SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 12:00 i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 12:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs - Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel ÅRSREGNSKAP REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL NY FASTLEGEHJEMMEL 2011, BYHAGEN LEGESENTER Alta, Torfinn ReginiussenSign. Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 2911 ÅRSREGNSKAP 2010 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg 3011 Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for kultur og næring 2911 Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 210 Møtedato Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2010 godkjennes. a. Driftsregnskap Alta kommunes regnskap for 2010 er avsluttet med et merforbruk på 20,966 mill. kr. etter strykninger. Merforbruket på 20,966 mill.kr dekkes i 2011 ved bruk av bufferfond og fond vedr. prinsippendringer. b. Investeringsregnskap Ihht forskriftenes bestemmelser er 7,2 mill. kr. omdisponert ved regnskapsavslutningen til finansiering av prosjekt som manglet finansiering i For spesifikasjon se note 11 i regnskapsdokumentet, side Det blir fremmet egen sak vedrørende opprydding og gjennomgang av investeringsprosjekter som må få tilført ny finansiering pga strykningsreglene, samt at det er behov for en opprydding av restmidler på tidligere avslutta prosjekt. c. Rådmannen viser til saksutredningen, samt til iverksetting av kortsiktige innsparingstiltak og forslag til mer langsiktige løsninger. Jfr. også rådmannens orientering i formannskapet Vedlegg: Andre saksdok.: Side 2 av 12

3 Sak 2911 Årsregnskap 2010 Årsmelding 2010 Revisjonsberetning av Kontrollutvalgets sak Bakgrunn: Driftsregnskap 2010 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2010 pr. sektor. Kolonnen helt til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Årets driftsregnskap er avsluttet med et merforbruk på mill.kr. etter at strykninger av 6.2 mill.kr er foretatt. Investeringsregnskapet er avsluttet uten at noen prosjekt er avsluttet mot udekket i balansen. Investeringsbudsjettet er ettårig, og ikke årsuavhengig, og med unntak av midler som er reserverte særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale med giver, regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang av frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte ansees Side 3 av 12

4 Sak 2911 som felles finansiering av investeringsporteføljen, dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Udisponerte midler i 2010 som er omdisponert i forbindelse med årsavslutningen er; Salg av grunn 1,9 mill.kr, salg av lærerbolig Altnes 0,5 mill.kr, salg av aksjer Nordavis 0,68 mill.kr, mottatte spillemidler budsjettert til nedbetaling av lån 2,8 mill.kr, samt 1,35 mill.kr udisponert fra andre prosjekt. Til sammen 7,2 mill. kr omdisponeres til finansiering av prosjekt som mangler finansiering. For spesifikasjon se note 11 i regnskapsdokumentet, side Det vil fremmes egen sak vedrørende opprydding og gjennomgang av investeringsprosjekter som må få tilført ny finansiering, samt at det er behov for en opprydding av tidligere avsatte restmidler på avslutta prosjekt. Rådmannens kommentar - Økonomiske konsekvenser: Kommunens økonomiske stilling: Alta kommune opplevde en historisk høy befolkningsvekst i Dette, i tillegg til at kommunen over mange år har hatt en jevn og stabil vekst, fører til behov for både investeringer og økte behov i forhold til tjenesteproduksjonen For Alta kommune som organisasjon er en slik kraftig vekst en stor utfordring; behovet for barnehageplass og skoledekning må sikres, vann- og avløpsnettet må oppdimensjoneres, trafikale forhold må bedres og nye boligfelt må klargjøres. I tillegg til slike investeringsrelaterte tiltak må kommunen også ha nødvendig fokus på løpende drift og tjenesteyting. Vekst er krevende å håndtere, også økonomisk for kommunen, men likevel svært inspirerende å jobbe med. Årsregnskapet for Alta kommune viser at driftsinntektene er på milliarder kr. Dette innebærer en vekst på 3,3% i forhold til Før strykninger hadde kommunen et regnskapsmessig merforbruk på 27 mill. Merforbruket er delvis finansiert ved å stryke budsjettert bruk av driftsmidler til investeringer med 6,2 mill, slik at bokført mindreforbruk blir 21 mill. Strykningene innebærer at 80% av momskompensasjon fra investeringer brukes til finansiering av drift, og at 14 investeringsprosjekt mister hele eller deler av sin vedtatte finansiering. Staben, politisk virksomhet og lærlingene har mindreforbruk, og kommunen har merinntekter fra skatt og rammetilskudd og innsparing på renter og avdrag og reserver. Overforbruk i barn og unge, helse og sosial, drift og utbygging er i sum større, slik at kommunen under ett får merforbruk. Netto driftsresultat er på minus 21 mill, eller minus 1,7% av driftsinntektene. Dette må vurderes som helt utilfredsstillende ut fra et måltall på 3%. Det svake driftsresultatet i 2010 er bekymringsfullt, og er ikke bærekraftig over tid. Alta kommune må ha stort fokus på omstillingsarbeidet i 2011 og i økonomiplanperioden. Dersom det ikke allerede i 2011 gjennomføres omorganiseringer og strukturelle grep vil kommunen komme i en tvangssituasjon, hvor vi har mistet handlefriheten og står i fare for å komme under kontroll av Fylkesmannen. Side 4 av 12

5 Sak 2911 Kommunen har ennå mulighet til selv å ta noen grep som sikrer en bærekraftig økonomisk utvikling i økonomiplanperioden. Dette fordrer imidlertid at det blir fattet vedtak som gir reelle innsparinger allerede fra I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2010 har rådmannen iverksatt en rekke kortsiktige innstramningstiltak, samt at det er foreslått å redusere kommunens totale investeringsnivå i økonomiplanperioden. Dette vil forhåpentligvis redusere de løpende utgiftene så mye at kommunen kommer ut i balanse i Det er imidlertid behov for å gjøre strukturelle grep som ytterligere tar ned driften med ca 20 mill. For å få dette til er rådmannen avhengig av vedtak i Kommunestyret. Av iverksatte tiltak kan følgende nevnes: Analyser: o Alt av refusjoner, med særskilt fokus på sykepengerefusjoner o Gjennomgang av vikarbruk og overtid o Barn og ungetjenesten Forbedret økonomistyring: o Tettere oppfølging av virksomhetene o Opplæringsplan o Månedsrapportering til Hovedutvalgene og Formannskapet Innkjøpsstopp Ansettelsesstopp Reisestopp Gjennomgang av investeringsbudsjettet Utsettelsereduksjon av infrastrukturkostnader Begrense pengebrukenaktivitetsnivået på alle områder der det er mulig Langsiktige tiltakstrukturelle grep (1-2 år og krever politiske vedtak) o Saker vil komme til kommunestyret våren 2011 Vurdere bruk av pensjonsfond for å betale løpende pensjonskostnader Eiendomsskatt (full effekt av kraftverket i Sautso) Bruk av investeringsmoms (nedtrapping frem til 2014) Salg av kommunale verdiereiendommer. Side 5 av 12

6 Sak 3011 REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL 2011 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg 3111 Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for kultur og næring 3011 Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 210 &14 Møtedato Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Regnskapsrapport for 1. kvartal 2011 tas til etterretning. 2. Rådmannen viser til orientering om iverksatte kortsiktige tiltak, samt at rådmannen i juni vil komme med sak vedrørende strukturelle endringer, samt forslag til konkrete virksomhetsnedleggelser. Vedlegg: Regnskapsrapport for 1. kvartal 2011 Bakgrunn: Regnskapsrapport for 1. kvartal 2011 vil bli oversendt til revisjonen og til kontrollutvalget til orientering. Side 6 av 12

7 Sak 3011 Netto budsjettregnskap pr. sektor Økonomiske konsekvenser Rådmannens kommentar Side 7 av 12

8 Sak 3011 Prognosen for årsresultat er justert fra et merforbruk på 26,9 mill i februar til ca 23 mill i mars. Det er i hovedsak økte innsparinger i sektor 110, samt økte fellesinntekter i sektor 800 som er kildene til forbedringen. Det er i hovedsak Barn og unge sektoren og Helse og sosialsektoren som signaliserer store merforbruk. Etter regnskapsavslutningen for 2010 i slutten av februar ble det iverksatt en del kortsiktige tiltak, slik som; innkjøpsstopp, reisestopp og ansettelsesstopp. Dette ble iverksatt for å redusere pengebruken med øyeblikkelig virkning. Regnskapsrapport viser imidlertid så langt bare helt marginale effekter av disse innstramningstiltakene. Tiltakene er fulgt opp i rådmannens ledermøte og ytterligere innskjerpet. Rådmannen har forhåpninger om at regnskapsrapport vil vise større resultatervirkninger av disse tiltakene. Ut over dette er virksomhetene pålagt å spare midler på alle områder der dette er forsvarlig og mulig. Det satses i tillegg massivt på økonomiopplæring av alle ledere i Alta kommune. Denne opplæringen har all fokus og er obligatorisk for alle med lederansvar. Opplæringen vil pågå frem til ferien. I tillegg til selve opplæringen i bruk av verktøy, konteringer, fakturaflyt m.m, vil en sideeffekt være økt bevissthet og forståelse for kommunens vanskelige økonomiske situasjon ute i virksomhetene. Rådmannen har foreslått å bruke bufferfondet til å dekke opp for merforbruket i Konsekvensen av dette tiltaket er at Alta kommune står uten buffere til å møte et nytt merforbruk i Et eventuelt merforbruk inneværende år må innarbeides i økonomiplanen, og det må helt konkret fremgå hvordan Alta kommune har planlagt å dekke inn dette merforbruket de neste to budsjettårene. Dersom Kommunestyret ikke følger denne planen vil Alta kommune komme inn under ordningen med kontroll av fylkesmannen (Robek). Rådmannen har en viss tiltro til at vi gjennom ytterligere innskjerping av de kortsiktige tiltakene vil klare å ta ned forbruket resten av året, og at dette forhåpentligvis vil vise seg allerede ved neste regnskapsrapport. Det er imidlertid lite sannsynlig at dette vil være nok til å komme i balanse i Det må derfor så raskt som mulig vedtas strukturelle tiltak som reduserer kommunens utgiftsbehov permanent. Rådmannen er bedt om å fremme en sak til Kommunestyret i juni som synliggjør behovet for strukturelle endringer, samt forslag om konkrete virksomhetsnedleggelser. Det er viktig at denne debatten starter allerede til sommeren, slik at det kan iverksettes prosesser i forhold til de virksomhetene som foreslås avviklet. All erfaring viser at slike prosesser tar tid, og for mange vil de ikke gi effekt før ut i For å få kontroll på økonomien ser rådmannen for seg en kombinasjon av kortsiktige tiltak, strukturelle endringer og permanent redusert kapasitettilbud innenfor noen tjenesteområder (stillingsreduksjoner). Lønn utgjør rundt 70% av kommunens totale utgifter. Derfor ligger også det største innsparingspotensialet på dette området. En reduksjon av antall stillinger skal i hovedsak skje gjennom naturlig avgang og vakanser. Det er utarbeidet forslag til Retningslinjer for omstillingsprosesser i Alta kommune. Disse skal drøftes med fagforeningene og blir lagt til grunn for omstillingsarbeidet. Side 8 av 12

9 Sak 3011 Etter at arbeidet med regnskapsrapporten er avsluttet, er vi blitt kjent med at lønnsoppgjøret ble 1% høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Dette vil utgjøre ca. 8 mill.kr. Dette er det ikke tatt høyde for i rapporten. Vil avvente eventuelle konsekvenser til etter at revidert budsjett kommer den 13. mai Nærværstallene for 1. kvartal 2011 er langt fra tilfredsstillende. Her må det gjøres et krafttak i tiden som kommer. Over tid vil så lave nærværstall være skadelig for kvaliteten på vår tjenesteproduksjon og for kommunens omdømme. Side 9 av 12

10 Sak 3111 NY FASTLEGEHJEMMEL 2011, BYHAGEN LEGESENTER Saksbehandler: Per Prebensen Arkivsaksnr.: Arkiv: G21 Saksnr.: Utvalg 3111 Hovedutvalg for helse- og sosial Møtedato Innstilling: Alta kommune søker om å få en ny fastlege hjemmel til kommunen. Alta kommune kan tilplikte legen inntil 20% offentlig legearbeid som hjemlet i fastlegeordningen. Den nye legehjemmelen lokaliseres til Byhagen legesenter. Vedlegg: Søknad om legestillingerhjemler til kommunehelsetjenesten, dater Bakgrunn: Alta kommune har i dag 21 fastleghjemler, de siste opprettet i Gjennomsnittlig listetak på 930, som er noe under sammenliknbare kommuner i Nord-Norge. Altas lokalisering langt fra sykehus gjør at legene gjør en større del av utrednings- og oppfølgingsarbeidet lokalt i kommunen sammenliknet med sykehuskommuner, steder med kortere avstand til sykehus og bedre tilgang til spesialisthelsetjenesten. En av legene er 50% ufør, 2 unge kvinnelige leger har 50% stilling. En lege har lavere liste pga forskningsarbeid tilknyttet UiT. Disse faktorene trekker ned det gjennomsnittelige listetaket. Kommunen har et asylmottak og må bruke 2 leger i 20% offentlige legearbeid på det. (Smittevern og traumatiserte pasienter som krever tett oppfølging.) Ellers brukes de offentlige legearbeidet til, barnekontroll, skolehelsetjeneste, tilsynslege på sykestue, legetilsyn på sykehjem. Alle fastleger kan tilpliktes offentlig legearbeid etter fastlegeordningen og hos oss også gjennom en lokal avtale mellom legene og kommunen, utarbeidet ved inngåelse av fastlegeordningen i Kommunen er i henhold til fastlegeordningen pliktig til å opprettholde stor nok listekapasitet, for å kunne tilby fastlege til de som ønsker fastlege i kommunen. I tillegg må befolkningen ha en reell byttemulighet av fastlege. De siste 6 månedene har det vært liten ledighet påm fastlegelistene, og derved ingen reell byttemulighet av fastlege for befolkningen. Per i dag er den 9 ledige på en liste i Alta. Side 10 av 12

11 Sak 3111 Det har vært forsøkt med vipping av listene, men med liten effekt. Vipping betyr at liste åpnes helt opp til listetaket selv om regelen er at listen ikke åpnes igjen før de ligger 20 under listetaket. Legene er blitt spurt om økning av listetaket, men det har vært lite vilje til det pga økt arbeidsbyrde, blant annet pga økt antall attester og legeerklæringer til forsikringsselskaper og offentlige myndigheter ( NAV, barnevern, og lignende. ) Saken er diskutert i Allmennlegerådet ved flere anledninger siste halvåret. Et enstemmig Allmennlegerådet anbefaler kommunen om å søke ny legehjemmel lokalisert til Byhagen legesenter. Saken ble også diskutert i lokalt samarbeidsutvalg (LSU) , et forskriftsfestet rådgivende samarbeidsorgan for fastlegeordningen bestående av 3 representanter for kommune og 3 representanter for fastlegene. LSU anbefalte kommunen om å søke om opprettelse av ny fastlegehjemmel i Alta, fra høsten Økonomi: Fastlegene er selvstendig næringsdrivende. Alta kommune har rett, men ikke plikt til, å pålegge den nye legen offentlig legearbeid tilsvarende 20%. Alta kommune har inngått en intensjonsavtale med de 4 legene som danner Byhagen legesenter om å leie 6 legekontor. Ved opprettelse av den 5. hjemmelen på dette legesenteret, vil denne legen betale leieutgifter for kontoret som vil bety kr , som da blir en besparelse for kommunen. Om Alta kommune vil tilplikte denne legen offentlige legeoppgaver vil lønnsutgiften utgjøre ca. kr ,- pr. år inklusive sosiale kostnader. Den nye legehjemmelen lokaliseres til Byhagen legesenter, der Alta kommune allerede har bundet seg avtalemessig for kostnader for 6 legekontorer, med andre ord vil kommune måtte betale utgifter for 2 legekontorer som ikke er i bruk. Det er nå 4 fastlegehjemler ved Byhagen legesenter. Om kommunen velger å opprette den 5. fastlege hjemmelen vil denne dekke utgifter for det 5. kontoret. Grovt regnet blir ikke dette en kostnad for kommunen, men kommunen får en bedret og mer robust legetjeneste, også for å møte utfordringene som med sikkerhet kommer ved innføring av samhandlingsreformen. Vurdering: Fastlegeordningen i Alta er presset. Befolkningen har ingen reell mulighet for bytte av fastlege og noen får ikke fastlege når de flytter til byen. Den nye fastlegehjemmelen lokaliseres til Byhagen legesenter. Side 11 av 12

12 Sak 3111 Alta kommune har inngått intensjonsavtale for Byhangen legesenter for 6 legekontorer og vil ved realisering innflytting ha inntekter fra de 4 fastlegene. Kommune må betale for 2 ledige kontorer. Ved opprettelse av den 5.fastlegehjemmelen på Byhagen legesenter vil kommunen få inntekter av dette. Om kommunen velger å ikke tilplikte denne legen kommunale oppgaver, vil kommune spare utgifter tilsvarende utleiekostnader for ett kontor. Side 12 av 12