Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune"

Transkript

1 Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune Evt. overgang til kasernert brannstasjon April 2007 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Elvegaten EGERSUND

2 Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 4-1.

3 INNHOLD Side 1. Innledning 6 2. Sammendrag 7 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Sentrale myndigheters målsettinger. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. 4,10 Krav om kvalitetssikring og internkontroll. 4,11 Deltidsreformen. 4,12 Rekruttering av medarbeidere. 5. Brann- og feiervesenene i de 2 kommunene i dag Gran 5.2 Lunner 6. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Generelt 6.2 Administrative forhold 6.3 Forebyggende avdeling 6.4 Beredskapsavdeling 6.5 Innsatstid 6.6 Utrustning av beredskapen 6.7 Andre arbeidsoppgaver for brannvesenet 7. Brannvesenets øvrige oppgaver Generelt 7.2 Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. 8. Felles brannvesen for 2 kommuner Generelt 8.2 Administrasjon 8.3 Forebyggende avdeling 8.4 Beredskapsavdeling 8.5 Overordnet vakt 8.6 Feiing 8.7 Behov for kompetanseøkning 8.8 Behov for anskaffelse av større kjøretøyer 8.9 Behov for investeringer i brannstasjoner 9. Konsekvenser ved evt. overgang til døgnkontinuerlig kasernert vakt Generelt. 9.2 Beredskap. 9.3 Økonomi. 9.4 Nye arbeidsoppgaver 9.5 Konsekvenser for arbeidsmiljø

4 Lokalisering av brannstasjon 9.7 Overgang 10. Konsekvenser ved overgang til dagkasernering av vaktlag samtidig som man beholder 4 brannstasjoner Generelt Beredskap Økonomi Nye arbeidsoppgaver 10.5 Konsekvenser for arbeidsmiljø 11. Konsekvenser ved felles brannvesen 52 11,1 Økonomiske konsekvenser 11,2 Faglige konsekvenser 11,3 Konsekvenser for arbeidsmiljø 11,4 Lokal styring med brannvesenet 12. Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Bemanningsplan ved felles brannvesen og med dagens organisering av brannstasjoner Bemanningsplan ved felles brannvesen og med ny døgnkasernert brannstasjon i Granområdet Bemanningsplan ved felles brannvesen og dagkasernert brannstasjon i Granområdet, samt beholde de øvrige tre stasjonene Organisasjonsmodeller 13. Overgang til fellesbrannvesen 64 13,1 Evt. garantier overfor de som er ansatt i dag. 13,2 Ledelse 13,3 Mannskaper 13,4 Vaktordninger 13,5 Feiing 13,6 Tilleggsoppgaver 13,7 Personlig verneutstyr 13,8 Brannstasjoner 13,9 Materiell 14. Drift av fellesbrannvesenet 68 14,1 Selskapsform 14,2 Brannstasjoner 14,3 Kjøp og vedlikehold av brannbiler, andre kjøretøyer og materiell. 14,4 Etablering og drift av brannkummer og hydranter 14,5 Innkjøp av personlig verneutstyr 14,6 Interne øvelser 14,7 Øvelser på institusjoner, virksomheter, skoler etc. 14,8 Kurs 14,9 Brannteknisk byggesaksbehandling. Overordnet kommuneplanlegging. 14,10 Utrykningsområder 14,11 Delegering av myndighet 14,12 Ansettelser 15. Ulike modeller for fordeling av kostnader 75 15,1 Generelt 15,2 Modell 1: Folketall 15,3 Modell 2: Kostnader med å ha eget brannvesen på dagens nivå. 15,4 Modell 3: Andelen av kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået som man vil få det ved et fellesbrannvesen.

5 ,5 Modell 4: Kostnader i forhold til folketallet for deler av regnskapet og konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. 16. Konsulentens anbefaling. 79 Vedlegg: 1. Nøkkeltall 2. Brannstasjoner 3. Brannbiler m.m. 4. Materiell 5. Romprogram for ny brannstasjon med døgnkasernering

6 INNLEDNING. I forbindelse med ønsket om et utvidet samarbeid mellom kommunene Gran og Lunner ble det i 2006 søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Kommunene ble tildelt kr ,- til å utrede et utvidet brannvernsamarbeid. I oktober 2006 ble det bestemt at Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ved siv.ing. Magne Eikanger skulle gjennomføre utredningen av et mulig utvidet brannvernsamarbeid mellom de nevnte kommunene, samt utrede konsekvenser ved en evt. overgang fra dagens organisering av beredskapen til en ordning med ny brannstasjon og et vaktlag med heltidsansatte brannmannskaper på brannstasjonen døgnet rundt. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som innleid konsulent skulle samarbeide med i utredningen. Prosjektgruppa har bestått av: Virksomhetsleder teknisk drift Lunner, Ingvald Struksnes Leder beredskap Gran, Per Bakken Leder beredskap Lunner, Alexander Gøthe Leder forebyggende, Thor Amundsen Brannsjef, Arne Moksnes Tillitsvalgt ansatte Gunnar Haslerud Prosjektgruppa har hatt 5 møter i prosjektperioden, hvorav 4 med konsulenten. I møtet i prosjektgruppa i mars ble det bestemt at man i tillegg skulle utrede mulighetene / konsekvensene ved en evt. overgang til kasernert vaktlag bestående av 4 mannskaper innenfor ordinær arbeidstid, samtidig som man beholder 4 brannstasjoner og dagens hjemmevaktordning utenom ordinær arbeidstid. Prosjektet skulle avsluttes ved at det ble overlevert en prosjektrapport seinest 1. mai Konsulenten vil takke medlemmene i prosjektgruppa og de andre som har bidratt med konkrete opplysninger som trengtes i utredningen. Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i prosjektgruppa ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i rapporten.

7 SAMMENDRAG. I kapittel 3 finner man en del definisjoner av faguttrykk som kan være nyttige å ha med seg ved gjennomlesning av utredningen. Kapittel 4 inneholder omtale av en del sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden. Av de utfordringene som omtales er: sentrale myndigheters målsettinger, økt sannsynlighet for større ulykker, stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende (med høy dødsrisiko ved brann), behov for spisskompetanse og spesialutstyr, behov for innsats på kort varsel, krav til effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser, økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene, større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, utfordringer med å rekruttere faglærte feiere og brannmannskaper i deltidsstillinger, samt den pågående deltidsreformen (opplæring av deltidsmannskaper). Alle disse forholdene er argumenter for at kommuner bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 blir brannvesenene i de 2 kommunene omtalt. Her blir brannstasjonene og deres plassering, samt antall mannskaper og vaktordninger beskrevet. Det er til sammen 4 brannstasjoner i de 2 kommunene. Antallet heltidsansatte i brannvesenene er 7 inkl. 3 feiersvenner. Antallet deltidsansatte er 33. Kommunene har egne skogbrannreserver med til sammen 25 mannskaper. Kostnadene til brannvern per innbygger i de 2 kommunene var i 2006: Gran: kr 335,- og Lunner: kr 319,-. Disse beløpene ligger betydelig under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. De årlige økonomiske utbetalingene etter bygningsbanner i kommunene i perioden var som følger per innbygger per år: Gran: kr 935,-, Lunner: kr 518,-. Gjennomsnittet for alle kommunene i Norge var kr 656,- i årene 2004 og «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» blir omtalt i kapittel 6, samtidig som de konsekvenser forskriften har for kommunene enten de velger å ha eget brannvesen eller å samarbeide er beskrevet. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må fellesbrannvesenet ha brannsjef i 100 % stilling, avdelingsleder forebyggende i 100 % stilling og avdelingsleder beredskap i 100 % stilling. Forebyggende arbeid skal utgjøre minst 2,16 årsverk. Alle kommuner skal ha en brannberedskap bestående av minimum 16 mannskaper, hvorav 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. I tettstedet Brandbu / Jaren, som har mellom og innbyggere, skal det minimum være 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. I de øvrige tettstedene er det ikke krav om vaktordning. Dersom risiko- og sårbarhetsanalysen som skal gjennomføres i alle kommuner tilsier at minimumsberedskapen i forskriften ikke gir tilfredsstillende sikkerhet, skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Det er krav om overordnet vakt i Gran kommune, siden denne kommunen har tettsted med over innbyggere. Denne vaktordning kan dekke begge kommunene. Innsatstidene til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, samt til store næringsområder tilfredsstiller forskriftens krav til maksimal innsatstid (10 min.) i begge kommunene med dagens plassering av brannstasjonene. Det samme gjelder ikke

8 innsatstidene til alle sykehjem og lignende, da nesten alle institusjonene har innsatstid over 10 minutter om natta. I de institusjonene som har innsatstid på over 10 minutter er det krav om at det settes inn dokumenterte kompenserende tiltak. Alle tettstedene kan dekkes innen maksimal innsatstid i tettsteder (20 min.) og til alle helårsboliger er det kortere innsatstid enn 30 minutter, som er en anbefalt øvre grense. I kapittel 7 blir det påvist at brannvesenene i dag ikke er pålagt mange oppgaver som ikke er lovpålagt. I kapittel 8 er organiseringen og dimensjoneringen av et felles brannvesen omtalt. Både administrasjon (ledelse), forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, overordnet vakt og feiing blir omtalt. Det samme blir behov for kompetanseøkning, behov for anskaffelse av større kjøretøyer, samt behov for investeringer i brannstasjoner. Man legger til grunn at fellesbrannvesenet skal ha 1 brannsjef, 1 avdelingsleder forebyggende, 1 avdelingsleder beredskap, 2 forebyggende personell, 3,5 feiere og 0,5 feiermester. Behovet for beredskapsmannskaper blir uforandret fra det man har i dag dersom man ikke går over til døgnkasernert eller dagkasernert brannstasjon. Det er behov for noe kompetanseøkning blant utrykningslederne. Det er ikke noe akutt behov for investeringer i brannbiler, men behovet for høyderedskap (stigebil eller snorkel) må vurderes nærmere. Konsekvensene ved en evt. overgang til døgnkasernert brannstasjon i Granområdet belyses i kapittel 9. Dersom man erstatter dagens brannstasjoner på Roa, Gran og Brandbu med en døgnkasernert brannstasjon i Granområdet, vil antallet deltidsmannskaper bli redusert fra dagens 33 til 10 (de gjenværende 10 tilhører Bjoneroa brannstasjon), samtidig som antallet heltidsansatte beredskapsmannskaper øker fra 0 til 16. Innsatstidene på Gran og Jaren vil gå en del ned både om dagen og om natta med en slik ny organisering av beredskapen. For Brandbu vil innsatstidene måtte forventes å øke litt, spesielt på dagtid. For Roa, Grua og Harestua vil innsatstidene måtte forventes å øke litt på dagtid og bli litt redusert om natta. Man må forvente at kunnskapsnivået vil være høyere hos heltidsansatte mannskaper enn hos deltidsansatte, og at de dermed vil gjøre en enda bedre jobb under innsatser. Økonomisk vil en slik overgang bety en kostnadsøkning på i størrelsesorden 5,5 mill kr. Dersom man velger å erstatte fravær blant kasernerte mannskaper ved ferier, permisjoner og sykdom med hjemmevakter, vil kostnadsøkningen bli ca 0,8 mill. kr lavere. Det er realistisk å regne med at de kasernerte brannmannskapene vil kunne føre til en inntektsøkning på i størrelsesorden 0,7 mill. kr. En overgang til døgnkasernert brannstasjon vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet ved at det må ansettes mange nye medarbeidere, da man ikke kan regne med at mange av deltidsmannskapene som blir overflødige vil gå over til heltidsstillinger. Dersom det blir bestemt at man skal gå over til døgnkasernert brannstasjon, anbefales det at dette opprettes et eget prosjekt som går ut på å finne den best mulige plasseringen av brannstasjonen. En slik ny organisering bør gjennomføres ved at man gradvis trapper opp den kasernerte styrken, samtidig som antallet deltidsmannskaper reduseres. Konsekvenser ved overgang til dagkasernering av vaktlag samtidig som man beholder 4 brannstasjoner er omtalt i kap. 10. Med denne ordningen vil man ha 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på kasernert vakt på brannstasjonen på Gran innenfor ordinær arbeidstid. Vaktordningene ved brannstasjonene på Brandbu og Roa avvikles innenfor ordinær arbeidstid, mens man beholder hjemmevaktordningene ved brannstasjonene på Brandbu, Gran og Roa utenom ordinær arbeidstid, med den forskjellen at det kun er 1 felles utrykningsleder for alle brannstasjonene. Det blir dermed 2 brannkonstabler på hjemmevakt ved brannstasjonene på Brandbu og Roa utenom ordinær arbeidstid. Samtidig som man øker antallet heltidsansatte beredskapsmannskaper fra 0 til 4, reduseres antallet deltidsmannskaper med 4,

9 fra 33 til 29. Innstastiden i nærområdet til brannstasjonen og på Jaren vil gå en del ned innenfor ordinær arbeidstid og blir uendret utenom ordinær arbeidstid i forhold til dagens ordning. For Brandbu vil innsatstidene måtte forventes å øke litt innenfor ordinær arbeidstid og bli uendret utenom ordinær arbeidstid. For Roa, Grua og Harestua vil innsatstidene måtte forventes å øke litt innenfor ordinær arbeidstid og bli uendret utenom ordinær arbeidstid. Man kan regne med at heltidsansatte mannskaper vil ha et høyere nivå på kunnskaper / kompetanse om brannslokking og andre typer innsatser enn det deltidsansatte mannskaper har. I dette alternativet er det kun de 4 mannskapene som utgjør den kasernerte vakta innenfor ordinær arbeidstid og som vil fungere som utrykningsledere for hver sine vaktlag utenom ordinær arbeidstid som vil være profesjonelle brannmannskaper. Økonomisk vil en slik overgang bety en kostnadsøkning på i størrelsesorden 1,9 mill kr. Dersom man velger å erstatte fravær blant kasernerte mannskaper ved ferier, permisjoner og sykdom med hjemmevakter, vil kostnadsøkningen bli ca 0,2 mill. lavere. En like stor reduksjon i kostnadsøkningen vil man få dersom den avtalemessige avspaseringen etter vaktuker for heltidsansatte mannskaper som går hjemmevakter utenom ordinær arbeidstid hver 4. uke ikke tas ut i lønn, men avspaseres. Det er realistisk å regne med at de kasernerte brannmannskapene vil kunne føre til en inntektsøkning på i størrelsesorden 0,5 mill. kr. En overgang til døgnkasernert brannstasjon vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet ved at det må ansettes 4 nye medarbeidere på heltid. I kapittel 11 blir økonomiske, faglige, arbeidsmiljømessige konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen for de 2 kommunene omtalt. Også forhold rundt endringen i muligheten den enkelte kommune har for å styre brannvesenet i egen kommune omtales i dette kapitlet. P.g.a. at man i dag er underdimensjonert med 2 årsverk innenfor forebyggende arbeid, samtidig som man vil spare inn den ene av de to avdelingslederne for beredskapsavdelingene i de to kommunene, vil et felles brannvesen som er forskriftsmessig dimensjonert få en økning i lønnskostnadene på i størrelsesorden kr ,- inkl. sosial kostnader. Til selskapets styrende organer dersom man velger en løsning med interkommunalt selskap (IKS) ser man for seg en årlig kostnad på ca kr ,-, og økte IKT-kostnader på kr ,-. Samlet vil man da kunne få en økning i de årlige kostnadene til brannvern i de 2 kommunene på i størrelsesorden kr ,-. Økningen kommer i hovedsak som følge av at man i dag er underdimensjonert i forhold til forskriftskravene til forebyggende arbeid. Dersom man velger en vertskommunemodell blir det ikke kostnadsøkning til styrende organer i et IKS. I tillegg vil det bli en del engangskostnader i forbindelse med etableringen av et interkommunalt brannvesen. Det blir vist til faglige fordeler for regionen ved et slikt samarbeid. En del av den faglige gevinsten har man tatt ut ved det allerede etablerte samarbeidet. Dersom man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Dette vil også være tilfelle med et interkommunalt brannvesen, enten man velger vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS). Innflytelsen men ikke den fullstendige styringen i et slik samarbeid kan sikres gjennom formuleringer i selskapsavtalen / samarbeidsavtalen og gjennom de evt. styrende organene som opprettes. I kapittel 12 omtales bemanningsplaner og organisasjonsmodeller for de tre alternativene: felles brannvesen og med dagens organisering av brannstasjoner, felles brannvesen og med ny døgnkasernert brannstasjon i Granområdet, felles brannvesen og dagkasernert brannstasjon i Granområdet, samtidig som man beholder de øvrige tre stasjonene. I kapittel 13 omtales en del sentrale momenter som må avklares i forbindelse med en overgang til fellesbrannvesen. Dette gjelder forhold som evt. garantier overfor de som er ansatt i brannvesenene i dag, tidspunkt for å ansette ledelsen før oppstart av brannvernsamarbeidet, mannskaper, vaktordninger, feiing, tilleggsoppgaver, personlig verneutstyr, brannstasjoner og materiell.

10 Kapittel 14 inneholder forhold i forbindelse med driften av et fellesbrannvesen. Her er valg av selskapsform grundig omtalt. De selskapsformene som omtales er: Interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt styre etter kommunelovens 27, aksjeselskap (AS) og vertskommunemodellen. Fordeler og ulemper ved de ulike selskapsformene blir omtalt. Også vedlikehold av brannstasjoner og kjøretøyer / materiell omtales. Det samme er bl.a. etablering og drift av brannkummer og hydranter, interne og eksterne øvelser, kurs, brannteknisk byggesaksbehandling / kommuneplanlegging på overordnet nivå, utrykningsområder, delegering og ansettelser. I kapittel 15 er fire modeller for kostnadsfordeling mellom kommunene drøftet. De modellene som omtales er fordeling etter folketallet, fordeling i forhold til kostnadene til brannvern i kommunene de siste 3 årene, fordeling etter kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået man vil få det ved et fellesbrannvesen (kommunene bestemmer selv om de vil gå over forskriftens minimumskrav som bestemmes ut fra de gjennomførte ROS-analysene) og fordeling i forhold til folketallet for deler av regnskapet og etter konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten. Fordeler og ulemper, samt konkret fordelingsnøkkel i den grad dette kan beregnes allerede nå, er angitt for de ulike alternativene. I kapittel 16 står konsulentens konklusjon. Det anbefales bl.a. at det eksisterende brannvernsamarbeidet mellom kommunene Gran og Lunner utvides til å omfatte alle sider av brannvernarbeidet med virkning fra Som organisasjonsmodell velges vertskommunemodellen. Brannvesenet får 2 avdelinger: Forebyggende avdeling og beredskapsavdeling. Det opprettes en ny stilling som forebyggende personell. Den ene avdelingslederen for beredskapsavdelingene overføres til brannforebyggende arbeid. Det organiseres 1 vaktordning for overordnet vakt som dekker begge kommunene. Dagens brannsjef fortsetter i stillingen. Det samme gjør avdelingsleder forebyggende. Hvem som skal være avdelingsleder beredskap avgjøres seinest Brannstasjonene skal fortsatt eies av kommunene, men brannvesenet dekker kostnader til drift og vedlikehold. Vertskommunen får arbeidsgiveransvar for alle mannskapene i brannvesenet. Brannbiler og materiell overføres til vertskommunen vederlagsfritt. Brannvesenet får ansvar for innkjøp av brannbiler og andre kjøretøyer. Det settes opp en investeringsplan for kjøretøyer de første 4 årene. Drift og vedlikehold av brannkummer og hydranter legges til den enkelte kommune. Dette gjelder også snø- og isrydding. Kommunene delegerer sin myndighet slik at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende iht. brann- og eksplosjonsvernloven. Som modell for kostnadsfordeling mellom kommunene velges modell 3 i kap. 15, dvs. at kommunene skal betale en andel som står i forhold til kostnaden med å ha et eget brannvesen på det nivået man får det i fellesbrannvesenet. Fra går man over til dagkasernert vaktordning for 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler ved brannstasjonen på Gran, samtidig som antallet deltidsmannskaper reduseres fra 33 til 29. Det igangsettes et prosjekt for å finne lokalisering til en ny brannstasjon i Granområdet som har plass til dagkasernerte mannskaper. Ved planlegging av stasjonen legger man opp til en romløsning som gjør den velegnet til en evt. framtidig utbygging til døgnkasernert vakt. Selv om det finnes gode argumenter for å gå over til en døgnkasernert vaktordning for 1 vaktlag bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler / røykdykkere, finner konsulenten det ikke riktig å anbefale at man går over til dette alternativet nå, da kostnaden ikke ser ut for å stå i forhold til nytten.

11 DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil forlater brannstasjonen. *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at de ansatte oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art.

12 SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern finner man følgende målsettinger for perioden : Det er et mål at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods, ikke skal forekomme. Det er et mål at det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker ikke skal øke ut over gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Det er ikke ennå utarbeidet noen ny stortingsmelding med nye mål for inneværende stortingsperiode. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler ofte under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et

13 øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoene. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner. Tendensen til økt sentralisering av politi og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press for å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i de mindre kommunene. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en

14 stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 4-5 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, mattilsyn, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmedkulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. De deltidsansatte mannskapene utgjør en meget viktig del av brannberedskapen i regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i de ulike kommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt teamarbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak komme fra bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser

15 man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumentasjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Deltidsreformen. Som det er redegjort for i kap. 6, har departementet nå innført nye kvalifikasjonskrav for deltidsansatte i brannvesenet fra Det er en overgangsperiode på 6 år. Norges brannskole (NBSK) har utarbeidet et opplegg for å imøtekomme disse kvalifikasjonskravene. Flere deltidsansatte mannskaper har allerede gjennomført denne opplæringen, og det er stort behov for at ytterligere mannskaper får slik opplæring. Modellen for opplæringen er at alle må ha bestått brevkurs i brannvern før opplæringen starter. Opplæringen tilsvarer dagens grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs på en uke blir lagt til et godkjent øvingsanlegg. Flere brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner. Grunnkurset avsluttes med en individuell eksamen i egen kommune. Erfaringsmessig er kommunens opplæringskostnader per elev ca kr ,- for en brannkonstabel med gjennomsnittlig timelønn, inkl. tapt arbeidsfortjeneste i praksisuka Rekruttering av medarbeidere. Rekruttering av heltidsansatte brannmannskaper har lenge vært enkelt, ved at man har godt med søkere som har de ønskede kvalifikasjoner for å starte etatsopplæringen til å bli brannmannskaper. Det har vist seg atskillig vanskeligere å rekruttere deltids brannmannskaper som både bor og arbeider så nært til den aktuelle brannstasjonen at de kan delta i brannberedskapen, samtidig

16 som de er motivert for å ta på seg denne viktige samfunnsmessige oppgaven med de betingelser som kommunene setter / tilbyr. Et felles brannvesen med mulighet for bedre skolering av de ansatte deltidsmannskapene både med grunnutdanning og jevnlige øvelser vil kunne være et viktig moment for å bedre rekrutteringen. Det er krav om at fører av kjøretøy under utrykning skal ha førerkort for utrykningskjøring. Det er en betydelig kostnad for arbeidsgiver å koste på ansatte slik opplæring. Det har lenge vært vanskelig å rekruttere faglærte feiere, samt å få ungdommer til å inngå lærlingkontrakt for feierfaget. Dette har ført til at flere kommuner har måttet benytte ufaglærte feiere, noe som er i strid med forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det er grunn til å tro at et større fagmiljø for feiere slik det vil bli i et felles brannvesen vil gjøre rekrutteringen av faglærte feiere lettere. Dette kapitlet er delvis skrevet med utgangspunkt i utredningen av felles brannvesen i Drammensregionen og St.meld. nr 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern.

17 BRANN- OG FEIERVESENENE I DE 2 KOMMUNENE I DAG. 5.1 Gran. Folketall: innbyggere Areal: 760 km 2 Herav skog: 497 km 2 Det er 3 brannstasjoner i kommunen. Hovedbrannstasjonen er lokalisert på Gran, en lokalstasjon er lokalisert på Brandbu og en lokalstasjon er lokalisert på Bjoneroa. Hovedbrannstasjonen har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 175 m 2, mens samlet gulvareal er ca 350 m 2. Bygget er fra 1948 og Stasjonen eies av Gran kommune, men bygningen står på leid tomt. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker i dag ikke brannvesenets behov på en god måte, da bygningen er for liten til også å huse 3 ambulanser, hvorav 2 har mannskaper med kasernert vakt. Lokalstasjonen på Brandbu har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 294 m 2, og samlet gulvflate er ca 382 m 2. Stasjonen ble bygget i 1946 / Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. Lokalstasjonen på Bjoneroa har 1 etasje. Grunnflaten er ca 73 m 2. Stasjonen ble bygget i Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen, som er en garasje med garderobe og toalett, dekker brannvesenets behov på en grei måte. Den lengste innsatstiden fra en av brannstasjonene til de helårsboligene som ligger lengst unna er til Grymyr. Det er ca 18 km fra brannstasjonen på Gran til dette stedet. Innsatstiden er om lag 25 minutter pga dårlig vegstandard. I kommunen er det ingen helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjonene hele året. I kommunen er det 5 sykehjem og lignende. Gran sykehjem ligger på Gran, 2 km fra brannstasjonen. Det er 63 sykehjemsplasser på institusjonen. Marka alders- og sykehjem ligger på Brandbu, ca 1,5 km fra brannstasjonen. Det er plass til 100 pensjonærer her. Granhøy alderspensjonat ligger på Gran, 2,5 km fra brannstasjonen. Det er 22 beboere på alderspensjonatet. Fagertun sykehjem ligger på Jaren, 4 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 20 sykehjemsplasser på institusjonen. Anna-Ly ligger på Jaren, ca 3,5 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 20 beboere på institusjonen. I brannvesenet er det 3 heltidsansatte: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap. Brannsjefen og avdelingsleder forebyggende er felles for kommunene Gran og Lunner. Ved brannstasjonene på Gran og Brandbu er det 2 utrykningsledere og 6 brannkonstabler på hver stasjon, alle deltid. Ved brannstasjonen i Bjoneroa er det 10 deltids brannkonstabler. Ambulansemannskapene er ikke tatt med i denne oversikten. Det er hjemmevaktordning for følgende styrke: 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til

18 sammen for stasjonene på Gran og Brandbu (2 fra hver stasjon). 10 av mannskapene er røykdykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap. For følgende stillinger er det mangler: 4 utrykningsledere mangler praksiskurs etter brevkurs. Alle mannskapene bærer personsøkere med tale. Godtgjørelsen for å bære personsøkere er kr ,- per år. Det er krav om overordnet vakt i Gran kommune, siden kommunen har tettsted med over innbyggere. Overordnet vakt er 5-delt. Gran kommune har egen skogbrannreserve med 17 mannskaper. I 2006 hadde brannvesenet i Gran 151 brannutrykninger. Det var 78 andre utrykninger / innsatser, hvorav 56 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2005 var 104 og 1.554, hvorav ambulanseoppdrag og 62 annen assistanse. I 2006 utgjorde dette omlag 11,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 935,- per innbygger i løpet av årene Selv om dette tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene 2004 og 2005 var kr 656,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 18 mill. kr over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 77 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i 69 av objektene i I tillegg ble det innhentet 6 egenmeldinger. En kontrollprosent på 97 er langt over landsgjennomsnittet (78 % 2004), og nesten i samsvar med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Gran kommune var det registrert 5,9 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Gran har lagt seg på en linje der litt for få bygninger og anlegg er definert som særskilte brannobjekter. I Gran kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Gran kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 335,- per innbygger. Gjennomsnittet for 48 kommuner i gruppe 11 i KOSTRA var kr 499,- i Da det varierer fra kommune til

19 kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen på Gjøvik. Feiingen i kommunen er kommunal. I 2006 ble det utført feiinger i kommunens piper. I tillegg ble det gjennomført 450 feiertilsyn. Det er 2 feiersvenner i kommunen. Gran kommune selger følgende brannverntjenester til Lunner kommunen: Brannsjef, avdelingsleder forebyggende, forebyggende arbeid. Kommunen har godkjent brannordning fra Lunner. Folketall: Areal: 295 km 2 Herav skog: 206 km 2 Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger på Roa. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er ca 504 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Lunner kommune. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. Den største kjøreavstanden fra brannstasjonen til den helårsboligen som ligger lengst unna er til Stryken, dit det er omlag 20 km fra Roa. Innsatstiden er ca 23 minutter. I kommunen er der ingen helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjon hele året. I kommunen er det 1 sykehjem. Lunner alders- og sykehjem ligger på Roa, 3 km fra brannstasjonen. Det er 64 sykehjemsplasser her. Det er 3 heltidsansatte i brannvesenet. Brannsjeffunksjonen og funksjonen som avdelingsleder forebyggende kjøpes av Gran kommune. Avdelingsleder beredskap er ansatt i full stilling i Lunner kommune. Det er 7 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen i Lunner, i tillegg til avdelingsleder beredskap. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er dreiende vaktording med 2 mannskaper på hjemmevakt med personsøker, hvorav en utrykningsleder. Ved alarm varsles samtidig 4 mannskaper og befalsvakt i Gran etter oppsatt prosedyre. 6 av mannskapene er røykdykkere. Lunner kommune kjøper deler av brannverntjenesten fra Gran kommune. Dette medfører at brannsjefen i Gran er brannsjef også i Lunner. Det brannforebyggende arbeidet utføres av avdelingsleder forebyggende. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjefen, avdelingsleder forebyggende.

20 For følgende stillinger er det mangler: Avdelingsleder beredskap mangler beredskapsutdanning trinn III, utrykningslederne mangler praksiskurs etter brevkurs. Samtlige mannskaper bærer personsøkere med tale. Godtgjørelsen for å bære personsøkere er kr ,- per år. Det er ikke krav om overbefalsvakt i Lunner kommune, siden kommunen ikke har tettsted med over innbyggere. Lunner kommune har egen skogbrannreserve bestående av 8 mannskaper. I tillegg inngår FIG-Lunner med 20 mannskaper som skogbrannreserve. I 2006 hadde brannvesenet 60 brannutrykninger i Lunner. Det var 77 andre utrykninger, hvorav 68 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2005 var 76 og 101, hvorav 84 annen assistanse. I 2006 utgjorde dette omlag 7,0 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,2 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 518,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad, spesielt i kommuner med lavt innbyggertall. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene 2004 og 2005 var kr 656,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 6 mill. kr under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2006 var det registrert totalt 35 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning/anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått særskilt branntilsyn i alle 35 objektene i En kontrollprosent på 100 er godt over landsgjennomsnittet (78 % i 2004), og i samsvar med forskriftskravet. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Lunner kommune var det registrert 4,1 slike objekter per innbyggere i Dette kan tyde på at man i Lunner har lagt seg på en linje der for få bygninger og anlegg er definert som særskilte brannobjekter. I Lunner kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Lunner kommune hadde i 2006 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjør omlag kr 319,- per innbygger. Gjennomsnittet for 34 kommuner i gruppe 7 i KOSTRA var kr 372,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn

Felles brannvesen for

Felles brannvesen for 31.05.07 1 Felles brannvesen for Flesberg kommune Hjartdal kommune Hof kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Rollag kommune Tinn kommune Mai 2007 Brannvern- og

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Mai 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES 1 Kommunene

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER

FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER 1 FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Mars 2008 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Klipperveien

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Ørland kommune Arkiv: M /3642 Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013 Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland Forprosjekt November 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

Forskrift om organisering mm. av brannvesen

Forskrift om organisering mm. av brannvesen Forskrift om organisering mm. av brannvesen FOR-1995-05-03 nr 0405 Opphevet Tittel: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble

Detaljer

Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen.

Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen. Framtidig brannvern på Sotra 19.02.11 1 Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen. Februar 2011 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 Del I - Innledning 1.1 - Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12 (4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

MØTEBOK Saksgang. Økonomiplan 2014-2017 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS

MØTEBOK Saksgang. Økonomiplan 2014-2017 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Inn-Trøndelag Brannvesen IKS MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret 07.10.13 25/13 Representantskapet 25.10.13 15/13 Saksbehandler: Håvard Bye ØKONOMIPLAN 2014-2017 INN-TRØNDELAG BRANNVESEN

Detaljer

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011 Drammensregionens brannvesen IKS 1 INNHOLD 1. DRBV i dag 2. Status Organisering Regnskap og balanse 2010 Regnskap 2011, 2. tertial Aktiviteter

Detaljer

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Brekstad 19.06.14 Johan Uthus Brannsjef Fosen brann- og redningstjeneste IKS 1. Formål ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN

Detaljer

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Problemstillinger...1 1.2 Avgrensing...1 2 Metode og kvalitetssikring...1

Detaljer

Brannsjefkonferansen

Brannsjefkonferansen Brannsjefkonferansen Alta - 2008 Brannmannsutdanningen i endring Avdelingsdirektør r Trygve Bruun Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt

Detaljer

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Kap. 1 Innledende bestemmelser Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Sluttrapport. Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen. for. Innherred Samkommene

Sluttrapport. Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen. for. Innherred Samkommene Sluttrapport Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen for Innherred Samkommene Deltakere: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje Rennan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Nøkkeltall ABBV 2010 (2009) Samlede utgifter 115 (120) millioner * Overføringer 67 (67) millioner Salgsinntekter 24 (22) millioner Bruk av fond 8

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

Vedlegg til Brannordning for FBRT

Vedlegg til Brannordning for FBRT Vedlegg til Brannordning for FBRT Brannordninger pr 1998 (Eget dokument) ROS analysen (Eget dokument) Styringskort/Måldokument Oversikt over særskilte brannobjekter 2014 Oversikt over ildsteder og piper

Detaljer

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Onsdag 14.11.2007 Leif-Erik Steen Brannvernsamarbeid Midt-Norge Bakgrunn Forprosjektrapport høsten 2004 Brannsjefene i Trondheim,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2012 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS

Drammensregionens brannvesen IKS Drammensregionens brannvesen IKS Drammen kommune Formannskapet 08.04.2014 Drammensregionens brannvesen IKS 1 Temaer Kort om Drammensregionens brannvesen IKS. Presentasjon av regnskap og resultater. Angi

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Kap. 2. Organisering m.v.

Kap. 2. Organisering m.v. Kap. 2. Organisering m.v. 2 1. Organisering og samarbeid Kommunen skal alene eller sammen med annen kommune sørge for at feiervesenet på en tilfredsstillende måte og til enhver tid kan ivareta de oppgaver

Detaljer

TJENESTE / LEVERANSEAVTALE

TJENESTE / LEVERANSEAVTALE TJENESTE / LEVERANSEAVTALE MELLOM FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS OG...KOMMUNE INNHOLD 1.0 Avtalens omfang og formål:... 2 2.0 Grunnlagsdokumenter... 2 3.0 Generell hjemmel... 2 4.0 Ytelser iht lovpålagte

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk Vedlegg 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [...] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Dokumentasjon av brannvesenet

Dokumentasjon av brannvesenet Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015.

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.03.2015 Ref. nr.: 14/88726 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS

BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Dokumentasjon for Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Mosvik og Verran kommune A. FORMÅL ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet i kommunene Snåsa, Steinkjer,

Detaljer

Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen.

Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen. Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen. Ferdigstilt fra arbeidsgruppa 4. mai 2011. Oppdatert 11. august 2011. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg, september 2003 Grafisk produksjon: Capella Media, Tønsberg Innhold Forskrift

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

PROSJEKTPLAN. UTREDNING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN HALD-regionen

PROSJEKTPLAN. UTREDNING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN HALD-regionen PROSJEKTPLAN UTREDNING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN HALD-regionen Nov 2016 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og mål 1.1. Bakgrunn 1.2. Mål 2. Omfang og avgrensing 2.1. Mandat 2.2. Lovgrunnlag 2.3. Viktige

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel

12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel Vår ref.: Dato: 12/769 16.05.2013 12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel Ombudet la til grunn at krav om å gjennomføre

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og redningstjenesten.

Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og redningstjenesten. Brann- og redningstjeneste (SFS 2404) Del I - Innledende bestemmelser 1.1 - Forholdet til Hovedtariffavtalen Denne særavtale (SFS 2404) er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 41 femte ledd og HTAs

Detaljer

Kap. 2. Administrative forhold

Kap. 2. Administrative forhold Kap. 2. Administrative forhold 2-1 Samarbeid Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere. Mål for samarbeid Norske

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

BAKGRUNN OG INNLEDNING

BAKGRUNN OG INNLEDNING BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Saksfremlegg Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Sakliste til rådsmøte 12. april 2011

Sakliste til rådsmøte 12. april 2011 Vest-Telemarkrådet Møte 12. april 2011 Sakliste til rådsmøte 12. april 2011 Sak 27/2011 Referat frå ekstra rådsmøte 15. mars 2011 Sak 28/2011 Strategisk Næringsplan, vidare arbeid Sak 29/2011 Utvida brannvernsamarbeid,

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4164-1 Arkiv: M75 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Sakstittel: LOKALISERING AV 110 SENTRALEN Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS rev4

ÅRSBERETNING FOR SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS rev4 ÅRSBERETNING FOR SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS rev4 2014 ORGANISASJONSFORM: INTERKOMMUNALT BRANNVESEN FOR KOMMUNENE FROGN, NESODDEN OG ÅS. ORGANISASJONSNR: 974 244 616 REVISOR: FOLLO DISTRIKTSREVISJON -

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS. Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010

Drammensregionens brannvesen IKS. Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010 Drammensregionens brannvesen IKS Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010 AGENDA 1. Om DRBV 2. Regnskap 2009 3. Aktiviteten i 2009 4. Spesielle saker fra siste året 5. Fremtidige utfordringer Drammensregionens

Detaljer

SFS (inkludert) Arbeidstidsordninger. Innledning på Brannkonferansen 1. mars 2017 Herdis Schärer, Forhandlingsenheten - rådgiver

SFS (inkludert) Arbeidstidsordninger. Innledning på Brannkonferansen 1. mars 2017 Herdis Schärer, Forhandlingsenheten - rådgiver SFS 2404 + (inkludert) Arbeidstidsordninger Innledning på Brannkonferansen 1. mars 2017 Herdis Schärer, Forhandlingsenheten - rådgiver Brann- og redningstjeneste Del I - Innledning 1.1 - Hjemmelsgrunnlag

Detaljer