Kostnadsberegninger av endringer i skolestruktur - Notodden kommune

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 43/2004 Kostnadsberegninger av endringer i skolestruktur - Notodden kommune Liv Bente Hannevik Friestad, Erik Lyngdal og Kenneth Andresen

2 Tittel Forfattere Kostnadsberegninger av endring i skolestruktur - Notodden kommune Liv Bente Hannevik Friestad, Erik Lyngdal og Kenneth Andresen Rapport Prosjektrapport nr. 43/2004 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 INNHOLD 1 Innledning Endringer i undervisningsrelaterte utgifter Skolekretsene og grunnkretser Elevtall og elevtallsutvikling Kostnadsberegninger med minste timetall per elev Endringer i lærerlønnsutgifter - beregninger basert på tradisjonell budsjettfordeling 14 3 Utgifter til pedagogiske administrative ressurser Endringer i skyssutgifter Bygningsmessige utgifter: Oppsummering Vedlegg Vedlegg 1: Beregninger av innsparing i lærerlønnsutgifter for de ulike alternativer (Vedlegg til kapittel 2) Vedlegg 2: Beregning av innsparing administrative ressurser (Vedlegg til kapittel 3)

4 TABELLOVERSIKT Tabell 1: Oversikt over grunnkretser og skolekretser... 7 Tabell 2: Elevtallsutvikling dersom ingen tilflytting/utflytting fra kommunen i de neste 5 år..8 Tabell 3: Befolkningsfremskriving... 9 Tabell 4: Befolkningsfremskriving etter aldersgrupper Tabell 5: Prosentvis fordeling av elevmassen Tabell 6: Elevtallsfordeling på skoler ved ulike skolestrukturer uten netto ut/innflytting Tabell 7: Elevtallsfordeling på skoler ved ulike skolestrukturer med SSB s elevtallsframskrivning Tabell 8: Dagens struktur Tabell 9: Ny struktur Tabell 10: Innsparing ved ny struktur Tabell 11: Uke- og årstimeressurser per klasse Tabell 12: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 uten framskrivning (netto inn-/utflytting) Alle kronebeløp er i 2004 kroner Tabell 13: Innsparingspotensial lærerlønnsutgifter for ulike alternativer og befolkningsframskrivninger. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 14: Redusert innsparing lærerlønn dersom beregningene er gjort med 30 elever per klasse i Notodden ungdomsskole Tabell 15: Regelverk for beregning av administrasjonsressurser (rektor og inspektører) ved skolene Tabell 16: Beregning av innsparte lønnsutgifter pedagogisk administrasjon ved skolene, Alt 1 uten framskrivning. Alle kronebeløp er i 2004 kroner Tabell 17: Beregnede innsparte administrative ressurser alle alternativer. Alle kronebeløp er i 2004 kroner Tabell 18: Utgifter skoleskyss (pr. år) Tabell 19: Differanse skoleskyss (pr. år) Tabell 20: Fordeling av klasser og elever ved to befolkningsalternativer Tabell 21: Arealbehov, investeringsutgift, FDV utgift og årlig kapitalkostnad for nytt areal. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 22: Alt. 1 uten befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 23: Alt. 2 uten befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 24: Alt. 1 med befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 25: Alt. 2 med befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Tabell 26: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 med befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) Tabell 27: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 2 med befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) Tabell 28: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 uten befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) Tabell 29: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 2 uten befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) Tabell 30: Regelverk for beregning av administrasjonsressurser (rektor og inspektører) ved skolene Tabell 31: Eksempel på beregning av endring i administrasjonsressurs for ett år, 2005/06, og for sammenslåtte barneskoler Tabell 32: Eksempel på beregning av endring i administrasjonsressurs for ett år, 2005/06, og for sammenslåtte ungdomsskoler

5 1 Innledning Bakgrunnen for dette arbeidet er fra Agderforskning sin side en henvendelse fra Rådmannen i Notodden kommune om å analysere kostnadsmessige konsekvenser av endringer i skolestrukturen i Notodden kommune. Andre sider ved skoledrift som for eksempel, kvalitet, pedagogikk, konsekvenser for elever, etc. inngår ikke i arbeidet. I beregningen av potensielle utgiftsendringer som en følge av skolestrukturendringer i Notodden kommune er følgende endringer vurdert: Alternativ 1: - Felles ungdomsskole for Heddal og Notodden - Felles barneskole for Heddal. Det vil si sammenslåing av skolene Yli, Rygi og Nordbygda lokalisert i tidligere Heddal ungdomsskole. Alternativ 2: - Kun sammenslåing av Yli og Rygi. De beregnede konsekvenser av endringer i skolestrukturen er delt i: - Endringer i undervisningsrelaterte utgifter: For eksempel lønnsutgifter undervisningspersonell. - Endringer i administrasjonsutgifter ved skolene. For eksempel kontorutgifter v/skolene. - Endringer i skyssutgifter - Endringer i bygningsrelaterte utgifter, eks. renhold, lys og varme, vaktmester og lignende. 2 Endringer i undervisningsrelaterte utgifter Fram til bortfallet av klasser som organisatorisk enhet i skolene har klasser vært en faktor (kostnadsdriver) med stor betydning for undervisningskostnadene ved de enkelte skoler (Bjørnenak). Små skoler med få elever per klasse har dermed hatt til dels betydelig høyere kostnader per elev en større skoler med flere elever i gjennomsnitt per klasse. Den største økonomiske gevinst ved sammenslåing av skoler har derved vært knyttet til reduksjon i klassetallet. Ved bortfallet av klasser som organisatorisk enhet i skolene, kan man på sikt få en utjevning av denne effekten. På kort sikt er det imidlertid sagt fra utdanningsdepartementets side at denne endringen ikke skal ha betydning for ressurstildelingen til skolene. På grunn av denne potensielle endringen har vi vurdert tre tilnærminger til beregning av undervisningsrelatert kostnader og endringer i disse: - Tildeling av timer med nåværende og foreslått skolestruktur etter Notoddens kommunes ressurstildelingsmodell. - Innsparing dersom timer per elev er som i den av skolene som ved nåværende struktur har minst timer per elev, eventuelt dersom timer per elev er som i en skole på tilsvarende størrelse som de nye skolene blir. 5

6 - Beregning av endring i grunnressurs, og dermed kostnader, etter de gamle reglene for klassedeling og timetildeling (grunnressurs) dersom dette avviker fra Notoddens regelverk for tildeling av timer. Notoddens modell for timetildeling er basert på det gamle regelverket for klasseinndeling, og vi har dermed kun foretatt to varianter av kostnadsberegninger. Disse er: - Innsparing dersom timer per elev er som i den av skolene som ved nåværende struktur har minst timer per elev, eventuelt dersom timer per elev er som i en skole på tilsvarende størrelse som de nye skolene blir. - Beregning av endring i grunnressurs, og dermed kostnader, etter de gamle reglene for klassedeling og timetildeling (grunnressurs) (med noen justeringer for Notoddens lokale ressursberegning se under) I alle beregninger forutsettes det at timer til spesialundervisning, undervisning av minoritetsspråklige elever og andre timer som er elevavhengige ikke endres med endringer i skolestruktur. Det forutsettes også at utgifter til elevmateriell, inventar og utstyr følger elevtallet og er uendret. Slike utgifter inngår derfor ikke i beregningene som er foretatt. 6

7 2.1 Skolekretsene og grunnkretser For å gjøre beregninger om sammenslåing av skolekretser for flere år framover, og for å beregne konsekvenser for skyssutgiftene, er det nødvendig å vite hvilke grunnkretser som inngår i de ulike skolekretser. Basert på kart over skolekretser og grunnkretser, er følgende forutsetninger om sammenheng mellom grunnkretser og skolekretser lagt inn i beregningene. Tabell 1: Oversikt over grunnkretser og skolekretser Skolekretser Grunnkretser Antas i modellen å omfatte barn bosatt i følgende grunnkretser. Barneskolekretser 02 Nordbygda skolekrets 0201, 0202, 0203, samt det meste av grunnkretsene 0204, 0205 og noe av , 0202, 0203, 0204, Yli skolekrets 0210, 0211, 0212, 0213, 0210, 0211, 0212, 0213, 04 Rygi skolekrets 0207, 0208, 0209, noe av 0204 og 0205 samt resten av , 0208, 0209, 0206 Ungdomsskoler: Heddal Ungdomsskolekrets Notodden ungdomsskolekrets Antas å omfatte Nordbygda, Yli og Rygi skolekretser Antas å omfatte hele kommunen minus grunnkretser i Gransherad skolekrets og i skolekretsene som sokner til Heddal ungdomsskolekrets 0201, 0202, 0203, 0204, 0205, 0206, 0207, 0208, 0209, 0210, 0211, 0212, 0213, 0301, 0302, 0303, 0304, 0305, 0401, 0402, 0403, 0404, 0405, 0406, 0407, 0408, 0409, 0410, 0411, 0501, 0502, 0503, 0504, 0505, 0506, 0507, 0508, 0601, 0602, 0603, 0604 Alle grunnkretser i kommunen: 0101, 0102, 0103, 0104, 0105, , 0108, 0201, 0202, 0203, 0204, 0205, 0206, 0207, 0208, 0209, 0210, 0211, 0212, 0213, 0301, 0302, 0303, 0304, 0305, 0401, 0402, 0403, 0404, 0405, 0406, 0407, 0408, 0409, 0410, 0411, 0501, 0502, 0503, 0504, 0505, 0506, 0507, 0508, 0601, 0602, 0603, 0604, 7

8 2.1.1 Forutsetninger om leseplikter: I beregningene er følgende leseplikter for undervisningspersonalet brukt: Barneskolen 26 timer/uken for alle fag og 23 timer i uken per årsverk som gjennomsnitt for ungdomsskolen. Dette er de samme leseplikter som brukes i Notodden kommunes ressurstildelingsmodell. Tabell 2: Elevtallsutvikling dersom ingen tilflytting/utflytting fra kommunen i de neste 5 år år år Sum år 04/ år 05/ år 06/ år 07/ år 08/ år 09/ per 1. jan vil være 1. til 10. klasse kommende høst. 2.2 Elevtall og elevtallsutvikling Når det gjelder elevtall i beregningene er det to forhold som må drøftes og tas stilling til. For det første eventuelle forskjeller mellom SSB s innbyggerdata og elevtallsdata som er oppgitt fra Notodden kommune. Det andre er hvordan elevtallet kan komme til å utvikle seg i framtiden Elevtall og folketall 6-15 år De siste offentliggjorte befolkningstall er per 1. januar For denne dato er det offentliggjort innbyggertall per årskull i de ulike grunnkretsene i Notodden. Det er et avvik mellom antall barn 5-14 år (som vil være 1. til 10. klasse høsten 04) i SSBs fil som er 1433 og det elevtallet som er oppgitt fra Notodden kommune, som er For å utligne denne forskjellen er SSB s data kalibrert opp til det oppgitte elevtallet fra Notodden kommune Elevtallsutvikling Hvordan elevtallet utvikler seg i framtiden vil kunne være et avgjørende moment ved vurdering av hvilken skolestruktur en kommune skal ha i framtiden. Det er gjort beregninger med to sett av forutsetninger om framtidig befolkningsutvikling. Disse er: 1. Barn fra 0-15 år bosatt i kommunen i 2004 vil være elever i skolene de år det gjøres beregninger for. Det vil si at man antar at antall barn i de ulike kull vil være identisk med nåværende antall barn i de ulike kull i de år det gjøres beregninger for. 2. Framskrivninger av folketallet basert på SSB s befolkningsframskrivninger. 8

9 Elevtallet i 2004 og de neste 5 år basert på ingen netto endring i de ulike årskull er presentert i siste kolonne i tabellen under. Sammenlignet med framskrivningsalternativene vil det føre til lavere elevtall i skolene alle år. Statistisk sentralbyrå gjør beregninger av folketallsendringer på kommunenivå, men ikke på grunnkretsnivå. Tabellen under viser Statistisk sentralbyrås anslag for befolkningsendringer i aldersgruppen 5 til 14 år, som vil være 1. til 10 klasse påfølgende høst, for perioden 2005 til 2010 beregnet i Beregningene er gjort med 3 ulike forutsetninger om forventet levealder, fruktbarhet og innvandring og med middels mobilitet i alle beregningene. Tabell 3: Befolkningsfremskriving 6-15 åringer Notodden kommune MMMM LLML HHMH Faktisk 5-14 år per Elevtall høst Faktisk 6-15 år per Framskrevet: Uten inn/utflytting etter Gjennomsnitt, Tabellen ovenfor viser at ved middels forutsetninger for alle de 4 variablene, vil antall innbyggere 6-15 år i kommunen gå litt opp og deretter ned igjen i perioden. Gjennomsnittlig barnetall i denne aldersgruppen i fremskrivningsperioden er 30 barn mer enn barnetallet i kommunen i 2004 og 10 barn mer enn antall barn i barneskolen høsten Ved lav og høy forutsetning om levealder, fruktbarhet og mobilitet vil innbyggertallet i denne aldersgruppen henholdsvis være nesten uendret eller øke med 27 barn. I befolkningsframskrivningene er det valgt å legge til grunn framskrivningene med middels alternativ på de 4 variablene. For 2004 er elevtallet i skolen høsten 2004 lagt til grunn. Det er 23 barn mer enn innbyggertallet per i alderen 5 til 14 år. For de øvrige år brukes beregnet innbyggertall 5-14 år per som elevtall påfølgende høst. 9

10 Tabell 4: Befolkningsfremskriving etter aldersgrupper år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år Sum 5-14 år Faktisk folkemengde Elevtall høst 04, per mai Framskrevet folkemengde (MMMM) Framskrevet folkemengde (MMMM) Framskrevet folkemengde (MMMM) Framskrevet folkemengde (MMMM) Framskrevet folkemengde (MMMM) Framskrevet folkemengde (MMMM) For 5-åringer i 2008 og 2009 er det gjort endring i forhold til befolkningsframskrivningen. Det årskull som ble født i 2002 og som vil være 5 år per 1. jan 2008 var det per 1. jan barn i Notodden. Det vil si 21 flere barn enn framskrivningstallene skulle tilsi. For 5- åringer i 2009 er situasjonen motsatt. Da viser fremskrivningene 20 flere barn enn registrerte 0-åringer per 1. jan Fordi disse to befolkningstall er derfor faktiske tall per 1. jan brukt som framskrevet folketall. Det er en merkelig uoverensstemmelse mellom innbyggertall og elevtall for 13. og 14 år (9. og 10 klasse) i Ved en sammenligning mellom GSI tall fra Notodden u-skole fra 2003/04 og data over elevtall og klasser oppgitt for skoleåret 04/05, ser det ut til at dette kan skyldes en feilregistrering. Vi har forutsatt dette, og flyttet 20 elever ved Notodden skole fra 10. til 9. trinn. Det vi si at vi legger innbyggertall til grunn for beregningene. De framskrevne folketall per årskull er fordelt på de ulike berørte skolekretser etter hvor stor andel av den totale elevmassen de ulike skoler har skoleåret 04/05. Denne prosentfordelingen er gjengitt i tabellen under. Tabell 5: Prosentvis fordeling av elevmassen Nordbygda skolekrets Yli Skolekrets Rygi skolekrets Alle andre skolekretser Heddal ungdomssk olekrets Notodden ungdomssk olekrets Gransherad ungdomssk olekrets Sum Sum % fordeling 6,7 % 4,6 % 9,1 % 48,8 % 10,7 % 18,2 % 1,9 % 100,0 % 10

11 Tabellene under viser nåværende (2004/05) og beregnet fordeling av elever på de berørte skoler ved de to alternative elevtallsframskrivninger Tabell 6: Elevtallsfordeling på skoler ved ulike skolestrukturer uten netto ut/innflytting Elever per skole 2004/ / / / / /10 Nåværende struktur: Nordbygda Yli Rygi Heddal U-skole Notodden U-skole Alt. 1: Ny barneskole Ny ungdomsskole Alt. 2: Yli og Rygi b-skole slått sammen Tabell 7: Elevtallsfordeling på skoler ved ulike skolestrukturer med SSB s elevtallsframskrivning Elever per skole 2004/ / / / / /10 Nåværende struktur Nordbygda Yli Rygi Heddal u-skole Notodden U-skole Alt. 1 Ny barneskole Ny ungdomsskole Alt. 2 Yli og Rygi b-skole slått sammen

12 2.3 Kostnadsberegninger med minste timetall per elev. Denne beregningen er ment som et eksempel i første rekke for å illustrere effekter av skolestørrelsen på kapasitetsutnyttelse i forhold til grunnressurs. Vi har ikke foretatt beregninger for ett års effekt. Dette eksemplet er ikke sammenlignbart med senere beregninger som er basert på den tradisjonelle budsjettfordelingsmodellen til Notodden kommune. Tabellen nedenfor viser antall elever, samlet timetall og beregninger av årstimer per elev i de skolene som omfattes av analysene. Dette er gjort for å finne hvilken skole som har færrest årstimer per elev. Det er dette som så brukes i bergningene av årsverkendringer i ny skolestruktur. Tabell 8: Dagens struktur Skole Sum elever Sum timer Årstimer/elev 1-7 trinn Årstimer/elev 8-10 trinn Årstimer/elev alle trinn Heddal u-skole ,85 43,85 Notodden u-skole ,62 51,62 Nordbygda skole ,00 57,00 Rygi skole ,65 48,65 Yli skole ,15 56,15 Sum og gjennomsnitt alle skoler i kommunen ,40 50,78 49,82 Dersom man tildeler en samlet ungdomsskole ressurser per elev som det Notodden skole har, og en samlet barneskole den timeressurs som Rygi skole har per elev, vil det gi resultatene som er presentert i tabellen under. Tabell 9: Ny struktur Sum elever Sum timer Årstimer/elev 1-7 trinn Årstimer/elev 8-10 trinn Årstimer/elev alle trinn Yli, Rygi og Nordbygda ,65 0,00 48,65 Notodden u-skole + Heddal u-skole ,00 43,85 43,85 Sum og gjennomsnitt alle skoler i kommunen ,08 46,19 47,50 I beregningene er det brukt samme gjennomsnittlige årsverkskostnad for barne- og ungdomsskolen. Ulik gjennomsnittlig årsverkskostnad kan endre den potensielle innsparingen. En høyere årsverkskostnad i ungdomsskolen og en lavere i barneskolen, vil gi noe lavere innsparingspotensiale. Det samme vil være resultatet dersom man regner med at det er de lavest lønnede lærerne som må forlate skolen (ikke få jobb) i Notodden dersom en slik omlegging finner sted. Kommunen har oppgitt at det ikke finnes lærere med mindre enn seks års erfaring pga tidligere nedbemanningstiltak. 12

13 Tabellen nedenfor viser at ved endret skolestruktur som beskrevet i alternativ 1 vil kommunen kunne redusere årsverkkostnadene i barneskolen med over kr og med 1,1 mill. i ungdomsskolen i løpet av det første året. Tabell 10: Innsparing ved ny struktur Barneskolen Ungdomsskolen Totalt Innsparte årstimer dersom timer per elev i nye skoler er lik timer per elev i den skolen som hadde lavest timer/elev , , ,27 Omregnet til uketimer 34,75 54,23 88,98 Uketimer per lærerårsverk 26,00 23,00 Innsparing årsverk 1,34 2,36 3,69 Kostnad per årsverk lærere: Innsparte lærerlønnsutgifter

14 2.4 Endringer i lærerlønnsutgifter - beregninger basert på tradisjonell budsjettfordeling Beregningene av innsparingspotensialet knyttet til de foreslåtte endringene i skolestruktur er basert på i hovedsak å være knyttet til reduksjon i antall klasser. Selv om klasser ikke lenger er et organisatorisk begrep i skolen, er budsjettildelingsmodellen for Notodden fremdeles knyttet opp til det gamle regelverket om klassedeling. Det er også i tråd med anbefalinger fra departementet. Når det gjelder inndeling av elevgruppen på de ulike skoler i klasser brukes den generelle regelen om at klasser i ungdomsskolen maksimalt kan ha 30 elever og i barneskolen maksimalt 28 elever. I tillegg kommer at man i fådelte skoler maksimalt kan ha 24 elever i samme klasse dersom det er to årskull i klassen. Dersom det er 3 årskull i klassen er det maksimale elevtallet 18. For Notodden ungdomsskole er det brukt 25 elever som maksimalt elevtall per klasse i nåværende struktur. Det skyldes at klasserommene ved Notodden skole kun rommer maksimalt 25 elever. De ulike klasser tildeles uketimer og årstimer som beskrevet i tabellen under: Tabell 11: Uke- og årstimeressurser per klasse. Trinn Timer per klasse per uke (grunnressurs) = uketimer Årstimer = uketimer * 38 Tillegg 1. klasse ,67669 uketimer per elev. 2. klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse I 1. klasse gis i gjennomsnitt 10 uketimer ekstra per uke. Disse fordeles med 0,67669 uketimer per elev. I tillegg gis det tillegg til tilvalgsfag i ungdomsskolen. Ved tildeling av disse ressursene deles elevene i grupper av 16 elever. Det gis det 2 uketimer i 8 klasse og 4 uketimer i 9. og 10. klasse for hver gruppe ut over antall klasser. Det betyr at dersom det er 56 elever på 8. klassetrinn vil det gi 2 klasser og 4 grupper. Det gis da 2*2 uketimer ekstra på dette trinnet til tilvalgsfag. Potensiell innsparing i slike tilvalgsfagsressurser som en følge av en skolesammenslåing er ikke tatt med i beregningene. Beregningene av endringer i grunnressurs er gjennomført som en beregning av grunnressurs dersom nåværende struktur opprettholdes og dersom Alt. 1: Yli, Rygi og Nordbygda slås sammen til en barneskole og Notodden og Heddal ungdomsskoler blir en ungdomsskole og Alt 2: Yli og Rygi skoler slås sammen til en barneskole. Innparingspotensialet er beregnet som differansen i grunnressurs, målt i årstimer, mellom nåværende struktur og disse to 14

15 alternativer. Innsparte årstimer er dernest dividert med 38 for å finne innsparte uketimer. Disse er igjen dividert med leseplikt på 26 timer per uke for lærere i barneskolen og 23 timer i uken for ungdomsskolen for å finne innsparte årsverk. De innsparte årsverk er til sist multiplisert med årsverkskostnad i Notodden kommune. Tabellen under viser denne beregningen for alt. 1 uten fremskrivninger av elevtallet. Utregningene for de andre alternativene finnes i vedlegg 5.1. Tabell 12: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 uten framskrivning (netto inn-/utflytting) Alle kronebeløp er i 2004 kroner. 2004/ / / / / /10 Barneskoler, Årstimer nåværende struktur Årstimer ny struktur Innsparing årstimer barneskole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,96 2,92 2,08 1,92 1,88 1,69 Ungdomsskolen Årstimer nåværende struktur Årstimer ny struktur Innsparing årstimer u-skole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,91 2,61 2,61 2,61 3,91 3,91 Sum innsparte årsverk b+u skole 7,87 5,53 4,69 4,53 5,80 5,61 Årsverkskostnad Sum innsparte lærerlønnsutgifter Denne beregningen samt tilsvarende beregninger for de øvrige alternativer er gjengitt i tabellen nedenfor Tabell 13: Innsparingspotensial lærerlønnsutgifter for ulike alternativer og befolkningsframskrivninger. Alle kronebeløp i 2004 kroner. 2004/ / / / / /10 Uten netto inn/utflytting (dvs. innbyggertall per årskull som i 2004) Alt Alt Med befolkningsframskrivninger som i SSB s MMMM alternativ Alt Alt

16 Dersom det var brukt 30 elever per klasse i Notodden ungdomsskole ved beregningene for nåværende struktur vil innsparingene i lærerlønnsutgiftene reduseres med beløpene som er gjengitt i tabellen under. Tabell 14: Redusert innsparing lærerlønn dersom beregningene er gjort med 30 elever per klasse i Notodden ungdomsskole. 2004/ / / / / /10 Alt 1 uten netto inn/utflytting Alt 1 med SSB s befolkningsframskrivning Utgifter til pedagogiske administrative ressurser Administrasjonen ved skolene kan deles i pedagogisk administrasjon og merkantil administrasjon. For den pedagogiske administrasjon er det gitt et regelverk for ressursberegning i Rundskriv 4073: Håndbok om særavtaler m.m.for skoleverket, tillegg 3, vedlegg 3. Tabell 15: Regelverk for beregning av administrasjonsressurser (rektor og inspektører) ved skolene Årskull ved skolen: 1 7 klasse 1 8 klasse 1-10(11) klasse 8 10(11) klasse Basisressurs: 19% 20% 36% 26% Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: 0,50% 0,50% 0,46% 0,46% elever: 0,30% 0,30% 0,41% 0,46% 201 eller flere: 0,23% 0,23% 0,23% 0,23% I tillegg gis det 8% tillegg i administrasjonsressursen dersom det er SFO ved skolen. Det forutsettes at det er SFO ved alle de tre barneskolene i alle årene, slik det var det i skoleåret 2003/04. Eventuelle endringer i administrasjonsressurser knyttet til spesialelever, samt ressurser til sosiallærer, rådgiver og kontaktlærerfunksjoner anses som relativt marginale og er ikke beregnet. Før en eventuell sammenslåing har alle barneskoler mellom 50 og 200 elever. Etter sammenslåing vil barneskolen få over 200 elever. Dette innebærer at noen elever som utløser relativt mye ressurser per elev vil bli flyttet til elever eller til 201 elever eller flere. Det medfører en innsparing. I tillegg vil færre skoler føre til innsparing i basisresurs samt innsparing av SFO ressurs, 8 %, i barneskoler. Heddal u-skole har mindre enn 200 elever mens Notodden har flere enn 200 elever. Etter en sammenslåing vil dermed samtlige elever ved Heddal u-skole utløse 0,23 % administrasjonsressurs per elev mens de tidligere utløste 0,46 %. I tillegg vil basisressurs, 26 %, for Heddal u-skole spares inn ved en sammenslåing. 16

17 Tabell 16: Beregning av innsparte lønnsutgifter pedagogisk administrasjon ved skolene, Alt 1 uten framskrivning. Alle kronebeløp er i 2004 kroner. Innsparte årsverk administrasjon 2004/ / / / / /10 Adm. årsverk gammel struktur 4,19 4,33 4,06 4,07 4,09 4,02 Adm årsverk ny struktur 2,65 2,57 2,56 2,58 2,61 2,57 Innsparte årsverk 1,54 1,76 1,51 1,49 1,48 1,46 Årsverkskostnad innsparing, adm. Lønnsutgift Tabell 17: Beregnede innsparte administrative ressurser alle alternativer. Alle kronebeløp er i 2004 kroner. Innsparte årsverk administrasjon 2004/ / / / / /10 Uten netto inn/utflytting (dvs. innbyggertall per årskull som i 2004) Alt Alt Med befolkningsframskrivninger som i SSB s MMMM alternativ Alt Alt At endringene blir like hvert år for alternativ 2 skyldes at man hvert år sparer inn de samme ressursene knyttet til SFO, basisressurs og 50 elever multiplisert med differansen mellom 0,50 og 0,30 % per elev, samt at elevtallet ved en samlet Yli og Rygi skole ikke i noen av årene overstiger 200 elever. Eksempel på beregning av innsparing på administrative ressurser for skoleåret 2005/06 finnes i vedlegg Endringer i skyssutgifter Beregningene er gjort på basis av hvor mange elever som bor i de ulike grunnkretsene. Kravet for betalt skoleskyss er at det er minimum 4 km mellom skole og hjem med unntak for seksåringene der minimum avstand er 2 km. Der avstanden er mellom 2 og 4 km er dermed kun seksåringene tatt med i beregningen siden disse er de eneste med rett til skoleskyss. Der avstanden er 4 km og lengre er alle barneskoleelevene tatt med ettersom samtlige da har rett til gratis skoleskyss. Avstanden fra grunnkretsene til skolene er målt fra sentrum av grunnkretsene der elevene bor til sentrum av grunnkretsene der skolene ligger. Avstandene og dermed det totale resultatet blir med andre ord ikke helt nøyaktig ettersom elevene bor i forskjellige områder innenfor hver grunnkrets. I tillegg ligger ikke nødvendigvis skolen i sentrum av grunnkretsen. Nettbuss Telemark opererer med ulike priser på ulike soner. Prisene brukt i beregningene er de samme som kommunen betaler til Nettbuss. Sonestørrelsen er 4,5 km. For sone en og to er 17

18 prisen på en barnebillett 11 kr. For sone seks, som er den høyeste aktuelle sonen, er prisen 24 kr. Prisen på barnebilletten avhengig av sone er multiplisert med 194 som er det totale antall dager i et skoleår som igjen er multiplisert med det totale antallet barn i hver grunnkrets. Det er ikke gjort beregninger på endringer i skyssutgifter fra år til år. Dette skyldes at skyssutgiftene i utgangspunktet er omtrentlig beregnet ettersom avstandene fra elevenes hjem til skolene ikke er helt nøyaktige i modellen. SSB har heller ikke befolkningsframskrivningstall for de ulike grunnkretsene slik at framskrivningsberegningene ville blitt unøyaktige. Uansett er endringer i elevmassen fra år til år liten. Tabell 18: Utgifter skoleskyss (pr. år) Nåværende løsning Alternativ 1 Alternativ 2 Kostnader Nordbygda skolekrets Kostnader Yli skolekrets Kostnader Rygi skolekrets Kostnader Heddal ungdomsskolekrets Kostnader Notodden ungdomsskolekrets Totalutgift Tabell 19: Differanse skoleskyss (pr. år) Alternativ 1 Alternativ 2 Nåværende totalutgift Fremtidig totalutgift Differanse Vi ser av utregningene at ekstrautgiftene ved full sammenslåing av alle ungdomsskolene og begge barneskolene beløper seg til kr i året. Ved sammenslåing av Yli og Rygi (alt annet konstant) vil totalkostnadene bli mer enn ved den nåværende ordningen. 18

19 3.2 Bygningsmessige utgifter: Dersom det gjennomføres endringer i skolestrukturen som alternativ 1, vil det få som konsekvens at det blir behov for ny bygningsmasse for barneskolene. Dersom alternativ 2 gjennomføres vil elevene fra Yli bli flyttet til Rygi, og barnehagen ved Rygi skole flyttes til Yli. Det vil ikke bli behov for ny bygningsmasse. Ved alternativ 1 vil det bygges ny ungdomsskole ved sammenslåing av Notodden og Heddal. Alternativ 1 vil medføre følgende fordeling av klasser og elever ved de to befolkningsalternativene. Tabell 20: Fordeling av klasser og elever ved to befolkningsalternativer. Klasser per skole, nye skoler 2004/ / / / / /10 Uten SSB s befolkningsfremskrivning Klasser u-skole Klasser b-skole Med SSB s befolkningsfremskrivning Klasser u-skole Klasser b-skole Tabellen viser at behovet for plass i de nye skolene vil være likt enten man forutsetter SSB s befolkningsfremskrivning eller ikke. Skolebygningen som skal huse den nye barneskolen er nåværende Heddal ungdomsskole. Hvis man ikke tar med arealer ved denne skolen som skal saneres, er det ved denne skole 4 klasserom med plass til 28 elever, og 4 mindre rom med plass til 22 elever. I tillegg vil et renoveringsprosjekt gi skolen følgende spesialrom og fellesarealer: kunst og håndverk, heimkunnskap, musikk/auditorium med 110 plasser, naturfag og vestibyle/kantine. Disse arealene vil kreve justeringer dersom skolen blir barneskole. Renoveringen av Heddal u-skole er kalkulert til 26 millioner kroner, den lave prisen skyldes at man tar i bruk uutnyttet areal i sokkeletasje. I tillegg til de planlagte endringene ved Heddal u-skole vil det være behov for plass til 10 klasser til dersom alle klasser skal ha hvert sitt klasserom og spesialrommene ikke brukes til disse formål. I Kristiansand kommune beregnes et basisareal per klasse på 197 kvadratmeter i skoler med 2 paralleller. Dette arealet inkluderer plass for individuelt arbeid, gruppearbeid, plenumssamlinger, arbeidsplass for ansatte og innganger, garderober og toaletter. Dersom vi legger dette til grunn for Heddal skole, vil det være et behov for å utvide med undervisningsarealer i størrelsesorden 1970 kvadratmeter. Ved nåværende skolestruktur vil Notodden u-skole komme opp i 12 klasser i løpet av tidshorisonten. Ved ny struktur er maksimalt klassetall beregnet til 15 eller 16 klasser, avhengig av hvilket anslag på befolkningsutvikling som brukes. Dersom strukturendringen gjennomføres skal det bygges ny ungdomsskole (her fortsatt kalt Notodden ungdomsskole). Også for beregning av arealbehovet i ungdomsskolen er normtall fra Kristiansand kommune lagt til grunn. Tabellen under oppsummerer forventet investeringsutgift og utgifter til forvalting, drift og vedlikehold (FDV) av de nye arealene. Det er forutsatt at FVD utgiftene er kr. 350 per kvm. Per år. 19

20 Tabell 21: Arealbehov, investeringsutgift, FDV utgift og årlig kapitalkostnad for nytt areal. Alle kronebeløp i 2004 kroner. Heddal Notodden med 15 klasser Notodden med 16 klasser Basisareal per klasse, kvm. 197,2 178,6 178,6 Byggekostnad per kvm Antall klasser uten areal ,0 Arealbehov 5 paraleller 5 040, ,0 Arealbehov en ekstra klasse 178,6 Totalt arealbehov , ,6 Investeringsutgift FDV per år for nytt areal (Kr. 350 per kvadratmeter) Årlig kapitalkostnad = investeringsutgift neddiskontert over 40 år, 5 % rente Årlig kapitalkostnad = investeringsutgift neddiskontert over 40 år, 4 % rente Årlig kapitalkostnad = investeringsutgift neddiskontert over 40 år, 3 % rente Alternativ bruk av nedlagte skoler Dersom Nordbygda, Yli og Rygi skole slås sammen og lokaliseres ved Heddal u-skole, vil det medføre reduserte bygningsrelatert utgifter ved disse tre skolene. Rygi skole skal bli avlastningshjem. FDV kostnad blir mindre fordi del av gammel skole blir sanert, og øvrige FDV kostnader overføres til annet budsjett. Det vil si at skolebudsjettet sparer FDV-utgifter ved denne skolen. Yli skole blir barnehage. Ombygging vil ikke belaste kommunens nettobudsjett. Grunnskoledriften får redusert FDV-utgifter for dette arealet. For Nordbygda skole er det ikke planlagt alternativ bruk, men FDV-utgiftene for denne bygningsmassen vil bli redusert med 75 %. (Alt dette er basert på opplysninger fra kommunen.) Det foreligger ikke opplysninger som gjør det mulig å beregne innsparte FDV utgifter for disse tre skolebygg. FDV for den gamle Notodden skole skulle strengt tatt vært trukket fra de økte FDV-utgiftene for det nye ungdomsskolearealet. Heller ikke for gamle Notodden ungdomsskole foreligger det opplysninger om nåværende FDV-utgifter eller skoleareal som frigjøres. 20

21 4 Oppsummering I tabellene nedenfor vises oppsummering for hvert av alternativene. Vi har spesifisert endmed endring i lærerlønnsutgifter basert på beregninger etter gammelt regelverk for elever per klasse, Tabell 22: Alt. 1 uten befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Undervisningsrelaterte utgifter og skyss: 2004/ / / / / /10 Innsparing lærerlønnsutgifter Innsparing pedagogisk administrasjon Økte skyssutgifter Sum reduksjon i undervisningsrelaterte utgifter og skyss Bygningsrelaterte utgifter: Kapitalkostnad Investert i nye bygninger Økte FDV utg. ny Heddal b-skole Økte FDV utgifter ny Notodden skole Sum økte FDV utgifter Sum økte bygningsmessige utgifter Tabell 23: Alt. 2 uten befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner 2004/ / / / / /10 Undervisningsrelaterte utgifter og skyss: Innsparing lærerlønnsutgifter Innsparing pedagogisk administrasjon Økte skyssutgifter Sum reduksjon i undervisningsrelaterte utgifter og skyss

22 Tabell 24: Alt. 1 med befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner 2004/ / / / / /10 Undervisningsrelaterte utgifter og skyss Innsparing lærerlønnsutgifter Innsparing pedagogisk administrasjon Økte skyssutgifter Sum reduserte undervisningsrelaterte utgifter og skyss Bygningsrelaterte utgifter Kapitalkostnad investert i nye bygninger Økte FDV utg. ny Heddal b-skole Økte FDV utgifter ny Notodden skole Sum økte FDV utgifter Sum økte bygningsmessige utgifter Tabell 25: Alt. 2 med befolkningsfremskrivning. Alle kronebeløp i 2004 kroner Oppsummeringstabell 2004/ / / / / /10 Undervisningsrelaterte utgifter og skyss: Innsparing lærerlønnsutgifter Innsparing pedagogisk administrasjon Økte skyssutgifter Sum endring undervisningsrelaterte utgifter og skyss

23 Vedlegg Vedlegg 1: Beregninger av innsparing i lærerlønnsutgifter for de ulike alternativer (Vedlegg til kapittel 2) Tabell 26: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 med befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) 2004/ / / / / /10 Barneskoler, Årstimer nåværende struktur Årstimer alt Innsparing årstimer barneskole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,96 3,77 3,77 4,62 4,42 4,62 Ungdomsskolen Årstimer nåværende struktur Årstimer alt Innsparing årstimer u-skole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,91 3,91 3,91 5,22 5,22 6,52 Sum innsparte årsverk b+u skole 7,87 7,68 7,68 9,83 9,64 11,14 Årsverkskostnad Sum innsparte lærerlønnsutgifter Tabell 27: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 2 med befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) 2004/ / / / / /10 Barneskoler, Årstimer nåværende struktur Årstimer alt Innsparing årstimer barneskole Uketimer = årstimer/38 22, Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 0,85 0,65 0,81 2,69 2,73 2,92 Årsverkskostnad Sum innsparte lærerlønnsutgifter

24 Tabell 28: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 1 uten befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) 2004/ / / / / /10 Barneskoler, Årstimer nåværende struktur Årstimer ny struktur Innsparing årstimer barneskole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,96 2,92 2,08 1,92 1,88 1,69 Ungdomsskolen Årstimer nåværende struktur Årstimer ny struktur Innsparing årstimer u-skole Uketimer = årstimer/ Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 3,91 2,61 2,61 2,61 3,91 3,91 Sum innsparte årsverk b+u skole 7,87 5,53 4,69 4,53 5,80 5,61 Årsverkskostnad Sum innsparte lærerlønnsutgifter Tabell 29: Beregninger av innsparingingspotensial lærerlønnsutgift, alt. 2 uten befolkningsframskrivning. (Alle kronebeløp er i 2004 kroner) 2004/ / / / / /10 Barneskoler, Årstimer nåværende struktur Årstimer alt Innsparing årstimer barneskole Uketimer = årstimer/38 22, Uketimer per årsverk Innsparte årsverk 0,85 0,65 0,81 1,85 2,08 2,08 Årsverkskostnad Sum innsparte lærerlønnsutgifter

25 Vedlegg 2: Beregning av innsparing administrative ressurser (Vedlegg til kapittel 3) Tabell 30: Regelverk for beregning av administrasjonsressurser (rektor og inspektører) ved skolene. Årskull ved skolen: 1 7 klasse 1 8 klasse 1-10(11) klasse 8 10(11) klasse Basisressurs: 19% 20% 36% 26% Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: 0,50% 0,50% 0,46% 0,46% elever: 0,30% 0,30% 0,41% 0,46% 201 eller flere: 0,23% 0,23% 0,23% 0,23% Tabell 30 viser at de ulike skoletypene har krav på en basisressurs uavhengig av elevantall. Når denne ressursen for eksempel er 19%, betyr dette at skolen har krav på ressurser som tilsvarer 19% av et årsverk som skal dekke administrative oppgaver. I tillegg til denne basisressursen har skolene krav på tillegg i administrasjonsressurser pr elev. For inntill 50 elever i barneskolerskoler (1-7 klasse) er kravet på tillegg pr elev 5 promille (0,50%). For den 51. eleven til den 200. er tillegget 3 promille (0,30%). Tabell 31: Eksempel på beregning av endring i administrasjonsressurs for ett år, 2005/06, og for sammenslåtte barneskoler. 2005/06 Nordbygda Yli Rygi Samlet Elevtall totalt , Elevtall minus Elevtall minus Ressursberegning Basisressurs 19,0 % 19,0% 19,0% 19,0% For inntill 50 elever 25,0 % 25,0% 25% 25,0% Fra elever 14,4 % 3,9% 21,3% 45,0% over 200 elever ,4% Sum adm. ressurs 58,4 % 47,9% 65,3% 96,4% Sum inkl. SFO 66,4% 55,9% 63,3% 104,4% Tabellen over er et eksempel som tar for seg skoleåret 2005/2006 for de ulike barneskolene og for sammenslåtte skoler. Eksempelet over viser bl.a Nordbygda der det totale elevantallet er 98 elever. Siden Nordbygda er en barneskole er basisressursen 19% av et årsverk. For de 50 første elevene er tillegget 5 promille (0,50%) pr elev. Dette gir et tillegg på 25% av et årsverk (50 elever multiplisert med 0,50%). De resterende 48 elevene gir et tillegg på 3 promille pr elev (0,30%). Dette gir et tillegg på 14,4% av et årsverk (48 elever multiplisert med 0,30%). Summerer en disse postene (19% + 25% + 14,4%) får en at Nordbygda har administrative ressurser som tilsvarer 58,4% av et årsverk. I den siste kolonnen (Samlet) er det gjort beregninger av hvordan situasjonen blir når de tre skolene er slått sammen. Summen av administrative ressurser for barneskolene er 171,6% med dagens struktur, dvs. (58,4 + 47,9 + 65,3). Administrasjonsressursen for den samlede skolen er beregnet til 96,4%. En vil dermed for skoleåret 2005/06 spare 75,2% av et årsverk i administrasjonsressurs på sammenslåing av barneskolene. 25

26 I tillegg kommer en innsparing på 16% på SFO, det vil si 3*8% i nåværende struktur minus 1*8% i ny struktur med kun en skole. Dette er tatt med i siste kolonne i tabellen. Inkluderer en SFO vil en spare 81,2% av et årsverk i administrasjonsutgifter ved sammenslåing av barneskolene. I tabell 32 er de samme beregningene gjort for ungdomsskolene. Tabell 32: Eksempel på beregning av endring i administrasjonsressurs for ett år, 2005/06, og for sammenslåtte ungdomsskoler. 2005/06 Heddal Notodden Samlet Elevtall totalt ,00 404,00 Elevtall minus Elevtall minus Ressursberegning Basisressurs 26,0% 26,0% 26,0% For inntill 50 elever 23,0% 23,0% 23,0% fra elever 50,6% 89,2% 69,0% over 200 elever ,4% Sum adm. Ressurs 99,6% 138,2% 153,4% Sum inkl. SFO 107,6% 146,2% 161,4% 26