LANDSRÅD-NYTT HUSK VÅRKONFERAN- SEN VÅR I STAVANGER HOLD AV DATOENE 5 OG 6.JUNI SIDE 16 SIDE 16 SIDE 32 LANDSRÅD-NYTT MØTER DELECTO AS

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR HUSK VÅRKONFERAN- SEN VÅR I STAVANGER HOLD AV DATOENE 5 OG 6.JUNI SIDE 16 LANDSRÅD-NYTT MØTER DELECTO AS SIDE 16 REPORTASJE FRA Q43 I LYNGDAL KOMMUNE SIDE 32 STJERNEKOKK PÅ EMPO-TV

2 STYRELEDERS SPALTE. Høstkonferansen som vi arrangerte i oktober, ble igjen en bekreftelse på hvor viktig det er å gi våre tjenestemottakere muligheten til selv aktivt å kunne delta innenfor organisasjonens fellesskap. Dette var vår andre konferanse av dette slag, og forhåpentlig blir det en tradisjon å videreføre en deling av våre to årlige konferanser på denne måten. Vår intensjon med disse tilrettelagte konferansene er å bidra til både å synliggjøre, samt fremheve den enkeltes mulighet til involvering og selvbestemmelse. Dette for at de i større grad selv kan ta ansvar til å finne gode løsninger for sin egen utvikling. I hverdagen handler det om å kunne legge til rette for dette i våre virksomheter, og innarbeide en kultur hvor den enkelte i størst mulig grad blir gitt anledning til å fremme ansvar for egen situasjon i forhold til arbeid og livskvalitet. Fredrik Langfeldt, styreleder Jeg har innflytelse, og jeg kan var tema for konferansen. Med et tilrettelagt program og dyktige foredragsholdere, fikk vi synliggjort en innsikt blant konferansedeltagerne som klart viser at så vel vilje og evne er til stede. Deltagernes engasjement og ikke minst spontanitet i aktiv delaktighet ga oss en tydelig bekreftelse på hvor viktig det er å videreføre og opprettholde fokus på dette. Vi vet at betydningen av arbeid ofte er sterkere for dem vi jobber for, og under konferansen fikk vi flere eksempler på suksesshistorier blant de som har blitt gitt mulighet for økt aktiv deltagelse. Vi var ca 80 deltagende under konferansen i Oslo. Mange av disse kom fra samme virksomhet, noe vi ser på som svært positivt ikke minst i forhold til den felles opplevelse og verdi dette vil ha for så vel arbeidsmiljø og egenkraftmobilisering. Forhåpentlig vil flere av medlemsvirksomhetene se nytteverdien av å delta på disse konferansene. Vi vil tro at de som allerede har prioritert dette, vil gi kunne sine beste anbefalinger. Landsrådet er kjent for å arrangere og gjennomføre vellykkede konferanser. Imidlertid er det hver gang en utfordring å skulle planlegge for tidsaktuelle og interessante tema, samt ramme for konferansene. For å kunne gjøre de riktige valg, ønsker vi at medlemmene spiller en aktiv rolle ved å komme med forslag som innspill til vår planlegging. Kommende Vårkonferanse i 2013 er denne gang planlagt lagt til Stavanger den 5 og 6. juni. Alle forslag om tema og opplegg for denne, ønskes velkommen. På vegne av oss i styret ønskes alle medlemmer, samarbeidsparter og lesere av bladet En riktig god jul, og et fremgangsrikt nytt år! Fredrik Langfeldt Styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@ prima-as.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: eivor.iversen@hamar. kommune.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. 6 Hø s t k o n f e r a n s e n I s t o r s t i l m e d Un i-k 10 Oversikt Kurs på Frambu Dr ø m m e a r b e i d s p l a s s e n De l e c t o 22 Se t t, Hø r t o g Ta t t p å a l v o r 25 Ti l s t a n d s r a p p o r t 32 Stjernekokk på Empo TV

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 IA-KONFERANSEN 2012 IA-Konferansen er en årlig konferanse som er knyttet opp mot IA-avtalen: Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Årets IA-konferanse favnet som tidligere alle tre delmålene for IA-avtalen. Konferansen ble avholdt 13. november. Tekst hentet fra Regjeringen.no En betydelig andel av befolkningen i de nordiske landene i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet. Sykefravær, antallet uføretrygdede og deltakere på andre tiltak er høyt. Disse utfordringene løses i de nordiske landene gjennom hvert enkelt lands modell innenfor den nordiske velferdsmodellen, herunder gjennom samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. I Norge samarbeider regjeringen om partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I avtalen er det særlig satt fokus å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne. Årets IA-konferanse favnet som tidligere alle tre delmålene for IA-avtalen. Nytt, og kun for i år, er at konferansen også be arrangert i regi av det norske formannskapet i Nordisk ministerråd og hadde fokus på å få frem ulike nordiske løsninger på felles utfordringer. På programmet sto blant annet forebygging av sykefravær, hvordan man skal fremme økt rekruttering av unge med nedsatt funksjonsevne og utdeling av årets seniorpris. Det var invitert svenske og danske innledere til å snakke om de forskjellige problemstillingene. Konferansen var åpen for myndigheter, partene i arbeidslivet, virksomheter, nordiske institusjoner og forskere fra de nordiske landene og andre som er engasjert i IA-arbeidet. Tematikk Konferansen var delt i fire deler: Del 1: Bedre føre var hvordan forebygge sykefravær? Del 2: På høyden - seniorpolitikk i Norden Del 3: Gjengangere betydningen av familiebakgrunn Del 4: Et romsligere arbeidsliv hvordan kan vi rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne? Hele konferansen kan sees på Regjeringen.no ved å såke etter Nett-TV: Nasjonal IA-konferanse

6 Foredragsholder Kjetil Ramberg foran en fullsatt forsamling på LAFYs høstkonferanse. Høstkonferansen 2012 Høstkonferansen i år var som vårkonferansen ifjor spesielt rettet mot deltagere og tjenestemottagere i skjermet og offentlig sektor. Og som ifjor ble konferansen en uforbeholden suksess. 16. og 17. oktober var det duket for LAFYs høstkonferanse Temaet denne gangen var Jeg har innflytelse og jeg kan. At deltagerne som var påmeldt til konferansen både kunne sine saker og hadde innflytelse på sine arbeidsplasser var det ingen tvil om. Et godt eksempel på det fikk vi på dag nummer to der tre av arbeidstagerne på Bærum kommunale arbeidssentre - Martin Sletten Eriksen, Jon Erling Hagen og Trond Lauten - presenterte og fortalte om sine jobber utenom arbeidssenteret. Et høydepunkt på konferansen! Hovedvekten på årets konferanse var lagt på Kjetil Ramberg og hans meget motiverende kursopplegg. Her fikk vi muligheten til både å bli kjent med de andre deltagerne og oss selv. Med fokus på å finne frem til våre sterkeste sider - både profesjonelt og privat - ble vi guidet frem til en bedre forståelse av oss selv og våre ressurser. Dette var det noe alle hadde utbytte av. Første kveld ble rundet av med middag og underholdning av både Sigrid Bonde Tusvik og av bandet Stamgjestene. Med en kjendis innenfor hotelldørene var det mange som utnyttet muligheten for en liten prat og et bilde med stand-up komikeren. Prisen for konferansens tøffeste stunt går forøvrig til gjengen fra Uni-K som ankom i limousine! Tekst av David Auby 6

7 bildegalleri fra konferansen Lillian Pedersen overrekker foredragsholder Kjetil Ramberg en gave fra Uni-K. Gjengen fra Uni-K nyter luksussen i limousinen på veien til Gardermoen. Her har tre av gutta fra Bærum Kommunale arbeidssenter presentert sine arbeidsplasser. Et inspirerende og interessant bidrag. Hilde Iren Grinde sto for et veldig morsomt bidrag under en av pausene på konferansen. Fra venstre: June Kristensen, Stian Kristensen, Jostein Nilsen, Agnes Grundvold, Andrew Wiik og Ruth Blandkjenn Havn. Bak dukker linseluset Fredrik Langfeldt opp. Gjengen fra Bypro alltid til stede og alltid like blide. 7

8 Fra venstre: Limo-sjåfør, Elisabeth Lund, Einar Fjeldheim, Jan Erik Larssen, Andrew Wiik, Lillian Pedersen og Kjell Arne Wilhelmsen. i stor stil! Så var endelig tirsdag 16. oktober her, og LAFY-konferanse på Quality Hotel 33 I Oslo. Jeg visste først ikke helt hva det var jeg reiste til, da jeg ikke var med i fjor vår på grunn av andre ting som dukket opp, men jeg kjenner Kjetil Ramberg som har vært foredragsholder her på UNI-K Haugesund, og jeg vet hvor dyktig han er. Og da jeg ser tittelen på programmet, jeg har innflytelse og jeg kan var jeg ikke i tvil lenger, dette blir topp......og det ble det! Skrevet av Jan Erik Larssen Overraskelse på morgenkvisten Vi måtte utrolig tidlig opp denne dagen, vi fire tillitsvalgte, Andrew, Lillian, Einar og meg - Jan Erik, og daglig leder Kjell Arne Wilhelmsen. Elisabeth Lund som er med i styret til LAFY var allerede i Oslo, og slapp å stå opp i 4-5 tida om morgenen. Men dette gikk svært så greit, og vi var en smilende gjeng som kommer ut til Haugesund lufthavn Karmøy. Flyet lettet kl Vi er den samme smilende gjengen som ankommer Gardemoen flyplass etter 45 minutter i lufta. Vi går ut på utgangnr.14 og blir stående der. Jeg går bort til Kjell Arne for å høre om vi ikke skulle ta flytoget inn til Oslo. 8 Vi skulle bli hentet av en bil svarte han, og trakk frem mobilen for å høre hvor bilen stod - svaret var utgang 11. Da vi nærmer oss står der bare en limousine der, som jeg var helt sikker på var der for et bryllup eller noe slikt, så jeg snur meg å ser på Kjell Arne, som går med faste steg mot limousinen, åpner døra, smiler, og sier...

9 Vær så god, stig på! Vi ankommer Quality Hotel litt før kl.10 og får god tid til å hilse på de andre, som samtlige måtte smile av måten vi kom på! Elisabeth Lund var tydelig misunnelig, men vi sa bare ska det vær, så ska det vær! Godt kjent med hverandre Kl starter konferansen så smått med registrering med kaffe og baguett. Det var tydelig at de forsøkte å gjøre oss kjente med hverandre, noe de lyktes med svært så bra. Kjetil Ramberg trakk oss frem flere ganger, slik at vi fikk hilse på hverandre og å prate litt i en fin tone. Så stilte han spørsmålet, - hva er dine sterke sider?. Dette spørsmålet ble stilt på et helt riktig tidspunkt av konferansen, for det kommer mange synspunkter frem her. Dette fortsetter med hva er din kunskap og når har du gode tanker om deg selv?. For å svare på disse spørsmålene ble vi delt inn i grupper, og svarene ble diskutert heftig og presentert på tavlen foran oss av den dyktige foredragsholderen. Dagens ord for meg, var nok tilbakemelding. Et utrolig viktig ord som gikk igjen i alle spørsmål, og som ble diskutert så vi ble aldeles tullete i slutten! Men vi hadde flere pauser og fikk kjempegod mat og drikke, slik at vi klarte alltid å ta oss sammen, og fortsette. Etter dette fikk vi tre timer fri, hvor vi gikk nedom Kongens gate, der Elisabeth Lund så at kongen var på slottet sitt, og vi slappet godt av alle seks, før vi går opp til hotellet igjen og får oss både aperitiff og en bedre middag. Det hele blir avsluttet med underholdning av Sigrid Bone Tusvik og dans til musikk av Stamgjestene. Elisabeth Lund var tydelig misunnelig, men vi sa bare ska det vær, så ska det vær! Hva motiverer deg? Etter en bedre frokost onsdag morgen, stiller Kjetil Ramberg forsamlingen spørsmålet - Når har du sterk selvfølelse og god selvtillit?. Allerede her kunne man ane dagens ord som var motivasjon - om jeg tolket det riktig. Han spurte også om hva som motiverer deg? Disse spørsmålene ble diskutert av en så motivert og sammensatt gjeng, at det var en fryd å være en av dem. En ressurs-cv som ble skrevet av oss selv, på bakgrunn av det vi hadde lært fikk vi med oss hjem. Det aller siste innslaget var en utrolig fin presentasjon av Bærum Kommunale arbeidssenter, som gikk under navnet Ja takk, begge deler. De var kjempegode. Det var en enda bedre stemning enn dagen før, så alt i alt ble kurset gjennomført på aller beste måte. Så ble det hele avsluttet av mannen som åpnet det hele, Fredrik Langfeldt. Tusen takk for konferansen hilsen oss i Uni-K Andrew Wiik Einar Fjeldheim Lillian Pedersen Jan Erik Larssen 9

10 Oversikt over kurs på Frambu i 2013 Brukerkurs Fagkurs Brukermøte Gjestekurs Dato Kursnavn Målgruppe Søknadsfrist Nevronal ceroid lipofuscinose (NCL) Personer med diagnose og deres familie og tjenesteytere Helse, ernæring og bomiljø Personer med Downs syndrom, Prader-Willis syndrom og Williams syndrom i alderen 16 til 40 år Spesielt inviterte Mitokondriesykdom Personer med diagnose (0-16 år), familie og tjenesteytere Williams syndrom Barn i grunnskolealder (6-16 år), familie og tjenesteytere Williams syndrom pedagogisk fagkurs Gjestekurs Tjenesteytere rundt personer med Williams syndrom Senter for sjeldne diagnoser Wolf-Hirschhorns syndrom Personer med diagnose, deres familie og tjenesteytere Wolf-Hirschhorns syndrom - fagkurs Tjenesteytere rundt personer med Wolf-Hirschhorns syndrom Retts syndrom Personer med diagnose fra 16 år, familie og tjenesteytere Søskencamp Gjestekurs Noonans -, Costellos- og cardio-faciocutant syndrome (CFC) Noonans -, Costellos- og cardio-faciocutant syndrom (CFC) - fagkurs Søsken (12-16 år) til personer med en sjelden eller lite kjent diagnose eller funksjonsnedsettelse Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi og Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Barn og ungdom (6-18 år) med en av diagnosene og deres familier og tjenesteytere Tjenesteytere rundt personer med de aktuelle diagnosene Voksne søsken Voksne søsken til personer med en av Frambus diagnoser Et annerledes søskenliv - fagkurs Velocardiofacialt syndrom (DiGeorges syndrom) Velocardiofacialt syndrom (DiGeorges syndrom) - risikofaktorer og psykisk helse Gjestekurs Tjenesteytere rundt barn, ungdom og voksne søsken til personer med en sjelden diagnose Barn og ungdom med diagnosen som har deltatt på kurs på Frambu tidligere og deres familier og tjenesteytere Tjenesteytere rundt personer med diagnosen Nasjonalt kompetanseenhet for autisme Fragilt X syndrom Personer med diagnose (0-16 år), familie og tjenesteytere Brukermøte Når barn dør Prader-Willis syndrom Fagkurs for Helseregion Sør-Øst Svært sjeldent kromosomavvik eller utviklingshemning uten kjent årsak Gjestekurs Klinefelters syndrom Frambuleir for ungdom med store kommunikasjons- og hjelpebehov Representanter for Frambus diagnosegrupper Foreldre som har mistet barn med en av Frambus diagnoser (Søsken er også velkomne til å delta) Kommunale tjenesteytere og ledere og fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten (leger, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, psykologer o.l.) Personer med diagnose over 18 år og deres familier og tjenesteytere TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Barn og unge (0-16 år) med Klinefelters syndrom eller annen mannlig kjønnskromosomforstyrrelse med et overtallig X-kromosom og deres familier og tjenesteytere Ungdom (16-30 år) med en av Frambus diagnoser som gir store kommunikasjons- og hjelpebehov (Angelmans syndrom, Retts syndrom o.l.) og medfølgende assistenter, tjenesteytere eller pårørende

11 Brukerkurs Fagkurs Brukermøte Gjestekurs Dato Kursnavn Målgruppe Søknadsfrist Besteforeldre de gode hjelperne Besteforeldre til barn med en sjelden eller lite kjent diagnose Frambuleir 1 Frambuleir 2 Frambuleir 3 Frambuleir 4 Leiren retter seg mot barn og unge (10-16 år) med en sjelden eller lite kjent diagnose eller funksjonshemning Leiren retter seg mot ungdom (16-30 år) med en sjelden eller lite kjent diagnose eller funksjonshemning Leiren retter seg mot barn og unge (14-20 år) med en sjelden eller lite kjent diagnose eller funksjonshemning Leiren retter seg mot ungdom (18-35 år) med en sjelden eller lite kjent diagnose eller funksjonshemning Nevrofibromatose type 1 Personer med diagnose (0-16 år), familie og tjenesteytere Nevrofibromatose type 1 - fagkurs Tjenesteytere, pårørende og personer med diagnose Barn med en sjelden diagnose i barnehagen - fagkurs Tjenesteytere rundt barn med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom, Noonans syndrom, dystrofia myotonica, velocardiofacialt syndrom, Turners syndrom, Sotos syndrom, nevrofibromatose type 1, fragilt X syndrom eller Rubinstein- Taybis syndrom i barnehage Samtaler med barn - fagkurs Tjenesteytere rundt barn med en sjelden diagnose Gjestekurs Prader-Willis syndrom Fagkurs for Helseregion Midt og Nord Gjestekurs Arvelig ataksi Dystrofia myotonika Svært sjeldne kromosomavvik med utviklingshemning Småbarnskurs Unik og som alle andre Utviklingshemning uten kjent årsak 47XYY syndrom Diagnose ikke bestemt Diagnose ikke bestemt Gjestekurs Arvelig polynevropati Pitt-Hopkins syndrom og CDG (Congenital Disorders and Glycosylation) Senter for sjeldne diagnoser Kommunale tjenesteytere og ledere og fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten (leger, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, psykologer o.l.) Senter for sjeldne diagnoser Barn, ungdom og voksne med arvelig ataksi. Personer som ikke har deltatt på kurs på Frambu tidligere vil bli prioritert Personer over 18 år med diagnosen som ikke har deltatt på kurs på Frambu tidligere Personer med diagnose (0-16 år) som ikke har deltatt på kurs på Frambu tidligere og deres familier og tjenesteytere. Personer med Potocki-Lupskis syndrom oppfordres til å søke Førskolebarn (0-6 år) med Noonans syndrom, Prader-Willis syndrom, Sotos syndrom, velocardiofacialt syndrom, Williams syndrom eller liknende som ikke har deltatt på kurs på Frambu tidligere og deres familier og tjenesteytere Ungdom (16-21 år) med velocardiofacialt syndrom, Klinefelter syndrom eller Trippel X Personer med utviklingshemning uten kjent årsak i grunnskolealder som ikke har deltatt på kurs på Frambu tidligere, samt deres familie og tjenesteytere Personer med diagnosen 47XYY syndrom og deres familier og tjenesteytere Nærmere informasjon vil bli lagt ut på Nærmere informasjon vil bli lagt ut på TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Personer over 18 år med hereditær og sensorisk nevropati, Charcot-Marie-Tooths sykdom eller liknende, samt deres familier og støtteapparat Personer med Pitt-Hopkins syndrom og CDG og deres familie og tjenesteytere NB: Endringer kan forekomme. Oppdatert oversikt finnes på nettsidene våre Mer informasjon om Frambu og våre kurs og tjenester kan fås her: info@frambu.no Tlf

12 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no VIL BRUKE 30 MILL FOR Å FÅ FLERE UNGE I JOBB Regjeringen vil innføre en forsterka og mer målretta innsats for å få unge i arbeid, og fra 2013 opprettes det egne kontaktpersoner som skal følge opp unge arbeidsledige ved de største NAV-kontorene. Målet er at tilbudet i større grad kan bli tilpasset den enkelte ungdoms individuelle behov. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 30 millioner kroner for å øke oppfølgingen av ungdom som står utenfor arbeid og utdanning. Ungdomssatsing Flest mulig skal få sjansen til å komme i arbeid. Nå innfører vi en ny ungdomssatsing som tar høyde for at ungdom er forskjellige, og trenger ulik oppfølging. Noen trenger utdanning, andre behandling for rusproblemer. Det viktige er at de får den hjelpa som kan føre dem ut i arbeidslivet, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Regjeringen vil endre innretningen på garantiordningene for ungdom år i 2013, slik at disse i større grad tar hensyn til den enkelte ungdoms individuelle behov for bistand. Målgruppen for garantiordningene vil også omfatte ungdom med nedsatt arbeidsevne, herunder ungdom med nedsatt funksjonsevne. Egne kontaktpersoner Det vil også ansettes flere personer ved de største NAV-kontorene som skal jobbe med unge arbeidsledige. Tidlig og målrettet innsats er viktig for å hindre at unge faller varig utenfor arbeidslivet. Egne kontaktpersoner for denne aldersgruppen ved de største NAV-kontorene vil styrke muligheten til å tilby godt koordinert innsats for ungdom med sammensatte behov, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. 12

13 FLERE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE SKAL UT I ARBEID Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke arbeidet med å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Vi vil at flere skal få mulighet til å bidra i arbeidslivet, og foreslår en bred satsing med blant annet dobling av tilskuddet til arbeids- og utdanningsreiser og lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Vi vil også utpeke enkelte kommuner og etater som forbilder for inkludering i arbeidslivet, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Dette er tiltakene: Regjeringen viderefører og styrker tiltakene i Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre vil Regjeringen gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent og landsomfattende. Regjeringen vil gjennomføre et nytt forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett på arbeidsavklaringspenger. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid der utvalgte kommuner og statlige etater skal jobbe spesielt målrettet og systematisk for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Gjennom et aktivt arbeid kan vi bryte ned barrierer og holdninger som i dag holder mange utenfor arbeid. Vi vil gi den enkelte bedre muligheter til å komme i jobb, og dermed være en ressurs for samfunnet, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Egen strategi Gjennom Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne satte Regjeringen i 2012 i verk nye tiltak og forsterket innsatsen spesielt rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne. Tiltakene fra 2012 foreslås videreført i statsbudsjettet for Dette innebærer at Regjeringen viderefører: Forsøket med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Forsøket med funksjonsassistanse i arbeidslivet Oppfølging ved bruk av mentorer Informasjons- og kompetan seutviklingsarbeid knyttet til strategien, i regi av Arbeids- og velferdsetaten Øremerkingen av 40 stillinger i Arbeids- og velferdsetaten Regjeringen vil styrke jobbstrategien ytterligere i 2013, blant annet ved å knytte 400 flere tiltaksplasser til målgruppen. 13

14 Døv, døvblind eller hørselshemmet. Signo Rycon AS har fire ulike arbeidstrening/arbeidsmarkeds tiltak for NAV Oslo. Kontakt oss for mer informasjon på Vi skaper arbeidsglede admin 14

15 Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 15

16 På høstkonferansen 2012 i Oslo 16 og 17 oktober møtte Landsråd-nytt fra venstre på bilde, Trygve Langstedalen, June Kristensen, Kent Jøran Johannessen og Ruth Blandkjenn Havn. Den flotte gjengen kommer fra bedriften Delecto i Kragerø! Drømmearbeidsplassen Landsråd-nytt måtte bare dra ned til Kragerø for se dem i aksjon på «drømmearbeidsplassen». Det er bare Delecto som teller for denne gjengen. Bedriftens visjon er å være «den beste arena for mennesker i utvikling». 16 Tekst av Jan Peter Hegg Bedriften Delecto (tidligere Kragerø Industri og Service AS ) ligger helt ned til bryggekanten, nær Kragerø sentrum i et stort og flott bygg. Bedriften har ulike tiltak som: VTA, APS og jobbformidling. Det ble et hjertelig gjensyn for Landsråd-nytts utsendte da han ble mottatt av denne positive gjengen, en nydelig novemberdag nede ved Kragerøs flotte skjærgård. Et rom ble stilt til disposisjon, slik at vi kunne sette i gang med intervjuet. Takk for sist! Dere dro på Høstkonferansen helt alene, uten arbeidsledere. Gikk det bra? Her er alle helt enige, det var ingen problemer med å reise til Oslo i det hele tatt. Vi er da voksne og selvstendige mennesker, vi trives godt sammen og har jobba sammen lenge. Da er det jo ikke så vanskelig å dra på tur sammen. På hjemturen var vi jo litt slitne, iallfall Trygve, for han sovna på turen hjemover. Hva var bra med konferansen? Jo, det var å møte andre fra andre bedrifter, det var kjempehyggelig, pluss alt det sosiale. Maten var også bra. Frister en slik konferanse til gjentakelse? Helt klart at vi ønsker å komme neste år om vi får sjansen til å reise av sjefen John Håvard, som er verdens beste sjef.

17 Helt nede ved sjøkanten, nær Kragerø sentrum, ligger bedriften Delecto i et stort og flott bygg. Er det noe dere skulle ønske hadde vært annerledes ved konferansen? Hotellet kunne gjerne vært nærmere sentrum, slik at vi slapp T-banen. Vi fra Kragerø er jo ikke vant til T-baner, skjønner du! Har dere noen forslag til tema til neste høstkonferanse? Kanskje høstkonferansen kunne ta opp noe som gjelder psykisk helse, for eksempel. Hvordan takle sosial angst? Det hadde vært fint og helt sikkert nyttig for mange, er svaret fra noen som har kjent dette problemet på kroppen. Dette var tydelig noe som opptok gjengen, det å takle hverdagen. Det å få større selvtillit. Alle var enige i at et meningsfullt arbeid ved Delecto hadde betydd mye for dem for å få en bedre selvtillit i hverdagen. Viktig å kunne mestre jobben, lære noe, utvikle seg og oppleve et fellesskap på jobben var stikkord som ble nevnt i denne sammenhengen. Og hva var mest naturlig etter denne samtalen? Jo, Landsråd-nytt ble vist rundt på de avdelingene som Trygve, June, Kent og Ruth arbeider i. Trygve jobber i jobbfruktavdelingen. Han både pakker og kjører ut frukt. Vi leverer ut frukt den dagen kunden ønsker en eller flere dager i uka forteller han til Landsråd-nytt. Han er veldig fornøyd med avdelinga og trives godt! I tillegg er Trygve med på å kjøre ut kaker og snitter fra Delectos catering-avdeling. Trygve har også noen arbeidsoppgaver oppe på Sør-Tre hvor de beiser og pakker kledningsbord. Her er det mange varierte arbeidsoppgaver, og Trygve forteller at han ikke har noe ønske om å skifte avdeling med det første! Kent er en av veteranene på treproduktavdelingen, og jobber med avdelingens mange profesjonelle og avanserte maskiner og utstyr. Han begynte å jobbe der i All opplæring, det å kunne bruke maskiner og utstyr har betydd enormt mye for selvtilliten min forteller han med stor faglig stolthet. Avdelingen produserer og lager kompostdunker, blindrammer, hundehindre og stakitter til hagegjerder. Kent viser meg også noen solide blomsterkasser og en flott hylle/stativ som brukes som gavepakke til den berømte Kragerø Cognacen sammen med to glass. Kent Jøran fungerer noen ganger som stedfortreder for arbeidslederen på avdelingen, de gangene arbeidslederen for 17

18 Til venstre: Her står Trygve i jobbfruktavdelingen. Til høyre: Her står Kent Jøran stolt foran ett av avdelingens mange profesjonelle og avanserte maskiner og utstyr som de bruker i treproduktavdelingen. en kortere periode må gjøre et ærend utenfor avdelingen. Det er en stor tillitt og annerkjennelse som betyr mye for meg, at jeg endelig er verdt noe, forteller Kent Jøran, før jeg haster videre for å møte June på hennes avdeling. June arbeider på en avdeling hvor de trekker om alle typer båtputer og her kan kundene bare komme innom med sine ønsker om design, farge og stoffvalg. Sammen finner vi alltid gode løsninger for kundene forteller arbeidsleder Randi Madsen, og legger til at her utføres det et håndverk med stor dyktighet. Her sørger June og kollegaene for at gamle puter blir som nye. I tillegg reparerer hun båtkalesjer. Hun forteller at det er et kjempemiljø på avdelinga, er du sur en dag blir jeg fort smittet av latteren og humøret til Randi, min arbeidsleder. Vi har mye latter og humor her på avdelingen, sier hun. June er sammen med Kent Jøran tillitsvalgt på Delecto. Vervet som hovedtillitsvalgt blant arbeidstakerne tar hun med stort alvor. Samtidig er hun glad for at arbeidsplassen hennes har et så godt og trygt arbeidsmiljø. Det er sånn sett nesten ingen saker, men jeg følger med om noen skulle oppleve å bli mobbet, sier June. I naborommet har Ruth sin arbeidsplass. Hennes avdeling er møbeltapetsererverkstedet. Her trekker de om de fleste typer møbler. Gamle og nye møbler blir stoppet eller trukket om. Avdelingen er så populær at de har over ett års ventetid om folk ønsker å få trukket om sine møbler. Det kreves solid fagkunnskap og mange års erfaring for å utføre møbeltapetserer arbeidet. Ruth er en dyktig fagarbeider som både er tålmodig og nøyaktig. Det er flotte egenskaper å ha, forteller hennes arbeidsleder Kari Eikeland Nilsen. Ruth viser meg en stol som er ribbet for alt av stoff og fjærer. Stolt viser hun meg hva hun nå skal starte opp med. Ruth har lovt å sende et foto når stolen er ferdig. Det gleder Landsråd-nytt seg til. 18

19 Til venstre: Her sitter June foran symaskinen hun bruker når hun skreddersyr nye puter. Til høyre: I naborommet har Ruth sin arbeidsplass. Hennes avdeling er møbeltapetserverkstedet. Intervju med daglig leder John Håvard Seland Hei John Håvard, det er virkelig noen flotte kollegaer du har og som har vist Landsråd-nytt rundt på de ulike avdelinger. Det er en allsidig og flott bedrift du og dere har bygd opp over mange år. Når du ser deg tilbake i bedriftens historie og fram til dagens situasjon. Hva er det du vil trekke fram som mest vesentlig? Jeg tror at vi sammen har klart å skape en arbeidsplass der folk trives. Vi arbeider daglig for at folk skal få bruke de ressursene de har, enten inn på bedriften hos oss eller ute på ordinære arbeidsplasser. Hvilke utfordringer mener du våre bedrifter står overfor i dag? Det ordinære arbeidslivet er krevende og dette sammen med samfunnsutviklingen vår, medfører at mange faller utenfor. Av veldig ulike grunner. Jeg tror nok derfor at mange kommer til å banke på våre dører. Vår utfordring blir å finne arbeidsoppgaver og arbeidsgivere der folk kan bidra med sin arbeidsevne. Slik jeg ser det, så vil vi i overskuelig framtid ha behov for både tilrettelagte arbeidsplasser i både ordinær og skjermet sektor. Daglid leder på Delecto John Håvard Seland. Vi er i dag både tiltaksarrangør og kursarrangør, dvs. at vi både har faste tiltak som Varig Tilrettelagt Arbeid - VTA, Arbeidspraksis - APS og Jobbformidling også kalt Arbeid med Bistand AB. Samt at vi arrangerer ulike AMO-kurs. Det er stadig større fokus på formidlingsresultater og konkurranseutsetting. Vi er redde for at kortsiktige formidlingsresultater skal gå på bekostning av gode individuelle løp der deltakerne kan opparbeide trygghet og få gode mestringsopplevelser. Vi blir i større og større grad attføringsfaglige entreprenører som må legge inn anbud på ulike kurs. Det gjør bemanningssituasjonen vår mer krevende. Til slutt John Håvard: Var det noen fornøyde seminardeltakere du fikk hjem fra LAFYs Høstkonferanse? De var veldig fornøyde. Dette var første gang vi sendte arbeidstakere fra vår bedrift på denne type konferanse. Og vi vil gjøre det vi kan for at vi kan få med noen på neste konferanse også. 19

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2012 ta kontakt med oss på telefon eller . Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 Q43s største produksjon er å borre og plastlegge aluminiumslister til badreomspanel. Her viser Johannes Eltervåg og daglig leder Unni Skofteland frem sine produkter. sett hørt tatt på alvor Det er ikke ofte Landsråds-nytts utsendte har vært nede på det blide Sørlandet for å besøke en av våre vekstbedrifter. Denne gangen gikk turen til Q43 som ligger i Lyngdal, ca. en times reise sør for Kristiansand. Tekst av Jan Peter Hegg Lyngdal er en kommune i Vest-Agder, en av landets sørligste kommuner. Lyngdal grenser til Farsund i vest, Kvinesdal og Hægebostad i nord, og Audnedal og Lindesnes i øst. De har bl.annet Vest-Agders nest største havn etter Kristiansand. Dette er av stor betydning for næringslivet i kommunen som består av variert industri, service- og handelsvirksomheter og turisme. Kommunen har flere mellomstore industribedrifter, og har i de siste årene også blitt et handelssentrum for Listerregionen. Og midt i Lyngdal kommune ligger Vekst bedriften Q43 som tidligere het Kvavik Verksted. De skiftet navn i Bedriften har flere tiltak som: VTA, APS, Vilje Viser Vei og de gir kurstilbud innen: E-læring, dataundervisning og karriereveiledning. Q43 har en variert produksjon, alt fra boring og merking av lister, de lager vareprøver, plastemballering av lister, catering/ kafè, makulering og palleproduksjon. M.a.o. en stor variasjon av arbeidsoppgaver. Et tilbud til alle! Men bak denne bedriften står en sterk og dyktig daglig leder Unni Skofteland 22 Først, tusen takk Unni, for at Landsråd-nytts lesere nå kan bli bedre kjent med bedriften. Unni har vært med helt ifra

23 For Alloc lages det vareprøver i mange varianter for gulv. Her viser Bente Landrud og arbeidsleder Anne Berit Sikveland stolt frem noen av prøvene. starten , de siste 15 år som daglig leder. Etter en flott omvisning i de forskjellige avdelingene slår det meg at dette er en bedrift som har vært i utvikling siden den gang. Stor produktivitet og stolte produksjonsmedarbeidere. Dere har ulike tiltak integrert i bedriften. Hvor mange personer er det i de ulike tiltakene og i de ulike avdelingene? Vi skiller ikke på de ulike tiltakene i avdelingene. Personene jobber sammen i alle våre produksjoner i alle avdelingene. Vi ser at ulike grupper eller mennesker med ulik bakgrunn og adferd kan nyttiggjøre seg av hverandre på en god måte. Noen som kommer inn i APS kan kanskje finne ut at de har en sosial menneskelig side som de ikke har vært bevisst på tidligere. Men som kommer frem om de får i oppdrag å lære andre en ny oppgave. Vi er godkjent for 28 VTA plasser og 10 APS og 7 VVV. Du har vært med helt fra starten av, hva mener du har hatt størst betydning for at bedriften har lykkes så godt? Man må legge gode føringer for å lykkes. Det er blant annet å ansette rett nøkkelpersonell og å da delegere ansvar til dem. Man må bygge et nettverk eller ansette personer med nettverk på forskjellige nivåer. Lokal kjennskap til bedrifter og deres produksjoner er her kjempeviktig. Man må tro på det man gjør og å stå i de prosessene. Det å tørre å være innovativ samtidig med å ha en god økonomistyring er et poeng. Det å jobbe i team er viktig for oss. Vi har mange team hos oss fra lederteam til team på plastleggingsmaskinen. I team kan alle få brukt noe av det de er gode til. Så må man vise at man er stolt av bedriften og setter pris på alle som er tilknyttet Q43. Når det gjelder Nav må vi spille på lag med dem som gir oss 60 % av våre inntekter og strekke oss etter at de får de rapportene de har behov for eller den trygge arbeidsplassen som tiltaksdeltakerne trenger. Vi omstiller oss etter nye regler og krav og vi er også Equass godkjente. Du kaller bedriften en opplæringsbedrift, hvorfor? Jeg mener at opplæring er positiv på alle nivåer. Vi har opplæring i alt fra hvordan bruke en spikerpistol til håndvask for de som skal i jobbe i kantine. Samtidig lærer vi mye av våre tiltaksdeltakere, det er de som kjenner hvor skoen trykker. Vi skolerer eller kurser oss slik at vi kan veilede i alt fra enkel produksjon til karriereveiledning for de som trenger det. Vår visjon er Sett Hørt Tatt på alvor, og det lever vi som bedrift etter. Det er mange som ikke har blitt sett eller hørt i sin oppvekst og når vi da spør hva er du god til, blir de glade fordi det er ikke sikkert noen har spurt om det tidligere. Så prøver vi å sette det de svarer i sammenheng og tar dem på alvor, det gir en mestringsfølelse som vi kan bygge videre på. 23

24 OM Q43 navnet Q 43 kommer fra Lyngdalkua i Lyngdal kommunes byvåpen og 4-3 fra de 4 lindetrærne som er i Farsund kommunes byvåpen. I tillegg er det riksveien 43 som knytter det hele sammen. Ska det værra no før det stenger?. Arbeidstaker Geir Asle Ek på Q43 sin flotte kantine. Når man mestrer noe blir man trygg og trygge mennesker tørr å lære noe nytt. Her er også teamtanken vesentlig. I for eksempel listeproduksjonen må man avtale om det skal være en stopp eller pause. For hvis en av seks personer går ut, blir de andre stående igjen uten å kunne gjøre jobben. Det å tilhøre team gir samhørighet, samhandling og mestring. Dere utfører mange arbeidsoppdrag for det lokale næringsliv. Fortell litt om det, hva slags type industri er det? Hva betyr det for arbeidstakerne at de kan være med i denne verdikjeden i lokalsamfunnet? Vi er så heldige at vår bedrift er stasjonert på Kvavik Industriområde i Lyngdal. Vi har flere oppdrag for Fibo Trespo. Vår største produksjon er å borre og plastlegge aluminiumslister til baderomspanel, hittil i 2012 har vi bearbeidet lister. For Nordic dørfabrikk lager vi alt fra paller til at vi hver dag ordner med lunsj for dem på deres bedrift. For Alloc lager vi vareprøver i mange varianter på gulv. Til Lyngdal Mek. lager vi lasermerker til deres produksjon. Uansett hva vi lager er det på oppdrag fra en bedrift og vi er tydelige på hvilke produkter som er til hvilken bedrift. Det betyr veldig mye for våre tiltaksdeltakere å vite at vi jobber for nesten alle bedriftene i nærområde, og at de er fornøyd med måten vi utfører oppdragene på. Helt tilslutt Unni, tusen takk for et spennende og hyggelig besøk, lykke til videre. Q 4 3 er en arbeidsmarkedsbedrift som videreutvikler mennesker gjennom attføring og produksjon. Vi legger stor vekt på å fremme likeverdet og vi er løsningsorientert og nyskapende i forhold til hva som er best for alle som er tilknyttet Q 4 3. Vi er bevisste på at tiltaksdeltakere skal ha et tilbud som er målrettet den enkelte. Produksjonene er markedsorientert og har konkurransedyktige priser. Hos Q 4 3 kreves det at vi har en høy bevissthet om etiske problemstillinger, miljø, menneskerettigheter, sosialt ansvar og atferd generelt. 24

25 Juni 2012 NAKU NASJONAL TILSTANDSRAPPORT OVER ARBEIDS- OG AKTIVITETS- SITUASJONEN BLANT PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING av STIAN REINERTSEN, STIPENDIAT NAKU Dette er bare et utdrag. Hele tilstandsrapporten kan du finne på node/969 eller ved å søke etter stian reinertsen på naku.no 25

26 INTRODUKSJON Det er en kjent sak at personer med utviklingshemning er en av de gruppene som møter de fleste og tyngste barrierene når det kommer til muligheter for en «vanlig arbeidsdag» og muligheter til å kunne nærme seg det åpne arbeidsmarkedet (James et. al. 2007). I Norge er det registrert personer med utviklingshemning i yrkesaktiv alder 1. Tall fra 2006 viser at 59 personer med utviklingshemning hadde en jobbsituasjon som innebar at de var integrert i et vanlig arbeidsmiljø med ordinære vilkår (Olsen 2009). Dette utgjorde altså 0,36% (n=59) av antall registrerte personer med utviklingshemning i yrkesaktiv alder. Et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsmarked har distansert personer med utviklingshemning fra det åpne arbeidsmarkedet, og gapet mellom disse individenes forutsetninger og arbeidskrav blant arbeidstakerne i ordinære bedrifter har blitt stadig større. Arbeidsmarkedspolitikkens prinsipper om integrering og normalisering er i dag tuftet på at arbeidsmarkedstiltak skal fylle nettopp dette gapet mellom individenes forutsetninger og arbeidskravene på det åpne arbeidsmarkedet (St.meld. 40, ). Arbeidslinjen, som innebærer at arbeid skal være førstevalget, forutsetter at muligheten for den enkelte til å velge arbeid er reell (St.meld. nr. 39, ). Utviklingshemmede er ei gruppe mennesker hvor velferdsstaten har mange målsetninger for å sikre den enkelte samme muligheter som andre (St.meld. 4

27 nr. 40 ( ). Målsetninger om reell valgfrihet i forhold til valg av type arbeid og aktivitet for alle handler i stor grad om å legge til rette for at arbeids- og sosialpolitiske målsetninger skal kunne la seg gjennomføre (NOU 2001, Askheim 2003). Historien med arbeidsmarkedstiltak og deltakelse i arbeidslivet viser at utviklingshemmede har overvunnet mange barrierer underveis, men flere utstøtingsmekanismer har gjort seg gjeldende etter hvert som arbeidsmarkedet har blitt mer kunnskapsintensivt. Arbeidsplasser for utviklingshemmede på det åpne arbeidsmarkedet er ikke alene et spørsmål om lik rett, men for den enkelte et spørsmål om tilgang til en del av voksenlivet. Ofte brukes betegnelser som å stå «innenfor» eller «utenfor». Mange utviklingshemmede opplever også i andre situasjoner enn arbeidslivet å være i fare for å falle utenfor. Innen norsk velferdspolitikk er det formulert som et mål at «mennesker med utviklingshemning skal kunne benytte sine evner fullt ut, og at utviklingshemmede skal kunne leve et liv så nært det normale som mulig, med størst mulig grad av selvbestemmelse» (St.meld. 40, , s.125). Det er derfor ekstra viktig å legge til rette slik at utviklingshemmede i voksen alder i større grad kan velge en tilværelse som innebærer lønnsarbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, dersom dette er ønskelig. Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede; Attføringsmeldingen (St.meld. nr. 39, ), Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 9 ( ) m.fl. retter fokuset mot nødvendigheten av at overgangsfasen fra skole til arbeid er godt tilrettelagt for mennesker med utviklingshemning. Olsen (2009) viser til at omtrent 65% av de utviklingshemmede som er en del av NAV-systemet, er knyttet til en fast tiltaksplass i en skjermet virksomhet. Økende krav til kompetanse og raske omstillinger gjør inngangen til det ordinære arbeidsmarkedet smal. Årsakene kan være mange. Dagens arbeidsliv er preget av skjerpede produktivitets- og effektivitetskrav, noe som gir lite romslighet og prioritering av ungdom med spesielle tilretteleggingsbehov (Jessen, 1998). En undersøkelse i regi av Arbeidsforskningsinstituttet viser at rundt halvparten av alle arbeidstakere rapporterte om økende kvalitetskrav og økt arbeidstempo på ordinære arbeidsplasser (Grimsmo & Hilsen, 2000). Ose og Jensberg (2008) dokumenterer at arbeidsgivernes oppfatninger og forforståelser rundt personer med psykiske lidelser skaper en usikkerhet rundt hva diagnoser innebærer og hvilke følger disse får i forhold til arbeidsevne og behov for oppfølging. Tall fra SSBs levekårsundersøkelser viser at mennesker med funksjonsnedsettelser som gruppe er mer utsatt for svingninger i de økonomiske konjunkturene enn mange andre arbeidstakergrupper (Ot. prp. nr. 34 ( ). Arbeidsmarkedsloven er særlig viktig når det gjelder realisering av arbeidsmarkedspolitiske målsetninger og intensjoner. St.meld. Nr. 64 ( ) «Om arbeid for yrkeshemmede», slo blant annet fast at prinsippet om arbeid for alle også måtte gjelde utviklingshemmede (NOU 1985:34). Gjennom Arbeidsmarkedsloven reguleres de offentlige tiltak som skal sikre høy yrkesdeltakelse og færre over fra arbeid til trygd, blant annet gjennom ordningene Varig Tilrettelagt Arbeid, Arbeid med Bistand og Lønnstilskudd. Jamfør 5

28 St.meld. 67 ( ) har hensikten vært å skape størst mulig grad av integrering i det ordinære arbeidslivet og i ordinære arbeidsmarkedstiltak, hvor NAV skal være sysselsettingspolitikkens administrerende enhet for «personer som enten kan utføre et arbeid i det ordinære arbeidsliv eller fyller vilkårene for deltakelse i etatens ulike tiltak, herunder de varige sysselsettingstiltakene» (St.meld. 47, , s.50). For å se på arbeid og arbeidsdeltakelsens verdi, må man studere det i lys av den kontekst arbeidet er en del av. I Norge, og vesten for øvrig, blir arbeid og arbeidsdeltakelse sett på som normen, altså en viktig del av det normale livsløp. Det er viktig å trekke frem helse og livskvalitet som viktige forklaringsvariabler i drøftingen av viktigheten av arbeidsdeltakelse. I den generelle befolkningen, så viser studier at arbeid har positive effekter på psykisk- og fysisk helse (Claussen et al., 1991; Graetz, 1993; Ross & Mirowsky, 1995; Dalgård, 2006). Viktigheten av arbeid er langt større blant utviklingshemmede enn funksjonsfriske når det gjelder psykisk velvære (Law et. al. 1998). Jiranek og Kirby (1990) viser til at arbeidsdeltakelse i ordinære bedrifter hadde positive effekter på det psykiske velværet for personer med utviklingshemning, i motsetning til lediggang som ikke hadde positiv effekt. Ordinært arbeid ga en større arbeidstilfredshet enn skjermet arbeid, mens skjermet arbeid genererte bedre psykisk velvære enn ordinært arbeid blant personer med utviklingshemning. Utviklingshemmede i skjermede- eller ordinære bedrifter skåret langt høyere på selvfølelse enn de uten arbeid (Jiranek & Kirby, 1990). Studier viser også at arbeidsdeltakelse i ordinære virksomheter ga bedre livskvalitet enn arbeid i skjermede virksomheter blant utviklingshemmede (Inge et. al. 1988; Pedlar et. al. 1990; Sinnott-Oswald et. al. 1991; Kober & Eggleton, 2006). Videre kan rapport fra Waddel og Burton (2006) vise til at arbeidsløse forbedrer helsen når man får seg jobb, og at 90-95% av befolkningen i samfunn hvor arbeid er normen, har helsefordeler av å være i arbeid. For personer med utviklingshemning, så oppleves jobben som en viktig del av tilværelsen, hvor arbeidsdeltakelsen gjør hverdagene meningsfylte (Hegdal, 2005; Olsen, 2009). Erdner (2006) viser til at daglig sysselsetting, selv når den er ulønnet, er av stor betydning for helse og velvære, og demper den sosiale ensomheten. Det er altså en mengde forskning som bekrefter de positive effekter som oppstår gjennom arbeidsdeltakelse og «den vanlige arbeidsdag». Denne artikkelen tar utgangspunkt i data innrapportert fra kommunene og NAVs Datavarehus, og tar sikte på å belyse hvordan den nasjonale distribusjonen av utviklingshemmede ser ut innenfor de ulike arbeidsog aktivitetstiltak som tilbys utviklingshemmede i Norge i dag, i lys av arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske målsetninger om arbeid. Først presenteres de ulike arbeids- og aktivitetstilbudene, så presenteres distribusjonen av utviklingshemmede over de ulike tiltak fylkesvis, samt gjennom inndeling av kommunene basert på befolkningsgrunnlag. Funnene i distribusjonsoversiktene diskuteres så i lys av overordnede arbeids- og velferdspolitiske målsetninger om arbeid. 6