Livslang læring og kompetansepolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livslang læring og kompetansepolitikk"

Transkript

1 Livslang læring og kompetansepolitikk

2 Innhold 1 Forord s. 3 2 Hovedpunkter s. 4 3 Innledning s. 5 4 Nasjonal strategi for livslang læring s. 6 5 Læringsutbytte s. 7 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk s. 9 7 Realkompetanse s Livslang karriereveiledning s Likeverdighet s Den sosiale dimensjonen s Den internasjonale dimensjonen s Organisering, ansvar og forpliktelser s Referanser s Livslang læring

3 1 Forord Virke og LO mener det er behov for en helhetlig strategi som tydeliggjør omfang, mål, innretting, sammenheng og samarbeid på hele området for livslang læring. En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartssamarbeid på kompetansepolitikkens område. Samtidig vil det legge grunnlaget for synergi og sammenheng mellom ulike politikkområder. Det vil også gjøre det lettere å sette saker inn i et kompetansepolitisk og ikke kun et utdanningspolitisk perspektiv. Kompetansepolitikk favner også arbeidslivets behov og omhandler den samlede politikk som påvirker utvikling og anvendelse av kompetanse. I dette notatet ønsker vi å presentere den retning den nasjonale kompetansepolitikken bør ta. Notatet bygger på felles interesser i å utvikle livslang læring videre i Norge. Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og implementering av strategi for livslang læring. Oslo, 23.juni 2011 LO Virke Livslang læring 3

4 2 Hovedpunkter En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartsamarbeid på kompetansepolitikkens område, slik at sammenheng med relevante politikkområder som også påvirker nasjonal utvikling og anvendelse av kompetanse, blir tydelig. Virke og LO mener forståelsen og praktiseringen av tenkningen om læringsutbytter er et viktig element i utformingen av en strategi for livslang læring og for hvilke resultater man oppnår. En slik strategi må bygge på en grundig diskusjon om hensikt og forståelse av læringsutbytter. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan bidra til å fremme livslang læring, men det avhenger av at beskrivelser av læringsutbytte kommuniserer med alle aktører som på ulike måter er involvert i kompetanseutvikling. Etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk basert på læringsutbytter foregår så langt i Norge i et utdanningspolitisk perspektiv og tar primært hensyn til etablerte institusjonene og den plass deres utdanningstilbud har i utdanningshierarkiet. Hvis tenkningen om læringsutbytter skal fremme livslang læring, må rammeverket på en helt annen måte inkludere de kompetansepolitiske ståstedene som både samfunns- og arbeidsliv representerer. Realkompetansevurdering bør bli et integrert verktøy i et helhetlig utdanningssystem og ikke en unntaksordning for utsatte gruppers opptak til formell utdanning. I dag spiller verktøyet en begrenset rolle innen livslang læring. Livslang karriereveiledning må fungere som kanal mellom arbeidslivet og utdanningstilbyderne for en effektiv dialog om utvikling av relevante tjenestetilbud. I et individperspektiv innebærer det å ha en kvalifisert samtalepartner som kan gi veiledning og råd i forhold til den enkeltes behov og interesser i ulike faser av livet. Likeverdighet er et nøkkelbegrep i en strategi for livslang læring og handler om verdien av læring og kvalifikasjoner fra ulike deler av utdanningssystemet, først og fremst forholdet mellom akademisk utdanning og yrkesopplæring. Likeverdighet handler også om i hvilken grad læringsutbyttet fra én læringsarena kan tas med og bli verdsatt i en annen sammenheng og på en annen arena. Likeverdighet handler også om ulike gruppers tilgang til livslang læring. Vi mener det er avgjørende for en vellykket nasjonal strategi for livslang læring å ha en åpen samhandling med relevante internasjonale prosesser, og at partene i arbeidslivet har en aktiv rolle i implementering av internasjonale initiativ i Norge. Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og iverksetting av strategi for livslang læring. 4 Livslang læring

5 3 Innledning Kravene til økt og endret kompetanse i arbeidslivet fortsetter. Framskrivinger av arbeidskraftsbehov viser utfordringer knyttet til demografisk utvikling i befolkningen, endringer i markeder og global handel, ny teknologi og nye miljøkrav. Forskning viser at det er stor reproduksjon og mønsterdannelse når det gjelder utdanning, for eksempel hvilke grupper som tar høyere utdanning og hvem som ikke gjennomfører videregående opplæring. Det må iverksettes særskilte tiltak for å sikre arbeids- og næringsliv riktig kompetanse. For å skape inkludering og utvikling for den enkelte er det viktig at alle får en reell mulighet for livslang læring. Begrepet livslang læring Begrepet livslang læring kan brukes om et avgrenset område, ofte synonymt med voksnes læring. Virke og LO mener livslang læring innebærer prinsipper som har gyldighet for alle lærende og alle læringsarenaer og vi bruker derfor begrepet for all læring som foregår gjennom hele livet, enten denne skjer i en utdanningsinstitusjon eller i verdiskapende arbeid der kompetanse utvikles. Livslang læring 5

6 4 Nasjonal strategi for livslang læring En nasjonal strategi for livslang læring vil være et viktig og nødvendig bidrag for å etablere et effektivt trepartsamarbeid på kompetansepolitikkens område, slik at sammenheng med relevante politikkområder som også påvirker nasjonal utvikling og anvendelse av kompetanse, blir tydelig. En strategi for livslang læring skal bidra til: Et arbeidsliv og samfunnsliv som er bærekraftig og framtidsrettet Full sysselsetting, muligheter til å stå lengre i arbeidslivet i full stilling, høy produktivitet og kvalitet i arbeidslivet Sosial inkludering og et godt liv En strategi må tydeliggjøre hvilke aktører, roller og mekanismer som skal til for å virkeliggjøre strategien. En strategi må kunne identifisere graden av sammenfallende interesser mellom de tre perspektivene: Individ Arbeidsliv Samfunn Sentrale prosesser vil få et annerledes og bedre resultat ved å bli forankret i et kompetansepolitisk perspektiv med det mangfoldet av aktører som har interesser i å videreutvikle grunnlaget for livslang læring. Et utdanningspolitisk perspektiv gir en smalere innfallsvinkel og begrenser tilgang på virkemidler og muligheter for bred forankring. Etablering og utvikling av et norsk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring kan tjene som illustrasjon. Dersom det skal bli et viktig verktøy for å fremme livslang læring og et instrument for å oppnå viktige politiske målsettinger, må en slik prosess forankres på et høyt nivå i det kompetansepolitiske trepartssamarbeidet. Det samme gjelder dersom vi ønsker bedre og enklere overføringer mellom ulike læringsarenaer. En nasjonal strategi for livslang læring vil kunne vise hvordan kjedeskoler og andre systematiske internopplæringssystemer kan virke sammen med formelle utdanningsløp, der både uformell og formell læring er aktuelle virkemidler og utgjør en integrert helhet. Slike kompetansetiltak er i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre kompetansepolitiske dokumenter selv om vi vet at de gir verdifulle bidrag til kompetansepolitikkens formål om å inkludere alle grupper i livslange læringsløp og dekke samfunnets behov for kompetanse. 6 Livslang læring

7 5 Læringsutbytte Det europeiske initiativet om å utvikle og iverksette tenkningen om læringsutbytter er motivert av målsettingen om å modernisere utdanningssystemene og bringe kvalifikasjoner fra utdanningsinstitusjonene nærmere kompetansebehov i arbeidslivet. En annen viktig hensikt er å gjøre formelle kvalifikasjoner forståelig for alle involverte; det vil si arbeidslivet, studentene og lærerne. Ved å gjøre kvalifikasjoner mer transparente vil man også stimulere til mobilitet mellom land og mellom ulike nivåer i et utdanningssystem. Tenkningen om læringsutbytter har også en viktig målsetting om å fremme likeverdighet mellom ulike arenaer for læring. Virke og LO mener forståelsen og praktiseringen av tenkning om læringsutbytter er et avgjørende element i utformingen av en strategi for livslang læring og for de resultater man oppnår. Vi ser at det foregår en intens diskusjon i mange europeiske land om hvordan læringsutbytte er å forstå, og hvordan dette kan bidra til forbedring og utvikling av viktige elementer i et nasjonalt utdanningssystem, for eksempel læreplaner, utdanningsveier og realkompetansevurdering. I en slik prosess er det avgjørende at alle relevante parter er representert og involvert, og at løsninger på tekniske og andre utfordringer får en klar forankring i politiske drøftinger og vedtak. En nasjonal strategi for livslang læring må bygge på en grundig diskusjon om hensikt og forståelse av læringsutbytter. Det er blant annet nødvendig med en avklaring om spørsmål knyttet til terminologi: læringsutbytte, læringsmål, kompetansemål og generell kompetanse. Livslang læring 7

8 I hvilken grad beskrivelser av læringsutbytter tilfører noe nytt i kommunikasjonen og forståelsen av kvalifikasjoner og kompetanse, er avhengig av hvilket referansepunkt som benyttes for beskrivelsene. Hvis referansepunktet er læreplanen, vil læringsutbyttene fungere som en ny måte å beskrive innholdet i læreplanen, eller som en bevisstgjøring av hva som faktisk ligger i læreplanen. Hvis referansepunktet er arbeidsoppgaver i arbeidslivet, vil læringsutbyttebeskrivelsene kunne fungere som broer eller verktøy for oversettelse og kommunikasjon mellom ulike lærings- og samfunnsarenaer: mellom arbeidslivet og utdanningstilbydere, mellom individ og utdanningssystem, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Mer om læringsutbyttebeskrivelser som bro: Mellom utdanningssystemet og arbeidslivet: Det blir lettere å kommunisere og å se sammenhengen mellom kvalifikasjoner fra utdanningssystemet og kompetansebehov i arbeidslivet. I tillegg vil det synliggjøre hvordan læringsprogrammer i utdanningsinstitusjoner og læringsprogrammer i bedriftsintern opplæring kan utfylle hverandre. Mellom individer og utdanningssystem: Det blir lettere å utføre en realkompetansevurdering av den enkeltes kvalifikasjoner og verdsette disse i forhold til læringsutbyttebeskrivelser for hele eller deler av utdanningsprogram i det formelle utdanningssystemet. Mellom arbeidsgivere og arbeidstakere: Det vil bli lettere å identifisere resultater av uformell og ikke-formell læring i arbeidslivet. Erfaringer gjennom jobbutførelse kan beskrives i form av resultater av en læringsprosess. Beskrivelser av læringsutbytter kan også fungere som en synliggjøring av sammenheng mellom læringsveier og karriereveier internt i virksomheter, og være en felles plattform for arbeidsgiver og arbeidstaker i et kontinuerlig arbeid med å finne et godt samsvar mellom kvalifikasjoner og kompetansekrav. Læringsutbytter er et nøkkelelement for å nå politiske målsettinger om å realisere livslang læring for alle og kan innebære en plattform for et nytt og bedre samspill mellom ulike aktører og politikkområder. 8 Livslang læring

9 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk basert på læringsutbytter, foregår så langt i Norge i et utdanningspolitisk perspektiv og tar primært hensyn til etablerte institusjonene og den plass deres utdanningstilbud har i utdanningshierarkiet. Hvis tenkningen om læringsutbytter skal fremme livslang læring, må rammeverket på en helt annen måte inkludere de kompetansepolitiske ståstedene som både samfunns- og arbeidsliv representerer. Et smalere utdanningspolitisk perspektiv fører til svakere muligheter for å styrke livslang læring, blant annet gjennom dårlig utviklete beskrivelser av generell kompetanse jf. utkast til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, der læringsutbytter beskrives som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. For arbeidslivet er den generelle kompetansen det styrende elementet. Det vil si at arbeidsoppgavenes kompleksitet og krav til selvstendighet og samarbeid i utførelsen bestemmer hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i situasjonen. Kunnskap og ferdigheter kan læres uavhengig av spesifikk kontekst, men det er i en gitt situasjon at kunnskap og ferdigheter viser seg som kompetanse. Arbeidslivet tar utgangspunkt i situasjoner og sammenhenger der den enkeltes læring blir omsatt til er i stand til å gjøre eller handlingskompetanse, definert av kompetansebehov for å utføre konkrete oppgaver i arbeidslivet. Utdanningsperspektivet tar derimot utgangspunkt i å bygge kunnskap og ferdigheter der den enkeltes læring blir rettet mot skal kunne og forstå. For arbeidslivet er ikke læringsutbytter noe nytt. Verdien av kvalifikasjoner og læring har arbeidslivet lang erfaring med å vurdere uten nødvendigvis å benytte begrepet læringsutbytte. En helhetlig tilnærming til rammeverkets beskrivelser av kvalifikasjoner, vil dessuten også bidra til en klarere forståelse av forskjellen mellom læringsmål/kompetansemål og læringsutbytte. LO og Virke etterlyser prosjekter innen rammen av et trepartsamarbeid for å utvikle og vinne erfaring med bruk av læringsutbytter for å beskrive kompetanseutvikling, og for en videre dialog om læringsutbyttetenkningens verdi og gjensidig legitimitet for livslang læring. Dette er en forutsetning for at et kvalifikasjonsrammeverk skal fremme livslang læring. Livslang læring 9

10 7 Realkompetanse Partene ønsker ett system som dekker både arbeidslivet og utdanningssystemet fordi et system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse må være gjenkjennbart og ha bred legitimitet. Verdien av systemet underbygges ved å vise åpenbar nytteverdi for brukerne (bedrifter, virksomheter, arbeidstakere, arbeidssøkere, individer, utdanningssystem, institusjoner og offentlige forvaltningssystemer). Nylig gjennomførte undersøkelser av praksis og status for bruk av realkompetanse i utdanningssystemet viser at arbeidslivet i liten grad er vant med å utarbeide dokumentasjon som egner seg for realkompetansevurderinger. Det henger sammen med arbeidslivets tradisjoner for å koordinere verdiskaping og personalutvikling, mens offentlig forvaltning og læresteder handler på bakgrunn av instrukser og systemtenkning. For at disse to verdenene skal møtes og utgjøre en integrert helhet, må prosessens start ta utgangspunkt i brukernes/arbeidslivets behov, det vil si den kompetanseutvikling som defineres av og foregår i bedrifter og virksomheter. Den praktiske gjennomføringen av realkompetansevurderinger bør styrkes gjennom et helhetlig system, men like viktig er grunnleggende diskusjoner om hva realkompetansevurdering kan brukes til. Realkompetansevurdering må være et integrert verktøy i et helhetlig utdanningssystem og ikke bare en unntaksordning for utsatte gruppers opptak til formell utdanning. I dag spiller verktøyet en begrenset rolle innen livslang læring. For å realisere det fulle potensialet, må prinsippet om likeverdige veier til en oppnådd kompetanse legges til grunn. Det innebærer at også andre enn det offentlige utdanningssystemet kan etableres som kvalifiserte instanser og inneha et slikt mandat ; slik tilfellet er med Mesterbrevsnemnda eksempelvis. Vurdering av læringsutbyttebeskrivelser i forhold til hverandre vil i en slik sammenheng være mer relevant enn å vurdere kompetanse opp mot formelle læreplaner. Hvor langt eller radikalt vi ønsker å likestille og verdsette realkompetanse (opptak, avkorting eller godkjenning av hele eller deler av kvalifikasjoner), vil styres av opplevd tillit til system og faktisk legitimitet i både arbeidsliv og utdanningssystem. Partene har forhandlet fram en bestemmelse om dokumentasjon av kompetanse som er oppnådd i arbeidsforholdet. I Hovedavtalen mellom LO-Virke heter det: DOKUMENTASJON AV REALKOMPETANSE Bedrifter oppfordres til å ha et system for dokumentasjon av den enkeltes erfaring, kurs og praksis i arbeidsforholdet. 10 Livslang læring

11 8 Livslang karriereveiledning Mange forhold virker inn på et økt behov for rådgivning og veiledning i forhold til valg og omvalg av yrke. Unge har flere valgmuligheter enn tidligere. Voksne skifter jobb eller må omskoleres i løpet av yrkeslivet på grunn av ny teknologi og andre omstillinger i næringslivet. Nye landsmenn og økt arbeidsinnvandring gjør gjeldende nye behov, og ambisjonen om at flere skal inkluderes på arbeidsplassen og i arbeidslivet krever nye tiltak. Livslang karriereveiledning i et individperspektiv innebærer å ha en kvalifisert samtalepartner som kan gi veiledning og råd i forhold til den enkeltes behov og interesser i ulike faser i livet. Livslang karriereveiledning i et arbeidslivsperspektiv kan innebære å utvikle en tjeneste tilgjengelig for ansatte og bedriften/virksomheten som kan hjelpe ved omstillinger og i utvikling av personalet. Publiserte tall om karriereveiledning viser at det er størst interesse for informasjon om voksnes rettigheter til for eksempel lån og finansiering, omskolering og realkompetansevurdering blant dem med grunnskole eller videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå. Livslang karriereveiledning i et samfunnsperspektiv fordrer at flest mulig kjenner til og forstår verdien av denne typen tjenester, og at det utvikles og tilbys kvalitetssikrede og relevante tjenester som på systemnivå bidrar til verdiskaping og trygge velferdsvilkår. Det er særdeles viktig at karriereveiledningen fungerer som kanal mellom arbeidslivet og utdanningstilbyderne for en effektiv dialog om utvikling av relevante tjenestetilbud. Livslang læring 11

12 9 Likeverdighet Likeverdighet er et nøkkelbegrep i en strategi for livslang læring og handler om verdien av læring og kvalifikasjoner fra ulike deler av utdanningssystemet, først og fremst forholdet mellom akademisk utdanning og yrkesopplæring. Likeverdighet handler også om i hvilken grad læringsutbyttet fra én læringsarena kan tas med og bli verdsatt i en annen sammenheng og på en annen arena. Likeverdighet handler også om ulike gruppers tilgang til livslang læring. Europeiske initiativ, som innføringen av et europeiske kvalifikasjonsrammeverk og modernisering av høyere utdanning, kan brukes som instrumenter for å fremme likeverdighet i utdanningssystemet, men kan like gjerne resultere i en sementering av ulik status og verdi. Likeverdighet mellom ulike deler av utdanningssystemet står høyt på agendaen i mange land. Akademisk utdanning har tradisjonelt hatt høyere status enn yrkesopplæring, og politiske initiativ rettes gjerne mot en styrking av yrkesopplæringen samtidig som en ønsker å heve kvaliteten på den akademiske utdanningen. Det er grovt sett fire typer strategier som benyttes for å fremme likeverdighet mellom yrkesopplæring og akademisk utdanning: Styrke yrkesopplæringen som et separat utdanningsløp: Typiske eksempler på dette er Tyskland og Danmark med sitt dual - system. I Norge kan økende oppmerksomhet om fagskoleutdanningene ses som en tilnærming til denne strategien. Gjensidig lære av hverandre: Økt innslag av praksislæring i akademisk utdanning og mer teoriundervisning i yrkesfag er eksempler på en slik strategi. Tilbud av yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram på samme skole er et annet. Felles læringsmoduler: Gjennom å tilby samme modul uavhengig av utdanningsprogrammets innretning eller for både profesjonsutdanninger og andre akademiske bachelorprogram økes integrasjonen mellom yrkesrettede og akademiske løp. Full integrasjon: Intet skille mellom innretning av utdanningsprogram, men alt samlet som generell utdanning, for eksempel slik tradisjonen har vært i Sverige. 12 Livslang læring

13 Vi har en rekke utfordringer og spørsmål i kompetansepolitikken som har å gjøre med med valg av strategi for å fremme likeverdighet. Eksempler: Bør fullført utdanningsprogram i videregående opplæring gi samme rettigheter for videre studier, uavhengig om utdanningsprogrammet er yrkesrettet eller akademisk rettet, eller bør vi heller satse på videre utvikling og utbredelse av y-veien? Er yrkesretting av allmennfag i yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående nivå del av en strategi for å styrke yrkesopplæringen som et separat utdanningsløp? Bør vi fortsatt skille mellom yrkesopplæring og profesjonsutdanning? 10 Den sosiale dimensjonen Norge har iverksatt mange tiltak for å bidra til sosial utjevning, blant annet gjennom vektlegging av offentlig utdanning, rett til opplæring og låne- og stipendordninger gjennom Lånekassen. I senere tid har det vært iverksatt nasjonale initiativ for å styrke den sosiale dimensjonen i livslang læring, som for eksempel program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og Ny Giv en serie tiltak for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Studieforbundene har tradisjonelt vært viktige læringsarenaer for voksnes læring. Praksiskandidatordningen er en viktig mekanisme for å formalisere voksnes kompetanse i ulike deler av arbeidslivet. Utvikling av ordningen må ses i sammenheng med de øvrige elementene i strategi for livslang læring. Kobling av læringsarenaer kan være med å føre grupper av ansatte inn i mer formalisert læring. Bedriftsintern opplæring kan være et effektivt lavterskeltilbud fundert i bedriftens/virksomhetens egen kompetansestrategi og kan gjerne samvirke med offentlige ordninger og tilskudd, slik som både BKA og BIO (Bedriftsintern opplæring) er eksempler på. Vekselvirkning mellom ulike tiltak og utdanningstyper, vertikale og horisontale læringsveier, er et grunnelement i livslang og livsvid læring. 11 Den internasjonale dimensjonen Det er avgjørende for en vellykket nasjonal strategi for livslang læring å ha en åpen samhandling med relevante internasjonale prosesser, og at partene i arbeidslivet har en aktiv rolle i implementering av internasjonale initiativ i Norge. Livslang læring 13

14 De fleste prosessene for å fremme livslang læring berører forhold i arbeidslivet og forutsetter involvering av virksomheter og deres ansatte. Det er derfor både naturlig og nødvendig at partene i arbeidslivet deltar i så stor grad som mulig i forankring, planlegging og gjennomføring av beslutninger og aktiviteter. Internasjonale prosesser kan være innlemmet i ulike politiske agendaer, og de følges opp av ulike myndighetsorganer nasjonalt. Dette fører til en fragmentert prosess som reduserer den betydning disse prosessene kunne ha dersom Norge i tilstrekkelig grad hadde forankret dette strategisk og brukt ressurser på gjensidig informasjon og kommunikasjon. EU-kommisjonen har utviklet ulike initiativ på kompetanseområdet for å fremme livslang læring: EQF (European Qualifications Framework) håndteres av KD/ NOKUT EQAVET (European Quality Assurance in Vocational Education and Training) håndteres av Utdanningsdirektoratet Guidelines for validating NFIL (Realkompetansevurdering) håndteres av VOX SIU er ansvarlig for Europass og LLP (Lifelong Learning Programmes). I tillegg har Norge besluttet å implementere ECVET (European Credit System for Vocational Education and Training). 12 Organisering, ansvar og forpliktelser Virke og LO ønsker det kompetansepolitiske toppmøtet som et permanent hovedforum for utvikling og iverksetting av strategi for livslang læring. Myndigheter har ansvar for hvordan kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse blir utviklet i utdanningssystemet. Partene har ansvar for hvordan kunnskap, ferdigheter og kompetanse blir utviklet og brukt i arbeidslivet. Trepartsamarbeidet må synliggjøre hvilke forpliktelser som ligger i utøving av egen rolle, og avklare forventninger som kan stilles til de deltakende partene på bakgrunn av denne rolle- og ansvarsavklaringen. Dette gir rom for at alle aktører som ønsker å delta kan bidra i utviklingen av en villet helhet på en effektiv måte. 14 Livslang læring

15 13 Referanser VOX: Realkompetansevurdering - status, utfordringer og tiltak: BKA: Ny giv: Praksiskandidatordningen: Rambøll, : Evalueringsrapport om BIO-midler og AMO-tiltak: +Fors%C3%B8ksmidler/ cms Europeiske instrumenter for livslang læring: EUs agenda for modernisering av høyere utdanning : Livslang læring 15

16 Hovedorganisasjonen Virke Henrik Ibsens gate 90, Oslo Telefon: e-post: Landsorganisasjonen i Norge (LO) Youngsgate 11, 0181 Oslo Telefon: e-post: Trykk: Oslo Kongressenter, juli 2011 Foto: Trond Isaksen Layout: Landsorganisasjonen i Norge

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 10.04.2015 Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-10545 Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vi viser til brev fra

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ECVET European credit system for vocational education and training

ECVET European credit system for vocational education and training ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter Innlegg på NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 1. februar 2013 seniorrådgiver Gunn Gallavara, NCP Norge Tema

Detaljer

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Prosjektet ble etablert i 1999 Mål: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av og verdsetting av realkompetanse med legitimitet både i arbeidslivet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Sak Møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mandag 9.desember 2013

Sak Møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mandag 9.desember 2013 Notat Til Fra Dato 06.12.2013 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Hovedorganisasjonen Virke Sak Møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mandag 9.desember 2013 Hovedorganisasjonen Virke representerer

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 17 000 medlemsvirksomheter 220 000 ansatte Bransjer HANDEL IDEELL, FRIVILLIGHET HELSE OG OMSORG KUNNSKAP & TEKNOLOGI REISE OG KULTUR SERVICE TRENING UTDANNING 2

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015

Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015 Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015 Anders K. Rinna HiØ 20/10.2015 Agenda Om Skills Strategy Kompetansepolitiske utfordringer og OECDs anbefalinger Nasjonal kompetansepolitisk strategi Etter-

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring:

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Regjeringen vil kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Skape verdier gjennom kunnskap, kompetanse og innovasjon. Østfoldkonferansen 2013 Tor-Arne Solbakken

Skape verdier gjennom kunnskap, kompetanse og innovasjon. Østfoldkonferansen 2013 Tor-Arne Solbakken Skape verdier gjennom kunnskap, kompetanse og innovasjon Østfoldkonferansen 2013 Tor-Arne Solbakken En tidløs erkjennelse? -I stedet for å konsentrere oss fullt og helt om å redusere kroner per tonn, burde

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering Fagkonferanse, NOKUT 29. november 2011 Seniorrådgiver Åge Hanssen, Utdanningsdirektoratet 1 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud. Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014. Rolf Aslaksrud Kristiansen

Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud. Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014. Rolf Aslaksrud Kristiansen Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud med utgangspunkt i EQF og ECVET Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014 Rolf Aslaksrud Kristiansen rolf@euromasc.org EUROMASC

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Voksnes læring i Norge

Voksnes læring i Norge 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger 3.10.2013 Camilla Alfsen, seniorrådgiver Introduksjon Om Vox Litt oversikt og bakgrunn

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no

Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no Ålesund/Oslo 30.04.2010 Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Epost: postmottak@kd.dep.no

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst

SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger

Detaljer

Fra introdeltaker til ansatt

Fra introdeltaker til ansatt Fra introdeltaker til ansatt Fagdag Intro-NAV i Numedal Maryann Knutsen IMDi Midt-Norge 1 Hva er ditt samfunnsoppdrag? Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter -aktivitet -deltakelse -medvirkning på alle

Detaljer