Lesekampanjen Leseknappen Rapport fra et prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket

Transkript

1 Lesekampanjen Leseknappen Rapport fra et prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket Forord Nasjonalbiblioteket bevilget høsten 2011 midler til Lesekampanjen Leseknappen. Med denne rapporten gjennomgår vi prosjektet vårt. Vi håper den kan være nyttig for andre som enten planlegger eller gjennomfører lignende lesekampanjer. Alt innholdet i rapporten kan benyttes fritt. Vi vil først og fremst takke Marion Gimsøy Stavsøien for å ha brukt masteroppgaven sin i nordisk litteraturvitenskap til å skrive om leseknappen. Vi vil også takke forfatterne Nina Grøntvedt, Bjørn Ingvaldsen og Camilla Kuhn for å holde fantastiske forestillinger på leseknapputdelingene våre. Trondheim Lars Danielsen, prosjektmedarbeider Lene Romstad, rådgiver Innhold 1 Innledning 2 Prosjektets oppstart 3 Forberedelser 4 Gjennomføring 5 Resultatet av prosjektet 6 Livet etter prosjekt 7 Regnskap 8 Vedlegg

2 1 Innledning Da vi sendte ut leseknappskjemaet (se vedlegg 1) til lærerne for første gang siste uka før skoleslutt 2011, klarte vi ikke å forestille oss responsen fra elevene. Ved fristen for innlevering hadde vi mottatt over 1100 utfylte skjemaer. Det er ikke langt unna 10% av elevtallet i de kommunale grunnskolene i Trondheim. Leseknappen var en umiddelbar suksess: Stor deltakelse og svært mange gode tilbakemeldinger fra barn og foreldre om økt leseglede og knekte lesekoder. På biblioteket derimot hadde vi ikke dimensjonert for så stor deltakelse, verken budsjett- eller ressursmessig. Vi klarte så vidt å gjennomføre 3 fester på 3 knappe timer med 3 forskjellige forfattere for alle deltakerne en lørdag i september. Etter Leseknappens overveldende fødsel hadde vi to sterke behov: 1) Å skalere opp prosjektet med blant annet leseknapputdelinger på alle bydelsbibliotekene og 2) Få dokumentert virkningen av leseknappen. Vi søkte derfor om samarbeids- og utviklingsmidler fra Nasjonalbudsjettet for Leseknappen. 2 Prosjektets oppstart Høsten 2011 fikk vi den gode nyheten om tildeling av støtte til Leseknappen av daværende nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein under hennes innlegg på Regional bibliotekkonferanse i Trondheim. På Trondheim folkebibliotek har vi en matriseorganisering og jobber effektivt sammen i faglige team på tvers av avdelinger. Kidsa, teamet for oss som jobber med barn og unge, begynte umiddelbart å planlegge neste års kampanje mens nasjonalbibliotekaren satt på flyet hjem. Vi fikk en tredelt prosjektstyring, Anne Tønseth fikk ansvaret for å knytte til seg og følge opp en forsker/student som kunne forske på virkningen av Leseknappen. Ingunn Tanem fikk ansvaret for den praktiske gjennomføringen og undertegnede, som da var leder på Avdeling for barn og unge, fikk det overordnede ansvaret. Vi hadde en enkel idé i bunn: Ett skjema sendt til hver enkelt lærer rett før sommerferien med en oppfordring om å dele ut til alle elevene. Skjemaet må leveres på biblioteket for å bli invitert på utdeling av knapp til høsten med besøk av en ekte forfatter. I 2012 hadde vi nå midler til å avholde festene på alle 5 bydelsbibliotekene i tillegg til Hovedbiblioteket. Derfor kunne vi ha realistiske ambisjoner om å nå ut til flere. 3 Forberedelser Prosjekteringen av selve leseknappen startet umiddelbart vi fikk tildelingen. Viktige milepæler å nevne: Sette dato for kick-off og utdeling av leseknappskjemaer, dato for leseknapputdelinga med detaljert logistikk for dagen (9 fester over hele byen med kjøring av 3 forfattere), booking av forfattere, lage god logistikk mellom avdelingene for registrering av skjemaene og organisere påmelding til festene. Vi hadde fjoråret friskt i minne og kunne i årets planlegging prøve å styre unna feilene fra forrige gjennomføring. Å finne en forsker eller student som kunne forske på effekten av Leseknappen, krevde en del arbeid. Vi var i kontakt med flere forskermiljøer på både Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU. Etter hvert innså vi at vi ikke hadde nok midler og tid til å bestille oppdragsforskning, så vi satset på å knytte til

3 oss en masterstudent. For å øke interessen blant aktuelle studenter, bestemte vi oss for å benytte kroner til stipend. Til slutt klarte vi med god hjelp av Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved Program for lærerutdanning på Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU å rekruttere Masterstudent Marion Gimsøy Stavsøien. Hun ville bruke sin masteroppgave i nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for språk og litteratur på Leseknappen. Vi hadde flere møter sammen med Marion og hennes veileder Henning for å legge en strategi for hvordan hun skulle måle effekten av Leseknappen. 4 Gjennomføring 4a Kampanjen Vi satte dato for kick-off og utdeling av skjemaer på skolene til nest siste uka før skolestart. På denne måten fikk vi det nært nok skoleferien til at Leseknappen ble forbundet med ferie og ikke skole. Slik fikk vi også god tid til å besøke alle skolene for å markedsføre kampanjen. Hvert bibliotek besøkte sine nærliggende skoler for å knytte lokale bånd. Mari Aakerøy ved avdeling for barn og unge laget en lesedrage som vi benyttet på plakater, skjemaer og på utstillinger i biblioteket for å styrke merkevaren Leseknappen (Se illustrasjon i forordet). Alle avdelingene laget egne utstillinger av bøker for leseknapplesere. Alle reklamerte for leseknappen i en-til-en-formidling på biblioteket og vi informerte om kampanjen når vi hadde klassebesøk. Ettersom vi krevde at alle leverte skjemaet på papir ved oppmøte i biblioteket (for å få flere inn i biblioteket), krevde det gode rutiner på registrering av skjemaer. Vi brukte et enkelt nok et exceldokument (som alle avdelingene hadde tilgang til) til registreringen av deltakere. Slik fikk vi godt underlag for egen statistikk også. Vi registrerte skoletilhørighet ikke bare for statistikken, men også for å kåre den skolen med høyest deltakelse for å øke motiveringen blant elevene ytterligere. Vi laget gullbilletter som vi delte ut med info om festene når barna leverte skjemaene. Dette for å slippe en ekstra runde med invitasjoner og påmeldinger på epost slik vi gjorde det med svært mye arbeid i Det krever god research å finne en dato for utdelinga av knappene slik at et så stort arrangement ikke skal kollidere med andre arrangement for barn og unge i Trondheim. I tillegg bør en unngå store nasjonale litterære arrangement for å få tilgang på de aktuelle forfatterne. Å finne de riktige forfatterne til et så krevende arrangement, krever også god research. Vi må ha forfattere som klarer å lage show for over 100 barn i forskjellig aldre samtidig. Selve festdagen var nøye planlagt med egne sjåfører til hver av forfatterne som til sammen opptrådte på 9 fester over hele byen. Om noen har behov for flere detaljer og tips om den praktiske gjennomføringen, kan avdeling for barn og unge kontaktes, så deler vi villig! 4b Forskning på Leseknappen For å gjøre forskningsmaterialet mindre og mer håndterlig for masterstudent Marion, ble vi enige sammen veileder Henning om å ta kontakt med 2 skoler for nærmere samarbeid. Vi bestemte oss for å se nærmere på to skoler som hadde ulik karakter: En mindre skole i sentrum med større andel av

4 ikke etnisk norske elever og en større med størst andel etnisk norske ble kontaktet. Marion gjorde avtaler om å benytte de nasjonale prøvene avlagt vårhalvåret før leseknappen som sammenligningsgrunnlag for en posttest som ble avviklet i august. I tillegg ville hun gjøre kvalitative intervjuer med utvalgte elever. Det krevde mye arbeid av Marion å få tillatelser fra skole og foreldre til å benytte avlagte prøver og for å få intervjue elevene. 5 Resultatet av prosjektet Kort sagt ble Leseknappen 2012 en suksess, som i antall deltakere overgikk fjoråret med flere hundre deltakere. Vi lyktes altså godt med delmål 1: Å få flest mulig av elevene i klasse til å delta i kampanjen. Vi fikk også gjennomført delmål 2: å få målt effekten av kampanjen gjennom å teste elevenes leseferdigheter før og etter kampanjen. Våren 2014 var Marion Gimsøy Stavsøien ferdig med masteren «Sommerlesing en analyse av sommerkampanjen Leseknappen 2012». (Se vedlegg 2). To forskningsspørsmål var styrende for undersøkelsen: «Gir deltakelse i sommerlesekampanjen Leseknappen noen effekt på deltakernes lesekompetanse, og gir det noen effekt på deltakernes lesemotivasjon?». Analysen av intervjuene viser at mange ulike lesere deltar i Leseknappen. Stavsøien poengterer at tiltaket er et terskelfritt tilbud som kan virke motiverende på mange fordi de selv kan bestemme hva de skal lese, og hvor mye. Den handler ikke om kvalitet, men kvantitet og følgen av dette er at alle som melder seg på har en god mulighet til å oppnå et vellykket resultat, være seg gull, sølv eller bronse. Dette er inkluderende og gjør at Leseknappen fremstår som et åpent tilbud for alle. Det å kunne være en svak leser, men likevel oppnå en leseknapp i gull gir en følelse av opplevd mestring som kanskje kan stimulere nye mestringsforventninger, og dermed påvirke utviklingen av lesekompetansen. Deltakelse i Leseknappen fører for mange barn til mengdelesing. Det er ingen tvil om at mengdelesing er positivt for lesekompetansen. Å lese mye og variert utvikler både vokabularet og leseforståelsen, men Stavsøien finner at mengdelesing som et middel alene for å øke lesekompetansen, ikke er nok. En kvalitativ, veiledet lesing som bistår barna i å utvikle gode strategier i lesingens før, under og etter den er avsluttet, er viktig. Stavsøien hevder at Leseknappen har en viss positiv effekt både på lesekompetanse og lesemotivasjon, men gjør også klart at det i selve ideen også ligger et stort potensiale for å utvikle denne effekten, pedagogisk sett. Dette er imidlertid et arbeid som faller inn under skolens mandat, og ikke bibliotekets. Suksessen med Leseknappen ligger trolig i at dette er et tidsavgrenset tiltak, og at man skal kunne fordype seg i et fiksjonsunivers eller lese mer om noe man synes er spennende, uten å måtte befinne seg i en testsituasjon eller i en bevissthet om at dette skal jeg lære noe av. Det har en stor verdi i seg selv. Dette er leseglede! Antall deltakere i Leseknappen Utlånsstatistikk Antall utlån hele året %-vis økning fra

5 Lettlest barn % Barnebøker % Ungdomsbøker % Antall utlån i kampanjeperioden %-vis økning fra Lettlest barn % Barnebøker % Ungdomsbøker % Statistikken viser at utlånet av lettlest og barnebøker har økt mest, lettlestbøker med hele 168 %, mens ungdomsbøker har økt gradvis siden kampanjestart i Livet etter prosjektet Støtten fra nasjonalbiblioteket i 2012 gjorde at vi klarte å heve kampanjen opp et forsvarlig nivå ressursmessig og kvalitetsmessig. Samtidig legitimerte budsjettet i 2012 å budsjettere likt for Støtten fikk etablert leseknappen som den store folkefesten den er. Nå er Leseknappen fast post på det årlige budsjettet. Et litterært arrangement av høy kvalitet for så mange av kommunens barn som varer hele sommeren har fått sin naturlige plass i virksomheten til Trondheim folkebibliotek. 7 Regnskap Regnskap 2012 Art Forbruk Lønn (ordinær) Overtid Lønn masterstudent Arbeidsgiveravgift og pensjon Kurs masterstudent Honorar forfattere Hotell og reise Servering på festen (boller og brus) Medaljer Annonse Gavekort fanfareblåsere 600 Diverse (kopper, servietter, pynt etc.) 2.327

6 Totalt Prosjektmidler Egenandel