Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Frank Egil Holm Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Sammenslåinger av førsteinstansdomstoler Vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektvise begrunnelser Direktørens sakssammendrag: Det pågår et arbeid for å endre antallet førsteinstansdomstoler. Første fase - med sonderinger med domstolledere og informasjon til ansatte i domstolene - er sluttført. Neste fase blir å gjennomføre informasjonsmøter med berørte interessenter i rettskretsene der man velger å utrede til dagens struktur. Det tas sikte på at arbeidet fra DAs side avsluttes i januar 2016, ved at grunnlagsmateriale og anbefalinger, etter behandling i DAs styre, sendes over til Justis- og beredskapsdepartementet. SAMMENSLÅINGER AV FØRSTEINSTANSDOMSTOLER 1. Bakgrunn Den økonomiske situasjonen for domstolene har de siste årene blitt strammere, med et press fra bevilgende myndigheter om mer effektiv ressursutnyttelse. Domstoladministrasjonen (DA) arbeider derfor med ulike tiltak som kan optimalisere ressursutnyttelsen, samtidig som domstolenes gode kvalitet og omdømme videreføres. Dette er i tråd med generelle retningslinjer Stortinget har fastsatt for DA i Prop. 1 S ( ), hvor det bl.a. står at DA "skal sikre domstolenes effektivitet". Dette er fulgt opp som et prioritert arbeid i DAs strategiske plan for perioden

2 DA har bistått JD i arbeidet med et forslag til sammenslåing av til sammen ti domstoler. Sammenslåingsalternativene har vært på høring, med frist , og gjelder; Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett, Dalane tingrett og Jæren tingrett, Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett, samt Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop 1 S ( ) sies det om prosessen med strukturendringer (s 43): "Høringsuttalelsene er til behandling i departementet. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre de ovennevnte sammenslåingene i løpet av Domstoladministrasjonen har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av sammenslåingene. Regjeringen vil utarbeide plan for ytterligere sammenslåinger." På bakgrunn av dette er det ønskelig å vurdere flere sammenslåings. Regjeringen ga i sin politiske plattform uttrykk for at de vil modernisere domstolene. Prosessen må være rettet inn mot statsbudsjettet for 2017, og innebærer at DAs forslag til ytterligere sammenslåinger må ferdigstilles i januar Strukturendringer i domstolene er trolig et av de mest utredete tema i DA. Arbeidet med nye forslag til sammenslåinger av førsteinstansdomstoler har tatt utgangspunkt i erfaringene fra DAs evaluering av strukturendringene i førsteinstansdomstolene fra 2010, og de kriterier som da ble vedtatt av styret som grunnlag for evt. nye endringer. Også uttalelsene fra domstollederne om domstolstrukturen som ble innhentet i feb/mars 2014 har vært vektlagt i arbeidet. Det er viktig å merke seg at DAs evaluering og kriterier for nye endringer i tingrettsstrukturen fra 2010 er en direkte oppfølging og videreføring av vurderinger og konklusjoner som ble trukket i NOU 1999: Domstolene i førsteinstans og den påfølgende meldingen til Stortinget; St.meld. nr 23 ( ) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Dette gir etter vår oppfatning et svært godt grunnlag for å utarbeide konkrete forslag til endringer for de rettskretser som vil bli omfattet av det pågående arbeidet. 2. Arbeidsprosess Arbeidet med å utarbeide nye forslag til sammenslåinger gjennomføres i to faser. Først en sonderings- og forankringsfase for å klarlegge hvilke som det kan være aktuelt å fremme som konkrete sammenslåingsforslag. Denne fasen er på det nærmeste sluttført ved utgangen av oktober Neste fase blir å utarbeide konkrete sammenslåingsforslag som kan oversendes Justisdepartementet (JD) etter endelig styrebehandling i januar Det er gjennomført møter med alle domstoler. Møtene har vært avholdt i ulike formater. Det har vært avholdt separate møter med domstolenes ledelse, møter med lokale tillitsvalgte, samt øvrige ansatte. Etter ønske fra domstolene har det også vært gjennomført felles møter for alle ansatte. Når det gjelder domstolene i Sogn og Fjordane, har disse ved flere anledninger i 2015 hatt besøk av DA i forbindelse med innføringen av felles ledelse for Sogn tingrett og Fjordane tingrett. I samråd med domstolleder ved disse domstolene, kom en fram til at det ikke var behov for besøk i denne fasen av arbeidet. I Vestfold har alle de fire domstollederne gitt sin tilslutning til at det arbeides for én domstol i fylket. De fem domstollederne i Østfold mener det bør gjennomføres endringer i rettskretsene og fire ledere ønsker det etableres én domstol i fylket. 2

3 Generelt kan inntrykkene fra besøkene i domstolene deles i to kategorier. Ansatte i domstoler som kan forvente at deres nåværende kontorsted blir større ved en eventuell strukturendring er positive. Når det gjelder de domstoler som ser kontorstedet truet gjennom en eventuell flytting, er det en negativ holdning til endringer. Denne er i stor grad basert på konsekvensene for egen arbeidsplass og domstolens brukere. DAs faglige argumenter for større domstoler har i mindre grad vært grunnlag for diskusjon i møtene. Det har også i møtene fremkommet konkrete alternative forslag til endringer i rettskretsene. Disse forslagene vil bli behandlet i den neste fasen av arbeidet hvis domstolen fremdeles er aktuell for strukturendringer. I flere av møtene har ansatte etterspurt informasjon om hvilke virkemidler som kan komme til anvendelse for å ivareta medarbeidere ved eventuelle sammenslåinger. I neste fase av arbeidet vil det bli gjennomført nye møter med alle medarbeidere i de domstoler som omfattes av som skal utredes videre. I møtene vil det bli informert om retningslinjene for personalpolitikk ved omstilling, utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med hovedsammenslutningene. DA vil også orientere om hvilke virkemidler som kan komme til anvendelse for å ivareta medarbeideres ulike behov ved en eventuell sammenslåing. Samarbeidsrådet for domstolene drøftet i et møte den 29. oktober: (1) kriterier som legges til grunn for vurderinger av sammenslåingsalternativene, og (2) en oversikt over rettskretser der til dagens rettskretser skal utredes videre (jf. tabeller under pkt 4 og 5 i dette saksfremlegget). Et godkjent referat fra møtet ettersendes DAs styre før styremøtet den 9. november. I neste møte i Samarbeidsrådet for domstolene, 18. november 2015, vil DA legge frem en fremdriftsplan for arbeidet med å avklare rettigheter og plikter, og bruk av virkemidler ved eventuelle sammenslåinger av domstoler. Den neste fasen av arbeidet innebærer å utarbeide konkrete sammenslåingsforslag som kan oversendes JD. Det vil som nevnt bli gjennomført møter med ansatte i de berørte domstolene. Det planlegges også informasjonsmøter med lokale interessenter dvs. kommuner, regionalpolitiske organer og lokale representanter for profesjonelle brukere; advokater, politi og påtalemyndighet. Dette er planlagt gjennomført ved at DA reiser ut og avholder to møter; ett møte med de ansatte i berørte domstoler, og ett møte med lokale interessenter. Tilsvarende modell ble også benyttet i arbeidet med de fem sammenslåingsforslagene høsten Momenter og synspunkter som fremkommer i disse møtene vil hensyntas i vurderingene for de forslagene som oversendes JD. Før endelig styrebehandling i DAs styre i slutten av januar 2016 vil det gjennomføres en kort skriftlig høring med de berørte domstolene for de forslag som vurderes fremmet. De endelige forslagene vil også bli drøftet med Samarbeidsrådet for domstolene i forkant av styremøtet. Fra lokal- og regionalpolitiske interessenter har det kommet en rekke innspill og henvendelser knyttet til DAs arbeid med mulige strukturendringer. Innspillene blir hensyntatt i den videre utredningen av ulike, og vil også bli tema under informasjonsmøtene med lokale interessenter (herunder kommuner og fylkeskommuner) i møtene som skal avholdes i regioner/fylker der ulike sammenslåings vurderes videre. 3

4 3. Kriterier for sammenslåinger I perioden ble antallet førsteinstansdomstoler i de alminnelige domstolene redusert fra 92 til 66. Evalueringen av strukturendringene i førsteinstansdomstolene ble gjennomført i 2010, jf. styresak 10/81. Gjennomgangen viste et tydelig behov for ytterligere strukturendringer. Behovet for strukturendringer har blitt tydeligere de siste årene, blant annet på grunn av en samfunnsutvikling som krever mer når det gjelder digitale løsninger og det økte behovet for sikkerhet og beredskap. I arbeidet med dette forslaget, som baserer seg på de kriterier styret sluttet seg til i 2010, har DA vektlagt sammenslåings som: - gir flere store domstoler/ reduserer antallet små domstoler - ikke medfører urimelig høy reisetid/-belastning - ikke legger begrensinger for evt. framtidige strukturendringer, jf. en fullstendig nasjonal gjennomgang av domstolstrukturen - er mer eller mindre utgiftsnøytrale Vurderinger knyttet til anbefalt størrelse på domstoler, en øvre grense for akseptabel reisetid og forhold knyttet til lokalisering og andre offentlige organers funksjonsområder har vært grunnkriterier som har ligget til grunn for arbeidet forut for strukturendringene som ble gjennomført , i arbeidet med de fem forslagene som har vært ute på høring i 2015 og som grunnlag for de forslagene som presenteres gjennom dette forslaget. Vektleggingen av kriteriene har blitt endret siden NOU: og St. meld. Nr. 23 ( ), blant annet ved at anbefalingene om størrelse på domstoler har blitt viktigere, mens betydningen av innbyggernes reisetid til en domstol ansees som mindre sentral enn tidligere. I arbeidet med det foreliggende forslaget har DA også valgt å inkludere budsjettmessige konsekvenser i vurderingene. Dette fordi man ikke kan påregne at DA og domstolene får tilført ekstraordinære midler som skal understøtte en reduksjon i antallet førsteinstansdomstoler. 3.1 Størrelse I DAs evaluering av strukturendringene i førsteinstansdomstolene i 2010 ble det vist til at domstoler med 8-10 dømmende årsverk på mange områder fremstår som velfungerende driftsenheter. NOU: og St. meld. nr. 23 ( ) pekte på henholdsvis 5 og 4 dømmende årsverk som minimumsstørrelser. Ihht disponeringsskrivene for 2015 er det 25 tingretter som har en dømmende bemanning på 2 eller 3 årsverk. Etter DAs syn krever hensynet til utvikling av et lokalt fagmiljø, moderat spesialisering, samt muligheter for å styrke den administrative ledelse ved adm.sjefstillinger en minimumsstørrelse på 8-10 dømmende årsverk. I dag har tre av fire førsteinstansdomstoler en dømmende bemanning på mindre enn åtte årsverk. I evalueringen i 2010 ble også behovet for større domstolsenheter med flere dømmende årsverk (antydet til 15-20) vektlagt, såfremt andre kriterier ikke lå til hinder for dette. Store domstoler vil styrke det faglige miljøet, og bidra til å sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende, med høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. En større kollegial domstol vil bidra til en bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi økt mulighet for moderat spesialisering av 4

5 dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. Samtidig vil større domstoler gi bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, spesielt rettssaker med flere dommere. Ikke minst vil større domstoler ha stor betydning i forhold til robusthet og redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre vil større enheter legge til rette for mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Samfunnsutviklingens krav til effektivitet og digitalisering har gjort det nødvendig å modernisere og effektivisere domstolene gjennom tiltaket; Digitale domstoler. En realisering av satsingen, med tilhørende gevinster, er avhengig av større enheter. Brukere av domstolene vil dra nytte av en satsning på Digitale Domstoler, ved at flere av tjenestene som domstolene leverer kan løses uten personlig oppmøte i domstolen (eksempelvis ved veiledning i skiftesaker), samt at man kan ta i bruk digitale hjelpemidler for mer effektiv gjennomføring av rettssaker (fjernmøter, fjernavhør mv). En fremtidig digitalisert domstol krever store investeringer i både utstyr og kompetanse. Et redusert antall lokasjoner vil bidra betydelig i forhold til å realisere effektene av digitale domstoler. Samtidig vil større enheter og færre lokasjoner gjøre det enklere å ivareta hensynet til sikkerhets- og beredskapsnivået i domstolene. Sikkerhet og beredskap har de siste årene fått økt aktualitet, etter stadig flere rettssaker med alvorlige forbrytelser, trusler og høyt konfliktnivå. En bedre ivaretakelse av sikkerhet og beredskap, på et færre antall domstolslokasjoner, vil komme ansatte og brukere til gode. Også når det gjelder mulighetene for å ivareta kravene til universell utforming, vil det være betydelig enklere å oppnå dette med færre domstolslokasjoner. Dette gjelder f.eks. rettssaler som er tilpasset hørselshemmede, forflytningshemmede mv. 3.2 Reisetid I DAs evaluering av strukturendringene ble reisetid videreført som ett av tre sentrale kriterier for fremtidige vurderinger av domstolstrukturen. Reisetid til domstolene var et av kriteriene som også ble drøftet i forbindelse med forarbeidet til strukturendringene gjennomført i perioden , jf. St. meld 23 ( ): I en vurdering av rimelig reisetid for publikum til domstolene, må det også tas hensyn til at domstolene representerer en offentlig tjeneste som befolkningen ikke har behov for i det daglige ( ) publikums lave bruksfrekvens [vil] skille domstolenes tjenester fra andre tjenester som for eksempel trygdetjenester, posttjenester og allmennlegetjenester.(kap 13.2) Videre fremheves det at: et mulig utgangspunkt for hva som kan regnes som rimelig reisetid for en tjeneste som man sjelden har behov for, vises det til kapittel Det 5

6 fremkommer her at tålegrensen for daglig pendling inn til storbyregionene regnes til 90 minutter. Sett i et slikt perspektiv kan det anføres at en reisetid til domstolen på 180 minutter i seg selv ikke kan ansees som urimelig. En reisetid i denne størrelsesorden gir også en praktisk mulighet til å oppsøke en domstol uten å måtte overnatte. På den annen side vil man i regioner med spredt bosetting og vanskelige kommunikasjonsforhold både i dag og for fremtiden ikke komme utenom at reisetiden fra enkelte kommuner kan være lenger. Det må i den sammenheng også tas hensyn til antall innbyggere i disse kommunene.(kap 13.2) Reisetid for brukere til domstolene vil fortsatt vurderes og vektlegges i arbeidet med sammenslåingsalternativene. Det er fremdeles slik at de færreste innbyggere har behov for regelmessige besøk i domstolen. Det må nevnes at vei- og transportnettet har blitt bedre i mange deler av landet, noe som gir redusert reisetid og større muligheter for en mer sentralisert domstolstruktur. Selv om en del innbyggere vil få økt reisetid til sin domstol gjennom en reduksjon i antallet førsteinstansdomstoler vil brukerperspektivet også i fortsettelsen ivaretas bl.a. gjennom en satsing på digitalisering i domstolene, der stadig flere av aktivitetene i domstolene i fremtiden kan løses uten personlig oppmøte og ved hjelp av digitale hjelpemidler (veiledning i skiftesaker, fjernavhør mv) I arbeidet med forslagene til mulige sammenslåinger har DA foretatt en reisetidsanalyse basert på materiale fra Politidirektoratet (POD) for å visualisere/illustrere reisetiden for innbyggerne i en eventuell ny domstolstruktur. Dette synliggjøres i grunnlagsmaterialet til de ulike forslagene (se eget vedlegg med grunnlagsmateriale for de ulike sammenslåingsalternativene). I neste fase vil dette materialet videreutvikles, for å bidra til å belyse konsekvenser for reisetid ved de ulike alternativene som skal utredes videre. I mange av de geografiske områdene som inngår i disse alternative forslagene ser vi videre at mange av de profesjonelle brukerne av domstolen allerede arbeider ut fra det stedet der en eventuelt samlokalisert domstol kan få sitt kontorsted og for denne kategorien brukere vil reisetiden samlet sett gå ned. For enkelte av de områdene/regionene som har inngått i DAs arbeid over mulige forslag til strukturendringer er reisetiden for brukerne så vidt lang at det vurderes for flere rettssteder/kontorsteder i rettskretsen. Dette kan være rettssteder med og uten fast bemanning, både i et kortsiktig og lengre perspektiv etter en eventuell sammenslåing. Dette vil kunne innebære at domstolenes ansatte må reise til disse rettsstedene. 3.3 Lokalisering og andre offentlige organers funksjonsområder Det tredje hovedkriteriet som ble løftet frem i evalueringen av strukturendringene i førsteinstansdomstolene i 2010 var knyttet til lokalisering og samsvar med andre organers funksjonsområde. Innenfor alle samfunnssektorer er det naturlig å med jevne mellomrom vurdere struktur, antall enheter, oppgaveløsning og organisering mv. Dette gjelder også innen domstolene, 6

7 og vi må forvente at struktur også i fremtiden vil være et tema. Over tid vil endringer i domstolenes samfunnsoppdrag og rammebetingelser, samt endringer og reformer i tilstøtende samfunnssektorer utløse et behov for at man vurderer endringer i domstolstrukturen. Før strukturendringene ble domstolstrukturen vurdert ift distrikts- og regionalpolitiske utfordringer, og det ble blant annet i St. meld 23 ( ) uttalt at:.ut fra både økonomiske, faglige og regionalpolitiske grunner å lokalisere domstolene til ulike typer regionsentre som spiller en rolle utover det å kun være et funksjonelt senter for egen kommune. Målsettingen er å sikre at flest mulig har optimal tilgjengelighet til domstolene, samtidig som det stimulerer til utviklingen av robuste regioner både når det gjelder tjenester og arbeidsmarked. ( )Det vil imidlertid ikke være mulig å ha domstoler i alle regionsentre. I den avveiningen som må foretas, må det blant annet tas hensyn til hvor viktig de ulike regionsentre er i dag, og den fremtidige utvikling hvor noen funksjonelle regioner forventes å bli større.(kap 12.5) I det pågående arbeidet har det vært vektlagt at de forslagene som fremmes ikke begrenser evt. ytterligere fremtidige strukturendringer. I evalueringen etter strukturendringene ble det tatt utgangspunkt i at domstolstruktur burde sees i sammenheng med "andre offentlige organers funksjonsområder", men til dette momentet ble det samtidig forstått at også samferdselskommunikasjons- og pendlingsmønstre, samsvar med lokalisering av politi og påtalemyndighet, lokalisering av andre off. institusjoner og virksomheter/juridiske fagmiljø, forventet befolkningsvekst og fylkes-/regionsentra burde hensyntas ved vurderinger av domstolstrukturen. I det pågående arbeidet med mulige strukturendringer i førsteinstansdomstolene vil DA normalt anbefale å lokalisere hovedsetet for sammenslåtte domstoler i naturlige fylkes-/regionsentra. Sammenslåingsalternativene som ligger i dette forslaget vurderes videre å være fremtidsrettede og robuste når det gjelder mulige endringer i kommunestrukturen og de pågående endringene i politiets organisering. Disse områdene vil bli vurdert nærmere i neste fase av arbeidet og inngå i de endelige forslagene til strukturendringer. 3.4 Utgiftsnøytralitet og budsjettmessige konsekvenser Det kan ikke påregnes at DA og domstolene får tilført ekstraordinære midler som skal understøtte en reduksjon i antallet førsteinstansdomstoler. Dette har medført at DA i det pågående arbeidet har måttet vektlegge mulige forslag til sammenslåinger som på sikt vurderes å være tilnærmet kostnadsnøytrale dvs at kortsiktige merutgifter til tilleggsarealer, eventuelle omstillingsutgifter til berørte ansatte mv kan dekkes innenfor dagens budsjetter, samtidig som man ser for seg innsparinger på lengre sikt gjennom endrete husleieforpliktelser og investeringsbehov på færre lokasjoner. Domstoler som kan samlokaliseres (med mindre bygningsmessige tilpasninger) innenfor den ene domstolens lokaler vurderes å gi positiv økonomisk gevinst. På steder der samlokalisering er målet på sikt, men der det p.t. ikke er tilstrekkelige arealer for samlokalisering og/eller det er inngått 7

8 langvarige leiekontrakter vurderes det i flere av forlagene som hensiktsmessig inntil videre å opprettholde aktiviteter på flere kontorsteder og/eller rettssteder. Dagens domstolstruktur er kostnadskrevende å opprettholde, ikke minst pga. et betydelig etterslep på investeringer og tilpasninger knyttet til bygningsmasse, universell utforming, sikkerhetstiltak, teknisk utstyr i rettssaler, inventar mv. Hovedlinjen er derfor at man så langt det er mulig på sikt skal ende opp med ett kontorsted/rettssted per domstol. 4. Tingrettene rettskretser som foreslås endret Tingrettene som foreslås omfattet av det videre arbeidet er noe endret i forhold til de domstoler som har vært vurdert og besøkt i den første fasen, og som ble forelagt DAs styre i september (sak 15/053). Etter ytterligere arbeid med grunnlagsmaterialet til de aktuelle alternativene for sammenslåing, og innspill innkommet gjennom møter med domstolene, innstiller DA på å gå videre med de fleste av de tidligere forslagene, med noen endringer: Etter besøkene ved Lofoten tingrett, Vesterålen tingrett, Trondenes tingrett, Ofoten tingrett, Senja tingrett og Nord-Troms tingrett ser DA at disse rettskretsene må vurderes i sammenheng. Dette pga av lange reisetider, men også flere planlagte samferdselsprosjekter som bør få betydning for endringer i rettskretsene i et langsiktig perspektiv. Det foreligger så vidt mange alternative løsninger at en bredere vurdering av mulighetene og utfordringene er nødvendig, noe som medfører at DA ikke vil utrede som berører disse domstolene som del av det pågående arbeidet. I forslaget som opprinnelig kun omhandlet domstoler i Hordaland foreslås det å arbeide videre med et alternativ der også Haugaland tingrett inkluderes i enkelte sammenslåings. av kommunene i rettskretsene til Hardanger tingrett og Sunnhordland tingrett har vesentlig kortere reisevei til Haugesund enn Bergen, og et av sammenslåingsalternativene som vurderes kan medføre at enkelte kommuner legges til Haugaland tingretts rettskrets. 8

9 Størrelseskriteret oppfylt Reisetid * Lokalisering (samsvar med fylkes- /regionsenter) Forslag til endringer i rettskretser som utredes ytterligere i neste fase Domstol Eksisterende tingretter Hovedsete Forslaget Eventuelle rettssteder/ kontorsteder Kriterier Rana tingrett Alstahaug tingrett Brønnøy tingrett Mo i Rana Ja 66 % _ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Steinkjer Ja 89 % Ja Sunnmøre tingrett Søre Sunnmøre tingrett ** Ja ** Fjordane tingrett Sogn tingrett Førde Videreføring av rettssted med bemanning i Sogndal Ja 68 % _ Bergen tingrett/ Nordhordland tingrett Hardanger tingrett Sunnhordland tingrett Haugaland tingrett Ja Lister tingrett Kristiansand tingrett Kristiansand Videreføring av rettssted med bemanning i Farsund Ja 98 % Ja Tønsberg tingrett Nordre Vestfold tingrett Sandefjord tingrett Larvik tingrett Samlokalisert domstol på sikt Midlertidig videreføring av flere rettssteder med bemanning Ja 100 % Fredrikstad tingrett Sarpsborg tingrett Moss tingrett Halden tingrett Heggen og Frøland tingrett Ja 100 % Nord- Gudbrandsdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Lillehammer Ja 79 % Ja Valdres tingrett Gjøvik tingrett *** Ja *** Hallingdal tingrett Ringerike tingrett **** Ja **** * For å illustrere hvordan mulig samlokalisering av domstoler kan påvirke reisetiden for innbyggerene har POD på oppdrag fra DA utarbeidet et materiale der reisetid til en antatt lokalisering for en fremtidig, samlokalisert domstol er beregnet. Kolonnen "reisetid" viser en prosentandel av innbyggere i en sammenslått domstol som får en reisetid på under 2 timer til et antatt hovedsete for domstolen. ** foreslås videre utredet med utgangspunkt i rettskretsene til Sunnmøre tingrett og Søre Sunnmøre tingrett. Både en sammenslåing/samlokalisering til Ålesund, og ulike varianter av en videreføring av Søre Sunnmøre tingrett med overføring av kommuner mellom rettskretser vurderes. En eventuell samlokalisering av Sunnmøre/ Søre Sunnmøre til Ålesund vil medføre at 97% av innbyggerene i den nye domstolen får en reisetid til domstolen på under 2 timer. *** To foreslås videre utredet med utgangspunkt i rettskretsene til Valdres tingrett og Gjøvik tingrett. Både en sammenslåing/samlokalisering til Gjøvik, men også en videreført løsning med samlokalisering mellom tingrett og jordskifterett på Fagernes. En eventuell samlokalisering av Valdres/Gjøvik til Gjøvik vil medføre at 95% av innbyggerene i den nye domstolen får en reisetid til domstolen på under 2 timer. **** To foreslås videre utredet med utgangspunkt i rettskretsene til Hallingdal tingrett og Ringerike tingrett. Både en sammenslåing/samlokalisering til Hønefoss, men også en løsning med samlokalisering mellom Hallingdal tingrett og Øvre Buskerud jordskifterett. En eventuell samlokalisering av Hallingdal/Ringerike til Hønefoss vil medføre at 74% av innbyggerene i den nye domstolen får en reisetid til domstolen på under 2 timer. 9

10 Samtlige forslag som vurderes aktuelle for videre arbeid er beskrevet i vedlegget med prosjektvise begrunnelser, som er vedlagt dette saksfremlegget. Vi vil understreke at dette omfatter til nåværende struktur. En videreføring av nåværende struktur vil på denne måten være det som alternativene skal vurderes opp mot. I saksfremlegget til DAs styre i september (sak 15/053) ble det redegjort for at det av ulike årsaker har vært umulig å i denne omgang vurdere strukturendringer i alle fylker/regioner der det kan være aktuelt, og flere fylker/regioner ble tidlig prioritert ut av arbeidet. 5. Jordskifterettene jordskiftesokn som foreslås endret I dag er det 34 jordskifteretter. Dette tilsvarer om lag halvparten av dagens tingretter. Jordskifterettene vurderes å ha et annet behov for geografisk spredning enn de alminnelige domstolene, fordi så godt som alle saker krever synfaring. Dette ble også påpekt av jordskifterettslederne som i all hovedsak var negativ til sammenslåinger, jf. innhentingen av domstolledernes syn på sammenslåinger i I rapporten "Fremtidig organisering og struktur i jordskiftedomstolene" legger DA til grunn at domstolenes størrelse og lokalisering bør være hovedkriterier ved en eventuell strukturendring i jordskiftedomstolene, men slik at reisetid for de ansatte og samlokalisering med tingrettene må inngå som tilleggskriterier. Eventuelle forslag om strukturendringer for jordskifterettene må fremmes via Landbruks- og matdepartementet (LMD). De jordskifteretter som i dag har felles ledelse, hhv. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett og Glåmdal jordskifterett, vurderes aktuelle for sammenslåinger. Felles ledelse for disse domstolene ble etablert pga rekrutteringsutfordringer. For Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Vestoppland og Sør- Gudbrandsdal jordskifterett er alle medarbeidere samlokalisert på Lillehammer. Det er fortsatt kontorsted på Kongsvinger for de ansatte i Glåmdal jordskifterett. Det legges til grunn at dette videreføres, evt. gjennom en samlokalisering med Glåmdal. Disse alternativene vurderes å være utgiftsnøytrale. Det er etablert kontakt med LMD og det er interesse fra LMD for å bidra til en fremdrift i prosessen frem mot to mulige sammenslåinger av jordskifteretter som kan gå parallelt med den tilsvarende prosessen mot JD. Tabellen viser jordskifterettene som utredes ytterligere i neste fase: 10

11 Domstol Forslaget Eksisterende jordskifteretter Hovedsete Eventuelle rettssteder/ kontorsteder Nord-Gudbrandsdal JSR Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal JSR Lillehammer Glåmdal JSR Hedemarken og Sør-Østerdal JSR Hamar Kongsvinger Direktørens innstilling: Styret slutter seg til: - kriterier som legges til grunn for vurderinger av sammenslåingsalternativene - rettskretser/jordskiftesokn der til dagens inndeling skal utredes videre (jf. tabeller under pkt 4 og 5 i dette saksfremlegget) Sven Marius Urke direktør Jann Ola Berget avdelingsdirektør 11