SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : E:461. Møtedato Utvalgssaksnr. HAMU Administrasjonsutvalget /09.

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E:461 : Rune Mangersnes Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. HAMU Administrasjonsutvalget /09 SYKEFRAVÆR I SANDNES KOMMUNE 2008 Saken gjelder Gjennomgang av sykefraværsstatistikk, evaluering av iverksatte sykefraværsreduserende tiltak samt forslag til videre oppfølging av sykefravær i Sandnes kommune. Administrasjonsutvalg behandlet sak om sykefraværsstatistikk 2007 i sitt møte (sak 02/08). Saken ble tatt til orientering på grunnlag av rådmannens anbefaling om videre oppfølging av sykefravær på grunnlag av følgende tiltak: I henhold til IA-avtalen er måltall for samlet sykefravær for kommunen 6,53%. Sørge for at arbeidsmiljøforhold blir kartlagt, aktiviteter planlagt og tiltak gjennomført, i henhold til kommunens HMS-rutiner. Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU) og kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Ha fokus på lederes ansvar for resultatoppføling og synliggjøring av handlingsplaner i Barm. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernombud i forhold til gjeldende retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Fortsette med en forsterket innsats i forhold til gravide arbeidstaker i kommunen. Vurdere spesielle tiltak for våre yngste arbeidstakere. Stimulere til fysisk aktivitet blant ansatte blant annet ved å oppmuntre til at flest mulig ansatte deltar i kommunes aktivitetskampanje i Stimulere til at resultatenhetene har fokus på egne trivsel- og helsefremmende tiltak for ansatte. Rapporteringsrutiner og statistikkgrunnlag Sykefraværsstatistikken for Sandnes kommune er utarbeidet på grunnlag av registreringer som er gjort i kommunens personaldatasystem. Alt fravær blir registrert sentralt ved intern stab lønn/regnskap. Grunnlag for statistikken er alle ansatte, dvs årsverk pr Det går ellers fram av statistikken at andel kvinner og menn er henholdsvis 83% og 17%. I henhold til kommunens rutiner skal sykefravær behandles kvartalsvis på kommunenivå og i den enkelte resultatenhet. Oppfølgingen i resultatenheten skal blant annet behandles i enhetenes arbeidsmiljøutvalg (AMU). Sykefravær er i tillegg en av indikatorene som måles månedlig under menneskelige ressurser i Barm (balansert resultatmåling) og rapporteres fra resultatenhetene. Som en del av den kvartalvise sykefraværsoppfølgingen blir og HAMU forelagt kvartalsvis statistikk på kommunenivå for behandling. Som IA-virksomhet har Sandnes kommune også tilgang på bedriftsspesifikk sykefraværsstatistikk via NAV som viser oversikt over legemeldt sykefravær. Denne statistikken gir blant annet nyttig informasjon om fravær fordelt mellom kjønn, aldergrupper samt oversikt som viser fordeling mellom diagnoser. Tallene som er brukt i denne saken gjelder legemeldt sykefravær for 3 første kvartaler i Side 1 av 13

2 Utvikling av sykefravær i Sandnes kommune Samlet sykefravær for kommunen for perioden fra , var 6,8%. Tabellen nedenfor gir oversikt over sykefraværet samlet for kommunen for 2008 og for det enkelte kvartal sammenlignet med tallene for 2004, 2005, 2006 og Samlet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,8% 7,3% 7,0% 5,7% 7,1% ,9% 8,2% 6,4% 5,5% 7,5% ,00% 8,2% 6,6% 5,8% 7,1% ,67% 7,9% 6,4% 5,4% 6,9% ,82% 8,3% 7,1% 5,0% 6,8% Etter kommunen undertegnet IA-avtalen i 2002 har en holdt fast ved målsetting om holde sykefraværet på 6,5%. Ser en på sykefraværet i kommunen og utviklingstrekk generelt på landsbasis og innenfor kommunesektor i årene etter IA-avtalen, viser resultatene at dette har vært en ambisiøs målsetting. Etter 2002, som foreløpig er det året som det har vært registrert høyest sykefravær, har nivået ligget veldig stabilt. Statistikken for 2008 viser en liten nedgang sammenlignet med 2006 og Svingningene mellom kvartene, med høyest sykefravær 1. og 4. kvartal er normalt, men det har vært mindre forskjeller mellom kvartalene i 2008 enn en er vant med fra tidligere (se tabellen over). I 2008 var fraværet for første halvår 7,1% og 6,4% i 2. halvår. Også dette en normal fordeling vurdert på bakgrunn av tidligere tall. Grafen under viser sykefraværsutviklingen for kommunen fra 1999 og fram til 2008: Sykefraværsutvikling 8 7 Sykefravær (%) Årstall Utviklingen innen ulike fraværskategorier (fraværslenge) har gjennom flere år vært forholdsvis stabilt. Tendensen de 2 siste årene har vært at andelen korte fravær, dvs. innefor arbeidsgiverperioden har økt noe, mens andelen langtidsfravær over 8 uker (57 dager) har vært noe lavere, dvs. under 50% av totalt fravær. Følgende tabell viser fordeling (prosentvis andel av totalt fravær) mellom de ulike fraværskategorier i 2008 sammenlignet med tallene for 2007, 2006 og Side 2 av 13

3 Årstall 1-3 dager 4-16 dager dager over 57 dager ,7% 16,2% 17,6% 48,6% ,8% 15,9% 20,4% 44,9% ,3% 14,3% 18,6% 52,8% ,4% 16,5% 17,9% 52,2% Sandnes kommune har siden 2002 hatt en utvidet rett til egenmelding ved at en har mulighet for å ta ut 24 egenmeldingsdager pr. år, hvorav 12 dager kan tas sammenhengende. Når det gjelder egenmeldt fravær viser dette totalt for hele året 1,5%, noe som tilsvarer ca. 22 % av totalt registrert fravær. Dette er markert høyere andel enn det som har vært registrert tidligere. Til sammenligning var andelen egenmeldt fravær i 2007 ca. 14% av totalt fravær. Tallene for egenmeldt fravær viser videre at 0,3% av det egenmeldte fraværet gjelder fravær utover 3 dager. Selv om dette er en liten andel er det klar økning fra 2007 da denne andelen bare utgjorde 0,1% av sykefraværet. Utviklingen en har hatt er i tråd med intensjonen en hadde da utvidet rett til egenmelding ble innført. På bakgrunn av de tallmaterialer som er samlet inn ser en at fordeling mellom kvinner og menn samlet for kommunen er ca 7,5% for kvinner og 4,3% for menn. Sammenlignet med tallene for 2007 viser dette en viss utjevning mellom kjønnene, da kvinner hadde 7,5% mens menn hadde 4,5% fravær. Tilsvarende var tallene for 2006 og 2005 var henholdsvis 7,7% og 4,1% og 7,2 % for kvinner og 4,8% for menn. Gjennom bedriftsspesifikk sykefraværsstatistikk som vi som IA-bedrift har tilgang til fra NAV-trygd sine statistikker, har vi oversikt som viser fordeling av sykefravær mellom aldergrupper. Statistikken er basert på legemeldt sykefravær. Egenmeldt fravær er dermed ikke inkludert. Følgende tabell viser oversikt og sammenligning for ulike alderskategorier for de 3 første kvartal i 2008, og samlet for 2007, 2006, 2005 og år år år år år 2008 (1-3.kvartal) 7,13% 6,06% 5,5% 5,3% 7,4% ,13% 6,4% 5,0% 5,6% 7,37% ,37% 5,77 4,86% 7,17% 6,73% ,13% 5,8% 4,83% 6,33% 6,83% ,22% 6,6% 4,87% 5,22% 7,75% Tabellen over viser at forskjellene mellom aldergrupper er mindre enn har sett tidligere år. Det er ellers grunn å registrere at aldergruppen år er for første gang er målt som den friskeste aldergruppen. Sykefravær innenfor tjenesteområder og på resultatenhetsnivå På grunnlag av sykefravær på resultatenhetsnivå er det gjort beregninger over sykefravær for det enkelte tjenesteområder. Sykefraværsoversikten under viser samlet fravær for kommunen, samlet for tjenestesområdene og for enkelte resultatenheter for 2008 og sammenlignet med statistikk for 2007 og Grunnet diverse justeringer av organisasjonsstruktur, spesielt for deler av rådmanns staber og administrative tjenester, er det ikke sammenlignbare tall for alle områder for alle disse 3 årene Sykefravær for tjenesteområder og resultatenheter 2007 Sammenlignet med 2006 og 2005 Side 3 av 13

4 Enhet/tjenesteområde Rådmannens stab og stabsenheter 2,2% 1,6,% 2,8% Staber Økonomi 5,6% 3,3% Økonomi 2,9% 1,2% 3,7% Lønn/regnskap 6,8% 5,6% 17,8% Skatt 6,6% 1,8% 1,5% Organisasjon 4,9% 4,5% HMS 2,9% 5,3% Personal 4,1% 3,2% 2,3% IKT-drift 1,4% 1,7% 1,7% Kompetanse 5,9% 7,6 Servicekontor 8,1% 7,8% 5,0% Dok.senter 4,1% 2,9% Sum staber 5,1% Oppvekst skoler 7,1% 6,6% 6,6% Oppvekst barn og unge Helsestasjonstjenesten 3,9% 5,8% 4,5% Fritid 4,3% 4,7% 5,7% Barnevern 6,3% 6,4% 8,7% Avlastning 5,4% 6,2% 9,6% PP-tjenesten 6,2% 6,7% 7,7% Styrket barnehage 8,1% 7,6% 4,2% Barnehager 7,6% 7,8% 8,9% Sum Oppvekst barn og unge 7,0% 7,2% 7,9% Levekår Sandnes læringssenter 6,7% 4,4% 4,9% Sosiale tjenester 5,8% 8,4,% 5,6% Legevakt 1,9% 6,4% 4,6% Psykisk helse 4,6% 5,1% 7,4% Fysio-Ergoterapi 9,4% 3,9% 5,8% Omsorg nord 7,8% 7,3% 7,9% Omsorg sør 6,8% 7,9% 7,2% Omsorg øst 7,1% 8,3% 8,5% Omsorg vest 9,3% 9,8% 8,2% Vågsgjerd 9,9% 14,9% 11,5% Kvål 4,1% 4,4% 4,1% Flyktningekontoret 7,0% 6,5% 1,7% Sum levekår 7,6% 7,5% 7,54% Kultur og byutvikling Kultur 2,1% 2,6% 1,2% Bibliotek 3,7% 4,9% 5,2% Kulturskole 5,1% 2,9% 3,3% Park og idrett 3,0% 7,1% 5,4% Landbruk 3,6% 6,0% 2,7% Kommunalteknikk 3,3% 1,8% 4,9% Byplan 5,1% 5,3% 3,2% Byggesak 6,5% 6,8% 9,2% Sum Kultur og byutvikling 4,3% 5,24% 4,9% Side 4 av 13

5 Sandnes Bydrift Bulega drift 6,8% 8,4% 6,5% Byggdrift (samlet) 7,3% 6,7% Vedlikehold 5,2% 4,5% 4,0% Renhold 8,3% 7,7% 13,4% Anleggsvirksomhet 9,0% 1,7% 2,5% Idrett og landskapsdrift 3,0% Sandnes matservice 6,5% 7,4% 6,7% Hustrykkeri 0,9% Sum Sandnes bydrift 6,2% Sum totalt Sandnes kommune 6,8% 6,9% 7,0% Levekår: Samlet sykefravær for levekår er registrert med 7, 6%. Ca årsverk er med i beregningsgrunnlaget. Som en ser på tallene har samlet sykefravær innenfor levekår vært veldig stabilt de siste årene. Når det gjelder resultatenhetene, er bildet noe mer variert. Samlet sykefravær for de 4 omsorgsdistriktene er 7,8%. Dette er en positiv utvikling fra 2007 da fraværet var 8,1%. Mellom distriktene varierer fraværet forholdsvis mye fra lavest 6,8% i distrikt sør til 9,3% i distrikt vest. Tilbakemeldinger fra ledere og lokale AMU om hva som er årsaker til sykefraværet, er i stor grad forklart med muskel og skjellettlidelser, sykefravær relatert til graviditet og psykiske problemer. Inntrykket ellers er at sykefravær følges nøye opp og at en har god oversikt over hva som er årsaker til fraværet. Inntrykket er og at det jobbes for å få redusert sykefraværet gjennom tiltak på flere områder. Ergonomiske tiltak med fokus på riktig forflytningsteknikk er et viktig tiltak, initiert fra HMS/BHT, hvor målet er å få øket kunnskap og bevissthet rundt løft og forflytning av tunge brukere for på den måten minske risiko for muskel og skjellettplager. Oppvekst skoler Skolene utgjør det nest største tjenesteområde i kommunen med 1007 årsverk pr Samlet fravær for 2008 er registret med 7,1%, noe som er høyere enn registreringer en har i 2007 og 2006 da fraværet var 6,6% begge år. Søylene i oversikten under viser at fraværet steget for skolene sammenlignet med 5 forrige år. Søylene under viser utvikling for samlet fravær i skolene siste 6 år: ,22 6,41 5,7 6,6 6,6 7, Mellom skolene ser en til dels store forskjeller, fra høyest ca. 11,2% til lavest 2,6%. (se vedlagt oversikt) Side 5 av 13

6 Tilbakemelding om årsaker til fravær i skolene blir i stor grad forklart med langtidsfravær som i liten grad er jobbrelatert med blant annet kroniske sykdommer og sykdom relatert til graviditet. Når det gjelder jobbrelaterte årsaker til fravær nevnes blant annet stress pga. utfordrende elever, fysiske belastninger som følge av utilfredstillende ergonomiske forhold på læreres kontorarbeidsplasser. Støyproblemer er og nevnt i enkelte sammenhenger, spesielt gjelder dette ansatte i SFO. Det blir imidlertid presisert fra skolene at langtidssykemeldte blir fulgt opp i henhold til kommunens rutiner. Kilder som er brukt i forhold til tilbakemelding fra skolene er gjennom direkte kontakt med rektorer, tilbakemeldinger fra skolenes AMU (arbeidsmiljøutvalg), verneombud/tillitsvalgte samt rapportering i Barm. Oppvekts barn og unge Oppvekst barn og unge består av barnehager, barnevern, PPT, Fritid, Avlastning og helsestasjoner og har registrert et samlet fravær for tjenesteområdet på 7,0%. Dette er laveste tall som er målt samlet for dette tjenesteområdet og bekrefter en positive utvikling en har registrert siden 2005 da samlet fravær var 8,%. Tilsvarende tall for 2006 og 2007 var henholdsvis 7,9% og 7,2%. Under oppvekst barn og unge utgjør barnehagene den største andelen. Samlet fravær for barnehagene i 2008 var 7,6%. Dette bekrefter og forsterker en veldig positiv utvikling som ble registrert i 2007 da sykefraværet på 7,8%, og er det laveste som registrert siden (se tabellen under). Det er spesielt gledelig å registrere en slik utvikling på tross av stort press mht. nyutbygging, rekruttering av nye ansatte og generelt store krav til effektiv drift. Årsaker til den positive utviklingen kan være flere og generelt kan det sies at det i mange barnehager jobbes godt i forhold til helse, miljø og sikkerhet. I tillegg kan nevnes at det i løpet av 2008 har vært jobbet spesielt med fokus på forhold omkring hygiene for å hindre smitte og sykdom mellom ansatte og barn. Det er i tillegg gjort en omfattende kartlegging av støyforhold i barnehagene og etter det satt inn tiltak for å minske problemer på dette området. Søylene under viser utvikling de siste 6 år for barnehagene: ,9 8,45 8,5 8,9 7,8 7, Tilbakemeldinger fra barnehagene om årsaker til fravær er som tidligere i stor grad knyttet til muskel/skjellettplager og sykdom i forbindelse med graviditet. Når det gjelder andre resultatenheter innenfor oppvekst barn og unge registreres forholdsvis små variasjoner sammenlignet med 2 forrige år. Helsestasjonstjenesten utpeker seg positivt med et samlet fravær på 3,9% i 2008 (5,8% i 2007) Side 6 av 13

7 Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling har grunnet omorganisering i løpet av 2008 ikke tall som kan sammenlignes når det gjelder samlet nivå for tjenesteområdet. Sammenligninger kan imidlertid gjøres for den enkelte enhet, og generelt kan en si at sykefraværet er lavt og lite endret for de fleste enheter. Samlet fravær er langt under kommunens gjennomsnitt og ble i 2008 målt til 4,3%. Sandnes bydrift Sandnes bydrift ble etablert fra og har da ingen sammenlignbare tall når det gjelder samlet fravær. For den enkelte resultatenhet finnes imidlertid sammenlignbare tall som viser utvikling. Det kan være grunn å registrere at Bulega drift har hatt en nedgang fra 8,5% til 6,8% i Når det gjelder Byggdrift registreres en liten oppgang i sykefravær for både vedlikehold (vaktmestre) og renholdspersonell som utgjør 94 årsverk fordelt på 150 ansatte. Det må likevel presiseres at sykefraværet for disse yrkesgruppene er lavt sammenlignet med normalt nivå for disse grupper i kommunal sektor. Innefor Sandnes bydrift er det spesielt positivt å registrere at idrett og landskapsdrift har hatt et veldig lavt sykefravær i 2008 med 3%. Staber Staber som omfatter enheter under økonomisøylen og organisasjonssøylen og utgjør ca. 150 årsverk, har hatt et samlet fravær på 5,1% i For økonomiområdet ble fraværet registrert til 5,6%, som innebærer en økning i forhold til 2007, men lavere enn nivået som ble registrert i For organisasjon var sykefraværet registrert til samlet 4,9% som er som er forholdsvis stabilt sammenlignet med tidligere målinger. Det kan være grunn å merke seg at enhetene som er med under økonomi og organisasjon er forholdsvis små hvor få personer kan gi forholdsvis store utslag på sykefraværsstatistikken. Sykefraværsutvikling på landsbasis og sammenligning med andre kommuner Tall fra Rikstrygdverket og statistisk sentralbyrå (SSB) viser utviklingstrekk av sykefravær og andre trygdeytelser. Utviklingen av sykefravær som gjennom flere år hadde hatt en stigende tendens, viste fra 2004 en positiv nedadgående trend. Etter det har utviklingen vist seg å være litt stigende igjen. Statistikken fra SSB viser at utviklingen, fram til og med 3. kvartal Grafen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser oversikt over sykefravær totalt for hele landet fra 2. kvartal kvartal 2008 samlet samt spesifisert for legemeldt og egenmeldt fravær Side 7 av 13

8 I statistikkmaterialet fra SSBs sykefraværsstatistikk for perioden fra 4. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008 kan en finne følgende: Sykefraværet har steget fra 6,8% til 6,9% i landet. Økningen har vært størst for legemeldt fravær Rogaland er fylket med lavest fravær men fraværet har steget. Sykefraværet for kvinner steg fra 8,4% til 8,5% i perioden, mens det for menn var uforandret på 5,6% Andel egenmeldt fravær sank fra 11.2% til 10,9% KS nyeste sykefraværsstatistikk som er tatt ut fra samme periode, 4. kvartal 2007 til og med 3. kvartal 2008, viser at samlet fravær for alle kommuner har økt fra 9,4% forrige år til 9,6%. Tallene fra KS viser ellers at legemeldt og egenmeldt fravær har økt nokså likt. Videre at fraværet har økt mest innenfor oppvekstsektor fra 8,9% i 2007 til 9,1% i Innenfor pleie og omsorgssekt har fraværet økt noe, fra 10,8% til 10,9% i samme periode. Når det gjelder sykefravær for de 10 største kommunene som er med i ASSS-nettverket viser statistikk for 2008 at Sandnes beholder og faktisk forsterker posisjonen som den friskeste kommunen blant de største kommunene i landet. Tabell og graf under viser utvikling i sykefravær for kommunene i ASSS-nettverket for 2005, 2006, 2007 og 2008: Bergen 9,6 9,9 9,9 9,7 Bærum 8,9 8,9 8,9 9,3 Drammen 7,9 8,4 9,0 8,1 Fredrikstad 9,3 9,9 9,8 9,5 Kristiansand 7,8 7,4 8,6 8,5 Oslo 9,0 9,2 9,1 8,8 Sandnes 6,7 7,0 6,9 6,8 Stavanger 6,7 7,1 7,4 7,5 Tromsø 9,9 10,5 10,4 10,4 Trondheim 9,7 10,5 10,1 10,6 * Korrigert fra 9,5 Side 8 av 13

9 Utvikling av attføring, uførepensjonering og førtidspensjonering i kommunen. Når det gjelder interne attføringssaker og andre saker som følges opp på helsemessig grunnlag via HMS/BHT vises til attføringsutvalgets vedlagte årsrapport for Det ble fra 2007 innført skjerpede krav i arbeidsmiljølov og folketrygdlov om oppfølging av sykemeldte. Det er innført krav om individuelle oppfølgingsplaner etter 6 ukers sykemelding, i tillegg til krav om at det skal arrangeres dialogmøter med involverte parter etter 12 uker sykemelding. Disse nye oppfølingskravene er tatt inn i kommunens interne rutiner for oppfølging av sykemeldte og har hatt stort fokus i forbindelse med skolering av leder og tillitsvalgte/vernombud. Det synes som rutinene etter hvert er godt implementert i organisasjonen. Når det gjelder uføretrygding, er det vanskelig å få en fullstendig oversikt, fordi NAV ikke gir ut opplysninger om slike forhold til arbeidsgivere, men tall fra Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) hvor de fleste av kommunens ansatte er medlemmer, viser beholdning og utvikling av uførepensjon og førtidspensjonsordninger gjennom AFPordningen og gir således indikasjoner på utviklingstrekk. Fra SKP viser foreløpige tall at det er registerte totalt 349 uførepensjonister pr I tillegg refunderes uførepensjon for 55 pensjonister til andre pensjonskasser på grunnlag av tidligere ansettelse i Sandnes kommune. Tilgang av nye uførepensjonister har i løpet av året har vært 33. Dette er et lavere enn 2 foregående år da tilgang på nye uførepensjonister var henholdsvis 47 og 45 i Blant de 349 registrerte uførepensjonistene var det 24 som hadde brutto uførepensjon, mot 14 året før. Brutto uførepensjon er pensjoner som kan innvilges uten at det samordnes med folketrygden. Pensjonen kan innvilges når det gis avslag fra trygdeetaten på grunn av for lav uføregrad. (mindre enn 50%) For endelige tall og mer detaljerte opplysninger med oversikt over antall og andel uførepensjonister i SKP, vises det til egen årsrapporten som legges fram for bystyret i løpet av våren. Årsaker og tilbakemelding om tiltak Sykefravær blir rapportert via Barm, i tillegg til at det skal være tema i det enkelte lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU). Tilbakemelding om årsaker til sykefravær blir ellers innhentet gjennom direkte kontakt med ledere ute i resultatenhetene, via kontakt med tillitsvalgte og verneombud samt direkte tilbakemeldinger fra ansatte som er sykemeldt. Fra resultatenhetene forklares langtidsfravær ofte med forhold som ikke kan relateres til jobb, mens det i en del tilfeller forklares med at årsaken er en kombinasjon av jobbmessige og private forhold. Ellers er det de vanligste årsakene som er kjent fra tidligere som går på fysiske belastningslidelser for de tyngste arbeidsplassene innen omsorg, barnehager og renhold som er vanligste årsaker (ca. 30%). Videre er det en stor andel som er sykemeldt på grunnlag av psykiske forhold, ca. 22% i Sykefravær grunnet graviditet utgjør og en stor andel av sykefraværet og har steget i løpet av 2008 til ca. 13% på tross av at det har vært et fokus på tilrettelegging for gravide. Sandnes kommune har de siste årene fått tilgang til statistikk som utarbeides av NAV som viser fordeling mellom diagnoser for alle som er registrert med legemeldt sykefravær for hele virksomheten. NAVs statistikk bekrefter i stor grad tilbakemeldingene som er mottatt og registreringer som er gjort internt. Tabellen under viser fordeling på diagnoser i prosent for legemeldt sykefravær i Sandnes kommune for 1-3. kvartal 2008 sammenlignet med 2007, 2006 og Side 9 av 13

10 Diagnose (1.-3. kvartal) (1.-3. kvartal) Almenne uspesifiserte lidelser 4,7% 4,1% 3,9% 2,4 Sykdommer i fordøyelsesorganer 4,8% 5,0% 4,7% 5,0% Sykdommer i hjerte/kar-systemet 3,0% 4,5% 5,6% 3,5% Muskel/skjelett lidelser 28,9% 30,1% 30,1% 34,1% Sykdommer i nervesystemet 6,1% 5,3% 5,3% 4,7% Psykiske lidelser 22,2% 23,1% 19,8% 21,2 Sykdommer i luftveiene 6,3% 8,3% 7,3% 5,2% Svangerskaps- sykdommer 13,3,% 11,3% 12,1% 9,7% Annet 10,5% 10,8% 10,6% 12,0% Som oversikten viser er det forholdsvis stabilt bilde med små variasjoner med fra år til år. Oversikten bekrefter at muskel og skjelettlidelser sammen med psykiske lidelser utgjør den største andelen, med ca. 50% av samlet fravær. Når det gjelder tilbakemelding om hvilke sykefraværsreduserende tiltak som er iverksatt nevnes både tiltak som går på oppfølging av den enkelte sykemeldte og mer generelle tiltak innen den enkelte enhet. Noen av de vanligste tiltak som er rapporter fra avdelingene er: individuell oppfølging av sykemeldte med bruk av oppfølgingsplaner og gjennomføring av dialogmøter. gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelser i tråd med interne retningslinjer. ergonomiske tilretteleggingstiltak og veiledning av ansatte med fokus på arbeidsstillinger og løfteteknikker for ansatte innenfor pleie og omsorg fokus på ergonomisk tilrettelegging og aktuelle støtteordninger for gravide fokus på sykefravær i ledermøter og arbeidsmiljøutvalg blant annet gjennom kvartalsvis sykefraværsrapportering og rapportering i Barm. diverse helsefremmende tiltak inkludert fysisk aktivitet (morgentrim og pausetrim) andre helsefremmende tiltak i resultatenhetene. Fra rådmannen er det i løpet av 2008 gjennomført følgende tiltak: Grunnopplæring i arbeidsmiljø for verneombud og ledere HMS opplæring på lederskolen hvor 1 av 3 moduler har HMS som tema. Frokostmøter (halvdagsamlinger) med fokus på nye retningslinjer for sykefraværsoppfølging. Forsterket innsats overfor gravide gjennom opplæring/informasjon for leder om muligheter og plikter i forhold til oppfølging for denne gruppen. Hygieneprosjekt i barnehagene. Bredt anlagt aktivitetskampanje ved fokus på å utnytte de muligheter for trim- og friluftsaktiviteter som finnes i kommunen. Helse og trivselsfremmende tiltak Sandnes kommune har gjennom de siste årene hatt et økende fokus på helse og trivselsfremmende tiltak hvor hensikten har vært å stimulere ansatte til fysisk aktivitet som bidrar til bedre helse for den enkelte. Denne type tiltak vurderes i utgangspunktet som forebyggende tiltak som gir positive effekt for både den enkelte og i neste omgang for arbeidsplassen. Side 10 av 13

11 Utover det resultatenhetene selv tar initiativ til har kommunen som arbeidsgiver satt i gang en del tiltak hvor alle ansatte er målgruppen. Følgende tiltak er videreført eller satt i gang i løpet av 2008: Treningssenter hvor ansatte kan benytte seg av rabattpriser i flere av de største kjedene i distriktet samt på mindre treningssenter i distriktet. Dette gjelder Sats, Elixia, Arena treningssentre, Jæren sportssenter på Nærbø og nytt i løpet av 2008 Trimteater på Forus. Aktivitetskampanjen som er nevnt, ble gjennomført ble i 2008 gjennomført med 530 deltaker. Krav til aktiv deltakelse var satt til 30 aktiviteter i løpet av perioden mai til og med september. Til sammenligning var tallet på aktive deltakere var i ansatte og 450 i Aktivitetskampanjen ble godt mottatt og kan på mange måter kunne betegnes som en suksess. Gratis svømming i kommunens svømmehaller for kommunens ansatte ble lansert som en prøveordning i 2002, har blitt en fast ordning som blir positivt mottatt av våre ansatte. Antallet som har bedt om adgangskort har vært stabilt de siste årene, ca Tilbudet gjelder i Giskehallen og Riskahallen innenfor ordinære åpningstider. Tilbud om psykologtjeneste ble introdusert som en prøveordning våren 2003 for alle ansatte. Avtalen er innført som en fast ordning som skal bidra til å forebygge og redusere lengden på sykefravær. HMS/BHT staben som har ansvar for henvisningene, har registrert 28 ansatte som har benyttet tilbudet. Tilbakemelding fra disse tyder på at ordningen fungerer som et godt sykefraværs forebyggende tiltak. Refusjon av deler av utgifter til fysioterapeut og kiropraktor. Ordningen ble innført som en fast ordning fra mai 2008 etter 1 års prøveordning. Erfaringer med ordningen i 2008 er at den er blitt godt kjent og at det har blitt brukt mer en forventet. Rådmannens vurdering Sykefraværsstatistikken som er lagt fram for 2008 som viser et samlet fravær på 6,8% innebærer at en har en nedgang sammenlignet med 2 foregående år. Selv om nedgangen på 0,1% er marginal er det inspirerende og se at kurven går rett vei på tross av at andre sammenlignbare statistikker for landet og for kommunesektor har hatt en liten økning. Det er og svært gledelig å konstatere at Sandnes kommune beholder posisjonen som den friskeste kommunen blant de 10 største kommunene i landet. Sykefraværsnivået har og en økonomisk dimensjon som det kan være vanskelig å angi presist men et sykefravær på 6,8% betyr for Sandnes kommune ca. 237 tapte årsverk i Selv en marginal nedgang i sykefraværet 0,1% som er registrert fra 2007 til 2008 utgjør ca. 3,5 årsverk. Til sammenligning ville et sykefravær på 9,6% som gjennomsnittlig sykefravær for kommunesektoren i henhold til ferskeste statistikk fra KS, utgjort ca. 335 årsverk for Sandnes kommune. Fra kommunen undertegnet IA-avtalen i 2002 har kommunens måltall stått fast på 6,5%. Måltallet er ambisiøst og har vist seg å være vanskelig å nå i de 6 årene som har gått. Måltallet har vært vurdert i flere omganger i løpet av perioden, sist i Vurderingen har vært at måltallet er noe en kan forsøke å strekke seg etter uten at det har vært vurdert som urealistisk. Her kan og tas med at IA-avtalen som er inngått på overordnet nivå med regjering og partene i arbeidslivet har en avtaleperiode som varer ut Ser en på sykefraværet de siste årene har det vært svært stabilt helt siden 2003 med svingninger mellom 6,7% til 7%. Når det gjelder 2008 har en i noe mindre grad enn tidligere hatt store svingninger mellom kvartalene og det er ellers grunn å merke seg at andel egenmeldt fravær har økt fra ca 14% til 22% i Etter rådmannens vurdering er dette en positiv utvikling som er i tråd med et ønske om at flere benytter egenmelding for sykefravær over 3 dager som en har kontroll på, og som ikke nødvendigvis trenger konsulteres med lege. Side 11 av 13

12 Fra rådmannens side er det viktig å påpeke at arbeid med sykefravær ikke kan sees isolert fra et generelt systematisk arbeid i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Årsakene til sykefravær for kommunen vil alltid være varierte og sammensatte, og vil ikke kunne forklares med få enkle faktorer. Variasjon mellom tjenesteområder og de enkelte resultatenheter vil være naturlig i en stor kommune med mange ulike bransjer og yrkesgrupper. På grunnlag av dette er det viktig at ansvar for oppfølging og tiltak blir tilpasset og skreddersydd til de behov en har på ulike arbeidsplasser. AMU på resultatenhetsnivå skal ha en sentral rolle i dette arbeidet ved å foreslå tiltak som kan bidra til et arbeidsmiljø som hindrer sykefravær. På bakgrunn av de tilbakemeldinger og observasjoner som ellers er gjort, er inntrykket at det arbeides godt på mange plan i forhold til oppfølging av sykefravær. Myndighetskrav og kommunens retningslinjer stiller store krav til ledere. Ansattes medvirkningsplikt i forhold til oppfølging ved eget fravær er og tydeliggjort både i arbeidsmiljølov, folketrygdlov og presisert i kommunens egne retningslinjer. Langtidsfravær, dvs. fravær over 8 uker, utgjorde i ,6% av samlet fravær i (se tabell side 3). Dette er en liten økning i andel sammenlignet med 2007, men likevel lavere enn det som har vært registrert tidligere år. Forklaringen på dette kan være at plikten til tidlig oppfølging av alle sykemeldte er styrket gjennom nevnte myndighetskrav og interne retningslinjer. Det er brukt mye ressurser fra kommunens side på informasjon og opplæringstiltak for å skolere og bevisstgjøre ledere i forhold til dette. Statistikk som viser fordeling av sykefravær mellom aldergrupperinger er interessant å følge. (se tabell side 3) Fordelingen for 2008 viser at det ikke er store endringer fra tidligere år. Tallene viser at de yngste (20-29) og de eldste (60-69) har høyest fravær. Det som er spesielt for 2008 i forhold til aldersfordeling er at gruppen for første gang registreres som friskeste gruppe. Etter rådmannens vurdering er det spesielt positivt å registrere at den eldste gruppen, holder et lavt fravær samtidig som andelen over 62 år som står i jobb er veldig høy. Når det gjelder gruppen år har en forholdsvis lite konkrete fakta om hva som er årsaker til fraværet, men det antas at det er et potensial til å kunne redusere fraværsnivået for denne aldergruppen. Som en har sett på årsaksforklaringer fra ledere og ansatte samt diagnosestatistikken som NAV-trygd har utarbeidet, er bildet variert. Det vil alltid være vanskelig å anslå hvor stor andel av fraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen. I følge de tilbakemeldinger som gis fra enhetene er det en del fravær som kan relateres til jobbmessige forhold, men i stor grad blir det rapportert om at det er forhold utenfor jobb som er årsaken. Videre arbeid og tiltak for 2009 Det et mål for Sandnes kommune å arbeide aktivt for å redusere sykefravær gjennom forebyggende arbeidsmiljøtiltak som i størst mulig grad er tilpasset behov på den enkelte arbeidsplass. Kommunens rutiner for systematisk HMS-arbeid skal være styrende for dette arbeidet, og de rapporteringsrutiner som er etablert via Barm og behandling i resultatenhetenes AMU skal være et viktige verktøy i denne prosessen. Rutiner for sykefraværsoppfølging som er utarbeidet og vedtatt skal være grunnlag for arbeidet med individuell oppføling av sykemeldte. Innsatsen framover må rettes i forhold til å implementere disse i enda sterkere grad i 2009 slik at ledere, ansatte og tillitsvalgte er kjent med de retningslinjer som gjelder. Arbeidet med å oppnå et sykefravær som er i henhold til målsettingen for vår kommune kan oppsummeres i følgende punkter: I henhold til IA-avtalen er måltall for samlet sykefravær for kommunen 6,5%. Sørge for at arbeidsmiljøforhold blir kartlagt, aktiviteter planlagt og tiltak gjennomført, i henhold til kommunens HMS-rutiner. Side 12 av 13

13 Kvartalsvis oppfølging av sykefravær med behandling i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU) og kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU). Ha fokus på lederes ansvar for resultatoppfølging og synliggjøring av handlingsplaner i Barm. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernombud i forhold til gjeldende retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Fokus på etablerte retningslinjer for oppføling av gravide arbeidstakere i kommunen. Videreføre og utvide innsats og fokus som etablert i forhold til forflytningsveiledning innen omsorg. Stimulere til fysisk aktivitet blant ansatte ved å oppmuntre til at flest mulig ansatte deltar i kommunes aktivitetskampanje i Forsterke fokus og innsats i forhold til helsefremmende tiltak for kommunens ansatte. Stimulere til at resultatenhetene har fokus på egne trivsel- og helsefremmende tiltak. Rådmannen vil med dette anbefale HAMU og gjøre følgende Saken tas til orientering. VEDTAK: RÅDMANNEN I SANDNES, Hilde Lofthus Organisasjonsdirektør Rune Mangersnes HMS-sjef Vedlegg 1: Sykefraværsstatistikk for Sandnes kommune Vedlegg 2: Årsrapport for attføringsutvalget 2008 Side 13 av 13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 Vedlegg 2

23

24