil da trolig ta med seg ungene vekk fra området. Jerven foretrekker å legge hiet i uforstyrrete områder, og det er en stor sjanse for at jerven ikke vil yngle i området etter at anleggsarbeidet har startet opp. Hvorvidt den gjenopptar yngling i området i driftsfasen er usikkert. Det er fortsatt mange relativt uberørte fjellområder i Engerdal og nabokommunene. Hvis jerven ikke lenger vil yngle i Kvitfjell-området etter en ev. utbygging av vindkraftverk i området vil den ganske sikkert forsøke å yngle i andre områder. Hvorvidt disse områdene vil være tilfredsstillende og medføre vellykket yngling er vanskelig å vurdere. Den samlete belastningen for jerv i regionen er for øvrig diskutert i kap. 9. Den øvrige pattedyrfaunaen i området vurderes ikke som spesielt sårbar for forstyrrelse fra anleggsarbeidet, men vil trolig trekke vekk fra nærområdet der arbeid pågår. Driftsfasen Påvirkning rovfugl Påvirkning av vindkraftverket med infrastruktur i driftsfasen deles inn i to unngåelse av områder på grunn av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet, og økt dødelighet som følge av kollisjoner. Det direkte tapet av nedbygde områder vurderes å få svært liten betydning sammenlignet med de to nevnte hovedpunkter. Erfaringer med tilsvarende utbygginger andre steder gir grunn til at rovfugl i området vil fortsette å bruke området etter en vindkraftutbygging, men noe mindre intensivt enn i dag. Det er grunn til å tro at det vil bli en viss grad av tilvenning til kraftverket over tid, og at de negative konsekvensene vil avta. Bortsett fra én eller to lokaliteter, ligger reirene så langt fra vindkraftverket med infrastruktur at de antagelig ikke blir direkte påvirket. De to reirene nærmest planlagte inngrep vil trolig også kunne benyttes hvis det tas tilstrekkelig hensyn til dem i anleggsfasen. Selv om det er positivt at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, medfører det en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. Den nordvestre del av vindkraftverket og ledningen ut av vindkraftverket nordover vil være særlig utsatt fordi dette er områder med større produktivitet enn den høyereliggende delen av vindkraftverket. Hvor stor dødelighet det vil bli som følge av kollisjoner er svært vanskelig å anslå. Mange etterundersøkelser i Norge og utlandet har rapporterte tall for antall drepte fugl per vindturbin, og kollisjonsfrekvensen varierer mye. Dette vil være avhengig av mange 89 Oppdrag ;

100 faktorer som turbinenes lokalisering, tetthet av fugl i området, og hvilke arter som finnes der. De to vindkraftverkene på Hitra og Smøla på nordvestlandet, som er bygget i relativt sammenlignbare områder har så forskjellige dødelighetstall for havørn som 0,11 dødsfall per turbin og år (Smøla) og 0,06 dødsfall per turbin og år (Hitra). Begge områdene har langt høyere tetthet av havørn enn summen av rovfugl i det aktuelle området på Kvitvola/Gråhøgda. Med en dødelighetsrate på nivå med Hitra vil dette gi 3 kollisjonsdrepte rovfugl i området per år med 50 turbiner. Fordi tetthet av fugl er lavere på Kvitvola/Gråhøgda, og det bare er ca. halvparten av vindturbinene (ca. 20 i den nordvestre del og 7 i den søndre del) som vurderes å være mest konfliktfylte, er dette sannsynligvis et for høyt tall. Alle arter som er kjent hekkende i nærområdet vil stå i fare å for kollidere med vindturbiner eller kraftledning. Særlig kongeørn er hyppig rapportert kollisjonsdrept i andre steder av verden. Som nevnt vil hoveddelen av vindturbinene lokaliseres i et område som antagelig blir mindre brukt av rovfugl, mens ledningen ut av vindkraftverket og turbinene i nordvestre del vil medføre en vesentlig risiko for kollisjoner. Den søndre del av vindkraftverket vil også i noe grad kunne medføre økt fare for kollisjon for hekkende jaktfalk i dette området. Oppsummering rovfugl: Turbinen i nordvestre del av vindkraftverket er vurdert å gi middels/stor negativ påvirkning på reir C. Ledningen ut fra vindkraftverket nordover er vurdert å gi stor negativ påvirkning på reir B. De øvrige reirlokalitetene er vurdert å få liten negativ påvirkning bortsett fra reir F som er vurdert å få ingen påvirkning. På grunn av noe økt forstyrrelse og økt kollisjonsfare med turbiner og ledning, er påvirkning på jaktområdet for rovfugl nr. 3 vurdert å bli middels/stor negativ. I området 1, som har størst tetthet av turbiner, er påvirkningen vurdert å bli stor negativ. Det østre delområdet i Lia mot Engerdal vil få moderat økt forstyrrelse og ingen økt kollisjonsfare og påvirkningen vurdert å bli liten negativ. Valg av atkomstvei vil ikke gi endringer i konsekvensvurderingen, men for rovfugl er det midtre veialternativet noe mer negativt enn det nordre og søndre. Ledningen vil ha særlig negativ effekt på reirlokalitet B. For de øvrige verdisatte områdene er det summen av forstyrrelse og økt kollisjonsfare som følge av ledning og turbiner som har betydning. Sammenlignet med 50 turbiner, veisystemet i området og den økte aktiviteten knyttet til vindkraftverket, vil den relativt korte nettilknytningen bidra med en liten del av den totale negative effekten. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli stor/middels negativ (Tabell 8-6). 90 Oppdrag ;

101 Tabell 8-6. Oversikt over verdisatte områder for rovfugl samt omfang og konsekvensvurdering. Bokstav/nr Art(er) Verdi Påvirkning Konsekvens A Hubro Stor Liten negativ Liten/middels neg. B Kongeørn Middels/stor Stor neg. Stor neg. C Hubro og fjellvåk Stor Middels/stor Stor neg. neg D Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg. E Fjellvåk Middels Liten neg. Liten neg. F Kongeørn og jaktfalk Stor Ingen påvirkn. Ubetydelig 1 Fjellvåk Liten Liten neg. Liten neg. 2 Fjellvåk, kongeørn, Liten Stor neg. Liten neg. jaktfalk 3 Hubro, kongeørn, Middels Middels/stor Middels neg. jaktfalk, fjellvåk neg. SUM Stor/middels negativ Påvirkning øvrig fugl Skogområdene omkring Kvitvola/Gråhøgda er leveområde for orrfugl, og storfugl, og det er registrert flere leikområder. Fjellbjørkeskogen og lavfjellet (vierregionen) er det primære habitatet for lirypa, mens fjellrypa er knyttet til de høyereliggende fjellområdene. I vindkraftverket på Smøla er det funnet mange ryper drept etter kollisjon med turbiner, men undersøkelser har vist at lirype i området ikke blir fortrengt, og at produksjon av rypekyllinger i området var normal (Bevanger m.fl. 2009). Etterundersøkelser på Hitra er kommet til samme resultat (Bevanger m.fl. 2010). Vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda vil i første rekke påvirke fjellrype og i noe mindre grad lirype, de skoglevende artene orrfugl og storfugl er ikke vurdert å bli berørt i vesentlig grad. Ledningen er på grunn av sin høyde over bakken vurdert som mindre konfliktfylt sammenlignet med en ledning med lavere spenning som oftere er lokalisert i høydelaget som skogshøns normalt flyr i. Øvrige arter av spurvefugl, andefugler og vadefugl antas å fortsatt bruke området omtrent som i dag, men vil i likhet med rype være utsatt for kollisjoner. Det vurderes at den økte dødeligheten som følge av vindkraftverket vil være liten sammenlignet med den naturlige dødeligheten til de aktuelle artene i området. Påvirkning på den øvrige fuglefaunaen i området er vurdert å bli liten/middels negativ. Områdets verdi for den øvrige fuglefauna er vurdert som liten, og konsekvensen blir da liten negativ. Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur, herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på konsekvensvurderingen. 91 Oppdrag ;

102 Påvirkning øvrig fauna Brunbjørn bruker sjelden samme hi mer enn én gang, og flytter seg gjerne lengre avstander til påfølgende års vinterhi. Så sant det ikke er mangel på gode hiplasser i et område, er ikke tap av et hi-område som følge av menneskelig forstyrrelse nødvendigvis svært dramatisk (Linnell m.fl. 1996). Forstyrres bjørnen under vinterdvalen, slik at den må skifte hi, vil dette kunne medføre økt ungedødelighet og derfor være negativt (Swenson m.fl. 1996). Jerv er i motsetning mer tradisjonell i bruk av ynglehi. Den er kjent for å være svært følsom for menneskelig aktivitet i nærheten av hiområdet, og jervehi er normalt lokalisert langt fra menneskelig infrastruktur (May m.fl. 2008). Vi har ikke kunnskap om hvordan ynglende jerv vil respondere på et vindkraftverk, men den totale belastningen av anleggsfasen og den økte aktiviteten i området i driftsfasen vil gjøre at området ikke lenger vil tas i bruk som yngleplass for jerv. Dette er vurdert å gi en stor negativ påvirkning på yngleområdet. Fordi jerven er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista er yngleområdet satt til stor verdi og konsekvensen blir derfor meget stor/stor negativ. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig. Vurdering av påvirkning gjelder den samlete belastning av vindkraftverket med infrastruktur, herunder ledning, bygninger og veier. Valg av atkomstveialternativ vil ikke innvirke på konsekvensvurderingen Oppsummering med konsekvensgrad I Tabell 8-7 er verdivurdering, vurdering av påvirkning og konsekvensgrad for fugl og pattedyr oppsummert. Tabell 8-7. Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens for fugl og pattedyr av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Bokstav/nr Tema Verdi Påvirkning Konsekvens Figur 8-16, A-F og 1-3 Samlet vurdering for rovfugl Se Tabell 8-6 Se Tabell 8-6 Stor/middels negativ Figur 8-15, Øvrig fuglefauna Liten Liten/middels Liten negativ 1-12 neg. Samlet vurdering fugl Stor/middels negativ Figur 8-16, Samlet vurdering rovdyr Stor Stor negativ Meget stor/stor negativ Figur 8-15, Øvrig pattedyr Liten/middels Ingen Ubetydelig 1-12 Samlet vurdering pattedyr Meget stor/stor negativ 92 Oppdrag ;

103 8.5 Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Dersom vindturbiner og internveier flyttes ut av de verdifulle naturtypelokalitetene ved Søre Kvitvolaknappen og Langmyra vil omfanget reduseres til lite negativt, og konsekvensen til liten negativ. Mellomlagring av toppdekke og masser bør skje på duk og ikke på myrområder, i tilknytning til vannsig eller verdifulle naturtypelokaliteter. Dersom midlertidig arealbruk krever graving, bør massene tilbakeføres og revegeteres naturlig. Fugl og annen fauna Den planlagte nettilknytning ut av vindkraftverket nordover er konfliktfylt i forhold til rovfugl. Som avbøtende tiltak foreslås det at eksisterende ledning vinkles inn mot transformatorstasjonen fra nordøst og ut mot vest, og at dagens ledning saneres på strekningen som dermed blir overflødig, blant annet inne ved Ulvåberget. Alternativt kan strømmen føres i kabel i trase for adkomstvei. Ved nordlig eller nordvestlig adkomstvei ut av vindkraftverket kan transformatorstasjonen dermed legges nært eksisterende ledningstrase, og det vil ikke bli behov for nye lengre luftspenn. Eventuelt kan ledningstrase legges rett nordover fra planlagt transformatorstasjon, slik at den ikke kommer i nærheten av Ulvåberget. Endring av nettilknytningen vil kunne redusere den negative påvirkningen på det aktuelle reiret fra stor negativ til liten negativ. 8.6 Usikkerhet Verdivurdering av naturtyper og arter går i NVE s veileder 3 (Korbøl et al. 2009) kun ut på rødlistede arter i henhold til Norsk rødliste for arter 2010 samt verdifulle naturtyper i henhold til DN-håndbok 13. Dette betyr at verdivurderingen ikke fanger opp for eksempel plantegeografisk interessante områder/arter, som er tilfelle i denne utredningen. 93 Oppdrag ;

104 9 Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10 Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven 10. Det skal vurderes om den samlete belastningen av det planlagte vindkraftverket, og øvrige eksisterende eller planlagte inngrep i området vil påvirke bestandsutviklingen til disse artene i vesentlig grad. Engerdal kommune er lite påvirket av tekniske inngrep i utmark. Ca. 1/3 av kommunen er vernet som nasjonalpark, naturreservat eller landskapsvernområde. Større inngrep i området som kan tenkes å påvirke naturmangfoldet er i hovedsak hyttefelt. Den klart største hytteutbyggingen er i Engerdal Østfjell, der det i dag er bygget ca. 300 hytter og regulert for ytterligere hytter. Ved Ulvåberget like nordvest for Gråhøgda er det i dag ca. 50 hytter. Grunneier som er Statskog jobber for en utvidelse av dette hyttefeltet. Lengre nord i kommunen er det et eksisterende hyttefelt i Gloføklia helt i nordvest, og et område regulert for ca. 70 hytter rett sør for Elgå. Av større kraftledninger i området går en høyspentledning i Engerdal, som svinger vestover på nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda og passerer rett på sørsiden av Ulvåberget. Fauna I forhold til fauna er det innenfor influensområdet til vindkraftverket registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Jaktfalk er i tillegg til å være vurdert som nær truet også en norsk ansvarsart fordi Norge huser >25 % av den europeiske bestanden. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det som nevnt ovenfor i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner. Et stort hyttefelt med flere hundre hytter representerer et relativt begrenset direkte arealbeslag, men påvirkning på fauna i området kan likevel bli stort. Flere hundre familier vil i helger og ferier gå på tur, gå på ski i preparerte løyper, lufte hunden, fiske, jakte, plukke bær osv. Spesielt i yngletiden til viltet vil dette kunne medføre en stor belastning på arter som er følsom for forstyrrelse. Fjellområdet de nærmeste kilometerne inntil et større hyttefelt vil være sterkt påvirket, men påvirkning vil antagelig avta markant med avstanden til nærmeste hytte, og være lav utenfor en buffersone på ca. 10 km. Hvis det finnes lett tilgjengelige veier i området vil påvirkningen kunne strekke seg lengre vekk fra hyttene. Av artene som er registrert i nærområdet til Kvitvola/Gråhøgda er alle følsomme for forstyrrelse nær yngleplassen. Hubro hekker i skogen, og er i hovedsak nattaktiv. Den vil påvirkes hvis det skjer større inngrep i nærheten av hekkeplassen, men er trolig den av artene som blir minst påvirket av hyttefelt. Jaktfalk hekker gjerne i bratte skrenter på fjellhyller med overdekning. Gode reirplasser antas å være en minimumsfaktor for arten, og inngrep som forstyrrer gode hekkelokaliteter direkte vil være en trussel. Ferdsel i jaktfalkens jaktområder vurderes som en mindre trussel. Jerv er antagelig den av de tre artene som er mest følsom for økt turisme i fjellheimen. Den velger gjerne yngleplasser i utilgjengelige fjellområder langt fra veier og folk, og vil neppe yngle i fjellområder med stor utfart av hyttefolk. 94 Oppdrag ;

105 For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store relativt øde områder som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola. Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke forstyrrelser i jervens leveområder. Flora Tre rødlistede plante-, lav- og sopparter er registrert i influensområdet. Ingen av dem er truet, alle har status som nær truet i Norsk rødliste for arter Skjegglaven gubbeskjegg og soppen svartsonekjuke er arter som opptrer i barskog med god kontinuitet. Disse er registrert i gamle barskogsområder ved Ulvåberget og på skog i tilknytning til Langmyra. Utbredelsen av gubbeskjegg og svartsonekjuke er spredt over hele landet og den samlede belastningen på disse vil være minimal. Jemtlandsstarr har en østlig utbredelse med hovedtyngden i Telemark, Buskerud og Oppland. Det forekommer flere registreringer i influensområdet, ved Varmsbekkroa og Ulvåberget, men de er vurdert å bli lite påvirket av tiltaket. Det er registrert forekomst av tre viktige naturtyper i influensområdet; gammel barskog, rikmyr og kalkrike områder i fjellet. Arealbeslaget av gammel barskog er samlet moderat og naturtypen er ikke spesiell for kun Hedmarksregionen. Rikmyr forekommer også spredt i hele landet, og til tross for et noe større arealinnslag enn for gammel barskog, vurderes den samlede belastningen på naturtypen å være moderat. Kalkrike områder i fjellet finner man også både i sørlige fjellstrøk og lavalpint i nord og den samlede belastningen er liten. Det er ikke kjent at andre tiltak i området vil ha en vesentlig samlet påvirkning på naturtypene 95 Oppdrag ;

106 10 Inngrepsfrie naturområder og verneområder 10.1 Datagrunnlag og metode Inngrepsfri natur i Norge (INON) er naturområder som ligger en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i tre soner basert på avstand i luftlinje til nærmeste inngrep. Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: Områder over fem kilometer fra tekniske inngrep Som tyngre tekniske inngrep regnes offentlige veier og jernbaner med lengde over 50 meter, skogsbilveier med lengde mer enn 50 meter, traktor-, seter- og anleggsveier med lengde mer enn 50 meter, kraftlinjer (33 kv eller mer), massive tårn og vindturbiner, større steintipper, steinbrudd og massetak, større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker, kanaler og rørgater i dagen, magasiner, regulerte elver og bekker (vannstrengen fra dam/inntak til sjø). Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt dette og kartbasen som viser status finnes på Denne databasen er lagt til grunn for beregninger av statusendringer som følge av dette tiltaket. I dette tiltaket regnes adkomstvei og internveier, turbiner, transformatorstasjon og nettilknytning som tyngre tekniske inngrep. Beregningene av statusendringene er gjort ved hjelp av Arc-GIS ver Status Store deler av planområdet ligger i Inngrepsfri sone 2 (INON sone 2), mens et mindre område omkring Gråhøgda er INON sone 1. Ingen Villmarkspregede områder vil ikke bli berørt (Figur 10-1) Virkninger av tiltaket Tiltaket vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 25,94 km 2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km 2. Ingen INON-områder vil endre status. Som vist i Figur 10-1er det turbiner og internveier, og til dels nettilknytning som vil påvirke INON. Areal av inngrepsfri natur som ligger innenfor den røde stiplete linjen på kartet vil falle bort Valg av alternativer og forslag til avbøtende tiltak Valg av alternativ til atkomstvei vil ikke påvirke tap av INON. 96 Oppdrag ;

107 Figur 10-1 Oversikt over inngrepsfri natur (INON) i området som blir berørt av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. 97 Oppdrag ;

108 10.5 Forholdet til verneområder Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder. Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km 2 ) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Om vernegrunnlaget sies det (NVE.no): Den norske delen av vassdraget er viktig del av et variert landskap i innlandet, fra høyfjell til lavland. Stort naturmangfold knyttet til store innsjøer, elveløpsform, geomorfolgi og landform, botanikk, landfauna og landfauna. Store kulturminneverdier. Nærhet til nasjonalpark. Friluftsliv er viktig bruk. Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn (vann-)kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk (NVE.no). Det regionalt viktige kulturlandskapet, Øveråsen-Veundåsen ligger ca. 2,5 km sørvest for planområdet. Området vil ikke bli berørt av støy, men turbiner vil være synlige derfra. Virkinger for kulturlandskapet er nærmere vurdert i kapitlet om kulturminner. Grensen mot Sølen landskapsvernområde befinner seg 8 km nordvest for planområdet til vindkraftverket. Alle vindturbinene vil være synlige i deler av området. Virkningene er nærmere omtalt i kapitlet om landskap. Kvistflået og Hovdlia naturreservat (våtmark) ligger ca. 7 km øst for planområdet. Vindturbinene vil være lite synlige fra dette området og vindkraftverket er ikke vurdert å kunne gi vesentlige virkninger for verneverdier. Planområdet ligger ca km fra to naturreservater i Rendalen (Osdalen og Osdalssjøhøgda). Formålet med fredningen av Osdalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet velutviklede rogenmorener. Formålet med fredningen av Osdalssjøhøgda naturreservat er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Synligheten av turbinen fra begge naturreservatene er liten. Vindkraftverket forventes ikke å påvirke verneverdiene i disse områdene. Andre naturreservat ligger mer enn 18 km unna og vil ikke bli påvirket av vindkraftverket. Gutulia nasjonalpark ligger 30 km unna og Femundsmarka nasjonalpark ca. 36 km. Vi forventer ikke at verneverdier i disse områdene blir berørt av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda. 98 Oppdrag ;

109 11 Støy 11.1 Bakgrunn og metodikk Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden har sammenheng med roterende deler i gir og generator. Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd er svært liten. Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus) og lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan derfor oppleves som pulserende. Støy som varierer i styrke kan oppleves som mer sjenerende enn stasjonær støy. På avstand og med flere turbiner i drift vil lyden oppleves som relativt konstant siden rotorene ikke går i takt. Det totale lydbildet fra vindturbinene inneholder vanligvis ikke rentoner. Vind har vesentlig betydning for lydutbredelsen fra kilder i et vindfelt. Siden vindhastigheten øker med høyden, vil lydbølgene avbøyes oppover slik at det dannes en skyggesone foran vindturbinen. Bak turbinen vil lyden bøyes ned mot bakken og lydnivået blir høyere, se Figur Vind Skyggesone Figur Innvirking av vind på lydutbredelse. Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført med beregningsprogrammet Cadna/A, og Nordisk beregningsmetode for industristøy er benyttet. Beregningene i denne utredningen er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad. Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Vindturbinene som er forutsatt i beregningene er Vestas V-112 med navhøyde 94 m. Garantert maksimalt lydeffektnivå oppgitt av produsenten er 106,5 db(a). Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 db. 99 Oppdrag ;

110 Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde med en gridoppløsning på 10 x 10 m 2, samt beregnet frittfelt lydnivå ved bygninger som er registrert som boliger / fritidsboliger (også i 4 meters høyde). Opplysninger om bygningstype er hentet fra digitalt kartgrunnlag. Det er forutsatt en generell markabsorpsjon på 1 (myk mark). Vannflater er antatt reflekterende Grenseverdier Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag av aktuelle grenseverdier er vist i tabellen under. Tabell Utdrag fra T Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A-veid frittfelt lydnivå i db re 20 μpa. Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støykilde Gul sone (anbefalt grense ved Rød sone nyetablering av støyende virksomhet) Vindturbin L den 45 dba L den 55 dba Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Grenseverdiene gjelder støynivå midlet over et år. Støynivået for et enkelt driftsdøgn bør ikke overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. Grenseverdien kan heves til 50 db(a) for boliger som ligger i vindskygge mindre enn 30 % av et normalår forutsatt at vindmøllen ikke gir lyd med rentonekarakter. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Retningslinjene angir grense hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy Stille områder I retningslinjen T-1442 er stille områder omtalt nærmere i detalj i kapittel 3.6. Det står blant annet at: Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille områder som er viktig for befolkningen. Disse kan markeres som grønn sone på støykart, og i arealplaner, med tilhørende planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares. Rekreasjon og stillhet har betydning for vår helse og hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene. I nyeste utgave av kommuneplanen til Engerdal kommune er det ikke definert slike stille områder direkte, det vil si at det ikke er områder navngitt som Stille områder, men i alle kommuneplanene er det godt definerte LNF-områder (Landbruk-, natur- og friluftsområder) 100 Oppdrag ;

111 med særskilte landbruk-, natur- og friluftsinteresser. Disse områdene kan oppfattes som områder der det er viktig med stillhet og ro, men det er kommunens ansvar å kartfeste nøyaktig hvilke områder som er stille områder. Ved etablering av nye støykilder i stille områder anbefaler retningslinjen T-1442 at man bruker støygrensene som gitt i Tabell Verdiene i denne tabellen er oppgitt som L paeq. Dette beskriver støy som en gjennomsnittsverdi uten straffetillegg på kveld eller natt. For en lydkilde som har jevn lydutstråling, slik som vindturbiner, vil L den = L paeq + 6,4 db. Det vil si at nederste mulige grenseverdi for vindturbinstøy i et stille område er L den 41 db. I støysonekartet for L den er lydnivå helt ned til 35 db vist. Tabell 11-2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db 11.3 Støyberegninger og vurderinger Støysonekart er vist i figur 11-2 og som vedlegg 6. Støybergningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L den 45 db ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 db (40,4 db), og kan i perioder bli berørt av hørbar støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet L den påregnes, nær turbinene opp til ca 65 db. 101 Oppdrag ;

112 Figur Støysonekart, beregningshøyde 4 m. Gule og rød områder har lydnivå over grenseverdi L den 45 db. Grå områder har lydnivå mellom L den 40 og 45 db. Kartet finnes også i større versjon i vedlegg Forslag til avbøtende tiltak Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak. 102 Oppdrag ;

113 12 Skyggekast 12.1 Hva er skyggekast? Skyggekast oppstår når vindturbinen blir stående mellom solen og et mottakerpunkt og det dannes en skyggeeffekt av rotorbladenes bevegelser. Slike skygger kan spesielt være problematiske når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra kan den roterende skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, gjerne kalt stroboskopeffekten, med en frekvens lik tre ganger vindturbinens rotasjonsfrekvens. En roterende skygge kan også være uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbundne rekreasjonsformål, men virkninger av skyggekast vil da normalt være vesentlig mer beskjedent. Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk plassering og lokal topografi. I og med at skyggenes intensitet avtar med avstanden fra turbinen og blir mer og mer diffus vil den i avstander på mer enn ca. 2-3 kilometer fra turbinen knapt være merkbar. Effekten er mest merkbar når sola står lavt på himmelen. Om vinteren kastes skyggene langt i nordlig retning, mens de om sommeren blir lange mot sørvest om morgenen og sørøst om kvelden. Med utgangspunkt i informasjon om vindturbinens utforming og plassering, geografisk og i forhold til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området bestemmes. Summen av all tid skyggen kan oppstå på et gitt sted (uten hensyn til værforhold) kalles maksimalt teoretisk skyggekast Datainnsamling og metode Undersøkelsesområdet omfatter vindkraftverket og områdene opp til 2 kilometer fra planområdet. Skyggebelastningen fra vindturbinene er beregnet ved hjelp av programvaren WindPro versjon 2.7. Programmet beregner mulig skyggekast ved hjelp av en digital terrengmodell, digital tredimensjonal modell av vindturbinene, kart over bebyggelse i området og data om solas varierende bane og solvinkel gjennom døgnet. Meteorologiske data er ikke benyttet da skyggekast er beregnet for et worst case scenario (dette er omtalt nærmere under avsnittet om metode for skyggeberegningene). Den digitale terrengmodellen er basert på 20-meters høydekoter fra Statens kartverk sin kartserie N50. Dette vurderes som tilstrekkelig for en generell vurdering av skyggeomfang. Eventuelle detaljanalyser for vurdering av spesifikke avbøtende tiltak for enkeltbygninger bør imidlertid baseres på en mer detaljert terrengmodell. Det kan teoretisk finnes mindre terrengformasjoner som ikke er vist på terrengmodellen og som vil påvirke utbredelsen av skyggekast. Også vegetasjon vil bidra til å fange opp skygge fra vindturbiner, slik at det reelle omfanget av skyggekast i realiteten vil bli mindre enn det beregningene viser. På motsatt side kan bygninger være plassert noe høyere i terrenget enn det som er brukt som forutsetning i beregningene, og dette kan gi mer skyggekast enn det som er vist i denne utredningen. Skyggekast kan i WindPro beregnes på to måter: Worst case beregninger basert på astronomisk maksimalt teoretisk mulig skyggeomfang som ikke er korrigert for metereologiske data som sikt og skydekke og som ikke tar hensyn til vindretning og sannsynlig antall soltimer. Værkorrigerte beregninger som tar hensyn til vindretning, driftstid og sannsynlig antall soltimer. Det finnes ingen norske retningslinjer for hva som er akseptabelt skyggekastomfang ved boliger/fritidsbebyggelse. I Danmark og Sverige er det heller ingen absolutte grenseverdier 103 Oppdrag ;

114 fastsatt i lovverk eller forskrifter, men 10 timer pr år værkorrigert skyggekast anbefales benyttet som en grense (Miljøministeriet 1999). Tyske retningslinjer angir følgende (Landesumweltamt Nordrhein-Westfalen, 2002): Maksimum 30 timer pr år astronomisk maksimal skyggekast (worst case) Maksimum 30 minutter pr dag astronomisk maksimal skyggekast (worst case) Den tyske anbefalte grensen på 30 timer maksimal astronomisk skyggekast vil normalt representere en noe strengere grense enn 10 timer reelt skyggekast. Det meteorologiske datagrunnlaget i Norge inkluderer imidlertid sjelden langtidsserier for soltimer nær planlagte vindkraftverk, og værkorrigerte beregninger gir dermed resultater som er beheftet med stor usikkerhet. Det er derfor valgt å legge maksimalt teoretisk skyggeomfang og tyske retningslinjer til grunn for denne rapporten. I worst case -scenariet er turbinene alltid i drift og orientert mot solen slik at skyggeprojeksjonen blir størst mulig. Det forutsettes dessuten at himmelen alltid er klar. I analysen er det produsert et kart med maksimalt teoretisk skyggekastomfang. Videre er det benyttet virtuelle skyggemottakere hvor potensiell skygge er beregnet minutt for minutt og dag for dag gjennom året. Skyggekast er beregnet for ruter på 10X10 meter, med en betraktningshøyde for en skyggemottaker satt til 1,5 meter over terrengmodellens bakkenivå. For hver skyggemottaker er maksimalt teoretisk skyggeomfang gjennom året beregnet sammen med maksimal varighet per dag og antall dager per år skygge kan forekomme. Videre er tidsintervaller for når skygge kan forekomme, beregnet. Faktisk omfang av skyggekast begrenses av faktorer som skydekke, turbinens driftstid og rotorplanets orientering (gitt av vindretningen). Dette innebærer at reelt omfang normalt vil ligge på mindre enn 20 % av maksimalt teoretisk omfang Skyggekastberegninger og vurderinger Kartet i Figur 12-1 viser maksimal teoretisk skyggebelastning for vindkraftverket. Som det framkommer av kartet er det ingen bebyggelse som kan bli utsatt for skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse. 104 Oppdrag ;

115 Figur 12-1 Kart som viser beregning av maksimalt teoretisk skyggekast for det planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Områder uten farge: mindre enn 30 timer skyggekast. Lys blå farge: timer skyggekast pr år. Blå farge: timer skyggekast per år. Lilla farge: timer skyggekast pr år. Mørk blå farge: mer enn 300 timer skyggekast pr år. I dette worst case -scenariet er turbinene alltid i drift og orientert mot solen slik at skyggeprojeksjonen blir størst mulig. Det forutsettes dessuten at himmelen alltid er klar. Dette innebærer at reelt omfang normalt vil ligge på mindre enn 20 % av maksimalt teoretisk omfang. Gul sirkel viser bygninger i eller i nærheten av planområdet. Ingen bebyggelse vil bli berørt av skyggekast over anbefalt nivå i tyske retningslinjer for skyggekast (det finnes ingen norske retningslinjer for hva som er akseptabelt omfang når det gjelder skyggekast) Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen avbøtende tiltak. 105 Oppdrag ;

116 13 Annen forurensning 13.1 Status I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest. Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. I kontakt med kommunene og Mattilsynet, er det ingen registrerte godkjenningspliktige vannverk i området hvor vindkraftverket er planlagt utbygd. Det er derimot enkelte private brønner i forbindelse med enkelte hytter/gardsbruk Virkninger Vindkraft og energiproduksjon i et globalt forurensningsperspektiv Ved konsekvensutredning av temaet annen forurensning for et vindkraftverk, er det naturlig å sette dette i sammenheng med hvordan vindkraft forurenser sammenlignet med andre energikilder. Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. En vindturbin på ca 3 MW vil kunne gi nok strøm til å dekke behovet til ca 450 boliger. Dersom vindkraften erstatter fossilbasert kraftproduksjon, vil dette kunne redusere CO 2 -utslippet med opptil 5000 tonn pr år, i tillegg til å redusere utslipp av svovel og andre forurensede forbindelser. Tiltaket vil derfor i et globalt og nasjonalt perspektiv har positiv konsekvens for temaet annen forurensning. Vindkraft i et lokalt forurensningsperspektiv Det vil i hovedsak være vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil kunne være utsatt for forurensning fra vindparken. Ved normal drift, skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe farlig avfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. FIAS AS (Fjellregionen interkommunale avfallsselskap) er et interkommunalt selskap og har ansvaret for å planlegge, iverksette og videreutvikle avfallsordningen i 10 kommuner i regionen, deriblant Engerdal kommune. FIAS Proff tilbyr avfallsløsninger for næringslivet i regionen. 106 Oppdrag ;

117 Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når det er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Forurensningsfaren fra servicebygget til vann og vassdrag vil derfor være minimal. De viktigste avfallstypene som produseres av vindkraftverket når det er i drift, vil være forbruksavfall fra servicebygget, samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. For servicebygget vil det være naturlig å knytte seg til den interkommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfallet. Mengden av farlig avfall vil normalt variere over tid. De ulike vindturbinleverandørene og eksisterende vindkraftverk opererer med til dels store forskjeller når det gjelder forventet forbruk av olje og oljefiltre. Mulige kilder til forurensning I all hovedsak vil det kunne være nærliggende vassdrag/myrområder, samt eventuelt grunnvann og jordsmonn innenfor planområdet som kan bli påvirket av forurensning. Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff og oljer, samt erosjon av humus og finpartikulært materiale. Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg og kontakt med ulike leverandører av vindturbiner, utstyr og tjenester. Tabell 13-1 viser maksimale mengder oljer og drivstoff knyttet til utstyr i planområdet for vindkraftverket i anleggs- og driftsfasen. For å estimere totale mengder kan angitte mengder multipliseres med antall utstyrsenheter. Merk at det trolig er oppgitt større mengder enn realistisk, da alt utstyr ikke vil befinne seg på området samtidig, spesielt i anleggsfasen. Tabell Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggs- og driftsfasen. Utstyrstype Aktivitet Mengde (liter/stk) anleggsfase Diesel Hydr. olje Smøreolje Anleggsmaskineri Masse-forflytning Strøm/trykk Tankanlegg og tankbil Frakt, lagring for drivstoff og oljer Fylling, tapping Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmask. Frakt, fylling Brakkerigg/ oppstillingsplasser Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Utstyrstype Aktivitet Diesel Hydr. olje Smøreolje driftsfase Vindturbin Produksjon Trafo per turbin Produksjon Trafostasjon 22/132 kv Produksjon Oppdrag ;

118 Sannsynlighet for uhell og tiltak for å minimere dette Selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Vanlige avbøtende tiltak er: Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil lokaliseres på fast, tett og nedbørskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindturbiner vil ha kar/kasser under komponentene som samler opp eventuelle lekkasjer. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til av driften i turbinen stanser (tripping). Turbintrafoer står i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i turbinfot, står den i forsenket kasse som kan romme hele oljevolumet. Ved større transformatorer vil normalt en rekke forebyggende tiltak iverksettes: o o o All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Eventuelle lekkasjer forekommer oftest i forbindelse med vedlikehold, ettersom menneskelige feil er vanligste årsak til at uhellshendelser inntreffer. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje kan inntreffe. Det er i første rekke vedlikeholdsaktivitetene med utskifting av smøre- og hydraulikkoljer som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindturbiner og trafostasjoner skiftes ut, og det er svært sjelden det registreres søl knyttet til vedlikehold av turbiner og trafoer. Basert på en vurdering av hvilke hendelser som kan inntreffe, hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan gi (mengde utslipp) er de største farene identifisert, og mulige tiltak er beskrevet i Tabell Oppdrag ;

119 Tabell Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje 1. Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr som bør lokaliseres utenfor nedbørfelt for sårbare vannressurser: Tankanlegg for drivstoff og olje Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig Store deler av veier og turbiner 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. Jf. opplisting av avbøtende tiltak tidligere i dette kapitlet. 3. Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann og mannskap for å håndtere dette bør være lett tilgjengelig. 4. Planlegge for å kunne avskjære deler av nedbørfelt for å forhindre at eventuell forurensning når viktige resipienter. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av veier med bom for å hindre at uvedkommende foretar seg handlinger som kan føre til forurensning. Den største faren vurderes å være knyttet til utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til oppstillingsplass. Det anbefales derfor å benytte utstyr for utkjøring av drivstoff som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. Alle tiltakene vist i Tabell 13-2 anbefales implementert. I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form av systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i så store vindkraftprosjekter. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP. Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. 109 Oppdrag ;

120 13.3 Forslag til avbøtende tiltak Tiltakene under punkt 1 i Tabell 13-2 vil redusere risikoen for forurensning. Det bør tas særskilt hensyn ved nordvestre del av planområdet, (Varmbekksroa og Granberget) da dette området er særskilt utsatt i forhold til forurensning av vann og vassdrag. 110 Oppdrag ;

121 14 Verdiskapning, hytteliv og reiseliv 14.1 Bakgrunn og formål Som et resultat av høringsinnspill i konsesjonsprosessen har NVE stilt krav om at det skal gjennomføres en utredning om verdiskaping, reiseliv og turisme. Aktiviteter knyttet til hyttebygging og hytteliv er antatt å være en viktig del av verdiskapingen i Engerdal kommune. Dette er derfor innlemmet som en del av utredningen. Austri Vind har ved hjelp av Sweco laget et forslag til utredning som er godkjent av Engerdal kommune og av NVE. Formålet med utredningen er å belyse mulige virkninger av et vindkraftverk i Engerdal for den verdiskapingen som finnes i området i dag. Hvilke effekter kan vindkraftverket få for kommunens økonomi, sysselsetting og næringsliv, og for hyttebruk og reiseliv? Virkningene vil være ulike i anleggsfase og driftsfase. Det er gjort et omfattende arbeid knyttet til datainnsamling, både når det gjelder fakta om Engerdal kommune, nabokommuner, hytteliv og reiseliv. Vurderinger av mulige virkninger bygger også på en status for trender for hyttebygging i fjellet i Østlandsområdet, og forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk i inn- og utland Definisjoner av begrep I analyse av næringslivet opereres det med to områdeavgrensinger: o Med lokal / lokalt menes utbyggingskommunen, det vil si: 0434 Engerdal o Med region / regionalt menes følgende seks kommuner: 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal Bedrifters tilhørighet er gitt ved forretningsadresse i henhold til Brønnøysundregisteret Kunnskapsstatus vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser For å gjøre vurderinger av hvilke virkninger et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda kan få for hyttebygging og hyttebruk i Engerdal er det viktig å vite noe om trendene for dette i markedet på Østlandet. Østlandsforskning (Arnesen, Ericsson og Hagen 2012) har laget en oppsummering av dette som del av en større rapport. Utdrag og hovedkonklusjoner er presentert nedenfor. 111 Oppdrag ;

122 I tillegg har vi gjort datasøk nasjonalt og internasjonalt for å innhente forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk, for å belyse virkninger for reiseliv og hyttepriser (Magnussen og Biørnstad 2012). Konklusjonene fra dette er vist i kap Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet I følge Arnesen mfl. (2012) har byggingen av fritidsboliger i de senere år framfor alt vært konsentrert til fjell- og innlandsområder. Samlet sett har ca. en tredjedel av den samlede tilveksten i hele landet de seneste åra vært lokalisert til de tre innlandsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Det har delvis sammenheng med endringer i nordmenns friluftslivs- og aktivitetsmønster og ferdigheter, dels med utviklingen i disponibel fritid og inntekt. Et markant trekk er at fritidsboliger (eller eiendomsutvikling) nå er en av de viktigste driverne i turiststeds- og destinasjonsutvikling på bekostning av tyngre reiselivsbedrifter. Et utvalg av ni store reiselivskommuner, primært de som har de største alpindestinasjonene, lokalisert til fjellområdene i innlandet har stått for en uproporsjonalt stor andel av tilvekst, omsetning og omsetningsverdi når det gjelder fritidsboliger i de siste åra (Ericsson m.fl. 2011). Sammenligner man utviklingen i kommunene Trysil, Engerdal og Rendalen med Østlandsområdet for øvrig, registrerer man en noe mer variabel og kanskje noe svakere utvikling i disse tre kommunene Forskningsresultater og erfaringer Vindkraftverk og reiseliv I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser fra inn- og utland som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke reiseliv i området. En kortfattet oppsummering er gitt her, for mer utfyllende informasjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av konsekvenser. I en større undersøkelse og litteraturgjennomgang gjennomført av Vestlandsforskning (Aal et al. 2009) konkluderes det slik: Vi har ikke funnet dokumentasjon på at vindkraftutbygging så langt har ført til alvorlige negative eller betydelig positive økonomiske konsekvenser for reiselivet lokalt. Funnet kan imidlertid ikke tolkes dit at slike konsekvenser ikke kan komme til å inntreffe. (Etter gjennomgang av 23 relevante publikasjoner fra Norge, Nord-Tyskland, Danmark, Sverige og Skottland). Sweco kom til samme konklusjon i rapport fra 2009 med gjennomgang av mange av de samme rapportene. Vestlandsforskning gjennomførte også egen spørreundersøkelse, og undersøkelsen tydet på at det er få konflikter mellom reiseliv og vindkraftverk og at de er små. Spørsmålet om sumvirkningen av mange vindkraftutbygginger er imidlertid i liten grad undersøkt. Etablering av vindkraftanlegget vil sannsynligvis bety lite for de tilreisende turistene. Rekrutteringen av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som villmark som er avgjørende. Kommuner 112 Oppdrag ;

123 eller deler av kommuner kan neppe markedsføres med villmark etter etablering av vindkraftanlegget dette kan kreve en endring i markedsføringsstrategi, men det er mulig. Det kan også stilles spørsmål ved om satsing på vindkraft er et symbol på grønn og fremtidsrettet energi? Vindkraftverk og hyttepriser (eiendomspriser) I Magnussen og Biørnstad (2012) er det gitt en oppsummering av undersøkelser og erfaringer som vurderer hvordan vindkraftverk kan påvirke hyttepriser i området. En kortfattet oppsummering er gitt her, for mer utfyllende informasjon, viser vi til bakgrunnsnotatet. Bruk av erfaringene til å si noe om det aktuelle vindkraftverket, kommer vi tilbake til under vurdering av konsekvenser. Det er ikke gjort skikkelige undersøkelser i Norge, slik at vurderingene må bygge på innhentet informasjon fra eiendomsmeglere med erfaring fra andre vindkraftutbygginger i Norge, samt utenlandske erfaringer. Vår gjennomgang (Magnussen og Biørnstad 2012) viste at det er svært få undersøkelser som tar for seg hyttepriser (fritidseiendommer) spesielt, de fleste opererer med eiendomspriser. Eiendommene inkluderer da både boliger og fritidseiendommer, men mest boligeiendommer, og det er ofte ikke beskrevet om det eventuelt er forskjeller mellom bolig- og fritidseiendomspriser. Selv en gjennomgang av undersøkelser som vurderer eiendommer som sådan, viser at det er få vitenskapelig holdbare undersøkelser av hvordan eiendomsprisene påvirkes. Med vitenskapelig holdbare menes da blant annet at datamaterialet er av en viss størrelse og strekker seg over en viss periode og en viss avstand fra vindkraftverket. Videre menes at man har kjennskap til flere egenskaper ved eiendommer som er viktige for pris (som antall soverom og bad, kvadratmeter, fravær/nærvær av andre attributter som påvirker eiendomspriser etc.), samt at det er gjennomført statistiske analyser som kan vise hvor sikre resultatene er (ved testing av statistisk signifikans som sier noe om hvorvidt resultatene kan være et resultat av tilfeldigheter, eller om det ligger en reell forskjell bak). De fleste analysene vi har sett på er gjennomført i Storbritannia og USA, samt Sverige og Danmark engelskspråklige og nordiske studier er nok funnet først og fremst fordi de er publisert på språk som er tilgjengelig for oss. De fleste vitenskapelig holdbare analysene viser at det ikke kan spores en signifikant prisforskjell som følge av en vindkraftetablering Det fremgår blant annet av en større amerikansk undersøkelse (Hoen et al. 2009) som i tillegg til å analysere et stort eget datamateriale også gir en grundig gjennomgang av tidligere studier. De finner ingen vitenskapelig holdbare bevis for reduksjon i eiendomspriser. Men det finnes en større, relativt ny undersøkelse i USA (New York State) som i to av tre områder ( counties ) fant en nedgang i eiendomspriser nær vindkraftanlegg. Også i Storbritannia der det er gjennomført en del ofte siterte studier, konkluderes det med at det ikke er slått fast om vindkraftverk kan påvirke eiendomspriser i nærheten av anlegget. Det ser ut til at studier som vurderer faren for prisnedgang før et vindkraftverk etableres, antar at 113 Oppdrag ;

124 det kan føre til prisnedgang, mens større analyser av faktiske eiendomspriser i etterkant av en etablering, sjeldent finner slike forskjeller. Det er verdt å merke seg at når man snakker om nær vindkraftanlegg, snakker man i disse utenlandske undersøkelsene om det som ville være meget nær i norsk sammenheng. De fleste analysene regner områder fra et par hundre meter til 2-3 km som det som analyseres som påvirket av vindkraftanlegget og der man vurderer om prisene har utviklet seg annerledes enn lenger borte fra vindkraftanlegget. Det gjelder også to studier som er av spesiell interesse fordi de er fra Sverige og Danmark. I Danmark finnes en verditapserstatningsordning. De som har eiendom mindre enn 6*totalhøyden av vindturbinen (dvs meter) fra nærmeste vindturbin kan gratis legge inn verditapsbegjæring, mens de som har eiendom lenger unna fortsatt kan få erstatning, men de må betale et gebyr for å få eventuelt verditap vurdert (som de får igjen hvis de blir tilkjent erstatning). Dette sier noe om innen hvilken nærhet til vindkraftanlegget man fra danske hold antar at eiendomsprisen kan bli påvirket. I forkant av at den danske loven trådte i kraft, ble det gjennomført en pilotundersøkelse om vurdering av mulig verditap for naboer til vindturbiner der 429 eiendommer (inkludert fritidseiendommer) ble vurdert. De undersøkte eiendommene lå alle mindre enn 20 ganger turbinhøyden fra nærmeste turbin. Dvs. at hvis vi antar at totalhøyden for en vindturbin er 100 maksimalt 150 meter, er verditapsvurderingen gjennomført for eiendommer som ligger maksimalt 2-3 km fra vindkraftanlegget. Verditapsundersøkelsen fant grunnlag for at en del eiendommer får en verdireduksjon. De fant at det for 56 prosent av de undersøkte eiendommene kunne identifiseres et verditap. De fant ingen direkte sammenheng mellom avstand fra turbin og verdireduksjon, men verditapet hadde i stor grad sammenheng med det de kaller dominans. En lang rekke faktorer har betydning for dominans. Det gjelder avstand, hvordan boligen er vendt i forhold til vindturbinen, beplantning, landskap og terreng, om turbinen står fritt på en bakketopp eller skjult bak en bakke eller skog. Også hvorvidt eiendommer er utsatt for andre sjenerende anlegg (som veier, siloanlegg, kraftmaster og lignende) har betydning for vurdering av dominans. En annen studie av spesiell interesse, er en svensk undersøkelse der ett av casene var eiendomspriser på Orust, en øy på Sveriges vestkyst der en stor del av omsatte eiendommer var fritidseiendommer. Også der var undersøkelsesområdet begrenset til 5 km fra vindkraftanlegget. Den undersøkelsen var ikke vitenskapelig holdbar. Den har et lite materiale, det er ikke gjennomført statistiske tester, og det er få kjennetegn ved eiendommene som er inkludert i analysen. Siden dette er en av få studier som sier noe spesifikt om hyttepriser, er den allikevel av interesse. Man finner at prisstigningen i området nærmest (mindre enn 5 km fra) vindkraftanlegget har hatt en lavere prisstigning enn eiendommer i resten av kommunen. Dette var tilfellet både før og etter vindkraftanlegget ble meldt og etablert, men prisforskjellen er større etter at vindkraftanlegget ble meldt og etablert, i størrelsesorden er forskjellen i prisstigning 10 % før og etter vindkraftanleggets etablering. Dette, sammen med samtaler med tre eiendomsmeglere som har solgt eiendommer på Orust og i nærheten av vindkraftanlegget, gjør at det konkluderes med at det kan ha vært en negativ prisutvikling for eiendommer 114 Oppdrag ;

125 nærmere enn 5 km fra vindkraftanlegget. Det er verdt å merke seg at det har vært en kraftig prisstigning på fritidseiendommer (og andre eiendommer) både nærmere og lenger fra vindkraftanlegget enn 5 km på Orust, men prisstigningen har altså vært noe lavere for dem mindre enn 5 km fra. Undersøkelsen har ikke opplysninger om andre kjennetegn ved eiendommene som kan fortelle mer om de har ulike kjennetegn som kan forklare eller forsterke tendensen, og det opereres bare med gjennomsnittspriser, slik at det er vanskelig å vurdere sikkerheten i resultatene. Telefonsamtaler med 12 norske eiendomsmeglere som opererer i områder der det har blitt bygd vindkraftanlegg og som har hytteområder av en viss størrelse i nærheten, indikerer at de ikke har registrert påvirkning på eiendomsprisen. Noen mener allikevel at det kan være negativt hvis det er veldig nær, kan påvirke etablering av områder osv Metodikk Om datainnsamling og datagrunnlag Vurderinger av konsekvensene for verdiskaping er hovedsakelig basert på informasjon innhentet fra utbygger, plandokumenter, utredninger, offentlig statistikk, nettsteder m.v. Vi har i tillegg innhentet informasjon fra kilder i kommunene. Vurderingene av samfunnsmessige virkninger støtter seg også på opplysninger som har kommet fram i forbindelse med fagutredninger for andre temaer i konsekvensutredningen og fra tidligere utredninger knyttet til ringvirkninger av vindkraftanlegg. Influensområdet er i hovedsak Engerdal kommune i Hedmark fylke, men vi ser også på muligheter for virkninger regionalt (utover kommunen), spesielt når det gjelder sysselsettingsvirkninger. Undersøkelsesområdet er derfor noe videre enn influensområdet. Østlandsforskning, som har bidratt med underlagsinformasjon, oppsummerer informasjonsinnhentingen sin slik: Informasjon om leveranser av varer og tjenester til vindkraftverkene: Fra Austri Vind DA er innhentet opplysninger om hvilke varer og tjenester som kan bli etterspurt. Vurdering av muligheter for lokalt og regionalt næringsliv i anleggsfase og driftsfase: Fra Ravninfo 2 er hentet oversikt over alle regnskapspliktige bedrifter som finnes i relevante bransjer i regionen. Det er gjennomført intervjuer og samtaler med et bredt utvalg aktører i regionalt næringslivet knyttet til deres synspunkt på kommersielle muligheter som et slikt prosjekt tilbyr Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg på 275 berørte hytteeiere. Informasjon om fritidsboliger er hentet fra Matrikkelen og Norsk Offentlig Statistikk. 2 Ravninfo distribuerer regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. 115 Oppdrag ;

126 Fokusgrupper I forbindelse med Austri Vinds planer om vindkraftutbygging i Engerdal har vi blant annet benyttet fokusgrupper for innsamling av data til utredning om verdiskaping, reiseliv og hytteliv, samt innbyggernes vurderinger av tiltaket. Målet med fokusgrupper er generelt å få fram deltakernes oppfatninger, følelser, holdninger og ideer om et utvalg temaer. Det er ikke hensikten å komme fram til konsensus eller bli enige om noe. Poenget er å få fram synspunkter, holdninger og meninger også gjerne divergerende synspunkt. Fokusgrupper gir ikke kvantitative resultater, men gir mulighet til å gå mer i dybden for å undersøke ulike problemstillinger. Formålet med fokusgruppene i sammenheng med utredning av vindkraftverkene vil være å inkludere berørte grupper og få fram konkrete opplysninger til utredningene. Det ble samlet to fokusgrupper for hvert vindkraftanlegg (en for næringsdrivende/reiseliv, og en for innbyggerne i berørte kommuner) mens det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i området. Fokusgrupper gjennomføres som strukturerte gruppesamtaler, det vil si at det på forhånd utarbeides en fokusgruppeguide som strukturerer samtalen og sørger for at alle aktuelle temaer blir berørt. Gruppene ledes av en moderator (møteleder) som sørger for at alle temaer blir behandlet, at alle deltakerne får anledning til å komme fram med sine synspunkter, osv. I tillegg deltar en person som sørger for referat fra møtet, samt kan bistå moderator for å følge opp tema som trenger mer utdyping eller lignende. Som nevnt er hensikten å få fram synspunkter også ulike synspunkt og en viktig oppgave for moderator er som oftest å sørge for at alle og alles - meninger og holdninger kommer fram og å få fram forståelsen og argumentene for de ulike holdninger som fremkommer. Det ble rekruttert ca. 10 deltakere til hvert fokusgruppemøte. Ofte blir det noe forfall, slik at gruppestørrelsen blir ca. 7-8 personer. Som nevnt ble det satt sammen flere grupper for å få synspunkter på litt ulike temaer og/eller sett fra litt ulike aktørers synsvinkel. Et profesjonelt firma kan brukes til å rekruttere deltakere, og dette ble gjort for å rekruttere innbyggere i kommunene for å sørge for at vi fikk et utvalg som bestod av folk med ulike bakgrunn mht. alder, kjønn, yrke etc. Når det gjelder næringsliv/reiseliv, er dette en såpass liten populasjon i utgangspunktet, at vi fant det mer hensiktsmessig at Sweco stod for rekrutteringen. Deltagere til reiseliv/næringsliv-gruppen ble rekruttert delvis via lister over næringslivsaktører fra Destinasjon Engerdal-Femunden, delvis fra kontakt med kommunen, fra egne nettsøk over næringslivsaktører, i tillegg til at vi i utsendelsesmail bad alle melde fra hvis de kjente til andre som burde delta i gruppen. For alle gruppene stod Sweco for selve organiseringen og gjennomføringen av gruppene. Dette har vi lang og god erfaring med fra tidligere prosjekter. 116 Oppdrag ;

127 Et fokusgruppemøte varer vanligvis 2-3 timer, og det arrangeres ett møte per gruppe. Møtene (både for reiseliv/næringsliv og innbyggere) i Engerdal ble arrangert 23.mai Fokusgruppene er nærmere beskrevet i Sweco (2012) Spørreundersøkelser Østlandsforskning har gjennomført en spørreskjemabasert undersøkelse blant 275 eiere av fritidsboliger lokalisert innenfor 20 km radius fra det planlagte vindkraftverket. Hytteeierne ble bedt om å gå inn på en internettlenke for å besvare et skjema. Det er ikke sendt ut purring. Forespørselen ble sendt ut før påske (2012) og hadde svarfrist én uke etter påske. Ved fristens utløp var det kommet inn 114 godt besvarte skjemaer, tilsvarende en svarprosent på 41 %. Relativt høy i denne sammenhengen, og bedre enn mange andre liknende undersøkelser, i følge Arnesen et al (2012). Den geografiske fordelingen av svarene mht. hytteeiernes hjemstedskommune oppviste ingen vesentlige skjevheter i forhold til populasjon og utvalg. Blant de respondentene som oppga hyttas beliggenhet, var det imidlertid ca. 60 prosent som hadde hytte 10 km eller mindre fra vindkraftanlegget. Hovedformålet var å kartlegge bruken av fritidsboligene, som grunnlag for forbruksestimater, og motiver for eierskapet. Motivene sier noe om hvilke kvaliteter som eierne/ brukerne i særlig grad vektlegger, og som kan bidra til å vurdere følsomheten overfor tekniske / mekaniske / menneskelige inngrep i deres rekreasjonsområde. Det kan se ut som det er de som bruker fritidsboligen relativt mye som i størst grad har svart. Det er vanlig at de som bruker fritidsboligen mye svarer, og svarer tidlig, i slike undersøkelser (Ericsson & Grefsrud 2005; Velvin m.fl. 2000; Vorkinn 2003). Østlandsforskning har også igangsatt en spørreundersøkelse blant tilreisende til Engerdal kommune med sikte på å kartlegge deres oppfatninger om og reaksjoner på planene om et vindkraftverk. Tilreisende er definert som gjester hos reiselivsbedrifter i Engerdal kommune - i hovedsak overnattingsgjester. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Engerdal kommune, som har ansvar for å distribuere til reiselivsbedriftene. Svarprosenten så langt har vært svært lav, så man har valgt å la undersøkelsen gå over sommeren Statusbeskrivelse Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn Som utgangspunkt for å vurdere betydningen av eventuelle endringer i sysselsetting og kommunale inntekter, beskrives dagens situasjon med hensyn til befolkning, næringsliv og sysselsetting, og kommunal økonomi og utfordringer for de berørte kommunene. Folketall, sysselsetting, næringsstruktur er viktig for hvor store økonomiske virkninger et tiltak kan gi i en region. Det betyr at regionavgrensingen er viktig for størrelsen på ringvirkningene. Det er inkludert seks kommuner i regionen (jf. kapittel 14.2), i tråd med det som er gjort i Østlandsforsknings grunnlagsrapport (Arnesen et al. 2012). Innledningsvis nedenfor presenterer vi tall for befolkning, sysselsetting og næringsstruktur i denne regionen. Denne delen bygger på Arnesen et al. (2012). Deretter vil vi se litt nærmere på tallene for Engerdal kommune, der vindkraftverket skal bygges, og som derfor utgjør lokalområdet. 117 Oppdrag ;

128 Folketall i regionen Folketallet i kommunene i regionen varierer fra Engerdal med knapt 1400 innbyggere til Elverum med vel innbyggere. Tre av de seks kommunene har under 3000 innbyggere. Med unntak av Elverum har alle kommunene hatt langvarig nedgang i folketallet, i en periode der folketallet i Norge har vokst sterkt. Særlig kraftig har tilbakegangen vært i Rendalen, Stor- Elvdal og Engerdal (se Tabell 14-1). Tabell Folketall for kommunene i regionen Elverum Trysil Åmot Stor Elvdal 0432 Rendalen Engerdal Hedmark Norge Tabell 14-2 viser SSBs fremskriving MMMM, som betyr Middels anslag for fremtidige a) fødselstall, b) dødelighet, c) innenlands flytting og d) innvandring. Fremskrivingen gir stor vekst i Elverum og lav vekst eller tilbakegang i de andre kommunene. Alle de tre kommunene med under 3000 innbyggere kan forvente ytterligere reduksjon i folketallet. Tabell Fremskriving av folkemengdene for kommunene i regionen til 2040 (MMMM) Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Med unntak av Elverum har kommunene langt flere døde enn fødte de siste ti årene. Elverum kommune har stor netto innflytting. De andre kommunene er ikke langt fra balanse i flyttestrømmene. Hovedårsaken til nedgang i folketallet ligger altså i svak naturlig tilvekst i egen befolkning. Slik er det i mange distriktskommuner, men de siste ti årene er denne svake naturlige tilveksten kompensert gjennom stor netto innflytting, i all hovedsak fra utlandet, også til mange distriktskommuner. Ser vi bort fra Elverum er alle kommunene i denne regionen preget både av svak naturlig tilvekst og netto utflytting (Tabell 14-3). Også kommuner med lavt folketall og nedgang i folketallet, som Engerdal, Rendalen og Stor- Elvdal, har stor gjennomstrømming av folk. I Engerdal, som i dag har 1390 innbyggere, har det i løpet av de siste ti årene flyttet 853 personer inn i kommunen og 880 personer ut av 118 Oppdrag ;

129 kommunen. Utfordringen ligger ikke bare i å få folk til å flytte til kommunen, men å få innflytterne til å bli boende (se Tabell 14-3). Tabell Fødte, døde og flyttinger for kommunene i regionen Levende Døde Innflyttinger Utflyttinger Fødte Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Sysselsetting i regionen Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år tall for antall sysselsatte, fordelt på kommuner og næringer. Tallene hentes inn i november og publiseres i juni/juli året etter. De siste tilgjengelige tallene er fra 4. kvartal SSB publiserer to serier av sysselsettingstall: Sysselsatte etter arbeidssted. Dette er antall arbeidsplasser i en kommune, og sier ikke noe om hvor de sysselsatte er bosatt. Sysselsatte etter bosted. Disse tallene viser hvor mange av de bosatte i en kommune som er registrert sysselsatt i 4. kvartal, uavhengig av hvor de har sitt arbeid. Differansen mellom disse to sysselsettingstallene viser netto inn- eller utpendling fra kommunen. Engerdal hadde i 2010 bare 579 arbeidsplasser, mens Rendalen hadde 758 arbeidsplasser. En relativt stor andel av disse arbeidsplassene finnes innen offentlig tjenesteyting, jf. Tabell Også Elverum har høy andel offentlig ansatte (sykehus, høyskole, med mer), og Åmot har hele 52 prosent offentlig ansatte (høyskole, Forsvaret). I perioden økte antall arbeidsplasser i Norge med 12 prosent, mens veksten i Elverum var hele 16 prosent. De fem andre kommunene i regionen hadde en vekst i antall arbeidsplasser under landsgjennomsnittet. I de tre minste kommunene ble antall arbeidsplasser redusert fra 2000 til Ser vi på antall sysselsatte etter bosted, (jf. Tabell 14-5) er bildet noenlunde det samme. Elverum hadde en vekst litt over landsgjennomsnittet, mens de øvrige kommunene hadde en svak vekst eller nedgang i antall sysselsatte. Arbeidsplassdekningen er forholdet mellom sysselsatte etter bosted og sysselsatte etter arbeidssted, og viser om en kommune har overskudd eller underskudd av arbeidsplasser, sett i forhold til antall sysselsatte som bor i den samme kommunen. 119 Oppdrag ;

130 Tabell Sysselsatte etter arbeidssted (=antall arbeidsplasser) 2000 og 2010 for kommunene i regionen /2000 *100 Andel offentlige arbeidsplasser Prosent 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Hedmark Norge Tabell Sysselsatte etter bosted 2000 og 2010 for kommunene i regionen /2000 *100 Arbeidsplassdekning 2010* 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Hedmark Norge *Antall arbeidsplasser i prosent av antall sysselsatte etter bosted. Bare Elverum kommune har netto innpendling. De øvrige kommunene har netto utpendling. Det betyr at de har færre arbeidsplasser enn sysselsatte. Mangelen på arbeidsplasser er særlig stor i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal (se siste kolonne i Tabell 14-6). Det er relativt mye pendling fra Åmot (222) og Trysil (121) til Elverum, og fra Elverum (111) til Åmot. 71 personer pendler fra Engerdal til Trysil, 60 fra Elverum til Trysil, 63 fra Stor-Elvdal til Åmot og 60 fra Rendalen til Stor-Elvdal. Ut over dette er pendlingstallene internt i regionen lave (se Tabell 14-7). 120 Oppdrag ;

131 Tabell Pendling 2010 for kommunene i regionen Personer som pendler inn i kommunen Personer som pendler ut av kommunen Netto innpendling 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tabell Pendlingsmatrise 2010 for kommunene i regionen. Til Fra Elverum Trysil Åmot 0430 Stor- Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Næringsstruktur i regionen Det fremgår av Tabell 14-8 at Elverum kommune har et stort innslag av farmasøytisk industri (Takeda Nycomed), Trysil har mye reiselivsrelatert virksomhet og Stor-Elvdal har drikkevareindustri (Imsdal). Ut over dette er kommunene sterkt preget av næringer knyttet til jord- og skogbruk. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har flere av kommunene også mange sysselsatte i næringsgruppe 41 Oppføring av bygninger og gruppe 43 Anleggsvirksomhet. En lokaliseringskvotient (LQ) sier noe om næringsspesialiseringen i en region. Lokaliseringskvotienten sier om en næring er over- eller underrepresentert i regionen, sammenlignet med landsgjennomsnittet. LQ = (Antall arbeidsplasser i en næring i kommunen/totalt antall arbeidsplasser i kommunen)/(antall arbeidsplasser i næringen i Norge/Totalt antall arbeidsplasser i Norge) LQ<1 næringen er underrepresentert i kommunen LQ=1 næringen ligger på landsgjennomsnittet i kommunen LQ>1 Næringen er overrepresentert i kommunen Tabell 14-8 nedenfor er alle næringer med LQ>2 i hver kommune merket. 121 Oppdrag ;

132 Hedmark 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal Tabell Lokaliseringskvotienter 2010, basert på sysselsatte etter arbeidssted og for kommunene i regionen 01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 2,38 0,86 1,74 1,81 3,44 4,81 4,75 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 5,63 6,96 14,90 17,04 14,44 23,80 4,35 08 Bryting og bergverksdrift ellers 1,25 1,13-0,39-1,87 2,45 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 1,58 1,85 0,53 0,13 0,05 3,42 0,30 11 Produksjon av drikkevarer 0, , Produksjon av klær 0,35 0, ,55 15 Produksjon av lær og lærvarer 1,21 2, Trelast- og trevareindustri 4,23 1,08 6,55 1,31 10,78 2,87 5,31 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 2,02 17, Mineralproduktindustri 0,97 2,10 0, Metallindustri 1,34 3, Produksjon av møbler 0,90 0,12 0,54 0,22 3,30 0,52 3,40 32 Annen industriproduksjon 1,86 0,31 0,21 0,35-7,41-36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann 0,43 0, ,67-37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 1,83 0,48 4,56 0,68 2,26 1,60-41 Oppføring av bygninger 1,04 1,02 1,90 0,89 1,64 1,85 3,11 42 Anleggsvirksomhet 1,56 0,48 1,00 2,16 1,58 4,97 2,31 55 Overnattingsvirksomhet 1,03 0,76 3,36 1,79 1,27 1,80 3,03 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 0,40 0,24 0,22 0,12 0,61 0,29 2,26 75 Veterinærtjenester 1,49 1,17 1,61 0,66-3,11 4,07 79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 1,46 0,30 21, ,57-84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 1,27 1,52 0,79 3,89 1,29 0,81 1,73 85 Undervisning 1,00 1,03 0,99 1,18 2,01 0,79 1,45 86 Helsetjenester 1,10 1,86 0,36 0,30 0,43 0,28 0,47 87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 1,41 1,09 1,99 1,50 1,82 2,13 2,16 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 1,17 2,60 1,12 0,33 0,83 0,79 1,03 92 Lotteri- og totalisatorspill 6,86 0, Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 1,08 1,13 2,60 3, ,25 94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 0,67 0,41 0,34 0,56 2,05 0,79 0,69 95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig 2,74bruk 0,99 1, Engerdal kommune Engerdal kommune hadde 1390 innbyggere per (www.engerdal.kommune.no). Det er ingen virkelige tettsteder i kommunen, men Engerdal sentrum og Drevsjø betraktes som hovedsentrene i kommunen. Kommunen er ellers preget av spredt bosetting og store avstander. Kommunens areal er 2195 kvadratkilometer, noe som betyr mer enn 1,4 kvadratkilometer per innbygger. Befolkningsutviklingen i Engerdal er negativ. Folketallet er redusert med ca. 140 personer siden 2001 (Engerdal kommune 2011). Nedgangen har vært størst i aldersgruppen år med 91 personer mens elevtallet i skolene og tallet på eldre over 80 år har vært stabilt. SSBs 122 Oppdrag ;

133 fremskrivning av folketallet i Engerdal viser en fortsatt gradvis reduksjon av folketallet. Prognosene tilsier at det vil være i underkant av 1300 innbyggere i kommunen i år Engerdal består i stor grad av fjell, skog, elver og sjøer. Mindre enn én prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse mens ca. en tredel er produktiv skog. Resten er fjell, vann og uproduktiv skogsmark, og villmarka ligger i stor grad m.o.h. Utmark, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen (www.engerdal.kommune.no). Den største arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er også betydelig aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og i henhold til kommunens hjemmeside er bygg og anlegg den næringen som vokser raskest for tiden. Arbeidsledigheten målt som helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, var per februar ,4 %. Tilsvarende andel for fylket var på samme tidspunkt 2,9%. Sammenlignet med året før, var dette en økning på 20 personer i Engerdal (www.nav.no/lokalt/hedmark/). De sysselsatte i Engerdal fordeler seg på ulike næringer som vist i tabellen nedenfor. Vi ser at flest er sysselsatt innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, dernest innen helse- og sosialtjenester. Men det er også et betydelig antall innen for eksempel bygge- og anleggsvirksomhet. VI ser også at totalt er det et betydelig færre som jobber i Engerdal enn som er bosatt og sysselsatt, dvs. at det er en betydelig netto utpendling til andre kommuner blant kommunens innbyggere. For 2010 som helhet var det 69 som pendlet inn til Engerdal for å jobbe mens 179 pendlet ut (www.ssb.no). Tabell Sysselsatte per 4. kvartal 2010 etter næring for henholdsvis dem som har bosted i Engerdal kommune og dem som har arbeidssted i kommunen. Næring Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 2 2 Industri Elektrisitet, vann og renovasjon 1 1 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 3 0 Finansiering og forsikring 4 0 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Antall sysselsatte I Engerdal kommunes budsjettfremlegg for 2012 og handlingsplan for (Engerdal kommune 2011) trekkes det fram at det er økonomiske utfordringer for kommunen i årene som kommer. Det vises til at så lenge folketallet synker med ca. 20 personer i året, vil 123 Oppdrag ;

134 kommunens økonomi svekkes med et betydelig beløp hvert år, delvis som en følge av redusert kommuneskatt og delvis som følge av reduserte rammetilskudd. Engerdal kommune har vedtatt en rekke tiltak for effektivisering av arbeidsprosesser. Fra 2010 til 2015 ligger det an til at kommunens lånegjeld vil øke med ca. 37 prosent hovedsakelig som følge av bygging av omsorgsboliger og felles barnehage/sfo-tilbud. For å finansiere disse prosjektene må kommunen ta opp to langsiktige lån, som for lang tid vil binde opp svært mye av de midlene som er til disposisjon i kommunen (Engerdal kommune 2011). Kommunens langsiktige lånegjeld var ved utgangen av 2011 ca. 70 millioner kroner og vil øke til nærmere 87 millioner kroner ved utgangen av I 2012 vil kommunen bruke ca. 7,5 prosent av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter. Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet i følge kommunens økonomiplan. Den viktigste inntektskilden for kommunen er rammetilskudd fra staten, som er påvirket av folketallsutviklingen. På sikt er det avgjørende at man greier å stabilisere folketallet. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rammetilskuddet er i budsjettet for 2012 budsjettert med ca. 64 millioner kroner mens skatt på inntekt og formue er budsjettert med ca. 20,5 millioner kroner. I tillegg kommer andre generelle statstilskudd som er budsjettert med ca. 4 millioner kroner og konsesjonskraftavgifter med ca kr. Samlede frie disponible inntekter er budsjettert med i overkant av 92 millioner kroner i Eiendomsskatt for alle eiendommer i Engerdal ble innført i Skattesatsen for næringsbygg, verk og bruk er 5 promille mens den er 2 promille for hus og hytter (pers. medd., Engerdal kommune, mars 2012). I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til nær 2,9 millioner kroner per år (Engerdal kommune 2011). Det er vist at samlede inntekter fra eiendomsskatt kunne økes med nærmere 6 millioner kroner dersom alle eiendommer ble ilagt en eiendomskatt på 7 promille sammenlignet med dagens skattesatser. Viktige finansielle nøkkeltall for en kommune er netto driftsresultat og resultatgrad, som sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført. Dette gir et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler fra den løpende driften til avsetning og/eller finansiering av investeringer. Normen for sunn kommuneøkonomi tilsier at netto resultatgrad bør være i størrelsesorden 3 % over en tidsperiode. For Engerdal har det vært negativt netto driftsresultat i noen år mens planen for er at man skal komme opp på et netto driftsresultat på over 2 prosent fra Hytter og hytteliv Dette kapitlet bygger på Østlandsforsknings rapport (Arnesen m.fl. 2012). Det området som er vurdert som relevant å undersøke i forhold til planene om vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda, er definert å ligge innenfor en radius på 20 km i luftlinje. Det betyr at alle fritidsboliger innenfor denne radius er inkludert i undersøkelsesområdet, uavhengig av om de faktisk ser vindkraftverket fra eiendommen eller ikke. Som berørte kommuner i analysen inkluderes Engerdal, Rendalen og Trysil. 124 Oppdrag ;

135 Dagens marked for fritidseiendommer Det er ingen mangel på fritidsboliger og fritidstomter i markedet. Til enhver tid ligger det bare på FINN.no et utvalg på landbasis på i størrelsesorden 4000 fritidsboliger og fritidstomter i markedet. Innlandsfylkene (Hedmark, Oppland, Buskerud) vil vanligvis ha minst ¼-del av dette utvalget. Dette er en indikasjon på at det til enhver tid vil være et bra utvalg for en som er i markedet for fritidsbolig. Det gjelder også de mange fritidsboligkjøperne som befinner seg i Oslo-region-markedet. Trysil har vært en av de mer profilerte alpindestinasjonene i de senere år, og har i svært stor grad basert sin turismevirksomhet på privateide fritidsboliger. Engerdal og Rendalen er også relativt store fritidsboligkommuner, men med en annen profil. Standard, størrelse, alder og beliggenhet er de viktigste faktorene som avgjør attraktivitet og dermed prisen på fritidsboliger. Sammensetningen av de fritidsboligene som blir omsatt et gitt år i en kommune vil derfor avgjøre gjennomsnittsprisen for eiendomsomsetningene. Gjennomsnittsprisen pr. omsetning sier altså i seg selv ingenting om prisutviklingen, men er den eneste statistikken som publiseres regionalisert for fritidsboliger. For helårsboliger publiseres etter forskjellige kjennetegn og beliggenhet en boligprisindeks av Statistisk sentralbyrå, men tilsvarende gjøres ikke for fritidsboliger. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke direkte slutninger om prisutviklingen når det gjelder fritidsboliger. Omsetning Omsetningen av fritidsboliger i Engerdal har fra å være svært beskjeden fram til midten av 2000-tallet, økt til rundt 20 salg pr. år etter den tid. Dette har trolig sammenheng med omfanget på tilbudet, og at det er lagt ut en del nye områder og bygget nye fritidsboliger i Engerdal i perioden. Veksten i antallet nye fritidsboliger i områdene er vist i Figur Oppdrag ;

136 Antall fritidsboliger - indekseret 2001 = Trysil Engerdal Rendalen UNDERSØKELSESOMR. KVITVOLA Figur Antall fritidsboliger etter beliggenhet og år. Undersøkelsesområdet er sammenlignet med Trysil, Engerdal og Rendalen kommuner Antall og indeks: 2001=100. Kilde: Statistisk sentralbyrå NOS Bygningsmasse, Matrikkelen. Ref: Arnesen m.fl Veksten (her indeksert økning i antall fritidsboliger med 2001 som referanse) i undersøkelsesområdet har vært god og er et rimelig godt signal på at området er attraktivt i markedet. Forventningen til vekst blant eiendomsutviklere er også tydelig. Det vises ved et betydelig antall planlagte men ikke utbygde fritidseiendommer i undersøkelsesområdet. Rendalen viser en mer stabil omsetningsandel, der antallet i hele siste 10-årsperiode har ligget rundt salg pr. år. Nivået på gjennomsnittlig kjøpesum i perioden indikerer også at det i de senere åra i Engerdal er mer moderne fritidsboliger som omsettes Rundt halvparten av fritidsboligene i undersøkelsesområdet har vært omsatt i fritt salg, brorparten i løpet av de siste 10 åra. For om lag en tredjedel av fritidsboligene i området er det ikke registrert opplysninger om omsetningstype, og det kan være rimelig å anta at dette er enheter som ikke er omsatt etter ferdigstilling av bygningen. Det er dessuten data av eldre årgang, noe som vi vet medfører dårligere kvalitet på datagrunnlaget (Tabell 14-10). For fritidsboliger omsatt i fritt salg skal det i prinsippet være registrert kjøpesum, noe som kan gi grunnlag for å beregne gjennomsnittssum for området avgrenset på en annen måte enn ved kommunegrenser. Forbehold om sammensetningen på omsatte enheter gjelder imidlertid like fullt, og registreringen er fortsatt mangelfull. I Matrikkelen er det gitt omsetningsbeløp for ca. to tredjedeler av alle enheter som er registrert omsatt i fritt salg i undersøkelsesområdet. Tallene er gjengitt i Tabell Oppdrag ;

137 Tabell Fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningstype. Siste omsetning. Kilde: Matrikkelen Omsetningstype Antall i alt Omsatt før 2001 Omsatt etter 2000 Fritt salg Gave Skifte/uskifte Annet Uoppgitt* I alt * Ca tre fjerdedeler av disse er bygget før 1980, og trolig ikke omsatt etter bygging. Omsetningsverdien for omsatte enheter har steget kraftig etter at tilbudet økte i Engerdal i I enkelte år kan det være særlig dyre objekt som trekker gjennomsnittstallene opp, men de siste åra syns det å være en jevnere spredning på de omsatte objektene - dvs. at de har ligget i omtrent samme prisklasser. Her skulle opplysninger om standard og størrelse kunne gi større innsikt i markedssituasjonen, men datagrunnlaget i Matrikkelen er ikke godt nok sammenholdt med opplysninger om omsetning og kjøpesum for å gi meningsfulle resultater. Tabell Kjøpesum fritidsboliger i undersøkelsesområdet etter omsetningsår for siste omsetning. Gjennomsnitt og median. Kilde: Matrikkelen Omsetningsår Kjøpesum, Kjøpesum, Antall med oppgitt Antall omsatt i alt gjennomsnitt median kjøpesum Før I alt ( ) ( ) I Figur 14-2 har vi sammenholdt gjennomsnittsprisen på omsatte enheter i undersøkelsesområdet med prisen på alle omsatte enheter i Engerdal og Rendalen kommuner. Tallene viser ingen systematiske variasjoner mellom undersøkelsesområdet og de to kommunene samlet - noen år er prisen høyere i undersøkelsesområdet, andre år er det omvendt. Variasjonene mellom områdene syns ikke å være større enn hva man skulle kunne forvente ut fra at sammensetningen på omsatte objekter ikke vil være identisk på ethvert tidspunkt. 127 Oppdrag ;

138 1000 kr Gjennomsnittlig kjøpesum for fritidsboliger Undersøkelses- området Både Engerdal + Rendalen Engerdal kommune Rendalen kommune Figur Gjennomsnittlig kjøpesum for fritidsboliger i undersøkelsesområdet, Engerdal og Rendalen kommuner etter omsetningsår. Tusen kroner. Kilde: Matrikkelen og NOS Eiendomsomsetning. Basert på tall fra Arnesen m.fl Siden planene om et vindkraftanlegg ble kjent har det kun vært et fåtall eiendomsomsetninger i den lokale delen av undersøkelsesområdet (det vil si det som faller innenfor Engerdal kommune). Meglere og selgere 3 av fritidstomter Østlandsforskning har vært i kontakt med i det lokale undersøkelsesområdet har ikke fått spørsmål om planene om et vindkraftanlegg i de henvendelser som så langt er kommet om eiendommene. Det er også liten kjennskap til planen i eiendomsmeglerbransjen, særlig blant de firmaene som har mindre aktivitet i området. Oversikt over eksisterende hytter Totalt befinner det seg 1548 fritidsboliger innenfor undersøkelsesområdet (inntil 20 km fra vindkraftverket), fordelt på 990 i Engerdal, 456 i Rendalen og 102 i Trysil. Det vil si at nesten to tredeler (64 %) av alle hytter i Engerdal befinner seg innenfor 20 km fra vindkraftverket, mens bare i underkant av en femdel (ca. 18 %) av hyttene i Rendalen kommune og kun ca. 2 % av hyttene i Trysil kommune finnes innenfor undersøkelsesområdet. Halvparten av hytteeierne er bosatt i Hedmark. Litt over en femtedel av samtlige eiere er bosatt i Hamar, Elverum eller Stange, som er de kommunene som dominerer eierstrukturen. I tillegg er det 10 % lokale eiere som er fast bosatt i Engerdal eller Rendalen. Ca 22 % av eierne bor i Akershus, og der er det de nordre delene av fylket som dominerer. En liten del av eierne har bosted i Oslo. 3 Meglere: 2 fra Hedmark Eiendom, 1 fra DNB, 1 fra Terra og 1 fra Krogsveen og 1 fra Exact eiendomsmeglere, Jessheim, 1 fra Arnhild Eiendom. 1 privat aktør. 128 Oppdrag ;

139 I perioden har antallet fritidsboliger i undersøkelsesområdet økt med 32 prosent, tilsvarende 381 enheter. Utleieenheter Fritidsboliger som er del avkommersielt drevne bedrifter er tatt med i beskrivelse og vurdering knyttet til reiseliv mensspørreundersøkelsen viste at det ikke er privat utleie av fritidsboliger i undersøkelsesområdet. Fritidsboligenes standard og størrelse Undersøkelsesområdet er preget av et etablert fritidsboligmiljø, med lange tradisjoner. I det siste tiåret har nybyggingen igjen tatt seg opp, noe som indikerer at det fortsatt er et relativt godt marked for fritidsboliger. Selv om markedet både for nye og brukte fritidsboliger ser ut til å ha vært tregt og nedadgående igjen i de aller siste (1-3) årene dette gjenspeiles i den nedadgående trenden siste år og er et trekk som er trukket fram av eiendomsmeglere vi har vært i kontakt med ulike deler av landet i forbindelse med vurdering av hvordan etablerte vindkraftverk har påvirket hytteprisene. Fritidsboligene i undersøkelsesområdet er relativt enkle standardmessig og av moderat størrelse. Det gjelder også dem som er bygget de siste 10 åra. Selv om de nye er noe større, er gjennomsnittlig boareal for nye og eldre hytter likevel ikke mer enn henholdsvis 78 og 73 kvadratmeter. Fritidsboligbestandens alder er i gjennomsnitt 28 år (mediantallet er 25 år). Kjennetegn ved fritidsboligene i undersøkelsesområdet bekrefter at eierne ikke først og fremst søker det moderne friluftslivet, men i større grad søker et enklere og mer tradisjonelt friluftsliv (Ericsson 2006). Planlagte hytter Fritidstomter som er regulert, men ikke bebygd eller kommet særlig langt i en reguleringsprosess i det kommunale plansystemet kan ses på som planreserver på vei inn i markedet. Tidshorisonten for introduksjon i markedet for slike planreserver er tiden selve planbehandlingen tar, og deretter utbyggers / eiendomsutviklers valg med hensyn til når selve markedsføringen gjennomføres. Disse reservene kan da typisk være fra 0 til mer enn 5 år unna markedet avhengig av kommunale planperioder. De er således delvis tenkt på markedet i løpet av plan- og utbyggingsperioden for vindkraftverket. Opplysningen om planreservene er basert på innspill fra kommunene. I undersøkelsesområdet er det et betydelig antall ubebygde tomter, både ferdig regulert i tidligere planer (til sammen 155 tomter) og i nye planer (1037 tomter), de siste er en blanding av å være under regulering eller ferdig regulert og nylig introdusert på markedet (ca. 500), og i en planprosess mot regulering (ca. 500). Det er dermed grunnlag for å konkludere med at det både er en betydelig ferdigregulert planreserve i undersøkelsesområdet, og en betydelig vekstambisjon ut over dette fram mot 2020 / Nedenfor er dette nærmere omtalt for Engerdal og Rendalen kommuner. 129 Oppdrag ;

140 Engerdal kommune Kommunen vedtok i 2009 en kommunedelplan for fritidsboliger 4. I 2009 hadde kommunen i overkant av 300 ledige tomter. Hovedtyngden av disse var i Engerdal Østfjell. Utvidelse av etablerte felt og nye felt ble tatt inn i kommunedelplan fritidsbebyggelse for perioden , slik at det i tillegg til allerede ledige tomter kom til 805 nye i Engerdal Østfjell og 463 i andre felt i kommunen. Hovedtyngden av disse andre områdene var også innenfor undersøkelsesområdet se Figur I 2009 hadde Engerdal med det 1584 tomter som kunne bebygges i planperioden Av disse var 316 ferdig regulert, 714 under regulering og 554 lagt ut i nye områder igjen med hovedtyngden i undersøkelsesområdet (jf. Figur 14-3). I perioden 2009 til 2011 ble det bygd til sammen 132 fritidsboliger i kommunen. Det betyr at antall ubebygde tomter ved inngangen til 2012 var om lag 1450 tomter hovedtyngden av disse i undersøkelsesområdet. Hvis alle disse tomtene blir bebygd med hytter vil det bety en tilnærmet dobling av antall fritidseiendommer i kommunen. 4 Vedtatt av kommunestyret , k.sak 09/51, Revidert av kommunestyret , k.sak 09/ Oppdrag ;

141 Sorken BBT / 0 UBT Volbrenna BBT / 5 UBT NUBT Ulvåberget BBT / 0 UBT NUBT Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk Femundsenden BBT / 18 UBT Engerdal østfjell BBT / 80 UBT NUBT (440 TUR / 365 NIRT) Husfloen / Snerta BBT / 29 UBT NUBT Hyllsjøen Lisetra Gammelsetra BBT / 96 UBT NUBT Figur Fritidsboligområder i Engerdal kommune innenfor undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn, antall bebygde tomter fram til 2009 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2009 (UBT), antall nye tomter i arealplanen for perioden (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall ennå ikke i reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med rød ramme peker på felt som ligger 5-6 kilometer i luftline fra vindkraftverket, blå ramme peker på felt som ligger 9-12 kilometer fra verket. Kilde: Kommunedelplan fritidsbebyggelse for Engerdal Engerdal kommune 2009, og kontakt med kommunen. Ref. Arnesen m. fl Oppdrag ;

142 Rendalen kommune Rendalen kommune har til sammen bygd 2565 fritidsboliger og det foreligger planer om ytterligere 1820 (per mai 2012). De viktigste områdene som faller innenfor undersøkelsesområdet er vist i Figur I disse områdene som ligger fra 9-12 km fra det planlagte vindkraftverket, er det ca. 450 fritidsboliger og i overkant av 500 ledige tomter. Det vil si at ca. 17 % av alle bygde hytter og ca. 27 % av de planlagte/tomtene befinner seg her. Grøndalen (G), Nøkkelåkjølen, Holla BBT / 64 UBT (+ usikkert G) NUBT Svultningsåsen (S), Renådalen (Rd), Renåtangen (Rt) BBT / 0 UBT (usikkert S, Rd, Rt) NUBT Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk Hagenosdalen BBT / 4 UBT NUBT Figur Fritidsboligområder i Rendalen kommune innenfor undersøkelsesområdet. Boksene viser feltnavn, antall bebygde tomter fram til 2012 (BBT), antall ubebygde tomter fram til 2012 (UBT), antall nye tomter i arealplanen for perioden (NUBT), og av disse antall tomter under regulering i 2009 (TUR) og antall ennå ikke i reguleringsprosess (NIRT). Tekstbokser med blå ramme peker på felt som ligger 9 12 kilometer fra verket. Kilde: Arealplan for fritidsbebyggelse for Rendalen kommune og kontakt med kommunen. Ref. Arnesen m. fl Organisering av hyttebygging lokal og regional verdiskaping I rapporten til Østlandsforskning (Arnesen m.fl. 2012) er det redegjort for arbeidsplasser og næringsliv i relevante næringer i seks kommuner, som er definert som regionen (Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal). Det er også definert et lokalt næringsliv (Engerdal). Det vises til denne rapporten for nærmere detaljer mens en oppsummering er gitt i kapittel i denne rapporten. Konklusjonen er at regionen har mange foretak som kan være aktive i fritidsboligbyggingen, både som hovedentreprenører og som underleverandører. Også de minste kommunene har foretak, særlig innen næringsgruppen Oppføring av bygninger og Grunnarbeid, som kan ha mange årsverk knyttet til fritidsboligbygging. Når det gjelder mer spesialiserte oppgaver, må de kanskje finne underleverandører utenfor egen kommune, men sjelden utenfor egen region. 132 Oppdrag ;

143 Bygging av fritidsboliger passer godt for små foretak og små underleverandører. En stor del av de økonomiske ringvirkningene vil derfor kunne komme lokalt eller regionalt. Hvor stor del av underleveransene som kommer fra lokale/regionale foretak vil selvsagt variere fra fritidsbolig til fritidsbolig og fra entreprenør til entreprenør. Ser man bort fra pukk, grus og trelast, vil så og si alle materialer som brukes i fritidsboligbyggingen komme utenfra, dvs. det produseres i andre regioner i Norge eller i utlandet. Med lokale underleverandører vil mye gå gjennom lokale handelsledd (VVS, elektro, flis, tak, m.m.) som tar et påslag som bidrar til den lokale verdiskapingen. Det er ikke omsetningen i handelsleddet, men påslaget (avansen) som er av interesse for den lokale verdiskapingen. Avansen varierer fra bransje til bransje, fra kunde til kunde, fra prosjekt til prosjekt, osv. og er ikke lett å få oversikt over. Også her er derfor sysselsettingen en bedre indikator for lokale/regionale virkninger enn tradisjonelle verdiskapingsmål. Fra tidligere undersøkelser (Hagen og Grefsrud 2006) og samtaler i forbindelse med dette prosjektet, er det grovt anslått at en høystandard fritidsbolig (minimum strøm, vann og avløp) av den størrelse i som gjennomsnitt bygges i regionen krever 1,3 årsverk. (Det ses da bort fra hytter som bygges i Trysilfjellet på grunn av størrelse. Anslag fra BA-foretak for antall årsverk ved bygging av hytte varierer fra 1,1 årsverk til nesten 2 ved hytter på m 2.) Dette omfatter da hele opparbeiding av feltet (vei, vann, avløp, mm) og hele byggeprosessen, inkludert grunnarbeid, snekkerabeid, elektro, innvendig VVS, flislegging, muring av peis, blikkenslagerarbeid, m.m. I dag er det langt mindre vanlig enn tidligere at fritidsboligbyggere gjør egeninnsats ev betydning. Egeninnsatsen begrenser seg til utvendig beising/maling og innvendig behandling av overflater (lakking, maling, etc.). Egeninnsatsen har gått ned fordi godkjenningskravene (ansvarsrett, sertifiseringer) er så strenge, og også fordi mange av fritidsboligeierne bor langt unna fritidsboligkommunen. En lokal utbygger anslår at 1 av 15 fritidsboligbyggere har egeninnsats ut over utvendig og innvendig overflatebehandling. Eksempelvis er det nesten helt slutt med at fritidsboligbyggere selv setter opp grunnmur til hytta. Hvor stor del av disse 1,3 årsverkene som gir lokal sysselsetting, vil variere med byggemåte. Foretak som driver med monteringsferdige hus og hytter har montører som reiser rundt og setter opp fritidsboliger, og de har faste underleverandører uavhengig av hvor fritidsboligene settes opp. Bruken av lokal arbeidskraft er nokså begrenset. Foretak som plassbygger fritidsboliger i egen kommune/region har i all hovedsak lokale og/eller regionale underleverandører. Etter samtaler med slike foretak i regionen et det grovt anslått at oppføring av en fritidsbolig av gjennomsnittlig størrelse gir grunnlag for: 1,0 årsverk i den kommunen hvor fritidsboligen bygges, eksempelvis Engerdal. 1,2 årsverk i regionen (fritidsboligkommunen inkludert). Dvs. 0,2 årsverk «lekker ut» av kommunen, men blir i regionen. 0,1 årsverk lekker ut av regionen. Ut fra disse tallene vil en reduksjon i fritidsboligbyggingen med 10 plassbygde enheter per år, bety redusert etterspørsel etter arbeidskraft på 13 årsverk per år, hvorav 12 kommer i regionen og 10 i denne kommunen som får redusert fritidsboligbygging. Her er det viktig å huske (Arnesen et al. 2012): 133 Oppdrag ;

144 Anslagene er basert på lokale foretak som leverer plassbygde fritidsboliger. Reduksjon i oppføring av monteringsferdige fritidsboliger har langt mindre virkninger for lokal sysselsetting. Engerdal har ingen foretak som leverer monteringsferdige fritidsboliger. I Engerdal Østfjell er det utelukkende plassbygde fritidsboliger. Dette har sammenheng med de avtaler som er inngått mellom grunneiere og utbyggere. I praksis har det vært slik at en må bruke lokale utbyggere for å få kjøpt fritidsboligtomt. Det er sett på reduksjon i lokal fritidsboligbygging isolert. Hvis de lokale foretakene kommer inn på andre markedsområder, vil foretakene kunne opprettholde sin sysselsetting selv om fritidsboligbyggingen i egen kommune blir redusert. Lokal og regional verdiskaping ved bruk av hyttene Etterspørsel knyttet til utvidelser, standardheving og vedlikehold av hytter De foretakene som bygger nye fritidsboliger vil også være de aktuelle når det gjelder utbygging, oppgradering og vedlikehold. Den lokale andelen vil være større her enn for nybygg. Foretak som driver produksjon av monteringsferdige hus er sannsynligvis ikke interessert i små vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider. Grovt sett kan man derfor anta at de aller fleste av slike små prosjekter settes bort til foretak i kommunen eller regionen. Spørsmålet er hvor stort omfang slik arbeid kan ha. I Ericsson m.fl. (2011) er det referert til flere slike undersøkelser. Omfanget varierer fra kommune til kommune, og selvsagt fra år til år. Det kan gå mange år mellom hver gang en fritidsboligeier gjør utvidelser eller oppgraderinger som medfører innleid arbeidskraft av noe omfang. Basert på Ericssons undersøkelser anslås at det i hver fritidsbolig brukes rundt kroner per år til vedlikehold, oppgradering og påbygging. Dette omfatter ikke kjøp av materialer, med mer som fritidsboligeierne bruker i egne oppussingsarbeider (Arnesen et al. 2012). Innenfor området som ligger inntil 20 km fra Kvitvola er det 1548 fritidsboliger kroner per fritidsbolig per år gir en totalsum på 17 mill. kroner per år. Hvor mye av dette som er lønnskostnader vites ikke. En del av kostnadene er kjøp av materialer som ofte er en del av entreprenørens leveranser. Med utgangspunkt i tall fra de små foretakene som oppfører bygninger, anslås grovt en omsetning på kroner per årsverk. En omsetning på 17 mill. kroner vil da anslagsvis gi 20 årsverk per år i vedlikehold, oppgradering og påbygg. Her er det sikkert store sesongvariasjoner, slik at langt flere enn 20 personer er involvert i denne virksomheten. De 20 årsverkene kommer trolig i all hovedsak fra lokale/regionale foretak. Det er et ikke ubetydelig årlig og vedvarende bidrag til næringslivet i regionen (Arnesen et al. 2012). Etterspørsel knyttet til drift av hyttene Brøyting, grusing, vakthold, ved osv. kjøpes i all hovedsak lokalt. Dels leveres det av maskinentreprenører, dels av gårdbrukere og dels og egne foretak som har spesialisert seg på hytteservice. Hvor mange årsverk denne virksomheten skaper, avhenger av bruksomfang, standarden på fritidsboligene, og tilretteleggingen i området i form av preparerte skiløyper, etc. Ut fra erfaringer fra tidligere undersøkelser (Ericssson og Grefsrud 2005, Ericsson, m.fl. 2011), supplert med samtaler med foretak som driver hytteservice i vår region, anslås grovt at det trengs ett årsverk for å betjene 500 fritidsboliger. I undersøkelsesområdet til Kvitvola og 134 Oppdrag ;

145 gitt de samme forutsetninger som er drøftet i forrige avsnitt - vil hytteservice gi grunnlag for rundt 3 lokale årsverk per år. Foretaket Fjellservice Engerdal tilbyr servicetjenester for fritidsboligeiere. Kundene er i all hovedsak i Engerdal Østfjell, og Engerdal Fjellservice har kontrakt med de fleste fritidsboligeierne i området. I tillegg til vanlig hytteservice driver selskapet også med vedlikehold av torvtak. Her har de et marked også utenfor Engerdal kommune. Engerdal Fjellservice sysselsetter i dag 3 personer (2,5 årsverk). Etterspørsel knyttet til personlig forbruk Arnesen m. fl. (2012) har gjort spørreundersøkelser og brukt erfaringstall for å beregne samlet forbruk av fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet. Ut fra disse beregningene regner en med at fritidsboligbrukerne i undersøkelsesområdet til Kvitvola legger igjen rundt millioner kroner (eks. mva) i lokalområdet. Det utgjør % av samlet omsetning i detaljhandelen i de to kommunene Engerdal og Rendalen. Tabell Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola: Innkjøpsmønster for varer og tjenester. Andel av fritidsboligeiere som har oppgitt respektive innkjøpssted. Ref.: Arnesen m.fl Kvitvola Hjemme Undervegs Etter ankomst Antall (n) Varer 49 % 31 % 53 % (114) Tjenester 16 % 4 % 68 % (114) Engerdal har i dag fem dagligvarebutikker, Heggeriset, Drevsjø, Elgå, Sømådalen og Engerdal. For en av disse, Coop Marked Engerdal, utgjør fritidsboligeierne i Engerdal Østfjell en stor og viktig kundegruppe. Coop er også nærmeste butikk for fritidsboligeiere i Ulvåberget. I butikkens "markedsområde" er det om lag 150 fastboende husstander. Mange av husstandene består av 1-2 personer, og mange av beboerne er eldre folk med lavt forbruk. Coop har i dag en omsetning på rundt 12 mill. kroner per år, og fem ansatte (3,5 årsverk). Coop har satset på fritidsboligeierne, blant med fredagsåpent til kl. 20. For butikker i områder med begrenset fast kundegrunnlag vil all tilleggsomsetning være av betydning for å opprettholde tilbudet. Fritidsboligkunder er et viktig supplement til lokale faste kunder. Motiver for eierskap og bruk av fritidsbolig Folks motiver for eierskap og bruk av fritidsboligen legger premisser for hvilket område en velger å etablere eller eventuelt beholde sin fritidsbolig. Det er tidligere vist (Ericsson 2006) at ulike typer for friluftslivsutøvelse er viktige motiver, men at også sosial forankring ("røtter") og mer arbeidsrelaterte motiver har innflytelse når nordmenn velger lokalisering av sin fritidsbolig. Vi har identifisert fem dimensjoner som er viktige for eierskap 5 til fritidsbolig i undersøkelsesområdet til Kvitvola vindkraftverk. Disse dimensjonene er ikke gjensidig utelukkende, slik at man kan være tilordnet flere dimensjoner samtidig. Tre 6 av dimensjonene er ulike former for friluftslivsutøvelse: 5 Gjennom faktoranalyse av et batteri med 20 ulike aktuelle delmotiver. 6 Disse tre faktorene forklarer 40 % av variansen i materialet. 135 Oppdrag ;

146 "Den moderne friluftslivsutøver", som søker tilrettelagte og gjerne kommersielle aktiviteter (alpin, golf, badeanlegg, tilrettelagte aktiviteter for barn, og et allsidig kaféog fornøyelsestilbud); "Den tradisjonelle friluftslivsutøver", som foretrekker turgåing på ski og til fots, og nærhet til høyfjellsnatur, kan være tilrettelagt i form av merking og løypekjøring men ikke mer; "Den høsteorienterte friluftslivsutøver" som framfor alt søker jakt- og fiskeaktiviteter; I tillegg til det som er nevnt ovenfor har ytterligere to dimensjoner 7 innflytelse over fritidsboligeierskapet, men de tar utgangspunkt i andre forhold enn det "rene" friluftslivet: "Den sosialt forankrede fritidsboligeier" som enten er oppvokst i området selv eller har tilbrakt mange barneferier osv. i området; og "Den fleksible profesjonsutøver" som enten ønsker å holde kontakt med kontoret via telefon og internett, og/eller som tar med seg arbeid som utføres under oppholdet. Fritidsboligeierne ved Kvitvola/Gråhøgda legger særlig stor vekt på kvaliteter som bidrar til at de kan utøve tradisjonelt friluftsliv med turgåing både til fots og på ski, avhengig av føreforhold. Over 80 % mener at dette er avgjørende faktorer for at de eier fritidsboligen i området. Like mange mener at jakt og fiskemuligheter av stor betydning. Ingen er avgjørende opptatt av forhold rundt det tilrettelagte og kommersialiserte friluftslivet. Det er også relativt beskjedne andeler som har tilknytning til området fra før, eller som mener tilknytningen til arbeidslivet er særlig viktig for eie/bruk av fritidsboligen,(jf. Figur 14-5). Kvitvola Tradisjonelt friluftsliv 83 Høsteorientert friluftsliv 82 Profesjonsutøvere 29 Tilknytning til området (røtter) 17 Moderne friluftsliv Figur Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola. Motiver for å eie fritidsbolig i området. Prosent. Kilde: Arnesen m. fl Disse to dimensjonene forklarer til sammen ytterligere 21 % av variansen. 136 Oppdrag ;

147 Fritidsboligene ved Kvitvola/Gråhøgda brukes i større eller mindre grad gjennom hele året, men mest sommerstid, noe som fremfor alt har sammenheng med norsk feriemønster. I motsetning til mange andre steder syns også høsten å være en relativt godt besøkt periode. Det er likevel ikke et urimelig resultat all den tid aktiviteter knyttet til jakt og fiske har stor betydning i området. Høsten 2011, som tallene refererer seg til, var dessuten en mild og lang høst som i seg selv la forholdene til rette for utstrakt bruk (jf. Figur 14-6). Døgn 30 Kvitvola Apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Bruksdøgn persondøgn Figur Fritidsboligeiere innenfor 20 km fra Kvitvola. Gjennomsnittlig antall bruks- og persondøgn pr. fritidsbolig og måned. April 2011 til mars Døgn. Kilde: Arnesen m.fl Reiseliv og turisme Influensområdet vurderes i hovedsak å være Engerdal kommune. I tillegg vil vindturbinene være synlige fra østlig del av Rendalen kommune. Det er derfor også gjort en kort gjennomgang av reiselivet i denne kommunen for å avdekke mulige virkninger. Turbinene vil så godt som ikke være synlige fra Trysil kommune, og vil ligge mer enn 50 km fra de viktigste områdene for reiselivet (Innbygda og Trysilfjellet). Vi vurderer det som lite sannsynlig at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil influere på reiselivet i Trysil og har derfor ikke gått videre med detaljerte undersøkelser der. Hedmark reiseliv DA markedsfører hele fylket og bruker navnet Villmarksriket. Aktiviteter som fremheves er vandring, fiske, sykling, vinteraktiviteter med alpint, langrenn og hundekjøring, samt kunst, kultur og design (villmarksriket.com). Volum og besøkende Det er to typer turister i Engerdal (ref. innspill på fokusgruppe). Dette er hyttefolk og tilreisende/gjennomreisende som stopper opp for et kort opphold i Engerdal. For Engerdal utgjør gruppen hyttefolk en vesentlig del av reiselivet. Hytter og hytteliv er nærmere beskrevet i kap Tallene vi refererer til nedenfor er for gruppen tilreisende/gjennomreisende. 137 Oppdrag ;

148 Antall registrerte overnattinger i 2010 for region Sør-Østerdal, som inkluderer kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal i tillegg til Engerdal, var ca Trysil kommune hadde ca av disse overnattingene. Nordmenn utgjør 65 % av de besøkende i regionen, og dansker og svensker er i klart flertall av de utenlandske (Statistikknett.com). I tillegg vil det være mange uregistrerte besøkende. I reiselivsbasen.no er det registrert 26 overnattingssteder i Engerdal kommune. De fleste finnes i området omkring Femunden. Fire av overnattingsstedene ligger innenfor en radius på 10 km fra tiltaket. Disse er Lunde Kafé og Pensjonat i Engerdal, Olderskogen Camping, Sølenstua Turistsenter og Trøan gård. Engerdal har begrenset med egne statistikker for besøkende, og benytter tall fra Statistikknett. Her finnes kun tall for overnatting på campingplasser og hytter, hvor det er registrert ca overnattinger i Ca. 70 % av disse besøkende er norske, og av de utenlandske er det dansker, svensker og tyskere som utgjør størstedelen. I tillegg til camping og hytter, er det et hotell i kommunen som tilbyr overnatting (pers. medd. M. Faldmo og statistikknett.com). I Rendalen kommune er det i følge reiselivsbasen.no ni overnattingssteder. Ingen av disse ligger innenfor en 10 km radius av tiltaket. Kommunen har ikke noen egen statistikk for overnatting, og det finnes heller ikke tall fra Statistikknett (pers. medd. Jonny Haugseth og statistikknett.com ). Status kort om reiselivet i Engerdal Engerdal markedsføres som et sted som byr på ekte villmark og storslåtte naturopplevelser, av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info). Midt inne i en av landets største skogbygder finner man høye fjelltopper og store vidder. Blant annet fremheves turer i skog og fjell, og det å nyte stillheten samt at regionen med sine mange vann og elver, er et eldorado for fiskere. Samtidig er det en moderne turistregion med alle nødvendige bekvemmeligheter. Kommunen markedsføres også som et flott sted å ha hytte i og er en stor hyttekommune, med nesten 1500 hytter, jf. kap Destinasjon Femund Engerdal er en spydspiss i fylkets satsning på villmarksriket (pers. medd. M. Faldmo). Det finnes et turistkontor i kommunen. Det ligger i Engerdal sentrum. Sommeraktiviteter som markedsføres er blant annet rideturer, vandring, fiske, jakt, sykling, kanopadling og andre vannaktiviteter som rafting, samt sæteropplevelser og båttur med Fæmund II. Om vinteren er det langrenn, isfiske, alpin og sledehundturer (engerdal.info). Attraksjoner/severdigheter som fremheves av Destinasjon Femund Engerdal (engerdal.info): Røafallene mot Engeren ved grensa mot Trysil - består av totalt fem fosser i frie fall Blokkodden Villmarksmuseum (Drevsjø) - et kulturhistorisk museum med bygninger og gjenstander fra sørsamisk kultur, skogsarbeid, jordbruk, jakt og fiske. Museet ligger på et friluftsområde, og gir et innblikk i hvordan menneskene har levd i Femundsmarka. Rævhølet - kurerhytte fra 2. verdenskrig (ved Kvilten) Kirker fem kirker, hver og en med sitt eget særpreg og historie 138 Oppdrag ;

149 To nasjonalparker (Gutulia og Femundsmarka), seks naturreservater og ett landskapsvernområde Småsjøkongen - en år gammel fredet furu av kjempedimensjon (Småsjøvollen ved Femunden) Veiløse bosetninger - ved Grøvelsjøen og ved Femunden. Vestre Sorken gårdsmusem og gammel ferdasgard I følge Destinasjon Femund Engerdal er Kvitvola et attraktivt tur- og jaktområde. Fjellet er en av Ti toppers diplom -målene og er samtidig et bra utsiktspunkt. Det er et lett tilgjengelig fjellområde (pers. medd. M. Faldmo, Engerdal Turistinfo). Markedsføring av statsallmenningen i Engerdal Engerdal fjellstyre forvalter statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark fylke. Statsallmenningen utgjør ca. 85 % av kommunens samlede areal på 2200 km 2. Området er i reiselivssammenheng best kjent og mest omtalt som Femund Engerdal (http://www.engerdalfjellstyre.no/meny_1_2_00.asp). Grensen for Statsallmenningen går ved Kvitvola, se kart i Figur Gråhøgda inngår i statsallmenningen, men ikke den østlige delen av Kvitvolamassivet og resten av selve Engerdalen. Statsallmenning Figur Grensen for statsallmenningen Femund Engerdal går ved Kvitvola (sort strek på kartet). Kilde: Fiskeguide fra Engerdal fjellstyre.(røde punkt angir fiskevann.) 139 Oppdrag ;

Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING 2 Oppdrag 167860; RAPPORT RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 167860-1 / 2012 167860 Kunde: Austri Vind

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Samrådsmøte 26. juni 2012. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk resultater av konsekvensutredning

Samrådsmøte 26. juni 2012. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk resultater av konsekvensutredning Samrådsmøte 26. juni 2012 Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk resultater av konsekvensutredning 1 Innhold Kort om utbyggingsplanen som er utredet Metodikk i konsekvensutredning Gjennomgang av de ulike fagtemaene

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Austri Vind DA. Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING

Austri Vind DA. Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING Austri Vind DA Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 167870-1 / 2012 167870 3.7.2012 Kunde: Austri Vind DA Raskiftet vindkraftverk

Detaljer

Opplegg. Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU

Opplegg. Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU 1 Opplegg Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU 2 3 4 Storfjellet vindkraftverk tekniske data Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (V126) 14 Ytelse pr. turbin Høyde turbiner

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark Konsesjonssøknad med konsekvensutredning November 2012 Innhold 1 Sammendrag... 4 1.1 Begrunnelse... 4 1.2 Planområdet... 5 Sammenstilling av

Detaljer

Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING TEMA LANDSKAP

Austri Vind DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING TEMA LANDSKAP Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark KONSEKVENSUTREDNING TEMA LANDSKAP RAPPORT Rapport nr: Oppdrag nr: Dato: 167860-2 / 2012 167860 Kunde: Austri Vind DA Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4. Hvorfor et vindkraftverk her? 4

OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4. Hvorfor et vindkraftverk her? 4 Innhold OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4 Hvorfor et vindkraftverk her? 4 Om Engerdal kommune 4 Om vindkraftverket 6 Litt om det tekniske

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Samrådsmøte 25. juni 2012. Raskiftet vindkraftverk resultater av konsekvensutredning

Samrådsmøte 25. juni 2012. Raskiftet vindkraftverk resultater av konsekvensutredning Samrådsmøte 25. juni 2012 Raskiftet vindkraftverk resultater av konsekvensutredning 1 Innhold Kort om utbyggingsplanen som er utredet Metodikk i konsekvensutredning Gjennomgang av de ulike fagtemaene Resultater

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø. guleslettene Vindkraftverk

Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø. guleslettene Vindkraftverk Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø guleslettene Vindkraftverk Guleslettene vindkraftverk Visualisering sett fra Nordbotnen mot sørøst Om eierne Guleslettene Vindkraft AS vil stå for driften av Guleslettene

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram

Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram Austri Vind DA Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik Vår dato: Vår ref.: NVE 201101984-65 ke/erbj Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Erlend Bjerkestrand Deres ref.: 22 95

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark Konsesjonssøknad med konsekvensutredning September 2012 rao4n2 2008-01-23 Innhold 1 Sammendrag... 4 1.1 Begrunnelse... 4 1.2 Omsøkt løsning...

Detaljer

Austri Vind DA Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Austri Vind DA Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Austri Vind DA Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik Vår dato: Vår ref.: NVE 201102774-40 ke/erbj Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Erlend Bjerkestrand Deres ref.:

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Austri Vind DA Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune, Hedmark fylke - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Austri Vind DA Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune, Hedmark fylke - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Norges vassdrags- og energidirektorat Austri Vind DA Postboks 64 2801 Gjøvik 2 2 APR2013 Vår dato: Vår ref.: 201206641-35 ke/jboe Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jørgen Kocbach Bølling

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning

Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40. Tor Arnesen Østlandsforskning Vem kan segla förutan vind? Om vindkraft og lokal utvikling. Energi og samfunn 24. September 2012 Kl. 11:20 11:40 Tor Arnesen Østlandsforskning Omsøkt installert effekt 1200 1150 1100 1050 1000 950 900

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006 Brosjyre Juli 2006 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Austri Kvitvola DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Høring konsesjonssøknad.

Austri Kvitvola DA. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Høring konsesjonssøknad. Styreleder Leif Jørstad Oppegårdveien 205 1405 Langhus Mobil 916 49 980 Ski, 11. mars 2013 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Austri Kvitvola DA. Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Engerdal kommune - konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Engerdal kommune - konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Engerdal kommune Saksmappe: 2013/272-2139/2013 Saksbehandler: Håvard Haug Arkivkode: S82 Saksframlegg Høringsuttalelse fra Engerdal kommune - konsesjonssøknad Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Saksgang:

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram. A L Norges vassdrags-og energidirektorat N V E Agder Energi Produksjon AS Lyse Produksjon AS Dalane energi IKS Middeithuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 2295 95 95 Telefaks: 22 95

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Anleggskonsesjon. Finnmark Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 994 345 486. Dato: 2 9 FEB2012. Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200701187-118

Anleggskonsesjon. Finnmark Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 994 345 486. Dato: 2 9 FEB2012. Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200701187-118 Norges vassdrags-og energidirektorat [:1[ Anleggskonsesjon Meddelt: Finnmark Kraft AS Organisasjonsnummer: 994 345 486 Dato: 2 9 FEB2012 Varighet: 1.1.2045 Ref: 200701187-118 Kommune: Båtsfjord Fylke:

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2013/6860-2 Saksbehandler: Harald Hove Bergmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Kopperå vindkraftverk med tilhørende nettilknytning

Detaljer

E.ON Vind. Songkjølen og Engerfjellet. vindkraftprosjekter

E.ON Vind. Songkjølen og Engerfjellet. vindkraftprosjekter E.ON Vind Songkjølen og Engerfjellet vindkraftprosjekter Melding med forslag til utredningsprogram Mars 2012 Nord-Odal og Nes kommuner i Hedmark og Akershus fylker Bilde: Sæterberget fra toppen av Songkjølen.

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt E.ON Vind Oppstart av planleggingsarbeid, 2011 Selbu kommune Melding med forslag til utredningsprogram Bilde: Eggjafjellet sett fra riksvei 705 vid Granby i Selbu

Detaljer

Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter. E.ON Vind

Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter. E.ON Vind Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter E.ON Vind Melding med forslag til utredningsprogram Januar 2012 Marker kommune, Østfold Bilde: Elgåsen sett fra Rv21 på østsiden av Øymarksjøen. Foto: Sweco 2 Innhold

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Eolus Vind Norge AS Kjerringlia vindkraftverk i Gjemnes og Nesset kommuner. Fastsetting av utredningsprogram

Eolus Vind Norge AS Kjerringlia vindkraftverk i Gjemnes og Nesset kommuner. Fastsetting av utredningsprogram Eolus Vind Norge AS Kjøpmannsgata 50 7500 STJØRDAL Vår dato: 10.08.2015 Vår ref.: 201500399-12 Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Mathilde Berg 22959221/mbe@nve.no Eolus Vind Norge AS Kjerringlia

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN 28.2.2014 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra firma Søndergaard Rickfelt AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan i Nybuåsen ved Notodden. Prosjektet

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

STORFJELLET VINDKRAFTVERK

STORFJELLET VINDKRAFTVERK Melding med forslag til utredningsprogram STORFJELLET VINDKRAFTVERK Rendalen kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 1.1 Presentasjon av tiltakshaver... 2 1.2 Bakgrunn for meldingen... 2 1.3 Formålet med meldingen...

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4037-3 Roan vindpark Støyvurdering Forhåndmeldt areal for Roan vindpark for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4037-3 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen

Detaljer

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347.

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347. 121 Norges iassdrags- og energidirektorat N E Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

KJØLBERGET VINDKRAFTVERK

KJØLBERGET VINDKRAFTVERK Melding med forslag til utredningsprogram KJØLBERGET VINDKRAFTVERK Våler kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 Presentasjon av tiltakshaver... 3 1.2 Bakgrunn for meldingen... 3 1.3 Formålet med meldingen...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

E.ON Vind Sverige AB Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

E.ON Vind Sverige AB Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Norges vassdrags- og energidirektorat E.ON Vind Sverige AB v/lise Toll 205 09 Malmø Sverige Vår dato: Vår ref.: 201203315-50 ke/sbja Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: 0 3 OKT2a13 Saksbehandler: SisselJakobsen

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169 Norges vassdrags- og energidirektorat Anleggskonsesjon Meddelt: Lyse Produksjon AS Organisasjonsnummer: 980 335 216 Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045 Ref: 200703409-169 Kommuner: Bjerkreim og Gjesdal

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4038-3 Hareheia vindpark Støyvurdering Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4038-3 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS

Detaljer

E.ON Vind. Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. vindkraftprosjekter

E.ON Vind. Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. vindkraftprosjekter E.ON Vind Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftprosjekter Melding med forslag til utredningsprogram Juni 2012 Verdal kommune i Nord-Trøndelag fylke Bilde: Markavola sett fra Kjesbuvatnet. En helt

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 29. oktober 2010 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Uttalelse til melding om utredningsprogram for

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Hamnefjell vindkraftverk

Hamnefjell vindkraftverk Hamnefjell vindkraftverk Båtsfjord kommune, Finnmark Informasjon og sammendrag av konsesjonssøknad for Hamnefjell vindkraftverk Desember 2006 2 Vindkraftverk på Hamnefjell Faktiske data: Planlagt areal:

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Anleggskonsesjon. Austri Raskiftet DA. Meddelt: Organisasjonsnummer: 999 292 852. Dato: Varighet: 31.12.2045. Ref: NVE 201102774-184

Anleggskonsesjon. Austri Raskiftet DA. Meddelt: Organisasjonsnummer: 999 292 852. Dato: Varighet: 31.12.2045. Ref: NVE 201102774-184 Anleggskonsesjon Meddelt: Austri Raskiftet DA Organisasjonsnummer: 999 292 852 Dato: Varighet: 31.12.2045 Ref: NVE 201102774-184 Kommuner: Trysil og Åmot Fylke: Hedmark Side 2 I medhold av lov av 29. juni

Detaljer

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98437001 Kunde: Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Sammendrag:

Detaljer

Landskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune

Landskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune Landskap Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune 22.02.2012 Tromsøseminaret 2012 Landskap er gitt mer oppmerksomhet i den nye plan- og bygningsloven betyr et område, slik mennesker oppfatter

Detaljer

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding Livskraft. 33.000 fagfolk. Energi. Samarbeid. Djerve mål. Aluminium. Grenser som flyttes. Respekt. Natur. Framsyn. Inspirasjon i 100 år. Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding 2 Fruknuten vindkraftverk

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

HØRING AV KONSEKVENSUTREDNING FOR MOSJØEN VINDKRAFTVERK PÅ REINFJELLET I VEFSN OG GRANE

HØRING AV KONSEKVENSUTREDNING FOR MOSJØEN VINDKRAFTVERK PÅ REINFJELLET I VEFSN OG GRANE VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Hans Gunnar Otervik Tlf: 75 10 18 09 Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 07/1294-38 HØRING AV KONSEKVENSUTREDNING FOR MOSJØEN VINDKRAFTVERK PÅ REINFJELLET I VEFSN OG GRANE Rådmannens

Detaljer

Støyberegninger. Håneset hyttefelt i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros.

Støyberegninger. Håneset hyttefelt i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros. Støyberegninger Håneset hyttefelt i Røros kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Stine Ringnes Prosjekt nr:

Detaljer

Frøya vindkraftverk. Planendringssøknad

Frøya vindkraftverk. Planendringssøknad Frøya vindkraftverk Planendringssøknad Mars 2012 1 2 Forord Frøya vindkraftverk i Frøya kommune ble omsøkt i 2004 av TrønderEnergi Kraft AS (TEK) og Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Tilhørende

Detaljer