VIRKSOMHETENES ÅRSRAPPORTER

Transkript

1 VIRKSOMHETENES ÅRSRAPPORTER 2006

2 Side Politisk virksomhet 3 Ressursenheten 5 Administrasjonsenheten 6 Kjøp av tjenester m.m. 9 Økonomienheten 10 Utviklingsenheten 14 Servicetorget 18 Askimbyen skole 21 Eid skole 23 Korsgård skole 25 Moen skole 27 Rom skole 29 Grøtvedt skole 33 Løken ungdomsskole 35 Grøtvedt barnehage 38 Henstad barnehage 42 Parkveien barnehage 45 Rom barnehage 48 Trippestadlia barnehage 50 Jahrbo barnehage 53 Familiens hus 56 Sosiale tjenester 60 Tilrettelagte bo- og aktivitetstilbud 64 Åpen omsorg med botiltak - øst 67 Åpen omsorg med botiltak - vest 70 Kultur og fritid 73 Askim bibliotek 76 Eiendom og intern service 79 Brann og redning 82 Byggesak og regulering 85 Teknisk drift 88 2

3 Fakta om virksomheten Askim kommune har ordfører i 100% stilling og varaordfører i 20% stilling. I tillegg er det 100% merkantil stilling i politisk sekretariat og 30% merkantil stilling i overformynderiet. Nøkkeltall Budsjettramme, mill. kr Antall årsverk 1,3 1,3 Antall møter Antall saker Antall møter Antall saker Bystyret Formannskapet Ungdommens bystyre Komite Komite Det faste utvalg for plansaker Eldrerådet Mål for politisk virksomhet 1. Styrke deltakelse og medvirkning til innbyggere og brukere 2. Bidra til økt politisk engasjement i befolkningen 3. Delta i regionale prosesser 4. Politisk bevissthet om sammenhengen mellom samfunnsutvikling og behov for tjenesteproduksjon Det er jobbet med målene gjennom hele året med: - Møter i brukerråd - Dialogmøte mellom brukere og politikere - Dialogseminar mellom politikere og virksomhetsledere Askim kommune er aktivt med i regionrådet for Indre Østfold med politisk og administrativ deltakelse. Det arbeides aktivt med interkommunalt samarbeid og i 2006 vedtok Askim kommune at det opprettes et eget IKS, kalt Smaalensveven IKT, for felles IKT-drift i regionen. Av andre fellesprosjekter kan nevnes: - Ny portalløsning av Smaalensveven - Utredning av felles drift regnskap, fakturering og lønn - Tilrettelegging for felles mottak sosiale tjenester, trygd og a-etat (NAV) Andre viktige saker/planer som er vedtatt av Askim bystyre i 2006: - Visjonsplan Kommuneplanens langsiktige del - Samarbeidsavtrale om prosjektet Miljøfyrtårn Østfold - Plan for rehabilitering innenfor helse, sosial og omsorg i Askim - Evaluering av startlånsordningen - Eierstrategi for Askim kommunes boliger - Innføring av ny skolestruktur i Askim kommune - Sykehjemsplasser i Spania - Demokratiprosjektet Clear 3

4 Ungdommens bystyre Som ordfører ble Silje Halvorsen gjenvalgt for Ungdommens bystyre har hatt 5 møter i 2006 og de viktigste sakene som er behandlet, er: - demokratiprosjektet Clear - spill- og automatvirksomhet - utredning av kunstgressbane valg av alternativ - rullering av trafikksikkerhetsplan - helhetlig arbeid for barn og unge status - innføring av ny skolestruktur i Askim kommune - Løken ungdomsskole avklaring vedrørende ombygging eller nybygg I tillegg har ungdommens bystyre bevilget penger til: - Årlig bevilgning til skolene - Lekeapparater ved Askimbyen skole - Håndballmål med nett ved Rom skole - Elevutvekslingen med vennskapskommunen Rapla i Estland 4

5 Fakta om virksomheten Ressursenheten endrer delvis karakter fra å håndtere overtallighet til å bli en buffer for de som av helsemessige årsaker ikke lenger kan stå i de jobbene de er ansatt til å gjøre. Nøkkeltall Budsjettramme, mill. kr Antall årsverk (gj.snitt i året) 4,8 2,95 Andel kvinner 2,8 1,95 Andel menn 2,0 1,0 Sykefravær 20% 10,3% Hva har vi lykkes med Lykkes i å få noen personer over i faste stillinger hvor de fungerer godt. Spesielle utfordringer Finne tilfredsstillende jobbløsninger tilsvarende den stillingsstørrelse den ansatte har med seg inn i ressursenheten. 5

6 Fakta om virksomheten Virksomheten består av 3 team: Merkantilt team m/møtesekretariat, postføring/arkiv og kontorstøtte Lønn og personal IKT Virksomheten ivaretar fellesfunksjonene i kommunen i tillegg til administrering av lærlingeordningen, tolketjenesten, overformynderiet o.a. Administrasjonsenheten dekker de store fellesutgiftene innenfor telefoni, porto, IT-lisenser, opplæring, forsikringsordninger for ansatte og lønn til tillitsvalgte. Virksomhetsleder: Else Gunn Gustavsson Nøkkeltall Budsjettramme, mill. kr Antall årsverk Andel kvinner årsverk 9,6 8,7 Andel menn årsverk 3,3 5,3 Sykefravær i % 3,7 % 10,4 % Total lønnsutbetaling til 295 mill.kr 306 mill.kr ansatte Refusjonskrav 19 mill. kr 19,5 mill.kr Antall lønnsslipper i gj.snitt/mnd Antall ledige stillinger utlyst Antall søkere Hva har vi lykkes med Vi har hatt bra oppetid på IKT-tjenestene gjennom Det er blitt jobbet intenst med å gjøre om serverstrukturen, dels for å frigjøre gamle, utslitte servere og dels for at hver virksomhet skal få mulighet og opplæring til å løse noe driftsproblematikk selv. Her er vi i gang med opplæring av støttepersoner, såkalte IKT-kontakter, for at virksomhetene skal bli mer selvhjulpne og slippe å vente på hjelp fra IKT sentralt. I tillegg har vi i samarbeid med de andre støtteenhetene satt opplæring av brukerne på datasystemene i system og det er gjennomført opplæring innenfor Gerica (pleie og omsorg), Lotus Notes (kalender/mail), Compello (elektronisk fakturabehandling) og Arena (budsjettering). Askim kommune har som mål å være ledende på IKT. Dette krever fokus og kontinuerlig utviklingsarbeid som må ivaretas av en person med kompetanse innenfor området. Vi har i dag en prosjektlederstilling delvis finansiert av tilskuddsmidler fra Fylkesmannen. Prosjektlederstillingen ble opprettet for 2 år og vil bli avviklet i løpet av Mandatet for stillingen har bl.a. vært effektiv utnyttelse av IKT-systemene og innføring av nye systemer for bedre utnyttelse av bemanningen. Spesielle utfordringer Arbeidsmengden og typer arbeidsoppdrag øker i virksomheten. Bemanningen ble i forprosjektet stipulert til 5 årsverk mer enn det vi har i dag og vi merker godt at det er for mange og omfattende arbeidsoppgaver i forhold til bemanningsressurser. 6

7 Dette gjør at virksomheten er veldig sårbar ved sykefravær og når noen slutter. Det har vært vanskelig å rekruttere folk med fagkompetanse og erfaring fra kommunal virksomhet og to stillinger har stått vakant i perioder. Vi har benyttet vikarer, men å stadig lære opp vikarer, tapper virksomheten for ressurser og sliter på miljøet. Sykefraværet har økt innenfor områdene lønn/personal og merkantile tjenester og for virksomheten var sykefraværet i ,6 %. Sykefraværet medfører at enkelte store lovpålagte oppgaver ikke blir gjort. Dette gjelder særlig innenfor arkivtjenesten. Vi har et arkivdepot som ble opprettet i Her skal alt arkivverdig stoff arkiveres for fremtiden og katalogiseres slik at det blir lett å gjenfinne. Ved omorganiseringen ble etatenes arkiver pakket i bokser og fraktet til arkivdepotet. Oppryddings- og systematiseringsarbeidet har begynt, men det gjenstår mye før vi er i mål. Riksarkivet har gitt kommunene frist til 2010 til å katalogisere arkivmaterialet, noe som vil være en kjempeutfordring for oss å få til. Basert på det som skal gås igjennom, er det beregnet ca. 4-5 årsverk før opprydding og katalogisering er ferdig. Denne ressursen har vi ikke i dag og vi ønsker at det opprettes en prosjektstilling hvor det ansettes en person med riktig fagkompetanse innenfor området. Utfordringene ellers er å ha nok ressurser til det daglige arbeidet. Omorganiseringen har ført til økt belastning på støtteenhetene. Tidligere hadde etatene stabsfunksjoner med kompetanse innenfor flere områder. De fleste virksomhetslederne har ingen stab og må be om bistand i støtteenhetene. Administrasjonsenheten mangler en saksbehandler til å ta seg av saksbehandleroppgaver som genereres i grenselandet mellom politikk og administrasjon. Saksbehandlingen kommer i dag i tillegg til andre oppgaver i virksomheten og skyver lederoppgaver ut i tid. Det har vært et arbeidskrevende år for de ansatte. Det er viktig at arbeidsbelastningen står i forhold til bemanningen slik at folk kan unngå belastningsskader. Vi utfører de sentrale oppgavene i kommunen og det er viktig å ha nok ressurser for at resten av organisasjonen skal fungere. Det er vedtatt opprettet felles interkommunal drift av IKT-tjenestene og det er under utredning interkommunalt samarbeid innenfor områdene regnskap, fakturering og lønn. Nye eierkonstellasjoner av kommunale tjenester er en utfordring både for de ansatte og for organisasjonen. Det er viktig å finne gode løsninger slik at man ikke blir ribbet for kompetanse. Lønn- og personalteamet jobber tett sammen og mange oppgaver går på tvers av teamet. Det vil være behov for en kartlegging av arbeidsoppgavene slik at personalteamet får de ressursene som er nødvendig for å ivareta oppgavene som blir igjen i kommunen dersom det blir opprettet et interkommunalt selskap. Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Samfunn Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Bedre IKT-tilgjengelighet og stabilitet for brukerne Aktiv deltagelse og utvikling God innbyggerkontakt Måloppnåelse Brukerundersøkelse avholdt innenfor IKTområdet. Ambisjonsnivå: 4,5. Resultat: 4,2. Brukerundersøkelse avholdt innenfor IKTområdet. Ambisjonsnivå: 4,5. Resultat: 4,2. Gjøre administrasjonsenhetens område på internettsidene best mulig. Støtteenhetene jobber mest internt i kommunen. Måling foretatt innenfor IKTområdet med resultat 4,2. 7

8 Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Godt arbeidsmiljø Resultat medarbeiderundersøkelsen: 3,9. Økt sykefravær og tilbakemelding om en arbeidsstokk som nå er sliten etter 4 år med redusert bemanning. Tverrfaglig samarbeid og tenkning Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Samordnet IKT-opplæring i kommunen Økonomisk balanse Effektiv og rasjonell ressursbruk Respekt og forståelse for hverandres arbeidsområder innenfor virksomheten og ellers i organisasjonen. Opplevelse av læring og utvikling i det daglige arbeidet. Prioriterer fagrelaterte kurs med varighet 1-5 dager. Opptatt av å medvirke til å heve kompetansen i kommunen slik at ansatte kan utnytte systemene bedre og bli mer selvhjulpne. Få infrastrukturen mest mulig robust og stabil, nye servere, ny struktur bygd opp etter virksomhetsmodellen, gode linjer til alle virksomheter. Gjennomført opplæring innenfor sentrale områder og systemer. Uforutsette kostnader til diverse brukerlisenser på IKT-området og flere fagprogrammer tatt i bruk. Netto underskudd på kr ,-. Regnskapsoppfølging og rapportering er foretatt regelmessig og overskridelsen er varslet i tertialrapporter til rådmannen. 8

9 Fakta om virksomheten Overføringer innholder kjøp av tjenester, tilskudd og overføringer til virksomheter utenfor kommunen som kommunen har avtaler med. De viktigste postene er: Regnskap Budsjett Tiltak m.m. (tall i 1000 kr) Indre Østfold Voksenopplæring Indre Østfold Legevakt Miljørettet helsevern Indre Østfold Kommunerevisjon Landbrukskontoret ASVO Sivilforsvaret Kirkelig fellesråd Frivillighetssentralen Indre Østfold Krisesenter Østfoldbadet AS Diverse overføringer (1) Home start (etter skoletid) Felles skole , Totalt (1) Inklusiv tilskudd til private barnehager fra Kommentarer/analyse av resultater Overføringer viser et merforbruk på 1,259 mill. kr i forhold til budsjett. Avviket i forhold til budsjett under Diverse overføringer skyldes større øremerket statstilskudd til drift av barnehager enn budsjettert. Budsjettoverskridelsen på Felles skole har først og fremst sammenheng med høyere utgifter enn forutsatt til tilrettelagt undervisning for elever med spesielle behov i, men også utenfor Askim-skolen hvor Askim kommune har det økonomiske ansvaret. Regjeringen inndro tilskuddet til minoritetsspråklige høsten 2006 for heller å øke rammetilskuddet. Dette utgjorde ca 1,7 mill. kr sammenliknet med tidligere år. I tillegg er det høyere utgifter enn budsjettert til kjøp av tjenester ved Indre Østfold Voksenopplæring. 9

10 Fakta om virksomheten Økonomienheten er tillagt følgende oppgaver: PLAN- OG BUDSJETTARBEID, VIRKSOMHETS- OG ÅRSRAPPORTERING REGNSKAP, KOMMUNAL FAKTURERING INNFORDRING AV SKATTER AVGIFTER OG KOMMUNALE KRAV BOLIGKONTOR EIENDOMSSKATTEKONTOR INNKJØP Virksomhetens tjenesteproduksjon retter seg både mot innbyggere/næringsliv, rådmann, kommunens egne virksomheter og folkevalgte. Virksomhetsleder: Rune Antonsen Nøkkeltall Antall årsverk 12,9 14,8 Andel kvinner 70 % 75 % Andel menn 30 % 25 % Sykefravær 8,5 % 9,4 % Resultat fra medarbeiderundersøkelsen 4,0 4,2 Resultat fra brukerundersøkelsen 4,0 4,8 Hva har vi lykkes med Økonomienheten har med økonomifaglig kompetanse bidratt til den økonomiske snuoperasjon som gjør at Askim kommune lyktes med sin 4-års plan for inndekning av akkumulert underskudd ved utgangen av Resultatet av brukerundersøkelsen blant virksomhetsledere og andre tyder på at virksomhetene er godt fornøyd med den økonomifaglige støtte og oppfølging som virksomheten yter. Det er innført IT-systemer for budsjettering og omgjøring av papirfakturaer til elektronisk format. Innføring av systemene har involvert mange ansatte i kommunen og blitt gjennomført etter planen. Endring av innfordringspraksis har resultert i at innfordret som andel av utlignet restskatt har økt fra 63,3 % ved utgangen av 2003 til hhv. 77,5 % og 78,1 % på samme tidspunkt i 2005 og Som resultat av mer effektiv innfordring er restansene redusert fra 9,5 mill. kr ved utgangen av 2004 til 8,4 mill. kr ved utgangen av Dette viser at den omlegging av innfordringsstrategi som fant sted høsten 2003 hvor bruk av betalingsavtaler og påleggstrekk ble redusert til fordel for tyngre innfordringstiltak som utleggsforetning, beslag i 10

11 bankkonti og fordringer og en mer restriktiv praksis når det gjelder betalingsavtaler har virket etter sin hensikt. Arbeidet med innføring av gjengs leie er gjennomført for alle kommunale boliger i løpet av 2006 og vil bli sluttført med tilsvarende endring i leien for boliger i Eiendomsselskapet Askim AS i Samtidig har virksomheten deltatt en stor omlegging av organisering og drift av kommunens utleieboliger. Avtale om interkommunalt innkjøpskontor ble inngått med Eidsberg og Rakkestad i april I ettertid har ytterligere 3 kommuner sluttet seg til samarbeidet. Kontoret holder til i Eidsberg. Askim kommune har et stort etterslep når det gjelder å inngå gode rammeavtaler for viktige produktgrupper. Det arbeids med å finne frem til gode samarbeidsformer mellom kommunen og kontoret. Spesielle utfordringer Sykefraværet har økt fra 3,3 % i 2004 til hhv. 8,5 % i 2005 og 9,4 % i Økningen skyldes langtidsfravær. For en virksomhet med mange oppgaver styrt av tidsfrister betyr dette en merbelastning for de gjenværende og enkelte ad hoc løsninger for å løse det umiddelbare bemanningsbehovet. Virksomheten har ikke nådd de mål som er satt for regnskapskontroll i henhold til kontrollplan for året. Regnskapskontrolløren sluttet i juli 2005 og har av budsjettmessige grunner, og i påvente av en intern omfordeling av arbeidsoppgaver, ikke vært besatt. Stillingen er lyst ut i februar Boligkontoret vil fra overta ansvaret for inn og utflytting i alle boliger tilhørende Eiendomsselskapet Askim AS og kommunens leiligheter i borettslagene Hjelmstad, Toppen og Løken til sammen 103 boliger. Bemanningen ved kontoret må økes med 1 årsverk for å kunne håndtere den økte arbeidsmengden. Det er tapsført eldre formidlingslån på til sammen kr Virksomhetens ansatte opplever en stor, og på mange områder, stadig økende arbeidsmengde. Fagkoordinator regnskap går ut i svangerskapspermisjon i mars Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser fremgang, men fortsatt er resultatet under gjennomsnitt for kommunen. Det må derfor jobbes videre med HMS-tiltak i Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Rettidig avregning, innbetaling og innfordring av skatter og avgifter Måloppnåelse En brukerundersøkelse rettet mot kommunens virksomheter er gjennomført med score 4,8. Innfordret restskatt per som andel av siste års ilignet skatt er økt fra 80,5 % til 85,2 %. Målt per er det en økning fra 77,5 % til 78,11 % 1. Målet om 5 % arbeidsgiverkontroll er ikke oppnådd på grunn av stillingsvakanser ved skatteoppkreverkontoret. 11

12 Økonomi Læring og fornyelse Medarbeidere Samfunn Et operativt og velfungerende boligkontor som er godt kjent blant innbyggerne Godt samarbeid med andre virksomheter om bosetting av vanskeligstilte og ivaretakelse av kommunens boliger Kompetente og serviceorienterte medarbeidere Aktiv deltagelse og utvikling God innbyggerkontakt Godt arbeidsmiljø Det er tapsført kr i eldre etableringslån. Totalt er det lånt ut 95,1 mill. kr per Alle beboerne i kommunale boliger er blitt vurdert i forhold til Husbankens bostøtteordning. Prinsippet om gjengs leie er innført for alle kommunale boliger. Boligkontoret har et tett og godt samarbeid med andre virksomheter om forvaltning av kommunens utleieboliger. Kommunen overtar fra ansvaret for forvaltning av samtlige boliger i Eiendomsselskapet Askim AS. Samtidig overtar boligkontoret alt arbeid med husleiekontrakter både for selskapet og alle kommunen borettslagsleiligheter. Som et ledd i dette har det vært behov for å gjennomgå arbeidsdeling, bemanning og rutiner knyttet til boligforvaltningen. En brukerundersøkelse rettet mot kommunens virksomheter er gjennomført med score 4,8. Flere ansatte har i løpet av året gjennomført kompetansegivende opplæring. Skatteoppkreverkontoret har deltatt i opplæring av nye næringsdrivende organisert av likningskontoret. Pga. av kort varsel og dårlig tidspunkt fikk kontoret ikke deltatt på LOs sommerpatrulje i år. Det er ikke gjennomført opplæring av ansatte i god service som forutsatt. Medarbeiderundersøkelse er gjennomført med en score på 4,2. Dette er en økning på 0,2 fra Sykefraværet var på 9,4 % og skyldes i hovedsak langtidssykefravær. Det er gjennomført flere HMS-aktiviteter i løpet av året for å styrke arbeidsmiljøet. Kultur for læring og fornyelse Opplevelsen av læring og utvikling er målt til 3,8 i medarbeiderundersøkelsen. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp med tiltak. Flere av de ansatte har i løpet av året gjennomført kompetansegivende opplæring. Modernisering og effektivisering Det er innført IKT-systemer for budsjettering og omgjøring av fakturaer til elektronisk format for å effektivisere driften. Samordnet opplæring i kommunen Det er gjennomført flere opplæringstiltak i regi av støtteenhetene innen IKT. Økonomisk balanse Enheten har et negativt avvik på 0,34 mill. kr. Avviket kan forklares med inngått avtale om ekstern forvaltning av kommunens lånegjeld og kjøp av nytt budsjettsystem. 12

13 Ajourført regnskap Enheten er gjennomgående godt à jour med regnskapsførsel og fakturering. 1 Skattefogdens måling av resultater er fom endret fra andel innfordret til andel tvangsinnfordret. Det er derfor ikke satt opp mål i 2006 for indikatoren andel innfordret. Resultatet for tvangsinnfordret var 35,0 %. Målet var 32,1 %. 13

14 Fakta om virksomheten Utviklingsenheten skal bidra til langsiktig og helhetlig utvikling av kommunen og Askimsamfunnet i samarbeid og samhandling med lederteam, virksomhetsledere og politikere. Sentrale arbeidsområder er: -organisasjonsutvikling, kommunal- og regional planlegging, næringsutvikling, miljøvern- og naturforvaltning, skole, barnehage og helsefagligarbeid på kommunenivå. Virksomhetsleder: Synnøve Rambæk Nøkkeltall Antall årsverk 9,1 8,9 Andel kvinner 6,1 5,9 Andel menn 3,0 3,0 Sykefravær 4,2 2,8 Hva har vi lykkes med Stor produksjon Enheten har hatt stor produksjon av politiske saker deriblant kunstgressbane, visjonsplanen, skolestrukturplan, kompetanseutviklingsplan for grunnskolen, rehabiliteringsplan samt plan for by- og sentrumsutvikling ferdig til politisk behandling. I flere av sakene har vi hatt gode medvirkningsprosesser med brukere og innbyggere. Opplæring UE har utviklet og gjennomført deler av et 3-årig interkommunalt kompetanseutviklingsprogram knyttet til grunnskolens Kunnskapsløftet. I alt 270 lærere og skoleledere deltar, derav 133 fra Askim. UE har utviklet og igangsatt et interkommunalt kompetanseutviklingsprogram Innertier`n knyttet til innføring av ny rammeplan for barnehagene. I alt 80 førskolelærere deltar derav 20 fra Askim. UE har utviklet systemer for minoritetsspråklig opplæring, rutine for mottak av innvandrerelever, forprosjekt for etablering av mottaksklasse, system for språkkartlegging 0-16 år samt opprettet Forum for integrering. Helsefremmende arbeidsplasser BHT/HMS teamet har gitt tilbud om helsefremmende aktiviteter til ansatte som svømming, stavgrupper samt planlagt og gjennomført to samlinger med for ansatte: Friskvern i fokus og opplevelsesdag i Romsåsen. BHT-HMS teamet har arbeidet systematisk med inkluderende arbeidsliv deriblant sykefraværsoppfølging med gode resultater og meget god tilbakemelding fra virksomhetene. Folkehelse Nettverk for friluftsliv er opprettet med fokus på opparbeidelse og vedlikehold av stier. Partnerskap for utvikling av Romsåsen arbeider kontinuerlig og har fått eksterne midler til prosjektet. 14

15 Spesielle utfordringer Utredningskapasitet Det er en stor utfordring å møte det politiske systems ønsker om politiske saksutredninger både når det gjelder omfang og framdrift. Ressurser til næringsutvikling Det er minimalt med ressurser til næringsutvikling og dette kan være hemmende for utvikling av Askim som by og regionalt senter. Grunnskolen UE hadde en totalressurs i 2006 på 1,5 stillinger derav 50% dekket av ulike statlige tilskudd. Det er mange forvaltnings - og utviklingsoppgaver på kommunenivå - og voksenopplæringen er et voksende felt. Totalt sett er det stramme ressurser på dette området. Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Utøve en pådriver- og støttefunksjon for tjenesteutvikling på de ulike fagområder Avklare ansvarsforhold Måloppnåelse Våre brukere er i alt vesentlig de kommunale virksomhetene. De gir en grei tilbakemelding på tjenestene, men samlet har scoren gått ned og på enkelte områder har vi et klart forbedringspotensial. Vi må i året som kommer avklare forventninger med våre brukere. Ved tidspress får den politiske saksbehandlingen som ofte prioritert, framfor oppgaver innad i kommuneorganisasjonen. Vi har gjennomført alle planlagte prosesser og aktiviteter som bidrag til implementering av: Kvalitetsutviklingsplanen i grunnskolen, Prosjektplan for opplæring og integrering av minoritetsspråklige barn- og unge. Handlingsplan for rekruttering av helse- og sosialpersonell. Kompetanseutviklingsplan for barnehage samt gjennomført 4 barnehagetilsyn. Brukerundersøkelsen viser imidlertid nedgang og forholdsvis lavt skår når det gjelder bidrag ved kvalitetsutvikling. Vi vil undersøke hva dette handler om sammen med brukere fra skole-, barnehage,- og helse- og sosialområdene. Dette handler om klarhet i ansvarsforhold når en sak er ferdig politisk behandlet og skal iverksettes. På dette området skårer vi lavt. Det er utviklet systemer som skal sikre iverksetting av vedtakene, men vi må i samråd med virksomhetene og rådmannsteam prøve å finne enkle og tydelige systemer. 15

16 Samfunn Aktiv deltagelse og utvikling God innbyggerkontakt Vi har satt opp 4 møteplasser noen bedre enn andre - som vi fortsatt ønsker å utvikle; nemlig møter med skjenkeinnehavere, møter med private familiebarnehager, møter med frivillige organisasjoner og Nettverk Friluftsliv som er et forpliktende partnerskap. Videre har UE bidratt ved etableringen av Nettverk for barn- og unge i faresonen. Vi har gjennom vårt planarbeid initiert og bidratt til mange medvirkningsprosesser og avholdt 16 møter med innbyggere. Kort info om politiske saker har i liten grad blitt lagt ut på internett, vesentlig grunnet overgang til ny web-portal. Næringslivssidene på internett har et klart utviklingspotensial selv om det er blitt arbeidet noe med disse i Utarbeide overordnede planer Overordnede planer som ble vedtatt i 2006: Visjonsplanen, Rehabliteringsplanen, Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Skolestrukturplanen. Medarbeidere Læring og fornyelse Godt arbeidsmiljø Prioritere utviklingsoppgaver Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Planer ferdig til politisk behandling: By- og sentrumsplanen og Psykiatriplanen. Høyt skår på medarbeiderundersøkelsen og lavt sykefraværet tyder på et godt arbeidsmiljø. UE har engasjerte medarbeidere, men de kan ofte kan føle tidspress i arbeidet. I bearbeidelsen av medarbeiderundersøkelsen har vi satt fokus på videreutvikling samt systematisk HMS arbeid. Resultatene viser at vi har mer å hente i forhold til HMS. Forholdet mellom utviklings og driftsoppgaver er ikke målt, men mange av rådgiverne sitter med en god del drifts- og forvaltningsoppgaver som det er en utfordring å plassere andre steder i organisasjonen. Innad i UE har prøver vi å stimulere til videreutvikling ved at de ansatte formidler ny kunnskap. Vi søker å benytte refleksjon som metode slik at vi kan bli en lærende organisasjon og vi har hatt internopplæring knyttet til saksbehandling. Det er nedsatt en web- gruppe som skal holde fokus på utvikling av de internettsidene som UE har ansvar for, og det er gjennomført opplæring på bruk av web-protalen for noen av de ansatte. 16

17 Økonomi Samordnet IKT opplæring i kommunen Utøve pådriverfunksjon for utvikling av Askim kommune som organisasjon Økonomisk balanse Ekstern finansiering av tiltak/oppgaver En arbeidsgruppe fra støtteenhetene har planlagt og gjennomført IKT opplæring i hele organisasjonen. Når det gjelder oppfølging ved medarbeiderog brukerundersøkelser og BHT/HMS team, får vi meget høye skår! I forhold til Corporater som arbeidsverktøy, er det ennå en vei å gå før alle opplever dette som et godt styrings- og rapporteringsverktøy. Utviklingsenheten gikk dessverre med et underskudd på 10 % - totalt i overkant av kr Dette skyldes flere forhold: Økt bruk av konsulenttjenester til By- og sentrumsplanen. Økt bruk av ressurser til skolefaglige oppgaver siste halvdel av En feilføring i løpet av året som gav et noe skjevt bilde av den økonomiske situasjonen. Det er nå utarbeidet rutiner for å sikre føring av våre prosjektregnskaper. Enheten har fått inn kr derav 100`fra Fylkesmannen og 100`fra Fylkeskommune og om lag kr 50``fra NAV, og 25 `fra KLP. Det var budsjettert med en inntekt på kr 200`. 17

18 Fakta om virksomheten Det samarbeides med bibliotek, kafeteria og kino om å være et offentlig myldrerom. Servicetorget deler publikumsskranke med biblioteket og har en del fellesfunksjoner. Servicetorget innholder også publikumsmottaket (1. linjen) for Trygdeetaten. Servicetorget består av en informasjons-/servicesjef/webredaktør (100 % stilling) og 8 servicekonsulenter ( % stillinger) + en servicekonsulent som gikk på inntektsmidler. I tillegg er det tilknyttet saksbehandlere innen byggesak, sosialtjeneste, boligkontor og trygdetjenester. I tilknytning til det fysiske servicetorget er det elektroniske servicetorget, som også er kommunens hjemmesider. Dette driftes av redaktører med ansvar for egne tjenesteområder. Ny interkommunal portal har blitt innkjøpt og er nå i drift. I 2006 har virksomhetsleder vært leid ut i 50% til det interkommunale prosjektet Det Døgnåpne Østfold, og har da hatt utviklingsansvaret av Servicetorget. Driftsansvaret har vært ivaretatt av Grethe Iversen. Virksomhetsleder: John Firing Nøkkeltall Henvendelser pr. mnd. gjennomsnitt Ca Ca Henvendelser helt eller delvis utført på Servicetorget 94% 93% Brukertilfredshet 96,5% 97,5% Medarbeidertilfredshet l (1-6) 5,1 5,3 Hva har vi lykkes med Vellykket arbeidsfordeling daglig drift / utviklingsarbeide Overskudd på budsjettet Fornøyde brukere Godt samspill med faglandet Godt arbeidsmiljø Spesielle utfordringer Felles kulturbygging, ressursfordeling med bibliotek, trygdeetat, aetat og sosialtjeneste Fått flere oppgaver - for få årsverk Sykefraværet Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Skal oppfattes som et naturlig og positivt henvendelsespunkt for publikum i møte med det offentlige Måloppnåelse Brukerundersøkelsen våren 2006 viser at 97,5% er helhetlig fornøyd med Servicetorget. 95% er godt fornøyd med lokalene våre. 18

19 Samfunn Medarbeidere Skal kunne ferdigbehandle de aller fleste av publikumshenvendelser på servicetorget Godt samspill med de andre virksomhetene Forbedre samspill med byggesak og sosialtjeneste Aktiv deltagelse og utvikling Skal forenkle hverdagen for borgerne Skal være et førstemøtested for sosialtjeneste, aetat og trygd (NAV) Godt arbeidsmiljø De ansatte på servicetorget skal føle seg som en del av et trygt og dynamisk team De ansatte skal føle fagansvar/utvikling 93% fikk tjenesten helt eller delvis utført på Servicetorget. Virksomhetene har egne kontaktpersoner på Servicetorget som fungerer veldig bra. Servicekonsulentene har jevnlig kontakt med virksomhetene. Samspill med byggesak fungerer veldig bra, har også god kontakt med sosialtjenesten og forventer at dialogen blir bedre da de flytter inn i førstelinjetjenesten. Kontinuerlig, daglig dialog med publikum om tjenestetilbudene og forbedringer Brukerundersøkelser viser at 93% fikk tjenesten helt eller delvis utført på Servicetorget. Avtale inngått med NAV om at sosialtjeneste, NAV-trygd og NAV arbeid skal være representert ved Servicetorget. Vedtak om påbygging av rådhuset for å få plass til hele NAV. Vi har et meget godt arbeidsmiljø, her er det rom for alt. Stor åpenhet og viser omsorg for hverandre. Lys og trivelig arbeidsplass. Tilbud om massasje. Omgås sosialt utenom arbeidstid. Vi scorer høyt på medarbeiderundersøkelsen. Total medarbeiderengasjement 5,3. Vi har egne fagdager hvor det jobbes opp mot faglandet. Læring og fornyelse Kultur for læring og fornyelse Høyskolestudie i Service Opplæring av kollegaer Flere tjenester utleie, transportstøtte, trygdevakt, flere oppgaver for Kulturhuset, Forbrukerrådet Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Samordnet IKT opplæring i kommunen Sørge for videreutvikling Har kjøpt inn bærbare pc`er til alle på sammen. Enklere hverdag ettersom vi slipper å logge inn og ut på hver maskin etter som vi bytter vakter. Har egne fagsystemer på hver enkelt pc som er tilpasset hver bruker. Har sammen med de andre støtteenhetene startet egen opplæringsgruppe, og gjennomført Lotus opplæring. Alle på Servicetorget oppfordres til videreutvikling gjennom kurs/skole og tilegning av kunnskap fra fagområder. 19

20 Økonomi Økonomisk balanse Generere midler til videre utvikling og drift Budsjettet for 2006 viser et overskudd på kr ,-. Hadde inntekter på 1,2 millioner. 20

21 Fakta om virksomheten Askimbyen skole har i dag 294 elever fra trinn. Skolen har 23 % minoriteter fra 15 ulike nasjoner. I tillegg har vi en forsterket gruppe (1919-gruppa) på 9 elever med barn fra 6 til 14 år, og tilbudet dekker både barne- og ungdomstrinnet. Elevene har et SFO-tilbud i samme lokaler med de samme fagarbeidere/assistenter som arbeider i skoletilbudet. Våre utviklingsområder er TPO og matematikk i praksis. Virksomhetsleder: Nina Ullnæss Nøkkeltall Antall elever Antall barn med flerkulturell bakgrunn Antall årsverk på skolen Andel kvinner Andel menn 4 5 Sykefravær i % 2 % 4,1 % Hva har vi lykkes med Gode resultater på medarbeiderundersøkelsen Gode resultater på Elevundersøkelsen Gode resultater på foreldreundersøkelsen Spesielle utfordringer Elever som kommer direkte fra hjemlandet uten skolebakgrunn og språkferdigheter Holde budsjettet i SFO 1919-gruppa når lønn og foreldrebetaling viser et sprik på ca kroner pr. måned Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Samfu nn Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Trygghet og trivsel - Barna på Askimbyen skole skal oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen Skole-/hjem samarbeid - Brukere og ansatte skal arbeide for et godt skole-/hjem samarbeid Økt deltagelse i skole-/hjem samarbeidet for minoritetsspråklige familier Aktiv deltagelse og utvikling Måloppnåelse På Elevundersøkelsen hadde vi et høyt skår på 3,7. Dersom elever svarer at de er utsatt for mobbing/kjenner til mobbing, blir dette kartlagt og tiltak igangsatt. På konferansetimene er det tilnærmet 100 % oppslutning. På foreldremøter er det i overkant av 60 %. Tolk ønskes brukt mer ved møter, men det er svært kostbart. Vi har arrangert foreldremøte spesielt for minoritetsspråklige med god oppslutning. Dette må videreføres. Gode møteplasser med ansatte hver uke. Inforperm hver uke for alle ansatte. Ukentlig mail til alle ansatte fra leder. Gode treff i Familiens hus 2 ganger pr. halvår. 21

22 Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi Kunnskapsløftet Godt arbeidsmiljø Godt samarbeid skole/sfo/1919- gruppa Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Skolene tatt i bruk PedIT Hvert trinn legger ut ukebrev Lærerne bruker aktivt Lærerrom Økonomisk balanse Ny læreplan er tatt i bruk. Lærerne blir skolert i matematikk. TPO er satt i system under veiledning av HiØ. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viste et skår på 5. Resultatet fra medarbeidersamtalen viser at personalet føler at skolen har et godt arbeidsmiljø. Sykefraværet var økende høsten 06 på grunn av to medarbeideres personlige vansker. Disse er fulgt opp med en IA-avtale. Vi har hatt ett felles personalmøte i løpet av året. Ukentlig møte med representanter fra SFO, 1919 og administrasjonen. Her hadde vi et skår på 5,1 på medarbeiderundersøkelsen. Vi hadde 100 elev-pc med internett. I tillegg har vi 38 lærer-pc med internett. Informasjon til hjemmet legges på PedIT. Ukeplaner/arbeidsplaner legges på PedIT. Lærerne mottar mail på sin e-postadresse, ikke på Lærerrom. + 2,5 % overforbruk. 22

23 Fakta om virksomheten Eid skole har 185 barn som er fordelt på 4 trinn fra 1. til 4. klasse. Skolen har denne høsten 16,6 årsverk. I tillegg har vi tospråklige lærere/assistenter i til sammen 33 t/u. Tre av dem har vi personalansvar for. I SFO har 102 barn plass denne høsten. Det tilsvarer 70 hele plasser. Antall årsverk: 5,2. I tillegg har vi dette året en lærling. Virksomhetsleder: Ingvil Kramer-Johansen Nøkkeltall Elever Antall klasser 8 8 Flerkulturell bakgrunn Enkeltvedtak Barn i SFO Årsverk 20,5 23 Andel kvinner 90% 92% Sykefravær 4,7% 7,2% Hva har vi lykkes med Tilpasset opplæring Godt innarbeidede rutiner for å oppdage barn med ekstra behov for hjelp. Observasjon, kartlegging og videre tiltak, henvisninger til hjelpeapparatet. Fysisk aktivitet Organisert fysisk aktivitet flere ganger pr. uke for alle elevene utover kroppsøvingstimene. Egen årsplan for FYSAK. SFO Samarbeid med Bygdekvinnelaget i Østfold om et Mat og gårdsprosjekt Skal gi barna forståelse av hvor maten kommer fra og motivere for sunne matvaner. Spesielle utfordringer Ny skolebruksplan for Askim Vi får flere trinn og et svingende elevtall de nærmeste årene. Dette byr på både pedagogiske og praktiske utfordringer. Vi får førstkommende skoleår en paviljongløsning for et år. Høsten 2008 vil det være behov både for paviljongene og omgjøring av enkelte rom i eksisterende bygning. Fra august 2009 må en varig løsning med nytt tilbygg med spesialrom for de eldste elevene eller et ombygget Menighetssenter stå klart. Med flere trinn vil vi også få behov for lærerpersonale med en litt annen kompetanse enn i dag. SFO vil også påvirkes personalmessig fordi det etter hvert blir færre barn på småskoletrinnet. Innføring av Kunnskapsløftet Eid skole må arbeide etter intensjonene og målene i den nye Læreplanen og følge Askimskolens utviklingsplan som er under utarbeidelse. Gjennomføring og bearbeiding av ulike kvalitetsundersøkelser Nasjonale prøver, Elev, Foreldre og Lærerundersøkelsen. I tillegg har vi en egen trivselsundersøkelse for Eid skole spesielt. 23

24 Mål og måloppnåelse for 2006 Økonomi Læring og fornyelse Medarbeidere Samfunn Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Trygghet og trivsel - Barna på Eid skole skal oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen Skole-hjem samarbeid - Brukere og ansatte skal arbeide for et godt skole-hjem samarbeid Økt deltagelse i skole-/hjem samarbeidet for minoritetsspråklige familier Aktiv deltagelse og utvikling Kunnskapsløftet Godt arbeidsmiljø Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Skolene tatt i bruk PedIT Økonomisk balanse Måloppnåelse Brukertilfredshet: Vi hadde svært høye mål og nådde ikke helt opp. Foreldrene er tatt med i det videre forbedringsarbeidet. Skolens egen undersøkelse av barnas trygghet og trivsel våren 2006 viste at svært få elever mistrivdes eller følte seg plaget av andre. Denne undersøkelsen er ikke anonym. På den måten kan skolen og hjemmet gripe fatt i problemene for å løse dem. Vi har ikke gjennomført undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet som vi tenkte. Undersøkelsen passet bedre for høyere trinn. Vi nådde ikke det høye målet vårt på dette området. Vi får stadig bedre resultat, så vi er på rett vei. Skolen har mange møteplasser med ulike samarbeidsaktører. I 2006 startet et mer forpliktende samarbeid med Familiens Hus. Dette er det viktig å videreutvikle. Vi har selvfølgelig innført Kunnskapsløftet. Det er likevel mange års utviklingsarbeid som skal til for å kunne si at vi er i mål. Dette er en av skolens store utfordringer. Medarbeiderundersøkelsen i september viste et svært godt resultat for oss. Særlig SFO personalet hadde gode resultat. Vi har utarbeidet en plan for videre arbeid her. Sykefraværet har likevel vært høyere i år enn noen gang tidligere på Eid skole. Dette skyldes flere langtidsfravær. Vi håper og tror at vi nå vil klare å komme tilbake til normalen. Medarbeiderundersøkelsen viste at vi hadde et bedre resultat enn målsettingen. Dette er vi fornøyd med i tider da utvikling av medarbeiderne er vesentlig for å utvikle skolen i takt med nye krav. En ny dataplan for hvert trinn er utarbeidet på skolen. Alle lærerne og Sfo leder er skolert i PedIT. Vi fortsetter å utvikle oss på dette området sakte men sikkert. Av budsjettet vårt på kr. ser det ut som om vi i 2006 har hatt et overforbruk på ca kr. Halvparten av dette er på skolesiden, og halvparten er på SFO. Vi er ikke helt fornøyd med det, men det er vanskelig å treffe akkurat. 24

25 Fakta om virksomheten Korsgård skole ligger i naturskjønne omgivelse med fine muligheter for uteaktiviteter. Skolen trenger til utvidelse og oppussing, og det er nå vedtatt i Bystyret at dette skal finne sted i 2007 og Skolen gir tilbud til 279 elever. Av disse får 84 barn også et SFO-tilbudet. Skolen er en flerkulturell virksomhet hvor i underkant av 20% av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn. FAU gir fine fritidstilbud til elevene spesielt må nevnes de årvisse karusellrennene på ski hvor det deltar barn fra hele Askim. Virksomhetsleder/ rektor: Rigmor Bidne Uv. Inspektør: Synnøve Westgaard Leder av SFO: Jon Iversby Virksomhetens visjon og overordnet mål: Et godt sted å være gir lyst til å lære. Det vi vil får vi til. Nøkkeltall Antall elever Antall barn med mino bakgrunn Antall årsverk på skolen 29,3 28, 75 Andel kvinner av de ansatte 85 % 80 % Antall barn i SFO Sykefravær Hva har vi lykkes med - Gode resultater på medarbeiderundersøkelsen - Kommet godt i gang med arbeidet med Kunnskapsløftet - Etablert ny aktivitetsløype Spesielle utfordringer - Legge til rette for større deltagelse i Foreldreundersøkelsen - Utvikle læringsmiljøet med henblikk på best mulig tilpasset opplæring - God tilrettelegging for brukere og ansatte i utbyggingsperioden Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Trygghet og trivsel - Barna på Korsgård skole skal oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen Skole-/hjem samarbeid - Brukere og ansatte skal arbeide for et godt skole-/hjem samarbeid Måloppnåelse Det ble gjennomført foreldreundersøkelse, men på grunn av for lav deltagelse er ikke resultatene valide. Skolen legger opp en ny strategi til høsten for å kunne få god nok deltagelse. Elevene trives godt snitt 3.5. Imidlertid er det nødvendig fortsatt å jobbe generelt og spesielt på enkelte trinn med tiltak i forhold til mobbing. Skolen har satt i gang tiltak. Det er satt i gang tiltak med å avklare forventninger til skole/hjem samarbeidet forventningsdokumenter. 25

26 Økonomi Læring og fornyelse Medarbeidere Samfunn Økt deltagelse i skole-/hjem samarbeid for minoritetsspråklige familier Aktiv deltagelse og utvikling Kunnskapsløftet Godt arbeidsmiljø Skole-/SFO-samarbeid - Godt arbeid om felles barn Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Skolene tatt i bruk PedIT Hvert trinn legger ut ukeplaner på nettet Lærerne tar i bruk lærerrom Når det gjelder frammøte av foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn på foreldre møter, varierer dette veldig sterkt fra trinn til trinn fra 14 % til 80%. På konferansetimene er det 100%. Ukentlige møteplasser for ansatte. Forpliktende samarbeid med Familiens hus hvor det er mulighet for nyttige drøftinger. Ny læreplan er iverksatt. Det er lagt til rette for med fysisk aktivitet lengre pauser midt på dagen. Kompetanseheving for personalet i forhold til matematikk og tilpasset opplæring. Dette blir fulgt opp av Høyskolen i Østfold. Medarbeiderundersøkelsen viser en god skår 4.8. Men det har vært et høyt aktivitetsnivå på virksomheten med innføring av ny Læreplan så det er behov for å ha et høyt fokus på Friskvern selv om sykefraværet er lavt. Det avholdes flere felles personalmøter. Assistentene har arbeidsoppgaver både på SFO og i skolen. Det skulle sikre godt samarbeid om barn generelt og barn med særskilte behov. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen ligger 4.9. Maskinparken er tilfredsstillende når det gjelder antall, men trenger oppgradering. Hovedutfordringen er å få et stabilt nett til kommunens server slik at alle ansatte kan bruke kommunens intranett. Lærerne er skolert eller får veiledning ved behov. Alle ukeplanene ligger på nettet. Referater fra rådsorganene legges på nettet. Planer, info og skjemaer ligger på nettet. Økonomisk balanse Regnskapet går i pluss med om lag 1,6%. Hovedårsaken til dette er inntekter i forhold til refusjon fra annen kommune. Videre kan nevnes statlige midler som ble regnskapsført etter nyttår og til sist lønnsutbetalinger som ikke kom med i siste lønnskjøring. 26

27 Fakta om virksomheten Moen skoles visjon: En levende skole. Moen skole er en 1 7 skole med 201 barn i lokaler beregnet på 10 grupper. Høsten 2006 har skolen hatt 12 grupper. Skolen har 18 pedagoger og 2 skoleassistenter, noe som utgjør 17,17 årsverk. Skolefritidsordningen har 75 barn, noe som utgjør 56 hele plasser. Bemanningen er 3,8 årsverk. Virksomhetsleder/ rektor: Kåre Mosdøl Uv. insp.: Vidar Olaussen SFO-leder: Ingjerd Stordahl Sekretær: Torill Støten Nøkkeltall Antall elever Antall grupper Antall elever med flerkulturell bakgrunn 9 6 Antall barn på SFO Antall årsverk på skolen 20,75 21,47 Andel kvinner av de ansatte i % Sykefravær i % for virksomheten 4,52 5,06 Hva har vi lykkes med Skolens arbeid for å forebygge mobbing Gode resultater på elevundersøkelsen Gode resultater på foreldreundersøkelsen Arbeidet i matematikkfaget som en følge av at alle lærerne får kompetanseheving og arbeid med markedsdagen spesielt Spesielle utfordringer Innføring av Kunnskapsløftet Arbeid med planen for helhetlig utvikling av Askimskolen Organisering i grupper grunnet trangboddhet Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Trygghet og trivsel - Barna på Moen skole skal oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen Skole-/hjem samarbeid - Brukere og ansatte skal arbeide for et godt skole-/hjem samarbeid Måloppnåelse Foreldreundersøkelsen ga skolen gode tilbakemeldinger med score på 3,4. Resultatet på 3,7 på foreldreundersøkelsen må sies å være svært tilfredsstillende. Undersøkelsen forteller oss at ingen mistrives sammen med medelever og alle har venner på skolen. Informasjon, dialog og oppfølging gir i snitt en score på 3,5 på foreldreundersøkelsen. Dette er over gjennomsnittet i Askim og bedre enn våre ambisjoner. 27

28 Økonomi Læring og fornyelse Medarbeidere Samfunn Økt deltagelse i skole-/hjemsamarbeidet for minoritetsspråklige familier Aktiv deltagelse og utvikling Kunnskapsløftet Godt arbeidsmiljø Kultur for læring og fornyelse Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Skolene tatt i bruk PedIT Deltakelsen er god på konferansetimene, mens frammøtet på foreldremøtene bør bli bedre. Skolen har mange møteplasser med mange ulike samarbeidsaktører. I 2006 startet et mer forpliktende samarbeid med Familiens Hus. Dette samarbeidet er viktig å videreutvikle. Skolemiljøutvalget ble innført 1. januar 2006, og dette utvalget har et utviklingspotensiale. Ny læreplan er under innføring. Alle lærerne deltar i et interkommunalt samarbeid/kompetanseheving i matematikk. Ledelsen deltar i utdanningsledelse i regi av Høyskolen i Østfold. Medarbeiderundersøkelsen ga 4,4 som resultat for arbeidsmiljø. Dette er litt under ambisjonene. Personalet har jobbet med undersøkelsen i etterkant. Dette arbeidet og medarbeidersamtalene sier det samme: personalet trives godt på Moen skole, og arbeidsmiljøet føles trygt og godt. Medarbeiderundersøkelsen ga et totalt resultat (medarbeiderengasjement) på 4,1. Det er jobbet godt i pedagogisk personale og på SFO for å finne ut hva som ligger i tallet. Denne bevisstgjøringen er det viktigste i denne medarbeiderundersøkelsen. Tiltak i henhold til planen er gjennomført. Det har vært stor frustrasjon i personalet at innkjøp av datamaskiner sentralt ikke ble gjort før nyttår. Lærerne kjenner PedIt godt selv om innsikten og bruken varierer en del. Gjøres på alle trinn. Hvert trinn legger ut ukeplaner på nettet Lærerne tar i bruk lærerrom Referater lagres på lærerrom. Økonomisk balanse Underskudd på kr (1,5%). Årsaken er elever med store behov(enkeltvedtak). 28

29 Fakta om virksomheten Rom skole var ny i 1990 og har fin beliggenhet med gode muligheter for fysisk aktivitet. Det er gode arenaer for læring, lek og trivsel ved Rom skole. Høsten 2007 skal Askim kommune starte opp mottaksklasse for minoritetsspråklige, og den skal etableres på Rom skole. Visjon: Et godt sted å være og et godt sted å lære! Virksomhetsleder/ rektor: Gunnar Aandstad Undervisningsinspektør: Unni Løkke Leder SFO: Jan Olav Holm Deltakere, plangruppe: Kathrine Gaup, Karen Korol og Jannicke Halstvedt Berge Leder, Skolemiljøutvalget: Bjørnar Andreassen Nøkkeltall Antall elever Antall grupper 7 trinn/2 trinn med mer enn 28 elever 7 Trinn/2 trinn med mer enn 28 elever Antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn Enkeltvedtak 12 8 Pedagoger og administrasjon ved skolen Assistentstillinger i skolen 15,2 årsverk 1,97 årsverk 13,2 årsverk 0,8 årsverk Andel kvinner 82,6 % 85,7 % Sykefravær 1,6 % 2,7 % Bemanning SFO 2,34 årsverk 2,34 årsverk Antall barn i SFO (hele plasser) 37 barn (utgjør 30 plasser) Des. 06: 43 barn/34,6 hele plasser Hva har vi lykkes med Det er mye smil, glede og positivitet blant barn og voksne. Vi har gode fellessamlinger for hele skolen: Samlinger i gymsalen, idolkonkurranse, aktivitetsdager, juledag etc. Fysisk aktivitet: I 2006 var Rom skole den skolen i Østfold som innrapporterte flest km på nettsidene til Barnas skiklubb (distansekort på nett), totalt 1919 km. Dette var bare en brøkdel av elevenes skiaktiviteter, fordi de fleste ikke benyttet digital innrapportering. Totalt delte vi ut 39 bronsemerker, 26 sølvmerker og 15 gullmerker. Kompetansehevingstiltaket i matematikk har økt standarden på matematikkundervisningen vår. Samtidig har vi gått til anskaffelse av nytt konkretiseringsmateriell. Vi er blitt flinkere til å konkretisere og gi barna en praktisk oppfatning av matematikk. Skolen arrangerer også egne matematikkdager for elevene. Lesefremmende tiltak. Skolen arrangerer bokuke, leseaksjoner (grip boka/leselyst), forteller om/anmelder nye bøker og har et bevisst forhold til bruk av skolens bibliotek. Samarbeid med Ilen gård er en arena for tilpasset opplæring og er nå utviklet videre til også å omfatte spesialundervisningen. 29

30 Av alle aktivitetene FAU står for, vil vi spesielt nevne den nye klatreveggen i gymsalen og trafikksikkerhetsdagen. Rom er en ZERO skole. Elevene driver selv faste aktiviteter i friminuttene som et mobbeforebyggende tiltak (Zeroaktiviteter). Spesielle utfordringer Vi ønsker bli bedre på systematisk måling av elevresultater. Vi ønsker å ha bedre resultatoppfølging for den enkelte elev (mappevurdering). Vi vil bli flinkere til å definere tydelige mål for undervisningen. Vi ønsker å bli gode på digital kompetanse. Mål og måloppnåelse for 2006 Brukere Mål Tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet Trygghet og trivsel - Barna på Rom skole skal oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen Skole-/hjem samarbeid - Brukere og ansatte skal arbeide for et godt skole-/hjem samarbeid Økt deltagelse i skole-/hjem samarbeidet for minoritetsspråklige familier Måloppnåelse Det ble gjennomført foreldreundersøkelse, men oppslutningen var for lav Resultater fra elevundersøkelsen for trinn våren 2006 TRIVSEL (skala 1 4): 3,6 Resultater fra Foreldreundersøkelsen gjennomført blant foreldre på trinn (1 4): Lærerne og skolen følger svært godt opp de avtaler og beslutninger som er fattet i konferansetimene. Res. 3,2. Frammøte på konferansesamtaler: 100 % Frammøte på foreldremøter: 28,5 % 30