En skolestruktur for fremtiden
|
|
- Helene Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En skolestruktur for fremtiden Høringsutkast mars 2012 høringsfrist Adresse for høringsuttalelser: 1
2 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken: Kommunestyresak 50/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Saken utsettes til møte Kommunestyresak 60/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Nåværende skolestruktur beholdes. Kommunestyresak 108/10: Oppvekstsenter i Lisleherad Vedtak: 1. Lisleherad barnehage legges ikke ned. 2. Det opprettes et oppvekstsenter i Lisleherad ifølge investeringsplan for skolebygg. Kommunestyresak 109/10: Prioritert investeringsplan skolebygg Vedtak: 1. Prioritert investeringsplan for skolebygg gjennomføres med gjeldende økonomiplan for investeringer. 2. Resterende investeringsbehov vurderes i framtidige investeringsbudsjett. Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. 2
3 Faktagrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret i Notodden basert på tall pr : 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole Høgås Lisleherad Nordbygda Rygi Sætre Tinnesmoen Tveiten Yli GR u-skole HUSK NUSK Fødte barn Registrert i Oppad Antall elever SSB Antall Født i Antall Skolestart Antall
4 Allerede vedtatt utbygging i gjeldende investeringsplan: Høgås skole - byggestart 2012 anslag på ca 16 mill. kr for å dekke dagens behov. Plan for hvordan skolen kan bygges ut til å romme to paralleller på hvert klassetrinn foreligger. Skoleanleggene på Sætre: Anslag på 70 millioner - start i 2014 I denne utredningen legges følgende til grunn: Tidligere utredninger om skolestruktur med fokus på kvalitet. (K-sak 0050/10) Prioritert investeringsplan for skole i sammenheng med budsjett Endringer i investeringsbehov er vurdert opp mot det som ligger i denne planen. (K-sak 0109/10). Utbyggingskostnad på kr pr m 2 ved nybygg inkl. mva. (Unntak: Evt. utbygging av barneskole på Vidarvoll antas å kunne bli noe billigere opererer med kr pr m 2 ) Renoveringsbehov: Ut fra erfaringstall fra HUSK kr pr m 2 inkl. mva på skolene som er med i denne utredningen. Tall i tidligere vedtatt investeringsplan er justert opp slik at de er sammenlignbare og i tråd med erfaringstall fra ombyggingen av gamle lokaler ved Heddal ungdomsskole. Denne oppjusteringen er gjort sammen med utbyggingsavdelingen i Notodden kommune og ekstern arkitekt. Årlige driftsutgifter på 500 kr pr m 2 (oppvarming, reinhold, vedlikehold) ut fra gjennomsnittlige erfaringstall. 1 rektorstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. 1 lærerstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. Merkantile stillinger er ikke redusert i forslagene, men de må ses i sammenheng med valgt struktur. Kvalitet i skolen: Denne utredningen tar utgangspunkt i kvalitetskriterier fra tidligere utredning om skolestrukturen i Notodden, jfr. kommunestyresakene 50/10 og 60/10. Den utredningen bygde i stor grad på stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen. Kort oppsummert peker meldingen på 6 områder som påvirker kvaliteten i skolen: (Sitat satt i kursiv) Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning (Sammons 1998, Mortimer 1998). Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. (s. 26) Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og St.meld. nr. 16 ( ) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. ( s. 33) Lærerens utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring (Darling-Hammond 2004). En studie av norske lærere finner også at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag (Falck og Naper 2008). For matematikk gir økt formalkompetanse bedre faglige prestasjoner, både på nasjonale prøver og avgangsprøver. Det er spesielt en sterk effekt når læreren er lektor, det vil si lærer med faglig fordypning på master- eller hovedfagsnivå. Effekten på resultater i lesing på de nasjonale prøvene, er svært lik det som avdekkes for matematikk. For engelsk skriftlig til avgangsprøven og for de nasjonale prøvene i engelsk lesing finner forskerne derimot ingen signifikant effekt av økt formalkompetanse. (s. 35) Systematisk kompetanseheving Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter i yrket og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeierne som har hovedansvaret for at lærere får den kompetanseutviklingen de trenger. (s. 39) 4
5 Ledelse i et skolefelleskap Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene (Marzano 2003). En OECD-studie slår også fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø (OECD 2008). Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. (s. 44) Lokale skoleeiere og statlig styring Staten setter nasjonale rammebetingelser for grunnopplæringen. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen. Ansvaret for gjennomføringen forutsetter at skoleeier har evne og vilje til å ha fokus på kvalitet i grunnopplæringen. Skoleeier må vurdere sterke og svake sider ved egne skoler, og ha styringsvilje og evne til å pålegge tiltak der det er nødvendig. I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og her følger noen av begrunnelsene: Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: klasse innen samme skole klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring. - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted. - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. - Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. 5
6 - Alternativ A: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 6
7 A: Rygi + Yli + Nordbygda på Rygi vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Bygg A: "Midtbygget" 3 etg. A 176m2 Rundsum riving Bygg B: gymsal osv oppgradering Bygg C: utenom barnehage oppgradering Uteområde inkludert evt tomtekjøp Rundsum oppgradering Nye bygg + å bygge sammen med gammelt nytt bygg SUM ( inkl.mva) En utbygging på Rygi skole må ta hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser av Området er regulert som spesialområde. Det innebærer at: Alle endringer som i utforming, materialvalg og fargevalg har betydning for landskapsbildet, bygningsbildet og historisk/antikvariske forhold så vel som nyanlegg, nybygg, tilbygg, vedlikehold eller riving av hus/deler av hus skal utføres på en slik måte at omkringliggende kulturlandskap, med Heddal stavkirke og Rygigårdene som dominerende landskaps- og bygningselementer, blir vernet/styrket. Meldepliktige arbeider skal forelegges fylkeskonservatoren til uttalelse før behandling i bygningsrådet/hts. De trafikale forholdene ved Rygi skole må gjennomgås grundig i denne sammenhengen, men etter rådmannens vurdering bør det være mulig å finne gode løsninger også på dette området. Utearealet er stort nok til å møte minimumskravene i veileder fra Sosial og Helsedirektoratet, som sier at en middels stor skole (mellom 100 og 300 elever) skal ha m 2. Dagens areal ved Rygi skole er på drøye m 2. Skolen har god tilgang til ytterligere areal via gang- og sykkelveien gjennom området. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal hvis Rygi velges: Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3 Økt areal på Rygi skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5 Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6 Økt administrasjon på Rygi skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7 Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Skoleskyss: De fleste elevene fra Yli og Nordbygda vil ha krav på skyss til Rygi skole. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. 13 Midtbygget rives og blir erstatta av nytt bygg i 2 etasjer. 14 Må erverves areal for parkering og legge til rette for utvidet uteområde. 15 Utbygging på Rygi må ta høyde for mulig utvidelse av barnehagen der. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Rygi velges som lokalisering: ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Nordbygda. 7
8 Alternativ dersom Rygi ikke kan bygges ut: Alternativ A1: Heddal barneskole lokalisert på Vidarvoll 8
9 A1. En ny barneskole i Heddal lokalisert på Vidar nybygg på ca 3200 m 2 inkl. grendehusfunksjon 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Rive eksisterende grendehus Skole med gymsal nytt bygg Grendehusfunksjoner, garderober for utendørsaktiviteter (dagens grendehus er i overkant av 400 m2) nytt bygg Tomtekjøp og riving + uteområder for elever og parkering Rundsum SUM ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Reduksjon areal på Rygi skole ca 1500 m 2 reduserte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Økt areal på ny felles barneskole økte årlige driftsutgifter på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda/Rygi skole - årlig besparelse på ca kr 7. Økt administrasjon på ny barneskole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 8. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Mange av elevene fra Yli og Nordbygda og Rygi vil ha krav på skyss til en ny felles barneskole for Heddal. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. Skolen bygges på kommunal grunn, men det må erverves noe ekstra areal. 14. Grendehus i Heddal må rives for å gi nok areal til den nye skolen, som også skal fungere som grendehus for bygda videre. 15. Svært bra med uteareal. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 3 tomme skoleanlegg på Yli, Rygi og Nordbygda. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 9
10 Alternativ B: Heddal barneskole lokalisert på Nordbygda 10
11 B: Rygi + Yli + Nordbygda på Nordbygda vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Kjeller (190 m2) Rundsum oppgradering Bygg A. Gymsal: oppgradering Bygg B. 1 klasse oppgradering Bygg C.Mediateket:: oppgradering Bygg D. Klasserom: oppgradering plan 2 etg: OK oppgradering Tilbygg: SFO Avdeling nytt bygg Overbygget inngangsparti: oppgradering Bygge inn noe av dette til garderobe. Ca 50m2 Uteareal og tomt Rundsum Nybygg nytt bygg SUM ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal hvis Nordbygda velges: Rygi skole ca 1500 m 2 utenom barnehagen årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Økt areal på Nordbygda skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6. Økt administrasjon på Nordbygda skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 8. Ingen endring av merkantil ressurs 9. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12. Antatt økte utgifter til skyss dersom Nordbygda velges som lokalisering av en felles barneskole for Heddal, fordi flere barn vil ha behov for skyss. Ekstra årlig utgift beregna til kr. 13. Uteareal som i dag fungerer bra. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Nordbygda velges som lokalisering: ca kr. Flere elever vil ha behov for skyss ved å velge Nordbygda som lokalisering av felles barneskole i Heddal. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til ca kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Rygi. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 11
12 Alternativ C: Tinnesmoen skole (for Tinnesmoen og Lisleherad) 12
13 C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: a) Permanent løsning: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Nytt bygg for SFO nytt bygg Kjeller: Bygg B. Gymsal: oppgradering Bygg C. Personal, forming: oppgradering Uteområde Rundsum Nytt bygg/ utvidelse for personal nytt bygg SUM ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole og barnehage (oppvekstsenter) ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 3. Ingen endring av merkantil ressurs 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 13,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 15,5 stillinger. Årlig besparelse på 2 stillinger utgjør en årlig innsparing på ca 1,1 mill. kr. 5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Tinnesmoen skole, og den kommunale andelen til spesialskyss blir dermed redusert. 8. Denne skolen vil i hovedsak ha elevgrunnlag til 1 klasse på hvert årstrinn. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av tomt skoleanlegg i Lisleherad. C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: b) Midlertidig i løsning dersom alternativ D eller E velges: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt Leie brakker for å dekke behov for areal personalrom og arbeidsrom for de ansatte. 2. Leie brakker dersom SFO må ha større plass. 3. Ekstra areal på Tinnesmoen er bare aktuelt inntil ombyggingen av Sætre skole er ferdig. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Total årlig kostnad for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. 13
14 Alternativ D: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad) og NUSK på Sætre 14
15 D: En barneskole på Sætre utenom Høgås og Tveiten - NUSK blir på Sætre: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre NUSK Tinnesmoen kl. 9. kl. 10.kl. Sum Lisleherad I alt Totalt elevtall på skolen 617 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A (NUSK) oppgradering Kjeller (484 m2) loft: ( 150 m2) Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B (NUSK) oppgradering Kjeller (655 m2) Rundsum oppgradering Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Ekstra bygg for barneskole nytt bygg Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 5 Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 100 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 6 Barnekolen vil ha elevgrunnlag til tre paralleller på alle trinn 7 Ungdomsskolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 28 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 31 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 13 Med mindre det skjer en boligutvikling på Tveiten ut over mot Gjestrud, vil elevtallet på Tveiten etter all sannsynlighet være på dagens nivå. Det vil bety at det ikke er elevgrunnlag for to paralleller på alle trinn. 14 Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. 15
16 Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 4,4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Skyssutgifter: Ingen vesentlig endring ut fra dagens nivå. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. 16
17 Alternativ E: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad og Tveiten) på Sætre 17
18 E: En barneskole på Sætre utenom Høgås - NUSK flyttes til Tveiten: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre Tinnesmoen Tveiten Lisleherad I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Kjeller (484 m2) loft: Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) - Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) - Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) - Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Ingen reduksjon av areal på Tveiten skole arealet tas i bruk av NUSK 4. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 7. Reduksjon av administrasjon inspektør Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 8. Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 200 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 44 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 47 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 3 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen og Tveiten vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 14. Denne skolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle årstrinn. 15. Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. 18
19 Denne løsningen krever at NUSK flytter til Tveiten skole. Da må den skolen bygges ut. Alternativ E fortsetter: NUSK flytter til Tveiten 19
20 NUSK har behov for noe mer spesialrom til M&H, naturfag, K&H og, Krøv. Nåværende bygningsmasse på Tveiten dekker ikke behovet for arbeidsrom og personalrom for ungdomsskolens ansatte. Elevtall for ungdomsskolen: 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Oppgraderinger og tilpasninger 2400 Rundsum Oppgradering Utvidelse av gymsal 100 Rundsum nytt bygg Nybygg: 2 klasserom, sløyd, forming, nytt bygg heimkunnskap, personal SUM ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Ingen endring ut fra dagens nivå. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 34 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. Summert for tiltak som omfatter skoleanlegg både på Sætre og Tveiten (Alternativ E): Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 141 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. 20
21 Alternativ F: Oppvekstsenter i Lisleherad 21
22 F) Oppvekstsenter i Lisleherad. (Fra utredning i kommunestyresak 108/10 sitat i kursiv) Hva er et oppvekstsenter? Det som kjennetegner et oppvekstsenteret er at barnehagen og skolen er slått sammen til en virksomhet, med en virksomhetsleder for både barnehage og skole. Målsettingen er at barnehage og skole sammen skal skape en oppvekstarena som bidrar til å sikre gode lærings- og aktivitetsmuligheter for barn fra 0-13 år i nærmiljøet rundt barnehagen og skolen. Delmålene er at det sammen med og i forståelse med barnas hjem skal bidra til å sikre kontinuitet og kvalitet for det enkelte barns utvikling og læring, og sammen bidra til å videreutvikle et godt oppvekstmiljø i nærområdet. For at det skal være attraktivt for familier med barn og flytte til dette området bør det være gode oppvekstvilkår. Det innebærer for de fleste at det er barnehage og skole i nærmiljøet. At skolevei en oppleves som trygg og helst i gåavstand for barna er et pluss. Det er nok fremdeles slik at unge foreldre velger seg til boområder der det er skole og barnehage i umiddelbar nærhet. Med felles ledelse, felles arealer og med gode muligheter for å utnytte ressursene best mulig er det vært mulig å følge barna fra de starter i barnehagen til de går ut av syvende klassetrinn. For barn med spesielle behov kan det være ekstra utfordringer knyttet til det å skifte miljø. Slik har en mulighet for å følge disse barna fra barnehage til skole og legge til rette på en god måte pga. samarbeidsformen som et oppvekstsenter skal inneha. Små skoler har ikke bedre resultater enn store skoler er det slått fast. Det betyr ikke nødvendigvis at små skoler ikke har livets rett. Lisleherad skole er en «liten» skole. Det har vist seg at små skoler ikke har bedre resultater enn store skoler. Da er det i stor grad skoleresultater en har sett på som vurderingskriterier. Verdier som ikke måles i skoleprestasjoner får lite uttelling i målinger. At elever er i stand til å ta andres perspektiv, at de er ansvarsfulle og kan gi omsorg til elever med funksjonshemninger er verdifull erfaring som ikke er like lett å måle. Hvis vi vil kan en liten skole være en god skole. Den kan være med på å fremme respekt for det enkelte individ og respekt for at alle er like mye verd, uansett. Det kommer an på hvordan skolen er organisert, hvilke verdier den bygger på og om den har gode lærere som vet og sette pris på de mulighetene som ligger i at skolen ikke er en stor enhet hvor mye tid må gå til nødvendig planlegging/organisering osv. At det er kort vei til alle ledd- både i fht. barnehage, leder, foreldre er en fordel. For at etablering av et oppvekstsenter skal bli vellykka, må følgende faktorer være på plass: Barnehage og skole må være samlokalisert Ledelsen ved barnehagen og skolen må ha felles mål og ønske om å skape et fellesskap av likeverdige samarbeidspartnere Ledelsen må motivere for og til rette for samarbeid på tvers av profesjoner Roller og forventninger må avklares Alle i senteret må oppleve å være del av en mestrings- og omsorgsarena Vi-følelsen er svært viktig Fellesskapet skal dyrkes og odles, samtidig som egenarten i barnehage og skole må ivaretas Samla lederressurs i et oppvekstsenter må sikre at alle blir sett Lisleherad barnehage er vedtatt nedlagt fra og med (Jfr. kommunstyresak 123/11). Vedtaket innbefatter en innsparing i 2012 på 3 millioner kroner, med ytterligere innsparing på 1 million kroner i Dersom en skulle etablere oppvekstsenter i Lisleherad, må den vedtatte innsparingen reverseres, samtidig som det vil skape et behov for investering i skole/barnehage i Lisleherad. 22
23 Elevtall ved Lisleherad oppvekstsenter: (Antall barn i barnehage ukjent) 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Barnehage? M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Skole oppgradering Uteområde/Tomt Rundsum oppgradering Barnehage Nytt bygg SUM ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Økning på om lag 4 mill. kr. som følge av reetablering av barnehage i Lisleherad. Økte driftsutgifter som følge av økt areal: ca kr Investeringsbehov for denne løsningen: ca kr Ingen endring av dagens skyssutgifter. Ingen pedagogisk eller økonomisk gevinst sammenligna med dagens struktur bortsett fra nybygde/renoverte bygninger. Samla oversikt over alternativene: *Finanskostnader ved byggestart Omfatter: Investering: Driftsutgifter: 2014 A: Rygi Barneskole Nordbygda på Rygi Yli A1: Rygi Barneskole Nordbygda på Vidarvoll Yli B: Rygi Barneskole Nordbygda på Nordbygda Yli C: Barneskole Tinnesmoen på Tinnesmoen Lisleherad D: Sætre Barne og u-skole Tinnesmoen på Sætre Lisleherad E: Sætre Barneskole Tinnesmoen på Sætre Tveiten Lisleherad NUSK til Tveiten NUSK F: Lisleherad oppvekstsenter Lisleherad Ombygging + nybygg på Sætre Ombygging + nybygg for NUSK på Tveiten Skyss og økt areal Reetablere barnehage Oversikten viser at alle alternativene til løsninger kan gi betydelige årlige innsparinger på drift med unntak av etablering av oppvekstsenter i Lisleherad. Oversikten viser også at det er svært store investeringsbehov vi står ovenfor de kommende åra. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. 23
24 0-alternativet: Ingen endring av dagens struktur men oppgradering av alle skoler (ikke Tveiten) som omfattes av utredningen til den standarden det legges opp til for framtidens skole i Notodden: Areal Kostnad Sum *Finanskostnader ved byggestart 2014 Lisleherad Nordbygda Rygi Sætre og NUSK Beregna Tinnesmoen Yli Ikke med i beregningene: Høgås Tveiten HUSK Gransherad O-alternativet viser store investeringsbehov de kommende åra, uten at en oppnår noen økonomisk eller pedagogisk gevinst. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. Barnehagestrukturen Endringer i barnehagestrukturen må ses i sammenheng med beslutninger som gjelder skolestrukturen. Rådmannen vil legge fram egen sak om dette høsten Oppsummering Rådmannen vurderer at det er mulig å fatte vedtak på endret skolestruktur i Notodden kommune våren Endringer som ikke krever ombygging/utvidelse av skolebygg er tidligst mulig å gjennomføre fra skolestart Det kan bare bli aktuelt for alternativ C b. Endringer som krever ombygging/utvidelse av skolebygg må innarbeides i investeringsplanen, og endring vil kunne iverksettes når ombygging/utvidelse er ferdig. Notodden har høye kostnader på grunnskole. Endret skolestruktur bør bli mer økonomisk effektiv, uten at det går ut over den pedagogiske kvalitet. I de ulike alternativene er det tatt hensyn til følgende: 1. Faktagrunnlag a. Elevtall: i. Antall elever registrert på hver enkelt skole ut fra gitt telledato og ut fra registrerte fødselstall. ii. Det er ikke vurdert endring i bosettingen i kommunen som følge av etablering av mulige nye tomtefelt. iii. Selv etter strukturendringen er skolene i Notodden relativt små. Den største skolen romme ca 525 elever. Ingen av de andre skolene vil ha et elevtall på over
25 b. Bemanning i. Utredningen tar utgangspunkt i dagens ressursfordelingsmodell. Det betyr at det i gjennomsnitt blir om lag 11 elever pr lærer på skolene i Notodden som omfattes av strukturendringen. ii. Strukturendringene er begrunna både pedagogisk og økonomisk ved at det legges opp til færre og større enheter. Dette åpner for stort handlingsrom for skolene. c. Ressurser i. Driftsutgiftene i budsjettet beholdes på dagens nivå. ii. Innsparing i driftsutgifter er knytta til at vi får færre enheter som har relativt store utgifter knytta til lisenser, diverse støttefunksjoner (som IT-veileder, teamledere, tillitsvalgte med mer) iii. Det er ikke redusert på antall kontaktlærere. 2. Pedagogisk a. Kvalitetskriterier i. Strukturendringene vil legge til rette for kvalitet i skolen. ii. Ved alternativene A, B, D og E vil de skolene ha flere paralleller på hvert årstrinn. Litt usikkert når det gjelder Høgås skole og Tveiten skole (i alternativ D). iii. Erfaringer fra KILO-skolen i Lisleherad kan benyttes innenfor ny struktur dersom skolene mener det er med på å fremme kvaliteten i tilbudet. iv. Læringsmiljøet for elevene utvikles ved at det får flere medspillere i en større gruppe av elever og lærere. b. Psykososialt miljø i. Alle skolene i Notodden er pålagt å ha et godt og forsvarlig system for å ivareta elevens rett til et trygt psykososialt miljø. Det er lagd en felles mal på hvordan skolene våre skal møte kravene i opplæringslovens 9A. ii. Seksjon for oppvekst vil også framover ha fokus på elevenes arbeidsmiljø når tilsyn gjennomføres i henhold til opplæringslovens c. Handlingsrom i. Administrasjon: 1. Det legges opp til at den enkelte skole innenfor den nye strukturen får administrasjon bestående av minst 2 ledere. Dette er i seg selv en kvalitetsheving ved skolen. 2. Ingen av dagens ledere vil bli overflødige alle vil kunne fortsette med lederoppgaver dersom de ønsker det. 3. Videreutvikling av lederkompetanse vil også framover bli et sentralt område å jobbe med. Færre enheter gjør det enklere å gjennomføre en slik skolering uten at skolens ledelse oppleves som fraværende ved skolen. ii. Organisering av undervisning 1. Flere paralleller ved skolene gjør det lettere å benytte den enkelte lærers fagkompetanse på en bedre måte. Det blir mulig å møte krav om spesialkompetanse på flere områder. d. Fagmiljø i. Kompetanse: Skolene vil kunne ha en bred kompetanse innenfor alle fag i KL06. Flere lærere vil måtte samarbeide og i fellesskap utvikle et mer kompetent fagmiljø. ii. Kompetansebygging: Ved at det etableres større fagmiljøer øker en mulighetene for å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen hos den enkelte. For kommunen vil en lettere kunne legge til rette for slik kompetanseheving. iii. Sammensetning: Grupper av lærere vil kunne utvikle mer spesialisert kompetanse på årstrinn og fag de jobber mye med. Ved å ha et større fagspekter hos lærerne vil elevene også lettere kunne møtes med utfordringer tilpassa deres behov. iv. Vi-skole: Flere lærere og flere elever på samme skole krever stor grad av samarbeid, noe som bidrar til økt fellesskap og utvikling. e. Stabile rammer i. Forutsigbarhet: Ved å ha færre og større enheter vil skolene oppleve mer forutsigbarhet i det langsiktige arbeidet. Mindre endringer i elevgrunnlaget på en liten skole kan være dramatisk ved større skoler har en større muligheter for å håndtere det innenfor gitte rammer. På skoler som har fra en til to klasser på hvert årstrinn, kan en eller to ekstra elever på samme årskull gi store utslag på hvordan en må løse oppgavene, for eksempel ved klassedeling. Dersom skolen neste år mister samme antall elever på trinnet, slås klasser sammen. 25
26 ii. Sårbarhet ved endringer: På en liten skole vil endringer i staben kunne ha større konsekvenser enn på en skole som har flere lærere. iii. Avvik: Fleksibiliteten og endringsmuligheter er større på store skoler enn ved små. f. Overganger: Ved å ha færre enheter er en med på å sikre trygge og ensartede overganger, både fra barnehage til skole, og fra barneskole til ungdomsskole. g. SFO: Utredningen går ikke i detalj på hvilke konsekvenser den nye strukturen vil ha for SFO-tilbudet, men alt tyder på at en vil få bedre ressursutnyttelse ved å ha færre enheter. Noe større avstand til hjemmene vil muligens føre til at noen flere velger å ta barna ut fra SFO eller etablere alternative tilbud i nærområdene sine. h. Leksehjelp: Ved å ha leksehjelp på større enheter, ligger det bedre til rette for å differensiere leksehjelpen ut fra elevenes alder og klassetilhørighet, slik at kvaliteten på tilbudet kan bli bedre. i. TPO spesialundervisning: Større skoler har flere muligheter for å samordne spesialundervisningstilbudet til elever som har rett på det. Dette kan skje uten at tilbudet til den enkelte blir dårligere. Ved å bruke ressursene til spesialundervisning på en mer effektiv måte, frigjøres ressurser til tilpassa opplæring ved skolen. Det vil alle elevene kunne tjene på, også de elevene som har behov for større utfordringer enn det alderen deres skulle tilsi. j. Mottaksskole: Mottaksskolen må i dag spre sine knappe ressurser på alle de skolene som har elever som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk når de kommer til skolen. Ved denne strukturendringen gis mottaksskolen bedre arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter, selv om dagens bemanning forblir uendra. 3. Økonomisk a. Drift: I denne utredningen legges årlige driftutgifter (vedlikehold, fyring, reinhold, kostnader knytta til hver enhet) inn med 500 kr pr m 2 ut fra erfaringstall. I 2009 var utgiftene beregna til 460 kr pr m 2 ved Høgås skole og sannsynligvis er de høyere i eldre skolebygg. b. Bemanning (lærere, assistenter, annet personale, funksjoner, leksehjelp) er ikke vurdert redusert på annen måte enn det som følger av å videreføre dagens ressursfordelingsmodell i en endra struktur. Reduksjoner i noen funksjoner vil ikke ha merkbar effekt på de gjenværende skolene, og administrasjonen i den nye strukturen vil bli opplevd som styrka. c. Investeringsbehov: Ved å ta utgangspunkt i dagens bygningsmasse til skoleformål, legger denne utredningen opp til å utnytte eksisterende areal på en hensiktsmessig måte. d. Skyss: Endinger i skyssutgifter er tatt med i de ulike alternativene. 4. Samfunnsmessig a. Lokalsamfunnets betydning. En skole blir i mange sammenhenger sett på som et vesentlig og bærende samfunnselement. Å skape en god skole er et viktig samfunnsansvar, og det engasjerer hele lokalsamfunn og det politiske miljøet. Derfor vil også endringer i den etablerte strukturen føre til store diskusjoner, der det ikke alltid er like lett å skille følelser og saklig argumentasjon. Når skoler vurderes lagt ned, vil skolen som trivselsfaktor i nærmiljøet nesten bestandig komme i fokus, og det blir derfor viktig å holde fast ved det som er grunnlaget for denne utredningen: Å skape en skolestruktur for framtida innenfor de økonomiske rammene Notodden kommune kan bære. b. Distriktspolitiske vurderinger: Den beste skolen er ofte den som har en vid funksjon i lokalsamfunnet både som læringsarena og kulturell/sosial møteplass. Vår kommune er likevel ikke større enn at det bør være mulig å gi skolene våre også de dimensjonene i en endra struktur. Det er viktig å tenke helhet og likeverdighet i tilbudet for alle deler av kommunen, og en videreføring av dagens struktur er så kostbar at alle elever vil bli skadelidende på sikt. c. Endringer i bosetting: Tendensen de siste åra viser svakt synkende elevtall, og i utkantene av kommunen er nedgangen størst. Lite tyder på at dette vil endre seg. Befolkningstallet i kommunen er relativt stabilt, og hovedtyngden av boligbyggingen skjer i sentrumsnære områder. d. Trafikale forhold: i. Endringer i skolestruktur medfører endringer i opplegget for skoleskyss. Vurderingen av de ulike løsningsforslagene har tatt høyde for endringer i skysskostnadene, men det understrekes at dette må baseres på grove anslag. Avstanden til skole blir større for mange elever som følge av foreslått struktur, men vi snakker likevel ikke om dramatiske endringer for de fleste. ii. Fylkesveien gjennom skoleanleggene på Sætre er en faktor som ikke er vurdert i denne utredningen. Den utgjør en utfordring som bør løses uavhengig av hvilke elever som går på skolen. Omlegging av fylkesveien gjennom området (i tråd med gjeldende reguleringsplan) blei i 2007 beregna til å koste 23 mill. kr. (Kommunestyresak 10/07) 26
27 5. Annet a. Støttefunksjoner (PPT, helse, mottaksskole) kan utnyttes bedre i en endra struktur. Ved færre enheter vil de ulike tjenestene kunne sette av mer tid på hver enkelt skole, noe som gir mer tid og økt tilgjengelighet for brukerne. b. Vedlikehold og drift: Ny struktur gir mulighet for beder vedlikehold og lavere driftsutgifter. Dagens bygningsmasse bærer preg av minimalt vedlikehold gjennom tid, noe som på sikt er kostbart. Daglig opphold og arbeid i slike omgivelser er heller ikke med på å fremme trivsel og læring. Rådmannens foreløpige anbefaling: Barneskole for Heddal på Rygi (Alternativ A) Midlertidig løsning for Lisleherad og Tinnesmoen (Alternativ C b). Felles barneskole for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad på Sætre. NUSK blir værende på Sætre. (Alternativ D) Rådmannen vil gå gjennom innkomne høringsuttalelser og vurdere disse. Endelig innstilling til politisk behandling kan bli endret som følge av dette. 27
En skolestruktur for fremtiden
En skolestruktur for fremtiden Rådmannens innstilling 1 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken: Kommunestyresak 50/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Saken utsettes til møte 24.06.10.
Detaljersaksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10
SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling
DetaljerHøringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:
Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret
DetaljerBehandling av innspill til modellforslag
Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det
DetaljerSærutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014
Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerEstimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:
0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 53
NOTODDEN KOMMUNE 2011 Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen Side 1 av 53 MØTEINNKALLING Det innkalles til møte i Notodden kommunestyre torsdag 15.12.2011
DetaljerSkolestruktur i Kongsberg kommune
Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune
DetaljerDelrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE
Delrapport 2. 15.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -
DetaljerUngdomsskolen i Notodden - en skole for framtida
Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida + = Rådmannens innstilling 28.11.2012 1 1. Bakgrunn Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2
RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 19/21662 Arkiv: A20 Nes barneskole, oppgradering skolebygg Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune bygger om nåværende skolebygg
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerSKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013
SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerDelrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE
Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging
DetaljerPolitisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.
Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerLæring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur
Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerSaksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerEidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS
Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS 02.02.2017 2 Problemstillingen «Gjennomgang av dagens skoleorganisering ut fra et organisatorisk,
DetaljerSkole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742
ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerUtdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013
Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke
DetaljerØkonomiplanseminar 22. mai 2008
OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
Detaljer11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden
11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden + = Høringsutkast høst 2012 Høringsperiode 10. september 11. november. Høringsuttalelser legges elektronisk på hjemmesida til Notodden kommune.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerEidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå
Eidsberg kommune Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå 23. februar 2017 Svar på spørsmål fra politisk nivå 1 Innledning Det har kommet inn en rekke spørsmål i forbindelse med utredningen
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012
Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende
DetaljerSaksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen
DetaljerForprosjektrapport skolestruktur sørsida
Forprosjektrapport skolestruktur sørsida Bakgrunn Prosjektet bygger på følgende politiske vedtak: Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret
DetaljerSAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l
DetaljerDelrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE
Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerDet er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for
Bakgrunn Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret vedtok i budsjettsaka k-sak 119/2014 den 16. desember: «Kommunestyret tar ikke reell
DetaljerBarnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10
Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg
DetaljerSØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14
SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerKVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE
KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerMessenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015
VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE
2011-2014 1 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Presentasjon av barnehagene.... 3 2 Visjon og formål....
DetaljerSørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerSAKSFREMLEGG. Stillingsressurser: Inneværende skoleår (2014/2015) er Kåfjord skole tilført følgende ressurser:
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/1152-1 Arkiv: B11 &32 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: KÅFJORD OPPVEKSTSENTER - UTREDNING Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst
DetaljerVURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)
VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR
DetaljerAlle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
DetaljerStatlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:
Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt
DetaljerMøteinnkalling - tilleggsliste
Nes Kommune Møteinnkalling - tilleggsliste Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 21.02.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf
DetaljerHvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen
Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret
DetaljerKvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter
DetaljerVerdal kommune Skole/SFO
Verdal kommune Skole/SFO Alle høringsinstanser - åpen høring Deres ref: Vår ref: JOLA 2015/305 Dato: 16.01.2015 Høring: Forslag til ny og mer effektiv skolestruktur i Verdal kommune, og forslag til ny
DetaljerAVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015
AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerAverøy kommune Rådmann
Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning
DetaljerTre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget
Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger
DetaljerUNGDOMSSKOLE I NOTODDEN Utredning av lokalisering i Hydroparken og på Sætre
UNGDOMSSKOLE I NOTODDEN Utredning av lokalisering i Hydroparken og på Sætre Del 1 - Bakgrunn, rådmannens vurdering og anbefaling Del 2 - Detaljutredning av alternativene basert på grunnlag fra Søndergaard
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerEn skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012
1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerSKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER
Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014
DetaljerTilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015
Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerRSK VEST-FINNMARK PB 1403 9506 Alta. tepe@alta.kommune.no telefon: 92491460 www.rsk-vest.no Alta 05/03-2013
RSK VEST-FINNMARK PB 1403 9506 Alta tepe@alta.kommune.no telefon: 92491460 www.rsk-vest.no Alta 05/03-2013 Prosjektbeskrivelse søknad om tilbakeholdte skjønnsmidler 2013 Bakgrunn RSK Vest-Finnmark er et
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerRE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR
BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR 1 FELLES SKOLE BUDSJETT 2014 OPPVEKST OG KULTUR IKT- veileder: 20 % stilling til pedagogisk arbeid for skolene. Kr. 60 000,- i 2014 som gjelder for høsthalvåret. Skoleskyss
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerSkolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse
Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 610 Arkivsaksnr: 2015/600-2 Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Selbu ungdomsskole -
DetaljerHvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst
Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222
DetaljerSORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015
SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.
Detaljer