Fiskeoppdrett: Oversikt over problemstillinger ved lokalisering av anlegg m.m.

Transkript

1 Obs! Se oversikt i saka og alle dokumenter i vår kamp mot oppdrettsanlegget på Rekdal, på vår hjemmeside Kontakt oss på: post@rekdal.info. Miniresyme av saka som har ført til denne utredningen er satt inn til slutt i denne artikkelen. Sist oppdatert: Til Miljøorganisasjonene og andre aktuelle. Hjelp oss med å videresende den til andre! Denne artikkelen er under arbeid. Den blir oppdatert etter hvert. Hjelp oss å få den bedre. Har du synspunkter, ideer, saksopplysninger med mer, så send dem til oss på epost. For å få siste utgave av denne artikkelen så gå inn på vår hjemmeside: Fiskeoppdrett: Oversikt over problemstillinger ved lokalisering av anlegg m.m. Noen synspunkt på hvordan en bør gå frem for å få en bedre planlegging av hvor oppdrettsanlegg for laks, torsk med mer bør lokaliseres. En kort skjematisering av problemstillingene vi står ovenfor til orientering for saksbehandlere, involverte og andre interesserte. Utdrag frå artikler andre har skrevet om dette emnet. I teksten nedenfor er det ofte henvist til dokumentnummer i parentes, f.eks. (54). Dette viser til aktuelt dokumentnummer i postlisten på vår internettside Lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer. Lover og forskrifter virker å være ganske gode, men veiledere og retningslinjer for tolking av disse er gammeldagse og ikke tilpassa ny kunnskap, erfaring og den enorme ekspansjon i oppdrettsnæringa de siste årene. Den nye situasjonen i oppdrettsnæringa, med større fortetting (flere og større anlegg, for korte avstander mellom anlegga med mer) og dårlig struktur (de forskjellige aktører kjører i ring mellom hverandres anlegg og sprer smitte), har forandret næringen totalt. Det blir heller ikke krevd at en skal kunne brakklegge klynger av anlegg. Se pkt. 3, s. 4, Mattilsynet (29) og ( ), Veileder til Mattilsynets etableringsforskrift osv. Side 1 av 8

2 Her sitter byråkrater i alle etater og på alle nivå og vurderer oppdrettsanlegg etter gammeldagse veiledere som ikke er tilpassa dagens situasjon. Politikere og jurister bruker de samme tolkingene utrolig! Se under utdrag av artikler, pkt. 2, 3 og 4, s. 5. Lovverk: (Se lovdata.no.) Nedenfor er det nevnt noen aktuelle lover og forskrifter: Laksetildelingsforskrifta (kap. 7, 30) sier at en lokalitet for akvakultur kan klareres dersom det er miljømessig forsvarlig og veies mot andre arealinteresser, m.a. annen bruk av området. Akvakulturlova (kap. III, 10 og kap. IV, 16) sier det samme. Lov om saltvannsfiske (kap.v, 27) sier at for å beskytte naturlige og kultiverte fiskeressurser, kan det gis forskrifter om annen virksomhet enn fiske. Lov om lakse- og innlandsfiske (kap.i, 1) Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av andronome laksefisk forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. (kap. III, 7): I områder som har særlig verdi for fiskeressursene, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, Forskrift om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer. For nr. 279, ( Mattlisynets etableringsforskrift), 1: Formål med denne forskriften er å fremme god dyrehelse og sikre helsemessig trygge næringsmidler Veileder til denne forskrifta. Denne er veldig interessant og blir omgått, særlig den generelle delen. Her går det heilt klart frem at ved stor fortetting av anlegg og fiskemengde skal en ikke bare vurdere hvert enkelt anlegg isolert. Da skal det også settes strengere krav til avstand mellom anleggene og oppdrettsfrie områder (branngater). Plan- og bygningslova skal følges med noen unntak. Naturvernlova (kap.1, 1): Naturen er en nasjonal verdi som må vernes. (Kap. IV): omhandler vern av lanskapsbilde og naturmiljø. Friluftsloven (kap. I, 1): Skal verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, Miljøinformasjonslova (kap. 4, 16.1) seier at Enhver har rett til miljøinnformasjon fra virksomhet., som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Lov om hevd (nr.1, 8) seier Likeeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend Forvaltningslova, bl.a. 17, (Andre aktuelle lover og henvisninger?) Vi mener også at: De berørte instanser skal utrede en sak grundig og vurdere lovens hensikt uavhengig av hva det klages på. De skal også ta med i vurderingen ny kunnskap innen fagområdet og politiske signaler fra sentralt hold. Side 2 av 8

3 Hva må gjøres? 1. Vi må få et nasjonalt utvalg som skal vurdere lover og forskrifter og oppdatere veiledere og retningslinjer. 2. Vi må få et nasjonalt og ev. regionale utvalg for å lage egnethetsanalyser for fiskeoppdrett og vurdere helhetlig struktur og fortetting av eksisterende anlegg i alle fjorder. Disse utvalga må være tverrfaglige og så selvstendige at de ikke lar seg presse av kapitalsterke oppdrettskonsern. 3. På kort sikt vil en komme langt bare ved å tørre å tolke veiledere og retningslinjer etter lovenes og forskriftenes hensikt, nye kunnskaper og erfaringer med f.eks smittespredning og sentrale politiske signaler. I dag blir hver enkelt lokalitet vurdert isolert. På denne måten omgår en mange av de generelle kravene som: bærekraftig utvikling og fremme god dyrehelse og sikre helsemessige trygge næringsmidler, som forskriften stiller. 4. Vi må få heilhetlige konsekvensanalyser for miljøet i heile fjordsystem, for heile fiskebestander og lignende. Å vurdere miljøkonsekvensen lokalt for enkeltanlegg blir misvisende. 5. Byråkratene vurderer dessuten bare forhold det blir klaget på, se bl.a. FdirMR sitt brev av , s.5, pkt.3b nederst, (54). Dette er ennå en måte til å unngå å vurdere hensikten til lover og forskrifter. 6. Enkeltpersoner, grupper og organisasjoner har mange begrensninger for hva de kan klage på. De kan derfor lett skvises ut av saka. De må bli godtatt som parter i saka og deres argumenter må ikke avvises med at klagerne ikke har rettslig klageinteresse på disse argumentene. Dvs. at det er begrenset hvilke momenter de kan klage på, (Forvaltningslova 32). 7. Fdir MR (bl.a. 54, s.7 sist i 3. avsnitt) lar utbyggerne få fordel av at de alt har startet med å bygge ut en del av anlegget på eget ansvar, før endelig avgjørelse i saka. Det vil bli dyrt for dem å måtte ta dette ned igjen! 8. De berørte instanser har få eller ingen skriftlige vurderinger av momenter for og imot som grunnlag for sine og andres vurderinger. Andre kan derfor ikke kontrollere grunnlaget for deres vedtak. 9. Det må lovfestes at kommuner og fylker gjør en grundigere utredning for hvor oppdrettsanlegg kan plasseres enn de krav de har i dag. 10. Det må kreves en mye grundigere miljøundersøkelse både før og etter oppstart. Det som kreves i dag er svært mangelfullt. 11. Anleggene må flyttes ut til kysten. Særlig viktig i laksefjordene. 12. Andre momenter. Denne saka må vurderes på minst 4 nivå: 1. Lokalt. Direkte berørte naboer, brukere av området med mer.. 2. Distrikt. Fjordsystem eller del av en fjord som blir kraftig berørt. 3. Region/ landsdel/ land/ den nordatlantiske villaks-stammen. F.eks sykdomsspredning, degenerering. 4. Verdens hav- og kystmiljø. Havene blir tømt for industrifisk til laksefor. Store fiskeslag, sel, hval og fugl dør ut pga. matmangel. Lokalbefolkningen mister sitt levebrød. Dette utvikler seg nå til en enorm økologisk katastrofe for kystsonene verden over. Side 3 av 8

4 FdirMR og de andre etatene ser ut til å bare bry seg om det første nivået her, når de skal vurdere godkjenning av en ny lokalitet ( sted for plassering av et anlegg) og nye konsesjoner (rett til å sette ut en viss mengde fisk). De kan derfor lett unngå å vurdere lovens overordnede mål, f.eks kravet om bærekraftig utvikling. Er det rart at utbygginga kommer ut av kontroll? 1. Her er det veldig mye bukken og havresekken. Fiskeridirektoratet i Fylket er koordinerende instans og skal ta endelig beslutning. De er samtidig part i saken og skal vurdere saken bl.a. etter akvakulturloven, der 1 sier: Loven skal fremme akvakulturens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Videre må de vurdere hvor viktige andre forvaltningsorganer sine vurderinger og klagernes argumenter er. En kan undres på hvor det blir av deres vurdering av bærekraftig utvikling og deres faglige kompetanse til å vektlegge de andre partenes vurderinger? 2. Hver enkelt lokalitet og konsesjon blir vurdert hver for seg. 3. a: Berørte naboer har ikke vektige nok argumenter. De må tåle det andre har tålt av lignende utbygging. b. En må ha rettslig klageinteresse i saka. Dvs. at en ikke kan klage på hva som helst. Blir en direkte berørt av lukt og støy er det godtatt som grunn for klage, men blir avfeid med at en må tåle det andre har tålt i liknende situasjoner. Derimot kan en neppe/ ikke klage på generelle overordna argumenter som visuell forsøpling, vantrivsel ved å bade i en forurensa fjord, villaksens problemer, osv. 4. Fisker- og miljøorganisasjoner blir også avvist. De har for generelle argumenter som ikke er bevist. 5. Alle blir stående hver for seg. De blir ikke sterke nok til å bli hørt. Få går til sak fordi det blir for dyrt. Utbyggerne får det dermed som de vil. Det virker som om FdirMR skal forsvare sitt vedtak og støtte utbyggerne, for en hver pris. Ikke et eneste argument mot utbygging har de funnet som er viktig. Mattilsynet RK (regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal) har i alle fall turt å påpeke at her er det mye galt som det må ryddes opp i, (29, s. 5, avsn. 2 m.m.). Til slutt lar de likevel latt oppdrettsselskapet få det som de vil, som en invitt til å rydde opp i situasjonen, (7, , s. 2) og (29, s.7 øverst). Hva har dette ført til: 1. Mattilsynet RK, dok. 29, s.5, 2. avsnitt: Fortetning i området både med tanke på avstander mellom lokaliteter, antall lokaliteter i produksjon, produksjonsvolum og ikke minst avstander mellom de respektive selskaper. I tillegg driver flere selskaper på begge sider av fjorden, et driftsopplegg som er lite gunstig med tanke på å unngå spredning av fiskesykdommer i hele området. 2. Norske Lakseelver: Flere av de vedtatte nasjonale laksefjordene er gjort så små at effekten må forventes å bli liten, spesielt fordi det i resten av fjorden skjer en storstilt etablering av oppdrettsanlegg. 3. Oppformering av lus i fjorden. Side 4 av 8

5 4. Smolten kommer ikke ut i havet. Den dør pga. lusangrep på veien ut fjorden.. Dødeligheten forårsaket av lakselus på und villaks i Sognefjorden sommeren 2001 var 95%. Kilde: Havforskningsinstituttet. 5. Unødvendige konflikter mellom oppdrettsfirma og lokale brukere av områdene. 6. Mindre attraktive boområder nær anleggene. 7. Turisttilstrømningen vil minske pga. dårlig image. Særlig som mål for geo- og økoturisme. 8. Kamp med miljøvernorganisasjonene. Oppdrettsfisk er en svært energikrevende produksjon. Verdenshavene tømmes for småfisk til laksefór. River bort næringsgrunnlaget for både folk og dyr i kystsonen. 9. Andre argumenter Nedenfor er vedlagt utdrag av artikler andre har skrevet om dette emnet: 1. I aftenposten.no, kan en lese følgende: Riksrevisjonen gir i en fersk rapport Miljøverndepartementet kritikk for å mangle en samlet oversikt over hva som skjer med hyttebygging nær villreinområder og på snaufjellet. Utbyggingen skjer selv om de siste stortingsmeldingene om rikets miljøtilstand slår fast at utbygging på snaufjellet og i nærheten av villreinsområder ikke bør skje. Denne saka er veldig lik det som skjer med utbygging av anlegg for fiskeoppdrett! 2. Fylkesmannen i Rogaland er skeptisk til stadig fleire og større oppdrettsanlegg. På aftenbladet.no , kan en lese følgende: Ryfylkebassenget må vurderes ut fra den totale belastningen fra oppdrett, landbruk, avløp, avrenning fra veier og andre utslipp. og Regelverket er ikke lagt opp til å håndtere dette, men ser bare på hva den enkelte lokalitet kan tåle. Utredninger er på gang for å se de store, nye anleggene i sammenheng med hvilke miljøkonsekvenser disse har, svarer Bendiksen. 3. Mattilsynet i Sunnhordaland og Mattilsynet i Hardanger spør i brev til fiskeridirektoratet: Kor mykje oppdrett tåler eit sjøområde før det er nok? Dei meiner spørsmålet må leggjast til grunn ved utvidingar og etablering av nye oppdrettsanlegg. Dei er redd Hardangerfjorden alt er sprengd. I dag er det slik at Mattilsynet - som har ansvaret for fiskehelsa vurderer kvar søknad om å etablere eller utvide oppdrettsanlegg for seg. I følgje Oftedal er hovedføremålet med brevet å flytte fokuset over frå å handsame eindskildsaker til å kunne sjå eit område undet eitt. ( bt.no ). 4. Grieg Cod Farming er et av landets største torskeoppdrettere. De har laget en rapport om Fiskehelse et forsømt område!!! (Bergen Februar ). Her sier de i punktet Rapporteringsdilemmaet side 11: Mangel på kunnskap om virus og bakterier har blitt et konkurransefortrinn eller tilpassing til et dårlig regelverk som følges til punkt og prikke av MATTILSYNET. Kan dette være riktig strategi???. Side 5 av 8

6 5. Selv John Fredriksen mangemilliardær, skipsreder, hovedeier av verdens ledende lakseoppdretts-selskapet Marine Harvest sier ifølge nettavisen.no, , til Altaposten : Jeg er bekymret for villaksens fremtid. Det burde ikke vært tillatt med oppdrett i fjorder der det finnes lakseførende elver. Det som skjer i Altafjorden er ikke bra, sa han, og poengterer at aktører som oppdretterne og kommunen må involvere seg i bevaringsarbeidet. 6. Regiondirektør i Mattilsynet for Trøndelag, Møre og Romsdal, Bjørn Røte Knudsen, sier det slik i sitt intervjuet i NRK sin distriktssending , (se heile intervjuet på dok , s. 2, avsnitt 2): Vi er kjende med sjukdomssituasjonen på fleire av oppdrettsanlegga både på Oterøya og ellers rundt Mifjorden, og det er derfor det no er på høg tid å finne ein struktur som gjer det mulig å drive etter eit anna prinsipp enn det som er dreve så langt i Mifjorden. I dok. 28 og dok. 29 s. 6, på samme heimeside, skriver de det samme og ennå sterkere. 7. Akvaplan-niva har utarbeidet Egnethetsanalyse for havbruk både for Finnmark- og Troms fylke. 10 kommuner der har også fått sine egne planer. Gamvik kommune i Finnmark har for eksempel fått laget en mest 40 siders rapport om Egnethetsanalyse for havbruk i Gamvik kommune for å unngå konflikter mellom havbruksnæringen og andre bruksinteresser. 8. I Adressavisa, kan en lese følgende: I et brev til Fiskeridirektoratet datert 23. februar påpeker Fiskarlaget Midt-Norge at det må gjennomføres en konsekvensutredning, før det eventuelt blir etablert et nytt anlegg for torskeoppdrett i Trondheimsfjorden. Fiskarlaget er dermed enig med Norges Naturvernforbund, som overfor Fiskeridirektoratet har gitt uttrykk for at torskeoppdrett i Trondheimsfjorden kan få alvorlige konsekvenser for fjordøkosystemet generelt og for fjordtorsken spesielt. 9. Norske Lakseelver Styreleder Aage Wold betegner i kronikk i Åndalsnes Avis 4.aug.07 den nasjonale laksefjorden (Romsdalsfjorden) som en stor vits: For å imøtekomme oppdrettsnæringa er bare den inste fjordarmen definert som nasjonal laksefjord. Helt ved grensa er det gitt løyve til å etablere oppdrettsanlegg. Og i tur og orden blir konsesjonen omgjort fra torsk til laks og deretter stadig utvida i volum (biomasse), delvis uten høring, delvis stikk i strid med innkomne høringsuttalelser. For til sist å holde døra åpen for torskeoppdrett inne i den nasjonale laksefjorden, stikk i strid med Norges forpliktelser gjennom NASCO-samarbeidet til å praktisere førevar-prinsippet i forvaltninga av den atlantiske villaksen. 10. WWF, Verdens Naturfond, sier at veksten i oppdrettsnæringa er en skandale. De vil halvere oppdrett i Hardangerfjorden. En internasjonal kampanje skal nå sette press på næringen (bt.no, ). WWF har lenge krevd at det gjennomføres en fullstendig miljøkonsekvens-analyse når det etableres ytterligere oppdrettsanlegg i fjorder som allerede er relativt hardt belastet. 11. NRK 1: Ut i Naturen : Når fisken forsvinner blir det vanskelig for alle som lever av havet. I denne filmen skal vi følgje Anne Marie Gåsvær Færøy og Tom Færøy som bur på øya Gåsvær, nordvest i Solund i Sogn og Fjordane. I løpet av Side 6 av 8

7 de seinare årene har fiskebestandane minka kraftig, noe som ikkje bare verkar på fangsten deira, men også talet sjøfugl som hekker på øyværet er blitt langt færre." Dette er en gripende dokumentasjon på hvordan det går med både mennesker og dyr når fisken forsvinner. 12. Ordføreren i Norddal kommune og turistnæringa rundt Geirangerfjorden krever opprydding i oppdrettsnæringa der. 13. Hjørundfjord bygdemobilisering (hjorundfjord.no) vil ha slutt på sjøbasert oppdrettsnæring i Hjørundfjorden. Er det andre viktige artikler og instanser vi kan henvise til? 14. Vår talsmann Sigurd O. Rekdal sine Merknader til søknaden fra Midsundfisk AS om å etablere en lokalitet for oppdrett av laks/ aure på lokaliteten Dragneset i Gjelstenlia, mellom Gjelsten og Dragneset. (Dok.50). Jeg synes det er merkelig at Vestnes kommune nå går i gang med å fylle strendene med ennå flere anlegg før grundige planer er lagt om hvor disse anleggene bør plasseres. Det er alt søkt om Myrane og Dragneset. Ordføreren arbeider også med å klarere området på Nerås for oppdrettsanlegg og ennå er det vel rom for mange flere, om en bare legger til grunn at det skal være minst 2,5 km mellom anleggene. Saksbehandlinga av lakseanlegget Myrane på Rekdal har vist at her står det svært dårlig til. Kommunen villeder politikere og lokalbefolkningen ved å si at områdene alt er bestemt til oppdrett fordi de ligger i et NFFFA- område på kystsoneplana. I denne plana står det at disse områdene er flerbruksområder bestemt til natur, friluftsliv, ferdsel, fiske og akvakultur. Det står videre at Dei ulike interessene innanfor fleirbruksområdet er i utgangspunktet likestilte. Lokalisering av akvakulturanlegg kan skje i området på plassar som ikkje kjem i vesentlig konflikt med ferdsel og fiske. Det burde stått: Natur, friluftsliv, ferdsel, fiske og annen akvakultur. Ordføreren i Vestnes og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tydeligvis ikke forstått noe av denne problemstillingen, selv om Romsdalsfjorden er en av de mest belastede fjorder i landet når det gjelder fiskeoppdrett. Indre del er til og med utpekt til verna laksefjord. Her i fylket er det, så langt vi har sett, bare ordføreren i Norddal Kommune og turistnæringa der som har krevd opprydding. Ordføreren i Vestnes kommune sier at oppdrettsnæringa skal være et satsingsområde i kommunen. Bør en ikke da i det minste forvente en grundig plan for denne satsinga? Hittil har oppdrettsselskapene fått plassere sine anlegg etter eget forgodtbefinnende, uten samordna planer. Her er det ennå wild west. Med god planlegging skulle det være mulig å unngå mange av de konflikter som oppdrettsnæringa nå fører til. Flytter en anleggene ut mot kysten vil til og med storparten av konfliktene forsvinne. Saksbehandlinga i denne saka har gitt oss et skremmende bilde av byråkratenes makt til å tvinge igjennom sitt syn og ikke godta klagernes motargumenter. Den viser også hvor lett det er for saksbehandlerne å omgå lovens hensikt. Side 7 av 8

8 Det begynner etter hvert å bli mange som nå har forstått det samme som regiondirektør Bjørn Røte Knudsen i Mattilsynet: At det no er på høg tid å finne ein struktur som gjer det mulig å drive etter eit anna prinsipp enn det som er dreve så langt i Romsdalsfjorden! Det er også gledelig å se at stadig flere innen oppdrettsnæringa nå innser at de vil være best tjente med å drive slik at de slipper en stadig kamp mot verdens miljøorganisasjoner. De vil ikke være tjente med at lakseburger, laksegrill og laksewrap blir utropt til den mest ressursødeleggende verstingmat! Miniresyme av saka som har ført til denne utredningen: 1. Misundfisk søker om ny lokalitet for oppdrettslaks i Rekdalsbukta, Eik Settefisk klager på for kort avstand til sine anlegg klagen avvist. 3. Arbeidsgruppa og de andre lokale klagere har ikke vektige nok argumenter eller har ikke rettslig klageinteresse avvist. 4. Arbeidsgruppa skvisa ut for ikke å ha rettslig klageinteresse av Mattilsynet region Trøndelag, Møre og Romsdal. Nekter å sende saka videre til Hovedkontoret, Arbeidsgruppa blir til slutt skvisa ut som ikke klageberettiga av Fiskeridir. Møre og Romsdal (FdirMR), Misundfisk får igjen tillatelse til etablering av sitt anlegg, Arbeidsgruppa klager gjennom sin advokat. FdirMR aksepterer oss som klageberettiga igjen. 8. FdirMR sender klagen vår til Fdir Kyst- og havbruksavdelingen i Bergen, De har fått oversendt 66 dokumenter i saka fra FdirMR! Vi har bare 54 av disse i vår postliste. 9. Hva blir det neste? Det er synd at en må krangle om slike detaljer som avstander til naboanleggene og om vi er klageberettiga og har reell klageinteresse, i stedet for å bruke ressursene på å utrede det saka egentlig handler om: Hvor mye oppdrettsfisk tåler fjorden her? Hvordan bør strukturen være? Hvilken rett har lokalbefolkningen til bruk av området? Denne saka viser til fulle byråkratiets hjelpeløshet i en sak som denne! De er dessverre heilt i lommen på utbyggerne! Side 8 av 8