Saker til behandling. 11/17 11/ Opptak barnehageåret Avslutning av prosjekt Samarbeid om overgang mellom barnehage og skole

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumentene sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 11/17 11/ Opptak barnehageåret /18 08/ Avslutning av prosjekt Samarbeid om overgang mellom barnehage og skole 6 11/19 11/ Likestillingsmonitor Agder /20 09/ Lokalmedisinsk senter - søknad om prosjektmidler 12 11/21 11/ /22 10/ /23 07/ Aktivitetstilbud til eldre - gjennomgang av ikke lovpålagte tjenester Betaling for hjemmehjelp i ordningen brukerstyrt personlig assistanse Sluttrapport fra Oppreisningsordning for tidligere barnehjems- og fosterhjemsbarn i Agder /24 11/ Muligheter og valg - det er ditt liv det gjelder 26 11/25 10/ Regnskap Inga og Olav Øvrebøs legat Vennesla, Torhild Bransdal ordfører

2 2

3 Saker til behandling 11/17 Opptak barnehageåret Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. A10 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /17 SAMMENDRAG Hovedopptaket til ledige barnehageplasser fra høsten 2011 er nå gjennomført. Innen søknadsfrist 1. mars, var det kommet 311 søknader, noe som er mer enn noen gang før. Saken orienterer om barnehagedekningen Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar saken til orientering. 3

4 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Hovedopptaket til ledige barnehageplasser fra høsten 2011 er nå gjennomført. Innen søknadsfrist 1. mars, var det kommet 311 søknader, noe som er mer enn noen gang før. Søkerne fordeler seg slik etter alder: f år 23 f år 32 f år 42 f år 87 f tom 31. aug 10 1 år 88 f fra 1.sept 10 1 år 31 uten rett f år 8 uten rett sum søkere 311 Rådmannens merknader: Rett til plass: Av søkerne var 36 bosatt i andre kommuner, slik at de faller utenfor rett til barnehageplass i Vennesla. Men her er det brukt skjønn: de som på søknaden skriver at de skal flytte til Vennesla i løpet av året, blir tatt med i hovedopptaket. De leverer flyttemelding før oppstart. 45 av søknadene dreide seg om barn som allerede har en barnehageplass i Vennesla, men som søkte seg over til en annen barnehage. 39 søkere var for unge til å ha rett til plass ved dette opptaket (født fom 1. sept 2010). Søkere som har rett på plass var da ca. 200 ved hovedopptaket. Etter frist er det kommet 27 nye søknader. Disse var ikke med i hovedopptaket. Frigjøring av plasser: Skolestarterne høsten 2011 utgjør 179 barnehagebarn. Disse slutter til sommeren og frigjør plasser til de nye søkerne. Mens mange tidligere hadde deltidsplass ( 2,3 eller 4 dager per uke), ser vi nå mange flere som søker full plass. Foreldrebetalingen for barnehageplass har vært uendret i flere år, slik at relativt sett er en barnehageplass blitt billigere de siste årene. Dette gjør at der det før gikk 2 barn på 1 plass, er det nå kun 1 barn per plass. Nye plasser: Det bygges nye barnehageplasser som åpner til høsten ca 70 plasser i nedre Vennesla (Læringsverkstedet og naturgruppe i Smååsane). I Hægeland barnehage og Djupmyra barnehage i Øvrebø blir det etablert nye faste plasser i midlertidige lokaler (brakker) for å gi plass til alle søkerne. Hovedopptak tildeling av plasser Hver barnehagestyrer tildeler plasser etter prioriteringer fastsatt av eier i vedtektene. 4

5 Etter gjennomført hovedopptak er alle med rett til plass gitt tilbud. Ikke alle tilbys plass i den barnehagene de har prioritert, men tilbys plass der det er ledig kapasitet. Det er også tildelt plasser til barn uten rett: 19 er for unge. Dette gjelder bl.a søsken som er født etter Ca 20 er bosatt i andre kommuner. Av disse skal de fleste flytte til Vennesla. De private barnehagene kan i vedtektene sine ha prioriteringer som gjør at barn uten rett kommer foran de som har rett. Kommunen har plikt til å tildele alle med rett en plass, men har ikke mulighet til å overstyre de private barnehagenes vedtekter. Tildeling av barnehageplass gjøres ihht til barnehagelovens forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Foresatte har rett til begrunnelse dersom de ikke får første eller andre ønske oppfylt. Søkere kan klage over avslag på søknad om barnehageplass, og dersom de verken får sitt første eller andre ønske oppfylt. Klagene som er kommet behandles administrativt med endelig behandling i klagenemda. Venteliste På ventelista står det per barn. Disse fordeler seg slik: bosatt i annen kommune 10 tatt imot plass, men står på vent til annen bhg 31 asylsøkere 3 tildelt, takket nei, ønsker annen bhg 2 søkt etter frist 13 for unge 29 ønsker plass etter nyttår 1 Full barnehagedekning? Siden alle med rett til barnehageplass er tildelt plasser, har kommunen full barnehagedekning per departementets definisjon. Men det oppleves nok ikke slik i praksis for dem som ikke har fått plass, men som ut fra søknad har behov for det. Dette kan spesielt gjelde foresatte som skal ut i jobb eller fortsette skolegang etter endt fødselspermisjon, men hvor barnet er født etter 1. september 2010 og dermed uten rett til plass. I verste fall må de vente til august 2012 før de får plass. Erfaring tilsier også at det i løpet av året kommer søknader med prioritet etter barnehagelovens 13 funksjonshemmede eller tiltak etter barnevernsloven hvor det er vanskelig å tildele plass i løpet av året. Dette er bekymringsfullt. Barnehagesituasjonen framover Full barnehagedekning er et svært bevegelig mål avhengig av mange faktorer. Skal Vennesla kommune fortsatt kunne regne å ha full dekning, må det nok også de neste årene komme / bygges nye barnehageplasser. Skal vi også kunne tilby plasser til søkere som har behov i løpet av året, og ikke bare fra høsten, trengs det allerede nå økt kapasitet. 5

6 11/18 Avslutning av prosjekt Samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Arkivsak-dok. 08/ Arkivkode. A1 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /18 SAMMENDRAG Høsten 2008 ble det startet et prosjekt for å bedre overgangen mellom barnehage og skole. Alle barnehager og skoler i Vennesla har vært deltakere i prosjektet. Nå er prosjektet fullført, og står foran avslutning i løpet av våren Saken vil orientere kort om oppnådde resultat og veien videre. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar saken til orientering. 6

7 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Høsten 2008 ble det startet et prosjekt for å bedre overgangen mellom barnehage og skole. Alle barnehager og skoler i Vennesla har vært deltakere i prosjektet. I prosjektperioden har det vært 2 orienteringssaker til Levekår: Sak 09/1, levekårsutvalgets møte , orienterte om oppstart av prosjektet med mål og delmål for perioden. Sak 10/15, Levekårsutvalgets møte , orienterte om framdrift og status. I tillegg var heftet Plan for samarbeid mellom barnehage og skole vedlagt. Nå er prosjektet fullført, og står foran avslutning i løpet av våren Saken vil orientere kort om oppnådde resultat og veien videre. Rådmannens merknader: Prosjektets hovedmålet var: Vennesla kommune har god kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte i barnehage og skole. Kommunen har planer og rutiner som sikrer barn god sammenheng og progresjon i utviklingsløpet fra barnehage til skole, og som gjør at det enkelte barn opplever kontinuitet, mestring og optimal læring. For å konkretisere og gjøre prosjektet mer håndterlig, ble hovedmålet delt opp i delmål for hvert av prosjektårene: o Delmål Vennesla kommune har et felles årshjul med strukturer for overgang barnehage skole, med tidsangivelser og ansvarlige. Resultat: I løpet av det første året ble det utarbeidet og satt i verk et felles årshjul som viser de ulike oppgavene som skal gjøres i forbindelse med overgang fra barnehage til skole. I løpet av prosjektperioden har dette vært justert, og er i god bruk.årshjulet er nå innlemmet i heftet System og rutiner for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole en veiledning til bruk for personalet. I dette heftet har vi samlet det som nå skal være en standard for samarbeidet videre, både skjema og maler som skal brukes i forbindelse med årshjulet. o Delmål Det er utarbeidet et system for dialogmøter mellom pedagoger i barnehager og skoler. Dette for å gi kunnskap og kjennskap om hverandres fagfelt. En felles fagdag er avholdt og innarbeidet i årshjulet. Resultat: Dialogmøter mellom barnehage- og skoleansatte har nå vært gjennomført 2 ganger i året, vår og høst, siden høsten Det er gode tilbakemeldinger på at disse møtepunktene er med på å utvikle kjennskap til hverandres fagfelt og arbeidsmetoder. Det er laget en mal for gjennomføring av møtene. 7

8 Det er arrangert en årlig felles fagdag for personalet siden våren På fagdagen 2009 presenterte utdanningsdirektøren hva som er ulikt og felles i barnehage og skoles formål. I 2010 viste Birkenes kommune hvordan de hadde utarbeidet en felles språkplan for barnehage og skole. Dette som utgangspunkt for vårt eget arbeid det siste prosjektåret. I 2011 skal vi selv presentere de ulike resultatene av hele prosjektet, men også ha besøk av en fysioterpeut fra Mandal som vil vise et opplegg kalt Skrivedans som skal brukes som en felles arbeidsmetode i lese- og skriveopplæringen i Vennesla framover. o Delmål Vennesla kommune har 1. Plan som sikrer progresjon og faglig sammenheng i barns språk og leseutvikling fra 4 8 år. 2. Informasjonsbrosjyre til foresatte om overgang barnehage/skole. Resultat: Høsten 2010 var det laget ferdig en brosjyre som ble delt ut i barnehagene til alle skolestarterne neste år. Brosjyren heter Når barnet teller og er en informasjon til foreldre/foresatte om samarbeid ved overgang fra barnehage til skole/sfo. I løpet av det siste prosjektåret er det utarbeidet Plan for språk og ledsutvikling 4 8 år et levende redskap for arbeidet i barnehage og skole. Gjennom hele prosjektperioden har det vært stor villighet til deltakelse og høyt engasjement fra alle medvirkende. Det har vært mange med fra både barnehagene og skolene i ulike grupper: styringsgruppe, prosjektgruppe og diverse arbeidsgrupper som har utarbeidet materiellet. Helsesøster og foresatte fra barnehagens SU og skolens FAU var med i prosjektgruppen i starten for å utarbeide det som nå er samlet i heftet System og rutiner. Materiellet som er utarbeidet og omtalt i saken kan fås ved henvendelse til barnehagekontoret, og vil også bli delt ut i Levekårsutvalgets møte. Veien videre: I heftet System og rutiner er det siste punktet: Evaluering/ Oppfølging. Prosjektet er nå slutt, men det er viktig at rutinene og systemene som er utarbeidet i felles enighet nå skal fortsette å virke på egenhånd. Det er derfor viktig av arbeidet evalueres årlig, slik at det holdes fast og at nødvendige ting kan justeres slik at de kan fungere ennå bedre. Oppvekstsjefen har ansvar for den årlige evalueringen. 8

9 11/19 Likestillingsmonitor Agder 2011 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 006 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /19 2 Kommunestyret SAMMENDRAG Likestillingsmonitor Agder 2011 ble offentliggjort torsdag 5. mai. Den kan lastes ned på eller den kan fås ved henvendelse til rådmannskontoret. Likestillingsmonitoren måler utviklingen innen en rekke områder i Agderkommunene som man mener er spesielt viktige i forhold til likestilling. Den viser resultat for hver kommune, for hvert av Agderfylkene og for landet totalt. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Saken tas til orientering. 9

10 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Det skrives i Likestillingsmonitoren: Pkt 1.0: Statistisk sentralbyrå har siden 1999 publisert sin likestillings-indeks for kommunene, og hvert år har det store flertallet av agderkommuner kommet dårlig og til dels svært dårlig ut. Indeksen har vært et viktig verktøy for å bevisstgjøre aktører i regionen på de særskilte likestillingsutfordringene Agder sliter med, og har bidratt til at flere kommuner på Agder etter hvert har startet opp likestillingsarbeid på ulike områder. Gjennom statistisk analyse og kontakt med aktører i kommuner og næringsliv, vet vi at det tross alt skjer mye viktig på Agder på likestillingsfronten. Ett eksempel er barnehageutbyggingen, der mange agderkommuner nær har doblet sin dekning i løpet av et snaut tiår. Slike positive utviklingstrekk er det viktig å få frem. At fokus for monitoren skal være på det som har skjedd av positiv endring på ulike like-stillingsområder i regionen har betydning for hvordan dataene presenteres. Her er det ikke de kommunene som ligger best an på ulike likestillingsområder som løftes frem, men de som har hatt størst positiv endring det siste tiåret I denne likestillingsmonitoren er fokus på kjønnslikestilling. Pkt. 3.0: Kommunene i Agder har ligget lavt på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks i alle de årene den har vært publisert. Revi-sjonen av indeksen i 2009 og den ferske indeksen for 2010 har ikke endret bildet. I Regionplan for Agder heter det om situasjonen i 2020: andelen yrkesaktive kvinner har økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. Skal dette målet nås, må store endringer skje fort. Regionplanen setter seg altså et relativt mål for hvor man vil. Det er ikke tilstrekkelig at for eksempel barnehagedekningen blir på 95 prosent av alle 1-5-åringer, eller at minst 40 prosent av kommunestyrerepresentantene i alle kommuner skal være kvinner. Agder skal være på landsgjennomsnittet, og det snittet forskyver seg gjennomgående oppover ved at stadig flere kvinner jobber heltid, barnehagedekningen blir bedre og bedre osv. Dette kan på den ene siden synes som et håpløst mål. Agder må bevege seg raskere enn resten av landet i retning av å bli mer likestilt. Som vi skal se virker det som om agder-kommunene på mange felter har mer enn nok med å holde tritt med resten av landet i utvikling. På den andre siden er det et riktig mål. Ikke bare fordi det vil gi mange kvinner og også menn en mer rettferdig posisjon, men også fordi likestilling er en konkurransefaktor. Skal Agder for eksempel tiltrekke seg de beste hodene, må man regne med at et godt hode lever sammen med et annet godt hode. Og skal begge to forflytte seg til Agder er det viktig at de begge får en meningsfull jobb å beskjeftige sine hoder med, og en infrastruktur (barnehager og gunstig næringsstruktur) og et normativt klima (aksept for at fedre tar permisjon når barna er små, og at en småbarnsmor også kan jobbe heltid) som gjør det mulig for begge å jobbe. Likestillingsmonitoren måler utviklingen innen en rekke områder i Agderkommunene som man mener er spesielt viktige i forhold til likestilling. Den viser resultat for hver kommune, for hvert av Agderfylkene og for landet totalt. Totalt er det 30 kommuner i de to Agder-fylkene, med 15 kommuner i hvert fylke. Monitoren måler bl.a følgende: BARNEHAGER - andel barn 1-5 år i barnehage NÆRINGSSTRUKTUR OG UTDANNING -andel sysselsatte kjønnsbalansert - antall kvinner og menn i offentlig og privat sektor - antall elever som velger utradisjonell utdanning 10

11 TIDSBRUK, ARBEID/OMSORG - forholdet mellom kvinners og menns deltakelse i arbeidslivet - antall deltidsarbeidende - antall fedre med fedrekvote INDIVIDUELLE RESSURSER - andel høyere utdanning blant kvinner og menn - andel kvinnelige ledere POLTISK INNFLYTELSE - andel kvinner i kommunestyrene FORDELING AV PENGER - fordeling av kvinners og menns bruttoinntekt Gjennom 20 tabeller kan man gå inn og se hvordan kommunene ligger an i forhold til hverandre, og hvordan utviklingen har vært. For Vennesla kommune oppsummerer monitoren følgende på s. 49: Vennesla har høy og økende kvinneandel i sin befolkning, og kommunen utmerker seg ved at kvinnene har økt både utdanning, arbeidstid og inntekt markant. Kommunen har også opplevd stor barnehageutbygging. Rådmannens merknader: Både i Regionplan Agder og i vår egen kommuneplan er det pekt på at økt likestilling er et av de viktigste tiltakene i forhold til bedre levekår i landsdelen og i kommunen. Likestillingsmonitoren viser at Vennesla kommune på mange områder har en positiv utvikling i forhold til likestillingsperspektivet. Dette gjelder spesielt i forhold til barnehageutbygging der vi i løpet av de siste ti årene er blant de kommunene som kommer aller best ut. Samlet sett skårer vi imidlertid dårlig og er nr. 26 blant 30 kommuner på Agder. 11

12 11/20 Lokalmedisinsk senter - søknad om prosjektmidler Arkivsak-dok. 09/ Arkivkode. 026 G00 &23 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /20 2 Plan- og økonomiutvalget /32 3 Kommunestyret SAMMENDRAG I samarbeid med privat utbygger i Sentrumsveien 41 AS og Vennesla legesenter ønsker vi å søke prosjektmidler for å utrede muligheter og økonomiske konsekvenser av å bygge et egnet lokalmedisinsk senter samlokalisert med dagens Senter for helse og velferd. Prosjektet vil ha som målsetting å kartlegge muligheter for å ivareta samhandlingsreformens intensjoner om Rett behandling på rett sted til rett tid samt utrede kostnadseffektiviteten og finansieringsbehov ved å etablere et nytt samlokalisert lokalmedisinsk senter Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret stiller seg bak en søknad om prosjektmidler til kartlegging av muligheter for å etablere et eget lokalmedisinsk senter for Vennesla Vedlegg: Brev datert fra Finn Bjørn Rørvik Brev datert fra Sentrumsveien 41 AS v/finn Bjørn Rørvik 12

13 SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Samhandlingsreformen trer i kraft fra 1.januar 2012 og endelig innhold vedtas i Stortinget før sommeren. Reformen vil medføre store utfordringer både for Vennesla kommune og for Vennesla legesenter med tanke på å ha nødvendige lokaliteter til å møte framtidige behov og kunne tilby et kostnadseffektivt akuttmedisinsk tilbud. Tanker rundt dette er presentert i vedlagte brev. Samhandlingsreformen er konkretisert i tre dokumenter; 1. Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester. 2. Lov om Folkehelsearbeid. 3. Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hensikten med reformen er å dempe veksten i helseutgiftene. Kommunene skal avlaste den dyre spesialisthelsetjenesten gjennom billigere alternative helsetilbud og forebyggende tiltak. Fra og med 2012 innføres det kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. I kommuneproposisjonen som er lagt fram nå i mai legger regjeringen opp til 20 prosent kommunal medfinansiering av konsultasjoner og menisinske opphold for alle somatiske pasienter. Det blir også betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i sykehusene fra førte dag slik at kommunene får et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Betalingssatsen er satt til kr ,- pr. døgnopphold. Regjeringen har også foreslått en plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnoppholdtil personer med behov for akutthjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlige for å bygge opp et slikt tilbud innen For å finansiere dette har regjeringen foreslått at 5 milliarder kroner overføres kommunene gjennom rammetilskuddet. For Vennesla kommune utgjør dette kr ,-. Dersom hele eller deler av lovforslagene blir vedtatt sommeren 2011 vil en av de store konsekvensene bli at vi må utvide både den fysiske og faglige kapasiteten for å bli i stand til å ivareta akuttmedisinske tjenester. Størst vil konsekvensen være for Vennesla kommune som har det overordnede ansvar for at befolkningen får den nødvendige helsefremmende, forebyggende, kurative, pleie og omsorgstjenesten. Blir samhandlingsreformen vedtatt vil det kreve en stor administrativ innsats i å planlegge hvilke lokale strukturer som må etableres i Vennesla og hvilke som må samarbeides om med nærliggende kommuner. Alle disse tiltak må nødvendigvis også være sikret økonomisk, og være faglig forsvarlige før den endelig politiske behandling. 13

14 For legesenteret vil dette bety at samarbeidet med 2. linjetjenesten vil få en ny dimensjon en kommunal økonomisk avveining - fordi en også skal samarbeide mot en ny akse ett mer faglig kompetent lokalt helsetilbud som arbeider i grensesnittet mellom sykehus og primærlegetjenesten. Hvordan dette samarbeidet skal være i den kliniske hverdagen blir en stor utfordring, og må grundig gjennomtenkes av de samarbeidende aktører. For å kunne utarbeide en grundig kartlegging og tilrettelegging for et framtidsrettet kommunalt døgntilbud, som kan forebygge sykehusinnleggelser og være et alternativ til innleggelse i sykehus og sykehjem ønsker vi å søke tilskuddsmidler til en prosjektlederstilling fra Helsedirektoratet under statsbudsjettet kapittel 671 post 67 Tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m Et av kravene for å kunne søke tilskudd er at prosjektet er forankret i overordnet ledelse og framlagt for kommunestyret til beslutning. Dersom kommunestyret gir sin tilslutning til at det søkes tilskuddsmidler til dette formål, vil rådmannen søke helsedirektoratet om midler innen siste søknadsfrist som er 1. august Oppsummert vil vi vektlegge følgende særtrekk med Vennesla kommune i søknaden: *Vi har Norges største fastlegesenter!! - 14 leger i felles landskap/kontormiljø, - i tillegg egen legevakt for Vennesla og Iveland alle dager hele året (08-23). * Kommunen har perfekt størrelse Vi er den tredje største kommunen i Vest-Agder, og har en ideell størrelse til å være meget kostnadseffektiv - Vi ligger nærme Kristiansand som gir oss god tilgang på høyt kvalifisert fagkompetanse * Det er politisk forankret at kommunen skal ha et særlig fokus på tidlig innsats og forebygging * Vi samarbeider allerede tett med Iveland kommune og legetjenesten, legevakt, barnevern, ungdomsarbeid m.m. * Vi har særlige levekårsutfordringer i Vennesla som gjør at vi kan forvente ekstra trykk på kommunale helsetjenester knyttet til samhandlingsreformen og framtiden. * Vi har etablert samarbeid med privat aktør som eier ideell tomt knyttet opp mot legesenteret, legevakten, Nav, m.m. og som er villig til å bygge for oss. - Her finnes uante muligheter for å kunne etablere et kostnadseffektiv og spesialisert tilbud til kommunens innbyggere som et Lokalmedisinsk senter. - Vi har lang og positiv erfaring i samarbeide med private utbygger som er villig til å bygge nytt for å kunne etablere et samlet, tilrettelagt og framtidsrettet helsetilbud. 14

15 * Vi har fått positive tilbakemeldinger fra Knutepunktkommunene, og det er interesse for å se på muligheter for differensiering av fagtilbudet kommunene i mellom. * Vi har etablert tett dialog med SSHF og Iveland kommune som ønsker å samarbeide med Vennesla kommune i å starte et forprosjekt knyttet til dette. Samarbeid mellom Vennesla kommune, Vennesla legesenter og privat utbygger i Sentrumsveien 41 AS for å se på muligheter er allerede godt i gang. Vi har i tillegg presentert våre ideer om å søke prosjektmidler til utvikling av et lokalmedisinsk senter ved samlokalisering med fastlegesenteret, NAV, helsestasjon, m.fl. for sentrale ledere og leger i SSHF og Knutepunktkommunene. Disse stiller seg meget positive til ideene og gir sin faglige støtte til vårt prosjekt. Iveland kommune ved kommunalsjef og rådmann ønsker å bli konkret medregnet i prosjektarbeid. Den støtten og det faglige samarbeidet vi har etablert her, er meget positivt for mulighetene til å få statlige midler og oppnå spennende resultat. Rådmannens merknader: Kommunen vil bli stilt overfor store utfordringer når Samhandlingsreformen skal iverksettes. Mange av disse oppgavene må løses sammen med kommunene I Kritiansandsregionen. Vi har imidlertid en del fortrinn som gjør det på noen områder vil kunne være mest hensiktsmessig å opprette nye tilbud lokalt I Vennesla. Rådmannen ser det derfor som svært viktig at kommunen har en offensiv holdning til dette og så snart som mulig søker å bringe klarhet I hvilke oppgaver som bør løses I egen kommune. Et av våre fortrinn er åpenbart at vi har et veletablert helse- og velferdssenter sentralt I kommunen. Utbyggingsmuligheter her gjør at vi har en unik mulighet til å samle aktuelle tjenester. Vennesla Legesenter og grunneier Sentrumsveien 41 har I sine innspill til kommunen pekt på en rekke spennende forhold. Rådmannen ser det som viktig at det så snart som mulig arbeides videre for å konkretisere disse. I så måte kan prosjektstøtte fra staten være god drahjelp. Uavhengig av om et slikt tilskudd innvilges må imidlertid kommunen arbeide videre med disse planene. 15

16 Evje Rådmann Svein Skisland Vennesla kommune Samhandlingsreformen medfører utfordringer for Vennesla kommune utfordringer for Vennesla legesenter utfordringer for Sentrumsveien 41 AS Samhandlingsreformen skal tre i kraft fra 01. januar Det skal vedtas i Stortinget før sommeren. Samhandlingsreformen er konkretisert i tre dokumenter; 1. Lov om kommunal helse og omsorgstjenester. 2. Lov om Folkehelsearbeid. 3. Nasjonal helse og omsorgsplan. Hensikten med reformen er å dempe veksten i helseutgiftene. Kommunene skal avlaste den dyre spesialisthelsetjenesten gjennom billigere alternative helsetilbud og forebyggende tiltak. Det viktigste styringsverktøyet er kommunal medfinansiering. Kommunene får penger for å betale 20 % av kostnadene for alle medisinske pasienter( altså ikke kirurgiske) Tanken er at kommunene da vil se seg tjent med å etablere billigere tilbud til disse pasientene selv. Dette tiltaket er tenkt iverksatt i Dersom hele eller deler av lovforslagene blir vedtatt sommeren 2011 vil dette få konsekvenser for alle de tre aktørene angitt over. Størst vil konsekvensen være for Vennesla kommune som har det overordnede ansvar for at befolkningen for den nødvendige helsefremmende, forebyggende, kurative, pleie og omsorgstjenesten. Blir samhandlingsreformen vedtatt vil det kreve en stor administrativ innsats i å planlegge hvilke lokale strukturer som må etableres i Vennesla og hvilke som må samarbeides om med nærliggende kommuner. Alle disse tiltak må nødvendigvis også være sikret økonomisk, og være faglig forsvarlige før den endelig politiske behandling.

17 For legesenteret vil dette bety at samarbeidet med 2.dre linjetjenesten vil få en ny dimensjon en kommunal økonomisk avveining fordi en skal også samarbeide mot en ny akse ett mer faglig kompetent lokalt helsetilbud som arbeider i grensesnittet mellom sykehus og primærlegetjenesten. Hvordan dette samarbeidet skal være i den kliniske hverdagen blir en stor utfordring, og må grundig gjennomtenkes av de samarbeidende aktører. Med vennlig hilsen Finn Bj Rørvik. Kommunelege/ Fastlege

18 Evje Rådmann Svein Skisland Vennesla kommune Viser til tidligere møte og redegjørelse for Utvalget for Plan og Økonomi denne måned. I etterkant av dette siste møtet ble jeg bedt om å oversende mine tanker om de muligheter og utfordringer jeg som daglig leder av Sentrumsveien 41 AS ser fremover. Utfordringer i de neste årene : Samhandlingsreformen og mulighet for samhandling VK Sentrumsveien 41 AS i tråd med intensjonsavtalen mellom VK og Sentrumsveien 41 AS. Kommende arealmangel for dagens brukere Tilrettelegge for nye helse og velferdstjenester Sentrumsveien 41 as og Vennesla legesenter eiendom er eiendomsselskaper. Vedlagt er brev til VK av år etter eiendomsoverdragelsen. Det blir her orientert om hvordan intensjonsavtalen bak salg og kjøp ble etterlevd. Siden dette brevet for 7 år siden ble oversendt VK har selskapet utviklet bygget videre i tråd med intensjonsavtalen. Vennesla Helse og Velferdssenter innbefatter i dag også NAV og Enhet for barn og familie. Vennesla Legesenter Eiendom har utviklet legesenteret slik at det i dag er totalt renovert og utvidet og har klart å skape plass for en stadig voksende pasient populasjon. VLS er i dag faktisk Norges største fastlege senter. Totalt gjennom utbygging, ombygging og renovering har sameiet investert ca 23 millioner etter det opprinnelig kjøpet av bygget. Sentrumsveien 41 AS eier en rød eiendom, det vil si et areal som er avsatt til offentlig virksomhet. Eiendommen er så pass stor at der er rom for nybygg på denne dersom offentlig virksomhet ser seg tjent med en slik tilrettelagt utbygging. Eiendommen ligger vegg i vegg med Vennesla tunet som er en stor pleie og omsorgs enhet i kommunen. Styret i Sentrumsveien 41 AS ser at dersom en skal møte de areal krav som dagens Helse og Velferds tjenester lokalisert til bygget vil ha behov for i årene fremover, må en påbegynne et planarbeid nå, og være beredt for de kommende ombygginger og utbygginger. Kongstanken er at den ideen som lå bak bygget tidlig på 70 tallet et samlet tjeneste tilbud kan videreføres også i de ti årene som ligger foran oss.

19 Sentrumsveien 41 AS ser at arealet i et tiltenkt nybygg også bør kunne omfatte tilrettelegging for Spesialist legesenter Helse Sør Øst avtalehjemler. Distriktsmedisinsk senter tjenester fra SSK. Nødvendige utvidelse av legesenteret. Utvidelse av Enhet for barn og familie / NAV. Evnt. ny kommunal legevakt/ fysioterapi / tannlege/ fotpleie m.m. En unik mulighet er å etablere en forsterket sykehjemspost som kan støtte seg til de allerede etablerte lege legevakt lab. tjenester i bygget samt det planlagte spesialistsenteret. Denne sengeposten vil måtte være en integrert bygnings og driftsmessig del av Vennesla tunet. Helseadministrativ enhet i VK M.M Sentrumsveien 41 AS ønsker å være med å videreutvikle dagens helse og velferdstjenester i VK i tråd med intensjonsavtalen bak kjøpet. Men det er viktig for styret i Sentrumsveien 41 AS at denne videreutvikling skjer i et Offentlig /Privat Samarbeid (OPS) hvor eier forholdet til videreutviklings prosessen er forankret i den administrative og politiske ledelsen av VK. Vesentlige oppgaver for Sentrumsveien 41 AS fremover blir : tilby konkurranse dyktig pris og kvalitet på nye samarbeids avtaler som eventuelt vil bli tiltenkt/ ønsket fra vårt eiendomsselskap fra VK. tilby konkurranse dyktige pris og kvalitet på de areal som kan tilbydes nye ikke kommunale helse og velferdstjenester. Etterleve avtaler for gjeldene leieforhold og intensjonsavtalen herunder aktiv bidra til videreutvikling av helse og velferdstjenestene i VK. For Sentrumsveien 41 AS Finn Bj Rørvik Daglig leder

20