Innovasjonsundersøkelse blant bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland

Transkript

1

2 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1011/2010 ISSN-nr.: Antall sider: 32 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris: kr. 50,- Innovasjonsundersøkelse blant bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland av Tommy Høyvarde Clausen Einar Lier Madsen Evgueni Vinogradov Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3 FORORD På oppdrag fra Nordlands fylkeskommune og VRI Nordland har Nordlandsforskning (NF) gjennomført en undersøkelse av innovasjonsaktivitet blant bedrifter innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland. Formålet til innovasjonsundersøkelsen har vært tredelt. For det første å foreta en kartlegging av disse bedriftenes innovasjonsaktivitet. For det andre å sammenligne resultatene fra denne innovasjonsundersøkelsen med en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført våren 2008 blant deltagerbedriftene i ARENA Innovative Opplevelser ved oppstart av denne klyngen (Samuelsen & Clausen, 2008). For det tredje å sammenligne omfanget av innovasjon blant Helgelandsbedriftene med nasjonal innovasjonsstatistikk utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Analysen er utarbeidet av seniorforsker Tommy Clausen med støtte fra Forskningsleder Einar Lier Madsen og seniorforsker Evgueni Vinogradov. Vi takker Nordland fylkeskommune, Kunnskapsparken Helgeland og de bedriftene som har svart på vår undersøkelse for viktig hjelp og bistand i arbeidet detteprosjektet. Prosjektet har gitt en unik innsikt i innovasjonsaktiviteten i en bransje som hittil i liten grad har stått i fokus for innovasjonsforskning. 1

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING INNOVASJON I OPPLEVELSESBASERT REISELIV Innovasjon Opplevelser METODE Utvalg Sammenligning ANALYSE Lyst, ønske og intensjon om innovasjon Innovasjonsgrad siste 3 år Barrierer mot innovasjon Kilder til innovasjon samarbeid og tillitt innen reiselivsbransjen på helgeland Marked og vekstambisjoner KONKLUSJON REFERANSER

5 TABELLER TABELL 1 HAR DU OG/ELLER ANDRE I BEDRIFTEN LYST TIL Å IGANGSETTE ETT ELLER FLERE INNOVASJONSPROSJEKT? TABELL 2 HAR DU OG/ELLER ANDRE I BEDRIFTENS LEDELSE EN KLAR INTENSJON OM Å IGANGSETTE ETT ELLER FLERE INNOVASJONSPROSJEKT? TABELL 3 PRØVER DU NÅ ALENE, ELLER SAMMEN MED ANDRE I BEDRIFTEN, Å IGANGSETTE ETT ELLER FLERE INNOVASJONSPROSJEKT? TABELL 4 HAR DIN BEDRIFT INTRODUSERT NYE ELLER BETYDELIG ENDREDE VARER / TJENESTER PÅ MARKEDET DE SENESTE 3 ÅR TABELL 5: HAR DIN BEDRIFT INNENFOR DE SENESTE 3 ÅR INTRODUSERT NYE ELLER VESENTLIGE FORBEDREDE PROSESSER TABELL 6: HAR DIN BEDRIFT INNENFOR DE SENESTE 3 ÅRENE GJENNOMFØRT ORGANISATORISKE ENDRINGER15 TABELL 7: HAR DIN BEDRIFT INNENFOR DE SENESTE 3 ÅR INTRODUSERT NYE MARKEDSINNOVASJONER TABELL 8: ANDELEN BEDRIFTER MED EN ELLER FLERE INNOVASJONER TABELL 9: FOR HØYE INNOVASJONSKOSTNADER TABELL 10: MANGEL PÅ FINANSIERING INNEN FORETAKET ELLER KONSERNET TABELL 11: MANGEL PÅ PASSENDE FINANSIERING FRA KILDER UTENFOR FORETAKET TABELL 12: PROBLEMER MED Å HOLDE PÅ ELLER REKRUTTERE KVALIFISERT PERSONELL TABELL 13: MANGEL PÅ TEKNOLOGISK INFORMASJON TABELL 14: MANGEL PÅ MARKEDSINFORMASJON TABELL 15: USIKKER ETTERSPØRSEL ETTER NYE VARER OG TJENESTER TABELL 16: VANSKELIG Å FINNE SAMARBEIDSPARTNER FOR INNOVASJON TABELL 17: MARKEDET DOMINERT AV ETABLERTE FORETAK TABELL 18 INNEN FORETAKET TABELL 19: LEVERANDØRER TABELL 20: KUNDER TABELL 21: KONKURRENTER TABELL 22: KONSULENTER, KONSULENTFORETAK TABELL 23: KOMMERSIELLE LABORATORIER / FOU FORETAK TABELL 24: UNIVERSITETER ELLER HØYSKOLER TABELL 25: OFFENTLIGE ELLER PRIVATE FORSKNINGSINSTITUTTER TABELL 26: FAGLIGE KONFERANSER, MØTER, MESSER OG UTSTILLINGER TABELL 27: FAGLIGE TIDSSKRIFTER ELLER PUBLIKASJONER TABELL 28: BRANSJEORGANISASJONER TABELL 29 I HVILKEN GRAD BRUKER DIN BEDRIFT LOKALE LEVERANDØRER TABELL 30: HAR BEDRIFTEN GJENNOM DE SISTE 3 ÅRENE INNGÅTT FORMELLE SAMARBEIDSPROSESSER MED LOKALE ORGANISASJONER OG / ELLER BEDRIFTER INNENFOR REISELIVSBRANSJEN PÅ HELGELAND TABELL 31: HAR BEDRIFTEN GJENNOM DE SISTE 3 ÅRENE INNGÅTT UFORMELLE SAMARBEIDSPROSESSER MED LOKALE ORGANISASJONER OG / ELLER BEDRIFTER INNENFOR REISELIVSBRANSJEN PÅ HELGELAND TABELL 32: HVORDAN VURDERER DIN BEDRIFT SAMARBEIDSKLIMAET INNENFOR REISELIVSBRANSJEN PÅ HELGELAND TABELL 33: I HVILKEN GRAD FINNES DET TILLITSFULLE RELASJONER MELLOM AKTØRENE INNENFOR REISELIVSBRANSJEN PÅ HELGELAND? TABELL 34: MARKED OG VEKSTAMBISJONER TABELL 35: INNSAMLING OG BRUK AV KUNDEINFORMASJON

6 SAMMENDRAG På oppdrag fra Nordlands fylkeskommune og VRI Nordland har Nordlandsforskning (NF) gjennomført en undersøkelse av innovasjonsaktivitet blant bedrifter innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland. Formålet til innovasjonsundersøkelsen har vært tredelt. For det første å foreta en kartlegging av disse bedriftenes innovasjonsaktivitet. For det andre å sammenligne resultatene fra denne innovasjonsundersøkelsen med en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført våren 2008 blant deltagerbedriftene i ARENA Innovative Opplevelser ved oppstart av denne klyngen (Samuelsen & Clausen, 2008). For det tredje å sammenligne omfanget av innovasjon blant Helgelandsbedriftene med nasjonal innovasjonsstatistikk utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette notatet tar utgangspunkt i en survey undersøkelse blant bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland og som 65 bedrifter svarte på. Kartleggingen av innovasjon blant disse bedriftene tar utgangspunkt i OSLO manualen for å måle innovasjon blant bedrifter og som også SSB følger i sine innovasjonsundersøkelser. Oppsummert så viser kartleggingen av en betydelig innovasjonsaktivitet blant opplevelsesproduserende bedrifter innen reiselivsnæringen på Helgeland. Omfanget av innovasjon er betydelig høyere blant disse bedriftene sammenlignet med et tverrsnitt av landets næringsliv for øvrig. Eksempelvis har henholdsvis 58 % av Helgelandsbedriftene utviklet en produktinnovasjon siste tre år mens det tilsvarende tallet for landet for øvrig er 21 %. Samtidig virker Helgelandsbedriftene å ha en sterk orientering mot videre innovasjon. På undersøkelsestidspunktet hadde 84 % lyst til å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt, 71 % hadde en klar intensjon om å igangsette minst et innovasjonsprosjekt, mens 68 % holdt på med minst ett innovasjonsprosjekt. Innovasjonsgraden er imidlertid noe mindre blant bedriftene på Helgeland sammenlignet med de bedriftene som deltar i Innovasjon Norge sitt ARENA prosjekt Innovative Opplevelser. Denne forskjellen er imidlertid mindre enn kanskje først forventet. Grunnen er at Innovasjon Norge sitt ARENA prosjekt arbeidet i forkant med å rekruttere de beste opplevelsesbedriftene til å være med i ARENA prosjektet, mens vår innovasjonsundersøkelse 4

7 blant bedrifter på Helgeland i prinsippet ønsket å kartlegge innovasjon blant alle opplevelsesbedrifter. 5

8 1 INNLEDNING I et internasjonalt perspektiv er reiselivsnæringen en av de raskest voksende næringene. Næringen har opplevd kraftig vekst de siste 40 år og har siden 2002 hatt en årlig vekst på over 10 % (Menon, 2010). Også i Norge er reiselivet en viktig næring. For å sette betydningen av reiselivsnæringen i perspektiv så kan det nevnes at denne næringen i 2008 var dobbelt så viktig som primærnæringene for den nasjonale verdiskapningen. I 2008 var størrelsen på turistenes konsum i Norge 108 milliarder kroner i følge en nylig rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) (Auno & Sørensen 2009). I samme år var reiselivsnæringen sin andel av det nasjonale fastlands-norge sin verdiskapning på 4,4 %. Det er videre betydelige forskjeller i hvor viktig reiselivsnæringen er for den fylkesvise verdiskapningen. Nordland er blant annet ett av de fylkene i Norge der reiselivsnæringen relativt sett er viktigst for den fylkesvise verdiskapningen. Reiselivsnæringen i Nordland står for omtrent 9 % av den totale sysselsettingen i fylket, noe som er høyest i landet (Auno & Sørensen, 2009). Utviklingen innen reiselivsnæringen er slik sett viktig for Nordland. Et viktig utviklingstrekk innenfor turisme og reiseliv er at opplevelser og kultur får en stadig mer sentral plass i næringen. Selv om forståelsen av reiseliv som en opplevelsesnæring har eksistert lenge, er det først i de senere år at bevisstheten omkring viktigheten av å kunne tilby unike opplevelser til kundene har spredd seg i hele næringen. Med utgangspunkt i en stadig sterkere (internasjonal) konkurranse i turismemarkedet er evnen til å levere unike opplevelser gjerne forstått som nye varer, tjenester og produkter som oppfattes som eksklusive for kundene og dermed kan selges langt dyrere enn standard produkter fremhevet som spesielt viktig for den norske reiselivsnæringen (Menon, 2010). Det er viktig å fremheve at reiselivsnæringen i stor grad er en sekkebetegnelse på flere forskjellige næringer som alle i relativt stor grad leverer tjenester og produkter til turismemarkedet, blant annet tradisjonelle reiselivsnæringer som fly- og båttransport, reisebyrå, men også serverings-, hotell- og restaurant bransjen, og til slutt bedrifter innenfor det man gjerne kaller kultur- og opplevelsesnæringen (som ikke er en definert næring i det norske bedrifts og foretaksregisteret). Selv om det ikke finnes eksakt statistikk over hvor 6

9 viktig segmentet kultur og opplevelse er i reiselivsnæringens samlede verdiskapning, så er det grunn til å tro at den direkte verdiskapningen fra bedrifter innenfor kultur og opplevelse kun utgjør en mindre andel av reiselivsbransjens samlede verdiskapning. Til tross for dette er bedrifter som tilbyr unike opplevelser til turistmarkedet svært viktige, kanskje spesielt i distriktene. Det er fordi etterspørselen etter unike opplevelser fra turister også fører til etterspørsel etter tradisjonelle reiselivsprodukter som transporttjenester, hotellovernatting og mat - og serveringstjenester. For å ta et eksempel så vil en turist som reiser fra Oslo for å oppleve Lofoten og Vikingmuseet i Lofoten føre til etterspørsel etter tradisjonelle reiselivsprodukter og tjenester som transport-, hotell- og restauranttjenester som i verdi langt overstiger det turisten bruker på å direkte oppleve Vikingmuseet. Uten tilgang til unike opplevelser i Lofoten ville turisten nok aldri dratt fra Oslo i utgangspunktet. Helgeland er en turistdestinasjon som kanskje kan sies å ha et begrenset lokalmarked og som derfor kan være avhengig av å kunne tilby gode tradisjonelle reiselivsprodukter (transport, hotell og servering) og unike opplevelser til det nasjonale og internasjonale turismemarkedet for å kunne opprettholde og eventuelt øke reiselivets verdiskapning. Her er Helgelandbedriftenes evne til å utvikle og introdusere nye unike produkter og tjenester på nasjonale og internasjonale turistmarkedet viktig. 7

10 2 INNOVASJON I OPPLEVELSESBASERT REISELIV 2.1 INNOVASJON Det er sterk konkurranse innenfor reiselivsbransjen, både mellom reiselivsbedrifter innad i Norge og på det internasjonale turismemarkedet. Samtidig er reiselivsbransjen dynamisk og kjennetegnet av kontinuerlig endring. Eksempler er at nye reiselivsbedrifter blir etablert, at nye turismekonsept slik som økologisk turisme blir introdusert i markedet og for kundene, og at nye typer destinasjoner entrer den internasjonale konkurransen. I en slik kontekst er innovasjon et viktig konkurransefortrinn for de aller fleste reiselivsbedrifter (Sundbo et al, 2007). Innovasjon kan defineres som markedsintroduksjon og kommersialisering av nye produkter, tjenester, prosesser og ideer (Schumpeter, 1934; Fagerberg et al, 2005). Evnen til å redusere kostnader gjennom prosessinnovasjon og evnen til å utvikle og ta i bruk nye varer og tjenester gjennom produktinnovasjon er vesentlige suksessfaktorer blant reiselivsbedrifter (Sundbo et al, 2007). Dette er også tilfellet for den norske reiselivsbransjen. En nylig økonomisk analyse av den norske reiselivsnæringen viste at norske reiselivsbedrifter generelt sett er hemmet i den internasjonale konkurransen ved å ha en arbeidsintensiv produksjon i et høykostnadsland, og at evnen til å utvikle nye produkter og tjenester som gir kunden en betydelig merverdi er en mulig løsning på dette (Menon, 2010). Til tross for at innovasjon er en viktig del av reiselivsbedrifters konkurranseevne og muligheter for verdiskapning så hevder en nylig artikkel som går gjennom forskningen på innovasjon innenfor turisme at forskningen på innovasjon i turisme har vært mangelfull (Sundbo et al, 2007, p.88). En annen artikkel med samme formål hevder at innovasjonsforskning innen turisme er et nylig fenomen (Hjalager, 2010, p. 8). Innovasjon innen turisme er sterkt forbundet med et sentralt utviklingstrekk som kjennetegner reiselivsnæringen, nemlig at opplevelser og kultur får en stadig mer sentral plass i næringen. 8

11 2.1.1 Opplevelser Turismemarkedet gjennomgår en stor endring hvor the emergence of new tourism as well as innovation in the tourist product itself can be considered under a new framework of analysis that distinguished experiences as a distinct value attribute (Stamboulis & Skayannis, 2003, p.26). Produksjon og leveranse av unike opplevelser til turister blir i et slikt perspektiv viktig for å lykkes i konkurransen på turismemarkedet, både for bedrifter og for hele destinasjoner. Endringen i turismemarkedet mot viktigheten av opplevelser er sentralt forbundet med det Pine & Gilmore (1999) har kalt opplevelsesøkonomi (experience economy) der de bedriftene som lykkes i markedskonkurransen er de som er i stand til å produsere minneverdige opplevelser for sine kunder. Evnen til å utvikle nye tjenester og produkter som gir kundene minneverdige opplevelser på en destinasjon er viktig og vil kunne generere etterspørsel etter standard reiselivsprodukter (som overnatting, transport). De bedriftene som utvikler nye opplevelsesprodukter og tjenester på en destinasjon er slik viktige, selv om disse bedriftene målt i størrelse og direkte verdiskapning kan virke små og ubetydelige sammenlignet med tradisjonelle reiselivsbedrifter på samme destinasjon (hoteller etc). Det er et slikt perspektiv på innovasjon og opplevelser innenfor reiselivsnæringen som dette notatet tar utgangspunkt i og som utgjør det teoretiske rammeverket for å kartlegge innovasjonsgrad blant opplevelsesbedrifter på Helgeland. 9

12 3 METODE Innovasjonsundersøkelsen blant bedrifter innen opplevelsesbasert turisme på Helgeland bygger på utarbeidelse av et spørreskjema som har til hensikt å måle innovasjon på bedriftsnivået, samt en beskrivende analyse av de svarene vi mottok på denne undersøkelsen. Spørsmål i innovasjonsundersøkelsen, spesielt de som har som formål å måle utbredelsen av ulike typer innovasjon, hvilke barrierer bedriftene står ovenfor i innovasjonsprosessen, og hvilke kunnskapskilder som anvendes i innovasjonsprosessen, er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine innovasjonsundersøkelser. Hvert andre år gjennomfører SSB representative spørreskjemaundersøkelser som kartlegger utbredelsen av innovasjon i de fleste næringer i Norge. Disse innovasjonsundersøkelsene bygger på en internasjonal standard for målinger av innovasjon utarbeidet av EUROSTAT kjent som Oslo Manualen og som brukes i alle medlemsland i den Europeiske Unionen (EU), i tillegg til Norge, Island og Sveits. Det er både fordeler og ulemper med å anvende Oslo Manualen for å måle forekomsten av innovasjon med mer innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland. En åpenbar fordel er at vi kan trekke på et langt utviklingsarbeid som viet til hvordan man på best mulig måte kan måle innovasjon på bedriftsnivået ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser til bedrifter. Som en konsekvens av at vi har brukt samme definisjon av innovasjon og tilnærmet samme spørsmål for å måle innovasjon som det SSB har brukt i sine undersøkelser, så kan vi sammenligne svarene fra innovasjonsundersøkelsen på Helgeland mot landet for øvrig. Ved å sammenligne Helgelandsbedriftene med landet for øvrig vil man kunne få innsikt i organisatoriske særtrekk ved opplevelsesproduserende bedrifter. Samtidig er det viktig å understreke at SSB sine innovasjonsundersøkelser er rettet mot et generelt tverrsnitt at landets næringsliv og bransjer med over 5 sysselsatte. Når bedriftene innenfor opplevelsesbasert reiseliv blir sammenliknet med landet for øvrig er det derfor viktig å være klar over at det eksisterer betydelige forskjeller mellom disse bedriftene og landet for øvrig som det ikke har vært mulig å ta hensyn til i denne undersøkelsen. Når det er sagt så bygger svært mye av samfunnsvitenskapelig forskning på sammenligninger. 10

13 En ulempe er imidlertid at vi anvender en forståelse og måling av innovasjon i dette notatet som er ment å være anvendbart i nær sagt alle næringer. Vår forståelse av innovasjon og målingen av utbredelsen av innovasjon innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland er således ikke spesifikt for turisme og opplevelsesbasert reiseliv. 3.1 UTVALG Innovasjonsundersøkelsen blant bedrifter innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland ble gjennomført som en nettbasert elektronisk spørreundersøkelse høsten En liste over bedrifter innenfor reiseliv på Helgeland med tilhørende e-postadresser ble stilt til rådighet for Nordlandsforskning av Kunnskapsparken Helgeland. Denne listen ble supplert med bedrifter fra tre destinasjonsselskaper på Helgeland. En utfordring i denne sammenheng er at populasjonen av bedrifter innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland ikke er kjent. Vi har derfor valgt å gå bredt ut ved å sende spørreundersøkelsen til alle bedrifter som kanskje kan ha en tilknytning til (opplevelsesbasert) reiseliv på Helgeland. Rent praktisk ble dette gjort ved at Nordlandsforskning sendte ut en e-post survey til alle som stod oppført med e-postadresse i enten Kunnskapsparken Helgeland sin kontaktliste og/eller til de bedriftene som de tre destinasjonsselskapene spilte inn. Etter å ha rensket disse listene (ved å ta ut kontaktpersoner som helt åpenbart ikke var involvert i en opplevelsesbedrift) satt vi igjen med 220 kontaktpersoner. 78 av disse svarte på vår undersøkelse. Det gir en svarrate på 35 %. Samtidig er det slik at mange av de som ikke svarte, nok ikke var en del av populasjonen vi var interessert i. Den egentlige svarraten er nok derfor høyere uten at vi har tall på dette (siden vi mangler statistikk over størrelsen på populasjonen av opplevelsesbedrifter). Den rapporteringen vi gjør i denne rapporten er begrenset til de bedriftene i vårt utvalg som enten hevdet at opplevelsesprodukter/tjenester/varer var bedriftens hovedaktivitet eller en viktig sideaktivitet. Dette gjør at 13 svar måtte fjernes. Rapporten begrenses slik til 65 av de 78 respondentene som i utgangspunktet besvarte vår undersøkelse. 11

14 Siden størrelsen på populasjonen ikke er kjent, så kan det sås tvil om disse 65 bedriftene er representative for bedriftene innenfor opplevelsesbasert på Helgeland. På den annen side så finnes det svært lite statistikk over innovasjon i kultur- og opplevelsesnæringen i Norge, og dette har aldri blitt samlet inn for Helgeland tidligere. Derfor kan en måling av slike forhold, selv blant et lite antall opplevelsesproduserende bedrifter på Helgeland, likevel være interessant. Samtidig er det selvsagt slik at man må være varsom når man gjør en beskrivende analyse basert på kun 65 bedrifter. Bedriftene som vi har kartlagt i denne rapporten er små. 74 % av alle bedriftene sysselsetter mellom 1 til 3 personer. 70 % av de som har svart på undersøkelsen har universitetsutdanning på lavere eller høyere grad Sammenligning Et sentralt mål i denne rapporten er å sammenligne Helgelandsbedriftenes innovasjonstakt med en nullpunktsundersøkelse som ble gjennomført blant deltagerbedriftene i ARENA Innovative Opplevelser og med omfanget av innovasjon i næringslivet i landet for øvrig. Sistnevnte kartlegges jevnlig av SSB i deres innovasjonsundersøkelser som gjennomføres jevnlig blant et representativt utvalg av foretak fra Norges foretakspopulasjon. I denne forbindelse må det også understrekes at sammenligningsgrunnlaget er lite. Nullpunktsanalysen som ble gjennomført i forbindelse med oppstarten av Arena Innovative Opplevelser bygget på en beskrivende analyse av svar fra 17 bedrifter. Samtidig eksisterer det betydelige forskjeller mellom vår innovasjonsundersøkelse mot bedrifter på Helgeland og SSB sin innovasjonsundersøkelse, blant annet ulikheter i bransje og størrelsen (antall ansatte) på bedriftene i de utvalgene som analyseres i begge undersøkelser. Sammenligningen med SSB sin innovasjonsundersøkelse referer heller ikke til samme tidsperiode. SSB har kartlagt innovasjonsgrad i det norske næringslivet i treårs perioden , mens innovasjonsundersøkelsen mot bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgland referer til treårsperioden

15 4 ANALYSE 4.1 LYST, ØNSKE OG INTENSJON OM INNOVASJON Forskning på innovasjon og entreprenørskap har vist at gründere og små bedrifter må ha lyst, ønske og intensjon om innovasjon før bedriften går i gang med nyskapningsprosjekt. I dette avsnittet så kartlegger vi dette nærmere blant bedriftene innenfor opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland. Tabell 1 viser at nesten 84 % av bedriftene per i dag har lyst til å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt. Tabell 1 Har du og/eller andre i bedriften lyst til å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt? Ja Nei Tabell 2 viser at nesten 71 % av bedriftene per i dag har en klar intensjon om å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt. Tabell 2 Har du og/eller andre i bedriftens ledelse en klar intensjon om å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt? Ja Nei Tabell 3 viser at nesten 68 % av bedriftene per i dag prøver å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt. Tabell 3 Prøver du nå alene, eller sammen med andre i bedriften, å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt? Ja Nei

16 4.2 INNOVASJONSGRAD SISTE 3 ÅR I dette avsnittet kartlegger vi innovasjonsgraden til opplevelsesbedrifter på Helgeland siste tre år. En rekke ulike typer innovasjonsaktivitet kartlegges, produkt, prosess, marked og organisatorisk innovasjon. I tabell 4 under så ser vi at cirka 58 % av Helgelandsbedriftene har utviklet en produktinnovasjon i løpet av de siste 3 årene. Dette kan enten være en ny vare eller tjeneste. Det tilsvarende tallet for Arena bedriftene i nullpunktsanalysen var 59 %. I følge SSB sin siste innovasjonsundersøkelse (som dekker perioden ) er det tilsvarende tallet 21 % for næringslivet generelt sett. Tabell 4 Har din bedrift introdusert nye eller betydelig endrede varer / tjenester på markedet de seneste 3 år Ja Nei I tabell 5 under ser vi at i underkant av 52 % av bedriftene har utviklet en prosessinnovasjon i løpet av de siste 3 årene. Det tilsvarende tallet for Arena bedriftene i nullpunktsanalysen var 71 %. I følge SSB sin siste innovasjonsundersøkelse er det tilsvarende tallet 18 % for næringslivet generelt sett. Tabell 5: Har din bedrift innenfor de seneste 3 år introdusert nye eller vesentlige forbedrede prosesser Ja Nei I tabell 6 under ser vi at tilnærmet omtrent 31 % av bedriftene har utviklet en organisatorisk innovasjon i løpet av de siste 3 årene. Det tilsvarende tallet for Arena bedriftene i nullpunktsanalysen var 65 %. I følge SSB sin siste innovasjonsundersøkelse er det tilsvarende tallet 20 % for næringslivet generelt sett. 14

17 Tabell 6: Har din bedrift innenfor de seneste 3 årene gjennomført organisatoriske endringer Frekvens Prosent Ja Nei I tabell 7 under ser vi at tilnærmet 45 % av bedriftene har utviklet en markedsinnovasjon i løpet av de siste 3 årene. Det tilsvarende tallet for Arena bedriftene i nullpunktsanalysen var 59 %. I følge SSB sin siste innovasjonsundersøkelse er det tilsvarende tallet 20 % for næringslivet generelt sett. Tabell 7: Har din bedrift innenfor de seneste 3 år introdusert nye markedsinnovasjoner Ja Nei I tabell 8 under ser vi at nesten 84 % av alle bedriftene har utviklet en eller annen form for innovasjon (produkt, prosess, marked, organisatorisk) i løpet av de siste tre årene. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 88 %. Tabell 8: Andelen bedrifter med en eller flere innovasjoner Nei Ja Oppsummert så viser kartleggingen av innovasjonsaktivitet siste tre år en betydelig innovasjonsaktivitet blant opplevelsesproduserende bedrifter innen reiselivsnæringen på Helgeland. Omfanget av innovasjon er betydelig høyere blant disse bedriftene sammenlignet med et tverrsnitt av landets næringsliv for øvrig. Innovasjonsgraden er imidlertid noe mindre blant bedriftene på Helgeland sammenlignet med de bedriftene som deltar i Innovasjon Norge sitt ARENA prosjekt Innovative Opplevelser. Denne forskjellen er imidlertid mindre enn først forventet. Grunnen er at Innovasjon Norge sitt ARENA prosjekt arbeidet i forkant med å rekruttere de beste opplevelsesbedriftene til å være med i ARENA prosjektet, mens 15

18 vår innovasjonsundersøkelse blant bedrifter på Helgeland i prinsippet ønsket å kartlegge innovasjon blant alle opplevelsesbedrifter. Undersøkelsen blant bedrifter på Helgeland og blant de bedriftene som deltar på ARENA prosjektet Innovative Oplevelser peker derfor i retning av at innovasjonstakten innenfor opplevelsesbasert reiseliv er høy. Samtidig er det slik at det er størst andel som har arbeidet med produktinnovasjon mens færre enn halvparten har jobbet med organisatorisk/markedsinnovasjon. 4.3 BARRIERER MOT INNOVASJON I dette avsnittet kartlegger vi i hvilken grad ulike forhold og faktorer har hemmet og utgjort en barriere for bedriftenes evne til å utvikle nye innovasjoner. Som vi ser i tabell 9 under så svarer omtrent 66 % av bedriftene at høye innovasjonskostnader er en svært eller nokså viktig barriere mot innovasjon. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 77 %. Tabell 9: For høye innovasjonskostnader Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig At høye innovasjonskostnader er et problem for bedriftene innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland skyldes i stor grad mangel på finansieringsmuligheter både internt i bedriften og eksternt i bedriftens nærmiljø. Som illustrert i tabell 10, ser vi at nesten 78 % av bedriftene hevder at mangel på finansiering innen foretaket er en nokså viktig eller svært viktig barriere for mer innovasjonsaktivitet. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 59 %. 16

19 Tabell 10: Mangel på finansiering innen foretaket eller konsernet Frekvens Prosent Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig Bedriftene på Helgeland innen opplevelsesbasert turisme ser ikke kun ut til å mangle tilgang på kapital internt i bedriften. Naturlig nok er det en sterk sammenheng mellom tilgang på intern og ekstern kapital. Ifølge tabell 11 svarer nesten 71 % av bedriftene at mangel på finansieringsmuligheter utenfor foretaket er en nokså eller svært viktig barriere for mer innovasjon. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 53 %. Tabell 11: Mangel på passende finansiering fra kilder utenfor foretaket Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig Gjennomgangen så langt har demonstrert at finansiering av innovasjonsprosjekter er en alvorlig barriere mot innovasjon blant bedriftene på Helgeland. Men finansieringsproblemer er på ingen måte den eneste barrieren som Helgelandsbedriftene står ovenfor i innovasjonsprosessen. Nedenfor ser vi nærmere på noen av disse andre potensielle utfordringene og barrierene bedriftene står ovenfor. Som vi kan se i tabell 12, viser det seg at omtrent 21 % av bedriftene hevder at det er en utfordring i innovasjonsprosessen å holde på eller rekruttere kvalifisert personell. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 35 %. Tabell 12: Problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig

20 En annen utfordring er mangel på teknologisk informasjon. Som vi ser i tabell 13, hevder omtrent 13 % av bedriftene at mangel på teknologisk informasjon er en svært eller nokså viktig utfordring i innovasjonsprosessen. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 24 %. Tabell 13: Mangel på teknologisk informasjon Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig Mangel på markedsinformasjon er en annen sentral barriere mot innovasjon, som kan være spesielt alvorlig i kultur- og opplevelsesnæringene. I prosessen med å utvikle nye opplevelsesprodukter og tjenester står kjennskap til kunden og det han / hun ønsker sentralt. I denne forbindelse ser vi i tabell 14 at nesten 36 % svarer at mangel på markedsinformasjon er en nokså eller svært viktig utfordring i innovasjonsprosessen. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 41 %. Tabell 14: Mangel på markedsinformasjon Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig Ifølge tabell 15 ser vi at omtrent 32 % hevder at usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester er en nokså viktig hindring i innovasjonsprosessen. Ingen av bedriftene oppgir denne barrieren som svært viktig. 30 % av bedriftene i ARENA nullpunktsmålingen svarte at usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester representerte en nokså eller svært viktig barriere. 18

21 Tabell 15: Usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester Frekvens Prosent Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig I nyere innovasjonsforskning fremheves viktigheten av interaksjon og samarbeid mellom flere aktører om innovasjon. Ifølge tabell 16 så hevder nesten 50 % av bedriftene at de har problemer med å finne en samarbeidspartner for innovasjon. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 41 %. Tabell 16: Vanskelig å finne samarbeidspartner for innovasjon Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig I tabell 19 ser vi at markedsdominans av etablerte foretak ikke er en viktig barriere mot innovasjon i kultur- og opplevelsesnæringene. Nesten 86 % av bedriftene hevder at dette er en utfordring i innovasjonsprosessen som er lite eller ikke relevant. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsanalysen var 88 %. Tabell 17: Markedet dominert av etablerte foretak Ikke relevant Lite viktig Nokså viktig Svært viktig Oppsummert viser vår kartlegging av innovasjonsbarrierer blant opplevelsesbedrifter på Helgeland at bedriftene i første rekke er hindret i sitt innovasjonsarbeid av mangel på finansiering, både innad i bedriften og fra ekstern kilder. Sammenlignet med bedriftene som deltar på Innovative Opplevelser er bedriftene på Helgeland i større grad hemmet i sitt innovasjonsarbeid av mangel på finansiering og større vanskeligheter med å finne en samarbeidspartner for innovasjon. Det må imidlertid understrekes at de to undersøkelsene 19

22 ikke er gjennomført på same tidsrom. Mellom nullpunktsanalysen blant ARENA bedriftene og undersøkelsen blant bedrifter på Helgeland har det vært en finanskrise som enda ikke er over og som nok i stor grad kan forklare hvorfor bedriftene på Helgeland er mer hemmet av mangel på finansieringsmuligheter. 4.4 KILDER TIL INNOVASJON I dette avsnittet kartlegger vi hvilke kunnskapskilder som har betydning for bedriftene på Helgeland sin evne til å utvikle nye innovasjoner. I tabell 18 nedenfor ser vi at nesten 55 % av Helgelandsbedriftene hevder at kunnskap innen foretaket er av middels eller stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste årene. Tilsvarende tall for bedriftene i ARENA nullpunktsundersøkelsen var 60 %. Tabell 18 Innen foretaket Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning I tabell 19 nedenfor ser vi at 29 % av bedriftene hevder at leverandører er av middels eller stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste årene. Det tilsvarende tallet for arenabedriftene i nullpunktsanalysen var 41 %. Tabell 19: Leverandører Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning Kunder er antatt å være en svært viktig kilde til innovasjon for opplevelsesproduserende bedrifter. I tabell 20 nedenfor ser vi at omtrent 84 % av bedriftene hevder at kunder er av 20

23 middels eller stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste årene. Det tilsvarende tallet for arena bedriftene i nullpunktsundersøkelsen var 77 %. Tabell 20: Kunder Frekvens Prosent Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning I tabell 21 nedenfor ser vi at omtrent 42 % av bedriftene hevder at konkurrenter er av middels eller stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste årene. Det tilsvarende tallet for bedriftene i ARENA nullpunktsundersøkelsen var 29 %. Tabell 21: Konkurrenter Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning I tabell 22 nedenfor ser vi at omtrent 31 % hevder at konsulenter er av middels eller stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste årene. Omtrent 35 % av arenabedriftene hevdet det samme i nullpunktsundersøkelsen. Tabell 22: Konsulenter, konsulentforetak Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning I tabell 23 nedenfor ser vi at omtrent 10 % av bedriftene hevder at kommersielle FoU foretak er en kunnskapskilde av middels til stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste tre årene. 18 % av arenabedriftene hevdet det samme i nullpunktsundersøkelsen. 21

24 Tabell 23: Kommersielle laboratorier / FoU foretak Frekvens Prosent Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning I tabell 24 nedenfor ser vi at omtrent 79 % av bedriftene hevder at universiteter eller høyskoler er av liten betydning eller ikke er relevant for bedriftenes innovasjonsevne. Det tilsvarende tallet i nullpunktsanalysen blant ARENA bedriftene var 94 %. Tabell 24: Universiteter eller høyskoler Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning I tabell 25 nedenfor ser vi at nesten 94 % hevder at forskningsinstitutter er en kunnskapskilde som enten ikke er relevant eller er av liten betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste tre årene. Det tilsvarende tallet på samme spørsmål i nullpunktsundersøkelsen var 88 %. Tabell 25: Offentlige eller private forskningsinstitutter Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Kunnskap og informasjon relevant for innovasjon kan også tilegnes gjennom besøk på konferanser, messer og utstillinger. I tabell 26 nedenfor ser vi at omtrent 65 % av bedriftene hevder at slike kunnskapskilder har vært av middels til stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste tre årene. 41 % av arenabedriftene hevdet det samme i nullpunktsundersøkelsen. 22

25 Tabell 26: Faglige konferanser, møter, messer og utstillinger Frekvens Prosent Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning Kunnskap og informasjon relevant for innovasjon finnes videre i faglige tidsskrifter eller publikasjoner. I tabell 27 nedenfor ser vi at omtrent 37 % av bedriftene hevder at slike kunnskapskilder har vært av middels til stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste tre årene. Omtrent 47 % av arenabedriftene hevdet det samme i nullpunktsundersøkelsen. Tabell 27: Faglige tidsskrifter eller publikasjoner Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning Bransjeorganisasjoner synes også å være av betydning for innovasjon i kultur- og opplevelsesnæringene. I tabell 28 nedenfor ser vi at omtrent 37 % av bedriftene hevder at slike kunnskapskilder har vært av middels til stor betydning for bedriftens innovasjonsaktivitet de siste tre årene. Omtrent 47 % av arenabedriftene hevdet det samme i nullpunktsundersøkelsen. Tabell 28: Bransjeorganisasjoner Ikke brukt / ikke relevant Liten betydning Middels betydning Stor betydning Oppsummert så viser vår kartlegging av kilder til innovasjon blant opplevelsesbedrifter på Helgeland at den viktigste informasjonskilden bedriftene drar på i innovasjonsprosessen er kunnskap fra kunder og klienter, messer og utstillinger, etterfulgt av kunnskap og 23

26 informasjon som bedriftene besitter internt. Ut over dette er også kunnskap og informasjon fra bransjeorganisasjoner og konkurrenter viktige for mange av de kartlagte bedriftene. Mange av de overnevnte kunnskapsbasene er i stor grad orientert mot markedet (for eksempel kunder, konkurrenter, mens også messer og bransjeorganisasjoner) noe som vitner om at innovasjonsaktiviteten i mange av de kartlagte bedriftene er markedsdrevet. Sammenlignet med deltagerbedriftene i ARENA Innovative Opplevelser virker Helgelandsbedriftene å ha en noe sterkere orientering med markedsbaserte kilder til informasjon og kunnskap om innovasjon. 4.5 SAMARBEID OG TILLITT INNEN REISELIVSBRANSJEN PÅ HELGELAND I dette avsnittet kartlegger vi hvordan bedriftene i vår undersøkelse vurderer ulike aspekter ved reiselivsbransjen på Helgeland. I avsnittet ovenfor rapporterte vi at interaksjon med leverandører er en viktig kilde til innovasjon for Helgelandsbedriftene. I tabell 29 nedenfor ser vi at Helgelandsbedriftene i all hovedsak har slik interaksjon med lokale leverandører. 18 % av arenabedriftene bruker kun lokale leverandører, mens nesten 62 % av bedriftene bruker et flertall av lokale leverandører. Tabell 29 I hvilken grad bruker din bedrift lokale leverandører Kun lokale leverandører Flertall lokale leverandører Ca. like mange lokale som eksterne leverandører Mindretall lokale leverandører I tabellene nedenfor undersøker vi i hvilken grad bedriftene har inngått formelle eller uformelle samarbeidsprosesser med lokale organisasjoner eller bedrifter innenfor reiselivsbransjen på Helgeland som bedriftene selv er en del av. Som vi ser i tabell 30 har nesten 70 % av bedriftene inngått formelle samarbeidsrelasjoner med andre aktører i sin klynge. Uformelle samarbeidsrelasjoner synes også å være viktige på Helgland innenfor 24

27 reiselivsbransjen. Nesten73 % av bedriftene har inngått slike samarbeidsrelasjoner med andre organisasjoner innen bransjen på Helgeland (tabell 31). Tabell 30: Har bedriften gjennom de siste 3 årene inngått formelle samarbeidsprosesser med lokale organisasjoner og / eller bedrifter innenfor reiselivsbransjen på Helgeland Ja Nei Tabell 31: Har bedriften gjennom de siste 3 årene inngått uformelle samarbeidsprosesser med lokale organisasjoner og / eller bedrifter innenfor reiselivsbransjen på Helgeland Ja Nei Gitt den høye graden av interaksjon innen kultur- og opplevelsesnæringene, og da spesielt hyppigheten av både formelle og uformelle samarbeidsrelasjoner innenfor reiselivsbransjen på Helgeland, så er det interessant å se at kun 56 % av bedriftene vurderer samarbeidsklimaet som tilfredsstillende eller svært tilfredsstillende (tabell 32). Tabell 32: Hvordan vurderer din bedrift samarbeidsklimaet innenfor reiselivsbransjen på Helgeland Svært tilfredsstillende Tilfredsstillende Lite tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Ser man på graden av tillitt mellom aktørene innen reiselivsbransjen på Helgeland så viser tabell 33 at nesten 70 % av bedriftene mener at det finnes tillitsfulle relasjoner fra i middels til stor grad. Omtrent 30 prosent hevder at dette kun eksisterer i liten grad. 25

28 Tabell 33: I hvilken grad finnes det tillitsfulle relasjoner mellom aktørene innenfor reiselivsbransjen på Helgeland? Frekvens Prosent I stor grad I middels grad I liten grad Oppsummert viser vår kartlegging av samarbeid og tillitt at mange av bedriftene i vår undersøkelse har etablert formelle og / eller uformelle samarbeidsrelasjoner til andre bedrifter og aktører innenfor reiselivsbransjen på Helgeland. Til tross for dette hevder en del av bedriftene i vår undersøkelse at graden av tillit mellom aktørene innenfor reiselivsbransjen på Helgeland kunne vært høyere. 4.6 MARKED OG VEKSTAMBISJONER Innovasjon og tilbud av nye opplevelser til kunder og markedet er antatt å være viktig for opplevelsesbedrifters overlevelse og vekst. I tabell 34 nedenfor har vi kartlagt Helgelandsbedriftenes vekstambisjoner og enkelte økonomiske kjennetegn ved den bransjen de opererer i. Spørsmålene rapportert i tabell 34 er gjort på en skala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig). Siste kolonne i tabellen uttrykker prosentandelen som har svart svaralternativene 5,6, eller 7 på disse spørsmålene. Tabell 34 viser at en stor andel av Helgelandsbedriftene har høye vekstambisjoner, både i forhold til antall ansatte og i forhold til nivået på omsetningen. Henholdsvis 73 og 88 % er enig i at bedriften ønsker betydelig sysselsetting og/eller omsetningsvekst. Vekstambisjoner er selvfølgelig ikke det samme som realisert vekst. Men uten ambisjoner om vekst vil bedrifter heller ikke vokse. Videre er 78 % av bedriftene enig i at det er en sterk etterspørsel etter produkter, tjenester og opplevelser i den bransjen som bedriften er lokalisert i. Kjennetegn ved bransjen og markedet Helgelandsbedriftene opererer i - vurdert av bedriftene selv tyder på at markedet for opplevelsesprodukter er i vekst. 50 % av bedriftene er enig i at den bransjen bedriften opererer i er kjennetegnet av høy omsetningsvekst. Samtidig er lønnsomheten i bransjen lav sett fra bedriftenes eget ståsted. Kun 17 % hevder at lønnsomheten i bransjen er høy. 26

29 Tabell 34: Marked og vekstambisjoner N Gj.snitt % Enig Jeg/vi ønsker at bedriften skal få en betydelig sysselsettingsvekst Jeg/vi ønsker at bedriften skal få en betydelig omsetningsvekst Det er sterk etterspørsel etter produkter, tjenester og opplevelser i bransjen min bedrift opererer i Bransjen min bedrift opererer i er kjennetegnet av høy omsetningsvekst Bransjen min bedrift opererer i er kjennetegnet av høy lønnsomhet Valid N (listwise) 57 Vi har i et tidligere avsnitt i denne rapporten diskutert og vist at kunder spiller en viktig rolle i innovasjonsprosessen innenfor opplevelsesbasert reiseliv og blant Helgelandsbedriftene som har svart på vår undersøkelse. Det er slik grunn til å tro at innsamling og bruk av kundeinformasjon kan være viktig for disse bedrifters vekstutsikter. I tabell 35 nedenfor har vi kartlagt hvordan og i hvilken grad Helgelandsbedriftene samler inn kundeinformasjon og hvordan de bruker denne. Spørsmålene rapportert i tabell 35 er gjort på en skala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig). Siste kolonne i tabellen uttrykker prosentandelen som har svart 5,6, eller 7 på disse spørsmålene. Tabell 35 viser at 43 % av Helgelandsbedriftene er enig i en påstand om at de samler inn kundeinformasjon kontinuerlig og 33 % er enig i en påstand om at kundeinformasjonen jevnlig oppdateres. Det er først og fremst gjennom dialog og interaksjon med kunden at Helgelandsbedriftene samler inn kundeinformasjon (67 % enig). 54 % er enig i at de bruker kundeinformasjon til å identifisere markedskanaler der kunder kan nåes, mens 64 % bruker kundeinformasjon til å tilpasse bedriftens tilbud av produkter og tjenester. Tabell 35 viser også at andelen som bruker kundeinformasjon innsamlet av eksterne kilder er lav. Vår tolkning av de ulike spørsmålene i tabell 35 er at mange av Helgelandsbedriftene i vår kartlegging synes å samle inn kundeinformasjon på en noe tilfeldig og lite systematisert måte. En videre tolkning er at informasjon om kunder kanskje anvendes i noe mindre grad enn det man kunne forvente i en bransje der kunden og hans/hennes opplevelser er antatt å viktig for verdiskapning og videre innovasjon. 27

30 Tabell 35: Innsamling og bruk av kundeinformasjon N Gj.snitt % Enig Vi samler inn kundeinformasjon kontinuerlig Informasjonen vi samler inn fra kunder oppdateres jevnlig Vi benytter dialog og interaksjon med kunden til å samle inn informasjon Vi samler inn kundeinformasjon gjennom bruk av eksterne kilder (slik som bruk av markedsforskningsbyrå, konsulenter etc) Vi gjør det mulig for våre kunder å ha interaktiv kommunikasjon med oss Vi gir våre kunder flere måter å kontakte bedriften på Vi er regelmessig i kontakt med våre kunder Vi bruker kundeinformasjon for å utarbeide kundeprofiler Vi bruker kundeinformasjon for å identifisere passende kanaler for å nå kunder Vi bruker kundeinformasjon for å tilpasse våre tilbud Vi bruker kundeinformasjon for å identifisere våre beste kunder Vi integrerer intern kundeinformasjon med kundeinformasjon samlet inn fra eksterne kilder Vi integrerer kundeinformasjon samlet inn gjennom ulike kommunikasjonskanaler (slik som telefon, post, e-post, internet, fax, og personlig kontakt) Vi integrerer intern kundeinformasjon med kundeinformasjon samlet inn fra eksterne kilder Vi sammenfatter informasjonen samlet inn fra ulike kilder om samme kunde Valid N (listwise) 49 28

31 5 KONKLUSJON Vår innovasjonsundersøkelse mot opplevelsesbedrifter innenfor reiselivsbransjen på Helgeland har vist at disse bedriftene har et høyt omfang av innovasjon. Hele 84 % av bedriftene har utviklet et produkt, prosess, organisatorisk eller markedsinnovasjon i løpet av de siste tre årene. Samtidig viser vår kartlegging at mange av Helgelandsbedriftene har innovasjon på agendaen. På undersøkelsestidspunktet hadde 84 % lyst til å igangsette ett eller flere innovasjonsprosjekt, 71 % hadde en klar intensjon om å igangsette minst et innovasjonsprosjekt, mens 68 % holdt på med minst ett innovasjonsprosjekt. De viktigste kildene til innovasjon er slik Helgelandsbedriftene selv vurderer den kunnskap fra kunder og klienter, messer og utstillinger, etterfulgt av kunnskap og informasjon som bedriftene besitter internt. Ut over dette er også kunnskap og informasjon fra bransjeorganisasjoner og konkurrenter viktige for mange av de kartlagte bedriftene. Sammenlignet med de bedriftene som ble rekruttert inn i Innovasjon Norge ARENA prosjekt Innovative Opplevelser så er omfanget av innovasjon noe lavere blant bedriftene på Helgeland. Dette er imidlertid et forventet funn da ARENA prosjektet søkte å rekruttere de beste opplevelsesbedriftene inn i prosjektet og arbeidet aktivt for å få det til. Sett i et slikt perspektiv er omfanget av innovasjon blant opplevelsesbedrifter på Helgeland høyere enn forventet. Sammenlignet med landet for øvrig er bedriftene innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland svært innovative. Mens 58 % av Helgelandsbedriftene har utviklet en produktinnovasjon siste tre år er det tilsvarende tallet for landet for øvrig 21 %. Omfanget av prosess, organisatorisk og markedsinnovasjon er også betydelig høyere blant de Helgelandsbedriftene vi har kartlagt sammenlignet med nasjonal innovasjonsstatistikk. Vår kartlegging har vist at Helgelandsbedriftene har tildels høye vekstambisjoner og at mange bedrifter opererer i en markedskontekst der det er høy etterspørsel etter produkter, tjenester og opplevelser. Systematisk innsamling og bruk av markeds- og kundeinformasjon er imidlertid noe mindre utbredt blant Helgelandsbedriftene. Gitt viktigheten av kunden 29

32 innenfor opplevelsesbasert reiseliv så kan dette være en mulig svakhet som flere av Helgelandsbedriftene med fordel kan sette på agendaen. 30

33 REFERANSER Auno, A., Sørensen, K. (2009). Norsk reiselivs økonomiske rolle. Nedlastbar på: Fagerberg, J. (2005). Innovation: A Guide to the literature in J.Fagerberg, D. Mowery, R. Nelson (EDS), The Oxford Handbook of Innovation, Oxford University Press. Hjalager, A.M. (2010) A review of innovation research in tourism, Tourism Management 31 (1), pp Pine, J.B. II, Gilmore, J.H. (1998), "Welcome to the experience economy", Harvard Business Review, July-August, pp Samuelsen, R., Clausen, T.H. (2008). ARENA forprosjektet Innovative Opplevelser. Nullpunktmåling og oppstartsanalyse. NF rapport ntr. 5/2008. Schumpeter, J. (1934). The Theory of Economic Development. Harvard University Press. Sundbo, J., Orfila-Sintes, F., Sørensen, F. (2007). The innovative behaviour of tourist firms comparative studies of Denmark and Spain. Research Policy, vol. 36, pp Stamboulis, Y., Skayannis, P. (2003), "Innovation strategies and technology for experiencebased tourism", Tourism Management, Vol. 24 pp

34 32