Lesegnist bok i praksis

Transkript

1 Lesegnist bok i praksis Rapport fra et prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket Jonas og Sondre har møtt kongen på biblioteket Forord Nasjonalbiblioteket bevilget høsten 2011 midler til prosjektet Lesegnist bok i praksis. Med denne rapporten gjennomgår vi prosjektet vårt, og håper den kan være nyttig for andre som planlegger lignende prosjekter. Alt innholdet i rapporten kan benyttes fritt, bortsett fra bilder vi selv ikke har rettigheter til. Vi vil takke elever og lærere på Tiller, Strinda, Byåsen og KVT videregående skoler for interessante, inspirerende og morsomme besøk! Trondheim Ingunn Tanem, prosjektleder Lars Danielsen, prosjektmedarbeider

2 Innhold 1 Innledning 2 Prosjektets oppstart 3 Forberedelser 4 Gjennomføring 5 Resultatet av prosjektet 6 Tilbakemeldinger 7 Livet etter prosjekt 8 Regnskap 9 Vedlegg Innledning I Trondheim er det Kristen videregående skole Trøndelag, Strinda vgs (tidligere Brundalen), Byåsen vgs, Tiller vgs som utdanner barne- og ungdomsarbeidere. I tillegg kom en klasse fra voksenopplæringen på den nyetablerte skolen Thora Storm til underveis i prosjektet. Før vi etablerte prosjektet Lesegnist, hadde avdeling for barn og unge litt tilfeldig kontakt med de 4 skolene. De fleste kom kun en gang på slutten av skoleåret for en orientering om bibliotekets tilbud til skoler, SFO og barnehager. Vi manglet en helhetlig plan for alle klassene, og et opplegg hvor vi klarte å skape interesse for litteraturen. Vi opplevde det som vanskelig å engasjere elevene i temaet barnelitteratur. Elevene, som stort sett er i alderen 17 til 19 år, er tradisjonelt en aldersgruppe som biblioteket har utfordringer med å nå fram til med sine tilbud. Ofte ønsket lærerne å legge bibliotekbesøke mot slutten av året da praksistiden til elevene var over. Slik fikk de heller ikke prøvd å formidle bøkene selv som en del av praksisen. Vi hadde derfor flere ganger tenkt på å øke fokuset på denne gruppen gjennom et prosjekt. Ved Trondheim folkebibliotek har vi satset på å utarbeide prosjekt som tar utgangspunkt i daglig drift. Alle nyskapende prosjekt må jo på en eller annen måte ha grobunn i ordinær virksomhet. Dette for i størst mulig grad å kunne videreføre prosjekter etter endt støtte. Hos oss utvikles prosjekter i forskjellige fora. Biblioteket er organisert i en matrisestruktur med stor vekt på fagmøter. Prosjektet Lesegnist ble utarbeidet i en egen faggruppe bestående av 4 ansatte på tvers av avdelinger og arbeidsområder som jobber med Leseløftet Til grunn for søknaden vår lå et ekstra fokus på unge voksne i Vi hadde et sterkt ønske om å forbedre vårt eget opplegg om barnelitteratur, men samtidig som vi ville bringe et helt nytt element inn i møtet med elevene, nemlig å stimulere til egenlesing. Gjennom prosjektet ville vi styrke kontakten med skolene, og å gjøre alle oppmerksomme på det biblioteket tilbyr.

3 Prosjektets oppstart På grunn av at midlene ble tildelt først i november 2011, fikk vi ikke mulighet til å starte prosjektet i begynnelsen av skoleåret slik vi beskrev i prosjektsøknaden (vedlegg 1). Vi hadde i utgangspunktet tenkt å starte med et innledende arrangement på alle skolene, hvor vi skulle tilby elevene en god gammeldags bokprat, men med en intervjuet popstjerne i stede for en forfatter. Vi hadde et håp om at et slikt arrangement skulle vekke interesse for biblioteket og litteratur, på elevenes egne premisser. Vi ble allikevel nødt til å gjøre om på den opprinnelige planen, og gjennomførte i stedet et fellesarrangement som ble lagt til skoleårets slutt. Dette kommer vi tilbake til. Vi fikk derimot tid til nøye planlegging av presentasjonene, innkjøp av litteratur, planlegging av fellesarrangementet og ikke minst: god tid til å kommunisere med de aktuelle faglærerne. Forberedelser Prosjektleder Ingunn Tanem leser høyt for elever fra Thora Storm. Først utarbeidet vi 3 oppdaterte lister med aktuelle bøker for barnehager, barneskoler og ungdomsskoler (se vedlegg 2, 3, og 4). Listene er delt inn etter tema og videre etter alder og klassetrinn. Vi har forsøkt å finne gode, nye og etterspurte bøker som elevene kan få bruk for i praksisperioden i henholdsvis barnehage, SFO og ungdomsklubb. Listene har for øvrig blitt oppdatert jevnlig.

4 Besøkene planla vi nøye basert på tidligere erfaringer. Vi var fast bestemt på at vi ville være 2 ansatte på alle arrangementene. Dette for å få dynamikk i de 45 omtrentlige minuttene en slik presentasjon varer. Her ville vi legge mest vekt på litteraturen og snakke minst mulig teoretisk om lesing. Vi ville unngå begreper som leselyst, læring og lignende, og i stedet skape engasjement med å vise fram gode bøker, og måter disse kunne presenteres på. Helst ønsket vi å legge presentasjonene rett i forkant av elevenes forskjellige praksisperioder. Matnyttig for elevene, minst mulig teori, og forhåpentligvis et smittende engasjement, var målsetningen vår. Vi kjøpte inn flere eksemplarer av alle bøkene vi skulle presentere. Slik kunne vi tilby elevene å låne helt nye bøker av alle titlene vi skulle presentere, uten ventelister. Tidligere erfaringer med målgruppen tyder på at interessen for litteratur forsvinner raskt om man ikke får bøkene der og da! På det store avslutningsarrangementet hvor vi ville invitere alle elevene samlet, hadde vi lyst til å bruke en nasjonalt kjent popartist til å anbefale bøker. Dette for å prøve effekten av anbefalinger gitt av en person som har innflytelse på denne målgruppa, og som de kan identifisere seg med. Vi hadde også en tanke om at besøket av en kjent artist ville styrke biblioteket sitt omdømme hos målgruppa ved at vi kunne tilby et arrangement de faktisk ville ha. Valget falt på Lars Vaular. Han utrykker seg ikke bare på norsk, men også sin egen dialekt. Han skriver tekster innenfor sjangeren hip hop som kanskje kan sies å være det lyriske utrykket det blir lyttet mest til i dag. I tillegg til et bokbad, ville vi ha et åpent arrangement hvor Lars Vaular framførte tekstene sine for ikke bare de inviterte barne- og ungdomsarbeiderklassene. Etter hvert som vi ble ferdige med planleggingen, tok vi kontakt med de forskjellige skolene. Da hadde vi et godt og gjennomarbeidet opplegg å tilby, og et forholdsvis stort antall nye bøker. I tillegg kunne vi friste med besøk av Lars Vaular på slutten av skoleåret. Kort oppsummert: Vi lyktes med å få gjort avtaler med de fleste skolene. To av skolene ville ikke på bokpresentasjoner, men kom på Lars Vaular sin bokprat. De to skolene som valgte å takke nei til presentasjoner, hadde forskjellige grunner til dette. Den ene skolen hadde ikke lærerressurser nok til å reise ned til byen. Den andre mente de hadde god nok kompetanse selv til å presentere barnelitteratur. Vi fikk derimot god dialog med de lærerne vi laget avtaler med, og skreddersydde besøkene etter behovene til de forskjellige klassene. Vi tilpasset presentasjonene etter elevenes pensum, etter hvilke typer litteraturoppgaver de skulle jobbe med og ikke minst hvilken praksis de skulle ut i. Gjennomføring Først av alt: Vi var i overkant ambisiøse når vi planla 3 presentasjoner for hver klasse. Å få gjennomført med en slik hyppighet ble vanskelig av flere grunner. Klassene hadde ikke tid til så mange besøk, dette blant annet fordi 2 skoler var midt inne i flytting av lokaler, og vi hadde en kommunal streik midt i prosjektet. Allikevel fikk vi god kontakt med både elever og lærere på de åtte besøkene vi hadde i prosjektperioden. Ved vektlegging av bøkene, klarte vi stort sett å skape et engasjement hos elevene som vi ikke hadde fått til før. Vi kom etter hvert fram til at å begynne hver presentasjon med en bok fra elevenes egen barndom var verdifullt. Slik ble elevene minnet på verdien av å bli lest høyt for, samtidig som vi klarte å skape et felles utgangspunkt for å engasjere flere og presentere nyere, ukjente bøker. Vi viste hele, og utdrag fra scannede bøker på storskjerm. Elevene ble utfordret til selv å bli med på formidling av bøkene. For å få variasjon i presentasjonene,

5 brukte vi også lydbøker. I tillegg informerte vi om hva biblioteket tilbyr barnehager og skoler, som for eksempel lesestund, bokprat, bokkasser og klassebibliotek. Elevene noterte på listene de fikk utdelt, og etter endt presentasjon fikk de låne med seg helt nye bøker. Avslutningsarrangementet fikk to deler. Del en var kun for de inviterte barne-og ungdomsarbeiderlassene. Årets fylkeskunstner og rapper Trond Wiger intervjuet Vaular om 2 litterære favoritter, lesing generelt og bøker som inspirasjon til skriving av sangtekster. I pausen hadde vi servering og kviss om barne- og ungdomslitteratur. På del 2 av programmet hadde vi åpen konsert i musikkavdelingen med opplesning av tekster, samtidig som to lokale artister opptrådte sammen med Lars Vaular. Under avslutningsarrangementet fikk vi også snakket med lærerne på den ene skolen som trengte overbevisning om biblioteket sitt tilbud, og på høsten 2012 benyttet også denne skolen seg av tilbudet vårt! Oversikt over besøk i prosjektperioden Høsten 2011: 3 besøk Våren 2012: 2 besøk Våren 2012 fellesarrangement: 3 klasser (1 skole var da i streik og møtte ikke av den grunn) Høsten 2012: 3 besøk

6 Resultatet av prosjektet Det positive først: Vi oppnådde bedre kontakt med de aktuelle skolene, og fikk god dialog med lærerne. Presentasjonene ble bedre. Vi fikk utarbeidet gode anbefalingslister. Presentasjonene og anbefalingslistene våre ga elevene en kompetanseheving de kunne bruke med en gang i praksisperioden. Bokinnkjøpene gjorde at vi kunne tilby nok bøker der og da til elevene. Prosjektet førte til en svært god eksponering av biblioteket på flere arenaer, og vi nådde fram til denne gruppen med unge voksne som vi før har hatt problemer med å nå. De negative sidene ved prosjektet er selvsagt de høye kostnadene. Vi vil jo ikke fått muligheten til å kjøpe inn verken nye bøker eller leie inn en så kjent artist uten støtte. Vi konkluderte også i ettertid med at en ansatt på avdelinga for barn og unge burde bokbadet artisten og at vi ikke burde benyttet en ekstern person. Slik kunne vi styrt bokpraten bedre til å passe for målgruppa. Vi var også for ambisiøse i antall ønskede presentasjoner og antall bøker vi ville presentere. I ettertid ser vi at antall presentasjoner ikke er like viktig som elevene og lærerne sitt møte med biblioteket. Det viktigste er å få eksponert hva biblioteket kan tilby, hvilken kompetanse vi har, og hvordan denne direkte kan være med å øke elevenes egen kompetanse. Samt å overføre vår kompetanse til å styrke elevenes egenlæring. Tilbakemeldinger Vi fikk inntrykk av at 5 av 5 lærere svært positive etter dette året. Kvissresultatene fra pausen i bokbadet ga klare indikasjoner på at elevene husket bøkene fra presentasjonene våre. De tydeligste tilbakemeldingene fikk vi da elever kom på biblioteket med barnehager og sfo-grupper i praksisperioden sin, og benyttet seg av våre tilbud som bokkasser og lesestund. Men den beste tilbakemeldingen av alle var da en gruppe fra voksenopplæringsklassen på Thora Storm kom til oss på avdelingen etter å ha fått eksamensoppgaven sin. Oppgaven var å gjennnomføre en litteraturkveld på en ungdomsklubb. De ba oss om råd, og laget et opplegg som fikk karakteren 5/6! Støtten til dette prosjektet har gjort det mulig for oss på avdeling for barn og unge til å legge nok ressurser i møte med en gruppe som vanligvis ikke er de ivrigste bibliotekbrukerne. Og vi tror vi har klart å gi elevene følelsen av biblioteket er en viktig institusjon i utdanningen deres, og i de framtidige yrkene deres. Fortsettelsen etter endt støtte Vi har allerede hatt besøk av 2 VK1-klasser etter endt prosjekt. Vi bygger videre på arbeidet som ble lagt ned i prosjektet, men vi får ikke muligheten til å være mer enn en ansatt til å holde presentasjonene. Denne personen vil allikevel være bedre forberedt, med bedre materiale og opplegg enn før prosjektet. Vi kan selvsagt heller ikke fortsette med et like dyrt fellesarrangement.

7 Bokbad-ideen,hvor vi snakker litteratur med en popartist, er videreført i et annet prosjekt hvor jentegrupper fra flere av bydelsbibliotekene våre skal avslutte en lesesirkel med et lignende bokbad og konsert! Til slutt vil vi takke Nasjonalbiblioteket for støtten. Økte ressurser til denne gruppen som det tradisjonelt har vært vanskelig å nå, har bidratt til å skape et forhåpentligvis varig, og godt forhold til biblioteket. Regnskap Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Regnskap Lesegnist Utgifter Budsjettsøknad Regnskap Timekostnader (á kr 314,-) Inngåelse avtaler ansatte á 4 timer Forberedelser ansatte á 50 timer Besøk ansatte á 8 besøk á 4 timer Artisthonorar Oppsummering ansatte á 8 timer Bøker Servering 4172 Personale (arr: "Vaular") ansatte á 5 timer og 2 ansatte á 4,5 timer Utgifter totalt Søkesum Bevilgning (kr ,- av budsjettsøknad er egenfinansiering) (kr ,- tilsvarer egenfinansiering i regnskapet)