Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune

Transkript

1 Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune Evt. overgang til kasernert brannstasjon April 2007 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Elvegaten EGERSUND

2 Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 4-1.

3 INNHOLD Side 1. Innledning 6 2. Sammendrag 7 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Sentrale myndigheters målsettinger. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. 4,10 Krav om kvalitetssikring og internkontroll. 4,11 Deltidsreformen. 4,12 Rekruttering av medarbeidere. 5. Brann- og feiervesenene i de 2 kommunene i dag Gran 5.2 Lunner 6. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Generelt 6.2 Administrative forhold 6.3 Forebyggende avdeling 6.4 Beredskapsavdeling 6.5 Innsatstid 6.6 Utrustning av beredskapen 6.7 Andre arbeidsoppgaver for brannvesenet 7. Brannvesenets øvrige oppgaver Generelt 7.2 Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. 8. Felles brannvesen for 2 kommuner Generelt 8.2 Administrasjon 8.3 Forebyggende avdeling 8.4 Beredskapsavdeling 8.5 Overordnet vakt 8.6 Feiing 8.7 Behov for kompetanseøkning 8.8 Behov for anskaffelse av større kjøretøyer 8.9 Behov for investeringer i brannstasjoner 9. Konsekvenser ved evt. overgang til døgnkontinuerlig kasernert vakt Generelt. 9.2 Beredskap. 9.3 Økonomi. 9.4 Nye arbeidsoppgaver 9.5 Konsekvenser for arbeidsmiljø

4 Lokalisering av brannstasjon 9.7 Overgang 10. Konsekvenser ved overgang til dagkasernering av vaktlag samtidig som man beholder 4 brannstasjoner Generelt Beredskap Økonomi Nye arbeidsoppgaver 10.5 Konsekvenser for arbeidsmiljø 11. Konsekvenser ved felles brannvesen 52 11,1 Økonomiske konsekvenser 11,2 Faglige konsekvenser 11,3 Konsekvenser for arbeidsmiljø 11,4 Lokal styring med brannvesenet 12. Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Bemanningsplan ved felles brannvesen og med dagens organisering av brannstasjoner Bemanningsplan ved felles brannvesen og med ny døgnkasernert brannstasjon i Granområdet Bemanningsplan ved felles brannvesen og dagkasernert brannstasjon i Granområdet, samt beholde de øvrige tre stasjonene Organisasjonsmodeller 13. Overgang til fellesbrannvesen 64 13,1 Evt. garantier overfor de som er ansatt i dag. 13,2 Ledelse 13,3 Mannskaper 13,4 Vaktordninger 13,5 Feiing 13,6 Tilleggsoppgaver 13,7 Personlig verneutstyr 13,8 Brannstasjoner 13,9 Materiell 14. Drift av fellesbrannvesenet 68 14,1 Selskapsform 14,2 Brannstasjoner 14,3 Kjøp og vedlikehold av brannbiler, andre kjøretøyer og materiell. 14,4 Etablering og drift av brannkummer og hydranter 14,5 Innkjøp av personlig verneutstyr 14,6 Interne øvelser 14,7 Øvelser på institusjoner, virksomheter, skoler etc. 14,8 Kurs 14,9 Brannteknisk byggesaksbehandling. Overordnet kommuneplanlegging. 14,10 Utrykningsområder 14,11 Delegering av myndighet 14,12 Ansettelser 15. Ulike modeller for fordeling av kostnader 75 15,1 Generelt 15,2 Modell 1: Folketall 15,3 Modell 2: Kostnader med å ha eget brannvesen på dagens nivå. 15,4 Modell 3: Andelen av kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået som man vil få det ved et fellesbrannvesen.

5 ,5 Modell 4: Kostnader i forhold til folketallet for deler av regnskapet og konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. 16. Konsulentens anbefaling. 79 Vedlegg: 1. Nøkkeltall 2. Brannstasjoner 3. Brannbiler m.m. 4. Materiell 5. Romprogram for ny brannstasjon med døgnkasernering

6 INNLEDNING. I forbindelse med ønsket om et utvidet samarbeid mellom kommunene Gran og Lunner ble det i 2006 søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Kommunene ble tildelt kr ,- til å utrede et utvidet brannvernsamarbeid. I oktober 2006 ble det bestemt at Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ved siv.ing. Magne Eikanger skulle gjennomføre utredningen av et mulig utvidet brannvernsamarbeid mellom de nevnte kommunene, samt utrede konsekvenser ved en evt. overgang fra dagens organisering av beredskapen til en ordning med ny brannstasjon og et vaktlag med heltidsansatte brannmannskaper på brannstasjonen døgnet rundt. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som innleid konsulent skulle samarbeide med i utredningen. Prosjektgruppa har bestått av: Virksomhetsleder teknisk drift Lunner, Ingvald Struksnes Leder beredskap Gran, Per Bakken Leder beredskap Lunner, Alexander Gøthe Leder forebyggende, Thor Amundsen Brannsjef, Arne Moksnes Tillitsvalgt ansatte Gunnar Haslerud Prosjektgruppa har hatt 5 møter i prosjektperioden, hvorav 4 med konsulenten. I møtet i prosjektgruppa i mars ble det bestemt at man i tillegg skulle utrede mulighetene / konsekvensene ved en evt. overgang til kasernert vaktlag bestående av 4 mannskaper innenfor ordinær arbeidstid, samtidig som man beholder 4 brannstasjoner og dagens hjemmevaktordning utenom ordinær arbeidstid. Prosjektet skulle avsluttes ved at det ble overlevert en prosjektrapport seinest 1. mai Konsulenten vil takke medlemmene i prosjektgruppa og de andre som har bidratt med konkrete opplysninger som trengtes i utredningen. Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i prosjektgruppa ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i rapporten.

7 SAMMENDRAG. I kapittel 3 finner man en del definisjoner av faguttrykk som kan være nyttige å ha med seg ved gjennomlesning av utredningen. Kapittel 4 inneholder omtale av en del sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden. Av de utfordringene som omtales er: sentrale myndigheters målsettinger, økt sannsynlighet for større ulykker, stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende (med høy dødsrisiko ved brann), behov for spisskompetanse og spesialutstyr, behov for innsats på kort varsel, krav til effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser, økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene, større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, utfordringer med å rekruttere faglærte feiere og brannmannskaper i deltidsstillinger, samt den pågående deltidsreformen (opplæring av deltidsmannskaper). Alle disse forholdene er argumenter for at kommuner bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 blir brannvesenene i de 2 kommunene omtalt. Her blir brannstasjonene og deres plassering, samt antall mannskaper og vaktordninger beskrevet. Det er til sammen 4 brannstasjoner i de 2 kommunene. Antallet heltidsansatte i brannvesenene er 7 inkl. 3 feiersvenner. Antallet deltidsansatte er 33. Kommunene har egne skogbrannreserver med til sammen 25 mannskaper. Kostnadene til brannvern per innbygger i de 2 kommunene var i 2006: Gran: kr 335,- og Lunner: kr 319,-. Disse beløpene ligger betydelig under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. De årlige økonomiske utbetalingene etter bygningsbanner i kommunene i perioden var som følger per innbygger per år: Gran: kr 935,-, Lunner: kr 518,-. Gjennomsnittet for alle kommunene i Norge var kr 656,- i årene 2004 og «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» blir omtalt i kapittel 6, samtidig som de konsekvenser forskriften har for kommunene enten de velger å ha eget brannvesen eller å samarbeide er beskrevet. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må fellesbrannvesenet ha brannsjef i 100 % stilling, avdelingsleder forebyggende i 100 % stilling og avdelingsleder beredskap i 100 % stilling. Forebyggende arbeid skal utgjøre minst 2,16 årsverk. Alle kommuner skal ha en brannberedskap bestående av minimum 16 mannskaper, hvorav 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. I tettstedet Brandbu / Jaren, som har mellom og innbyggere, skal det minimum være 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. I de øvrige tettstedene er det ikke krav om vaktordning. Dersom risiko- og sårbarhetsanalysen som skal gjennomføres i alle kommuner tilsier at minimumsberedskapen i forskriften ikke gir tilfredsstillende sikkerhet, skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Det er krav om overordnet vakt i Gran kommune, siden denne kommunen har tettsted med over innbyggere. Denne vaktordning kan dekke begge kommunene. Innsatstidene til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, samt til store næringsområder tilfredsstiller forskriftens krav til maksimal innsatstid (10 min.) i begge kommunene med dagens plassering av brannstasjonene. Det samme gjelder ikke

8 innsatstidene til alle sykehjem og lignende, da nesten alle institusjonene har innsatstid over 10 minutter om natta. I de institusjonene som har innsatstid på over 10 minutter er det krav om at det settes inn dokumenterte kompenserende tiltak. Alle tettstedene kan dekkes innen maksimal innsatstid i tettsteder (20 min.) og til alle helårsboliger er det kortere innsatstid enn 30 minutter, som er en anbefalt øvre grense. I kapittel 7 blir det påvist at brannvesenene i dag ikke er pålagt mange oppgaver som ikke er lovpålagt. I kapittel 8 er organiseringen og dimensjoneringen av et felles brannvesen omtalt. Både administrasjon (ledelse), forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, overordnet vakt og feiing blir omtalt. Det samme blir behov for kompetanseøkning, behov for anskaffelse av større kjøretøyer, samt behov for investeringer i brannstasjoner. Man legger til grunn at fellesbrannvesenet skal ha 1 brannsjef, 1 avdelingsleder forebyggende, 1 avdelingsleder beredskap, 2 forebyggende personell, 3,5 feiere og 0,5 feiermester. Behovet for beredskapsmannskaper blir uforandret fra det man har i dag dersom man ikke går over til døgnkasernert eller dagkasernert brannstasjon. Det er behov for noe kompetanseøkning blant utrykningslederne. Det er ikke noe akutt behov for investeringer i brannbiler, men behovet for høyderedskap (stigebil eller snorkel) må vurderes nærmere. Konsekvensene ved en evt. overgang til døgnkasernert brannstasjon i Granområdet belyses i kapittel 9. Dersom man erstatter dagens brannstasjoner på Roa, Gran og Brandbu med en døgnkasernert brannstasjon i Granområdet, vil antallet deltidsmannskaper bli redusert fra dagens 33 til 10 (de gjenværende 10 tilhører Bjoneroa brannstasjon), samtidig som antallet heltidsansatte beredskapsmannskaper øker fra 0 til 16. Innsatstidene på Gran og Jaren vil gå en del ned både om dagen og om natta med en slik ny organisering av beredskapen. For Brandbu vil innsatstidene måtte forventes å øke litt, spesielt på dagtid. For Roa, Grua og Harestua vil innsatstidene måtte forventes å øke litt på dagtid og bli litt redusert om natta. Man må forvente at kunnskapsnivået vil være høyere hos heltidsansatte mannskaper enn hos deltidsansatte, og at de dermed vil gjøre en enda bedre jobb under innsatser. Økonomisk vil en slik overgang bety en kostnadsøkning på i størrelsesorden 5,5 mill kr. Dersom man velger å erstatte fravær blant kasernerte mannskaper ved ferier, permisjoner og sykdom med hjemmevakter, vil kostnadsøkningen bli ca 0,8 mill. kr lavere. Det er realistisk å regne med at de kasernerte brannmannskapene vil kunne føre til en inntektsøkning på i størrelsesorden 0,7 mill. kr. En overgang til døgnkasernert brannstasjon vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet ved at det må ansettes mange nye medarbeidere, da man ikke kan regne med at mange av deltidsmannskapene som blir overflødige vil gå over til heltidsstillinger. Dersom det blir bestemt at man skal gå over til døgnkasernert brannstasjon, anbefales det at dette opprettes et eget prosjekt som går ut på å finne den best mulige plasseringen av brannstasjonen. En slik ny organisering bør gjennomføres ved at man gradvis trapper opp den kasernerte styrken, samtidig som antallet deltidsmannskaper reduseres. Konsekvenser ved overgang til dagkasernering av vaktlag samtidig som man beholder 4 brannstasjoner er omtalt i kap. 10. Med denne ordningen vil man ha 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på kasernert vakt på brannstasjonen på Gran innenfor ordinær arbeidstid. Vaktordningene ved brannstasjonene på Brandbu og Roa avvikles innenfor ordinær arbeidstid, mens man beholder hjemmevaktordningene ved brannstasjonene på Brandbu, Gran og Roa utenom ordinær arbeidstid, med den forskjellen at det kun er 1 felles utrykningsleder for alle brannstasjonene. Det blir dermed 2 brannkonstabler på hjemmevakt ved brannstasjonene på Brandbu og Roa utenom ordinær arbeidstid. Samtidig som man øker antallet heltidsansatte beredskapsmannskaper fra 0 til 4, reduseres antallet deltidsmannskaper med 4,

9 fra 33 til 29. Innstastiden i nærområdet til brannstasjonen og på Jaren vil gå en del ned innenfor ordinær arbeidstid og blir uendret utenom ordinær arbeidstid i forhold til dagens ordning. For Brandbu vil innsatstidene måtte forventes å øke litt innenfor ordinær arbeidstid og bli uendret utenom ordinær arbeidstid. For Roa, Grua og Harestua vil innsatstidene måtte forventes å øke litt innenfor ordinær arbeidstid og bli uendret utenom ordinær arbeidstid. Man kan regne med at heltidsansatte mannskaper vil ha et høyere nivå på kunnskaper / kompetanse om brannslokking og andre typer innsatser enn det deltidsansatte mannskaper har. I dette alternativet er det kun de 4 mannskapene som utgjør den kasernerte vakta innenfor ordinær arbeidstid og som vil fungere som utrykningsledere for hver sine vaktlag utenom ordinær arbeidstid som vil være profesjonelle brannmannskaper. Økonomisk vil en slik overgang bety en kostnadsøkning på i størrelsesorden 1,9 mill kr. Dersom man velger å erstatte fravær blant kasernerte mannskaper ved ferier, permisjoner og sykdom med hjemmevakter, vil kostnadsøkningen bli ca 0,2 mill. lavere. En like stor reduksjon i kostnadsøkningen vil man få dersom den avtalemessige avspaseringen etter vaktuker for heltidsansatte mannskaper som går hjemmevakter utenom ordinær arbeidstid hver 4. uke ikke tas ut i lønn, men avspaseres. Det er realistisk å regne med at de kasernerte brannmannskapene vil kunne føre til en inntektsøkning på i størrelsesorden 0,5 mill. kr. En overgang til døgnkasernert brannstasjon vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet ved at det må ansettes 4 nye medarbeidere på heltid. I kapittel 11 blir økonomiske, faglige, arbeidsmiljømessige konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen for de 2 kommunene omtalt. Også forhold rundt endringen i muligheten den enkelte kommune har for å styre brannvesenet i egen kommune omtales i dette kapitlet. P.g.a. at man i dag er underdimensjonert med 2 årsverk innenfor forebyggende arbeid, samtidig som man vil spare inn den ene av de to avdelingslederne for beredskapsavdelingene i de to kommunene, vil et felles brannvesen som er forskriftsmessig dimensjonert få en økning i lønnskostnadene på i størrelsesorden kr ,- inkl. sosial kostnader. Til selskapets styrende organer dersom man velger en løsning med interkommunalt selskap (IKS) ser man for seg en årlig kostnad på ca kr ,-, og økte IKT-kostnader på kr ,-. Samlet vil man da kunne få en økning i de årlige kostnadene til brannvern i de 2 kommunene på i størrelsesorden kr ,-. Økningen kommer i hovedsak som følge av at man i dag er underdimensjonert i forhold til forskriftskravene til forebyggende arbeid. Dersom man velger en vertskommunemodell blir det ikke kostnadsøkning til styrende organer i et IKS. I tillegg vil det bli en del engangskostnader i forbindelse med etableringen av et interkommunalt brannvesen. Det blir vist til faglige fordeler for regionen ved et slikt samarbeid. En del av den faglige gevinsten har man tatt ut ved det allerede etablerte samarbeidet. Dersom man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Dette vil også være tilfelle med et interkommunalt brannvesen, enten man velger vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS). Innflytelsen men ikke den fullstendige styringen i et slik samarbeid kan sikres gjennom formuleringer i selskapsavtalen / samarbeidsavtalen og gjennom de evt. styrende organene som opprettes. I kapittel 12 omtales bemanningsplaner og organisasjonsmodeller for de tre alternativene: felles brannvesen og med dagens organisering av brannstasjoner, felles brannvesen og med ny døgnkasernert brannstasjon i Granområdet, felles brannvesen og dagkasernert brannstasjon i Granområdet, samtidig som man beholder de øvrige tre stasjonene. I kapittel 13 omtales en del sentrale momenter som må avklares i forbindelse med en overgang til fellesbrannvesen. Dette gjelder forhold som evt. garantier overfor de som er ansatt i brannvesenene i dag, tidspunkt for å ansette ledelsen før oppstart av brannvernsamarbeidet, mannskaper, vaktordninger, feiing, tilleggsoppgaver, personlig verneutstyr, brannstasjoner og materiell.

10 Kapittel 14 inneholder forhold i forbindelse med driften av et fellesbrannvesen. Her er valg av selskapsform grundig omtalt. De selskapsformene som omtales er: Interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt styre etter kommunelovens 27, aksjeselskap (AS) og vertskommunemodellen. Fordeler og ulemper ved de ulike selskapsformene blir omtalt. Også vedlikehold av brannstasjoner og kjøretøyer / materiell omtales. Det samme er bl.a. etablering og drift av brannkummer og hydranter, interne og eksterne øvelser, kurs, brannteknisk byggesaksbehandling / kommuneplanlegging på overordnet nivå, utrykningsområder, delegering og ansettelser. I kapittel 15 er fire modeller for kostnadsfordeling mellom kommunene drøftet. De modellene som omtales er fordeling etter folketallet, fordeling i forhold til kostnadene til brannvern i kommunene de siste 3 årene, fordeling etter kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået man vil få det ved et fellesbrannvesen (kommunene bestemmer selv om de vil gå over forskriftens minimumskrav som bestemmes ut fra de gjennomførte ROS-analysene) og fordeling i forhold til folketallet for deler av regnskapet og etter konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. Fordeler og ulemper, samt konkret fordelingsnøkkel i den grad dette kan beregnes allerede nå, er angitt for de ulike alternativene. I kapittel 16 står konsulentens konklusjon. Det anbefales bl.a. at det eksisterende brannvernsamarbeidet mellom kommunene Gran og Lunner utvides til å omfatte alle sider av brannvernarbeidet med virkning fra Som organisasjonsmodell velges vertskommunemodellen. Brannvesenet får 2 avdelinger: Forebyggende avdeling og beredskapsavdeling. Det opprettes en ny stilling som forebyggende personell. Den ene avdelingslederen for beredskapsavdelingene overføres til brannforebyggende arbeid. Det organiseres 1 vaktordning for overordnet vakt som dekker begge kommunene. Dagens brannsjef fortsetter i stillingen. Det samme gjør avdelingsleder forebyggende. Hvem som skal være avdelingsleder beredskap avgjøres seinest Brannstasjonene skal fortsatt eies av kommunene, men brannvesenet dekker kostnader til drift og vedlikehold. Vertskommunen får arbeidsgiveransvar for alle mannskapene i brannvesenet. Brannbiler og materiell overføres til vertskommunen vederlagsfritt. Brannvesenet får ansvar for innkjøp av brannbiler og andre kjøretøyer. Det settes opp en investeringsplan for kjøretøyer de første 4 årene. Drift og vedlikehold av brannkummer og hydranter legges til den enkelte kommune. Dette gjelder også snø- og isrydding. Kommunene delegerer sin myndighet slik at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende iht. brann- og eksplosjonsvernloven. Som modell for kostnadsfordeling mellom kommunene velges modell 3 i kap. 15, dvs. at kommunene skal betale en andel som står i forhold til kostnaden med å ha et eget brannvesen på det nivået man får det i fellesbrannvesenet. Fra går man over til dagkasernert vaktordning for 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler ved brannstasjonen på Gran, samtidig som antallet deltidsmannskaper reduseres fra 33 til 29. Det igangsettes et prosjekt for å finne lokalisering til en ny brannstasjon i Granområdet som har plass til dagkasernerte mannskaper. Ved planlegging av stasjonen legger man opp til en romløsning som gjør den velegnet til en evt. framtidig utbygging til døgnkasernert vakt. Selv om det finnes gode argumenter for å gå over til en døgnkasernert vaktordning for 1 vaktlag bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler / røykdykkere, finner konsulenten det ikke riktig å anbefale at man går over til dette alternativet nå, da kostnaden ikke ser ut for å stå i forhold til nytten.

11 DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil forlater brannstasjonen. *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at de ansatte oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art.

12 SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern finner man følgende målsettinger for perioden : Det er et mål at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods, ikke skal forekomme. Det er et mål at det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker ikke skal øke ut over gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Det er ikke ennå utarbeidet noen ny stortingsmelding med nye mål for inneværende stortingsperiode. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler ofte under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et

13 øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoene. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner. Tendensen til økt sentralisering av politi og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press for å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i de mindre kommunene. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en

14 stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 4-5 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, mattilsyn, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmedkulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. De deltidsansatte mannskapene utgjør en meget viktig del av brannberedskapen i regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i de ulike kommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt teamarbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak komme fra bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser

15 man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumentasjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Deltidsreformen. Som det er redegjort for i kap. 6, har departementet nå innført nye kvalifikasjonskrav for deltidsansatte i brannvesenet fra Det er en overgangsperiode på 6 år. Norges brannskole (NBSK) har utarbeidet et opplegg for å imøtekomme disse kvalifikasjonskravene. Flere deltidsansatte mannskaper har allerede gjennomført denne opplæringen, og det er stort behov for at ytterligere mannskaper får slik opplæring. Modellen for opplæringen er at alle må ha bestått brevkurs i brannvern før opplæringen starter. Opplæringen tilsvarer dagens grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs på en uke blir lagt til et godkjent øvingsanlegg. Flere brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner. Grunnkurset avsluttes med en individuell eksamen i egen kommune. Erfaringsmessig er kommunens opplæringskostnader per elev ca kr ,- for en brannkonstabel med gjennomsnittlig timelønn, inkl. tapt arbeidsfortjeneste i praksisuka Rekruttering av medarbeidere. Rekruttering av heltidsansatte brannmannskaper har lenge vært enkelt, ved at man har godt med søkere som har de ønskede kvalifikasjoner for å starte etatsopplæringen til å bli brannmannskaper. Det har vist seg atskillig vanskeligere å rekruttere deltids brannmannskaper som både bor og arbeider så nært til den aktuelle brannstasjonen at de kan delta i brannberedskapen, samtidig

16 som de er motivert for å ta på seg denne viktige samfunnsmessige oppgaven med de betingelser som kommunene setter / tilbyr. Et felles brannvesen med mulighet for bedre skolering av de ansatte deltidsmannskapene både med grunnutdanning og jevnlige øvelser vil kunne være et viktig moment for å bedre rekrutteringen. Det er krav om at fører av kjøretøy under utrykning skal ha førerkort for utrykningskjøring. Det er en betydelig kostnad for arbeidsgiver å koste på ansatte slik opplæring. Det har lenge vært vanskelig å rekruttere faglærte feiere, samt å få ungdommer til å inngå lærlingkontrakt for feierfaget. Dette har ført til at flere kommuner har måttet benytte ufaglærte feiere, noe som er i strid med forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det er grunn til å tro at et større fagmiljø for feiere slik det vil bli i et felles brannvesen vil gjøre rekrutteringen av faglærte feiere lettere. Dette kapitlet er delvis skrevet med utgangspunkt i utredningen av felles brannvesen i Drammensregionen og St.meld. nr 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern.

17 BRANN- OG FEIERVESENENE I DE 2 KOMMUNENE I DAG. 5.1 Gran. Folketall: innbyggere Areal: 760 km 2 Herav skog: 497 km 2 Det er 3 brannstasjoner i kommunen. Hovedbrannstasjonen er lokalisert på Gran, en lokalstasjon er lokalisert på Brandbu og en lokalstasjon er lokalisert på Bjoneroa. Hovedbrannstasjonen har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 175 m 2, mens samlet gulvareal er ca 350 m 2. Bygget er fra 1948 og Stasjonen eies av Gran kommune, men bygningen står på leid tomt. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker i dag ikke brannvesenets behov på en god måte, da bygningen er for liten til også å huse 3 ambulanser, hvorav 2 har mannskaper med kasernert vakt. Lokalstasjonen på Brandbu har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 294 m 2, og samlet gulvflate er ca 382 m 2. Stasjonen ble bygget i 1946 / Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. Lokalstasjonen på Bjoneroa har 1 etasje. Grunnflaten er ca 73 m 2. Stasjonen ble bygget i Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen, som er en garasje med garderobe og toalett, dekker brannvesenets behov på en grei måte. Den lengste innsatstiden fra en av brannstasjonene til de helårsboligene som ligger lengst unna er til Grymyr. Det er ca 18 km fra brannstasjonen på Gran til dette stedet. Innsatstiden er om lag 25 minutter pga dårlig vegstandard. I kommunen er det ingen helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjonene hele året. I kommunen er det 5 sykehjem og lignende. Gran sykehjem ligger på Gran, 2 km fra brannstasjonen. Det er 63 sykehjemsplasser på institusjonen. Marka alders- og sykehjem ligger på Brandbu, ca 1,5 km fra brannstasjonen. Det er plass til 100 pensjonærer her. Granhøy alderspensjonat ligger på Gran, 2,5 km fra brannstasjonen. Det er 22 beboere på alderspensjonatet. Fagertun sykehjem ligger på Jaren, 4 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 20 sykehjemsplasser på institusjonen. Anna-Ly ligger på Jaren, ca 3,5 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 20 beboere på institusjonen. I brannvesenet er det 3 heltidsansatte: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap. Brannsjefen og avdelingsleder forebyggende er felles for kommunene Gran og Lunner. Ved brannstasjonene på Gran og Brandbu er det 2 utrykningsledere og 6 brannkonstabler på hver stasjon, alle deltid. Ved brannstasjonen i Bjoneroa er det 10 deltids brannkonstabler. Ambulansemannskapene er ikke tatt med i denne oversikten. Det er hjemmevaktordning for følgende styrke: 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til

18 sammen for stasjonene på Gran og Brandbu (2 fra hver stasjon). 10 av mannskapene er røykdykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap. For følgende stillinger er det mangler: 4 utrykningsledere mangler praksiskurs etter brevkurs. Alle mannskapene bærer personsøkere med tale. Godtgjørelsen for å bære personsøkere er kr ,- per år. Det er krav om overordnet vakt i Gran kommune, siden kommunen har tettsted med over innbyggere. Overordnet vakt er 5-delt. Gran kommune har egen skogbrannreserve med 17 mannskaper. I 2006 hadde brannvesenet i Gran 151 brannutrykninger. Det var 78 andre utrykninger / innsatser, hvorav 56 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2005 var 104 og 1.554, hvorav ambulanseoppdrag og 62 annen assistanse. I 2006 utgjorde dette omlag 11,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 935,- per innbygger i løpet av årene Selv om dette tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene 2004 og 2005 var kr 656,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 18 mill. kr over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 77 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i 69 av objektene i I tillegg ble det innhentet 6 egenmeldinger. En kontrollprosent på 97 er langt over landsgjennomsnittet (78 % 2004), og nesten i samsvar med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Gran kommune var det registrert 5,9 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Gran har lagt seg på en linje der litt for få bygninger og anlegg er definert som særskilte brannobjekter. I Gran kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Gran kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 335,- per innbygger. Gjennomsnittet for 48 kommuner i gruppe 11 i KOSTRA var kr 499,- i Da det varierer fra kommune til

19 kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen på Gjøvik. Feiingen i kommunen er kommunal. I 2006 ble det utført feiinger i kommunens piper. I tillegg ble det gjennomført 450 feiertilsyn. Det er 2 feiersvenner i kommunen. Gran kommune selger følgende brannverntjenester til Lunner kommunen: Brannsjef, avdelingsleder forebyggende, forebyggende arbeid. Kommunen har godkjent brannordning fra Lunner. Folketall: Areal: 295 km 2 Herav skog: 206 km 2 Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger på Roa. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er ca 504 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Lunner kommune. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. Den største kjøreavstanden fra brannstasjonen til den helårsboligen som ligger lengst unna er til Stryken, dit det er omlag 20 km fra Roa. Innsatstiden er ca 23 minutter. I kommunen er der ingen helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjon hele året. I kommunen er det 1 sykehjem. Lunner alders- og sykehjem ligger på Roa, 3 km fra brannstasjonen. Det er 64 sykehjemsplasser her. Det er 3 heltidsansatte i brannvesenet. Brannsjeffunksjonen og funksjonen som avdelingsleder forebyggende kjøpes av Gran kommune. Avdelingsleder beredskap er ansatt i full stilling i Lunner kommune. Det er 7 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen i Lunner, i tillegg til avdelingsleder beredskap. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er dreiende vaktording med 2 mannskaper på hjemmevakt med personsøker, hvorav en utrykningsleder. Ved alarm varsles samtidig 4 mannskaper og befalsvakt i Gran etter oppsatt prosedyre. 6 av mannskapene er røykdykkere. Lunner kommune kjøper deler av brannverntjenesten fra Gran kommune. Dette medfører at brannsjefen i Gran er brannsjef også i Lunner. Det brannforebyggende arbeidet utføres av avdelingsleder forebyggende. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjefen, avdelingsleder forebyggende.

20 For følgende stillinger er det mangler: Avdelingsleder beredskap mangler beredskapsutdanning trinn III, utrykningslederne mangler praksiskurs etter brevkurs. Samtlige mannskaper bærer personsøkere med tale. Godtgjørelsen for å bære personsøkere er kr ,- per år. Det er ikke krav om overbefalsvakt i Lunner kommune, siden kommunen ikke har tettsted med over innbyggere. Lunner kommune har egen skogbrannreserve bestående av 8 mannskaper. I tillegg inngår FIG-Lunner med 20 mannskaper som skogbrannreserve. I 2006 hadde brannvesenet 60 brannutrykninger i Lunner. Det var 77 andre utrykninger, hvorav 68 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2005 var 76 og 101, hvorav 84 annen assistanse. I 2006 utgjorde dette omlag 7,0 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 518,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad, spesielt i kommuner med lavt innbyggertall. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene 2004 og 2005 var kr 656,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 6 mill. kr under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 35 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i alle 35 objektene i En kontrollprosent på 100 er godt over landsgjennomsnittet (78 % i 2004), og i samsvar med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Lunner kommune var det registrert 4,1 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Lunner har lagt seg på en linje der for få bygninger og anlegg er definert som særskilte brannobjekter. I Lunner kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Lunner kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 319,- per innbygger. Gjennomsnittet for 34 kommuner i gruppe 7 i KOSTRA var kr 372,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn