Sammendrag av fellesrapport og anbefalinger

Transkript

1 Livslang læring innenfor praktisk fag- og yrkesopplæring Sammendrag av fellesrapport og anbefalinger Norsk LLL-RADAR Regionale tiltak for spredning og bruk av strategier for livslang læring Prosjektet er støttet av den Europeiske Kommisjon som del av LLP Key Activity 1 Studies and Comparative Research

2 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 1 BAQ EUs politikk for livslang læring. Tilnærming til og bruk av felleseuropeiske instrumenter i fag- og yrkesopplæring (LLL-RADAR) Sammendrag av fellesrapport og anbefalinger A Mål, tilnærming og metode Prosjektet LLL-RADAR er rettet mot iverksettelsen av EUs politikk for livslang læring innenfor praktisk fag- og yrkesopplæring, Partnerskapet har vært under ledelse av BAQ Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation (Bremen, Tyskland), og med Institut für Bildungsforschung in der Wirtschaft (Wien, Østerrike), European Masters of Skilled Crafts EUROMASC (Oslo, Norge) og Høgskolan Halmstad (Halmstad, Sverige) som partnere. Prosjektet har vært gjennomført i perioden mars 2010 til mars 2011 og har vært tredelt med rapporter fra hvert partnerland med hensyn til nasjonal politikk på området livslang læring og med tilsvarende bransjerettede studier innefor byggenæringene av hvordan tiltak er satt ut i livet i praksis. I tillegg er det også gjort mindre studier av utvalgte situasjoner i fire andre land. I studiene har en tatt utgangspunkt i et sett av indikatorer som samlet gir et tverrsnitt av livslang læring i praksis. Indikatorene var: (1) nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, (2) poengsystemer, (3) Europass, (4) realkompetansevurdering, (5) permeabilitet overgangsordninger mellom ulike opplæringsløp, (6) tiltak for å forbedre og utvide tilgangen til opplæring, (7) yrkesveiledning og rådgivning, (8) bruk av læringsutbyttebeskrivelser, (9) mobilitet, (10) finansiering og (11) institusjonsbygging. Indikatorene ble primært brukt for å identifisere hvorvidt disse delene av livslang læring var gjenfinnbare i nasjonal politikk for livslang læring. Hvis så var tilfelle, hvordan og i hvor sterk grad de kom til uttrykk på et overordnet politikknivå, men særlig hvordan de var gjenfinnbare i forhold til den praktiske gjennomføringen av fag- og yrkesopplæring i det enkelte land. Byggenæringen ble valgt, ikke minst siden den er den største industrielle aktør i Europa og også ofte er brukt som eksempel på forholdene i det europeiske arbeidsmarkedet. Byggenæringen er en sektor som er blant dem med det relativt sett mest beskjedne engasjementet i etter- og videreutdanning i Europa. Ikke minst av den grunn er studier og tilhørende anbefalinger rettet direkte mot sektoren både relevante og viktige. Når det er sagt, må det også legges til at byggenæringen gjennom grunnleggende tiltak er godt posisjonert for å implementere de europeiske strategiene for livslang læring. B Strategier for livslang læring på nasjonalt nivå Generelt sett har alle de fire landene i partnerskapet tatt mange grep for å tilpasse seg eller implementere ulike deler av de europeiske strategiene for livslang læring eller de er i ferd med å gjøre det.

3 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 2 BAQ 1 Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF) I alle de fire partnerlandene utvikles de nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene om lag på samme måte, med The European Qualifications Framework (EQF) som mal. Alle landene regner med å ha hele eller deler av rammeverkene implementert i løpet av Poengsystemer Sverige har siden 2008/2009 hatt et poengsystem med visse likhetstrekk med ECVET på de øvre nivåene av fag- og yrkesutdanning. I de tre andre landene har en hatt et mer holistisk syn på utdanning og opplæring, og hvor nedbryting i læringsenheter og moduler ikke har vært prioritert. Likevel har alle landene i sin yrkesutdanningspolitikk forpliktet seg til å sette ECVET på agendaen de nærmeste årene. 3 Europass Europass, som et instrument for å sikre at erfaringer og læringsutbytter fra internasjonale utvekslinger ivaretas, er i bruk i alle landene og koordinert av nasjonale Europass-sentra (NEC). Generelt sett synes imidlertid omfanget av bruken å være beskjeden i forhold til potensialet. 4 Validering av tidligere læring - Realkompetansevurdering Blant landene som er med i prosjektet, er prosedyrer for validering av tidligere læring best utviklet i Sverige og Norge. I Østerrike og Tyskland ligger hovedvekten på godkjenning av tidligere formell utdanning. 5 Permeabilitet Overganger mellom ulike utdanningsløp Muligheten for å gå fra ett utdanningsløp til et annet er på den utdanningspolitiske agendaen i alle de fire landene. Det er i vekslende grad formelt tilrettelagt for det. Realiteten er imidlertid at det er få situasjoner hvor overganger mellom en yrkesfaglig utdanning og et akademisk studieløp gjennomføres i praksis. Økonomiske insentiver har bl.a. vært benyttet for å motivere kandidater fra yrkesfaglige utdanninger. 6 Yrkesveiledning og rådgivning Yrkesveiledning i et livslangt perspektiv synes å være best tilrettelagt i Sverige. Ulike tiltak er satt i verk i de andre landene for bedre å kunne samordne aktører. 7 Læringsutbytte Bruk av læringsutbytte som mål på læring er et uttrykt politisk mål i alle de fire landene. Når det kommer til praktisk gjennomføring, er det til dels betydelige forskjeller. Norge har siden 2009 hatt sine opplæringsprogrammer beskrevet i form av læringsutbytter, men i alle landene synes opplæring i praksis fortsatt å bære preg av å være input-orientert.

4 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 3 BAQ 8 Mobilitet Mobilitet i fag- og yrkesopplæring over landegrenser er i alle landene primært støttet gjennom Leonardo da Vinci programmet, men også gjennom nasjonale eller bilaterale programmer. Bruken av slike programmer synes å være ulikt fordelt mellom yrkesfagene, noe som har gitt grunn til bekymring når det gjelder den alminnelige aksept og anvendelse av dem. 9 Finansiering Utdanningssystemet i alle landene i studien er offentlig finansiert, mens fag- og yrkesopplæring kan være samfinansiert med næringslivet. Etter- og videreutdanning er i stor grad finansiert gjennom arbeidslivet, men i varierende grad også gjennom deltakernes egenbetaling. 10 Institusjonsutvikling Gjennom lang tid har omfang og økning av aktiviteter rettet mot livslang læring vært gjennomført av eksisterende organisasjoner og strukturer. I den senere tid har det imidlertid blitt etablert (eller planlagt) egne institusjoner som skal ha ansvar for å styrke og utvikle strategier for livslang læring. 11 Deltakelse Tre av de fire landene i studiene rapporterer om en deltakelsesgrad som er blant de høyeste i Europa. I Tyskland er det imidlertid en mindre andel av ansatte og andre individuelle deltakere som benytter seg av mulighetene for livslang læring. C Livslang læring i praksis De fire studiene som er gjennomført for å analysere innføringen av EUs strategier og instrumenter for livslang læring er valgt for å gi et bilde av hvordan fag- og yrkesopplæring blir organisert og gjennomført i noen enkeltland. I tillegg er det gitt eksempler på hvordan dette, under spesielle synsvinkler, har vært gjort i enkelte andre land utenfor partnerskapet. I Østerrike er studien konsentrert om en paraplyorganisasjon, BAUAkademie, som representerer åtte opplæringssentra som tilbyr utvidet grunnutdanning og spesialisert videreutdanning. Den primære målgruppen er lærlinger, men fagarbeidere og byggeplassledere på ulike nivåer er også dekket. I tillegg arbeides det i forhold til byggfaghandel og bygningsingeniører. Den tyske studien gikk inn på en nettverksorganisasjon for opplæringssentra som tilbyr utvidet grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Dette nettverket har nylig satt ut i livet nye aktiviteter og tjenester, eksempelvis rettet mot bedrifters lærlingrekruttering, tilbud av utdanningsopplegg som kombinerer yrkesforberedelse for byggeindustrien, men som også sikrer tilgang til å gå videre på en Fachhochschule (høgskole med praktisk-faglig tilnærming), og tilbyr kursrekker som tillater deltakerne å fullføre et lærlingløp innenfor et byggrelatert fag samtidig som det arbeides med et Bachelor-studium som ingeniør. I fremtiden ser en for seg en ordning med realkompetansevurdering av kandidater som ønsker å videreutdanne seg med tanke på å gå inn som for eksempel byggeplassleder.

5 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 4 BAQ For Norges del ble Byggkompetanseprosjektet, ledet av Byggenæringens Landsforening (BNL), fulgt. Prosjektet har gjennom to faser tatt sikte på å kvalifisere arbeidsstyrken, styrke rekrutteringen og sikre livslange karrieremuligheter innen industrien. Prosjektet har utviklet de første delene av et bredere rammeverk for hele sektoren med tanke på behovet for livslang læring og strukturert kompetanseutvikling gjennom et sterkt engasjement fra bedrifter og andre interesseparter. Målene har vært (1) å utvikle et godt strukturert rammeverk, (2) å etablere et sett av prøveprosjekter for en forsøksvis implementering, og (3) å etablere samarbeidsstrukturer som kan favne over hele sektoren. Den svenske studien fokuserte på den svenske Byggbranschens YrkeNämnd (BYN), en opplæringsorganisasjon etablert av partene i arbeidslivet. Den er ansvarlig for opplæring i sin alminnelighet, samtidig som den sikrer realkompetansevurdering innenfor byggenæringen. Som en del av dette tilbys det ordninger og prosedyrer for praktisk validering av tidligere læring blant fagarbeidere i de fleste byggfag. 1 Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF) På det praktiske plan, spesielt i opplæringssentra og bedrifter, var det et visst kjennskap til kvalifikasjonsrammeverk rent prinsipielt, samtidig som en også kjente til prosesser rundt etableringen av rammeverk på europeisk og nasjonalt nivå. I utgangspunktet manglet det imidlertid et dypere kjennskap til mål, innhold og struktur på slike instrumenter. Ved en nærmere gjennomgang fant spesielt bedriftene at slike instrumenter ville være nyttige i forbindelse med rekrutteringsarbeid og ved utveksling av arbeidskraft innenfor transnasjonale virksomheter. Også i et konkurranseperspektiv ble kvalifikasjonsrammeverk sett på som et interessant verktøy med tanke på å vise en samlet kompetanseprofil. Med referanse til irske erfaringer ble det lagt vekt på at utviklingen av et kvalifikasjonsrammeverk på nasjonalt nivå ikke hindrer, men snarere fremmer en jevnere utvikling på europeisk nivå. 2 Poengsystemer Med unntak av Tyskland, hvor det opplæringssenteret som er studert deltar i et nasjonalt forskningsprosjekt rettet mot utviklingen av et kredittsystem, var det liten kunnskap om bruken av poengsystemer slik EU har anbefalt. 3 Europass På virksomhetsnivå er kjennskapen til Europass, dokumentasjonsordningen som skal sikre bedre kvalitet i yrkesfaglig opplæringsmobilitet, lite utbredt. Bruken av ordningen er primært knyttet til bedrifter og skoler som deltar i internasjonale mobilitetsprogrammer. 4 Validering av tidligere læring - Realkompetansevurdering I Østerrike og Tyskland er validering av tidligere læring begrenset til resultater fra formell utdanning og opplæring. I Sverige, og til en viss grad i Norge, viser delstudiene at det praktiseres godt utviklede realkompetanseordninger i byggenæringen. I Norge og Tyskland kan fag- og svennebrev tildeles med utgangspunkt i arbeidserfaring, kombinert med praktiske og teoretiske tilleggsprøver.

6 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 5 BAQ Den svenske valideringsmodellen er organisert av Byggbranschens YrkeNämnd, et fellesorgan hvor arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner koordinerer og kontrollerer valideringsprosessen og godkjenner dem som sitter i prøvenemndene. I tillegg er det etablert en egen portal for validering av utenlandsk utdanning og dokumentert arbeidserfaring, samtidig som en også tilbyr kompetansetesting og fjernundervisning. Søkere kan kontakte et arbeidskontor, kommunale myndigheter eller bedriften, eller de kan oppsøke en allerede godkjent validator. Fra tilleggsstudiene viser det seg at i Belgia er systemet basert på praktisk prøving primært for søkere uten dokumenterte kvalifikasjoner. I Nederland er tilnærmingen den samme. I alle tilfellene vil det kunne tildeles sertifikater som er gyldige i arbeidsmarkedet og som også kan danne grunnlag for veiledning i forbindelse med videre utdanning. 5 Permeabilitet Overganger mellom ulike utdanningsløp Overganger mellom ulike utdanningsløp har blitt prioritert på EU-nivå, og er også et viktig tema i de landene som inngår i denne studien. I Tyskland og Østerrike er det eksempelvis utviklet opplæringstilbud som gir lærlinger mulighet til å fullføre et fag- eller svennebrev, samtidig som de oppnår studiekompetanse. I Norge gjøres dette gjennom et tilleggsår. I den østerrikske modellen gjøres det gjennom en etablert ordning Berufsreifeprüfung (yrkesbasert studiekompetanse). 6 Tiltak for å bedre tilgangen til fag- og yrkesopplæring Generelt sett synes tiltak for å bedre tilgangen til fag- og yrkesopplæringen gjennom nasjonale tiltak og lovreguleringer å ha hatt beskjeden virkning i forhold til den praktiske gjennomføringen av opplæring. 7 Yrkesveiledning og rådgivning Funn i studien understreker betydningen av yrkesveiledning og rådgivning for realiseringen av livslang læring i praksis. Slik veiledning spenner fra informasjon om tilgjengelige opplæringstilbud, over individuell rådgivning med tanke på å skreddersy løsninger for den enkelte, til oppfølging med tanke på å sikre at mulige løsninger blir utnyttet optimalt. 8 Læringsutbytte Innføring av læringsutbytte som kompetansebeskrivelse forekommer i varierende grad mellom de fire landene. I Østerrike oppleves det ikke noe akutt behov for endring fra eksisterende praksis, slik at virksomhetene ikke er aktive på dette området. I Tyskland har læringsutbyttebeskrivelser vært i bruk, men bedriftene anser det ikke for å være av vesentlig betydning for deres egen fag- og yrkesopplæring. I Sverige og Norge er læringsutbyttebeskrivelser tatt i bruk, men fortsatt er mye av tenkningen inputpreget. 9 Mobilitet Selv om mobilitet er et typisk trekk ved byggenæringen, ble det ikke funnet mange eksempler på transnasjonal lærlingmobilitet i de tre studiene til tross for at dette er et uttrykt strategisk mål innenfor livslang læring.

7 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 6 BAQ D Konklusjon Livslang læring i Europa er preget av et betydelig sprik mellom nasjonalt, politisk nivå og den praktiske gjennomføringen. På nasjonalt nivå er mål, tilnærmingsmåter, metoder og instrumenter utviklet og anbefalt tatt i bruk, og diskusjonen er rettet mot hvordan dette kan iverksettes som en del av læringsløp fra vugge til grav. Den praktiske virkeligheten synes å være at det praktisk utøvende feltet i stor grad er lite påvirket. Livslang læring som tema synes fortsatt å være forbeholdt politikere, beslutningstakere og eksperter. Ikke desto mindre oppleves det at etter hvert som de praktiske aktørene eksponeres for mulighetene i sin daglige virkelighet, blir mange sider ved dette opplevd som interessante og potensielt produktive i opplæring og arbeid. E Anbefalinger Hovedpunkter I. Lukke gapet mellom det politiske diskusjonsnivået og den praktiske gjennomføringen av fag- og yrkesopplæring ved å initiere en bevisstgjøringskampanje. II. Informasjon knyttet til felleseuropeiske planer og strategier for livslang læring må rettes direkte mot gjennomføringsnivået, dvs utdanningsinstitusjoner, bedrifter, opplæringssentra, lærere og den enkelte deltaker. I bedriftene er det viktig at personalfunksjonen er aktivt engasjert. III. Informasjon om livslang læring må bidra til styrking av løpende fag- og yrkesopplæring. Fordelene med å inkludere prinsipper og instrumenter for livslang læring i det daglige arbeidet må dokumenteres og synliggjøres gjennom gode eksempler. IV. Den europeiske strategien for livslang læring må gjennomgås og revitaliseres. De enkelte instrumentenes verdi og betydning må settes i sammenheng med motstandskrefter og pådrivere i innføringsprosessene. Mulighetene for bedre spredning i forhold til det praktiske gjennomføringsnivået både for opplæringsaktiviteter og for personalfunksjonene må analyseres. V. De ulike metodene for validering av tidligere læring som er utviklet gjennom de siste årene, spesielt med tanke på realkompetansevurderinger, må tilbys som en mulighet tilgjengelig for alle. Dette må settes i nær sammenheng med veiledning og rådgivning og må kunne skje i nærheten av den enkeltes arbeids- og bosted som en one-stop-shop. For å sikre gjensidig tillit til prosedyrer og tilbydere, bør gjennomføringen skje hos etablerte og akkrediterte organisasjoner og være underlagt en robust kvalitetskontroll. VI. Betydningen av transnasjonal mobilitet i utdanning og opplæring for kompetanseutvikling og personlig vekst og modning må dokumenteres og eksemplifiseres.

8 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 7 BAQ 1. Spesiell kampanje for å sikre at den europeiske strategien for livslang læring tas i bruk i praksis (1) Kommisjonen og medlemslandene må gå sammen om en kampanje for å sikre at de europeiske ideene om livslang læring blir bevisstgjort med tanke på gjennomføring på det praktiske plan. Aktivitetene må videreføres fra politiske diskusjoner blant eksperter, beslutningstakere og institusjoner til det utførende nivået. Tilsvarende må kampanjen understreke og belyse de enkelte delene av livslang læring og må stimulere til et sterkt engasjement blant partene i arbeidslivet. (2) Kampanjen må tilpasses den virkeligheten som det utførende nivået arbeider innenfor, de ulike interessene som spiller inn og de enkelte aktørenes muligheter til å operere i et livslangt perspektiv. Informasjonen må tilflyte målgruppene uavhengig av at det aktivt etterspørres. (3) Målgruppene vil være instruktører i opplæringssentra, lærere innenfor fag- og yrkesopplæring, arbeidsgivere med ansvar for lærlinger, virksomheter som driver intern opplæring og kompetanseheving, personalfunksjonen i bedrifter, tillitsvalgte og funksjonærer i næringsforeninger og laug, sammen med andre aktører med praktisk ansvar for opplæring og kompetanseutvikling. (4) Kampanjen må klargjøre og dokumentere hvordan de europeiske strategiene for livslang læring kan styrke dem i det daglige arbeidet, hvor anvendelsen av anbefalte instrumenter og metoder vil gjøre opplæringen enklere, mer tilfredsstillende og mer effektiv. Kampanjen må kunne besvare spørsmål som: Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er de registrerbare fordelene ved at jeg tar i bruk de enkelte komponentene fra de europeiske strategiene i mitt daglige opplæringsarbeid? 2. Gjøre kvalifikasjonsrammeverkene til praktiske instrumenter (5) Deltakerlandene må, i samarbeid med partene i arbeidslivet, sikre at rammeverkene ikke bare fremstår som viktige instrumenter på europeisk og nasjonalt nivå, men også er viktige i sin praktiske anvendelse, og som gir muligheter for..: - arbeidsgivere, personalansvarlige og bransjeorganisasjoner å legge grunnlag for rask og sikker vurdering og sammenligning av vitnemål, sertifikater og annen kompetansedokumentasjon fra ukjente opplæringsmiljøer, - den enkelte til å finne ut av og vurdere hvilket nivå av kunnskap, ferdigheter og kompetanser som kreves for egen faglig og profesjonell videreutvikling, - oppdragsgivere i anbuds- og konkurransesituasjoner et grunnlag for å vurdere kompetanseprofilen blant ansatte hos tilbudsgivere, - instruktører og lærere å få tilgang til nyttig informasjon ved planlegging av opplæringstilbud. (6) For å sikre god kommunikasjon, bør det utarbeides informasjons- og håndboksmateriell rettet mot Hvordan utnytte kvalifikasjonsrammeverk for å lette daglig opplæringsarbeid og sikre kostnadseffevktivitet. 3. Videreføring av læringsutbyttebeskrivelser (7) Kommisjonen bør initiere en videreføring av arbeidet med å bruke læringsutbyttebeskrivelser som kriterium ved sertifikat- og vitnemålsutstedelse, slik at læringsresultater beskrives som

9 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 8 BAQ dokumenterbare handlinger. Målgruppen for dette må omfatte grupper som planlegger og gjennomfører fag- og yrkesopplæring i praksis. Det er viktig å få fram at utbyttebeskrivelsene må formuleres enkelt og forståelig for alle involverte. En enkel håndbok rettet mot Hvordan benytte læringsutbyttebeskrivelser ved planlegging og gjennomføring av undervisning og opplæring, basert på gode eksempler og erfaringer anbefales utarbeidet. 4. Utvikle gjensidig tillit for å sikre gjennomføring av poengsystemer (8) Kommisjonen må starte en prosess hvor bruken av poengsystemer revurderes, og hvor hovedvekten må forskyves fra rene poengvurderinger til bruk av læringsutbyttebeskrivelser i ECVET. Denne prosessen må rettes mot aktører i felten og ha som fokus en vurdering av om og hvordan poeng kan gi mer eller annen informasjon om læringsresultater enn andre brukte dokumenter, for eksempel sertifikater. (9) Soner av gjensidig tillit (Zones of mutual trust - ZMTs) må utvikles som virksomme hjelpemidler for bruk av poeng som valuta. Støtte må gis til aktører på regionalt nivå for å etablere ZMTs. 5. Gjøre Europass til et verktøy for å støtte gjeldende tilnærmingsmåter og tiltak (10) Deltakerlandene må fornye sine anstrengelser for å promotere Europass som et bredere og mer omfattende støttetiltak for å gjennomføre livslang læring. 6. Videreføring av arbeidet med å validere tidligere læring (11) Kommisjonen og deltakerlandene må utvikle og utvide sin støtte til mangfoldet i gjennomføringen av validering av tidligere læring, spesielt med vekt på resultater fra uformell og ikkeformelle læringserfaringer. Erfaringer fra ulike tilnærmingsmåter, prosedyrer og instrumenter må spres på bred basis i Europa. (12) Valideringssentra bør etableres og markedsføres for å sikre synlighet, redusere hindringer og gjøre tjenestene tilgjengelige så nær brukerne som mulig. (13) Alle valideringsprosedyrer må knyttes opp mot rådgivning og karriereveiledning. Dersom kandidater ikke umiddelbart kvalifiserer for godkjenning av tidligere læring og tilhørende utstedelse av sertifikat, må den enkelte hjelpes til å sette opp en personlig og profesjonell utviklingsplan. Kvalifikasjonsrammeverkene kan brukes som målestokk og hjelpemiddel i karriereveiledningen. (14) Ansatte må få fri tilgang, inkludert nødvendig permisjon, for å benytte seg av slike valideringstjenester. 7. Tilgang til livslang veiledning og rådgivning må gjøres så enkel som mulig (15) De enkelte deltakerlandene må videreutvikle sine programmer for veiledning og rådgivning i to retninger. På den ene siden veiledning for elever med tanke på aktuelle yrker og utdanningsveier, på den andre siden karriereveiledning for dem som allerede er i arbeid og for dem som er jobbsøkere. (16) Veiledningstilbudene må være lett tilgjengelige, fortrinnsvis som one-stop-shops uten omveier. Direkte personlig veiledning må tilbys når det er behov for det.

10 Forschungsinstitut für Beschäftigung Arbeit Qualifikation 11 April 2011 page 9 BAQ (17) Lærere og instruktører spiller en sentral rolle og mulige informasjonsgap og kunnskapsmangler i denne gruppen må rettes opp. Karriereveiledning må være tilgjengelig i alle situasjoner hvor slik kompetanse kan være tilgjengelig, det være seg ved valideringssentra, knyttet til arbeidsmarkedsetatens tjenester eller gjennom kommunale tilbud. 8. Dokumentere betydningen av mobilitet innenfor fag- og yrkesopplæring (18) Mobilitet kvalifiserer : Myndighetene i de enkelte land må gå sammen med partene i arbeidslivet om å dokumentere betydningen mobilitet i opplæringen har for utvikling av så vel kompetanse som egen personlighet. Spesiell vekt må legges på utbyttet av mobilitet i forbindelse med bygging av kvalifikasjoner ( kvalifiserende mobilitet ). Mobilitet må promoteres som en investering i kompetanse snarere enn å bli sett på som tidskostnad. Utdannings- og opplæringsløp som omfatter et obligatorisk utenlandsopphold bør få spesiell oppmerksomhet. (19) For å senke terskelen for å delta i mobilitetsaktiviteter, må alle som har ansvar for opplæring tilbys informasjon om kvalifiserende mobilitet og oppfølging knyttet til konkrete mobilitetsinitiativ. 9. Tilrettelegge for og støtte nettverksbygging som styrker samarbeid innefor fag- og yrkesopplæring. (20) Alle lands myndigheter bør promotere og støtte nettverk som knytter sammen de ulike organisasjonene og institusjonene som er engasjert i fag- og yrkesopplæring. Slike nettverk gir bedre utviklingsmuligheter for organisasjoner og enkeltpersoner og øker effektiviteten, reduserer svakheter ved dårlig informasjon og gir generelt sett bedre påvirkningseffekt. Der hvor det er mulig, bør slike nettverk være gode overbygninger som omfatter mangfoldet av yrker, bransjer og systemnivåer innen fag- og yrkesopplæring.