Sammendrag Erfaringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag Erfaringer"

Transkript

1 Sammendrag Formålet med denne rapporten er å evaluere forsøket med å utvikle en ny ordning for å dokumentere realkompetanse i arbeidslivet. Teknologibedriftenes Landsforening og Fellesforbundet står bak prosjektet, og dokumentasjonsordningen er prøvd ut i 24 bedrifter. Kjernen i dokumentasjonsordningen er et databasert dokumentasjonsskjema som gir en helhetlig oversikt over den enkeltes kompetanse, både den som er dokumentert gjennom tidligere utdanning og kurs, og udokumentert kompetanse opparbeidet gjennom tidligere jobber, frivillig virksomhet, og gjennom arbeidet i den aktuelle bedriften. Bedriftsdelen av skjemaet attesteres av arbeidsgiver, og representerer en dokumentasjon som den enkelte kan bruke også utenfor bedriften, for å søke ny jobb eller inntak til skole på basis av realkompetanse. Evalueringen er basert på informantintervjuer i fem av bedriftene, og spørreundersøkelser til ansatte og til ledere som var ansvarlige for utprøvingen i bedriftene. Erfaringer Både informantintervjuer og spørreundersøkelser viste at bedrifter og ansatte som har vært med i utprøvingen i hovedsak har positive erfaringer med dokumentasjonsordningen: 20 av 21 bedrifter, og tre fjerdedeler av de ansatte som har deltatt i utprøvingen ønsker å etablere dokumentasjonsordningen som en fast prosedyre i bedriften. Åtte av ti ansatte synes dokumentasjonen gir en god beskrivelse av egen kompetanse. Alle bedriftene synes dokumentasjonen egner seg svært eller ganske godt som hjelpemiddel for å kartlegge og utvikle kompetanse. Bedriftene sier også entydig at denne formen for dokumentasjon er velegnet i forbindelse med rekruttering og ansettelser. Ordningen krever begrenset med ressurser å administrere. 80 prosent av de ansatte har brukt mindre enn en time av arbeidstiden for å fylle ut skjemaet, og det er rimelig å forvente at oppdatering tar enda mindre tid.

2 Åtte av ti ansatte syntes det var lett eller middels vanskelig å fylle ut skjemaet. Et klart flertall av de som syntes verktøyet var vanskelig å bruke mente likevel at ordningen burde videreføres som en fast prosedyre. Over halvparten av de ansatte er blitt mer bevisst på egen realkompetanse eller egne kompetansebehov. Sammen med bedriftenes positive vurderinger av nytteverdien for kompetansearbeidet i bedriften, gir dette grunn til å tro at implementering av ordningen som en fast prosedyre i bedriftene vil kunne påvirke læringsmiljøet i de aktuelle yrkesgruppene positivt, og øke denne generelle interessen for både intern og ekstern opplæring og kompetanseutvikling. Selv om vi ikke kan si noe sikkert om slike mekanismer før ordningen har fått lov til å virke over tid, indikerer dataene at dokumentasjonsordningen kan være et motivasjonsskapende tiltak for arbeidstakere med lav realkompetanse. Både casestudiene og spørreundersøkelsen tyder på at både bedrifter og ansatte ønsker et dokumentasjonsverktøy som kan brukes til et vidt spekter av formål, både internt og eksternt. De høyest prioriterte bruksområdene er å hjelpe bedriften å få oversikt over de ansattes kompetanse, å få dokumentasjon som egner seg for å søke jobb på det eksterne arbeidsmarkedet, dokumentasjon som egner seg ved intern omstilling og jobbrotasjon og dokumentasjon som kan brukes for å legge opp tilpassede og avkortede utdanningsopplegg fra utdanningstilbydere. Bedriftene og de ansatte har høy grad av sammenfallende interesser på disse områdene. Noen forbehold Et forbehold knyttet til de positive vurderingene fra ansatte og bedrifter er at ordningen så langt er prøvd ut blant et mindre antall frivillige bedrifter og ansatte, som må antas å ha vært positivt innstilt i utgangspunktet. Det er rimelig å anta at vurderingen av ordningen i grupper som i utgangspunktet er mindre positivt innstilt, vil være noe mer forbeholden. Et annet forbehold er knyttet til forankringen av ordningen i ledelsen generelt. Bare halvparten av de ansatte sa at det hadde vært oppfølging, eller at slik oppfølging var planlagt. Noe av dette kan skyldes at en del bedrifter nettopp hadde avsluttet selve dokumentasjonsprosessen, og noe kan skyldes at bedriftene betraktet første utprøving som et forsøksprosjekt. Et tredje forbehold er knyttet til lavt engasjement fra førstelinjeledere. Mangel på engasjement kan redusere nytteverdien og svekke bedriftenes interesse for å videreføre ordningen. En positiv fortolkning er at verktøyet har fungert også der engasjementet har vært lavt. Det kan bety at ordningen er robust mot perioder da ledelsen prioriterer andre ting høyere, noe som kan være en stor fordel for denne typen ordninger.

3 Hovedkonklusjon Samlet sett er erfaringene med utprøvingen i all hovedsak positive, både for bedrifter og ansatte. Erfaringene gir solid grunnlag for å konkludere med at prosjektet langt på vei har klart å oppfylle sin overordnede målsetning, om å lage en dokumentasjonsordning som er «så enkel at den etterspørres, og så presis at den er tilstrekkelig». Fafos vurdering er at arbeidet med dokumentasjonsordningen bør videreføres, og at ordningen foreløpig bør beholde ambisjonen om å ha et vidt spekter av bruksområder. Evalueringen tyder på at dokumentasjonsordningen kan bidra til å oppfylle de overordnede målsetningene i kompetansereformen. Nyttevurderingene og ønsket om videreføring både fra ansatte og bedrifter indikerer at ordningen kan få høy legitimitet i arbeidslivet, og på arbeidsmarkedet. 1 I motsetning til dokumentasjonsordninger knyttet til inntak i skoler og utdanningsinstitusjoner, vil ordningen kunne omfatte det store flertallet av arbeidstakere som ikke søker seg inn på en formell videreutdanning. Ordningen har potensial for å påvirke arbeidsplassen som læringsarena positivt, og styrke anerkjennelsen av den læringen som skjer i arbeidslivet, selv om vi ikke kan trekke sikre konklusjoner om effektene på dette stadiet. Anbefalinger for videreføring og videreutvikling Evalueringen peker på at bruk av dokumentasjonen også kan være konfliktfylt, på minst to områder: Det ene er bruken av dokumentasjonen i forbindelse med nedbemanning og permittering. Det andre er bruken av slik dokumentasjon i forbindelse med individuelle lønnssystemer. I videreføringen er det derfor viktig at partene, enten lokalt eller sentralt, inngår klare avtaler som regulerer hvilke formål dokumentasjonen skal kunne brukes til. Evalueringen peker også på at drivkraften i dokumentasjons- og oppdateringsarbeidet langt på vei vil være de ansattes egeninteresse. Dette legger viktige føringer for videreutviklingen av ordningen. Selv om et flertall av bedriftene ønsker mer direkte beskrivelser av ansattes personlige egenskaper og sosiale kompetanse, bør ordningen ikke inkludere slike kompetanseelementer, fordi flertallet av de ansatte oppfatter slik dokumentasjon som uønsket. I den grad kompetansedokumentasjonen skal beskrive sosial kompetanse og personlige egenskaper, bør dette gjøres gjennom å dokumentere arbeidserfaringer som kan sannsynliggjøre at slik kompetanse er utviklet. Kompetansen bør heller ikke nivåfestes i den dokumentasjonen som skal brukes eksternt. Prosjektets filosofi om å dokumentere det de ansatte kan, og ikke det de ikke kan, bør videreføres, som ledd i å opprettholde de ansattes egeninteresse som viktigste drivkraft i dokumentasjonsordningen. 1 Når det gjelder legitimiteten i utdanningssystemet, er dette tema for neste fase i prosjektet, og vil bli gjenstand for videre evaluering.

4 I framtiden vil det være fordelaktig å kunne kreve denne formen for dokumentasjon som en individuell rettighet for de ansatte gjennom avtaler. Fra arbeidsgiversiden vil det antakelig være interessant å kreve som gjenytelse at arbeidstakerne deltar kollektivt i bedriften, og at arbeidstakerorganisasjonen lokalt har et ansvar som tilrettelegger og pådriver blant egne medlemmer. Avtalefesting vil antakelig på sikt kunne øke omfanget og dermed nytteverdien for bransjen som helhet. Partene anbefales derfor å drøfte en mulig avtalefesting av ordningen.

5 1 Innledning Formålet med denne rapporten er å evaluere forsøket med å utvikle en ny ordning for å dokumentere realkompetanse i arbeidslivet. Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Fellesforbundet står bak prosjektet, og dokumentasjonsordningen er prøvd ut i 24 medlemsbedrifter. 1.1 Bakgrunn for arbeidet med dokumentasjon av realkompetanse Utvikling av nye ordninger for å dokumentere realkompetanse har blitt en viktig del av arbeidet med livslang læring både i Norge og internasjonalt. I de europeiske landene er bildet svært sammensatt, og ulike land har til nå jobbet med svært ulike tiltak og svært ulikt engasjement, blant annet på grunn av store forskjeller i utdanningssystemer og utfordringer på arbeidsmarkedet (Bjørnåvold 2000). På EU-nivå ble dokumentasjon av realkompetanse satt på dagsorden midt på 90-tallet (European Commission 1995), blant annet gjennom forslaget om å utvikle et europeisk Kompetansepass (Personal Skills Card). Etter Europa-rådets konferanse i Lisboa i mars 2000, som satte som mål å gjøre EUs økonomi til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte innen ti år, har oppmerksomheten rundt temaet økt ytterligere. Kommisjonen fulgte opp temaet senest i sitt «Memorandum on Lifelong Learning» høsten 2000, der det framheves at uformell læring så langt har blitt undervurdert, men at uformelle læringskontekster utgjør et «enormt læringsreservoar» som er underutnyttet. Dokumentasjon og anerkjennelse av realkompetanse 2 er derfor et viktig satsingsområde i den framtidige europeiske strategien for livslang læring (European Commission 2000). I memorandumet pekes det på at anerkjennelse av realkompetanse kan avdekke kompetanse som individet selv ikke er bevisst 2 Med realkompetanse mener vi all formell og uformell kompetanse en person har, enten den er tilegnet i utdanningssystemet, arbeidslivet på fritiden eller på annen måte. Med kompetanse mener vi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å utføre oppgaver eller løse problemer. I EUs terminologi brukes uttrykk som «identification, assessment and recognition of informal and non-formal learning», der «informal learning» er erfaringsbasert læring blant annet på arbeidsplassen, mens «non-formal learning» er organisert opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. 11

6 at det har, og at aktiv deltakelse i dokumentasjonsprosessen i seg selv kan øke selvtillit og selvbilde hos personer med lav formalkompetanse. Gjennom dette kan man også øke interessen for videre opplæring og utdanning. Arbeidet i Europa følger flere spor, men de fleste systemer som utvikles er knyttet til godskriving av realkompetanse opp mot det formelle utdanningssystemet (Eurydice 2001). Et annet interessant spor er knyttet til arbeidet med «transparency», det vil si å gjøre kompetanse synlig og gjenkjennelig på tvers av bedrifter, bransjer og landegrenser. Arbeidet med transparency tar særlig utgangspunkt i et ønske om å øke mobiliteten i arbeidsmarkedet, og gjøre det lettere for den enkelte å få synliggjort kompetansen overfor nye arbeidsgivere. Sentralt i dette arbeidet står utviklingen av et standardisert CV-format, en såkalt Euro-CV, som skal bidra til å gjøre den enkeltes realkompetanse mer synlig og forståelig. Man tar også sikte på å utvikle en database på europeisk nivå, der den enkelte kan legge inn sin Euro-CV, og der arbeidsgiverne kan søke etter den kompetansen de trenger. EU har nedsatt en ekspertgruppe innenfor rammen av «Forum on transparency of vocational qualifications», som skal jobbe videre med utviklingen av en Euro-CV. I Norge har behovet for dokumentasjon av realkompetanse vært erkjent siden lov om voksenopplæring ble vedtatt i 1976, men før kompetansereformen hadde dette ikke resultert i noe stort omfang av praktiske ordninger. Det har manglet gode måter å begrepsfeste, dokumentere, vurdere og anerkjenne kompetanse som er tilegnet utenfor utdanningssystemet. Gjennom arbeidet med reformen har det i økende grad blitt anerkjent at arbeidslivet spiller en viktig rolle, ikke bare som mottaker av kompetanse som produseres i utdanningssystemet, men også som læringsarena og selvstendig produsent av kompetanse. Flere undersøkelser har vist at arbeidstakerne mener de har tilegnet seg den største delen av sin produktive kompetanse gjennom arbeid og at bedriftene deler dette synet. 3 I en økonomi der læringsevne og kompetansefornyelse blir stadig viktigere konkurransefaktorer for bedriftene, og der dokumentert kompetanse blir stadig viktigere for arbeidstakernes muligheter på arbeidsmarkedet, er det av stor betydning å stimulere, systematisere og dokumentere denne uformelle kompetanseproduksjonen. I arbeidet med kompetansereformen har det derfor vært bred enighet om at det må utvikles bedre ordninger for dokumentasjon av denne formen for kompetanse (NOU 1997: 25, St. meld ). Ikke minst har partene i arbeidslivet vært pådrivere, og pekt på behovet for gode dokumentasjonsordninger, blant annet i Arntsenutvalgets innstilling om tariffoppgjøret i 1999 (NOU 1999:17). Stortinget bestemte med dette som utgangspunkt at det skal etableres et nasjonalt system for dokumentasjon og anerkjennelse av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet (Inst. S. Nr ). På grunnlag av dette 3 Se blant annet Reichborn, Pape og Kleven (1998) og Skule og Reichborn (2000). 12

7 ble det såkalte Realkompetanseprosjektet satt i verk. Målsetningen med prosjektet er: Ha utviklet og etablert en ordning for dokumentasjon av realkompetanse oppnådd gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet, organisert opplæring eller annet. Dokumentasjonen skal ha legitimitet og brukerverdi i forhold til deltakelse i arbeidslivet/utøving av yrke, utdanningssystemet og/eller organisasjonsmessig virksomhet. Hovedtyngden av arbeidet i Realkompetanseprosjektet er knyttet til å etablere ordninger for å kartlegge, dokumentere og verdsette realkompetanse inn mot videregående skole. Målsetningen er å tilrettelegge for avkortede utdanningsløp på videregående nivå. Også utdanningsinstitusjonene på høyere nivå er fra 2001 forpliktet til å vurdere realkompetanse som inntaksgrunnlag for søkere over 25 år. Målestokken for realkompetanse er i disse tilfellene læreplanene i de enkelte fag og utdanningsløp. Ønsket om avkortede utdanningsløp er imidlertid bare ett av formålene med å utvikle nye dokumentasjonsordninger. Innenfor realkompetanseprosjektet er flere del-prosjekter også rettet inn mot dokumentasjon av realkompetanse i arbeidslivet. «Dokumentasjon av Realkompetanse i Arbeidslivet» DRA-prosjektet som evalueres i denne rapporten, er ett av disse. Betydningen av denne gruppen med prosjekter er potensielt stor, i forhold til å nå ut med realkompetansedokumentasjon til større grupper av arbeidstakere. I motsetning til dokumentasjonsordningene i fylkeskommunene og høyere utdanning, som forutsetter at det enkelte individ på eget initiativ søker om å få sin realkompetanse vurdert i forbindelse med videre skolegang og studier, er dokumentasjonsordningen i arbeidslivet tenkt som en løpende prosess i bedriften. Mens dokumentasjonsordningene knyttet til utdanningsinstitusjonene benyttes av personer som planlegger å gjennomføre et utdanningsløp på videregående eller høyere nivå, vil dokumentasjonsordningene i arbeidslivet også omfatte grupper som ikke har umiddelbare planer om å ta mer formell utdanning. Tidligere undersøkelser viser at dette gjelder en stor del av arbeidsstyrken. Likevel sier rundt 40 prosent av arbeidstakerne at de ønsker å få dokumentert den kompetansen de har tilegnet seg gjennom arbeidserfaring og på andre måter (Skule og Reichborn 2000). Blant arbeidstakergrupper med lav formell utdanning sier 80 prosent av de som ønsker å få dokumentert realkompetansen, at slik dokumentasjon vil kunne påvirke lønnen eller muligheten til å få nye arbeidsoppgaver (AOF/ Opinion 1998). 4 Bak ønsket om å få dokumentert realkompetansen ligger det dermed andre motiver enn ønsker om mer formell utdanning. 4 Undersøkelsen ble gjennomført blant et representativt utvalg LO-medlemmer. 48% av disse ønsket å få sin realkompetanse dokumentert. 13

8 Også arbeidsgiversiden er opptatt av mer enn avkortede utdanningsløp i sin argumentasjon for nye dokumentasjonsordninger. I Arntsenutvalget, der både arbeidsgivere og arbeidstakere var representert med alle de større organisasjonene, var partene enige om at: «Den viktigste funksjonen til et dokumentasjonssystem er å bidra til mer effektiv kompetanseutøvelse og økt mulighet for mobilitet hos arbeidstakere innen arbeidslivet for det store flertall av arbeidstakere som sjelden eller aldri viser interesse for en formell videreutdanning.» (NOU 1999:14 s. 50) Det er dermed enighet om å knytte utvikling av nye dokumentasjonsordninger til et bredere sett av målsetninger enn det som ligger i nye inntaksordninger til utdanningssystemet. For å nå den brede gruppen av arbeidstakere som ønsker slik dokumentasjon, men som ikke har planer om videre formell utdanning, er det antakelig helt nødvendig å etablere nye dokumentasjonsordninger som en integrert del av kompetansearbeidet i bedriftene, uavhengig av den enkeltes planer eller initiativ om videre formell utdanning. Dersom slike ordninger skal innføres i arbeidslivet, forutsetter det aktiv medvirkning fra bedriftene, og dermed ordninger som også bedriftene ser seg tjent med i praksis. Det krever antakelig at det utvikles ordninger som tar bedriften som lærested på alvor, og som fører til at dokumentasjonssystemene bygger opp under den kompetanseutviklingen bedriftene ser som nyttig. Tidligere studier viser at bedriftene er opptatt av et langt større spekter av kompetanseaktiviteter enn det som tilbys i det formelle utdanningssystemet (Reichborn m.fl. 1998). For å bli tatt aktivt i bruk i bedriftene, er det dermed rimelig å anta at nye dokumentasjonssystemer må utformes slik at de oppleves som et nyttig redskap i bedriftenes opplærings- og personalarbeid mer generelt. NHO har tidligere gått inn for at systemet «skal være utviklet med basis i bedriften (arbeidsplassen) som læringsarena» og at det må «være tilpasset bedriftenes hverdag, det vil si språk og forståelse av kompetansearbeid» (NHO 1998). Arntsenutvalget uttrykte det på følgende måte: «En legitimitet i arbeidslivet innen et slikt perspektiv vil kreve et engasjement av ansatte og bedrifter for å finne frem til metodeverktøy og prosedyrer som arbeidslivet oppfatter som et positivt bidrag til arbeidslivets og de ansattes totale kompetanseutvikling.» Dokumentasjonssystemer som brukes aktivt i bedriftenes personal- og opplæringsarbeid vil antakelig kunne ha langt større potensial for å påvirke bedriftenes utvikling, organisering og bruk av kompetanse enn ordninger som er basert på individuell initiativ til å søke formell etter- og videreutdanning. Bedriftsbaserte ordninger vil med andre ord kunne påvirke bedriftenes læringskultur på en annen måte enn individuelle og skolebaserte ordninger. 14

Evaluering av TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning for arbeidslivet

Evaluering av TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning for arbeidslivet Sveinung Skule og Bjørn Andersen Dokumentasjon av realkompetanse i teknologiindustrien Evaluering av TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning for arbeidslivet Sveinung Skule Bjørn Andersen Dokumentasjon

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Prosjektet ble etablert i 1999 Mål: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av og verdsetting av realkompetanse med legitimitet både i arbeidslivet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport SNF rapport nr. 20/2008 Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport Særtrykk av sammendrag Anita E. Tobiassen Erik Døving Karen M. Olsen SNF-prosjekt nr.: 6235 Realkompetansevurdering i kommuner Prosjektet

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Læringsutbyttebeskrivelsene

Detaljer

Realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering 28. MARS 2017 Realkompetansevurdering - Nasjonale og europeiske retningslinjer Grunnkurs realkompetansevurdering våren 2017 Hæge Nore Flere retningslinjer EUs anbefalinger når det gjelder validering av

Detaljer

Kompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge

Kompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge Kompetansepolitiske virkemidler 30.03.17. Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kompetansepolitiske virkemidler Kompetansepluss

Detaljer

Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger"

Høring Rapport om Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/151- DFUN 2. mai 2017 Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger" Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR)

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Universitetsdirektørens kontor Deres referanse: Dato: 2011/2138-MOR 28.03.2011 Viser til brev til

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi 1 Rapporteringspunkter:

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen for voksne v/seniorrådgiver Åge Hanssen, Udir

Realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen for voksne v/seniorrådgiver Åge Hanssen, Udir Realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen for voksne v/seniorrådgiver Åge Hanssen, Udir Statistikk Antall voksne som mottar opplæring på grunnskolens område. 2008/09 til 2013/14 12000 10000 8000

Detaljer

KOMPETANSE- KARTLEGGING

KOMPETANSE- KARTLEGGING KOMPETANSE- KARTLEGGING I VERRAN KOMMUNE Rapport og anbefaling fra arbeidsgruppe 1 Innhold: Side Innledning 3 Mandat 3 Kompetanse og ledelse 4 Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling to sider av samme

Detaljer

Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse 02.05.2011 2008-0015 201100248-/JSL Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Dokumentasjon av realkompetanse Kommunesektoren som arbeidsgiver og skoleeier

Dokumentasjon av realkompetanse Kommunesektoren som arbeidsgiver og skoleeier Bjørn Andersen Anna Hagen Sveinung Skule Dokumentasjon av realkompetanse Kommunesektoren som arbeidsgiver og skoleeier Fafo Bjørn Andersen Anna Hagen Sveinung Skule Dokumentasjon av realkompetanse Kommunesektoren

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling

Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseutvikling fra plan til handling Forsker Anne Inga Hilsen Oslo 19.november 2014 Mål for strategisk kompetanseutvikling: å styrke evnen til strategisk kompetanseplanlegging, og realisere

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Åpningsinnlegg Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Konferansens formål Dette er den andre konferansen om den norske henvisningsprosessen.

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Vedtatt på årsmøtet den 25. januar 2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode.

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Skills Strategy. Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring. Lene Guthu, prosjektleder Skills Strategy

Skills Strategy. Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring. Lene Guthu, prosjektleder Skills Strategy Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring Lene Guthu, prosjektleder Agenda Om Kompetansepolitiske utfordringer OECDs anbefalinger 2 Om Samarbeidsprosjekt mellom OECD og KD, KMD, NFD, ASD

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune /13 Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune SISS ESARK-0717-201303311-16 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av HR-strategien for Bergen kommune,

Detaljer

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100% Antall besvarelser: 17 MU 2015 Svarprosent: 10 RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Figuren nedenfor viser gjennomsnittsresultatet på de ulike hovedområdene i medarbeiderundersøkelsen. Gjennomsnittet er beregnet

Detaljer

Realkompetansevurdering for praksiskandidater

Realkompetansevurdering for praksiskandidater Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Anita E. Tobiassen og Erik Døving ww.snf.no KS/Vika 15. oktober 2008 Hensikten med prosjektet (1) Bidrar systematisk tilrettelegging for realkompetansevurdering

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES HØRINGSSVAR VEDRØRENDE UNGDOMS FRITIDSMILJØ. UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE Arkivsaksnr.

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES HØRINGSSVAR VEDRØRENDE UNGDOMS FRITIDSMILJØ. UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE Arkivsaksnr. Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES HØRINGSSVAR VEDRØRENDE UNGDOMS FRITIDSMILJØ. UNGDOM, DEMOKRATISK DELTAGELSE OG INNFLYTELSE Arkivsaksnr.: 09/18713 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Situasjonen i Norge 94-99 Reform -94; veiskille også for voksne Ungdomsretten ble veldig

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Lars Nerdrum Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.09.2012 Vår ref. 42568/HS04 Deres ref. 12/3367 Høring om behov for og organisering

Detaljer

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen Dette heftet viser hvordan lærere og veiledere kan kartlegge i forkant av opplæring i muntlige ferdigheter på en arbeidsplass.

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Kompetanse på dagsorden hva nå? Tips og råd til tillitsvalgte

Kompetanse på dagsorden hva nå? Tips og råd til tillitsvalgte Kompetanse på dagsorden hva nå? Tips og råd til tillitsvalgte De gode hensiktene i tariffoppgjøret 2008 Innledning I tariffoppgjøret 2008 fikk kompetanse stor oppmerksomhet. Det var enighet mellom KS

Detaljer

Livslang læring og kompetansepolitikk

Livslang læring og kompetansepolitikk Livslang læring og kompetansepolitikk Innhold 1 Forord s. 3 2 Hovedpunkter s. 4 3 Innledning s. 5 4 Nasjonal strategi for livslang læring s. 6 5 Læringsutbytte s. 7 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Korleis samarbeide om å utvikle eit betre omdøme?

Korleis samarbeide om å utvikle eit betre omdøme? Korleis samarbeide om å utvikle eit betre omdøme? Arbeidsmiljøkonferansen 2007 Åsbjørn Vetti, rådgiver, KS-Konsulent AS Vi har lite å lære av Nike! Men 431 kommuner 19 fylkeskommuner med over 400 000 medarbeidere/ledere/

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Anna Hagen Sveinung Skule. Det norske kompetansemarkedet en oversikt og analyse

Anna Hagen Sveinung Skule. Det norske kompetansemarkedet en oversikt og analyse Anna Hagen Sveinung Skule Det norske kompetansemarkedet en oversikt og analyse Anna Hagen Sveinung Skule Det norske kompetansemarkedet en oversikt og analyse Fafo-rapport 461 Fafo 2004 ISBN 82-7422-462-0

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Dagfinn Hertzberg Sol Skinnarland 2006 1 Målsetninger for prosjektet Kartlegge

Detaljer

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk Career Guidance: A Handbook for Policy Makers Summary in Norvegian Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere Sammendrag på norsk Godt organiserte yrkesveiledningstilbud er stadig viktigere. Medlemsland

Detaljer

Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering

Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering Kari Berg Værnes 28.september 2016 Mitt mål er å vise: ECVET i sammenheng med andre europeiske mobilitetsverktøy Hensikten med ECVET i en norsk kontekst Hvordan

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra et partssammensatt utvalg Presentasjon 16. desember 2016

Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra et partssammensatt utvalg Presentasjon 16. desember 2016 Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger Rapport fra et partssammensatt utvalg Presentasjon 16. desember 2016 Bakgrunnen for utvalget 72-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven Hevet fra 70

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD Vedtatt i Tromsø kirkelige fellesråd 20.oktober 2011 1. GENERELT Tromsø kirkelige fellesråd (TKF) skal tilby sine ansatte en lønn som gjør at

Detaljer

Realkompetanse og tilpasset utdanning Erfaringer med TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning fra fire fylker

Realkompetanse og tilpasset utdanning Erfaringer med TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning fra fire fylker Kari Folkenborg Realkompetanse og tilpasset utdanning Erfaringer med TBL og Fellesforbundets dokumentasjonsordning fra fire fylker Fafo Kari Folkenborg Realkompetanse og tilpasset utdanning Erfaringer

Detaljer

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel Læringsmiljøet skal inspirere til forskning, leik, kreativitet og selvstendighet Barna skal delta

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

(TIL INTERVJUEREN: Spørreundersøkelsen vil dreie seg om kompetansebehov og kompetanseutvikling.)

(TIL INTERVJUEREN: Spørreundersøkelsen vil dreie seg om kompetansebehov og kompetanseutvikling.) Spørreskjema Virksomhetsbarometeret 2017 Innledning God dag, mitt navn er NN, og jeg ringer fra Opinion. Vi gjennomfører for tiden en undersøkelse om kompetanse i arbeidslivet på vegne av Kompetanse Norge,

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Virke 1 Tiltak 4: Videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningen relevant

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer