Interpellasjon. Interpellasjon v/jann Atle Jensen (DEM) Kostra-tall. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Transkript

1 Interpellasjon v/jann Atle Jensen (DEM) Kostra-tall Interpellasjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ordfører Arkivsaknr.: 2019/43-3 Ordfører har mottatt følgende interpellasjon:

2

3

4

5

6

7

8 Ordfører vil gi følgende svar: Pkt 1 Barnevern 1. Hvorfor har Askøy kommune så høye kostnader i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnitt? Etter nye regler i Kostra skal alle plasseringer i barnevernet føres her, også plasseringer av enslige mindreårige flyktninger. Årsaken til at Askøy har høyere utgifter pr plasserte barn er at kommunen drifter Grønebrekka som institusjon. Den har en årlig utgift på vel 10 millioner kroner fordelt på fire plasser, altså ca 2,5 millioner kroner pr plass/ungdom. Så e det andre plasseringer som er betydelig rimeligere, det være seg i omsorgshjem eller andre ordninger. Samlet utgjør dette en gjennomsnittlig driftsutgift per barn på kr Driver kommunen denne tjenesten i egenregi, i interkommunalt samarbeid eller kjøper kommunen disse tjenestene? Grønebrekka drives i kommunal regi, der staten finansierer ca 80% av driften forutsatt at det er full dekning med fire plasser hele året. Dersom det er plasseringer av barn i institusjon i det ordinære barnevernet, er det i statlig regi, der kommunen betaler en egenandel pr måned etter fastsatte satser fra Bufetat. Det er Bufetat som finner egnet institusjon for kommunen, denne kan være i privat regi. Plasseringer i omsorgshjem skjer enten i kommunal regi, eller at Bufetat finner omsorgshjem for kommunen. Plassene som Bufetat tildeler kommunen kan være i privat regi. 3. Dersom kommunen kjøper disse tjenestene, hvilket firma leverer disse tjenestene (i perioden 2015 til 2019), og har tjenestene blitt konkurranseutsatt er de foretatt som direkteanskaffelser? Se svar på spørsmål Dersom de er foretatt som direkteanskaffelser, hvem i kommunen har i så tilfelle gjort disse anskaffelsene og er de i hht. innkjøpsregelverket? Se svar på spørsmål 2. Pkt. 2 Årsgebyr vann 5. Hvorfor har Askøy kommune så høye gebyrer i forhold til sammenlignbare kommuner og landssnittet? Kostragruppe 13 er store kommuner (over innbyggere) utenom de 4 største byene. Askøy er dermed blant de minste i denne gruppen, slik at de fleste andre har flere å fordele

9 kostnadene på. Dersom man sammenligner vanngebyrene mellom sammenlignbare kommuner på Vestlandet, er forskjellene mindre. Stord, Os og Fjell har til sammenligning et gebyrnivå mellom kr og 4 100, og Askøy kommune ligger altså litt over dette. Noe av forklaringen på et litt høyt gebyrnivå for vann er at Askøy kommune har en spredt bebyggelse der vannforsyningen skal distribueres ut til alle deler av kommunen. I tillegg er det gjort omfattende investeringer de siste årene med blant utskifting av gammelt ledningsnett og bygging av nye høydebassenger. Konseptvalgutredning for vann og avløp i Askøy kommune (vedtatt i kommunestyret K 51/18) skisserer investeringsbehovet innen vannforsyningen i årene som kommer, og det er lagt opp til en økning av gebyrene for vann og avløp samlet opp til kr Askøy kommune har blant annet behov for utbygging av nytt Askevatn vannverk 6. Hvilke besparelser og kvalitetsheving/leveringssikkerhetsgevinster kan kommunen oppnå (les: lavere gebyrer) ved annen organisering av kommunen sin VA-etat som for eksempel via interkommunalt samarbeid og kjøp av varer og tjenester innen vannforsyning fra andre kommuner? Det finnes mange eksempel på ulike modeller for organisering av vann- og avløpstjenestene i Norge. Det er også ulike erfaringer med disse modellene, og det er dermed vanskelig å svare på hvilke modell som ville vært den mest ideelle for Askøy kommune. Det kan ikke utelukkes at en annen organisering, herunder interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester, kan gi besparelser og kvalitetsheving. Når det gjelder leveringssikkerhet for vannforsyningen er det anbefalt i konseptvalgutredning å bygge en overføringsledning fra Bergen til Askøy for å sikre reservevann til deler av kommunen. 7. Følger kommunen innkjøpsregelverket ved innkjøp av alle varer og tjenester til VAavdelingen og foretas det direkteanskaffelser av varer og tjenester på samlet beløp over kr ,-? Askøy kommune bestreber seg på å følge innkjøpsregelverket og gjør ikke direkteanskaffelser på beløp over uten at det er hjemlet i regelverket. Ordfører er kjent med at det har forekommet avvik på VA-området. Dette er fulgt opp av rådmannen. 8. Dersom det er gjort direkteanskaffelse, hvem i kommunen har i så tilfeller gjort disse anskaffelsene? Se svar på spørsmål 7. Pkt. 3 Årsgebyr avløp 9. Hvorfor har Askøy kommune så høye gebyrer i forhold til sammenlignbare kommuner og landssnittet? Kostragruppe 13 er store kommuner (over innbyggere) utenom de 4 største byene. Askøy er dermed blant de minste i denne gruppen, slik at de fleste andre har flere å fordele kostnadene på. Dersom man sammenligner avløpsgebyrene mellom sammenlignbare kommuner på Vestlandet, er Askøy kommune på samme nivå. Stord, Os og Fjell har til sammenligning et gebyrnivå mellom kr og Konseptvalgutredningen skisserer investeringsbehovet innen avløpshåndtering i årene som kommer, og det er lagt opp til en økning av gebyrene for vann og avløp samlet på opptil kr Blant annet er det et lovpålagt krav at alle utslipp over 50 personer skal renses med primærrensing. Dette krever

10 at det bygges nye renseanlegg for Søre Askøy (tettbebyggelse). 10. Hvilke besparelser og kvalitetsheving/leveringssikkerhetsgevinster kan kommunen oppnå (les: lavere gebyrer) ved annen organisering av kommunen sin VA-etat som for eksempel via interkommunalt samarbeid og kjøp av varer og tjenester innen vannforsyning fra andre kommuner? Det finnes mange eksempel på ulike modeller for organisering av vann- og avløpstjenestene i Norge. Det er også ulike erfaringer med disse modellene, og det er dermed vanskelig å svare på hvilke modell som ville vært den mest ideelle for Askøy kommune. Det kan ikke utelukkes at en annen organisering, herunder interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester, kan gi besparelser og kvalitetsheving. I konseptvalgutredningen er overføring av avløp til eller fra Bergen delvis utredet. Her konkluderes det med at det kan være aktuelt å overføre avløp fra østsiden av Askøy (Erdal og Ask) til Kverneviken renseanlegg. Dette skal vurderes nærmere på et senere tidspunkt da det er andre renseanlegg som prioriteres først. Overføring av avløp fra Kjøkkelvik til Askøy skal også vurderes i samarbeid med Bergen kommune. 11. Følger kommunen innkjøpsregelverket ved innkjøp av alle varer og tjenester til VAavdelingen og foretas det direkteanskaffelser av varer og tjenester på samlet beløp over kr ,-? Svaret er det samme som på spørsmål Dersom det er gjort direkteanskaffelse, hvem i kommunen har i så tilfeller gjort disse anskaffelsene? Svaret er det samme som på spørsmål 8. Pkt. 4 Bemanning Brannvesen 13. Hvorfor har Askøy kommune så høy bemanning i brannvesenet, når geografiske og demografiske forhold tilsier at vi skal kunne ha en god dekning med mindre mannskaper pr 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet? Brannvesenet er dimensjonert i henhold til brann og eksplosjonsvernlovens Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Ledelse: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og 3. ledd: I kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av en kvalifisert person i hel stilling. Brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. I kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal hver avdeling ledes av en person i hel stilling. Askøy brann og redning er dimensjonert i henhold til denne bestemmelsen. Brannforebyggende arbeid: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ledd: Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser.

11 Askøy brann og redning har 2 heltidsstillinger. Grunnlaget etter innbyggertall ( personer per ) viser at en er om lag 1 årsverk underbemannet. Dette er i dag delvis løst ved at beredskapspersonell gjør en del brannforebyggende oppgaver som for eksempel under åpen dag, barnehagebesøk og undervisning for 6. klasse. Beredskap Brannberedskapen er dimensjonert og organisert i henhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen: 5-2 Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: - fører for tankbil - fører for snorkel-/stigebil 5.3 Vaktberedskap 2. og 3. ledd: I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4 Antall vaktlag I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. Askøy brann og redning har følgende beredskapsordning Heltidspersonell med kasernert vakt: Støttestyrke: Fører tankbil Overordnet vakt: 4 vaktlag à 4 heltidsstillinger (16 årsverk) 4 deltidsstillinger i 4-delt dreiende hjemmevakt 4-delt hjemmevaktordning Tettstedet Askøy i Askøy kommune er dimensjonerende faktor i forhold til beredskap. I henhold til SSB sin tettsted og befolkningsoversikt fra hadde Askøy kommune følgende tettsteder:

12 Kommune Folkemengde Areal, km2 Tettsted I alt Fordelt på kommune I alt Fordelt på kommune Innbyggere pr. km Askøy Askøy 1247 Askøy , Hanøy 1247 Askøy 717 1, Ramsøy 1247 Askøy 232 0, Davanger 1247 Askøy 328 0, Frommereid 1247 Askøy , Etter hva vi forstår så leier Askøy Brann- og Redning ut to av totalt 32 årsverk til Askøy sin VA-etat for inspeksjon av kummer og ledninger. Hvorfor benyttes ikke mindre kostnadskrevende personell fra ander avdelinger til denne typen tjenester? Etter hva vi forstår er også andre tjenester som flaggheising o.l organisert på en meget kostnadskrevende måte via Askøy Brann- og Redning. Stemmer dette? Brann og redning har følgende årsverk: Brannsjef: 1 Brannforebyggende: 3 Feiing og tilsyn: 4 Beredskap: 17 heltid og 4 deltid (1,97%) Renhold: 0,5 Totalt: 25,58 årsverk Askøy brann og redning utfører i hovedsak følgende arbeid som en fakturerer andre avdelinger: - Telefonvakt for Teknisk utenom normal arbeidstid. Utføres av overordnet vakt på hjemmevakt. - Linjegang for VA - Kursvirksomhet innen grunnleggende brannvern og førstehjelp for kommunalt ansatte og til dels bedrifter. Flaggheising kommunale bygg ivaretas av eiendomsavdelingen og brukerne selv. Mesteparten av arbeidet går på såkalt linjegang på vannledningsnettet. Det er en nødvendighet for å sikre at både stoppeventiler og brannkuler til enhver tid fungerer. Dette arbeidet må dokumenteres at Askøy kommune har kontroll på, gjennom kontinuerlig linjegang. (Mattilsynet) Når Askøy Brann og redning gjør arbeidet, ivaretas samtidig brannmannskapets kunnskap om hvor og hvordan brannvannsuttakene fungerer, og at de faktisk fungerer. Sånn sett oppnår Askøy Kommune to samtidige gevinster. Settes tjenesten ut til andre aktører, må likevel Askøy Brann og redning reise rundt og gjøre seg kjent med vannuttakene. I tillegg må da kommunekassen dekke inn manglende inntekt til Askøy Brann og redning. I Bergen har Brannvesenet gjort samme linjegang for VA-etaten i en årrekke. Det gjør de også i en rekke andre kommuner.

13 15. Hvilke besparelser og kvalitetsheving/leveringssikkerhetsgevinster kan kommunen oppnå (les: lavere samlede kostnader) ved annen organisering av kommunen sitt brannvesen, som for eksempel via interkommunalt samarbeid og kjøp av varer og tjenester innen brann og sikkerhet fra andre kommuner? Det kan ikke utelukkes at en annen organisering, herunder interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester, kan gi besparelser og kvalitetsheving. 16. Følger kommunen innkjøpsregelverket ved innkjøp av alle varer og tjenester til Askøy Brann og Redning avdelingen og foretas det direkteanskaffelser av varer og tjenester på samlet beløp over kr ,-? Askøy kommune bestreber seg på å følge innkjøpsregelverket, og unngår å gjøre direkteanskaffelser på beløp over kr uten at det er hjemlet i regelverket. 17. Dersom de er foretatt som direkteanskaffelser, hvem i kommunen har i så tilfeller gjort disse anskaffelsene? Se svar på spørsmål 16. Pkt. 5 Byggesaksgebyrer 18. Kan ordfører dokumentere at det ikke kreves inn høyere gebyrer på plan- og byggesak enn kostnadene knyttet direkte til behandling av søknadene som blir plan- og byggesaksgebyrbelastet (i hvert tilfelle og samlet)? Ja. Selvkostregnskap revideres sammen med kommunens årsregnskap. Dette legges frem i årsmelding og regnskap juni påfølgende år. Se note 17 i dokument Årsmelding og regnskap. 19. Er bemanningen på byggesak og eller på arealavdelingen tilpasset saksmengden som er på seksjonene på avdelingen. Kan ordfører oppgi antallet ansatte på hver seksjon, antar saker behandlet der hvert år ( ), de årlige gebyrinntektene på hver seksjon og de årlige utgiftene på hver seksjon? Innenfor selvkostområdene er bemanningen tilpasset saksmengden. Innenfor enkelte fagområder utenfor selvkost er arbeidsmengden p.t. større enn bemanningen tilsier. Det bemerkes for ordens skyld at det ikke er noen direkte sammenheng mellom bemanning og antall saker. Antall årsverk per seksjon de enkelte år: Administrasjon Byggesak og private planer Oppmåling 9,5 8,5 7,5 7,5 7,5 Plan og utvikling (10 fra mai) Sum 38,5 33,5 34,5 36,5 33,5 (32,5 fra mai) Det presiseres at tallet også omfatter personer som har begynt/sluttet i løpet av det aktuelle året, samt personer som har vært i permisjon.

14 Saker behandlet hvert år, årlige gebyrinntekter og årlige utgifter fremgår av dokumentet Årsmelding og regnskap for de enkelte år. Viser til note Hvilke besparelse og kvalitetsheving kan kommune oppnå (les: lavere samlede kostnader) ved annen organisering av kommunen sin Arealplanavdeling som for eksempel via interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester fra andre kommuner? Det kan ikke utelukkes at en annen organisering, herunder også interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester, kan medføre besparelser og kvalitetsheving. Det kan vanskelig sies noe mer konkret om dette uten en nærmere utredning av alternativer, hvor man både ser på muligheter og utfordringer. Pkt. 6 Samferdsel. 21. Hvorfor har Askøy kommune så høye kostnader til drift av veglys? Kostra-tall som rapporteres inn er stort sett historiske tall med eventuelle korrigeringer/justeringer fra året før. Det som er spesielt med Askøy kommune er at kommunen er eier av veilysanlegget på både det kommunale og det private vegnettet. I tillegg til dette drifter kommunen også størstedelen av det fylkeskommunale veglysnettet på Askøy. Samferdsel har i løpet av de to siste årene fått mulighet til å registrere inn alle veglysene i et dataprogram eid av Statens vegvesen som heter NVDB ( Norsk Veg Data Bank). Når kommunen nå har oversikt over hvor alle armaturene er plassert, kan man se hvordan kostnadene er fordeler seg på henholdsvis kommunale, fylkeskommunale eller private veger. Fra 2018 er kostra-rapporteringen derfor blitt mer nøyaktig ved at utgiftene er ført på riktig vegkategori. Årets kostra-tall som ble rapportert inn i begynnelsen av januar 2019 viser følgende. Dette tilsvarer en snitt-avstand mellom hvert stolpepunkt på ca 42 meter. Her må også nevnes at det vil alltid være noen endringer i post 2.3 uavhengig om antall armaturer blir uendret. Dette skyldes ytre påvirkninger som for eksempel dårlig vær, brudd eler feil på linjer, knekte stolper mm. Forklaring følger i svar på spørsmål Hvilke besparelser og kvalitetsheving/sikkerhetsgevinster kan kommunen oppnå (les: lavere samlede kostnader) ved annen organisering av kommunen sin drift av veglys som for eksempel via interkommunalt samarbeid/kjøp av varer og tjenester innen elektrofag, strøm og vedlikehold fra og i samarbeid andre kommuner?

15 Det kan ikke utelukkes at en annen organisering, herunder interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester, kan gi besparelser og kvalitetsheving. I motsetning til for eksempel Bergen kommune som bare eier selve armaturen, er Askøy kommune eier av hele veglysanlegget. Dette betyr av kommunen er eier av ett strømnett og av den grunn kommer innunder helt annet lovverk enn Bergen kommune samt omegnskommunene som bare eier selve armaturen. Askøy kommune eier strømnettet, stolpene (der vi veilys er den høyeste strømførende ledningen) samt lysarmaturene. Askøy kommune prøvde å få til et samarbeid med Bergen, Fjell, Sund og Øygarden kommune i forbindelse med forrige anskaffelse på drift og vedlikehold av veglysanleggene, men pga det overnevnte var tilbakemeldingene at de ikke kunne være med på slike avtaler da anlegget er eid av BKK. 23. Følger kommunen innkjøpsregelverket ved innkjøp av alle varer og tjenester til Samferdsel og foretas det direkteanskaffelser av varer og tjenester på samlet beløp over kr ,-? Askøy kommune bestreber seg på å følge innkjøpsregelverket og unngår å gjøre direkteanskaffelser på beløp over kr uten at det er hjemlet i regelverket. 24. Dersom det er foretatt som direkteanskaffelser, hvem i kommunen har i så tilfeller gjort disse anskaffelsene? Se svar på spørsmål 23. Kleppestø Terje Mathiassen ordfører