DESIGNVEILEDER CAMPUS KJØLNES PORSGRUNN KOMMUNE. context

Transkript

1 DESIGNVEILEDER CAMPUS KJØLNES PORSGRUNN KOMMUNE 2007 context as a r k i t e k t u r. m i l j ø. p l a n

2 Illustrasjonsplan for Campus Kjølnes Designveilederen for Campus Kjølnes er utarbeidet av Context AS og Asplan Viak AS i forbindelse med Illustrasjonsplanen datert

3 INNHOLD INNLEDNING - Mål - Plankonsept SKILTING - Funksjon - Prinsipper BELYSNING - Funksjon - Prinsipper UTEMØBLERING - Funksjon - Prinsipper BEPLANTNING - Funksjon - Prinsipper VEDLEGG: VANNHÅNDTERING

4 INNLEDNING Denne designveilederen er utarbeidet som et verktøy for Porsgrunn kommune til bruk i den videre prosessen / utvikling av Campus Kjølnes. Veilederen handler om de ulike fysiske elementene og kvalitetene i rommet mellom bebyggelse. Bevisst eller ubevisst påvirker dette publikums opplevelse av Campus Kjølnes. Veilederen beskriver prinsipper for plassering og utforming, materialbruk og fargebruk på alle elementer som skal fi nne sin plass i, og som påvirker det estetisk uttrykket i uterommene. Prosjektets overordnede føringer er at uterommene skal planlegges og gjennomføres med universell utforming, skal være miljøbevisst i valg og bruk av nye materialer og skal skape et godt mikroklima gjennom bevisst plassering av nye bygningskropper og vegetasjon. Vi anbefaler at det utarbeides en mer omfattende, detaljert designmal når arbeidet med Campus Kjølnes har gått over fra en overordnet fase til et mer detaljert nivå. MÅL Campus Kjølnes skal utvikles til et helhetlig område med en sterk profi l innenfor utdanning, forskning, idrett og kunnskapsbasert næring. Området skal være lett tilgjengelig og med en god og tydelig tilknytning til Porsgrunn sentrum. Campus Kjølnes skal være det naturlige valg for fremtidige etablerere og investorer, innenfor områdets profi l og et klart førstevalg for studentene. Campus Kjølnes skal være en av motorene i forhold til å trekke potensielle etablerere og investorer til Grenlandsområdet. En vellykket utvikling av Campus Kjølnes vil kunne bidra til å skape vekst og utvikling i Telemarkssamfunnet generelt. PLANKONSEPT Konseptet er å legge til rette for en utvikling der utdanning, idrett, forskning og kunnskapsbasert næring integreres i en helhet for å generere samspill og synergieffekter mellom de enkelte aktører. Formålet er å løfte enkeltstående virksomheter til en sterk helhet som vil gi området en helt ny profi l. FOKUS: Fokuset er å etablere en klar innvendig struktur og kommunikasjon, med tydelige koblinger til bykjernen. Området organiseres rundt to hovedkommunikasjonsakser; den grønne og den urbane akse; som leder til formelle og uformelle møteplasser. Fokus har vært å tilrettelegge for mennesker og en menneskelig målestokk. Parkeringsanlegg plasseres i utkanten av Campuset slik at hele området blir bilfritt. Hele konseptet med skilting, møblering og belysning vil videre være med på å bidra til en helhetlig utvikling og en tydeliggjøring av adkomster, bygg og viktige funksjoner i området.

5 KONSEPT grønn akse urban akse samlingsplasser GRØNTAKSE Grøntaksen danner hovedkommunikasjonen mellom utdanningsområdene og idrettstilbudet, og strekker seg hele veien gjennom Campus Kjølnes. Aksen preges av idretts- og friluftsaktiviteter, vann og vegetasjon, og knytter området sammen slik at avstander både fysisk og opplevelsesmessig blir oppfattet som kortere. URBAN AKSE Den urbane aksen binder sammen næring, forskning og utdanningsfunksjoner og danner områdets hovedgate. Aksen preges av bymessig opparbeidelse og treffpunkter. BIBLIOTEK Biblioteket er et felles samlingshus for hele området. Den ligger i krysningspunktet mellom de to aksene, der de urbane og grønne kvaliteter overlapper hverandre. Bygget henvender seg mot begge aksene og hjertet av Campuset. HJERTE Hjertet er den sentrale parken i Campus Kjølnes. Den skal fremfor alt være en uformell møteog samlingsplass med rom for både avslapning, rekreasjon og fysisk aktivitet.

6 VEINETT RV 36 - hovedveinett interne forbindelse P - hus P- kjeller nye påleddingspunkter GANG- og SYKKELNETT hovedakse interne forbindelse fremtidig forbindelse gangveger mot sentrum

7 SKILTING FUNKSJON Antall, plassering og utforming av skilt og reklame påvirker om et område framstår som enhetlig eller sprikende. Skiltingen må profi lere Campus Kjølnes og ikke den enkelte virksomhet/ skole aktivitet. For å sikre at Campus Kjølnes utvikles med riktig profi l, er det av avgjørende betydning at alle eiere og brukere innenfor området pålegges å forholde seg til felles retningslinjer for skilt og reklame. Vi anbefaler derfor at det utarbeides en overordnet skiltplan for Campus Kjølnes basert på prinsippene beskrevet i denne veiledningen. PRINSIPPER GENERELT Skiltingen skal profi lere Kjølnes. Skiltene skal generelt ha en klar og tydelige tekst og en enkel diagrammatisk grafi kk. Skilt skal utføres med kontrasterende farger (med hensyn til svaksynte), plasseres lett synlig og utføres med en robust, koordinert materialbruk, som feks stål, fi bersement mm. Materialer med en lav samlet miljøbelastning skal prioriteres.

8 INFORMASJONSSKILT / TAVLER Generell informasjonstavle bør vise overordnet informasjon om området, veiviser, plassering av bedrifter, utdanningsinstitusjoner og idrettsakitiviteter i tillegg til informasjon om skiftende idrettsog studentaktiviteter. De må plasseres lett synlig, ved adkomster til området og i de sentralle uterommene. I tillegg bør de plasseres ved bussoppholdsplasser og i parkeringshus / plasser. De må ha en utforming som gjør det enkelt å supplere med nye bedrifter osv. Informasjon om pågående aktiviteter kan med fordel samordnes, slik at ukens nye kamper eller neste ukes cup f.eks, får tilstrekkelig oppmerksomhet mot publikum uten å gå på bekostning av det visuelle uttrykket i området. FIRMASKILT Skilting i forbindelse med lokalisering av ulike fi rma osv, ut over de generell informasjonstavle bør begrenses til et enkelt fasadeskilt ved innganger. For å forsterke Campus Kjølnes s profi l av et sammenhengende område med et helhetlig uttrykk må fasadeskilt har et felles utforming. Vi anbefaler at de benyttes navn eller nummer/bokstav på enkeltbygg med frittstående bokstaver rett på byging. Det burde ikke tillattes boksskilt eller lysende skilt. De enkelte virksomheter som holder til i bygget kan beskreves på en ensartet skilt ved hver inngang. TRAFIKKSKITING Offi siell skilting av veger i henhold til forskrift til veg trafi kkloven kan med fordel beskrives i en overordnet skiltplan. Bussoppholdsplasser, sykkelparkering og inngang til parkeringshus / plasser må være klart merkert og lett å fi nne frem til. REKLAMESKILT Idretten får store deler av sine driftsinntekter fra sponsorer som til gjengjeld ønsker å bli profi lert. Det må derfor ta stilling til størrelse og plassering på reklamefl ater knyttet til idrettsanleggene. Vi anbefaler at reklame ut over de på de generelle informasjonstavler bør ikke tillates i felles uterområde.

9 BELYSNING FUNKSJON Lyssettingen skal tilfredstille rent funksjonelle behov og øke områdenes miljøkvaliteter, understreke helhet, sammnehenger og understøtte eller forme de romlige forhold. Lys og sikt påvirker blant annet følgende forhold: Visuell kvalitet Trygghetsfølelse og kriminalitet Leselighet og orienteringsevne Ansvarsfølelse for det offentlige rom Vi anbefaler derfor at det utarbeides en helhetlig belysningsplan for Campus Kjølnes. PRINSIPPER Lyset skal bidra til å fremheve viktige forbindelseslinjer, bygg som i form av sin funksjon eller spesielle arkitektur er sentrale i området samt viktige landskapselementer og kunstnerisk utsmykning. Et førende prinsipp er at funksjon og områdets karakter styrer valg av lysmaster, mastehøyde, mastefarge, armaturer og lyskilde. Mastetyper og fargebruk bør være ensartet innenfor området og type armaturer bør begrenses for å oppnå en samlende helhet. Det fi nnes for eksempel armaturer som en beregnet på både ensidig og tosidig belysning. Det må videre vektlegges hvordan anlegget skal driftes for å sikre at ønskede estetiske, funksjonelle og tekniske kvaliteter blir ivaretatt over tid. For Kjølnes ser vi for oss at følgende forbindelser og elementer vil være viktige fokusområder i en belysningsplan for Campus Kjølnes: Kjølnes ring Urban akse, grønn akse Sti langs elva Plasser, torg Parkeringsplasser, P-hus Nøkkelbygg; bibliotek, svømmehall Elementer; trær, bruer, skulpturer, vann (fontener), hovedinnganger

10 Det bør etableres et hierarki i belysning av viktige forbindelseslinjer. Kjølnes ring må tilfredsstille kravet til kjørende, mens den urbane og grønne aksen skal tilrettelegges for gående og tydeliggjøres som hovedakser i anlegget. Dette understrekes med spennende innslag undervegs med spesialbelysning av utvalgte bruer, plasser, fontener, skulpturer, fl otte trær og/eller annen spennende vegetasjon. Stien langs elva skal innby til spasering og jogging, men skal belysningsmessig være underordnet. Parkeringshus og parkeringsanlegg skal sees i sammenheng med resten av anlegget og skal fremfor alt innby til god oversikt og følelse av trygghet. God kvalitet på belysningen stiller store krav til planlegging av det enkelte anlegg, område. Lys i tilknytning til kjøreveger, gangveger, torg og plasser må sees i sammenheng med de andre utstyrselementene som skilting, møblering og beplanting slik at de til sammen utgjør et hele. Dette bidrar også til forenkling av vedlikeholdet.

11 UTEMØBLERING FUNKSJON Plassering og valg av utemøbler skal være med på å understreke intensjonen i planen, type område og bruk. Møbleringen skal bidra til å skape gode rom for opplevelse og opphold og samtidig være en del av den praktiske tilretteleggingen. Vi anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan for utemøblering for Campus Kjølnes. PRINSIPPER Estetiske omgivelser har stor betydning for vår opplevelse av trygghet og trivsel. Dette innebærer at design, kvalitet og holdbarhet er sentrale parametre for valg av utemøbler. Dette forutsetter at de valgte produkter er av god kvalitet og krever minimalt med vedlikehold uten at produktet forringes over tid. Valg av produkter må videre tilpasses de omgivelser de skal plasseres. Møbleringen må fremstå som en integrert del av uteområdene. I en jungel av produkter er det imidlertid viktig å begrense valgmulighetene. Flere leverandører har etter hvert begynt med produktserier med enhetlig design på benker, bord, avfallsbeholdere, askebeger, sykkelstativ, gjerder, pullerter, trebeskyttere, plantekasser, lysmaster. Produktene kan leveres i utallige fargevarianter. Det er imidlertid vesentlig for opplevelsen at det foretas et fargevalg som skal gjelde for hele området. På Kjølnes ser vi for oss at det kan være aktuelt med to produktserier tilpasset ulike miljø; en for de sentrale gangaksene og tilhørende uterom og en for stiene langs elva. På utvalgte steder, som for eksempel kaféen ved biblioteket, kan det tillates andre typer møblering som er i tråd med den overordnede profi len for Campus Kjølnes.

12 BEPLANTNING FUNKSJON Den overordnede vegetasjonen i området skal bidra til å skape en helhetlig ramme og knytte ulike områder og funksjoner sammen til et visuelt og fysisk hele. I tillegg skal vegetasjon sammen med belysning bidra til å lede trafi kken, gi en praktisk oppdeling av områdene og bidra til å understreke områdets særegne karakter. Samtidig skaper vegetasjon og bruk av vann trivsel og er vakre og verdifulle i seg selv. Foruten vil det være behov for å skape lune sitte- og uteoppholdsplasser markere inngangspartier og legge til rette for uformell lek og møteplasser. Vegetasjon kan videre brukes for å : skape le skjerme mot støy og forurensning skjerme mot innsyn

13 PRINSIPPER Den naturlige vegetasjon langs Leirkulp må synliggjøres og trekkes inn i anlegget. Enkelte steder vil det være riktig å åpne vegetasjonen og skape et mykt underteppe av grønt og vårløker. For å gjenspeile den naturlige frodigheten inne i anlegget må det etableres massive plantinger bestående av et tresjikt, et busksjikt og et bunndekkesjikt. Dette vil bidra til å fremheve elva og binde områdene sammen. Videreutvikling av alleen og belysningen langs Kjølnes ring vil bidra til en klar markering av hovedforbindelsen for motorisert ferdsel. For å markere den urbane aksen bør det etableres en ensidig alle supplert med noen større treplantinger og prydplantinger tilknyttet inngangspartier og de store åpne plassene. I grøntaksen vil det være viktig å bygge videre på eksisterende vegetasjon langs elva og bekken. Her bør hovedinntrykket være mer naturlik beplanting. Det samme gjelde vegetasjon rundt den sentrale dammen. Mindre og sartere prydbusker kan få sin plass ved sitteplasser og innganger. Plantebruken bør videre gjenspeile bruken og type anlegg. I området er det både barneskole, ungdomskole, videregående skole og høyskole, samt en banehage. Det er videre ønske om å etablere studentboliger inne på området som stiller krav om utarbeidelse av ulike typer lekeplasser.

14 VANNHÅNDTERING Dette omfatter prinsippene for overvannssystem i området rundt hjertet i Campus Kjølnes. Systemet omfatter avrenningsløsninger fra tak og terreng, åpne renner mot basseng, sentralt rense-/ fordrøyningsbasseng og kanal til bekk sydvest for den store grønnne lungen. Kjølnes ligger på leiregrunn uten muligheter for infi ltrasjon. Anlegget er følgelig basert på fordrøyningsmagasin (sentral dam) og drenering. Det etableres renneløsninger for oppsamling og transport av overvann. Takvann føres til rennene via utvendige taknedløp. Der det ikke er mulig å etablere utvendige taknedløp må takvannet føres via innvendige nedløp til avløpsnettet. Overvannsystemet skal kun håndtere avrenning fra omkringliggende tak og grøntarealer. Avrenning fra parkerings- og trafi kkarealer skal føres til eksisterende avløpsnett. Bruk av gjødsel og plantevernmidler må begrenses på grøntarealene. Rennene er avhengige av fall mot samlerenner og rense-/ fordrøyningsdam. Dette innebærer at terrenget rundt den sentrale dammen må senkes med ca. 1 meter. Dybden på dammen bør ikke være mer enn ca. 1,5 meter. Dette utgjør til sammen 2,5 meter ned i forhold til eksisterende terreng. Dette må vurderes i forhold til grunnforhold i en eventuell prosjekteringsfase. Rennene bør utformes som rennesteinsløsninger eller andre åpne, grunne kanaler, fortrinnsvis langs gangveier. Dette vil tilrettelegge for et integrert vedlikehold. Kanter må tåle bruk og slitasje. Rennene anbefales ikke etablert som naturliknende bekkedrag, da disse vil fremstå som uryddige når de i perioder blir stående uten vann. Det må etableres sekundære renner i terrenget for å håndtere overfl om i perioder med mye regn. Disse bør ha et vegetasjonsdekke som vil fi ltrere og rense overfl omsvannet. Rennene føres til den sentrale dammen. Dammen i sentralparken vil fungere som et rense- og fordrøyningselement (vått overvannsbasseng). Dammen skal utformes slik at langsgående gjennomstrømning fremmes og forhindrer at viss vannvolum får utilsiktet lang oppholdstid. Dammen bør ikke være mer enn 1,5 meter dyp, da større dybder kan fremme oppblomstring av blågrønn alger. En grunn dam vil også åpne for lufting av bunnvannet gjennom naturlig vindpåvirkning. Det bør legges til rette for ekstra vanntilførsel i tørrværsperioder/ vinter for å sikre gjennomstrømning. Maks vannstand bør ikke ligge mer enn 0,5 m over min. vannstand pga. bruk/ kontakt med vannet i sentralparken. Dammen skal utføres med slake skråninger langs bredden med hensyn til sikkerhet. Dammen er ikke dimensjonert i illustrasjonsplanen, men form og innløp/ utløp er foreslått. Det bør etableres en god kantvegetasjon og steinsatte partier for å sikre mot erosjon og tilrettelegge for bruk. Kantvegetasjon vil bidra til å forbedre vannkvaliteten. Rotfestede vannplanter vil fjerne en del av næringssaltene og dempe for algeveksten. Vannvegetasjon bør etableres på grunne partier nær innløpene for å ta opp deler av det biotilgjengelige fosforet.