KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking"

Sarah Nesse
8 år siden
Visninger:

1 KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND

2 EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig kontekst. USA 60-tallet; New Social Movements) Generell mekanisme: Avgi reell makt ikke innflytelse til brukere/ansatte; såkalte lavere (eller laveste) nivået i organisasjonen. Noe fundamentalt annet enn medinnflytelse.

USA 60-tallet; New Social Movements) Generell mekanisme: Avgi reell makt ikke

3 Medvirkningsstrategier Det har liten hensikt i så fall er den negativ å involvere ansatte i medvirkningsstrategier for å motivere dem til å følge bestemmelser ovenfra. Slike legitimerende medvirkningsstrategier er norsk arbeidsliv fullt av Skinn-medvirkning gjør vondt verre både for den aktuelle situasjonen og for medvirkningsstrategier som ide og ledelsesverktøy Uegnet metode for nedbemanning» Ref. Anne Marie Berg og Olav Eikeland 1997.

Slike legitimerende medvirkningsstrategier er norsk arbeidsliv fullt av Skinn-medvirkning gjør vondt verre

4 Medvirkning eller kontroll? Medvirkning handler om å bli hørt på en formell og systematisk måte ikke i lunsjen Medvirkning som deltakelse i besluttende organer er medbestemmelse Flertall i besluttende organer eller selvstendighet mot veto og overordnet konfirmasjon er brukerstyring empowerment.

i lunsjen Medvirkning som deltakelse i besluttende organer er

5 Hvorfor empowerment? Internasjonalisering Kunnskapsrevolusjon Individualisering Generasjonsholdninger Endrede forventninger, krav og bestillinger fra arbeidstakere

6 Internasjonalisering Internasjonal mobilitet fri bevegelse av arbeidskraft. Kompetansenomader Også bedrifter flytter på seg Ledere flytter på seg Nasjonale kulturer mister kraft organisasjonsmessige kulturer mister sin kraft

7 Kunnskapsrevolusjon Sterk økning i utdanningsnivå - 40% i 2010? Sterk etterutdanningsvekst Betydelig internopplæringsaktivitet i arb.livet over 50% av arbeidstakerne Kunnskapsintensivt næringsliv Frie yrker i sterk veskt Personer blir kunnskapsbærere og i noen tilfeller egne brand

livet over 50% av arbeidstakerne Kunnskapsintensivt næringsliv Frie

8 Individualisering Det mest dominerende utviklingstrekket i vår tid? Pick your life Når informasjonen blir kvalmende og valgalternativene lammende, må man stole på egen nese og hvor finner man den? Arbeidslivets kontrakter mister styrke og varighet Enhver blir sin egen lykkes smed

lammende, må man stole på egen nese og hvor finner man den?

9 Generasjon x (og y) Født på 80-tallet Moklofs Mobile Kids with lots of friends To typer individualisme: Individualisme Individualisme Kollektivisme Konformitet

10 Endrede forventninger Utvikle seg selv ikke bedriften Nettverk Rom for kreativitet, frihet, fleksibilitet Medbestemmelse egenbestemmelse Bli synlig være sin egen kunnskapsbedrift Ikke vente på informasjon søke kunnskap

Medbestemmelse egenbestemmelse Bli synlig være sin

11 Empowerment Hierarkisvikt: delegering av oppgaver uten delegering av ansvar og kontroll virker stadig dårligere som organiseringsmekanisme Organisasjonsenheter nærmest brukerne/kundene vet mest, lærer raskest og kan reagere kjappest Oppheve skillet mellom overordnet og underordnet Egenledelse teamledelse grupper, nettverk etc. Det er forskjell på empowerment og anarki

brukerne/kundene vet mest, lærer raskest og kan reagere kjappest Oppheve skillet mellom

12 På den annen side Byråkratiske mekanismer lever parallelt i komplementaritet, ikke nødvendigvis i konkurranse 1. Ulystbaserte oppgaver 2. Langsiktig kompetanseutvikling 3. Langsiktig produktinvestering 4. HMS 5. Individuelle ståsteder blir snevre 6. Ubesluttsomhet 7. Virksomheten fragmenteres 8. Behov for sosiale, psykologiske funksjoner - trygghet

Langsiktig produktinvestering 4. HMS 5. Individuelle ståsteder blir snevre 6.

13 Ledelsesteam Ledelse som kvalitet ikke som person Lederskap som formell rolle vs funksjon Formell rolle som binding eller mulighet Fire funksjoner som må ledes - Produksjon - Administrasjon - Integrasjon - Entreprenørskap

som binding eller mulighet Fire funksjoner som må ledes

14 (Minst) Fire ledelseskvaliteter i samspill UTVIKLING INTEGRASJON ADMINISTRASJON PRODUKSJON

15 Nettverk Et organisasjonsprinsipp og et ledelsesverktøy som får stadig høyere relevans Kompetanseenheter (org og pers) som er løst koblet til hverandre på bakgrunn av felles interesse (ikke alltid mål) og fri vilje. Relasjonen og relasjonens effekt teller svært høyt, formaliteter svært lavt Ingen autoritetssentrum, men ofte en koordineringsfunksjon (node)

interesse (ikke alltid mål) og fri vilje.

16 Eksempel

17 Fordeler ved nettverk Stor frihet, stor trivsel, rom for mangfold individualitet Svært omgivelsestilpasset, raskt, fleksibelt Økte markedsandeler uten fusjon Lærende og kunnskapsdelende få barrierer mot kunnskapsdeling Tidlig varsling store ører og hands on Kostnadsdeling - lite kontrollomkostninger

markedsandeler uten fusjon Lærende og kunnskapsdelende få barrierer mot

18 Kritikk mot nettverk Utydelig identitet Dominerende partner tar æren fra andre Turnover og lave terskler for overganger Vilkårlig lagbygging, fragmentert kultur Elitært (nettverk på toppene) Gratispassasjerer Manglende investeringsvilje i produktutvikling og kompetanseutvikling Kreativ etikk omgåelse av nasjonale regler etc. Se Torodd Strand, Ledelse, organisasjon og kultur. 2007, kapittel 11.

Gratispassasjerer Manglende investeringsvilje i produktutvikling og kompetanseutvikling Kreativ

Like dokumenter

KUNNSKAPSLEDELSE. Strategiske perspektiver. Forelesning. HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO. telemarksforsking.no Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Strategiske perspektiver. Forelesning. HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO. telemarksforsking.no Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Strategiske perspektiver Forelesning HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO Kunnskap i bruk Kunnskap er en blanding av erfaring, verdier, kontekstuell forståelse, ekspertinnsikt,