Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen

Transkript

1 Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Mai 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei SANDNES 1

2 Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen,

3 INNHOLD. Side 1. Innledning 4 2. Sammendrag 6 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Omtale av de enkelte kommunene Brann- og feiervesenene i de enkelte kommunene i dag Brannvesenets øvrige oppgaver i dag (ikke lovpålagte) En enkel regional ROS-analyse Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Regional brannvernløsning Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Konsekvenser Overgang til fellesbrannvesen Samarbeidsform Drift av fellesbrannvesenet Økonomi Modeller for fordeling av kostnader Forslag til eierstrategi Forslag til selskapsavtale dersom man velger IKS Forslag til samarbeidsavtale dersom man velger vertskommunemodellen Forslag til samarbeidsavtale dersom man velger samarbeid etter kommuneloven Gjennomføringsplan Konsulentens anbefaling 98 Vedlegg: 1. Beskrivelse av hver av de 13 kommunene 2. Brann- og feiervesenene i de enkelte kommunene i dag 3. Brannvesenets øvrige oppgaver i dag (ikke lovpålagte) 4. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 5. Organisasjonsmodell 6. Oversikt over brannbiler 7. Kildehenvisninger Konsulenten presiserer at dette er hans utredning, og at medlemmene i arbeidsutvalget i Region Namdal og arbeidsgruppa i prosjektet ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i utredningen. 3

4 1. INNLEDNING. Region Namdal behandlet en sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen den og fattet følgende vedtak: «Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes. Det nedsettes et arbeidsutvalg bestående av: Ståle Ruud, Namsos kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune AU i Region Namdal deltar som medlemmer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal forberede en sak om utredning av felles brann- og redningsvesen og vurdere organiseringen. Namsos kommune er sekretariat. Arbeidsgruppen legger fram sitt arbeid for Region Namdal i løpet av sommeren 2012.» Arbeidsutvalget i Region Namdal består av: Morten Stene, Namsos kommune Hege Norheim Viken, Høylandet kommune Reinert Eidshaug, Vikna kommune Målsettingen med prosjektet er som følger: 1. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. 4. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Prosjektet er delt inn i 5 faser: Fase I: Arbeidsgruppen konstituerer seg og det oppnevnes deltaker fra ansattes organisasjon (Fagforbundet). Fase II: Namdal Region behandler sak om revidert mandat og «veien videre» basert på vedtak evt. innspill fra kommunestyrene. Fase III: Detaljutredning. Fase IV: Arbeidsgruppen overleverer sin rapport med anbefaling til AU. Fase V: Oppstart av samarbeid for de kommuner som har vedtatt deltakelse. Denne utredningen er en del av Fase III. Utredningen skal blant annet inneholde kapitler om: 4

5 Beskrivelser av dagens situasjon og en enkel ROS-analyse. Faktaopplysninger. Krav til kommunene og virksomheten. Belyse beredskapsmessig status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Belyse brannforebyggende status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Herunder feiertjeneste. Kartlegge og belyse personalforhold, vaktordninger, kompetanse og rekruttering. Ledelse. Mulige organisasjonsmodeller for samarbeid. Herunder skisse til samarbeidsavtale / vedtekter. Økonomi. Budsjettoversikter for kommunene, drifts- og investeringsbudsjett for samarbeidet, balanse. Konsekvenser for kommunene. Faglige og økonomiske fordeler ved samarbeid. Oppsummeringer og anbefalinger. Plan for oppstart og gjennomføring. Vedlegg og kildehenvisninger. Etter en anbudsrunde høsten 2012 ble det bestemt å tildele konsulentoppdraget for detaljutredningen til Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 i Sandnes. Terje Strømmen fra Fagforbundet har vært med i arbeidsgruppa som representert for alle de tillitsvalgte i brannvesenene i de 13 kommunene. Han er ansatt i Namsos brann- og redningsvesen. Trond Vold har vært med i arbeidsgruppa som representert for alle verneombudene i brannvesenene i de 13 kommunene. Han er ansatt i Overhalla kommune og er utrykningsleder i brannvesenet. Arbeidet med denne utredningen har foregått i tidsrommet januar til mai I denne perioden har arbeidsgruppa hatt 5 møter med konsulenten. Det har vært gjennomført gjensidige informasjonsmøter for brannmannskaper og kommunenes politiske og administrative ledelse på følgende steder i prosjektperioden: Kolvereid Grong Namsos

6 2. SAMMENDRAG. I kapittel 3 er det gjengitt en del definisjoner av ord som blir brukt i utredningen, og som kan være nyttige for å få en riktig forståelse av de etterfølgende kapitlene. Kapittel 4 inneholder omtale av en del sentrale utfordringer på nasjonalt plan for norske brannvesen i framtiden. De utfordringene som blir omtalt er: sentrale myndigheters målsettinger, økt sannsynlighet for større ulykker, stadig flere eldre og pleietrengende som bor hjemme (med høy dødsrisiko ved brann), behov for spisskompetanse og spesialutstyr, behov for innsats på kort varsel, krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser, økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene, krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene, større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, bruk av gass, klimarelaterte hendelser, endringer i sivilforsvarsloven fra 2010 og den nye sivilbeskyttelsesloven fra 2011, opplæring av deltidsmannskaper. Mange av disse forholdene er argumenter som taler for at kommunene bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 er hver av de 13 kommunene kort omtalt i form av en tabell. I Vedlegg 1 er det en grundigere omtale av hver av kommunene. Samlet folketall i regionen var per Samlet areal i kommunene er km 2, mens det samlede produktive skogarealet er km 2. Det er til sammen 15 sykehus, sykehjem m.v. med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Det er til sammen 22 overnattingssteder med 20 eller flere sengeplasser i en bygning, og til sammen 39 grunnskoler i de 13 kommunene. Det er til sammen 47 forsamlingslokaler, idrettshaller m.v. som har plass til minst 200 personer. Til sammen er det 37 kirker og kapell. I kapittel 6 og Vedlegg 2 er brannvesenet i hver av kommunene omtalt. Her blir brannstasjonene og deres plassering omtalt. Det blir også antallet mannskaper og vaktordninger. Om brannstasjonene har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger og arbeidssteder er også beskrevet. Det samme er også brannstasjonenes plassering i forhold til de største risikoene i aktuell del av kommunen. Om brannstasjonene dekker brannvesenets behov på en god måte er også omtalt. Videre omtales hvilke stillinger i brannvesenet som har ansatte med de kvalifikasjonene som dimensjoneringsforskriften krever og hvilke stillinger som ikke har det. Antallet røykdykkere og kjemikaliedykkere er beskrevet. Dersom brannvesenet har hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte mannskaper og ledere de siste årene, er det omtalt. Brannvesenets kjøretøyer er listet opp med type, alder og størrelsen på eventuell vanntank. 22 av de 47 kjøretøyene i brannvesenene er over 20 år, og 8 (hvorav 5 tankbiler) er over 30 år. Det er derfor behov for en betydelig utskifting av brannvesenets kjøretøyer de kommende årene. Også antallet utrykninger de siste 2 årene omtales. Det gjør også de samlede utgiftene til brannvesenet i hver av kommunene de 2 siste årene, samt kostnadene per innbygger. Tallene i hver kommune sammenlignes med de tilsvarende tallene for den KOSTRA-gruppa den enkelte kommune kommer inn under. Kostnadstallene per innbygger i 2012 varierte fra kr. 258,- i Overhalla kommune til kr ,- i Røyrvik kommune. De gjennomsnittlige årlige økonomiske utbetalingene per innbygger etter bygnings- 6

7 branner i kommunene i perioden oppgis for hver kommune. Disse tallene varierer fra kr. 485,- per innbygger og år i Lierne kommune til kr ,- i Fosnes kommune. Antallet særskilte brannobjekter og hvor mange ordinære branntilsyn som ble gjennomført og egenmeldinger som ble innhentet i 2011 og 2012 er omtalt. De spesielle utfordringene brannvesenet i hver kommune har, er også omtalt. Kommune Antall brannstasjoner Antall depot Antall heltidsansatte Kostnader per innbygger 2012 Antall deltidsansatte Brannskadeutbetaling per innb. 1) Antall særskilte brannobjekter 2012 Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos ) Namsskogan 1 3) Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum / gj.sn ) Gjennomsnitt for 5 år ( ) per innbygger. 2) I tillegg kommer 9,5 stillinger tilknyttet 110-sentralen. 3) 2 bygninger. I kapittel 7 og Vedlegg 3 er de oppgavene som norske brannvesen er lovpålagt listet opp. I tillegg har man tatt med andre oppgaver som de 13 brannvesenene som er med i denne utredningen er tillagt. Namsos brann- og redningsvesen som er det eneste av brannvesenene som er med i denne utredningen som har kasernerte mannskaper på dagtid, har litt flere tilleggsoppgaver enn de fleste av de andre brannvesenene. I kapittel 8 er det en enkel regional risikoanalyse. De forholdene som er omtalt er: brann- og ulykkespotensial (særskilte brannobjekter, større bygninger, tunneler, jordog skogbruk, anlegg med brannfarlig eller eksplosiv vare, ulykker innen samferdsel, akutt forurensning, flom, ras m.v.), sårbarhet (bortfall av: strøm, mobiltelefon, kommunikasjon, vannforsyning, havari av brannbil, sykdom blant mange ansatte samtidig, utfordringer med å finne personer som bor og arbeider nær nok til brannstasjonene), tilgjengelige ressurser (slokkevannsressurser, nabokommunenes brannvesen, Avinor, industrivern, Sivilforsvaret, IUA Namdalen, Heimevernet, RVR, RITS, frivillige organisasjoner), brann- og ulykkesfrekvenser, kommunenes andre ROS-analyser. 7

8 I kapittel 9 og Vedlegg 4 er aktuelle deler av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen omtalt, sammen med hvilke konsekvenser disse reglene har for de kommunene som er med i denne utredningen. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må et fellesbrannvesen ha brannsjef i 100 % stilling, leder forebyggende i 100 % stilling, leder beredskap i 100 % stilling og forebyggende arbeid skal utgjøre minst 3,7 årsverk. For å oppfylle forskriftens minstekrav, er det krav om at enhver kommune har minst 16 mannskaper, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Tettstedet Namsos skal dekkes fra brannstasjon med kasernert vaktordning med 1 lag med minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid er det krav om at dette tettstedet blir dekket fra brannstasjon med minimum samme vaktstyrke på hjemmevakt. I de andre tettstedene i regionen er det ikke krav om noen form for vaktberedskap i utgangspunktet, dersom ROS-analysen ikke tilsier et slikt behov. Når tettstedet Rørvik i Vikna kommune om noen år passerer innbyggere, blir det krav om at man skal ha ett vaktlag bestående av minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. Det er krav om overordnet vakt på hjemmevakt i kommunene Namsos og Vikna. En og samme vaktordning kan ikke dekke begge disse kommunene pga. de store avstandene. Kun 13 av de 56 utrykningslederne har den kompetansen som forskriften krever fra Kun 42 av de 226 brannkonstablene har den kompetansen som forskriften krever at de skal ha fra Ingen av de 13 kommunene har tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, og heller ingen områder med konsentrert og omfattende næringsdrift, som har krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Alle sykehusene og sykehjemmene i regionen nås innenfor 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Alle tettstedene i de 13 kommunene nås innen 20 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Alle de 13 kommunene, med unntak av Flatanger og Vikna, har tankbil i brannvesenet. Vikna kommune får tankbil om om lag 1 år. 8 av de 12 tankbilene er over 20 år, og 5 er over 30 år. Alle kommunene har frigjøringsutstyr i brannvesenet. I kapittel 10 blir en regional brannvernløsning omtalt. Et felles brannvesen for kommuner som til sammen har over innbyggere må ha brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap i fulle stillinger. Funksjoner som økonomi, lønn, personal og IKT anbefales kjøpt av en av kommunene. Forebyggende avdeling må ha minst 3,7 årsverk i tillegg til leder forebyggende. Det anbefales at ikke alle forebyggende stillingene blir samlokalisert pga. store avstander til mange av tilsynsobjektene. Det er ikke grunnlag for å redusere antallet brannstasjoner eller endre bemanning eller etablerte vaktordninger som følge av etablering av et interkommunalt brannvesen. En ny felles ROS-analyse kan resultere i behov / mulighet for å endre brannstasjonsstrukturen og / eller bemanningen / vaktordninger ved enkelte brannstasjoner / depot. Det vil bli behov for en ny stilling som skal ha overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene / depotene. Vedlikehold av 8

9 kjøretøyer og øvrig materiell kan med fordel organiseres som i dag. Alarmsentralen blir ikke berørt av etableringen av et interkommunalt brannvesen. Feiervesenet kan utføres av ansatte i fellesbrannvesenet eller på entreprise. Det er behov for ca. 7 9 feierårsverk. Heller ikke alle feierne bør samlokaliseres pga. store geografiske avstander. I kapittel 11 er det forslag til bemanningsplan og organisasjonsmodell. Selve organisasjonsmodellen er i Vedlegg 5. Det foreslås at det felles brann- og redningsvesenet får 2 sidestilte avdelinger: forebyggende avdeling, beredskapsavdeling. Det anbefales at alarmsentral brann fortsetter som nå. Det anbefales videre at det blir følgende heltidsstillinger: 1 brannsjef, 1 leder forebyggende, 1 leder beredskap, 1 leder alarmsentral / IUA, 1 teknisk stilling alarmsentral, 8 alarmsentraloperatører, 4 forebyggende personell, 1 leder for øvelser, vedlikehold og HMS, 7-9 feierstillinger (forutsatt at det felles brann- og redningsvesenet utfører feiing og tilsyn i alle 13 kommunene). Når det gjelder bemanningen ved de enkelte brannstasjoner og depot, foreslås det at man i startfasen beholder dagens bemanning. I kapittel 12 omtales en del konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen. Når all brann- og ulykkesberedskapen i de 13 kommunene kommer inn under én ledelse, vil dette medføre en bedre utnyttelse av de samlede brannvernressursene i regionen. Spesielt ved de store og uvanlige hendelsene vil et felles brannvesen for flere kommuner og med en ledelse som har erfaring fra mange innsatser være viktig. Det vil bli betydelige faglige fordeler ved å etablere et interkommunalt brannvesen. Dette gjelder både innenfor forebyggende arbeid, beredskap, kompetanseoppbygging, administrasjon, HMS etc. Ved et interkommunalt brannvesen får man en samlet og enhetlig ledelse av brannvernarbeidet i flere kommuner. Myndighetsutøvelsen fra brannvesenets side vil også bli lik over kommunegrensene. Innsparinger i lønn til lederstillinger vil kunne bli i størrelsesorden 1,5 MNOK inkl. sosiale kostnader. Harmonisering av godtgjørelsen for å bære personsøker kan bety en økning i de årlige utgiftene på i størrelsesorden 0,9 MNOK inkl. sosiale kostnader, dersom alle skal opp mot den høyeste godtgjørelsen i dag. En ny stilling med overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene og depotene vil medføre en øket kostnad på i størrelsesorden 0,6 MNOK inkl. sosiale kostnader. Enten må fellesbrannvesenet ha egne ansatte til å utføre administrative tjenester som lønn, regnskap, personal, IKT m.v., eller så må disse tjenestene kjøpes eksternt, f.eks. fra en av kommunene. Dette vil gi en økt kostnad for brannvesenet. Dersom man ansetter brannsjef og 2 avdelingsledere 6 måneder før etableringen av fellesbrannvesenet, for å forberede oppstarten, vil det gi en engangskostnad på i størrelsesorden 1,0 MNOK inkl. sosiale kostnader. Dersom det velges styre / representantskap, vil dette føre til en øket kostnad på i størrelsesorden 0,3 MNOK. Det vil bli en del ekstra kostnader i forbindelse med etableringen av et felles brannvesen. Større grad av samlokalisering av forebyggende arbeid og feiing vil medføre økte kostnader til transport. Standarden på flere av brannstasjonene er slik at det kan komme krav om utbedringer for at de skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Disse kostnadene bør den enkelte kommunen dekke. Usikkerheten i alle kostnadstallene er stor, men konklusjonen er at det ikke er noen økonomiske besparelser ved etableringen av et felles 9

10 brannvesen. Samlet var brannvesenets utgifter i de 13 kommunene ca. 31 MNOK i En omorganisering skaper alltid en del uro blant de ansatte. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Denne uroen kan vare en tid etter at endringen er gjennomført. Det finnes ulike kulturer på forskjellige arbeidsplasser. Dette vil også være tilfelle i de enkelte brannvesen. Når man etablerer et interkommunalt brannvesen, vil disse kulturene møte hverandre i sterkere grad enn før og vil bli påvirket av hverandre. Antallet personer som har lederfunksjon i brannvesenet vil gå ned dersom man etablerer et brannvernsamarbeid som omfatter 13 kommuner i forhold til hva som er tilfelle i dag. Enkelte ansatte vil dermed måtte få andre arbeidsoppgaver enn de oppgavene / den stillingen de har i dag. Dette kan oppleves meget negativt av enkelte. Når man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Kommunene vil oppnå reduserte svingninger i kostnadene til brannvern fra år til år dersom man går inn i et felles brannvesen. Dersom kommunene velger å trekke seg ut av et fellesbrannvesen, vil man kunne oppleve at den kompetansen man tidligere hadde på brannvern er borte. Dersom en kommune velger ikke å gå inn i fellesbrannvesenet, vil man bl.a. måtte lukke alle avvik når det gjelder kompetanse og materiell på egen hånd. En ulempe med et brannvernsamarbeid er at den øverste ledelsen ikke vil kjenne mannskapene ved de enkelte stasjonene og deres styrker og svakheter, så godt som de vil gjøre med dagens ordning. Når brannvesenets øverste ledelse blir plassert i en av kommunene, vil de som arbeider i de andre kommunene lett oppleve at kommunikasjonen med brannvesenets øverste ledelse blir mer tungvint enn det den er i dag. Man vil allikevel alltid ha en mellomleder som ikke er langt unna. En samlokalisering av brannvesenets ledelse i en av kommunene vil føre til at avstanden for de som hører hjemme i en av de andre kommunene og som ønsker å møte brannvesenets ledelse vil øke. Den regionen som denne utredningen gjelder, er en stor region, med ca. 160 km kjøreveg (hvis man ikke velger ferje) fra Namsos til Rørvik. Andre etablerte interkommunale brannvesen dekker enda større geografiske avstander enn det man finner i denne regionen. De avstandene som er i denne regionen ansees ikke å være så store at de skulle være til hinder for en effektiv drift av et felles brannvesen. I kapittel 13 blir forhold som må vurderes i forbindelse med en overgang fra kommunale brannvesen til fellesbrannvesen omtalt. Det anbefales at det utarbeides en trygghetsgaranti for de ansatte som ikke lenger er sikret en lederstilling eller stilling som forebyggende personell i brannvesenet. Om disse stillingene i brannvesenet skal lyses ut eller ikke, avhenger av hvilken samarbeidsform man velger. Ved et felles brannvesen må omfanget av tilleggsoppgavene som tilbys i størst mulig grad være likt i de 13 kommunene. I den 10

11 grad enkelte kommuner får tjenester fra fellesbrannvesenet som ikke også alle de andre kommunene får, og dette medfører økte kostnader for fellesbrannvesenet, bør dette tas inn i kostnadsfordelingsmodellen. Det anbefales at kommunene stiller brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet. Det anbefales at kjøretøyer og materiell som skal overtas av fellesbrannvesenet takseres, og at det blir et oppgjør mellom kommunene som overfører materiell av en for stor verdi i forhold til den andelen av regnskapet de skal betale, og de kommunene som overleverer materiell med en for lav verdi. Det vil være behov for å gjennomføre en ny felles ROS-analyse for de kommunene som blir med i fellesbrannvesenet i forkant av etableringen av et felles brannvesen, enten man velger IKS, samarbeid etter kommunelovens 27 eller vertskommunemodellen. Det er behov for en stor innsats for å sikre at de mange utrykningslederne og brannkonstablene som vil mangle forskriftsmessig kompetanse fra får denne kompetansen så raskt som mulig. En kortversjon av framdrift / innfasing av et felles brann- og redningsvesen er også omtalt i dette kapitlet. Det anbefales at det felles brann- og redningsvesenet er operativt fra Dersom mange kommuner ønsker å bli med i brann- og redningsvesenet for Namdalen, bør etableringen skje i 2 omganger, slik at ikke alle kommunene blir med fra dag 1. I kapittel 14 er aktuelle samarbeidsformer for interkommunalt brannvernsamarbeid omtalt. Følgende samarbeidsformer er omtalt: Interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, vertskommunemodellen og aksjeselskap (AS). For hver av samarbeidsformene blir bl.a. fordeler og ulemper omtalt. En undersøkelse av 27 etablerte interkommunale brannvesen i Norge i 2013 viser at 22 av dem er organisert som IKS. I kapittel 15 blir driften av et fellesbrannvesen omtalt. Når det gjelder brannstasjoner og depot, anbefales det at kommunene skal stille hensiktsmessige bygninger vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, at kommunene skal dekke vedlikeholdet, mens fellesbrannvesenet dekker driften. Det anbefales at fellesbrannvesenet skal stå for innkjøp og vedlikehold at brannbiler og øvrig materiell. Etablering og drift av brannkummer og hydranter skal fortsatt være den enkelte kommunes ansvar. I dette kapitlet omtales også innkjøp av personlig verneutstyr, interne øvelser i brannvesenet, øvelser på institusjoner, virksomheter og skoler, brannvesenets involvering i overordnet kommuneplanlegging, fordeling av utrykningsområder mellom brannstasjonene, delegering av myndighet fra kommunene til brannsjefen, og ansettelser. Kapittel 16 gjelder økonomi for et felles brann- og redningsvesen. Her er det en sammenstilling av budsjett-tallene for de 13 brannvesenene for Summen av driftsbudsjettene for de 13 brannvesenene i 2013 er på om lag 30,6 MNOK. I dette kapitlet finnes det også forslag til et felles drifts- og investeringsbudsjett for et felles brann- og redningsvesen dersom det hadde vært etablert i For å få en kjøretøypark som har en tilfredsstillende alder, er det behov for å investere i størrelsesorden 7-8 MNOK hvert av de første 10 første årene. Når man tar med en 11

12 slik kostnad i driftsbudsjettet i form av avdrag og renter på lån, blir summen i 2013 om lag 40 MNOK. Det er i dette kapitlet også med forslag til deler av inngående balanse i et felles brann- og redningsvesen. I kapittel 17 omtales 5 modeller for fordeling av kostnader mellom kommunene. Den første modellen viser kostnadsfordeling i forhold til folketall. Den andre modellen viser kostnadsfordeling dersom man legger de Kostra-rapporterte kostnadene til brannvern i årene til grunn. I den tredje modellen blir modell 2 videreutviklet ved at man korrigerer for endringer etter 2010 og eventuelle endringer som blir vedtatt i den videre prosessen før felles brannvesen blir etablert. I den fjerde modellen blir en del kostnader delte i forhold til en avtalt fordelingsnøkkel, mens det aller meste av utgifter blir plassert direkte i den enkelte kommune. Den femte modellen går ut på at man har en lik prosentandel i hver av kommunene «i bunnen» og fordeler resten etter folketallet. Fordeler og ulemper ved hver av modellene blir listet opp. I kapittel 18 er det forslag til eierstrategi for det felles brann- og redningsvesenet. Her fremkommer forslag til overordnet mål for virksomheten, kommunenes formål med eierskapet, hvordan eierskapet skal utøves, organisering av virksomheten, forholdet til de ansatte, forholdet til ytre miljø, selskapets roller, oppgaver og handlingsrom, selskapets forvalterfunksjon, årlig eiermelding, etikk og styringsdialogen mellom eierne og selskapet. I kapittel 19 er det forslag til selskapsavtale dersom man velger IKS som samarbeidsform. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 20 er det forslag til samarbeidsavtale dersom man velger vertskommunemodellen. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 21 er det forslag til samarbeidsavtale dersom man velger samarbeid etter kommunelovens 27. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 22 er det forslag til gjennomføringsplan for det videre prosjektet, enten man velger IKS, vertskommunemodellen eller samarbeid etter kommunelovens 27. Samme hvilken samarbeidsform som velges, anbefales det at det felles brann- og redningsvesenet i Namdalen settes i drift fra Dersom det er mange kommuner som ønsker å være med i dette samarbeidet, anbefales det at etableringen skjer i 2 faser, der noen kommuner starter opp og resten blir med fra I kapittel 23 har konsulenten listet opp sine anbefalinger. Blant de anbefalingene som gis er: Det etableres et felles brann- og redningsvesen for 6-8 kommuner fra De første kommunene bør være samlet geografisk. De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra , eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres. IKS velges som samarbeidsform. Modell 3, se avsnitt 17.4, velges som fordelingsmodell for kostnader. 12

13 3. DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lovens og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Brannsjefens stedfortreder: Brannsjefen skal ha en stedfortreder som utfører brannsjefens oppgaver og har brannsjefens ansvar når brannsjefen ikke er til stede. Se også avsnitt Depot: Bygning for oppbevaring av brannvesenets utstyr, men der det ikke er brannbil. Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil med minst 4 mannskaper forlater brannstasjonen. Hjemmevakt: Vaktordning som medfører at den som har vakt ikke er stasjonert på brannstasjon, men bærer varslingsutstyr og er disponibel for øyeblikkelig kjøring til brannstasjonen både innenfor og utenom ordinær arbeidstid i vaktperioden. Vanligvis har man hjemmevakt 1 uke om gangen. 13

14 Leder beredskap: Brannvesenet skal ha en leder av beredskapsavdelingen. Se også avsnitt Leder forebyggende: Brannvesenet skal ha en leder av forebyggende avdeling. Se også avsnitt *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at vaktmannskapene oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art. 14

15 4. SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. Det som er skrevet i dette kapitlet gjelder for norske brannvesen generelt, og er altså ikke spesielt for den regionen som omtales i utredningen. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 35 ( ) Brannsikkerhet finner man følgende målsettinger for de kommende årene: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Flere av disse målsettingene vil bli enklere å nå ved et utstrakt samarbeid mellom kommuner / brannvesen. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Man har sett en utvikling der norske brannvesen rykker ut til forholdsvis færre branner, men der utrykninger til andre typer ulykker har økt. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler noen ganger under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. Eksempel på slike ulykker er trafikkulykker der det er involvert både mange mennesker, farlig gods og med fare for forurensning. Et annet eksempel er ulykker i forbindelse med den økte sjøtrafikken. Likevel vil det fortsatt være flest av de små brannene og ulykkene. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i 15

16 brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. Man ser en utvikling der enkelte hendelser som brannvesenet må gjøre en innsats ved blir mer teknisk kompliserte. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoer. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. Det er meget kostbart å etablere og drive en dykkerberedskap med dykkere som kan utføre redningsdykking. Samtidig vet man at ved drukningsulykker er tidsfaktoren like viktig som ved branner. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner mange steder i landet. Tendensen til økt sentralisering av politi- og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press på å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i små kommuner. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som 16

17 brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg til at ulike myndighetsorganer overvåker driften i brannvesenet, har også massemedia og innbyggerne i større grad begynt å sette et kritisk lys på driften av brannvesen. Dette medfører at også brannvesen blir utsatt for kritikk dersom ikke alt går slik det burde gjøre. Et eksempel her er skogbrannen i Froland sommeren I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 5 6 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, Mattilsynet, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: 17

18 informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmedkulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. Det er kun Namsos kommune av de kommunene som er med i denne utredningen som har heltidsansatte mannskaper i beredskapsstyrken. De deltidsansatte mannskapene vil også i framtiden utgjøre storparten av brannberedskapen i denne regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i nabokommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt team-arbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak dekkes av bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumenta- 18

19 sjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Bruk av gass. De seineste årene har bruken av gass både i næringslivet og i boliger øket betydelig. Denne utviklingen har ført til økt sannsynlighet for gasslekkasjer og for at brannvesenet må ta hensyn til at gass kan være involvert i branner og andre hendelser. Et eksempel på dette er rasulykken som skadet boligblokker i Ålesund, der en gasstank ble stående og lekke i flere dager og påvirket redningsarbeidet i sterk grad Klimarelaterte hendelser. Det er nå i stor grad allment akseptert at man har en utvikling der klimaet er i betydelig endring, og der disse endringene vil medføre bl.a. økt sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner. Dette kan føre til økt sannsynlighet for jord- og steinskred, flom, oversvømmelser, stort snøfall og langvarig tørke (skogbranner) Endring i sivilforsvarsloven / sivilbeskyttelsesloven. Ved en endring i sivilforsvarslovens 15a som ble satt i kraft ble det lovpålagt at kommunene skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for hele den kommunale virksomheten. Kommunen plikter å vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Slike nye ROS-analyser kan føre til at brannvesenet blir tillagt nye beredskapsoppgaver i kommunene trådte en ny lov i kraft: lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Kommunene har grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan videreføres i den nye loven Opplæring av deltidsmannskaper. Modellen for opplæringen av deltidsmannskaper tilsvarer dagens 8 ukers grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs som varer en uke legges til et godkjent øvingsanlegg. En del brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune / brannvernregion er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner. 19

20 5. OMTALE AV DE ENKELTE KOMMUNENE. Kommune Folketall Areal km 2 Skog km 2 Antall sykehus /sykehjem 1) Antall overnattingssteder 2) Antall grunnskoler Antall fors.- lokaler 3) Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum ) Sykehus / sykehjem med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid 2) Overnattingssteder med 20 eller flere senger i 1 bygning. 3) Idrettshaller og forsamlingslokaler med plass til minst 200 personer. Sykehuset og alle sykehjemmene har innsatstid kortere enn 10 minutter fra nærmeste brannstasjon. Ingen av kommunene har «tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning». Ingen av kommunene har heller «strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift». Begge disse objekttypene ville krevd innsatstid på maksimalt 10 minutter dersom det hadde vært slike objekter i kommunene. I Vedlegg 1 er det en grundigere omtale av hver av kommunene. 20

21 6. BRANN- OG FEIERVESENENE I DE ENKELTE KOMMUNENE I DAG. Kommune Antall brannstasjoner Antall depot Antall heltidsansatte Antall deltidsansatte Kostnader per innbygger 2012 Brannskadeutbetaling per innbygger 1) Antall særskilte brannobjekter 2012 Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos ) Namsskogan 1 3) Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum / gj.sn ) Gjennomsnitt for 5 år ( ) per innbygger. 2) I tillegg kommer 9,5 stillinger tilknyttet 110-sentralen. 3) 2 bygninger. Kommune Røykdykkere 4) Oppfylles kompetansekravene for ledelse / mannsk. 5) Problemer med å rekruttere ledelse / mannskaper Antall utr. 2011/2012 Antall biler i brannvesenet Bindal 0 Ja / nei Nei / ja 7 / 7 4 Flatanger 6 Nei / nei Nei / nei 3 / 10 3 Fosnes 8 Ja / nei Ja / ja 5 / 9 3 Grong 7 Ja / nei Ja / nei 23 / 38 3 Høylandet 5 Ja / nei Nei / nei 2 /16 3 Leka 0 Ja / nei Ja / ja 5 / 9 3 Lierne 6 Ja / nei Ja / nei 7 / 9 4 Namsos 17 Ja / nei Nei / nei 209 / Namsskogan 5 Nei / nei Nei / nei 17 / 16 4 Nærøy 8 Ja / nei Nei / nei 36 / 37 3 Overhalla 6 Nei / nei Nei / nei 18 / 19 2 Røyrvik 9 Ja / ja Nei / nei 4 / 12 3 Vikna 10 Ja / nei Nei / ja 14 / 25 3 Sum /

22 4) Kan gjennomføre innsatsnivå 1 eller høyere. 5) Når det gjelder kvalifikasjonskravene for utrykningsledere i deltidsstillinger og brannkonstabler, er det kravene som settes i verk fra som dagens kompetanse er sammenlignet med. 22 av de 47 kjøretøyene i de aktuelle kommunene er over 20 år, og 7 er over 30 år. Av disse 7 er 5 tankbiler. Det er derfor behov for en betydelig utskifting av brannvesenets kjøretøyer de kommende årene. I Vedlegg 2 er det en grundigere omtale av hvert av brannvesenene. 22

23 7. BRANNVESENETS ØVRIGE OPPGAVER I DAG (IKKE LOVPÅLAGTE). 7.1 Generelt. I brann- og eksplosjonsvernloven 11 står det følgende om brannvesenets oppgaver: «Brannvesenet skal a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn, c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane, d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner, e) være innsatsstyrke ved brann, f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.» Av disse oppgavene er det spesielt oppgaver som kommer inn under formuleringen i 2. ledd som kan medføre at brannvesenet må tilføres ytterligere ressurser. 7.2 Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. Mange brannvesen har i dag flere oppgaver enn de som brannvesenet tradisjonelt har hatt. De fleste av disse kommer imidlertid klart innenfor de oppgaver som brannog eksplosjonsvernloven angir. Dette gjelder bl.a. oppgaver som: oljevern / akutt forurensning, instruksjoner / øvelser på skoler, institusjoner o.l., redningstjeneste ved trafikkulykker etc. Disse oppgavene er derfor ikke tatt med i oversikten i Vedlegg 3. Brannvesenet i alle kommunene som er med i denne utredningen, med unntak av Høylandet, har hjertestarter. Kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Leka, Nærøy og Vikna har en førstehjelpsgruppe i brannvesenet med opplæring fra Norsk Luftambulanse («Mens vi venter på ambulansen»). En del av brannvesenene har også noen andre tilleggsoppgaver som framkommer i Vedlegg 3. Namsos brann- og redningsvesen som er det eneste av brannvesenene som er med i denne utredningen som har kasernerte mannskaper på dagtid, har litt flere tilleggsoppgaver enn de andre brannvesenene. 23