Virksomhetsplan 2012 ÅPEN OMSORG ØSTSIDEN. Ansvarsnr

Transkript

1 Virksomhetsplan 2012 ÅPEN OMSORG ØSTSIDEN Ansvarsnr

2 VIRKSOMHETSPLAN 2012 FOR Åpen omsorg Østsiden Kjerneoppgaver : Virksomhet Åpen omsorg Østsiden yter oppgaver innenfor følgende områder: - Hjemmesykepleie - Praktisk bistand - Trygghetsalarmer - Omsorgslønn - Brukerstyrt personlig assistanse - Dagtilbud til eldre Organisering: Virksomhet Åpen omsorg Østsiden: Virksomhetsleder 1,0 Oversykepleier 1,0 Sekretær 2,0 Vaktmester 0,5 Omsorgslønn 4,08 BPA-ordning 2,62 SJA/VAKT 1,0 KONSULENT 1,0 GRUPPE 1: 24,99 årsverk HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP TRY/OMS.BOLIGER NATT-TJENESTE SENTRET DAG AVD GRUPPE 2: 17,24 årsverk HJEMMESYKEPL HJEMMEHJELP OMS.BOLIG GRUPPE 3: 18,29 årsverk HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP NATTJENESE-UTE UNG FUNKSJONSH. DAG.AVD: Aktivitør 1,50 Omsorgsarbeider 1,00 Sjåfør 0,50 Virksomheten omfatter distrikt Østsiden og er delt i 3 soner. Virksomhetsleder har det faglige og administrative ansvaret. Hver sone har egen avdelingsledelse. I stab er det 1,00 stilling for oversykepleier som har ansvar for saksbehandling og kvalitetsutvikling, en merkantilavdeling med 2,00 stillinger og 0,50 stilling for vaktmester. Dagavdeling til brukere tilknyttet Åpen omsorg Østsiden og Omsorgstjenesten Borge er etablert i virksomheten. Stilling for 0,50 vaktmester og 0,50 sjåfør ved dagavdelingen er slått sammen til 1,00% stilling og innehas av en person. Virksomheten har organisert faste møtestrukturer og rutiner ifht. ledelse, inntaksmøter, sykepleiemøter, personalmøter, HMS-møter og utviklingsarbeid. 2

3 Organisatoriske endringer i 2011: Det er ikke foretatt noen organisatoriske endringer i seksjonen i Planlagte endringer : Det er utarbeidet et forslag til omorganisering av kommunens omsorgs etaten som omfatter åpen omsorg og sykehjemmene. Planen ble utsatt i 2011 og er derved ikke politisk vedtatt. Virksomheten avventer politisk avgjørelse før en endring kan planlegges og gjennomføres. Plandokumenter Vold i nære relasjoner, utarbeidelse av en strategi- og tiltaksplan Evaluering og rullering av Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Evaluering av Plan for psykisk helsearbeid Boligsosial strategi og investeringsplan Stortingsmelding 25 Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringeromsorgsplan Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr4/ Pasientrettighetsloven-endringer v/ 4A- sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykke og som motsetter seg helsehjelp-trer i kraft bruk av tvang. - Forskrift 2010 nr forskrift om en verdig eldreomsorg.(velferdsgarantien) Endrede styringssignaler/rammebetingelser - Forskrifter og retningslinjer til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Lov nr Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer inkludert forskrifter. - Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid med forskrift. - Ny lov om sosiale tjenester i NAV. - BOSO Boligsosialt utviklingsprogram , Husbanken. - Innovasjon i omsorg NOU 2011:11. - Rom for alle NOU 2011:15. Andre styringssignaler: - Fredrikstad kommunes handlingsplan Prioriterte områder Seksjonens overordnede og langsiktige mål er å innrette tjenestetilbudet slik at folk får nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet. Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder: - Bedre folkehelse for alle mindre ulikhet i helse. - Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus. - Økonomisk balanse gode tjenester til riktig pris. Virksomhetens prioriteringer for å oppnå kommunens satsningsområder. - Samhandlingsreformen videreutvikle og gjøre virksomheten i stand til å mestre utfordringene i samhandlingsreformen. Vurdere hvordan etaten best kan nyttegjøre seg ressursøkningen i hjemmetjenesten som er vedtatt i B Styrkning av samhandlingsarbeid bla. ved å innføre legevisitt til hjemmeboende. - Prinsippavklaring ang. hvilke pasientgrupper som skal behandles hvor. - Optimalisere bruken av korttidsplasser på sykehjemmene. - Planlegge og innføre velferdsteknologi. PDA tas i bruk i hjemmesykepleien. E-hjem utvikles og erfaringer innhentes/blir skaffet. - Rekruttering av helsepersonell for å kunne opprettholde et forsvarlig og bra tjenestetilbud. Bla. øke sykepleieandelen i virksomheten. 3

4 - Egenmestring det er foreslått en økning i budsjett 2012 til styrkning av hjemmehjelp. Denne styrkningen bør målrettes til forebyggende arbeid og holdningsendringer i befolkningen. - Innføring av elektronisk kvalitet- og avvikssystem. - Forventninger om mer strategisk ledelse og større spenn i ledernivå. Oppfølging av sak fra 2011 om omorganisering av pleie/omsorgsetaten. Dagens virkelighet/utviklingstrekk: Seksjonens økonomiske ramme er stram, og bemanningssituasjonen utfordrende. Samtidig øker behovsomfang, antall brukergrupper, ansvarsområder og tjenestetyper som følge av nye lover, forsterkede brukerrettigheter og samhandlingsreformens føringer. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver dagens virkelighet slik: - Store levekårsutfordringer og økende ulikhet i helse. - Økende andel i befolkningen med livsstilssykdommer. - Befolkningssammensetningen er skjev. - Befolkningsvekst, spesielt blant innvandrergrupper, gir integreringsutfordringer. - Lavt utdanningsnivå. Prognose og statistikks grunnlag: Per Statistikk Prognose Over 67 år Over 80 år Over 90 år Befolkningsprognosene viser at antall eldre over 67 år øker, for gruppen + 80 år og eldre forventes det en nedgang frem til år Gruppen + 90 år vil stige frem til Over 95 % i den eldste gruppa mottar kommunale omsorgstjenester i en eller annen form. Fredrikstad kommune har en lav dekning av institusjonsplasser. Dette medfører utfordringer for å få god sirkulasjon i sykehjemsplassene. Brukere blir lenger hjemme og må få forsterket oppfølging fra åpen omsorg. Brukere som ikke evner å bo, spesielt for gruppen rusmisbrukere utfordrer oss i å finne arbeidsmetoder som ivaretar behovet til brukeren og samtidig gir de ansatte den tryggheten de har krav på ifht. å ha sin arbeidsplass i andres hjem. Vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk og funksjonshemninger medfører behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse, omsorg og sosialtjeneste. Å organisere et slikt samarbeid er utfordrende og tidskrevende. Yngre brukere som trenger omfattende pleieoppgaver i hjemmet for å kunne opprettholde en fullverdig livssituasjon har vært økende. Dette krever heldøgnsordninger som er omfattende å organisere og administrere. Samhandlingsreformen vil medføre at oppgaver fra spesialisthelsetjenesten vil bli overført til kommunen. Dette vil gi behov for økt kompetanse. Å tilrettelegge for at kommunen best mulig skal kunne klare å overta et slikt ansvar blir viktig å utvikle. År 2012 skal gi viktige erfaringer om hvordan kommunen best mulig skal ivareta dårligere brukere som utskrives raskere fra sykehusene. Kommunen har etablert 9 sykehjemsplasser til utskrivningsklare pasienter, men åpen omsorg må også styrke sin sykepleietjeneste. Det blir viktig at tjenesten har nødvendig faglig kvalitet og rom for å ta imot og iverksette tiltak til pasientene. 4

5 Virksomhetens statistikk og beskrivelse av tjenesteytingen: Boliger: Antall omsorgsboliger 28 Antall trygdeleiligheter ved eldresenteret 36 Antall trygdeleiligheter 32 I alt: 96 Tjenester: Antall brukere samlet Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Ordninger med personlig assistent-bpa Antall brukere med over 35t. bistand Antall mottagere av omsorgslønn Virksomhetens statistikk er ment for å gi informasjon om størrelse og oversikt over tjenesteområdene. Hjemmesykepleie Antall brukere samlet viser en nedgang de to siste årene. Dette skyldes i det vesentlige at det er tatt i bruk elektroniske arbeidsredskaper og brukere som tidligere ble satt på vent registreres nå som avsluttet. Antall brukere i hjemmesykepleien har de siste 3 årene vært stabilt. Utvikling for brukerne i hjemmesykepleien viser at disse har mer sammensatte problemstillinger og at mer omfattende behandling og oppfølging foregår i brukernes hjem. Ved gjennomføring av samhandlingsreformen fra januar 2012 forventes raskere utskrivninger fra sykehus og mer behandling hjemme. Dette krever høy faglig kompetanse og økt ressursinnsats. Omsorgsboliger Virksomheten disponerer 63 omsorgsboliger. Det har de siste 2 årene vært en høy omløpshastighet på tildeling av omsorgsboliger. Nærmere undersøkelser viser at gjennomsnitt botid har blitt lavere og gjenspeiler at de som flytter inn er helsemessig dårligere enn det de var for noen år siden. Å greie å gi god oppfølging og pleie til brukerne som bor i omsorgsboligene er en utfordring for virksomheten. Det er behov for økt bemanning. Hjemmehjelp Antall brukere som mottar hjemmehjelp har de siste 2 årene ligger på samme antall. Virksomheten utøver en streng vurdering ifht. om søker er helt avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Virksomheten jobber med at brukerne skal ha forutsigbarhet på tjenesten de mottar. Alle brukerne er lagt inn i fagsystemet Gerica med tiltaksplaner og det er laget et turnus system hvor samme personalet gir brukerne tjenester på samme dag og tidspunkt. Å opprettholde dette systemet er viktig. Andre brukere. Brukere med sammensatte problemer: Brukere som mangler boevne ifht. rusmisbruk og psykiatriske diagnoser krever andre samhandlingsmønster og gir store utfordringer ifht. personalets arbeidsmiljø. Flere av brukerne får omfattende tjenester og tiltakene syntes å ha liten effekt. Effekten som oppnås er der når tjenesten blir utført, men det oppnås liten effekt på sikt. (for eks. ved praktisk opplæring og botrening) Virksomheten gir tjenester til 15 beboere i Eplestien; Eplestien er et leilighetskompleks til brukergruppen vanskeligstilte. Fortrinn ved tjenesteutviklingen som gir effektivitet: - Samhandlingsreformen vil medføre at brukere behandles raskere på riktig omsorgsnivå. - Trygge sykepleiere som i førstegangsbesøket vurderer og stiller strenge krav til hvilke tjenester og omfang som faglig sett er riktig å gi. - Trygge nye og utrygge brukerne i hjemmesituasjon de første dagene slik at tjenestenivået i neste omgang kan trappes ned. Dette viser seg er en god strategi både for bruker og tjenesten. 5

6 - Vurdering av behov for hjemmehjelp ifht. at brukeren er helt avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets daglige gjøremål har vært avgjørende for at nivået på hjemmehjelp er holdt på samme nivå i de siste årene. - Å opprettholde fokus på at brukeren skal klare seg selv mest mulig. Stadig diskusjoner og vurdering av brukernes ressurser i rapporter og i andre forum hvor brukers tjenester diskuteres. Utfordringer: Eldresenterets eldste leiligheter er små og har lav boligstandard ifht. dagensboligkrav. I denne delen av senteret er det døgnkontinuerlig bemanning og beboerne her har et høyt omsorgsbehov. Når beboerne har behov for hjelpemidler blir den kombinerte stua og soverommet for liten. Ved behov for en sykehusseng, rullestol og personløfter er det liten plass igjen for personlige møbler som skal gjøre leiligheten hjemmekoselig. Det blir også dårlig plass for to personalet til å stelle beboeren. Eldresenterets 30 år gamle leiligheter er ikke egnet til dagen formål og burde rehabiliteres til færre og større boenheter. Målekart Fokus-område Kritisk suksessfaktor Indikator Status siste måling Mål Skala Brukertilfredshet Generelt fornøyd m/tjenesten 3,3 3,4 3,4 1-4 Tilpassede tjenester til brukers behov Brukermedvirkning Trygghet og respektfull behandling Tilgjenglighet Informasjon 2,9 3,4 2,8 3,2 3,2 3,6 2,8 3,3 3,2 3,6 2,8 3, Brukere/ kvalitet Antall avvik iht : brukerhåndbok 13 - Pleie og omsorg tilpasset den enkelte bruker - brukerhåndbok 11: Medisinhåndtering Legemiddelutdeling uten nødvendig kompetanse (april og oktober mnd) Antall Antall Antall God og effektiv saksbehandling. Fagkompetanse Godt arbeidsmiljø - Andel ubehandlede saker i Gerica ut over saksbehandlingsfristen Utdanning: Andel personell med høyskoleutdanning - Medarbeidertilfredshet (2011) - Deltagelse i OLI (andel) - Medarbeiderens opplevelse av å få hjelp og støtte av de rundt en på jobben ,36 4,29 54,5 4, , , , ,40 Antall % 1-5 % 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % 87,3 88,2 86,2 % Med-arbeidere Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2010) - Medarbeiderens opplevelse av å få ros og anerkjennelse for godt utført arbeid (2010) 4,27 3,92 4,35 4,00 4,35 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem (2010) 4,75 4,70 4, Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % (2009) +3,2 0,0 0,0 % Note: Ved undersøkelser er høyest tall best. 6

7 Kommentarer: Brukere: Høsten 2010 ble det foretatt en brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen er utarbeidet av KS og undersøkelsen ble utsendt til et antall tilfeldige brukere av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Brukerundersøkelser er viktig for å måle tjenesten. For år 2012 er det ikke tatt noen avgjørelser om ny brukerundersøkelse skal iverksettes. Personalet: Resultater fra Oli undersøkelsen viser de ansattes tilfredshet på forskjellige områder. Resultatet av virksomhetens undersøkelse i 2011 viser at alle mål med unntak av ros og anerkjennelse lå godt over 4,00. For områder som lå under oppsatte mål var opplevelse av støtte og hjelp her lå skåret kun 0,08 under og for å få ros og anerkjennelse var skåret 0,13 under.. Virksomheten er samlet svært fornøyd med resultatet av Oli undersøkelsen. Imidlertid erkjennes det at området ros og anerkjennelse er en viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø slik at dette fortsatt må jobbes med. Målet for 2012 er å heve skåret for ros og anerkjennelse og opprettholde 2011 resultatet for de andre områdene. Det er også et mål at deltagelsen blir høyere. Virksomheten har som mål å senke sykefraværet med 2%.Virksomheten hadde et samlet sykefravær på 13,3% i år 2010 og 12,7 i Å fremme nærvær er ikke enkelt: Virksomheten jobber systematisk etter kommunens BIA-reglement, har fokusert på nærværsfaktorer i mål og utviklingssamtaler uten at det viser tydelige resultater. Virksomheten har nå besluttet å jobbe mer med forebyggende fysisk aktivitet og har gått til anskaffelse av 2 aktiv på dagtid treningskort og starter stavgangs-gruppe 1g. pr.uke. Tidspunkt for stavgangen skal være sist på dagen, hvor 1/2t.forgår i arbeidstiden og 1/2t. på fritiden. Mange av personalet sliter med fysiske plager og betydningen av å styrke muskulatur og fysikk er viktig for å greie å jobbe i et pleieyrke. Mål og tiltak i planperioden Kunnskap Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Samarbeid som sikrer at ungdom i større grad fullfører videregående skole, tar utdanning og kommer i inntektsgivende arbeid. - - Sosialkonsulenter i videregående skole. Ung i arbeid: Arbeidstiltak i NAV for skolelei ungdom på videregående skole.. Vi gir mennesker med kronisk eller langvarig sykdom og deres pårørende kunnskap som letter sykdom og plager. Samhandlingsreformen er hovedvirkemidlet for å øke samhandling med relevante - NAV disponerer kommunale praksisplasser i seksjonens virksomheter, for arbeidsledige som trenger språk- og arbeidstrening. Personer med demens og deres pårørende: - Pårørendeskole til eldre med demens. Samarbeid med Demensforeningen og Frivillighetssentralen. - Opplæringstiltak i felles omsorgsfilosofi og deltagelse i interregionalt nettverk. - Øke rekrutteringen av sosial-, helseog omsorgspersonell, styrke kompetanse på samhandling og iverksetting av veiledningstiltak. - Vi deltar i prosjektet Sammen om - kompetanseoppbygging i omsorgstjenesten (samarbeid med sykehus og høgskole). - Virksomheten har egne lærlingplasser - Virksomheten tar imot læringer i praksisperioder. - Virksomheten har praksisplasser for helsefagarbeidere og sykepleiestudenter. - Virksomheten skal vurdere oppgaver /funksjon til en altmuligmann. Evt. å iverksette en ordning. - Spre info. om tilbudet til brukere og pårørende. - Fortsatt deltagelse i internasjonalt nettverk. - Opprettholde studiegrupper i omsorgsfilosofi. - Prosjekt Sammen om ble avsluttet i des Vurdere hvordan kunnskaper kan brukes på en god måte - Info. om samhandlingsreformen slik at alle i virksomheten er kjent med intensjonen. 7

8 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak etater/fagmiljøer herunder delprosjekt Helsehus. Høyskolen utdanner studenter med god og moderne kompetanse tilpasset kommunens arbeidsoppgaver. Vi har rekruttert flere faggrupper og sørget for at omsorgstjenesten har fått en større faglig bredde. Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. - Etablering av nytt Helsehus i Etablering av USK senger på Borge sykehjem fra Etablering av observasjons- og behandlingssenger på Legevakta/Borge sykehjem fra Styrke arbeidet i koordinerende enhet fra Styrke habilitering/rehabilitering. - Kapasitet og kompetanse styrkes i Åpen omsorg fra Samarbeider med høyskolemiljøet for tilrettelegging av studentpraksis og utviklingsprosjekter, deltar i samarbeidsforum og underviser studenter. - Samarbeid med videregående skole for å tilby assistenter utdanning som helsefagarbeidere. - Videreføre samarbeid med høyskolen. - Tilrettelegge for videreutdanning innen akutt geriatri. - Ta i bruk avd. USK på Borge sykehjem. - Fortsette med hjemmerehabilitering etter at brukere har hatt et rehabiliteringsopphold. - Vurdere hvordan økt kapasitet kan benyttes på en god måte i åpen omsorg. - Fortsette opplæring-eks. er blodprøvetaking av Noklus. - Har studentpraksis, evt. tilrettelegger plassene ifht. mer spesifikke fagområder. - Tilrettelegge og motivere for at ass. tar utdanning som fagarbeidere. - Tilrettelegge for at sykepleiere kan ta videreutdannelse innenfor akutt geriatri. Ressurser knyttet til Fagutvikling og forskning (FOU) er samordnet for fagområdene helse, omsorg og sosiale tjenester. -Vi er gode på å bruke eksisterende støtteordninger til å fremme gode prosjekter som inkluderer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektene gjøres kjent og bidrar til å øke byens attraktivitet. Vi er gode på å identifisere status og mulighetsrom for dagens IKTløsninger, elektronisk kommunikasjon og samhandling innen helse, sosial og omsorg. - Nytt felles kvalitetssystem for kommunen implementeres. - Kontinuerlig opplæring. Fokus på nye og utfordrende oppgaver. - Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomhetene. - Reviderte tverrfaglige rutiner implementeres. - Bruk av individuell plan. - Forskning og utviklingsarbeidet (FoU) for fagområdene helse, sosial og omsorg samordnes. FOU gruppen skal koordinere forsknings- og utviklingsarbeid i virksomhetene. Ses i sammen-heng med innovasjonsstrategi, kvalitetsledelse og lederutvikling. - Virksomhetsplan for Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem, følges opp. - EU/Interreg prosjektet IKT i seniorers hjem, 2011/2014, i samarbeid med Sarpsborg, Uddevalla og Oslo kommune og Borg Innovasjon. - Omsorg deltar i et forprosjekt med midler fra Oslofjordfondet IKTløsninger i forebygging av ensomhet. Søknad om midler til et hovedprosjekt planlegges. - Har deltatt i et LEAN prosjekt i - Nytt kvalitetsystem tas i bruk. Nytt avvikssystem taes i bruk fra Virksomheten utarbeider og tar i bruk egen opplæringsplan for Risiko og sårbarhetsanalyser er kjent for de ansatte. - Deltagelse i aktuelle prosjekter. - Skaffe oversikt og informasjon over etatens prosjekter. - Innføring av PDA i virksomheten. - E-bolig-oppfølging. 8

9 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak samarbeid med Østfoldforskning på samspillet mellom sykehjem og hjemmetjenesten. Hovedprosjekt planlegges. - Evt. deltagelse fra virksomheten i styringsgrupper og prosjektdeltagelse. - Utprøving av E-rom på sykehjem starter i 2011/2012. Samarbeid med TIETO (IT tjeneste-selskap). - Fredrikstad deltar i innovasjonsarbeid med BI, Oxford og Berkeley University, Borg Innovasjon og Sarpsborg kommune. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.1.M-3, 3.4.M-4, 3.3.M-5 og Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kultur Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Trivsel, aktivisering og - Den kulturelle spaserstokk. - Videreføre den kulturelle kulturelle tilbud vektlegges i - Videreføre flere av de gode erfaringene fra spaserstokk. Tilrettelegge og omsorgstjenesten. forsøkene med Lotte-modellen for drift av gjennomføre konsertene i sykehjem gjennom Hjem på sykehjem virksomheten. Samarbeid med frivillig sektor fremme gode sosiale nettverk. - Kommunen, Kirkens Bymisjon, og andre. - Samarbeide med kirken og menigheten på Østsiden om regelmessige gudstjenester og sammenkomster. - Venneforening med tiltak til beboerne på Østsiden eldresenter 1 g. pr. uke opprettholdes. - Årlig møte med venneforeningen. - Tilrettelegge for arrangementer fra lag og foreninger. Note : Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4. M-5. Klima Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Sikre gode kommunale bomiljøer for vanskeligstilte i og utenfor bolig. - God vedlikehold av boligen og utearealer, samarbeid med teknisk etat. - Planlegger en praksisordning knyttet til vaktmestertjenester i samarbeid med NAV. - Dugnad med beboere og samarbeid med Velforeninger/nærmiljø. - Boligsskole oppøve bomestring. - Kildesortering av avfall. - Flere virksomheter miljøsertifiseres. Note: Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5. M-17 - Ivareta arealer som virksomheten disponerer på en god måte. - Vurdere en altmuligmannsordning ved virksomheten. - Dugnad ifht. haven og rosebedd gjennomføres. - Måle inneklima i hjemmesykepleiens lokaler - Avfall kildesorteres Andre faglige mål Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Forekomst av rusrelaterte problemer er kraftig redusert. Kommunale rus og psykiatritiltak fokuserer på forebygging og tidlig intervensjon. Økt kunnskap i befolkningen om forekomst av ung rus, faktorer for utviklingen og tiltak. - Ørebros preventive program: rusforebyggende foreldreprogram etableres i ungdomsskolene. - Når unge ruser seg: Kartlegge forekomst av ung rusproblematikk, tiltak og metodevalg. Analysearbeid vil kunne gi kunnskap om bedre samhandling og organisering av forebygging og tidlig intervensjonsarbeid. Informasjon om skadevirkninger og tiltak til de brukere og pårørende i aktuelle brukegruppe. Brukere opplever en hverdag med livskvalitet, tilstrekkelig bistand, egenmestring og - Omsorgstrengende brukere med kronisk funksjonstap er aktive brukere av ny teknologi. - Oppdatering av kunnskaper om ny teknologi. Henvise aktuelle brukere til ergoterapeut for 9

10 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak trygghet. - Helse og velferdsteknologi tilpasses individuelt og skal tilrettelegges slik at den enkelte oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. vurdering og tilpassning. - Økt satsing på korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser på sykehjem slik at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem. - - Fokus på riktig bruk/målsetting av kommunens sykehjemsplasser. Gjennomgang av faglig - Sikre at korttidsplassene i sykehjem brukes etter intensjonene og ikke som en midlertidig plass i påvente av langtidsplass. måloppnåelse ifht. om brukere kan få tilbud i hjemmet i påvente av langtidsplass i sykehjem. Vi har smarte og moderne modeller for tjenesteytingen som bygger på tidlig innsats og likeverdig deltakelse gjennom partnerskap med brukere og mellom alle tjenestenivåer. - Sikre sømløse overganger mellom ulike tjenestetilbud i en tiltakskjede. - Se på muligheten å effektivisere omsorgsetaten ved gjennomgang av ledernivå og kontrollspenn. Politisk vedtak følges opp i Se på muligheten for effektivisering av flyktningarbeid og boligsosialt arbeid ved omorganisering/sammenslåing av tjenester. - Organiseringsendringer som følge av Helsehus for området rus og psykisk helse. - Godt samarbeid mellom tjenestenivåer, god dokumentasjons- utveksling og god informasjon til bruker og pårørende. - Deltagelse i planleggingen av ny organisasjonsmodell. Gjennomføring av ny organisasjonsmodell hvor alle aktuelle områder tilpasses. Teknisk tilrettelagt utstyr for ambulante/oppsøkende tjenester. - Bærbar PC, PDA, mobiler, tjenestebiler. - Utviklingen følger behov for moderne og effektiv tjenesteutvikling. Tilfredsstillende gjennomføring av Samhandlings-reformen og etablering av et Helsehus i 2013/2014. Styrke dekningsgraden på døgnbemannet botilbud til eldre 80 år og eldre slik at de som har behov for det opplever trygghet og får nødvendig støtte og hjelp i hverdagen. - Forberede mottak utskrivningsklare pasienter fra sykehus som trenger videre oppfølging i omsorgstjenesten ved å: - etablere en avdeling på Borge sykehjem med 9 korttidsplasser - styrke bemanningen i hjemmetjenesten spesielt på ettermiddag, natt og kveld - anskaffe nødvendig medisinsk utstyr for nye og medisinsk mer utfordrende oppgaver. - Kommunen har en lav dekningsgrad på botilbud til eldre med døgntjeneste. Det planlegges et nytt sykehjem på Østsiden med 64 plasser og dagtilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens som skal stå ferdig primo Sikre at virksomheten kan ta imot brukere raskt og forsvarlig fra USK avd. på Borge sykehjem og sykehuset. - Kompetanse heving fortsetter og tjenesten organiseres slik at sykepleier har tid og utstyr for å sikre de faglige oppfølginger som er påkrevet. - Vurdere hvordan økt bemanning i hjemmetjenesten samlet kan styrke tjenesten. Etaten har nedsatt en gruppe til å jobbe frem et forslag. - Utstyr til blodprøvetaking kjøpes inn og opplæring gjennom Noklus gis til alle sykepleierne. - VL deltar i kommunens plangruppe for nytt sykehjem på Østsiden. Tilbud om dagtilbud til yngre personer med demens som tilrettelegger for trivsel og mestring. Alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte tjenester hjemme eller i sykehjem. - Etablert nytt dagtilbud for yngre personer med demens som et Inn på tunet tilbud. - En lindrende enhet med 5 plasser er startet på Smedbakken sykehjem og tiltaksplanen følges opp. - Evt. deltagelse i planarbeid. - Virksomheten tilrettelegger for at alvorlig syke og døende kan få tilbud i sitt hjem der brukerne 10

11 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak selv ønsker det. Samarbeid med Kreftavd. på SØ. Personalet er kjent med tilbudet på Smedbakken sykehjem og søker riktig brukere til tilbudet. - Info. om avd. på Smedbakken sykehjem på sykepleiemøte i jan Personer med demens og deres pårørende har en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede. Utviklingshemmede/- funksjonshemmede får et individuelt og helhetlig tjenestetilbud. - Opprettelse av en sterkavdeling i eksisterende sykehjemsavdeling. Eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, er ressurskrevende og skaper uro i ordinære enheter. Egen avdeling med fast personell og spesiell kunnskap vil gi et kvalitativt bedre tilbud. - Samarbeider med ASSS-kommunene på sammenligning av tjenestetilbud og kostnader på tjenestene til personer med utviklingshemning. - Oppfølging av konsulentrapport - brukere under 67 år. Arbeide videre med kategorisering av tjenestetilbudet og likhet i standard. - Prosjekt sammenslåing boveiledningstjeneste/dagtilbud Det arbeides videre med å få til en fleksibel og god drift. Note: Mål og aktiviteter/tiltak referer seg til Kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.4.M-7, 3.4.M-8, 3.3.M-6, 3.4.M9 - Personalet er kjent med målsetningen og det konkrete tilbudet i en sterk avd. - Være kjent med utviklingen og endringer. Andre mål for seksjonen Arbeidsgiverpolitikk Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Redusere uønsket deltid. Medarbeidere er motivert for å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning. - Virksomhetene skal kartlegge behov for kompetanse som ikke kan dekkes av sentrale midler eller virksomhetens egne opplæringsmidler - Omstille / nedbemanne på en forsvarlig måte. - Vurdere overdekningsmodell/ vikartjeneste for seksjonen - Søkt kommunal- og regional- departementet om midler til å etablere prosjekt i seksjon for omsorg og sosiale tjenester fra høsten 2011 og ut 2012 med formål å bistå virksomhetene i arbeidet med å sikre flere heltidsstillinger. - Oppfølging av vedtak om helgearbeid minimum hver 3. helg for alle yrkesgrupper i løpet av Søkt kommunal- og regionaldepartementet om midler til å etablere prosjekt i seksjon for omsorg og sosiale tjenester, med formål å bistå virksomhetene i arbeidet med å sikre flere heltidsstillinger. - Bevisstgjøre medarbeidere om kommunens grunnlag: Visjon, verdier og mål. - Opplæringsplan er laget. - Intern opplæringsplan ifht. alle områder, og tid for gjennomføring lages. - Kompetanseplan med endringer er utarbeidet. - Oppfølging av evt. bemanningstiltak ved politiske vedtak ved omorganisering av omsorgsetaten. - Deltagelse og oppfølging av prosjekt Heltid/deltid. -Gjennomføre ny turnusplan for virksomheten i tråd med vedtak og tidsplan. -etaten har søkt dep. om midler til stilling og stillingen er rekruttert og ansatt. - All-møte gjennomføres. 11

12 Inkludering og likestilling Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Økt inkludering i henhold til IAavtalen og øvrig lovverk om likestilling og diskriminering. Informasjon og brukermedvirkning - Rekruttere og beholde personer med redusert arbeidsevne. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. - Økt fokus på likestilling i alle tilsettingssaker. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. - Utprøving og tilrettelegging gjennomføres. Medvirke til at ansatte finner en arbeidssituasjon som de klarer å utføre, i egen eller annen virksomhet. - Ha fokus på likestilling i alle prosesser i virksomheten. Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Fredrikstad kommune skal bli - Lage en serviceplakat som best på service i Norge. alle ansatte jobber etter. Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. Kommunens positive omdømme skal styrkes. - Utvikle serviceholdninger og atferd ved å utvikle serviceplakater og følge kommunens serviceprinsipper. - Skape tydelige forventninger hos innbyggerne gjennom gode tjenestebeskrivelser. - Alle seksjoner skal være aktive på - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Virksomheter involverer Informasjonsavdelingen i god tid før tiltak ønskes iverksatt. -Virksomhetens førstegangsbesøk avklarer forventninger til tjenesteytingen.. - Riktig informasjon /brosjyrer gis til brukerne i førstegangsbesøket. Arbeidsmiljøutvikling (HMS- og IA-arbeid) Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Alle ansatte skal ha et godt og helsefremmende arbeidsmiljø med trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. - Kommunen skal ha fokus på god ledelse. - Alle virksomheter skal iverksette tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke nærværet. - Virksomhetens ledere deltar i rådmannens leder og utviklingsprogram. - Kartlegging i andres hjem, forflyttningsopplæring, utarbeidelse av forflyttningsplaner hos brukere og opplæring og bruk av risikoanalyser er en viktig del av virksomhetens fokusering ifht. godt arbeidsmiljø. - Ansatte tar i bruk virksomhetens kort med tiltaket trening på dagtid. Ansatte deltar i stavgangsgruppe. - Gjennomfører medarbeidersamtaler med fokus på hva som fremmer nærvær. - Alle virksomheter skal ha fokus på åpne dialoger hvor det er trygt å ta opp kritikkverdige forhold. - Måling av medarbeidertilfredshet (OLI) og gode prosesser på bakgrunn av det. - Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) - - Fokus på fremming av åpenhet og dialog i HMSgruppa. - Oli-prosess følges opp. -Løft som metode brukes i all samhandling. 12

13 Virksomhetens prioriteringer: Organisering: Virksomheten står foran en omorganisering av kommunens pleie/omsorgs seksjon hvor hovedmålet er en veldrevet seksjon, som drives lovlig og faglig forsvarlig, yter tjenester av riktig kvalitet og er i økonomisk balanse Modeller skal utarbeides, legges frem til politisk behandling og gjennomføres i løpet av Prosessen blir krevende og tid må settes av for delaktighet. Å tilrettelegge for at gjennomføringen foregår på en trygg og tillitsvekkende måte ovenfor alt personale blir viktig for å lykkes. Å delta i deler av planarbeid og konkret gjennomføring vil ha stort fokus og høy prioritet. Samhandlingsreformen: For å lykkes med samhandlingsreformen for hjemmesykepleien blir det viktigste at tjenesten greier å ta imot og gi god og adekvat kvalitet på tjenesten. Året blir viktig ifht. å skaffe erfaringer og modeller på hvordan både kommunen og virksomheten best mulig kan jobbe for å imøtekomme kravene. Å jobbe mye mer på tvers av dagens grupper blir viktig. Kompetanseheving ifht. undervisning i blodprøvetaking og andre faglige områder skal videreføres. Virksomheten har meldt inn behov for omgjøring av 2 stillinger til sykepleiestillinger for å øke sykepleiekompetansen. Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet er det alltid viktig å holde fokus på. Det vil bli jobbet med kartlegging i andres hjem, risikoanalyser i utfordrende situasjoner, forflyttning, BIA-arbeid og nærvær. Arkiv: Virksomheten har startet et omfattende arbeid med å få et arkiv som er innenfor lovens krav. Dette gjelder for brukerarkiv, personalarkiv og fjernarkiv. Arbeidet drives som et prosjekt med milepælsplan og skal være ferdig til sommeren. Milepælsplan Virksomheten har et arkiv som tilfredsstiller lovens krav. Mål Aktiviteter Tid Ansvar Når arkivperiode er sendt til fjernarkivering Serie fra? til 1993 er ryddet og organisert Serie er ryddet og organisert. Serien inneholder: personal, brukermapper og førte postjournaler. Arkivregler for bevaring/kassering er kjent i arkivgruppa. Rydde alt på bordet til riktig arkivering. Innbinding av førte postjournaler W.A. Når virksomhetens fjernarkiv er systematisert. Når virksomhetens Brukermapper er organisert ifht. lovverk Når virksomhetens personalarkiv er organisert ifht. lovverket. Når daglig arkivering foregår riktig. Sortering av arkivbokser ifht. kassering. Sortering av arkivbokser ifht. fagområder. Systematisert hvert fagområde i virksomhetens fjernarkiv. Brukerarkivet ferdigstilles :ryddes i mappene. Arkiveres etter fødtseldatoer Personalarkivet ryddes. Sluttede personalet: får oversikt over innhold i mappen og elektronisk personalmappe avsluttes. Avsluttede personalmapper systematisere etter årstall for fjernarkivering(arkiv serie) Arkivene er i orden. Definert hvem som må kunne hva ifht. arkivering. Opplæring av aktuelle personer. Rutiner for områder må defineres og evt. lages og gjøres kjent W.A W.A W.A W.A Virksomhetens opplæringsplan: Det er utarbeidet en overordnet plan for opplæring. Denne er laget ifht. et minimumskrav og de Opplæringsmidlene virksomheten disponerer. 13

14 Imidlertid brukes opplæring som arbeidsmetode ifht HMS-arbeid, lovpålagte oppgaver og fagutvikling slik at virksomheten har derfor utarbeidet en intern opplæringsplan. Virksomhetens interne opplæringsplan: Aktivitet: Tid: Ansvar: Forflyttning: Linda og forflyttningsveilederne. Oppfriskning til alle ansatte Grunnkurs til nyansatte og vikarer Januar/februar Fortløpende Avvik Januar/februar Avd. ledre Opplæring i nytt el. avvikssystem. TROLL, opplæring til alle i Mars Troll veilederne. virksomheten Risikoanalyser, opplæring av HMS-gruppen. Info. om systemet til alle ansatte. April Wenche Avd. ledere i personalmøter Medisin håndtering Kurs for sykepleiere, fagarbeidere og assistenter Hele året ifht. komm. oppsatte kurs. Linda Brann Opplæring for alle ansatte Opplæring for alle nytilsatte og vikarer Lederopplæring Følge komm. oppsatte lederopplæring/utvikling Mai Fortløpende. Hele året Wenche Virksomhetsleder og avd. ledere Dokumentasjon Juni Lise IPLOS August Siri, avd. ledere Gerica Hele året Siri. Noklus Opplæring for sykepleiere i blodprøvetaking og håndtering av apparater og prøver. Våren Wenche Økonomi Budsjett 2012 Tjenester/ Regnskap 2010 Justert budsjett 2011 Budsjett 2012 Avdelinger Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Sum Tall i tusen kroner Kommentarer til tabellen: Regnskap for år 2010 ligger høyere enn justert budsjett for I år 2010 ble det brukt lønnsmidler til 7,50 årsverk til enkeltbrukere som ikke var budsjettert. I år 2011 fikk virksomheten en øket bemanningsramme på 6,05 årsverk for å dekke opp de enkeltbrukerne virksomheten hadde. I løpet av året er bemanning til enkeltbrukere redusert med 2,21 stilling og budsjettet er redusert med tilsvarende. Likeledes er det lagt inn innsparinger ifht. nærvær på kr Kommentarer til 2012 budsjett: Budsjett 2012 er et budsjett som er laget ifht. nåværende personalramme. Regnskap for 2011 viser at virksomheten har et overskudd på kr Dette skyldes at det i perioder har vært mindre press på tjenesten og at tjenesten ved fravær har kunnet leie inn mindre personale. Videre er beregnede midler til en enkelt bruker ikke brukt fult ut. Virksomheten har i de periodene det har vært færre brukere greid å ivareta brukeren innenfor den ordinære personalrammen. Med bakgrunn i siste års regnskap er virksomheten budsjett både realistisk og gir mulighet for en god tjenesteyting. 14

15 Virksomheten må styres økonomisk ifht. en realistisk tjenesteyting. Om regnskapstallene viser overskudd kan ikke ressurser settes inn med mindre det er behov for ressursene. Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd: Ifht. økonomireglementet har bystyret vedtatt at virksomhetenes over og underskudd settes til side for året 2011 og Virksomheten har ikke underskudd fra tidligere år og har dermed ikke noe underskudd å dekke inn. Virksomheten har et overskudd fra år Virksomheten hadde hatt behov for å bruke noe av dette overskuddet til nye stoler og bord i eldresenterets spisesal. Investeringer i planperioden: Nye bord og stoler i eldresenterets spisesal. Kostnadsberegnet til ca Ca. 50 beboere spiser daglig tre måltider der og standarden på møblene er uverdig en spisesal. Andre forhold Behov for å rehabilitere omsorgsboligene i Borgardveien 1: 36 omsorgsboliger er nærmere 30 år gamle og tilfredsstiller ikke dagens boligstandard. Når beboerne trenger hjelp til forflyttningshjelpemidler bli den kombinerte stua og soverommet for lite. Det blir liten plass til andre møbler som skal gjøre leiligheten hjemmelig. En god løsning på utfordringen ville være å slå sammen to leiligheter til en. Fredrikstad, Wenche Alstad Virksomhetsleder. Vedlegg: Vedlegg nr.1 Bemanning-kompetanseplan: Stillingsbetegnelse Antall Endrings- Antall Endrings- Antall Endrings- (=Hjemmelsnavn) årsverk behov årsverk behov årsverk behov 5231 Sjefsykepl Oversykpl Avd.sykepl Ass.avd.sykpl sykepl Vaktsykepleier Geriatrisk sykpl Spes.hj.pl Hj.pl Oms.arb Hjemmehj Assistent Førstesekretær Sekretær Aktiv.leder Aktivitør Vaktmester /sjåfør Økning(enkeltbrukere) SUM

16 Vedlegg nr.2: Virksomheten generelle opplæringsplan: Kompetanse/ opplæring Brann opplæring Medikament kurs Gerica Risikoanalys. Vold og trusler. Fagutvikling Målgr. Ønsket resultat Anbefalte tiltak Alle ansatte Sykepl, fagarb, ass. Ny ansatte Alle ansatte Alle ansatte Trygge ansatte, øke kompetanse. Ansatte har nødvendige kunnskaper, og virksomheten har nødvendig dispensasjoner. Kompetanse for å jobbe med brukere i virksomheten. Ans var Tidsplan Må tiltak År 2012 Nei Må tiltak År 2012 Ja Må tiltak (all dokumentasjon og arbeidlister ifht. utførelse av tjenester foregår elektronisk.) Hele året Trygge ansatte Må tiltak År 2012 Ja Øke kompetanse Bør tiltak År 2012 Ja Ev behov for bistand fra sentrale midler Ja Vedlegg nr.3: HMS-kalender Gjelder for tidsrommet: 2012 Sign.:... Hyppig-het Utføres av Kon- Når? FOREBYGGENDE HMSaktivitet/rutine (ansv.rollea) Samarb.med (ansv.rolle M) trollerer (ansv.- rolle K) Årlig HMS-årsrapport Lise, Siri VL 01 HMS gr. Årlig HMS-kalender HMS gr. VL 02 P = Planlagt U = Utført Husk: Dato/sign. i utført-rute!!!!! P U P U P U P U P U Årlig HMS-tiltaksplan VL VL 06 HMS gr. Årlig Hovedansvars- VL matrisen (rullering) Årlig Idè-myldring Avd.spl. 06 VL og VL HMS gr. 2.g. HMS-runder HMS gr. HMS gr årlig Ansatte Sosialt arr./fest HMS gr. 06 ansatte Risikoannalyse Vl/HMS HMS gr. 05 gr. Ledere, VL Forflytningsteknikk, opplæring og trene ansatte forflytning sveiledere Ledere HMS gr