VELKOMMEN. POSITIVE til en strukturdebatt Ønsker en forutsigbar kommuneøkonomi Ønsker en bygd som oser bolyst

Transkript

1 SKOLESTRUKTUR

2 VELKOMMEN POSITIVE til en strukturdebatt Ønsker en forutsigbar kommuneøkonomi Ønsker en bygd som oser bolyst Ønsker en positiv og konstruktiv kveld (max 100 i talepuls) Belyse forhold rundt Rådmannens forslag Gode beslutninger - gode prosesser

3 Rådmannens forslag BS Mule og Okkenhaug legges ned. Elevene overføres til Frol fra høsten 2014 Samtidig legges Frol, Nesset og Ytterøy U-trinn ned. Elevene overføres til ny ungdomsskole på Røstad, også fra høsten BS Tuv legges ned. Elevene overføres til Skogn/Ekne, fra høsten 2013.

4 Gode prosesser? Rådmann: «Kontakt med HiNT og Statsbygg Trondheim er opprettet. Positive signaler så langt. Statsbygg ønsker å delta i planleggingsprosessen. Statsbygg i Oslo har det formelle ansvaret mht. salg av tomt og planlegging av området» Statsbyggs regionsdirektør sier: «.vi ikke har mottatt noen formell (skriftlig) forespørsel/søknad om kjøp av tomt på Røstad. Eventuelt salg vil bli saksbehandlet av vår enhet for kjøp og salg som sitter i Oslo, og alle henvendelser til Statsbygg behandles likt uansett hvor i landet oppgaven skal løses.» «Markedspris», «disharmoni med leietakere HINT)»

5 Gode prosesser? forts HINT v/rektor sier: «LK orienterte muntlig i slutten av september. Styret i HiNT ble orientert. HiNT ikke skal engasjere seg debatt om skolestruktur..hint ikke ønsker eksterne aktører inn på det indre området av campus. uttalt at det nedenfor Hovedbygningen ikke er ønsket byggeetablering av noe slag grunnet siktlinjeproblematikk..andre områder på Røstad oppfordres til å kontakte Statsbygg. har så langt ikke fått noen skriftlig henvendelse som grunnlag for å styrebehandle en etablering av ungdomsskole på Røstad, verken fra Levanger kommune eller Statsbygg..»

6 Agenda Generelle betraktninger Skolemiljø: Faktorer til ett godt læringsmiljø: Trafikkforhold: Nesset Ungdomsskole Nessegutten: Inaktivitet: Forslag som ønskes utredet: Hva mener SP? Hans Jørgen Støp Jo Magne Ingul Arve Thorshaug Kjetil Ravlo Rektor Geir Mediås Sturla Lorås Vegar Rangul Erik Winn & Lars Strøm Hans Heieraas

7 OU 2012 Organisasjonsutviklingsprosess

8 DÅRLIG GJENNOMARBEIDET FORSLAG

9 PENGER

10 Kommunestyret har gitt i oppdrag å effektivisere kommunal virksomhet med 23 mill kr i løpet av

11 SPAR KRONER BRUK KRONER

12 HASTVERK

13 Arbeidet i prosjektet har vært prega av at det er et kortvarig prosjekt som skal gi langsiktige retninger om endringer i en stor organisasjon.

14 Delprosjekt 1 skole og barnehage har vært hemma tidsmessig av at det har tatt lang tid å få fram data om tilstand for bygningene og arealbehov ved rehabilitering av dem. Ennå er det mangler ved dette materialet.

15 HELHETLIG TENKNING

16 Helhetlig plan med bred medvirkning Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til planarbeidet og prosessen fram mot vedtak. Fra høringsutkastet til planen sendes ut, til den politiske behandlingen er ferdig, må det vanligvis beregnes 3-5 måneder (inkludert 6 uker til høringen, bearbeiding av planen og tid til møter i alle politiske utvalg). (Kilde:Norconsult)

17 Grønli-rapporten: Skole oppfattes som en viktig del av et lokalmiljø. Skolen har mange roller som fysisk samlingsplass, base for arrangement, møtested for barn og voksne, arbeidsplass og som en bygger av identitet i lokalsamfunnet. Endringer i skolestruktur vil derfor ikke bare angå selve skolens virksomhet, men også lokalsamfunnet.

18 Skolemiljø og sosiale forhold Læringsmiljø Trafikksikkerhet Konsekvenser for Nesset Ungdomsskole Nesseguttens Perspektiv Folkehelseperpektivet Alternativ Modell

19 OU 2012 Jo Magne Ingul Opplæringsloven 9a slår fast: alle barn har rett på et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. OU 2012 sier ingenting om hvordan man tenker å få til dette Samfunnsdelen i kommuneplanen sier: «både med hensyn til kvalitet på oppvekstmiljø og til bolyst, er vissheten om at man har et trygt og forutsigbart oppvekstmiljø viktig» (s. 5).

20 Godt oppvekstmiljø Skaper trygge og sikre barn som lærer og presterer Ikke: Mobbing Krenkende handling Men også Anerkjennelse Støtte Oppmuntring Relasjoner

21 Viktige faktorer knyttet til skole Tilknytning til skolen Trygghet og atferd på skolen Sammenheng og fritid

22 Om elevers læring og eierforhold Arve Thorshaug, Det er nær sammenheng mellom foresattes opplevelse av nærhet og eierforhold til skolen Elevers læringsmiljø elevers faglige utvikling og prestering på skolen Samarbeid heim skole er en av de viktigste faktorene for et godt læringsmiljø (Hattie (2009), Nordahl m.fl.)

23

24 Nærhet og eierforhold til skolen er en viktig forutsetning for foreldres engasjement. En skolestruktur som bygger opp under naturlig demografi er en viktig faktor med tanke på eierforhold og engasjement. Vi må ha en skole som bygger opp under opplevelse av eierforhold og medinnflytelse!

25 Trafikksikkerhet ved ny skolestruktur En vurdering i lys av dagens og fremtidens trafikkbilde i Levanger sentrum

26 Forebygge eller reparere? Trafikksikkerhetsplan hovedmål = nullvisjon ingen drepte el alvorlig skadde I plan : tiltak har stått i forhold til bevilgninger og har derfor ligget på et lavere nivå enn ønskelig Hvordan vil fremtidens bevilgninger bli?

27 Dagens trafikkbilde

28 Utgangspunkt for OU er økonomi Hva koster trafikksikring? Sikring Sundbrua? Gang/sykkelveg Sjøgata? Sykkelveg i Kirkegata med ÅDT? Sikring ifm trasè via havna? Trafikk ved Trekanten? Vassdalen? Sikring ifm økt aktivitet på Røstad? Klaffebru ved havna?

29 Samfunnskostnad ved personskader? Død 30 millioner kroner Meget alvorlig skade 22,9 millioner kroner Alvorlig skade 8, 1 millioner kroner Lettere skade kroner Snitt personskade 2 millioner kroner Ny skole ved Røstad vil øke konfliktnivået og risikoen for personskader

30 Rådmannens vurdering : Forslaget vil gi økte trafikale utfordringer, spesielt gjennom Sjøgata. Det er under utarbeidelse gatebruksplan som vil bedre forholda her. Samtidig vil forslaget gi kortere skoleveg for mange ved flytting av Nesheim til Nesset. Rådmannen vurderer det slik at utfordringene trafikalt, gitt noen utbedringer, ikke er slik at de er av stor betydning for stedsvalget. I rådmannens forslag til økonomiplan for som behandles parallelt med denne saken foreslås en betydelig økning på avsatte midler til gang- og sykkelveger der skoleveger vil bli spesielt prioritert. Dette for bl.a å imøtekomme de mange høringsuttalelser på dette punkt. Disse tiltakene burde kommet uansett, men vil nå kunne framskyndes pga ny skolestruktur.

31 Vi har ingen ungdommer å miste

32 Nesset ungdomsskole Et godt sted å lære et godt sted å være Rektor Geir Mediås

33 MULE OKKENHAUG FROL ELDREBØLGE NESHEIM KOMMUNEØKONOMI

34

35 Roser

36

37 Ny skolestruktur. Muligheter og risikoelement vi som idrettslag ser

38 Flest mulig- lengst mulig. Nessegutten er en klubb med sterke tradisjoner og er kjent for en sterk lokal forankring i nærmiljøet på Nesset. Hånd i hånd med barne- og ungdomskolen. Hvorfor sånt engasjement? 1. Nærmiljø. Ett anlegg, ett idrettslag 2. Samarbeid med skolene i det samme nærmiljøet 3. Breddesatsing (ferdighet, allsidighet, alder) Skoleelev på Nesset -> medlem i idrettslaget

39 Muligheter med ny skolestruktur: Satsing på skolene er positivt. Flere elever ved vårt anlegg (gjerne kl.1-10) -> Økt samarbeid Utnyttelse av eksisterende anlegg -> Lavere investeringer. Nye utendørsanlegg, sambruk. Nye innendørsanlegg, sambruk ,- årlig på ordinær drift av samfunnshuset. Store investeringer må til Nessegutten ser på utvikling av skolen på Nesset som en mulighet til å tenke samdrift. Noe som gir økt utnyttelsesgrad, sparte kostnader og økt tilhørighet. Gjensidig positiv effekt.

40 Risikoelement: Frafall ved overgang til u-skolen. Fjerning av det viktigste elementet i nærmiljøet, skolen, kan redusere foreldreengasjement og tilhørigheten. Trafikksituasjonen. Lavere aktivitet og utrygghet.

41 Forebygging av fysisk inaktivitet Vegar Rangul

42 Status Andelen inaktive øker i hele befolkningen - Hvorfor? - Andelen barn og unge som deltar i organisert idrett er synkende (blant 8-15 åringer, %, %). - Færre går eller sykler til skolen. Halvparten av alle forflytninger under 1 km, foregår med bil. 55 % av foreldrene sier at de er engstelige for barnas skolevei. - Stor økning i skjermtid

43 Hvorfor være aktiv? Målet med fysisk aktivitet er å skape gode vaner som bidrar til optimal vekst, utvikling og god helse i oppveksten og senere i livet (St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, Helsedirektoratet 2010, Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten) 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Lov og folkehelsearbeid (folkehelseloven)

44 Samfunnets ansvar er å legge til rette for fysisk aktivitet, de sju viktigste tiltak er: Tiltak for alle i skolen Prioritering av gående, syklende og offentlig transport Byplanlegging og infrastruktur som legger til rette for allmenn og sikker tilgang til rekreasjonsområder med rom for en fysisk aktiv fritid, og som gir mulighet til å gå og sykle gjennom hele livet, både for rekreasjon og for å dekke transportbehov Fysisk aktivitet og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer integrert i den nasjonale helsetjenesten Folkeopplysning og bruk av massemedier, for å skape bevissthet om, og endre sosiale normer rundt fysisk aktivitet Helhetlig satsing gjennom alle sektorer som mobiliserer og integrerer nærmiljøets engasjement og ressurser Idretts- og aktivitetstiltak som fremmer «idrett for alle» og fremmer deltagelse gjennom hele livsløpet

45 Velferdsgevinsten Hvis alle innbyggere (10 000) går minutter ekstra i moderat tempo hver dag, vil en vinne 500 kvalitetsjusterte leveår per år eller 250 millioner kroner Gevinsten er størst i et livsløpsperspektiv, men beregningene viser at det aldri er for sent å bli aktiv ( Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2010) Formålet med rapporten var å avdekke hvor stor helsegevinst (i form av antall vunne leveår og antall vunne kvalitetsjusterte leveår, QALYs) blir riktigst å anvende i samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak som gir økt fysisk aktivitet.

46 Aktiv transport/aktiv skolevei, det tiltak som er dokumenter best effekt. Men barrierer for å lykkes er: Foreldres oppfattelse av trygghet Distansen mellom hjemmet og skolen Tidspress

47 Det greske sagnet om Sisyfos forteller om kongen som ble dømt til å skyve en stein i oppover bakke hele livet. Enkelt mennesket må skyve på sin egen helse hele livet, men samfunnet er med på å bestemme hvor bratt bakken er.. Samfunnet må legge forholdene til rette slik at det sunne valg blir det enkle og naturlige valg.

48 Forslag til alternativ modell Økonomisk analyse Erik & Lars

49 Bakgrunn Investeringer er påkrevd i skolene våre Vedtatt investeringsrekkefølge 1) : Nesset ungdomsskole, Mule skole, Ytterøy skole og Nesheim skole. Mule skole renoveres/bygges ut slik at skolen gis en fleksibel utforming som tar høyde for økt elevtall. Kommunens økonomi er under press. Planlegges å øke belåning med 800 mill. Merk: Dette vil ikke redusere kommunens kostnader. Diskusjonen i ettertid har, slik vi ser det, lagt vekt på å finne positive effekter av et økonomisk motivert tiltak 1) Skolebruksplan Levanger

50 Beskrivelse, Trinn 1/Røstad Kommunen ser for seg å redusere driftsutgiftene i skolen ved å Flytte Mule og Okkenhaug til Frol Tuv til Skogn/Ekne Nesheim flyttes til Nesset U og med et tilbygg så blir dette en ren barneskole. Nesset U, Frol U og Ytterøy U til Røstad U- skole Halsan og Åsen består Formål Oppgradere nedslitte skoleinstitusjoner Redusere driftsutgiftene Besparelser (faste årlige beløp) Administrasjon Reduksjon i antall klasser Energi, renhold, vaktmester Bedre bruk av faglærere Trondheimsnormen Norm som angir arealbehov for skoler. Inkluderer alt areal inkl. klasserom, lager, administrasjon, gymsal Ikke konsekvent brukt i kommunens beregning

51 Beskrivelse, vårt alternativ Struktur Slå sammen Mule og Okkenhaug Tuv til Skogn/Ekne Samlokalisering av Nesheim og Nesset U med et tilbygg. Ytterøy Ungdomsskole til Frol Halsan og Åsen består Formål Oppgradere nedslitte skoleinstitusjoner Redusere driftsutgiftene Besparelser (faste årlige beløp) Administrasjon Reduksjon i antall klasser Energi, renhold, vaktmester Bedre bruk av faglærere Evaluert driftskostnader ved hver enkelt skole i ulike scenarier Konsekvent bruk av Trondheimsnorm

52 Investeringer

53 Investeringer og risiko

54

55 Effekt av investeringer på Årlige driftskostnader

56 Risikostyring Økonomiske risker Kvalitet på underlagsmaterialet Arkideco 1) : Kostnadskalkylene er grove og baserer seg på erfaringstall, pris pr. m2 bruttoareal for nybygg og ombygging av eksisterende Ikke konsekvent bruk av Trondheimsnormen Sluttrapport OU ) : Delprosjekt 1 skole og barnehage har vært hemma tidsmessig av at det har tatt lang tid å få fram data om tilstand for bygningene og arealbehov ved rehabilitering av dem. Ennå er det mangler ved dette materialet. Utfordrende grunnforhold på Røstad Prisforskjell eiendom på Røstad og Nesset Infrastruktur Er det budsjett til alle relevante kostnader? Tidsplan og effekt på beregnede besparelser Vil arealer frigjøres tidsnok på Røstad? Kan gang-/sykkelveg være på plass tidsnok? Skolen må i drift innen 1 ½ år. Kvalitetsrisker Vi har tidligere hørt om behovet for Grundig prosess som ikke preges av hastverk Behov for trygge oppvekstmiljø og godt psykososiale forhold Behov for foreldreengasjement, tilknytning og eierforhold til skolen Trygge skoleveier Samspill mellom frivillige og skolen Folkehelseperspektivet Alle disse forholdene skaper usikkerhet omkring kvalitetsmessig resultatet av en flytteprosess Får vi kvalitet i strukturendringen? 1) Mulighetsstudie skoler i Levanger , Arkideco AS 2) Sluttrapport OU 2012,

57 Løsningsforslag Vi har vurder scenario sammenslåing og effektivisering av Okkenhaug/Mule og Nesheim/Nesset. Med det som case har vi vist et bedre alternativ, psykosisialt, pedagogisk for folkehelsa og økonomisk. Finnes det også bedre alternativer som ikke er utredet? Utsette vedtak i saken for å kunne Kvalitetssikre utredning stor løsning Nord Gjøre grundigere utredning av alternativer Gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag

58 Hva mener Senterpartiet, varaordfører Hans Heierås?

59 NN «Speakers Corner» Alt: Spørsmål til