Sticos. Magasinet. Nr Et fagblad for regnskap, lønn og personal NYE REGLER FRA 2015 RESULTATSKATT ENDRINGSLEDELSE HJEMMEKONTOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sticos. Magasinet. Nr. 1-2015. Et fagblad for regnskap, lønn og personal NYE REGLER FRA 2015 RESULTATSKATT ENDRINGSLEDELSE HJEMMEKONTOR"

Transkript

1 Sticos Magasinet Nr Et fagblad for regnskap, lønn og personal NYE REGLER FRA 2015 RESULTATSKATT ENDRINGSLEDELSE HJEMMEKONTOR

2 2 LEDER ERIK JULLUMSTRØ Psykolog og HR-sjef Sticos Griper vi dagen? De fleste nordmenn husker hvem som var den siste verdensmesteren på treski. Men husker vi hvem som var den første verdensmesteren på glassfiberski? Da Gerhardt Grimmer staket inn til seier på femmila i VM i Falun i 1974, ante vi ikke at en ny æra i skihistorien var skrevet. Få husker Gerhardt Grimmer. Magne Myrmo, derimot Alle liker å tenke på fremtida Alle har et forhold til framtida. Vi er gode på å tenke på framtida. Å «tenke» avstedkommer masse skriverier: mål, strategier og tiltak, - kort sagt planer. Det er ingen problemer å legge planer. Problemet er å huske hvor man har lagt dem! Selvsagt legger vi ikke planer ut i fra ingenting. Vi skaffer oss gjerne kunnskap om framtida. Vi lager scenarier, visjoner og bilder. Vi holder oss orienterte, vi støtter oss på ekspertisen og oppslagsverk med sikkerhet i at de er oppdaterte. Skjer det noe nytt, vet vi det og forholder oss til det. Nei, ingen skal si at planene ikke er godt fundert! Ferdig planlagt hva nå? Men så skjer det: Vi begynner å se problemer med planene våre. Og om vi ikke umiddelbart ser problemer, lager vi oss gjerne problemer. Og om vi ikke gjør det selv, finnes det alltid noen som kan hjelpe oss! Ja, det kan se ut som at vi liker å lage problemer. Sakte men sikkert sniker det seg inn mange «om enn hvis så fremt i fall»: Hadde vi hatt mer penger, flere folk, bedre utstyr, mer kunnskap. Ja, kanskje til og med bedre ledere! Da er det lett å gjøre som strutsen. Ikke det at vi stikker hodet i sanden og bare blir der uten å gjøre noe. Men den veldige hverdagen gir oss «plutselig» så mye å gjøre! Ja, hadde det ikke vært for at det er så mye å gjøre, så skulle vi tatt tak i framtida. Men det får bli «i morgon, i morgon, men ikkje i dag!». Og mens vi står der med hodet i sanden, kaster vi sideblikk til de som lykkes. Vi fasineres av de som får det til, til tross for vanskelige tider. Men har du tenkt på at det er de beste som alltid har flaks? Skap framtida! De beste skaper framtida! Ordtaket «Den som lever, får se» betyr til sjuende og sist det samme som at «det er skjæbnen der råder». Og sånt blir det ikke mye fres av! Den som gjør noe med framtida, er den som oftest lykkes. Hva har du gjort for å sikre at du og dine medarbeidere offensivt kan møte 2015? Dersom du har: Involvert medarbeiderne i utviklingen av bedriftens og avdelingens mål for Diskutert hva som kan være suksessfaktorene for å lykkes. Diskutert hvordan dere kan redusere effekten av risikofaktorene. Brutt ned mål til å gjelde den enkelte ansatte, og forankret dette hos den enkelte gjennom dialog, tydelige krav og plan for oppfølging. UTGITT AV: Da kan du glede deg til mulighetene i 2015! Da skaper du framtida. Sticos AS Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM Telefon: Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS.

3 INNHOLD 3 INNHOLD 4 Regelendringer fra 1. januar Nytt reiseregulativ fra Ny uføretrygd 12 Håndtering av HMS-avvik 14 Bruk mobilen i HMS-arbeidet 15 Valutaposter 4 18 Justering av merverdiavgift 22 Hemmeligheten bak god læring 24 Sticos Kurs med mange nyheter denne våren 25 Satser for Redusert oppbevaringstid for regnskapsmateriale 30 Slik behandler du resultatskatt Sticos Proff - krevende prosesser blir enklere 36 Hjemmekontor i yrkesforhold 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? 44 Scheel-utvalgets forslag til skattereform 46 Endringsledelse og hverdagsmagi 50 Sticos Produkter 36 Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Danielsen, Ole Ekker, Rasmus Kongsøre og Sticos AS

4 4 TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2015 Regelendringer fra 1. januar 2015 Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring. TERJE BROVOLD Rådgiver Sticos Fagavdeling SKATTER A-ordningen En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB ble innført 1. januar Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater. Formuesskatt Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 %. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 % til 70 % av anslått markedsverdi. Toppskatt Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra kroner til kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra kroner til kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 % (7 % i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 % i trinn 2. Trygdeavgift Nedre grense i trygdeavgiften økes fra kroner til kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til kroner. Minstefradrag Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra kroner til kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra kroner til kroner. Satsen økes fra 27 til 29 %. Reisefradrag Fradrag for reiser mellom hjem og

5 TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr for 2015 (for 2014: ). Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra kroner til kroner. Skattefunn Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner. Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 % fra 20 % til 22 %. Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves. Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars Differensiert arbeidsgiveravgift Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er kroner i 2015 ( kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er kroner ( kroner i 2014). Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra kroner til kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra kroner til for lønnsutbetalinger per ansatt. Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra kroner til kroner. Skattlegging av uføre Uførereformen trer i kraft fra 1. januar Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og Mottakere av supplerende stønad Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister. Særfradrag for store sykdomsutgifter Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet. Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra kroner til kroner. Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og forts.

6 6 TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2015 private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Nye skatteavtaler Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar Andre avtaler Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016). Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar REGNSKAP OG BOKFØRING Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. MERVERDIAVGIFT Avgiftsfri innførsel av varer Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn. Leasing og utleie av kjøretøy Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy. Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 % merverdiavgift. Tilbakegående avgiftsoppgjør Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør. SÆRAVGIFTER Engangsavgift - refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om en- gangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Engangsavgift Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 % for plugin hybrider. Årsavgift Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere. Sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende. Dokumentavgift Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendomseller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.

7 TEMA: NYTT REISEREGULATIV 7 NYTT REISEREGULATIV FRA 2015 Fra 1. januar 2015 er et nytt reiseregulativ for innland gjeldende. Ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands erstatter de to tidligere regulativ for innenlandsreiser, og er en del av regjeringens forenklingsarbeid. MARIANNE LUNDRådgiver Sticos Rådgiver Sticos Fagavdeling I den nye avtalen er bl.a. antall satser for diettgodtgjørelse betydelig redusert fra tidligere. Nytt utenlandsregulativ er også under arbeid, men er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Hvilke reiser omfattes av særavtalen etter sammenslåingen Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands er en sammenslåing av Særavtale for reiser innenlands for statens regning og Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting. I det nye regulativet er reise nå definert som «pålagte eller godkjente reiser av ikke fast karakter, og rutinemessige faste oppdrag som ikke trenger godkjennelse av arbeidsgiver for hvert oppdrag.» Tjenestereisebegrepet er fjernet og erstattet av reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Den nye avtalen gjelder dermed både for de som tidligere var på tjenestereise og de som hadde rutinemessige faste tjenesteoppdrag. Det er videre opp til arbeidsgiver å avklare hvilke reiser som kommer inn under rutinemessige faste oppdrag. En av de store endringene som følge av denne sammenslåingen er at arbeidstakere som tidligere har vært på det som ble kalt rutinemessige faste tjenesteoppdrag nå kan få utbetalt diettgodtgjørelse etter sats på lik linje med de som tidligere var på tjenestereiser. forts. Innenlandsregulativet Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands Rutineoppdragsregulativet

8 8 TEMA: NYTT REISEREGULATIV Dette gjelder for eksempel selgere eller serviceteknikere som tidligere bare kunne få dekket legitimerte utgifter til kost. Avtalen gjelder imidlertid ikke pendlere, da disse foretar reiser av fast karakter. Avtalens bestemmelse om diettgodtgjørelse på dagsreiser gjelder heller ikke for arbeidstakere med mobilt arbeidssted. Dette vil for eksempel være flybesetning, sjåfører, mannskap på båter mv. Diettgodtgjørelse Det er fastsatt nye tidsintervall og satser for utbetaling av ulegitimert dekning av kost på reiser både med og uten overnatting. Tidligere hadde man i begge særavtalene mange satser å forholde seg til. Dette var både ulegitimerte satser og satser som krevde at utgiften var legitimert med kvittering. Totalt var det 8 slike satser. Dette er nå redusert til 3 satser, og fra 1. januar 2015 gjelder følgende satser for reiser innenlands: For reiser f.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer: kr 280 For reiser over 12 timer: kr 520 For reiser med overnatting: kr 710 For å ha rett på diettgodtgjørelse etter ovennevnte satser er det et krav at reisen er over 15 km fra arbeidsstedet eller hjemmet (reisens utgangspunkt). Har arbeidstakeren flere oppdragssteder i løpet av dagen hvor kjørelengden samlet er over 15 km, utbetales det ikke diettgodtgjørelse etter satsene dersom hver av oppdragsstedene ligger nærmere arbeidsstedet enn 15 km. Dersom særlige grunner tilsier det kan arbeidstakere som er på reiser under 15 km og/eller mindre enn 6 timer få dekket utgifter til kost etter regning. Med «særlige grunner» menes i dette tilfellet at arbeidstakeren ikke blir påspandert måltid. For reiser med overnatting er det i tillegg krav om at reisen er på 12 timer eller mer selv om dette ikke fremgår av ordlyden i regulativet. I tidligere Særavtale om reiser innenlands for statens regning sto det at diettgodtgjørelse på overnattingsreiser ble beregnet når reisens varighet var på minst 12 timer. I den nye særavtalen er ordlyden bare «for reiser med overnatting», og departementets kommentar til dette er at «med overnatting menes hvile». Selv om det ikke er presisert i den nye avtalen, vil det allikevel være et krav om at en overnattingsreise må vare i minst 12 timer. I tillegg har vi fått informasjon om at Forskrift til skattebetalingsloven vil bli endret. Det vil der fremgå at med overnatting menes et sammenhengende fravær fra hjemmet på minst 5 timer mellom kl. 22 og kl. 06 og hvor fraværet ikke skyldes arbeid i denne tiden og tiden ikke inngår i ordinær arbeidstid. Måltidstrekk Når ett eller flere måltider er dekket av arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal måltidstrekk gjennomføres som følger: Frokost: 20 % (tidligere 10 %) Lunsj: 30 % (tidligere 40 %) Middag: 50 % Prosentsatsen gjelder for alle diettsatsene både med og uten overnatting. Dette betyr at det skal gjennomføres måltidstrekk etter de ovennevnte prosentsatsene også for dagsreiser der det tidligere skulle gjennomføres måltidstrekk etter fastsatte beløp. Verdien av måltidene er dermed ulik avhengig av om hvor lenge man er på reise og om reisen er med eller uten overnatting. Administrativ forpleining Dersom alle måltidene i løpet av et døgn var dekket, fikk man tidligere utbetalt administrativ forpleining, også kalt «bruspenger». Dette skulle dekke diverse småutgifter som for eksempel avis, kaffe mv. Denne bestemmelsen er tatt bort i den nye særavtalen. Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet vurdert det slik at

9 TEMA: NYTT REISEREGULATIV 9 forenklingshensyn tilsier at skattefritaket for dekning av såkalte «bruspenger» oppheves fra Satsen vil dermed også bli fjernet som fradragssats for småutgifter fra og med 2015, og arbeidsgivere vil ikke lengre kunne gi skattefri godtgjørelse til småutgifter («bruspenger») til de ansatte. Nattillegg Avtalen om ulegitimert nattillegg ved privat overnatting innenlands videreføres i den nye avtalen, med enkelte endringer. I det nye reiseregulativet utbetales et ulegitimert nattillegg på kr 430 pr. døgn. I det tidligere reiseregulativet kunne man få utbetalt nattillegg dersom 5 timer eller mer av natten ble tilbragt utenfor hjemmet, mens i det nye utbetales ulegitimert nattil- legg pr. døgn når arbeidsgiver ikke sørger for annen overnatting. Departementet har imidlertid opplyst at det med døgn i denne sammenhengen ikke menes 24 timer. Det avgjørende er hvorvidt den ansatte faktisk har overnattet og ikke antall timer reiser varer. Dersom det er på det rene at den ansatte har overnattet (utenfor egen bopel) og reisen varer lengre enn 12 timer, vil den ansatte kunne få ulegitimert nattillegg dersom vedkommende ikke har fått tilbud om hotell e.l. Som nevnt tidligere vil Forskrift til skattebetalingsloven bli endret. Sett i sammenheng med denne endringen antar vi at nattillegg kan utbetales trekkfritt ved sammenhengende opphold på minst fem timer utenfor hjemmet mellom kl. 22 og kl. 06 og som ikke er arbeidstid. Utland Ny særavtale for reiser utenlands, utenlandsregulativet, er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Særavtalen som gjelder fra og med 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014 videreføres derfor inntil videre, men med endringer i satsene. Nye satser for diettgodtgjørelse og maksimalsats overnatting for de ulike landene er ferdigforhandlet og gjelder fra 1. januar Også satsen for kompensasjonstillegg er endret. Den nye satsen for 2015 er kr 477 pr. døgn. KONSEKVENSER - HVA BETYR DETTE Når de to reiseregulativene innenlands nå slås sammen vil også arbeidstakere som tidligere kom inn under rutineoppdragsregulativet ha mulighet til å få utbetalt ulegitimert diettgodtgjørelse på sine dagsreiser. Dette kan utgjøre en betydelig ekstrakostnad, og det kan derfor være lurt for arbeidsgivere å se på hvordan dette er avtalt. Selv om man i henhold til den nye særavtalen kan få diettgodtgjørelse etter sats, trenger ikke arbeidsgiver nødvendigvis å utbetale slik godtgjørelse. Er man bundet av en tariffavtale som sier noe om dette, må man imidlertid følge den. Også i tilfeller der det i arbeidsavtalene med arbeidstakerne er avtalt at de følger statens satser når det gjelder godtgjørelse ved reiser, kan ikke arbeidsgiver ensidig endre avtalen. Dette må da endres etter enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Er det derimot kun en administrativ bestemmelse, for eksempel i virksomhetens personalhåndbok, kan arbeidsgiver innenfor sin styringsrett endre denne bestemmelsen og regulere hvordan disse reisene skal godtgjøres. Det er uansett viktig å informere alle ansatte om endringene, og også være tydelig på hva man eventuelt dekker eller ikke dekker når de ansatte er ute på reise.

10 10 TEMA: NY UFØRETRYGD NY UFØRETRYGD lettere å kombinere med arbeid Nå blir det lettere for arbeidsgiver å beholde kunnskap, kompetanse og erfaring i virksomheten. Med de nye reglene kan uføretrygdede jobbe så mye de vil uten å miste retten til uføretrygden de har fått innvilget. AINA KREGNES Rådgiver Sticos Fagavdeling Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet av uføretrygd. Etter reglene om uførepensjon var det slik at dersom man tjente over den oppsatte inntektsgrensen ville det føre til et krav om tilbakebetaling av uførepensjon og en ny vurdering av uføregraden. Dette gjør at mange uføre kvier seg for å jobbe for mye selv om de er friske nok til å kunne jobbe. Reglene om ny uføretrygd gir imidlertid uføretrygdede adgang til å jobbe så mye de vil uten å miste retten til den uføretrygden de har fått innvilget. Med ny uføretrygd beholdes altså uføregraden og retten til uføretrygd, uansett hvor mye eller lite man jobber. Når uføretrygdede jobber i tillegg til å motta uføretrygd, justeres utbetalingen av uføretrygden ned i takt med hvor mye man tjener. Den justeres kun ned med en viss andel, slik at det alltid vil lønne seg å jobbe. De uføre kan når som helst gå tilbake til uføretrygden hvis de ikke kan fortsette å jobbe. For å sikre riktig utbetaling av uføretrygd er det imidlertid viktig at den uføre fortløpende melder fra til NAV om eventuelle inntektsendringer. De nye reglene om uføretrygd gir mer handlingsrom og fleksibilitet for arbeidsgivere som har arbeidstakere som kombinerer jobben med uføretrygd. Utnytting av arbeidsevne skal ikke hindres av regelverket. Det er mulighetene og situasjonen til den enkelte som er det som skal bestemme hvor mye

11 TEMA: NY UFØRETRYGD 11 en som er uføretrygdet kan jobbe. Det innebærer at arbeidsgivere kan benytte arbeidskapasiteten til personer med uføretrygd og at man i større grad kan beholde kunnskap, kompetanse og erfaring i virksomheten. Arbeidsgiver kan benytte den arbeidskapasiteten som vedkommende arbeidstaker har ut fra ønske og behov, uten å tenke på inntektsgrenser og hvor mye arbeidstakeren maks kan tjene/uføregrad. A-ordningen/innrapportering av inntekt til NAV For at uførereformen skal kunne fungere med fleksibilitet i utbetaling av uføretrygd basert på inntekt, tar NAV i bruk månedlige innrapporterte inntektsopplysninger fra arbeidsgivere gjennom A-ordningen fra og med 1. januar Den uføretrygdede jobber og arbeidsgiver sender inn melding om hvor mye vedkommende tjener via A-ordningen. Arbeidsgiver behøver ikke ta hensyn til om arbeidstaker er helt eller delvis ufør dersom det er nyttig for virksomheten at vedkommende jobber. Ved avtale om 100 % jobb i en periode, eller ekstra timebetalt, legger ikke NAV seg opp i det. Arbeidsgiver rapporterer bare det som betales ut i lønn via A-ordningen på lik linje som for andre ansatte. NAV vil deretter justere utbetalingen av uføretrygden ut fra den inntektsgrensen som er vedtatt for vedkommende arbeidstaker/uføretrygdede. Skattlegges som inntekt Ny uføretrygd skal skattlegges som inntekt slik at uføretrygdede får samme skatteregler som yrkesaktive. TIDLIGERE UFØREPENSJON NY UFØRETRYGD Må tilpasse arbeidsmengden etter regelverket. Kan tilpasse arbeidsmengden ut fra egen helsesituasjon Uføregraden reduseres om man tjener over en fastsatt grense. Uføregraden reduseres ikke ved økt arbeidsinntekt. 1 års ventetid fra man innvilges uførepensjon til man kan prøve seg i jobb. Ingen ventetid før man kan prøve seg i jobb. Kan ikke vite hvordan arbeid påvirker uførepensjonen før man har sendt inn skjema og mottatt omregningsvedtak. Selvbetjeningsløsning der den uføre kan legge inn inntekt og se hvordan det påvirker utbetalingen av uføretrygden. Skattlegging som uførepensjon. Skattlegging som inntekt/lønn.

12 12 TEMA: HMS-AVVIK Håndtering av HMS-avvik Uforutsette hendelser eller nestenulykker kan skje i alle virksomheter. For å lære av og forebygge feil krever Internkontrollforskriften at virksomheter har et eget system for å håndtere avvik. Vi skal se nærmere på hva dette innebærer for din virksomhet og kravet til dokumentasjon av avvik. RANVEIG FJELLHEIM TUNAAL Rådgiver Sticos Fagavdeling CAMILLA HOSKELSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling Avvik - hva er det? HMS-avvik kan beskrives som skader på personer, bygninger, inventar eller utstyr, samt forurensninger. Nestenulykker, altså hendelser som under andre omstendigheter kunne ha ført til skade på person, materiell eller miljø, skal også registreres som avvik og dokumenteres. Selv om det gikk bra denne gangen er det ikke sikkert det gjør det neste gang. Ofte koster det mer å reparere skader enn å forebygge at skader skjer. Brudd på lover, viktige interne prosedyrer, instrukser eller rutiner er også avvik. Har bedriften din satt konkrete kvalitetskrav til arbeidsutførelse, og arbeidet utføres i strid med dette, vil dette også være et avvik som skal registreres og behandles. Dokumentasjon av avvik Alle virksomheter skal iverksette rutiner for å avdekke, registrere, behandle og forebygge avvik. Registrerte avvik skal kunne dokumenteres ved tilsynsbesøk. Dokumentasjonen skal også legges til grunn ved en risikoanalyse av virksomheten. Foruten å forebygge at uønskede og alvorlige hendelser oppstår, så kan avvik være en viktig kilde til læring og forbedring. Avvik som håndteres uten dokumentasjon på hva som har skjedd gjør at dere

13 TEMA: HMS-AVVIK 13 kan gå glipp av nødvendig informasjon til forbedringsarbeidet. Feil koster ofte mye, både i forhold til unødvendig tidsbruk og i form av direkte kroner og øre. Ved at dere registrerer hendelser og analyserer hvor og hvorfor avvik oppstår kan dere iverksette de rette tiltakene for å hindre at samme type avvik gjentar seg. Så, hvordan får du dine medarbeidere til å registrere de avvik som oppstår? Bygg opp et avvikssystem tilpasset din type virksomhet og hvordan dere er organisert. Lag en prosedyre for avvikshåndteringen og sett tydelige kvalitetsmål, slik at avvik fra disse blir lett å oppfatte. På denne måten blir avviksregistering meningsfullt for de ansatte og det blir tydelig hva som skal registreres. Bruk tid på å utvikle en bedriftskultur som er åpen og tydelig på at dere ønsker at alle bidrar med å melde inn avvik. Den enkelte ansatte har plikt til å melde inn avvik til leder eller i avvikssystemet. Det er likevel viktig at bedriften bidrar til å øke motivasjonen for å registrere avvik. Da er brukervennlighet et viktig stikkord. Registreringen må være lett å forstå, lett å bruke, tilgjengelig og ikke minst er det viktig at den ansatte får tilbakemelding om tiltak. Da øker motivasjonen for å registrere avvik. Sticos Personal med eget avvikssystem Sticos Personal er et webbasert personalverktøy med eget avvikssystem. Her kan ansatte registrere avvik via pc eller mobil. Leder kan på en enkel måte behandle og dokumentere avvikene. Både ledere og ansatte får god oversikt over registrerte avvik i avvikslisten. Listen kan filtreres og sorteres slik at du lett kan finne de avvikene du leter etter. I avvikslisten kan du både behandle avvikene og du kan generere rapport på de avvikene du ønsker. Alt på én plass enkelt, trygt og effektivt.

14 14 TEMA: STICOS PERSONAL Bruk mobilen i HMS-arbeidet Sticos Personal er i stadig utvikling, og vi har i de siste månedene lansert flere funksjoner skreddersydd for mobiltelefon og nettbrett. Prøv mobile funksjoner Du får tilgang til de nye funksjonene i Sticos Personal ved å logge deg på personal.sticos.no i en nettleser på mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. Brukernavn og passord er det samme som du bruker på datamaskinen din. Når du har logget inn, kommer du til vår nye mobile forside og du kan enkelt velge den funksjonen du ønsker. Registrering av HMS-avvik Registrering av avvik kan gjøres av alle ansatte i bedriften. Ved å registrere avvik på mobil eller nettbrett kan de ansatte enkelt ta bilder med kameraet og legge dette til avviket som dokumentasjon. Inntil 5 bilder kan legges ved hvert avvik. De som har tilgang til å behandle avvik, vil også kunne gjøre dette fra mobiltelefon eller nettbrett. Dette kan være svært praktisk for ledere som er mye på farten. Ved å logge seg på Sticos fra mobil eller nettbrett vil man til enhver tid ha full oversikt over innkomne avvik, man kan delegere ansvaret for avviket til andre, eller man kan behandle avviket selv. Du kan også ta ut rapporter over de avvikene du ønsker. Rapporten lagres som en PDF og kan enkelt sendes videre på e-post. Egenerklæring og sykmelding Du kan også registrere egenerklæring og sykmelding (sykefravær) fra mobiltelefonen din. Registreringen fungerer på samme måte som du er vant til, og din nærmeste leder vil få varsel om sykefravær som før. SE MER PÅ PERSONAL.STICOS.NO

15 TEMA: VALUTAPOSTER 15 VALUTAPOSTER regnskaps- og skattemessige effekter Det har vært store endringer i valutakurser i desember, noe som kan få stor betydning for regnskapene for Hvilke regnskapsmessige og skattemessige prinsipper gjelder for regnskapsposter i utenlandsk valuta? ELIN PETERSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling PENGEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA Regnskapsmessig behandling Vurdering til balansedagens kurs Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes til balansedagens kurs. Definisjonen av pengeposter finner vi i NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. «Pengeposter er en rett til å motta (eller en forpliktelse til å levere) et kontantbeløp som er fastsatt eller vil kunne fastsettes. Eksempler på pengeposter er kundefordringer, leverandørgjeld, avsetninger som skal gjøres opp med kontanter og betalbar skatt. Eksempler på ikkepengeposter er aksjer, forskuddsbetalte beløp for varer og tjenester (for eksempel forskuddsbetalt leie), goodwill, immaterielle eiendeler, varebeholdninger, eiendom, anlegg og utstyr, samt avsetninger som skal gjøres opp ved levering av en ikke-pengepost eiendel.» Pengeposter kan være kortsiktige eller langsiktige poster. Terminkontrakter Selskap med mange og store transaksjoner i utenlandsk valuta inngår ofte terminkontrakter for å sikre valutarisikoen. Denne type verdisikring skal reflekteres i regnskapet. Kundefordringer eller leverandørgjeld som er sikret via valutaterminkontrakter skal verdsettes til kursen i terminkontrakten. forts.

16 16 TEMA: VALUTAPOSTER Presentasjon av valutadifferanser Valutadifferanser kan alltid presenteres som finansiell post i regnskapet. Gevinster og tap ved omregning av poster som gjelder varekretsløpet som kundefordringer og leverandørgjeld, kan likevel presenteres som driftsinntekter/ -kostnader hvis det er mest hensiktsmessig og gir best informasjon. I praksis vil mange som har store transaksjoner i utenlandsk valuta ved varekjøp eller varesalg velge å la valutadifferanser gå inn i driftsresultatet. Det må fremgå av note til regnskapet hvis man har tatt det valget. Skattemessig behandling Langsiktige fordringer og gjeld Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling gjelder langsiktige pengeposter. Skattemessig kan man for langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta velge laveste/høyeste verdis prinsipp. Hvis man ønsker utsatt beskatning vil det lønne seg å velge disse prinsippene. Det er en motregnings- og reverseringsplikt for urealiserte gevinst og tap. Det vil si at hvis du har agiogevinst må tap motregnes mot denne. Det gjelder uavhengig av type valuta. I forbindelse med ligningen benyttes en omvurderingskonto for å ha kontroll med motregning og reverseringsplikten. Hvis nettoen for året gir en valutagevinst kan omvurderingskontoen settes til 0. Hvis den gir et netto tap settes omvurderingskontoen til netto resultat. Kortsiktige fordringer og gjeld For foretak med årsregnskapsplikt etter regnskapsloven er det regnskapsmessig og skattemessige like prinsipper for vurdering av kortsiktige pengeposter i utenlandsk valuta. Det vil si at de vurderes til balansedagens kurs. Foretak med bare bokføringsplikt, skal følge realisasjonsprinsippet for denne type fordringer/ gjeld (hovedregelen). Dette vil si at valutagevinst/-tap på kortsiktige fordringer og gjeld blir skattepliktig/fradragsberettiget først når fordringen/gjelden faktisk blir oppgjort/realisert. IKKE-PENGEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA For poster som ikke er pengeposter er regnskapsmessig og skattemessig behandling lik ved bokføring av transaksjonen. Poster som ikke er pengeposter følger de generelle vurderingsreglene. Transaksjoner i utenlandsk valuta skal bokføres til kurs på transaksjonstidspunktet. Ved beregning av virkelig verdi av poster i utenlandsk valuta skal man benytte dagskurs. Virkelig verdi må beregnes for å vurdere om det er et nedskrivningsbehov av posten. Varer Anskaffelseskost Ved innkjøp av varer skal kjøpet bokføres til kurs på transaksjonstidspunktet. Hvis man velger å benytte en standardkurs i lagersystemet må denne følges opp jevnlig mot kursutviklingen for å få en tilnærmet riktig anskaffelseskost. Hvis standardkursen ikke justeres i samsvar med kursutviklingen vil det få innvirkning på varelagerverdien og gi en feil verdi ved regnskapsavslutning. Det samme vil kunne gjelde kalkyler som inneholder et valutaelement og som ligger til grunn for verdsettelse av varer i arbeid og ferdigvarer. Det presiseres at dette er en justering for å få en riktig anskaffelseskost. Varene skal ikke verdsettes til dagskurs pr Virkelig verdi Varelager skal pr vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Hvis varer må selges til lavere verdi enn anskaffelseskost må det regnskapsmessig fore-

17 TEMA: VALUTAPOSTER 17 tas en nedskrivning av verdien av disse varene (avsetning for ukurans). Her vil det være salgspris om er utgangspunktet for verdsettelsen og som da skal sammenholdes med anskaffelseskost av varene. En høyere valutakurs vil indirekte påvirke kalkylen ved prising av varene, men skal ikke påvirke anskaffelseskost på allerede innkjøpte varer. Euro KURSUTVIKLING DESEMBER 2014 Kursutviklingen i euro og dollar har vært slik i desember, noe som gir en pekepinn på konsekvensene den vil ha for regnskapene for Gjeld i utenlandsk valuta gir et valutatap som følge av økte valutakurser. Fordringer i utenlandsk valuta gir en valutagevinst. Det er ikke skattemessig fradrag for nedskrivning av varer til virkelig verdi. Tapet kommer ikke til fradrag før tap er realisert, dvs. kastet eller solgt med tap. Aksjer Omløpsaksjer som ikke er markedsaksjer skal vurderes til laveste verdis prinsipp. Små foretak kan også velge dette prinsippet for markedsaksjer. Ved investering i aksjer i utenlandske selskaper påvirkes anskaffelseskosten og virkelig verdi av valutakursen. Hvis valutakursen har økt etter anskaffelsen og frem til årsavslutning vil verdien på aksjene være uendret. Hvis valutakursen er lavere har man en plikt til å verdsette aksjene til den laveste verdien. Denne nedjusteringen motregnes mot en eventuell økning i aksjekursen frem til Skattemessig skal gevinst skattlegges og tap fradragsføres det året eiendomsretten for aksjene overføres eller opphører. Med andre ord tas det ikke hensyn til endring i regnskapsmessig verdi på aksjene ved fastsettelsen av den skattepliktige inntekten. Ved erverv og salg av aksjer, hvor vederlaget er tallfestet i utenlandsk valuta, skal beløpet omregnes til norske kroner etter kursen på tidspunktet for ervervet og salget. Virksomheter som har realisert aksjer, og som omfattes av fritaksmetoden, er gevinst ikke skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget. Amerikanske dollar OPPSUMMERING Store endringer i valutakursene rundt årsskiftet vil kunne ha store konsekvenser for resultatet for selskap som har betydelige transaksjoner i utenlandsk valuta. Selskap som importerer varer i Euro og som har en leverandørgjeld i denne valutaen pr må verdsette denne gjelden til balansedagens kurs og resultatføre en negativ valutadifferanse. Pengeposter skal vurderes til balansedagens kurs uavhengig av kursutviklingen januar måned. Har man inngått en terminkontrakt i denne valutaen skal gjelden bokføres til terminkursen. Poster som ikke er pengeposter skal vurderes etter de generelle vurderingsreglene. Et varelager skal vurderes til laveste verdis prinsipp hvor det er anskaffelseskost sammenlignet med salgspris som er utgangspunktet for vurderingen.

18 18 TEMA: JUSTERING Justering av merverdiavgift Avgifts-, skatte,- og regnskapsmessige konsekvenser For alle med kapitalvarer innebærer årsskiftet en vurdering av om det skal justeres for merverdiavgift som følge av endring i bruk i løpet av året. Eventuell justering skal gjøres i 6. termin 2014 med forfall 10. februar En justering vil også ha skatte- og regnskapsmessig betydning. RÅDGIVERE Sticos Fagavdeling Endret bruk av kapitalvarer kan medføre plikt eller rett til justering av inngående merverdiavgift. Ved endring i bruken med hensyn til fradragsberettiget formål vil medføre at inngående merverdiavgift må justeres hvert regnskapsår i hele justeringsperioden. Årlig justering skal baseres på bruken det siste året. Justeringsbeløpet tas med i omsetningsoppgaven som en økning eller minking av inngående avgift. Justeringen gjennomføres på 6. termin eller årsoppgaven for det året bruksendringen skjer. En korrigering av inngående avgift vil også kunne ha skatte- og regnskapsmessige konsekvenser. AVGIFTSMESSIGE FORHOLD Kapitalvarebegrepet Justeringsreglene gjelder kun for «kapitalvarer». Med kapitalvare menes fast eiendom som har vært gjenstand for en påkostning (byg- getiltak) hvor merverdiavgiftskostnaden på byggetiltaket utgjør minst kr Kostnader som gjelder drift- og vedlikehold omfattes ikke av justeringsreglene. Kapitalvarebegrepet omfatter også løsøre (maskiner og inventar) hvor merverdiavgiftskostnaden utgjør minst kr Når skal årlig justering skje? Rett eller plikt til justering forutsetter at det skjer en endring i forhold til det som ble lagt til grunn på anskaffelsestidspunktet. Det er videre en forutsetningen at end-

19 TEMA: JUSTERING 19 ringen er på minst 10 prosentpoeng og at endringen finner sted i justeringsperioden. Justeringsperioden regnes fra anskaffelsestidspunktet, og er 5 år for løsøre og 10 år for byggetiltak. År 1 i justeringsperioden er anskaffelsesåret. Dette gjelder uavhengig av når på året anskaffelsen skjer. Årlig justering er kun aktuelt ved bruksendring. Ved salg og annen overdragelse, herunder opphør av avgiftspliktig virksomhet, skal det skje en samlet justering. Samlet justering vil ikke bli behandlet i denne artikkelen. de avgift, må avgiftspliktig bruk i 2014 reduseres ned til minst 90 % før justering må skje. Det vises her til kravet om at endringen må være på minst 10 prosentpoeng. Om vi tenker oss at et avgiftssubjekt med virksomhet både innenfor (avgiftspliktig) og utenfor loven (ikke-avgiftspliktig), krever 50 % fradrag på anskaffelsestidspunktet, skal det ikke skje noen justering når avgiftspliktig bruk ligger i intervallet 41 til 59 %. Særlig om bygg til bruk i utleievirksomhet som er frivillig registrert Virksomheter som er frivillig registrert for utleie av fast eiendom må hvert år dokumentere bruken av arealene. Ved byggetiltak som omfattes av justeringsreglene må utleier innen utgangen av hvert år gjennomgå årets bruk i forhold til det som ble lagt til grunn på anskaffelsestidspunktet. Eventuell endring på minst 10 prosentpoeng i 2014 medfører en justering på 6. termin for Tomme lokaler Hvorvidt det skal skje noen justering når en leietaker flytter ut og lokalene blir stående tomme, beror på hva som var situasjonen på anskaffelsestidspunktet. Dersom arealet på ferdigstillelsestidspunktet ble brukt i avgiftspliktig virksomhet skal det ikke skje noen justering i den perioden arealene står tomme. Justering vil kun være aktuelt fra det tidspunkt det eventuelt kommer inn en ikkeavgiftspliktig leietaker. EKSEMPLER PÅ BRUKSENDRING Utskifting av leietaker Dersom utleier skifter ut en avgiftspliktig leietaker med en ikkeavgiftspliktig leietaker, er dette en justeringshendelse. Utleier A AS har ført opp et nytt bygg. Inngående avgift utgjorde kr 10 mill. 50 % av bygget er utleid til B AS, og 50 % er utleid til C AS. A AS har derfor fradragsført inngående avgift med 100 %. 1. januar i 2014 flytter B AS ut og erstattes med en ny leietaker som kun driver ikke-avgiftspliktig virksomhet. Dette er en bruksendring som medfører at A AS må justere på 6. termin for Tilbakeføringsbeløpet vil utgjøre kr , fordi A AS på anskaffelsestidspunktet har oppnådd 100 % fradrag, mens den faktiske bruken i 2014 kun viser 50 % fradragsberettiget bruk. Gjenstand for årlig justering er 1/10 av kr 10 mill. Leietaker endrer status Det vil også anses som en bruksendring om eksisterende leietaker endrer status fra avgiftspliktig bruk til ikke-avgiftspliktig bruk. Det samme gjelder den motsatte veien. Dersom en virksomhet på anskaffelsestidspunktet for kapitalvaren krevde 100 % fradrag for inngåenforts.

20 20 TEMA: JUSTERING Gjennomføring av justering Ved bruksendring gjennomføres justering på 6. termin eller i årsoppgaven. Eksempel Vi kan tenke oss at A AS har gjennomført et byggetiltak hvor inngående avgift utgjorde kr 1 mill. Det ble gjort 100 % fradrag på anskaffelsestidspunktet. I år 3 i justeringsperioden utgjorde den avgiftspliktige bruken 50 %. Ved innsendelse av omsetningsoppgaven for 6. termin for år 3 må A AS tilbakeføre fradragsført inngående avgift med kr (50 % av 1/10-del av kr 1 mill.). REGNSKAPSMESSIGE FORHOLD Årlig justering av inngående merverdiavgift Hovedregel årlig kostnadsføring/inntektsføring av justeringsbeløpet Ved regnskapsmessig behandling av justeringsbeløp som skyldes endret bruk, er det spesielt to forhold en må ta stilling til: Skal en kun regnskapsføre årets justeringsbeløp, eller skal det også tas høyde for justeringsbeløp for resten av justeringsperioden? Hvordan skal justeringsbeløpet presenteres i regnskapet? En kan i utgangspunktet se for seg at det kostnadsføres som en driftskostnad (driftsinntekt), eller at bokført verdi på driftsmidlet justeres, slik at det kostnadsføres gjennom økte avskrivninger (inntektsføres gjennom lavere avskrivninger). Revisorforeningen har drøftet denne problemstillingen i en uttalelse av 23. mars 2009, og konkludert med at det er den forventede bruk på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn ved regnskapsføring. Senere endring av bruken med påfølgende justering av inngående merverdiavgift vil ikke påvirke kapitalvarens anskaffelseskost. Det vil si at ikke fradragsberettiget inngående merverdiavgift ved anskaffelsen inngår i kostpris på investeringen, mens etterfølgende justeringer av inngående merverdiavgift ikke skal endre bokført verdi på driftsmidlet. Konklusjonen blir dermed at justeringsbeløpet presenteres som en driftskostnad (evt. driftsinntekt). Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor aktivering av justeringsbeløpet på driftsmidlets konto er en akseptabel løsning. Mer om dette følger i neste avsnitt. Av uttalelsen fremgår det videre at en årlig kostnadsføring/inntektsføring av justeringsbeløpet som oftest vil gi en tilfredsstillende sammenstilling av inntekter og kostnader. Som eksempel nevnes at når justeringen skjer på grunn av endring i leietakers avgiftsmessige status, vil dette også som oftest medføre endring i leiebeløpet. Uttalelsen drøfter hovedsakelig problemstillinger knyttet til justering av merverdiavgift knyttet til fast eiendom, men Sticos legger til grunn at løsningen også må kunne benyttes for andre driftsmidler. Sticos anbefaler at en eventuell inntektsføring føres på en konto for annen driftsinntekt, mens en eventuell kostnadsføring føres på en egen kostnadskonto for justering av inngående merverdiavgift. Tilfeller hvor en må ta høyde for flere års justeringsbeløp Bak konklusjonen i avsnittet ovenfor, ligger det en antakelse om at virksomheten vil kunne kompensere for kostnaden/inntekten ved justeringsbeløp gjennom tilsvarende endringer i inntekter for senere år. I enkelte tilfeller må en imidlertid vurdere å ta høyde for flere års justeringsbeløp i året for bruksendringen. Sticos antar at dette vil være tilfellet når justeringsbeløp påfører virksomheten kostnader som den ikke kan kompensere ved økte inntekter, f.eks. i form av økt husleie. Ved usikkerhet skal man benytte beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Hovedregelen er at usikre forpliktelser skal regnskapsføres når det er sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %) for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien kan estimeres pålitelig. Ved en bruksendring i løpet av året, vil det oppstå plikt til å føre opp justeringsbeløp på 6. termin. Hvis beste estimat er at den avgiftspliktige bruken for resterende justeringsperioder er av en slik

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Medlemsmøte Trondheim og Omegn MS-forening, 13.01.15, Valentinelyst bydelskafe Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag Dagsorden Informasjonsmøte om

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267 Årsoppgjør 2013 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 988 995 1 707 703 Annen driftsinntekt 51

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 210 528 5 796 681 Annen driftsinntekt

Detaljer

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER STORSALEN MENIGHET Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note 214 213 Salgsinntekt 4 755 364 4 887 162 Annen driftsinntekt 2 469 38 2 658 34 Sum driftsinntekter 1, 7, 11 7 224 673 7 545 195 Varekostnad

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Side 1 av 4 Storsalen Menighet NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norsk regnskapsstandard for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Osl33 h15 Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues-

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl. 14-3 (1) kontantprinsipp, utbetalingstidspunkt i X10 for 10 bonuser X10, samt for 2 fra X9.

Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl. 14-3 (1) kontantprinsipp, utbetalingstidspunkt i X10 for 10 bonuser X10, samt for 2 fra X9. Osl33 ajour v15 REVISOREKSAMEN I SKATTERETT HØST 2010 Løsningsforslag Del 1: Oppgave 1: 1. Inntektsskattegrunnlagene Fast lønn, sktl. 5-10 a: 357 000 Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl.

Detaljer

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015 Rutiner 2 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Oppgave 1. Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues- og gjeldsposter.

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Osl27.doc v15 Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Oppgave 1. Spørsmål 1 Beregning av posten utsatt skatt i balansen pr. 01.01. X7: Regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene pr. 01.01.

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER REISEREGNINGSMODULEN Enkleste og beste måten å få tak i reiseregningsmodulen er ved å logge inn på visma enterprise. http://mrfylke.no/visma http://portal.mrfylke.no Endres

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Osl19.doc ajour h 2015 Løsning oppgavesett 19 (R. v. 2005) DEL 1 Berit Johnsen Oppgave a Alminnelig inntekt og skatt for Per, 17 år.

Osl19.doc ajour h 2015 Løsning oppgavesett 19 (R. v. 2005) DEL 1 Berit Johnsen Oppgave a Alminnelig inntekt og skatt for Per, 17 år. Osl19.doc ajour h 2015 Løsning oppgavesett 19 (R. v. 2005) DEL 1 Berit Johnsen Oppgave a Alminnelig inntekt og skatt for Per, 17 år. Per lignes selvstendig, jf 2-14, siden han har fylt 17 år. Lønn som

Detaljer

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr Årsoppgjør 2014 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 373 563 1 988 995 Annen driftsinntekt 42

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Innhold. Forkortelser for lover og forskrifter... 6

Innhold. Forkortelser for lover og forskrifter... 6 Innhold Forkortelser for lover og forskrifter... 6 Kapittel 1 Oversikt over regelverket om merverdiavgift... 13 1.1 Innledning... 13 1.2 En betydelig inntektskilde for staten... 14 1.3 Merverdiavgiftsområdet...

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998 Årsregnskap for 2013 Org.nr 993 249 998 Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på driftsmidler og immaterielle

Detaljer

Årsrapport 2015 US Recovery AS

Årsrapport 2015 US Recovery AS Årsrapport 2015 US Recovery AS Innhold Årsberetning...4 Resultatregnskap...6 Eiendeler...7 Egenkapital og gjeld...8 Regnskapsprinsipper...9 Noter...10 Revisjonsberetning...12 Årsrapport 2015, US Recovery

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Salgsinntekt 3 1 117 360 1 295 401 Medlemskontingenter, lisenser og serviceavgift 4 652 290 5 309 279 Startavgifter mesterskapsturneringer.m.

Detaljer