Åsane senterområde S-3 Felt D plannr

Transkript

1 Åsane senterområde S-3 Felt D plannr

2 Innholdsfortegnelse Redegjørelse Konsept Situasjonskart :2000 1:1000 Snitt Perspektiv Kommunikasjon Solstudier p-kjeller BRA-etasjer Fotomontasjer Sammenføyning mellom senter og boligområde De 6 kvartalene Lavenergibyen Porten Kanalbyen Hagebyen Den Intime By Landsbyen Arealoversikt Side 2

3 Orientering ÅSANE NORD REDEGJØRELSE FOR PLAN OG ESTETIKK. Attraksjoner Området er spesielt attraktivt på grunn av direkte kontakt med natur, friluftsområder, idrett- og parkanlegg. Det ligger i direkte forbindelse med servicefunksjoner som kjøpesenter og kollektivtransport. Beliggenhet Tomten grenser til Myrdalsveien og Åsane Senter ca 12 km nord for Bergen sentrum. Nabobebyggelsen består av boliger og næringsbygg med middels og lav tetthet. Planområdet er en del av Åsane senterområde Retningslinjer for områdeutvikling Retningslinjene for utviklingen av Åsane Nord bør henvise til mennesket i sentrum og et godt nærmiljø samt oppnå status som attraktivt og fl eksibelt boligområde med egen identitet. Vi mener at området skal gi et variert botilbud som ivaretar interessen til ulike befolkningsgrupper og skaper tilhørighetsfølelse. De miljømessige ambisjonene bør være å etablere grønne lunger i den planlagte bebyggelsen samt en lavenergisone. Hard infrastruktur + Mykt bindeledd = Rekreasjon og funksjonelle kvaliteter Natur og landskap Hele det eksisterende området blir omdannet. Traseen til den eksisterende bekken, skal danne et grønt drag gjennom bebyggelsen etter hvert som området blir ferdig. Det planlegges en kunstig dam rundt torvet, som knytter seg til eksisternde bekk med terrasserte vannløp. Det foreslås å opparbeide grøntarealer for hvert kvartal av den planlagte bebyggelsen. Et sammenhengende system av småparker og grøntdrag skal binde området sammen; nye trær og prydbusker plantes. Grøntområdene og det nye elveløpet blir en ramme for kvartalene på Åsane Nord. Side 3

4 Orientering OVERSIKT OVER PLANLAGTE TILTAK. Tilgjengelighet Hovedveinettet består av riksvei 564, som gir direkte forbindelse til E39 retning syd mot Bergen. Veisystemet er også regulert for å betjene økt trafi kk. Det interne veisystemet vil bestå av Myrdalsveien og Åsane Senter, som knytter nærområdene sammen. Området betjenes av kollektivtransport. Arkitektoniske løsninger og bygningsvolum Overordnet formspråk. Den planlagte bebyggelsen vil få en markant fi gurkvalitet. Prosjektet skal defragmenteres på en spennende måte langs diagonale hovedakser. Defragmenteringen vil ta utgangspunkt i to ulike størrelser for å ivareta tilpasning til menneskets skala. Boligkomplekset deles først i kvartaler (tilsvarende byggetrinn) og underordnede volumer hus. Ambisjonen er at hvert kvartal skal ha en egen identitet for å skape en tilhørighetsfølelse for de fremtidige beboerne. Husene skal ha en varierende plassering, høyde og lengde innenfor hvert kvartal, slik at fl est muligt får sol. Dvs at de største og mest kompakte volumer er plassert mot nord. Volumene mot syd blir mindre, så de nærmest løper ut i sanden, og skaper en myk overgang til den nye parken. Kvartalene mot sydvest skal ha direkte adkomst til park- og idrettsanlegg. Plasseringen av husene vil myke opp oppfatningen av hele boligkomplekset, og bidra til både det visuelle samspillet med omgivelsene og romdannelse av et torv med høy kvalitet. Husene deles igjen opp med balkonger, nisjer og fasadeutforming som skal skape variasjon, kontrast og rytme. Navn på de planlagte kvartalene er: Porten, Lavenergibyen, Hagebyen, Den intime byen, Kanalbyen og Landsbyen Takterrasser og utforming av takplan. Prosjektets skyline skal variere og overraske med dristige leilighetsvolumer og takterrasser, hager som danner en femte fasade for prosjektet. Materialbruk og farger. Ved å kombinere avstemt farge- og materialbruk, vil Åsane Nord få en karakter som beriker området med et karaktersterkt boligkompleks. Tomteutnyttelsen Den planlagte bebyggelsen inklusive parkeringskjeller vil utnytte tomten med ca 200%. Bebyggelsens høyde skal variere fra 1-2 etasjer i Landsbyen til 7 etasjer ved planens adkomstområder. Forholdet mellom husenes høyde og avstand mellom husene overstiger enkelte steder 110%. Bevegelsesmønster, planløsninger og romopplevelse Adkomst og parkering. Boligene får biladkomst fra nord via Myrdalsveien. Biltrafikken ledes inn til en lukket garasjekjeller under bebyggelsen i Porten, Hagebyen og Landsbyen. Fra parkeringen planlegges det trinnfri adkomst og heisforbindelse frem til leilighetene eller til terrengnivå. Gangadkomst blir via gangveier fra Åsane Senter. Parkeringen skal ha en fleksibel plan basert på et entreprenørvennlig modulærsystem som føres videre over bakkeplanet. Gangstier Gangstiene danner et nett som forbinder bebyggelsen i et utradisjonelt og spennende bevegelsesmønster. Det planlegges direkte og indirekte forbindelse til kjøpesenteret gjennom kommunikasjonsårene. Side 4

5 Orientering Utomhusarealene. Det planlegges et sammenhengende friområde gjennom tomten som er velegnet til fri lek både sommer og vinter. I tillegg vil det bli opparbeidet et uteoppholdsareal og lekeplass i de indre gårdsplassene på tomten, med sandkasser og lekeapparater for småbarn. Torvet ligger sentralt i bebyggelsen og vil bli innredet med sitteplasser, aktivitetsfl ater og beplantning, - noe som vil gjøre dette uterommet til et naturlig møtested for beboerne i boliganlegget. For drenering vil arealet over p-kjeller ha en svak helning ned mot elven og bassenget. Dette ivaretas i prosjekteringen til landskapsarkitekt Universell Utforming (UU). Universell utforming vil være et sentralt kvalitetskriterium for boliganlegget, slik at både uteareal, boliger og næringsareal skal kunne brukes av alle deler av befolkningen på en likeverdig måte. HC-parkering i kjeller og u. etasje er plassert i umiddelbar nærhet til heisene. Det planlegges trinnfri adkomst fra alle parkeringsplasser, via heis, fram til adkomstdører til de fl este boligene. Heisen vil bli tilrettelagt for transport av rullestolbrukere. Energi Bygningene søkes løst innenfor energikravet i teknisk forskrift Prosjektet foreslås å nyttiggjøre seg av fremtidig planlagt fjernvarme og balansert ventilasjon. Virkemidlene knyttes til reduksjon av glassareal, materialbruk (termisk masse) samt andre aktive og passive systemer for energiøkonomisering. Kvartalet Lavenergibyen foreslås som kompakte hus og et minimalt energibehov. Sol og uteoppholdsareal Bebyggelsen er planlagt delt opp med grøntareal og den er spredd for å slippe sollys ned på bakkeplanet. Grønne partier mellom bygningene vil myke opp boligkomplekset. Utarbeidet av WDW Arkitekter AS Side 5

6 Konsept Offentlige veier over tomten mot lokale destinasjoner, senter, fremtidig skole og utbygging av Åsane sentrum. Eksisterende vannløp En dam etableres sentralt på tomten og knytter seg til eksisterende vannløp. Veier, vannløp og dam skaper et lokalt klart definert senter i boligområdet Tomten oppdeles i 6 byggetrinn - 6 kvartaler med hver sin identitet. Fotavtrykk. De største bygningskroppene plasseres mot nord, de minste mot syd Vannløpet og dam binder de forskjellige kvartaler sammen, og definerer torvets utstrekning Samlet sett vil de 6 individuelle bydeler fremstå som en samlet enhet med et felles senter Side 6

7 Angrepspunkter Myrdal Blokkhaugen Side 7

8 Fremtidig skole Offentlige gangveier Barnehage Arealet for offentlige gangveier skal opparbeides som delvis kjørbar gangforbindelse langs diagonalaksen fra Torvet mot det fremtidige kjøpesenteret. Arealet for den offentlige gangveien langs bekken, gjennom det grønne draget, opparbeides som sykkel/gangareal. De offentlige gangveiene ved tomtegrensen, vil knyttes sammen med regulerte gangveier fra tilstøtende områder. Grøntdrag langs bekken Kommende senter Idrettsanlegg Ny vei Kommende ny vei Åsane kommende sentrum Side 8

9 F E Situasjonskart 1:2000 D C A B A C E D B F F Side 9

10 E C A B Situasjonskart 1:1000 D F D F E B A C Side 10

11 Snitt A-A + B-B C C C C + 114,5 C C + 92,5 Snitt A-A 1:1000 C Møne C + 112,5 C + 106,5 C C C C C + 89,5 C + 92,5 Snitt B-B 1:1000 Side 11

12 Snitt C-C + D-D C + 114,5 C C C + 91,8 C + 92,5 C + 92,5 Snitt C-C 1:1000 C C C C C C + 92,5 Snitt D-D 1:1000 Side 12

13 Snitt E-E + F-F C + 106,5 C + 111,0 Møne C + 112,0 C + 102,9 C + 109,0 C + 114,5 C + 92,5 Snitt E-E 1:1000 C + 114,5 C + 109,0 C + 109,0 C + 109,0 C + 106,0 C + 106,0 C + 109,0 C + 105,5 C + 114,5 C + 92,0 C + 92,5 Snitt F-F 1:1000 Side 13

14 Perspektiv Boliger Senter/næring Klinikk/ legesenter/ annen forretning Næring Bedehus/ meninghetshus Side 14

15 Kommunikasjon Horisontal kommunikasjon Kjøremønster intern gjennomkjøring Offentlig gang/sykkelvei Grønt drag Innkjøring Side 15

16 Solstudie jevndøgn og 20.mai eksisterende situasjon Solstudie 20.mai kl Solstudie 20.mai kl Solstudie 21.mars kl Solstudie 20.mai kl Solstudie 21.mars kl Side 16

17 Solstudie 20.mai (med senter) Solstudie 20.mai kl Solstudie 20.mai kl Solstudie 20.mai kl Side 17

18 Solstudie jevndøgn (med senter) Solstudie 21.mars kl Solstudie 21.mars kl Side 18

19 P-kjeller med boder P-kjeller Boliger P-plasser Boder Fordeling i boligområde Tomtegrense Side 19

20 N BRA-etasjer Kjeller 1. etasje 2. etasje 3. etasje Side 20

21 N BRA-etasjer 4. etasje 5. etasje 6. etasje 7. etasje Side 21

22 Fotomontasjer Eksisterende situasjon Ny situasjon Eksisterende situasjon Ny situasjon Side 22

23 Fotomontasjer Eksisterende situasjon Perspektivets ståsted Ny situasjon Side 23

24 Fotomontasjer Eksisterende situasjon Perspektivets ståsted Ny situasjon Side 24

25 Plassen mellom senter og boligområde Perspektivets ståsted Plassdannelsen sett fra en balkong i 3. etasje i Lavenergibyen Senterplassen Forholdet mellom senter og boligområde foreslås som et inviterende element i planen med en hyggelig gate langs senteret og en plassdannelse nærmest inngangen til senteret. Det er viktigt at bebyggelsen ikke er alt for langt fra hverandre og utflytende, da man fort vil miste gatepreget. Det er også viktig at denne gaten aktiviseres med inngangspartier, utstillingsvinduer, etc, slik at det ikke blir et dødt areal som er gjengjemt mellom to prosjekter. Det forslås derfor å fokusere på en større plassdannelse ved inngangen til senteret hvor byggene rundt henvender seg til plassen, og man bør også legge opp til muligheten for at det her etableres et mindre bygg, paviljong el. lign som kan være en kiosk, nedgang til parkering eller lignende. Side 25

26 Plassen mellom senter og boligområde Perspektivets ståsted Plassdannelsen sett fra nord ned mot parkdraget Senterplassen Gaten langs senteret bygges opp hierakisk, så arealet nær inngangspartiet vil bli en destinasjon, en plasdannelse. Motsatt vil gaten ned mot elven ta mer preg av parkområde, og senterets fasader vil få en mer rolig karakter Side 26

27 De 6 kvartalene: Lavenergibyen Porten Kanalbyen Hagebyen Den Intime By Landsbyen Side 27

28 N Kvartalene 01 Lavenergibyen i tall: 120 leiligheter m2 T-BRA 113 p-plasser m2 uteareal Lavenergibyen Lavenergibyen ligger tettest på senteret og Åsane sentrum, og er i sitt fotavtrykk også tettest på den tradisjonelle kompakte boligkarre. Dermed blir overgangen fra det store og urbane senter til boligområdet mindre kontrastfult. De to bygningene danner sammen kulissen til en offentlig plass, som gjør at de forskjellige prosjektene ikke lukker seg om seg selv. Midt på plassen etableres det en skulpturell nedgang til p-kjelleren, for både kunder og beboere, som skal være med til å møblere plassen. Side 28

29 N Kvartalene 02 Porten Portens geometri snor seg i forskjellige retninger i planens nordlige del. Dermed skapes mindre plassdannelser som danner ramme om flere forskjellige felles uteom- råder. Samtidig som Porten igjennom sine mange knekk gir variasjon og uterom tett på hver enkelt leilighet, så er den store strukturen med til å fastholde planens store sentrale torg. Porten i tall: 176 leiligheter m2 T-BRA 188 p-plasser m2 uteareal Side 29

30 Kvartalene 03 N Kanalbyen Kanalbyen i tal: 120 leiligheter m2 T-BRA 92 p-plasser m2 uteareal Kanalbyen løper langs elven og den offentlige gangvei. Fasadelivet i Kanalbyen er rikt og mangfoldig langs den offentlige gangvei. Dette er med til å gi en større opplevelse, som igjen virker forkortende for de forbipasserende. Da den offentlige gangvei også brukes av utefrakommende, vil Kanalbyen også være et ansikt utadtil, og mangfoldigheten langs gangveien vil etterlade et rikt og positivt inntrykk for hele Åsane Nord som boligområde. Side 30

31 Kvartalene 04 N Hagebyen Hagebyeni tal: 90 leiligheter m2 T-BRA 90 p-plasser m2 uteareal Hagebyen danner overgang mellom det urbane og det landlige. Fra grøntdraget lang den offentlige gangvei vokser bebyggelsen mot Porten øst for kvartalet, mens den mot grøntdraget og Landsbyen imiterer en mer opløst bystruktur igjennom flere spring i høyden. Ut mot Myrdalsveien reiser bebyggelsen seg i et tårn (7 etg) for å markere inngangen til den offentlige gangvei. Side 22 Side 31

32 N Kvartalene 05 Den Intime By Den Intime By i tall: I Den Intime By bor man tett, og kjenner sine naboer. Rekkehusene har en liten forhage som inviterer til litt snakk med naboen over hekken. Men husene har også enkelte små nisjer, hvor man kan sitte mer privat. Den Intime By henvender seg til barnefamilier, hvor barnene kan leke rett utenfor huset. 58 leiligheter m2 T-BRA 60 p-plasser 900 m2 uteareal Side 32

33 Kvartalene 06 N Landsbyen Landsbyen i tall: 24 leiligheter m2 T-BRA 24 p-plasser 500 m2 uteareal Landsbyen består av småhusbebyggelse, sentrert om en liten lokal plass. Området preges av en liten skala. Dette gir en mykere overgang til grøntområdene og elven inntil området. Samtidig er Landsbyen et uttrykk for den mangfoldighet og beboersammensetning man ønsker i planen som helhet i Åsane Nord. Side 33

34 Arealoversikt Antal leiligheter Lavenergibyen Porten Hagebyen Kanalbyen Den Intime By Landsbyen ca. 120 leiligheter m2 ca. 176 leiligheter m2 ca. 90 leiligheter m2 ca. 120 leiligheter m2 ca. 53 leiligheter m2 ca. 24 leiligheter m2 Ialt ca. 583 leiligheter Samlet T-BRA over bakken ca m2 P-Kjeller I ( Porten, Lavenergibyen, kanalbyen, hagebyen) : ca m2 490 p-plasser P-Kjeller II ( Den Intime by, Landsbyen) : ca m2 100 p-plasser P-kjeller ialt : ca m2 550 p-plasser Side 34