SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : E:461. Møtedato Utvalgssaksnr. HAMU Administrasjonutvalget /08.

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E:461 : Rune Mangersnes Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. HAMU /08 Administrasjonutvalget /08 SYKEFRAVÆR I SANDNES KOMMUNE 2007 Saken gjelder Gjennomgang av sykefraværsstatistikk, evaluering av iverksatte sykefraværsreduserende tiltak samt forslag til videre oppfølging av sykefravær i Sandnes kommune. Administrasjonsutvalg behandlet sak om sykefraværsstatistikk 2006 i sitt møte (sak 04/06). Saken ble tatt til orientering på grunnlag av rådmannens anbefaling om videre oppfølging av sykefravær på grunnlag av følgende tiltak: Mål for sykefravær er konkretisert gjennom IA-avtalen, og er inntil videre satt til 6,53% samlet for kommunen. Dette målet vil bli vurdert i løpet av Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i arbeidsmiljøutvalg (AMU). Leder har ellers ansvar for at rapportering og handlingsplaner synliggjøres i Barm. Revidere sykefraværsrutiner og sørge for at våre ledere får kunnskap om de forpliktelser som følger av dette. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernombud i forhold til nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Kartlegge arbeidsmiljøforhold, planlegge og gjennomføre tiltak. Oppfølging av kommunens medarbeiderundersøkelse er en del av dette for resultatenhetene Fortsette med en forsterket innsats i forhold til gravide arbeidstaker i kommunen Fokus på helsefremmende tiltak i resultatenhetene. Rapporteringsrutiner og statistikkgrunnlag Sykefraværsstatistikken for Sandnes kommune er utarbeidet på grunnlag av registreringer som er gjort i kommunens personaldatasystem. Alt fravær blir registrert sentralt ved intern stab lønn/regnskap. Grunnlag for statistikken er alle ansatte, dvs årsverk. Det går ellers fram av statistikken at andel kvinner og menn er henholdsvis 83,7% og 16,3%. I henhold til kommunens rutiner skal sykefravær behandles kvartalsvis på kommunenivå og i den enkelte resultatenhet. Oppfølgingen i resultatenheten skal blant annet skje kvartalsvis i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU). Sykefravær er i tillegg en av indikatorene som måles månedlig under menneskelige ressurser i Barm (balansert resultatmåling) og rapporteres fra resultatenhetene. Som en del av den kvartalvise sykefraværsoppfølgingen blir og HAMU forelagt kvartalsvis statistikk for behandling. Fra 2004 ble statistikken endret sammenlignet med tidligere år ved at det ble innført inndeling i fraværskategorier, dvs. fraværslengde, som samsvarer med inndeling som benyttes av rikstrygdeverket og statistisk sentralbyrå. Dette er gjort for å få et statistikkgrunnlag som er mest mulig sammenlignbart med landsdekkende sykefraværsstatistikk, mellom bransjer og mellom virksomheter. Som IA-virksomhet har Sandnes kommune også tilgang på bedriftsspesifikk sykefraværsstatistikk fra rikstrygdeverket som viser oversikt over legemeldt sykefravær. Denne statistikken gir blant annet nyttig informasjon om fravær fordelt mellom kjønn, aldergrupper samt oversikt som viser fordeling mellom diagnoser. Tallene som er brukt i denne saken gjelder legemeldt sykefravær for 3 første kvartaler i Side 1 av 13

2 Utvikling av sykefravær i Sandnes kommune Samlet sykefravær for kommunen for perioden fra , har vært 6,9%. Tabellen nedenfor gir oversikt over sykefraværet samlet for kommunen for 2007 og for det enkelte kvartal sammenlignet med tallene for 2004, 2005 og 2006 Samlet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,9% 8,2% 6,4% 5,5% 7,5% ,00% 8,2% 6,6% 5,8% 7,1% ,67% 7,9% 6,4% 5,4% 6,9% ,82% 8,3% 7,1% 5,0% 6,8% Gjennom IA-avtalen har kommunen siden 2002 hatt en målsetting om å klare og holde sykefraværet på det nivå som ble registrert i 2001, 6,53%. Det har vist seg at dette har vært et ambisiøst mål som foreløpig ikke er nådd. Etter 2002, som foreløpig er det året som det har vært registrert høyest sykefravær, har nivået vært forholdsvis stabilt og vist seg å være lavt i forhold til andre store kommuner som vi har sammenlignet oss med. Statistikken for 2007 viser en liten nedgang sammenlignet med Svingningene mellom kvartene, med høyest sykefravær 1. og 4. kvartal, har vært normalt og det er normalt med et høyere sykefravær 1. halvår enn 2. halvår. Fraværet i 4.kvartal har imidlertid vært høyt sammenlignet med foregående år. I 2007 var fraværet henholdsvis 7,3 % 1. halvår og 6,5% 2. halvår. Grafen under viser sykefraværsutviklingen for kommunen fra 1998 og fram til 2007 Sykefraværsutvikling 8 7 Sykefravær (%) Årstall Utviklingen innen ulike fraværskategorier (fraværslenge) har fram til 2006 vært forholdsvis stabilt og har blant annet vist at andelen langtidsfravær over 8 uker (over 57 dager) har ligget på over 50% av samlet fravær. Tallene fra 2007 viser at dette er noe endret ved at andelen langtidsfravær over 8 uker har sunket til ca. 45% av totalt fravær Sandnes kommune har siden 2002 hatt en utvidet rett til egenmelding ved at en har mulighet for å ta ut 24 egenmeldingsdager pr. år, hvorav 12 dager kan tas sammenhengende. Tabellen som følge viser at andelen korttidsfravær har vært høyere i 2007 enn 3 foregående år. Følgende tabell viser fordeling (prosentvis andel av totalt fravær) mellom de ulike fraværskategorier i 2007 sammenlignet med tallene for 2006, 2005 og Side 2 av 13

3 Årstall 1-3 dager 4-16 dager dager over 57 dager ,8% 15,9% 20,4% 44,9% ,3% 14,3% 18,6% 52,8% ,4% 16,5% 17,9% 52,2% ,8% 13,2% 16,2% 58,8% Når det gjelder egenmeldt fravær viser dette totalt for hele året 1,0%, noe som tilsvarer ca. 14,5 % av totalt registrert fravær. Dette er nokså likt andel egenmeldt fravær som er registrert både i 2005 og Tallene viser og at bare 0,1% av egenmeldt fravær gjelder fravær utover 4 dager, noe som igjen viser at ansatte i veldig liten grad benytter muligheten til å bruke egenmeldingsordningen for sykefravær som har varighet utover 3 dager. På bakgrunn av de tallmaterialer som er samlet inn ser en at fordeling mellom kvinner og menn samlet for kommunen er ca 7,5% for kvinner og 4,5% for menn. Sammenlignet med tallene for 2006 viser dette en viss utjevning mellom kjønnene, da kvinner hadde 7,7% mens menn hadde 4,1% fravær. Tilsvarende var tallene for 2005 og 2004, 7,2% og 7,4% for kvinner og 4,8% begge år for menn. Gjennom bedriftsspesifikk sykefraværsstatistikk som vi som IA-bedrift har tilgang til fra NAV-trygd sine statistikker, har vi oversikt som viser fordeling av sykefravær mellom aldergrupper. Statistikken er basert på legemeldt sykefravær. Egenmeldt fravær er dermed ikke inkludert. Følgende tabell viser oversikt og sammenligning for ulike alderskategorier for de 3 første kvartal i 2007 og samlet for 2006, 2005, 2004 og 2003: år år år år år 2007 (1-3.kvartal) 7,13% 6,4% 5,0% 5,6% 7,37% 2006 (1-3.kvartal) 7,37% 5,77 4,86% 7,17% 6,73% ,13% 5,8% 4,83% 6,33% 6,83% ,22% 6,6% 4,87% 5,22% 7,75% ,4% 6,75% 6,55% 6,57% 10,6% Som en ser på tallene er forskjellene mellom aldersgrupper mindre i 2007 enn en hadde i Aldergruppen er fortsatt friskeste gruppe mens det er positivt å registrere at de yngste aldergruppe i 2007 ikke utpeker seg med høyere fravær enn eldste aldersgruppe, slik en så i 2006 og Sykefravær innenfor tjenesteområder og på resultatenhetsnivå På grunnlag av sykefravær på resultatenhetsnivå er det gjort beregninger over sykefravær for det enkelte tjenesteområder. Sykefraværsoversikten under viser samlet fravær for kommunen, samlet for tjenestesområdene og for enkelte resultatenheter for 2007 og sammenlignet med statistikk for 2006 og Grunnet diverse justeringer av organisasjonsstruktur, spesielt for deler av rådmanns staber og administrative tjenester, er det ikke sammenlignbare tall for alle områder for alle disse 3 årene Sykefravær for tjenesteområder og resultatenheter 2007 sammenlignet med 2006 og 2005 Enhet/tjenesteområde Rådmannens stab og 1,6% 2,8% 3,2% stabsenheter Mottakskontor for flyktninger og innvandrere 6,5% 1,7% 5,9% Side 3 av 13

4 Administrative tjenester Byggdrift 6,7% Vedlikehold 4,5% 4,% 7,79% Renhold 7,7% 13,4% 6,92% Økonomi 3,3% Økonomi 1,2% 3,7% 5,6% 17,8% Lønn/regnskap Skatt 1,8% 1,5% 2,63% Organisasjon 4,5% HMS 5,3% Personal 3,2% 2,3% IKT-drift 1,7% 1,7% Kompetanse 7,6% Servicekontor 7,8% 5,0% 6,28% Dok.senter 2,9% Sandnes matservice 7,4% 6,7% 2,49% Sum administrative tjenester 5,5% 8,1% Oppvekst skoler 6,6% 6,6% 5,72% Oppvekst barn og unge Helsestasjonstjenesten 5,8% 4,5% 7,31% Fritid 4,7% 5,7% 5,88% Barnevern 6,4% 8,7% 6,56% Avlastning 6,2% 9,6% 8,89% PP-tjenesten 6,7% 7,7% 8,44% Styrket barnehage 7,6% 4,2% 7,3% Barnehager 7,8% 8,9% 8,5% Sum Oppvekst barn og unge 7,2% 7,9% 7,99% Levekår Sandnes læringssenter 4,4% 4,9% 4,08% Sosiale tjenester 8,4% 5,6,% 8,36% Legevakt 6,4% 4,6% 2,7% Psykisk helse 5,1% 7,4% 5,13% Fysio-Ergoterapi 3,9% 5,8% 5,66% Omsorg nord 7,3% 7,9% 6,01% Omsorg sør 7,9% 7,2% 7,33% Omsorg øst 8,3% 8,5% 9,79% Omsorg vest 9,8% 8,2% 9,59% Vågsgjerd 14,9% 11,5% 10,34% Kvål 4,4% 4,1% 5,76% Sum levekår 7,6% 7,5% 7,54% Side 4 av 13

5 Kultur og byutvikling Kultur 2,6% 1,2% 0,75% Bibliotek 4,9% 5,2% 3,4% Kulturskole 2,9% 3,3% 4,48% Park og idrett 7,1% 5,4% 9,37% Landbruk 6,0% 2,7% 3,06% Kommunalteknikk 1,8% 4,9% 5,7% Byplan 5,3% 3,2% 5,36% Byggesak 6,8% 9,2% 7,8% Utbygging 1,7% 2,5% 7,38% Bulega drift 8,4% 6,5% 6,15% Sum Kultur og byutvikling 5,24% 4,9% 6,67% Sum totalt Sandnes kommune 6,9% 7,00 6,67% Levekår: Samlet sykefravær for levekår er registrert med 7, 6%. Ca årsverk er med i beregningsgrunnlaget. Som en ser på tallene har samlet sykefravær innenfor levekår vært veldig stabilt de siste årene. Når det gjelder resultatenhetene, er bildet noe mer variert. Samlet sykefravær for de 4 omsorgsdistriktene er 8,1%, noe som er en liten økning sammenlignet med 2006, da det ble registrert med 7,9%. For de 4 omsorgsdistriktene som utgjør store grupper med samlet ca. 840 årsverk varierer nivået forholdsvis mye, fra distrikt nord med 7,3% i distrikt nord til distrikt vest som har registrert et sykefravær på 9,8% i Tilbakemeldinger fra leder og AMU om hva som er årsaker til sykefraværet, er i stor grad forklart med muskel og skjellettlidelser, sykefravær relatert til graviditet og psykiske problemer. Når det gjelder psykiske forhold blir dette ofte forklart med forhold som ikke er påvirket av jobbmessige forhold. Ellers innenfor levekår er bildet nokså variert mellom ulike resultatenheter både med hensyn til utviklingstrekk og nivået en har på sykefravær. Tilbakemeldinger fra ansvarlige i de enheter med høyest sykefravær er at det følges nøye opp og at en har god oversikt over hva som er årsaker til sykefravær. Inntrykket er og at det jobbes for å få redusert sykefraværet gjennom tiltak på flere områder. Ergonomiske tiltak med fokus på riktig forflytningsteknikk, er eksempel på tiltak som er satt inn overfor grupper som har utfordringer i forhold til fysisk tungt arbeid innenfor pleie og omsorg. Oppvekst skoler Skolene utgjør det nest største tjenesteområde i kommunen med ca. 990 årsverk, hvorav undervisningspersonell utgjør ca. 80% av alle ansatte. Samlet fravær for 2007 er registret med 6,6%, noe som er nøyaktig samme nivå som At fraværet over 2 år har vært såpass stabilt er litt utypisk for skolene hvor en tidliger år har registert til dels stor variasjoner fra år til år. Søylene i oversikten under bekrefter dette. Side 5 av 13

6 Søylene under viser utvikling for samlet fravær i skolene siste 5 år: ,21 5,22 6,41 5,7 6,6 6, Mellom skolene ser en til dels store forskjeller, fra høyest ca. 10,3% til 2,8%. For mer detaljert oversikt vises til vedlagt oversikt med fravær for den enkelte skole. (Vedlegg 1). Personaldatasystemet som brukes til å ta ut statistikken har dessverre ikke kunnet skille mellom undervisningspersonell og andre ansatte, slik at tallene som brukes er samlet fravær for alle grupper ansatte i skolene. Tilbakemelding om årsaker til fravær i skolene blir i stor grad forklart med langtidsfravær som i liten grad er jobbrelatert med blant annet kroniske sykdommer og sykdom relatert til svangerskap. I noen tilfeller forklares og fravær med arbeidsrelaterte forhold som for eksempel slitasje som følge av dårlige inneklima forhold og slitasje som følge av stor grad av støy eksponering. Støyproblematikk er for det meste relatert til ansatte i SFO. Kilder som er brukt i forhold til tilbakemelding fra skolene er både direkte kontakt med rektorer, tilbakemeldinger fra skolenes AMU (arbeidsmiljøutvalg), verneobud og tillitsvalgte samt handlingplaner i Barm. Oppvekts barn og unge Oppvekst barn og unge består av barnehager, barnevern, PPT, Fritid, Avlastning og helsestasjoner og har registrert et samlet fravær for tjenesteområdet på 7,2%. Dette bekrefter en positive utvikling med en reduksjon sammenlignet med tidligere år da det ble registrert henholdsvis 7,9% i 2006 og ca. 8% i Under oppvekst barn og unge utgjør barnehagene den største andelen med ca. 275 årsverk. Samlet fravær for barnehagene i 2007 var 7,8%. Dette må betegnes som en svært godt resultat for barnehagene og er det laveste fraværet en har registrert i løpet av 6 siste år. Årsaken til den positive utviklingen kan blant annet forklares med at det i mange barnehager jobbes godt med arbeidsmiljøsaker generelt, noe som blant annet kan bekreftes av ansatte ved at de gir tilbakemelding om god trivsel. Også innfor barnehager er det store variasjoner i sykefravær noe vedlagte oversikt viser. (Vedlegg II) Her må en ta med i betraktningen at flere av barnhagene er forholdsvis små enheter og at få tilfeller kan gi store utslag på statistikken. Side 6 av 13

7 Søylene under viser utvikling de siste 5 år for barnehagene: 7,9 8,45 8,5 8,9 7, Tilbakemeldinger fra barnehagene om årsaker til fravær er som tidligere i stor grad knyttet til muskel/ skjellettplager og graviditet. Ellers innenfor oppvekst barn og unge registreres at barnevern med ca. 44 årsverk har hatt en positiv utvikling med nedgnag fra 8,7% til 6,4%. Avlastningstjenesten har og hatt en positiv utvikling med og registrert sykefravær for 2007 som er under kommunens gjennomsnitt. Av enheter med negativ utvikling finner en helsestasjoner selv om status på 5,8% ligger godt under kommunes gjennomsnitt. Styrket barnehage, 43 årsverk, har og hatt en negativ utvikling fra 4,2% i 2006 til 7,6% i Økningen forklares blant annet med langtidssykemeldinger i tillegg til øket korttidsfravær grunnet virusinfeksjoner. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling har samlet fravær på 5,24%, noe bekrefter et lavt sykefravær samlet innenfor dette tjenesteområdet. Sykefraværet 2 foregående år var henholdsvis 4,9% og 6,67%. Samlet innefor dette tjenesteområdet er det registrert ca 282 årsverk, fordelt på 10 resultatenheter. Selv om det også her registreres en del naturlige variasjoner mellom enhetene, ser en at de fleste gjennom lang tid har hatt sykefravær på et lavt nivå. I 2007 har 5 av 10 enheter registrert et sykefravær under 5%. Mest positivt er at Kommunalteknikk (30 årsverk) og Utbygging (27,5 årsverk) har hatt sykefravær på henholdsvis 1,8 og 1,7%. For enhetene Park og idrett (54,5 årsverk) og Bulega (49,5 årsverk) har en hatt en negativ utvikling fra 2006 til Fra begge forklares dette med få tilfeller av langtidsfravær som skyldes forskjellige årsaker. Det gis tilbakemelding om at sakene følges opp fra arbeidsgiver gjennom oppfølgingssamtaler og dialogmøter i tråd med rutiner for sykefraværsoppfølging. Administrative tjenester I oversikten over kommunens sykefravær har en valgt å beholde den organisasjonsstrukturen som en hadde i kommunen for administrative tjenester fram til høsten Organisasjons- endringene som er gjort i løpet av høsten er ikke tatt inn i denne oversikten. Administrative tjenester utgjør ca. 288 årsverk til sammen og innbefatter Byggdrift (190 årsverk), Organisasjon, Økonomi samt Sandnes matservice. Samlet fravær innenfor administrative tjenester var 5,5%, noe som viser en svært positiv utvikling sammenlignet med 2006 da samlet fravær var 8,1%. I og med at administrative tjenester innbefatter såpass mange ulike enheter er det viktig å se på disse hver for seg. Renhold med ca. 96 årsverk som er en del av Byggdrift, utpeker seg med en svært positiv utvikling. Fraværet som i 2006 var 13,4% er redusert til 2007 i 7,7%. Fra ansvarlige i enheten blir dette forklart med at en har brukt en del tid på å fokusere på temaet sykefravær blant ansatte med fokus på ansvar og rettigheter for den enkelte. I tillegg til forklares utviklingen med at noen langtidssykemeldte har gått over på andre trygdeytelser. Innefor Byggdrift er det og positivt å registrer at vedlikehold med vaktmestertjeneste og vedlikehold fortsatt holder seg på et lavt nivå, 4,5%. Side 7 av 13

8 Når det gjelder Økonomi og Organisasjon som til sammen utgjør ca. 98 årsverk har sykefraværet vært lavt med henholdsvis 3,3 og 4,5%. Her er det spesielt positivt å registrere at det høye sykefraværet som var registrert i lønn/regnskap forrige år, har gått markant ned. Alle enheter som er med i oversikten fra Økonomi og Organisasjon er små enheter hvor få tilfeller med langtidssykemelding vil gi markerte utslag på statistikken. Det er derfor imponerende å registrere at flere av enhetene gjennom flere år har hatt et stabilt lavt fravær på 1-3% fravær. Sykefraværsutvikling på landsbasis og sammenligning med andre kommuner Tall fra Rikstrygdverket og statistisk sentralbyrå (SSB) viser utviklingstrekk av sykefravær og andre trygdeytelser. Utviklingen av sykefravær som gjennom flere år hadde hatt en stigende tendens, viste fra 2004 en positiv trend. Etter det har utviklingen vist seg å være litt stigende igjen. Statistikken fra SSB viser at utviklingen, fram til og med 3. kvartal 2007, har endret seg lite fra kvartal til kvartal etter Grafen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser oversikt over sykefravær totalt for hele landet fra 2. kvartal kvartal 2007 samlet samt spesifisert for legemeldt og egenmeldt fravær Statistikken fra SSB for 2007 viser ellers at en har hatt nedgang i sykefravær for alle de eldste aldergrupper hvor år har hatt nedgang med 4,3% og år med 2,5%. For aldergruppen år viser statistikken en økning med 2,2%. Når det gjelder utviklingstrekk på landsbasis for sektorer, beskrives dette med bare mindre endringer. For det som gjelder kommunal sektor spesielt er kommentaren fra SSB at undervisningssektoren har hatt en nedgang med 5,1% mens helse og sosial sektor har hatt en økning på 1,2%. For utviklingstrekkene som gjelder aldersgrupper stemmer dette godt overens med utviklingen en ser i vår kommune. For det som gjelder utvikling innenfor sektorer stemmer utviklingstrekkene ikke helt med det vi ser hos oss. Tendensen for de 10 største kommunene som er med i ASSS-nettverket er noe variert sammenlignet med Statistikken viser at 7 av 10 kommuner har uendret eller noe lavere sykefravær i Det som er gledelig å registrere at Sandnes beholder og faktisk styrker posisjonen vi har hatt som den store kommunen med lavest fravær Side 8 av 13

9 Tabellen under viser oversikt over sykefravær for ASSS-kommunene 4 siste år: Fredrikstad 10,3 9,3 9,9 9,5 Bærum 9 8,9 8,9 8,9 Oslo 9 9 9,2 9,1 Drammen 8,4 7,9 8,4 9,0 Kristiansand 8,7 7,8 7,4 8,6 Sandnes 6,8 6,7 7,0 6,9 Stavanger 6,8 6,7 7,1 7,4 Bergen 9,8 9,6 9,9 9,9 Trondheim 10 9,7 10,5 10,1 Tromsø 9,3 9,9 10,5 10,4 Utvikling av attføring, uførepensjonering og førtidspensjonering i kommunen. Når det gjelder interne attføringssaker, vises det til attføringsutvalgets vedlagte årsrapport for HMS-staben har for 2007 registrert 14 saker som er behandlet og formelt godkjent i attføringsutvalget. I tillegg er det registrert 134 ansatte som har vært henvist til HMS-staben på grunnlag av helsemessige forhold og sykemelding. Dette antallet er en økning i forhold til det som ble registrert i 2006, da det var 98 ansatte som ble henvist på dette grunnlag. Det har i løpet av 2007 blitt gjort en del lovmessige endringer i arbeidsmiljølov og folketrygdlov ved at krav til oppfølging av sykemeldte for arbeidsgiver har blitt ytterligere innskjerpet. Kravene som ble innført fra innebærer blant annet at alle sykemeldte skal følges med oppfølgingsplaner etter 6 uker i tillegg til at det skal arrangeres dialogmøter med involverte parter etter 12 uker sykemelding. I dialogmøtene som arrangeres av arbeidsgiver skal den sykemeldte alltid delta i tillegg til at en person fra kommunes HMS-stab (bedriftshelsetjenesten) skal delta. I tillegg skal behandlende lege innkalles hvis den ansatte ønsker dette. HMS-stab har deltatt i 45 dialogmøter etter dette ble innført som fast ordning fra 1. mars. Når det gjelder uføretrygding, er det vanskelig å få en fullstendig oversikt, fordi trygdeetaten ikke gir ut opplysninger om slike forhold til arbeidsgivere, men tall fra Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) hvor de fleste av kommunens ansatte er medlemmer, viser beholdning og utvikling av uførepensjon og førtidspensjonsordninger gjennom AFP-ordningen og gir således indikasjoner på utviklingstrekk. Fra SKP viser foreløpige tall at det er registerte totalt 345 uførepensjonister pr I tillegg refunderes uførepensjon for 54 pensjonister til andre pensjonskasser på grunnlag av tidligere ansettelse i Sandnes kommune. Tilgang av nye uførepensjonister har i løpet av året har vært 45, nøyaktig samme antall som Av de 45 nye er 40 kvinner og 5 menn. Blant de 345 registrerte uførepensjonistene var det 14 som hadde brutto uførepensjon, mot 19 året før. Brutto uførepensjon er pensjoner som kan innvilges uten at det samordnes med folketrygden. Det er pensjon som kan innvilges når det gis avslag fra trygdeetaten på grunn av for lav uføregrad. (mindre enn 50%) For endelige tall og mer detaljerte opplysninger med oversikt over antall og andel uførepensjonister i SKP, vises det til egen årsrapporten som legges fram for bystyret i løpet av våren. For undervisningspersonell som er knyttet til statens pensjonskasse og sykepleiere som er knyttet til kommunal landspensjonskasse (KLP), har en foreløpig ikke endelige tall som viser status og utvikling, men dette vil og legges fram i egen sak som omhandler samlet status og utvikling av uførpensjonister i kommunen. Årsaker og tilbakemelding om tiltak Hver av kommunens resultatenheter har ansvar for å følge opp eget sykefravær gjennom kartlegging av arbeidsmiljøforhold, planlegging og gjennomføring av tiltak. Sykefravær blir rapportert via Barm, i tillegg til at det skal være sak for behandling i det enkelte Side 9 av 13

10 lokale arbeidsmiljøutvalg. Tilbakemelding om årsaker til sykefravær blir ellers innhentet gjennom direkte kontakt med ledere ute i resultatenhetene, via kontakt med tillitsvalgte og verneombud og ikke minst gjennom den kontakt en legger opp til for alle som har være sykemeldt mer enn 14 dager. Tilbakemelding om årsaker til fravær er veldig variert. Når det gjelder langtidsfravær blir dette ofte forklart med forhold som ikke kan relateres til jobb, mens det i en del tilfeller blir det gitt tilbakemelding om at fraværet skyldes stor totalbelastning hvor en kombinasjon med jobbmessige og private forhold spiller inn. Ellers er det kjente forklaringen om fysiske belastningslidelser for de tyngste arbeidsplassene innen omsorg, barnehager og renhold som er vanligste årsaker (ca. 30%). Videre finner en stor andel, i overkant av 20%, hvor det er psykiske forhold som er forklaringen. Sandnes kommune har de siste årene fått tilgang til statistikk som utarbeides av NAVtrygd som viser fordeling mellom diagnoser for alle som er registrert med legemeldt sykefravær for hele virksomheten. NAV-trygds statistikk bekrefter i stor grad tilbakemeldingene som er mottatt og registreringer som er gjort internt. Tabellen under viser fordeling på diagnoser i prosent for legemeldt sykefravær i Sandnes kommune for 1-3. kvartal 200t sammenlignet med 2004, 2005 og Diagnose (1.-3. kvartal) Almenne 4,1% 3,9% 2,4% 2,8% uspesifiserte lidelser Sykdommer i 5,4% 4,7% 5,0% 5,0% fordøyelsesorganer Sykdommer i 4,5% 5,6% 3,5% 2,7% hjerte/kar-systemet Muskel/skjelett 30,1% 30,1% 34,1% 34,6% lidelser Sykdommer i 5,3% 5,3% 4,7% 3,0% nervesystemet Psykiske lidelser 23,1% 19,8% 21,2% 23,6% Sykdommer i 8,3% 7,3% 5,2% 5,5% luftveiene Svangerskaps- 10,% 11,3% 12,1% 9,7% sykdommer Annet 9,2% 10,8% 10,6% 12,0% Som oversikten viser er det forholdsvis stabilt bilde med små variasjoner med fra år til år. Oversikten bekrefter at muskel og skjelettlidelser sammen med psykiske lidelser utgjør den største andelen, med over 50% av samlet fravær. Når det gjelder tilbakemelding om hvilke sykefraværsreduserende tiltak som er iverksatt nevnes både tiltak som går på oppfølging av den enkelte sykemeldte og mer generelle tiltak innen den enkelte enhet. Noen av de vanligste tiltak som er rapporter fra avdelingene er: individuell oppfølging av sykemeldte, blant annet med bruk av oppfølgingsplaner og dialogmøter for å få avklaring av situasjonen med hensyn til helse- og jobbmessige forhold. gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelser i tråd med interne retningslinjer. ergonomiske tilretteleggingstiltak og veiledning av ansatte med fokus på arbeidsstillinger og løfteteknikker fokus på sykefravær i ledermøter og arbeidsmiljøutvalg blant annet gjennom kvartalsvis sykefraværsrapportering og rapportering i Barm. Side 10 av 13

11 fysisk aktivitet (morgentrim og pausetrim) fokus på ulike helsefremmende tiltak i resultatenhetene. Fra rådmannen er det i løpet av 2007 gjennomført følgende tiltak: Grunnopplæring i arbeidsmiljø for verneombud og ledere Lederskolen hvor 1 av 3 moduler (dager) har HMS som tema. Gjennomført opplæring for ca. 200 leder om nye myndighetskrav og interne retningslinjer innført fra Opplæringen ble gjennomført som ½ dags samlinger (frokostmøter) i løpet av 1. halvår. Bedriftsteam-ordningen hvor saker som gjelder sykemeldte tas opp i faste møter. HMS-stab og interne tjenester personal deltar sammen med faste saksbehandlere fra NAV-trygd Sandnes. Forsterket innsats overfor gravide gjennom opplæring/informasjon for leder om muligheter og plikter i forhold til oppfølging for denne gruppen. Bredt anlagt aktivitetskampanje ved fokus på å utnytte muligheter trim- og friluftsaktiviteter som finnes i kommunen. Helse og trivselsfremmende tiltak Sandnes kommune har gjennom de siste årene hatt et økende fokus på helse og trivselsfremmende tiltak hvor hensikten har vært å stimulere ansatte til fysisk aktivitet som bidrar til bedre helse for den enkelte. Denne type tiltak vurderes i utgangspunktet som forebyggende tiltak som gir positive effekt for både den enkelte og i neste omgang for arbeidsplassen. Utover det resultatenhetene selv tar initiativ til har kommunen som arbeidsgiver satt i gang en del tiltak hvor alle ansatte er målgruppen. Følgende tiltak er videreført eller satt i gang i løpet av 2007:: Treningssenter hvor ansatte kan benytte seg av rabattpriser i de største kjedene i distriktet. Dette gjelder Sats, Elixia, Arena treningssentre og nytt for året Jæren sportssenter på Nærbø. Siden første avtale med et treningssenter ble inngått i 1998, synes det som om interessen for dette har vært stadig økende. Aktivitetskampanjen som er nevnt, ble gjennomført ble i 2007 gjennomført med ca 450 deltaker. Krav til aktiv deltakelse var satt til 30 aktiviteter i løpet av perioden mai til og med september. Til sammenligning var tallet på aktive deltakere var i ansatte. Aktivitetskampanjen ble godt mottatt og kan på mange måter kunne betegnes som en suksess. Gratis svømming i kommunens svømmehaller for kommunens ansatte ble lansert som en prøveordning i 2002, har blitt en fast ordning som blir positivt mottatt av våre ansatte. Antallet som har bedt om adgangskort har vært stabilt de siste årene, ca Tilbudet gjelder i Giskehallen, Riskahallen og Varatun innenfor ordinære åpningstider. Tilbud om psykologtjeneste ble introdusert som en prøveordning våren 2003 for alle ansatte. Avtalen er nå innført som en fast ordning som skal bidra til å forebygge og redusere lengden på sykefravær. HMS-staben som har ansvar for henvisningene, har registrert ca. 35 ansatte som har benyttet tilbudet. Tilbakemelding fra disse tyder på at ordningen fungerer etter hensikten, ikke minst som et godt forebyggende tiltak. Refusjon av deler av utgifter til fysioterapeut og kiropraktor. Ordningen ble innført som en prøveordning fra 1. mai I forhold til forventet bruk og budsjett, synes som ordningen pr. dato mer enn forventet. Ordningen vil bli evaluert innen 1. mai Rådmannens vurdering Sykefraværsstatistikken som er lagt fram for 2007 som viser et samlet fravær på 6,9% innebærer at en har en liten nedgang sammenlignet med forrige år. Utviklingen vi har hatt i Sandnes kommune er nokså sammenfallende med utvikling som en ser på landsbasis og for kommunal sektor. Det er her svært positivt å registrere at vår kommune fortsatt ligger lavest blant de 10 største kommunene i landet. Side 11 av 13

12 De siste 5 år har kommunen hatt et mål om å holde på sykefraværet samlet på 6,53%, dvs. på samme nivå som vi hadde i Dette måltallet, som er en del av kommunens IA-avtale har vist seg å være et ambisiøst mål som har vært evaluert 2 ganger siden avtalen ble inngått i Måltallet ble siste gang evaluert våren 2007 i forbindelse med forlengelse av avtalen som nå strekker seg fram til og med Sykefraværet i vår kommune har siden 2003 vært preget av stabilitet med forholdsvis små svingninger, fra 6,66% til 7% i 2006 til 6,9% i Utviklingen i løpet 2007 er i stor grad preget av normale årstidssvingninger med høyest fravær 1. og 4. kvartal og et høyere fravær 1. halvår enn 2. halvår, henholdsvis 7,3% første halvår og 6,5% 2. halvår. Det er viktig å være bevisst på at arbeid med sykefravær ikke kan sees isolert fra et generelt systematisk arbeid i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Årsakene til sykefravær for kommunen vil alltid være sammensatte og vil ikke kunne forklares med få enkle faktorer. Variasjon mellom tjenesteområder og de enkelte resultatenheter vil være naturlig i en stor kommune med mange ulike bransjer og yrkesgrupper. På grunnlag av dette er det viktig at ansvar for oppfølging og tiltak blir tilpasset de behov en har på ulike arbeidsplasser. AMU på resultatenhetsnivå skal ha en sentral rolle i dette arbeidet blant annet ved å ha ansvar for å foreslå tiltak for egen enhet som kan bidra til et arbeidsmiljø som hindrer sykefravær. På bakgrunn av de tilbakemeldinger og observasjoner som ellers er gjort, er inntrykket at det arbeides godt på mange plan i forhold til oppfølging av sykefravær. Myndighetskrav og kommunens retningslinjer stiller større krav til ledere enn noen gang tidligere. I tillegg er ansattes medvirkningsplikt i denne sammenheng tydeliggjort både gjennom arbeidsmiljølov, folketrygdlov og presisert i kommunens egne retningslinjer. Langtidsfravær, dvs. fravær over 8 uker, utgjorde i ,9% av samlet fravær i (se tabell side 3). Dette er en forholdsvis stor nedgang i langtidsfravær sammenlignet med 3 foregående år, det tallene har vært godt over 50%. Forklaringen på dette kan være at plikten til tidlig oppfølging av alle sykemeldte er styrket gjennom nevnte myndighetskrav og interne retningslinjer. Det er brukt mye ressurser fra kommunens side på informasjon og opplæringstiltak for å skolere og bevisstgjøre ledere i forhold til dette. Statistikk som viser fordeling av sykefravær mellom aldergrupperinger har gjennom flere år vist at fravær har vært forholdsvis høyt for den yngste gruppen, år. Tallene fra 2007 bekrefter dette, men tallene viser at forskjellene mellom aldersgrupperingen er noe mindre enn tidligere og viser at eldste aldergruppe, år, i 2007 har hatt et fravær som er høyere enn kommunens gjennomsnitt med 7,37%. Etter rådmannens vurdering må dette sees på som naturlig og ikke sees på som unormalt høyt for denne gruppen. Det er spesielt interessant å følge fraværsutviklingen for gruppen over 60 år og se dette i sammenheng med kommunens seniorpolitikk som nå er revitalisert gjennom forbedrede tiltak med målsetting om å øke andelene over 62 år som velger å stå i jobb. Som en har sett på årsaksforklaringer fra ledere og ansatte samt diagnosestatistikken som NAV-trygd har utarbeidet, er bildet variert. Det vil alltid være vanskelig å anslå hvor stor andel av fraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen. I følge de tilbakemeldinger som gis fra enhetene er det en del fravær som kan relateres til jobbmessige forhold, men i stor grad blir det rapportert om at det forhold utenfor jobb som er årsaken. Et positiv utviklingstrekk som er registrert er at andel gravide som går ut i sykemelding har fått ned siste år, noe som kan indikere at den forsterkede innsatsen som en har hatt for denne gruppen i 2007 har gitt resultater. Side 12 av 13

13 Videre arbeid og tiltak for 2008 Det et mål for Sandnes kommune å arbeide aktivt for å redusere sykefravær gjennom forebyggende arbeidsmiljøtiltak som i størst mulig grad er tilpasset den enkelte arbeidsplass sine utfordringer. Kommunens rutiner for systematisk HMS-arbeid skal være styrende for dette arbeidet, og de rapporteringsrutiner som er etablert via Barm og behandling i resultatenhetenes AMU skal være et viktige verktøy i denne prosessen. Nye rutiner for sykefraværsoppfølging som ble etablert i løpet av 2007, er krevende å følge opp. Innsatsen framover må rettes i forhold til å forsterke informasjon og opplæring omkring temaet og sørge for å få implementert disse i organisasjonen slik at ledere, ansatte og tillitsvalgte er kjent med de retningslinjer som gjelder. Rutinene som krever tidlig oppfølging med oppfølgingsplaner og gjennomføring av dialogmøter må innarbeides som faste rutiner i resultatenhetene. Arbeidet med å oppnå et sykefravær som er i henhold til målsettingen for vår kommune kan oppsummeres i følgende punkter: I henhold til IA-avtalen er måltall for samlet sykefravær for kommunen 6,53%. Sørge for at arbeidsmiljøforhold blir kartlagt, aktiviteter planlagt og tiltak gjennomført, i henhold til kommunens HMS-rutiner. Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU) og kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Ha fokus på lederes ansvar for resultatoppføling og synliggjøring av handlingsplaner i Barm. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernombud i forhold til gjeldende retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Fortsette med en forsterket innsats i forhold til gravide arbeidstaker i kommunen. Vurdere spesielle tiltak for våre yngste arbeidstakere. Stimulere til fysisk aktivitet blant ansatte blant annet ved å oppmuntre til at flest mulig ansatte deltar i kommunes aktivitetskampanje i Stimulere til at resultatenhetene har fokus på egne trivsel- og helsefremmende tiltak for ansatte. Rådmannen vil med dette anbefale HAMU og gjøre følgende VEDTAK: Saken tas til orientering RÅDMANNEN I SANDNES, Olve Molvik Organisasjonssjef Rune Mangersnes HMS-sjef Vedlegg 1: Sykefravær for skoler Vedlegg 2: Sykefravær for barnehager Vedlegg 3: Årsrapport for attføringsutvalget 2007 Side 13 av 13

14

15

16