Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013

Transkript

1 Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland Forprosjekt November 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei SANDNES 1

2 Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen,

3 INNHOLD. Side 1. Innledning 4 2. Sammendrag 7 3. Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Beskrivelse av infrastrukturen i regionen i dag og planlagte større endringer i denne som kan få betydning for beredskapsorganiseringen Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Overgang til fellesbrannvesen Drift av fellesbrannvesenet Konsekvenser Modeller for fordeling av kostnader Konsulentens anbefaling 86 Vedlegg: 1. Sammendrag Forstudierapport mai Brannstasjoner og depot 3. Kjøretøyer 4. Organisasjonsmodell Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i de ulike gruppene ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i forprosjektet. 3

4 1. INNLEDNING. Våren 2012 ble det utarbeidet en forstudie for felles brannvesen for følgende kommuner: Bømlo, Fitjar, Haugesund, Stord og Sveio. Avslutningsvis under konsulentens anbefaling i forstudien står det: «Det burde ikke være noen fremmed tanke at flere kommuner i Sunnhordland og Nord-Rogaland enn de 5 kommunene som er med i denne forstudien inngår i et interkommunalt brannvesen i framtiden.» I september 2012 ble det avholdt et møte der alle de 13 kommunene som er tilknyttet 110-sentralen i Haugesund var invitert, og der det ble informert om forstudien. I møte i ordfører- og rådmannskollegiet på Haugalandet (ORK) den ble det valgt en styringsgruppe for prosjektet. I februar 2013 sendte styringsgruppa for prosjektet ut forespørsel til alle de 13 kommunene om de ønsket å være med i forprosjektet. Følgende kommuner meldte tilbake til styringsgruppa at de ønsket å være med: Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. I tillegg ønsket Tysnes kommune å bli med. Bømlo, Fitjar og Stord takket nei til å være med videre i prosjektet, men alle disse 3 kommunene ønsket å ha hver sin observatør i prosjektgruppa. I mars mai 2013 oppdaterte konsulenten forstudien med opplysninger der også de 9 nye kommunene var med, mens Bømlo, Fitjar og Stord ble tatt ut. Følgende mandat er tatt med videre fra forstudien: «Gruppa får som mandat å vurdera grunnlaget for eit interkommunalt brannvesen i regionen. Utgreiinga skal omfatta brannfaglege spørsmål så vel som beredskapsmessige sider. Utgreiinga skal omfatta feiarvesenet. Utgreiinga skal vurdera selskapsform og juridiske, økonomiske og administrative konsekvensar av eit mogeleg interkommunalt brannsamarbeid.» Styringsgruppa vedtok i mars 2013 å benytte seg av opsjonsavtalen med Brannvernog beredskapsrådgiver 1 til å gjennomføre forprosjektet i nært samarbeid med de gruppene som er etablerte i prosjektet. Følgende styringsgruppe har fungert i forprosjektet: Helge Thorheim Varaordfører Karmøy, leder Ole Johan Vierdal Ordfører Vindafjord Sven Olsen Varaordfører Haugesund Følgende prosjektgruppe har fungert i prosjektet: Bjarne Grimstvedt Brannsjef Haugesund, leder Arvid Helgesen Drifts- og utviklingssjef Utsira, sekretær Ole Martin Nordstrand Brannsjef Bokn og Tysvær Odd Inge Vestbø Brannsjef Etne Tor-Inge Henriksen Brannsjef Karmøy Harald Eikrem Brannsjef Sauda Morten Aarhus Brannsjef Suldal Bjarne Hetlesæter Brannsjef Sveio Torfinn Kongsvik Brannsjef Tysnes 4

5 Oddvar Krakk Brannsjef Vindafjord Jan Gunnar Dommersnes Tillitsvalgt Haugesund brannvesen Ragnar Løfstrøm 1) Tillitsvalgt Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt Verneombud Haugesund brannvesen John Håkon Næss Verneombud Karmøy brannvesen 1) Løfstrøm trakk seg fra oppdraget i oktober De tillitsvalgte og verneombudene i prosjektgruppa representerte hhv. de tillitsvalgte og verneombudene i alle brannvesenene som er med i forprosjektet. Det har vært nedsatt to arbeidsgrupper i prosjektet: Arbeidsgruppe forebyggende: Øystein Fonnes Leder forebygg. Haugesund, leder Audun Matre Leder forebygg. Karmøy og Utsira, sekretær Ole-Martin Nordstrand Brannsjef Bokn og Tysvær Solveig Hortman Leder forebygg. Etne og Vindafjord Inge Seim Leder forebygg. Sauda Leiv Sigmund Trevland Brannmester Suldal Tore J. Enerstvedt Leder forebygg. Sveio Torfinn Kongsvik Brannsjef Tysnes Arbeidsgruppe beredskap: Oddvar Krakk Brannsjef Vindafjord, leder Kjetil Staveland Varabrannsjef Bokn og Tysvær, sekretær Ole Martin Grindheim Leder beredskap Etne Odd J. Bådsvik Varabrannsjef Haugesund Onar Walland Leder beredskap Karmøy og Utsira Inge Seim Leder beredskap Sauda Morten Aarhus Brannsjef Suldal Tore J. Enerstvedt Leder beredskap Sveio Vidar Lid Leder beredskap Tysnes Dette forprosjektet er basert på kjente risikoer i regionen. Det er altså ikke gjennomført noen ny risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med dette forprosjektet. En av forutsetningene i forprosjektet er at brannstasjonsstrukturen ikke skulle foreslås endret. En annen forutsetning var at lokalisering av 110-sentralen ikke skulle være et tema i forprosjektet. Dette forprosjektet må sees i sammenheng med opplysninger som fremkommer i forstudien. I forstudien finner man kapitler om bl.a. brannvesenene i de enkelte kommunene i dag, brannvesenene sine lovpålagte oppgaver og tilleggsoppgaver i de enkelte brannvesen, mulige nye arbeidsoppgaver som kan tillegges brannvesenet, valg av samarbeidsform (IKS, vertskommunemodell, kommunelovens 27, aksjeselskap). Sammendraget for forstudien finnes som vedlegg 1 til dette forprosjektet. I Norge er det 27 politidistrikter, 4 helseregioner (26 helseforetak) og om lag 325 brannvesen. Ifølge NOU 2012:8 var det i 2012 til sammen 29 IKS som omfattet til 5

6 sammen 126 kommuner. Potensialet for ytterligere interkommunale brann- og redningsvesen er stort ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Der er ønskelig at alle kommunene i det felles brann- og redningsvesenet inngår i samme politidistrikt etter en eventuell omorganisering av politidistriktene. 6

7 2. SAMMENDRAG. I kapittel 3 omtales en del sentrale utfordringer i norske brannvesen i framtiden. De utfordringene som omtales er: Sentrale myndigheters målsettinger. Sivilbeskyttelsesloven. Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Økt sannsynlighet for større ulykker. Behov for innsats på kort varsel. Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Bruk av gass. Klimarelaterte hendelser. Innsats i lange tunneler og kraftstasjoner. Nye redningsoppgaver. Flere medisinske bistander. Opplæring av deltidsmannskaper. Rekruttering av deltidsmannskaper. Felles utrykningshelikopter for alle beredskapsenhetene. Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Nye grupper tilsynsobjekter m.v. Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. I kapittel 4 er aktuelle deler av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen omtalt, sammen med hvilke konsekvenser disse reglene har for de kommunene som er med i denne utredningen og for et felles brann- og redningsvesen. De 11 kommunene har til sammen om lag innbyggere. 7 av de 10 kommunene som har utarbeidet ROS-analyser for brannvesenet har analyser som er eldre enn 5 år. 3 av ROS-analysene er eldre enn 10 år. Før fellesbrannvesenet settes i drift er det behov for å gjennomføre en felles ROSanalyse for de kommunene som blir med i det felles brann- og redningsvesenet. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må et fellesbrannvesen ha brannsjef i 100 % stilling, leder forebyggende i 100 % stilling og leder beredskap i 100 % stilling. I dag er det til sammen om lag 4 årsverk i hver av disse 3 stillingene i de 11 kommunene. Det forebyggende arbeidet skal utgjøre minst om lag 12 årsverk. I dag er det til sammen 11 stillingshjemler forebyggende arbeid i de 11 kommunene i tillegg til avdelingslederne. Det er til sammen om lag 940 særskilte brannobjekter i de 11 kommunene. I 2011 ble det gjennomført tilsyn eller innhentet egenmeldinger i 778 særskilte brannobjekter. Tallet i 2012 var 701 tilsyn / egenmeldinger. Det er om lag piper i de 11 kommunene. I 2012 ble om lag av disse pipene feid (37 %), og det ble gjennomført om lag tilsyn med fyringsanlegg (16 %). Det er til sammen 16,3 feierårsverk i de 10 kommunene som har kommunalt ansatte feiere. I Suldal kommune gjennomføres feiing på entreprise. Feie- og tilsynsavgiften varierer til dels betydelig fra kommune til kommune. Her anbefales det en harmonisering. For å oppfylle forskriftens minstekrav, er det krav om at enhver kommune har minst 16 mannskaper, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Tettstedet Haugesund som ligger både i Haugesund kommune og Karmøy kommune skal dekkes innen 20 minutter fra brannstasjon med kasernert vaktordning med 1 lag med minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til enhver tid. Tettstedet Åkrehamn / Vedavågen i Karmøy kommune skal dekkes innen 20 minutter fra brannstasjon med minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på kasernert vakt 7

8 innenfor ordinær arbeidstid og minst den samme vaktstyrken på hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid. DSB har på visse vilkår gitt Karmøy kommune varig fravik fra kravet om kasernerte mannskaper innenfor ordinær arbeidstid i dette tettstedet. Disse vilkårene er oppfylt. Tettstedene Kopervik og Skudeneshavn i Karmøy kommune, Sauda i Sauda kommune og Førdesfjorden i Tysvær kommune skal dekkes innen 20 minutter av brannstasjon med hjemmevaktordning for minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til enhver tid. I de øvrige tettstedene i regionen er det ikke krav om noen form for vaktberedskap i utgangspunktet, dersom ROSanalysen ikke tilsier et slikt behov. I tillegg til de angitte vaktstyrkene, kan det ut fra gjennomførte ROS-analyser være behov for flere vaktmannskaper eller støttestyrke i form av sjåfør på tankbil og / eller høyderedskap (stigebil, lift o.l.). Når tettstedene Kopervik og Åkrehamn / Vedavågen om noen år «smelter sammen» og deretter passerer innbyggere, blir det krav om at dette tettstedet skal dekkes innen 20 minutter fra brannstasjon med minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på kasernert vakt til enhver tid. Det er krav om at kommunene Haugesund, Karmøy, Sauda og Tysvær dekkes av overordnet vakt på hjemmevakt. I dag har i tillegg kommunene Suldal, Sveio og Vindafjord overordnet vakt. En og samme vaktordning kan etter konsulentens vurdering ikke dekke alle de kommunene som har krav om overordnet vakt pga. den store avstanden mellom de kommunene i ytre del av regionen som har krav om overordnet vakt og Sauda kommune. Kun 24 av 63 utrykningsledere har den kompetansen som forskriften krever at de skal ha fra Kun 186 av 328 brannkonstabler har den kompetansen som forskriften krever at de skal ha fra Kostnaden med å gi tilstrekkelig kompetanse til de utrykningslederne og brannkonstablene som vil mangle forskriftsmessig kompetanse per den anslås til til sammen om lag 13 MNOK. Dette er en kostnad som i alle fall ikke vil bli mindre dersom kommunene ikke velger å gå inn i et felles brann- og redningsvesen. Det er til sammen vel 230 røykdykkere som kan gjennomføre røykdykking på minst innsatsnivå 1, samt 25 kjemikaliedykkere og 17 redningsdykkere, i de 11 kommunene. Alle kjemikaliedykkerne hører til i Haugesund brannvesen. Haugesund, Sauda og Sveio har etablert egne skogbrannreserver med til sammen 31 mannskaper. Antallet øvelser per mannskap per år, og antallet timer med øvelse per mannskap og år ifølge oppsatte øvelsesplaner, varierer til dels betydelig mellom sammenlignbare brannstasjoner. Her anbefales det en harmonisering mellom sammenlignbare stasjoner. 5 av de 11 kommunene har tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Alle disse tettbebyggelsene nås innenfor 10 minutter fra nærmeste brannstasjon. 8 av kommunene har områder med konsentrert og omfattende næringsdrift, som har krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Med dagens vaktordninger og plassering 8

9 av brannstasjonene greier man ikke å holde kravet til innsatstid til følgende områder: Storøy, Kallstø og Litlasund i Karmøy kommune. Da er områder med egen beredskap ikke nevnt (Hydro, Flyplassen, Kårstø). Alle kommunene har sykehjem m.v. med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. I tillegg har Haugesund kommune 2 sykehus. Alle disse institusjonene, med unntak av Vindafjordtunet i Vats i Vindafjord kommune nås innenfor 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Alle tettstedene i de 11 kommunene nås innen 20 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Følgende kommuner har tankbil i brannvesenet: Haugesund, Karmøy, Tysnes, Tysvær og Vindafjord. Tankbilen i Vindafjord dekker også Etne kommune. Haugesund brannvesen har lift som rekker opp til 32 m høyde. Alle kommunene har frigjøringsutstyr i brannvesenet. 6 av de 11 kommunene har små båter som kan benyttes ved innsats på sjøen og på øyer. I kapittel 5 omtales de viktigste veiene og båtrutene i regionen og de endringene som er planlagt og som kan ha innvirkning på beredskapsorganiseringen i regionen. De planlagte prosjektene som omtales er Sandsfjord bru og Rog-fast. I kapittel 6 omtales bemanningen i de ulike avdelingene i et felles brann- og redningsvesen. Det foreslås at det blir 4 sidestilte avdelinger: forebyggende (inkl. feiing og tilsyn med fyringsanlegg), beredskapsavdeling, administrativ avdeling og alarmsentral brann (110-sentralen). Forebyggende avdeling skal ha en avdelingsleder i hel stilling. I tillegg anbefales det ut fra innbyggertallet 12 hele stillinger som forebyggende personell. Det er behov for 1 leder for feierne og årsverk som feiere forutsatt at det felles brann- og redningsvesenet skal utføre feiing og tilsyn i alle de 11 kommunene. Beredskapsavdelingen må ha en avdelingsleder i full stilling, i tillegg foreslås det til sammen 9 fagstillinger som stabs- og støttestillinger. Det foreslås at det ved hver brannstasjon, unntatt brannstasjoner med kasernerte vaktmannskaper, skal være en «stasjonsmester» i deltidsstilling. Det foreslås videre at man beholder alle deltidsansatte mannskaper ved brannstasjonene og depotene inntil en ny ROS-analyse viser at det må eller kan gjøres endringer der. I administrativ avdeling foreslås det en avdelingsleder i full stilling, samt ytterligere 8 kontormedarbeidere. Alarmsentral brann foreslås videreført i sin nåværende form, men slik at alarmsentralen overføres fra Haugesund brann-vesen til det felles brannog redningsvesenet. Vedlegg 4 viser forslag til organisasjonsmodell. I kapittel 7 omtales forhold som må vurderes når det gjelder overgangen fra kommunale brannvesen til et felles brann- og redningsvesen. Det anbefales at det vedtas en trygghetsgaranti for de ansatte som etter etableringen av et felles brann- og redningsvesen ikke lenger er sikret en stilling tilsvarende den stillingen eller de stillingene de har i dag. Dersom man velger IKS eller samarbeid etter kommunelovens 27 som samarbeidsform, bør de øverste lederstillingene lyses ut blant ansatte i de 11 brannvesenene, evt. lyses noen av stillingene ut i det åpne markedet. Det vises til arbeidsmiljøloven 16. 9

10 Dimensjoneringsgrunnlaget vil ikke bli endret som følge av etableringen av et felles brann- og redningsvesen. Etableringen av et interkommunalt brann- og redningsvesen vil i seg selv ikke gi behov for færre ansatte i beredskapsstyrken, enn det antallet man har i dag, med unntak av lederstillinger. Det vil heller ikke bli behov for færre feiere etter etableringen av et felles brann- og redningsvesen, enn det man har i dag. Dimensjoneringsforskriften bestemmer i detalj hvilke vaktordninger det skal være som dekker tettstedene alt etter innbyggertallet. Det vil ikke som følge av et interkommunalt brann- og redningsvesen bli behov for færre vaktmannskaper eller andre vaktordninger ved de brannstasjonene som har etablert vaktordning, enn det man har i dag. Det er behov for en stor innsats for å sikre at de utrykningslederne og brannkonstablene som vil mangle forskriftsmessig kompetanse fra får denne kompetansen så raskt som mulig. Ved oppstarten av et felles brann- og redningsvesen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig og godkjent personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av fellesbrannvesenet. I dag er det meste av utstyret som brukes i de aktuelle kommunene av godkjent type, men ikke alt. For å sikre alle ansatte i stillinger der det er krav om helsekontroll en tilfredsstillende helsekontroll og at de som kan bli utsatt for stor påkjenninger i arbeidssituasjonen har helse og fysikk til å gjennomføre slike arbeidsoppgaver på en fullt forsvarlig måte, gjennomføres det helsekontroller og fysiske tester av aktuelle medarbeider. I dette kapitlet redegjøres det for hvordan dette fungerer i hver av de aktuelle kommunene og hvordan oppfølgingen er av de som ikke består kontrollene / testene. Også her er det behov for harmonisering. I dette kapitlet redegjøres det også for hvordan tilstanden er når det gjelder internkontroll og HMS i det enkelte brannvesen. Her er det forbedringspotensial i flere av brannvesenene. Før etableringen av et felles brann- og redningsvesen bør det utarbeides en ny felles internkontroll. De aller fleste brannstasjoner og depot i de aktuelle kommunene eies av kommunene. Det anbefales at den enkelte kommune stiller både de kommunalt eide og de privat eide brannstasjonene / depotene vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet. Den enkelte kommune betaler da leie for de privat eide brannstasjonene / depotene i egen kommune. Størsteparten av de økonomiske verdiene av brannvesenets materiell ligger i kjøretøyene. Det anbefales at materiell og kjøretøyer takseres og at kommunene overfører dette til fellesbrannvesenet. Det anbefales videre at det gjennomføres et oppgjør mellom kommunene i forhold til verdien av det som overføres fra hvert brannvesen, og andelen av driftsutgiftene som den enkelte kommune skal betale. I et felles brannvesen bør omfanget av tilleggsoppgavene som tilbys ved sammenlignbare brannstasjoner i størst mulig grad være likt. 10

11 Det vil etter konsulentens syn være behov for å gjennomføre en ny felles ROSanalyse for de 11 kommunene i forkant av etableringen av et felles brann- og redningsvesen, enten man velger IKS, samarbeid etter kommunelovens 27 eller vertskommunemodellen. Med unntak av Haugesund kommune og Sveio kommune er alle de 11 kommunene tilknyttet KLP. Det må tas stilling til hvilken pensjonskasse det felles brann- og redningsvesenet skal knytte seg til. Det legges til grunn at kommunene som er med i denne utredningen i løpet av våren 2014 fatter vedtak om de skal være med over i trinn 3 for et felles brann- og redningsvesen eller ikke. I det samme vedtaket bør det tas stilling til hvilken samarbeidsform som skal benyttes (IKS, vertskommune m.v.), og hvilken modell for kostnadsfordeling som skal benyttes. Det legges opp til at etter at kommunene har tatt stilling til om de vil være med i trinn 3 fram mot et felles brann- og redningsvesen, gjennomføres det en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvesenet i de aktuelle kommunene. Det legges også opp til at kommunestyrene kan vedta at de ikke ønsker å være med i et felles interkommunalt brann- og redningsvesen etter at den felles ROS-analysen er gjennomført. Det felles brann- og redningsvesenet antas tidligst å kunne være i drift fra I kapittel 8 omtales forhold som er viktige i forbindelse med driften av et felles brann- og redningsvesen. For å dra mest mulig faglig nytte av et interkommunalt brannvesen er det ønskelig at de delene av brann- og redningsvesenet som ikke må være lokalisert i den enkelte kommune blir samlokalisert. Forebyggende arbeid blir en egen avdeling i det felles brann- og redningsvesenet. Det anbefales at alt forebyggende personell i utgangspunktet har felles kontorsted. Det anbefales at feiervesenet blir en del av denne avdelingen. Det bør vurderes om man i tillegg til oppmøtested for feierne i Haugesund-området også bør ha ett eller flere oppmøtesteder, for derved å redusere kjøretiden ved feiing og tilsyn i indre deler av regionen. Beredskapsavdelingen vil bestå av avdelingsleder beredskap, utrykningsledere og brannkonstabler ved de enkelte brannstasjoner og depot. Inntil en ny felles ROSanalyse er gjennomført for alle de brannvesenene som blir med i det felles brann- og redningsvesenet, er det ikke grunnlag for å endre brannstasjonsstrukturen eller bemanninger / vaktordninger ved de enkelte brannstasjoner og depot. Med 22 brannstasjoner og 8 depot til sammen i de 11 kommunene, om lag 50 heltidsansatte og om lag 400 deltidsansatte i beredskapsavdelingen, vil det være behov for flere støtte- / stabsstillinger i beredskapsavdelingen. Mer om dette i kapittel 6. Med om lag 450 medarbeidere til sammen i heltids- og deltidsstillinger, vil det være behov for en egen administrativ avdeling i det felles brann- og redningsvesenet. Selv om det foreslås at brannvesenet skal ha en egen administrativ avdeling, vil det være behov for at man kjøper en del administrative tjenester hos deltakerkommunene eller i det åpne markedet. Forslaget går ut på 9 heltidsstillinger i denne avdelingen. 11

12 Det anbefales at den enkelte kommune stiller brannstasjonene / depotene vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, og at den enkelte kommune dekker vedlikeholdet, men at fellesbrannvesenet dekker kostnadene med drift (strøm, renhold m.v.) av bygningene. Innkjøp av brannbiler og andre kjøretøy bør være fellesbrannvesenets ansvar dersom man velger samarbeid i IKS eller etter kommunelovens 27. Det er brannsjefen som bestemmer hvor nytt utstyr skal plasseres. Det anbefales at det blir fellesbrannvesenets ansvar å vedlikeholde brannbiler og andre kjøretøyer, samt øvrig materiell samme hvilken samarbeidsform man velger. Det løpende ettersynet av materiellet ute på den enkelte brannstasjon / det enkelte depot kan med fordel fortsette som i dag dersom det vil fungere tilfredsstillende. Hvis ikke, må man finne nye måter å utføre disse oppgavene på. Til sammen er 23 av de 86 kjøretøyene 20 år eller eldre. 10 av kjøretøyene er 30 år eller eldre. Ansvaret for å drive og vedlikeholde brannkummer og hydranter ligger hos den enkelte kommune. Også rydding av snø og is fra disse anleggene bør ligge hos kommunene. Alle mannskapene i fellesbrannvesenet skal til enhver tid ha tilstrekkelig med verneutstyr som er godkjent til bruk i brannvesen / feiervesen. Alt verneutstyr skal regelmessig etterses og kontrolleres. Alt personell som inngår i beredskapen skal i tilstrekkelig grad øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt over for i brann- og ulykkestilfeller. Brannsjefen skal for hvert år sette opp et øvelsesprogram. Brann- og redningsvesenet bør forsøke å imøtekomme alle oppfordringer om å bistå med å holde øvelser / instruksjoner på institusjoner, virksomheter, skoler m.m. så langt det er mulig innenfor de rammer som man har til brannforebyggende arbeid, eventuelt med bistand fra beredskapsavdelingen. Det er viktig at brannvesenet blir involvert ved rullering av kommuneplaner og ved saksbehandling av reguleringsplaner som kan få betydning for brannvesenets krav til beredskap m.v. Det er alltid den stasjonen som kan nå raskest fram til skadestedet som skal tilkalles først, uavhengig av om stasjonen ligger i en annen kommune enn skadestedet. Brannsjefen tegner inn utrykningsområdene for den enkelte brannstasjon på et kart som blir levert til alarmsentralen. Et felles brann- og redningsvesen vil ha et stort behov for å drive både grunnopplæring og øvelser for de ansatte. Med om lag 330 brannkonstabler og over 60 utrykningsledere vil man måtte regne med å ansette i størrelsesorden 30 nye brannkonstabler og 4-6 utrykningsledere hvert år. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere et eget opplæringssenter for fellesbrannvesenet. 12

13 Dimensjoneringsforskriften ( 2-2) krever at kommunen delegerer myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brannog eksplosjonsvernloven. Delegeringsvedtakene i de samarbeidende kommunene bør være likelydende. Ansettelser må foregå i henhold til lover og avtaleverket enten man velger vertskommunemodellen, IKS eller en annen samarbeidsform. Dersom det blir aktuelt med virksomhetsoverdragelse, må regelverket for dette følges. Det anbefales at kommunenes personalmedarbeidere benyttes i denne prosessen. Dersom man velger IKS som samarbeidsform er representantskapet selskapets øverste organ. Alle deltakerkommunene skal være representert i representantskapet. Et alternativ er at de 11 deltakende kommuners ordførere utgjør representantskapet. For at den enkelte kommune skal ha en vekting som til en viss grad står i forhold til folketallet / innskuddet i selskapet, kan representantene ha ulik stemmevekt ved avstemminger. Et konkret forslag til fordeling av stemmevekt er vist i dette kapitlet. I kapittel 9 ser man på konsekvensene ved et interkommunalt brann- og redningsvesen. Først omtales sentrale myndigheters syn på konsekvensene av interkommunale brannvesen. I stortingsmeldinger kommer det klart frem at de sentrale myndighetene mener at det er mange beredskapsmessige fordeler ved interkommunale brannvesen. De beredskapsmessige konsekvensene som omtales er først og fremst fordelen ved at hele brann- og ulykkesberedskapen i de samarbeidende kommunene kommer inn under én ledelse og at man derved får en bedre utnyttelse av de samlede brannvernressursene i regionen. Et større brann- og redningsvesen blir mere robust til å takle spesialt de store og uvanlige hendelsene. Når det gjelder faglige konsekvenser, nevnes bl.a. at man kan forvente en betydelig synergieffekt ved et samarbeid innen alle sider av brannvernarbeidet. Det kan brukes betydelig mere ressurser på bl.a. internkontroll og HMS og kvaliteten på øvelser vil trolig øke i flere av brannvesenene. Man kan etablere en del spesialstillinger i beredskapsavdelingen. Det samlede faglige miljøet vil bli vesentlig større enn den situasjonen man har i dag. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene, så vil antallet lederstillinger bli betydelig redusert, samtidig som det må opprettes nye stillinger for å gjøre mange av de samme oppgavene som de lederstillingene som tas bort utfører i dag. Godtgjørelsen for øvelser per år og godtgjørelsen for å bære varslingsutstyr varierer betydelig fra brannvesen til brannvesen. En harmonisering opp mot de som har de høyeste godtgjørelsene vil bety betydelige økninger i disse kostnadene. Det vil bli kostnader til styre / representantskap, kontorleie, en del engangskostnader (etableringskostnader). Konklusjonen når det gjelder økonomiske konsekvenser er at det ikke kan forventes reduksjon i kostnadene til brannvesenet ved å gå inn i et felles brannvesen. Dessuten påpekes det at man kan forvente betydelige kostnader de første årene uavhengig av om man går inn i et felles brannvesen eller ikke. Her nevnes oppgradering av kompetanse til forskriftsmessig nivå, utskifting av gamle brannbiler m.v., kostnader i forbindelse med innføringen av et nytt nødnett, oppgradering av brannstasjoner, nye pensjonsregler for små deltidsstillinger. Etableringen av et interkommunalt brannvesen skaper uro blant de ansatte. En del ansatte vil måtte få nye arbeidsoppgaver. Konsekvenser for kommunene ved å gå 13

14 inn i et slikt samarbeid blir omtalt. Det blir også konsekvenser ved ikke å gå inn i samarbeidet. Også en del andre konsekvenser er omtalt i dette kapitlet. I kapittel 10 omtales 5 modeller for fordeling av kostnader mellom kommunene. Den første modellen viser kostnadsfordeling i forhold til folketall. Den andre modellen viser kostnadsfordeling dersom man legger de regnskapsførte kostnadene til brannvern i årene til grunn. I den tredje modellen blir modell 2 videreutviklet ved at man korrigerer for endringer etter 2010 og eventuelle endringer som blir vedtatt i den videre prosessen før felles brannvesen blir etablert, samt «skjulte» kostnader. Den fjerde modellen går ut på at man har en lik prosentandel i hver av kommunene «i bunnen» og fordeler resten etter folketallet. I den femte modellen blir en del kostnader delte i forhold til en avtalt fordelingsnøkkel, mens det aller meste av utgifter blir plassert direkte i den enkelte kommune. Fordeler og ulemper ved hver av modellene blir listet opp. I kapittel 11 gir konsulenten sin anbefaling i 40 punkter. Blant de anbefalingene som gis er at det etableres et felles brann- og redningsvesen fra for de 11 kommunene som er med i forprosjektet, at IKS velges som samarbeidsform og at Modell 3 velges som fordelingsmodell for kostnader. 14

15 3. SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. Det som er skrevet i dette kapitlet gjelder for norske brannvesen generelt, og er altså ikke spesielt for den regionen som omtales i forprosjektet. 3.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 35 ( ) Brannsikkerhet finner man følgende målsettinger for de kommende årene: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Etter konsulentens syn vil flere av disse målsettingene bli enklere å nå ved et utstrakt samarbeid mellom kommuner / brannvesen. 3.2 Sivilbeskyttelsesloven. Ved en endring i sivilforsvarslovens 15a som ble satt i kraft den ble det lovpålagt at kommunene skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for den kommunale virksomheten. Kommunen plikter å vurdere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Slike ROS-analyser kan føre til at brannvesenet blir tillagt nye beredskapsoppgaver i kommunene. I 2011 trådte en ny lov i kraft: lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Kommunene har grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan videreføres i den nye loven. 3.3 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press på å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadesteder. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i kommuner med få innbyggere. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene gjennomfører de sentrale myndighetene egne granskninger der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en 15

16 måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg til at ulike myndighetsorganer overvåker driften i brannvesenet, har også massemedia og innbyggerne i større grad begynt å sette et kritisk lys på driften av brannvesen. Dette medfører at også brannvesen blir utsatt for kritikk dersom ikke alt går slik det burde gjøre. Et eksempel her er skogbrannen i Froland sommeren I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 3.4 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. Det er kun Haugesund kommune og til dels Karmøy kommune av de kommunene som er med i dette forprosjektet som har heltidsansatte mannskaper i beredskapsstyrken. De deltidsansatte mannskapene vil også i framtiden utgjøre storparten av brannberedskapen i denne regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i nabokommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt team-arbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. I den grad både heltidsansatte og deltidsansatte beredskapsmannskaper har anledning til å bistå i ulike typer forebyggende arbeid, vil dette være med på å øke effektiviteten for brannvesenet. 3.5 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesen i hovedsak dekkes av bevilgninger over de kommunale budsjettene. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange 16

17 ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse. 3.6 Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumentasjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden. 3.7 Økt sannsynlighet for større ulykker. Man har sett en utvikling der norske brannvesen rykker ut til forholdsvis færre branner, men der utrykninger til andre typer ulykker har økt. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler noen ganger under vann. Man har de seinere årene hatt en betydelig økning i trafikken med cruiseskip som til dels har svært mange passasjerer og ansatte om bord. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Enkelte steder ligger det store skip i opplag. I noen områder er det en betydelig trafikk med store oljerigger og tilhørende slepebåter. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. Eksempel på slike ulykker er trafikkulykker der det er involvert både mange mennesker, farlig gods og med fare for forurensning. Et annet eksempel er ulykker i forbindelse med den økte sjøtrafikken. Likevel vil det fortsatt være flest av de små brannene og ulykkene. 3.8 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner mange steder i landet. Tendensen til økt sentralisering av politi- og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av 17

18 ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 3.9 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 3.7, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et økt behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. Man ser en utvikling der enkelte hendelser som brannvesenet må gjøre en innsats ved blir mer teknisk kompliserte. God opplæring i redningsteknikk og taktikk er derfor av stor viktighet. Også i denne sammenheng nevnes lange og til dels sterkt trafikkerte tunneler, hvorav noen er undersjøiske, som vil kunne gi kompliserte redningsaksjoner. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoer. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. Det er kostbart å etablere og drive en dykkerberedskap med dykkere som kan utføre redningsdykking. Samtidig vet man at ved drukningsulykker er tidsfaktoren like viktig som ved branner Bruk av gass. De seineste årene har bruken av gass både i næringslivet og i boliger økt betydelig. Denne utviklingen har ført til økt sannsynlighet for gasslekkasjer og for at brannvesenet må ta hensyn til at gass kan være involvert i branner og andre hendelser. Et eksempel på dette er rasulykken som skadet boligblokker i Ålesund, der en gasstank ble stående og lekke i flere dager og påvirket redningsarbeidet i sterk grad Klimarelaterte hendelser. Det er nå i stor grad allment akseptert at man har en utvikling der klimaet er i betydelig endring, og der disse endringene vil medføre bl.a. økt sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner. Dette kan føre til økt sannsynlighet for jord- og steinskred, flom, oversvømmelser, stort snøfall og langvarig tørke (skogbranner). Det har de siste årene vært en økning av innsatser ved slike typer hendelser. Det må forventes en ytterligere økning de kommende årene. 18

19 3.12 Innsats i lange tunneler og kraftstasjoner. Man har allerede lange tunneler i denne regionen. Flere av disse er undersjøiske: Bømlafjordtunnelen og tunnelen i T-forbindelsen. Det er planlagt ytterligere en meget lang slik tunnel som skal bygges i nærmeste framtid (Rog-fast). I noen av kommunene er det også kraftstasjoner som ligger langt inne i fjellet. Innsatser i slike tunneler og kraftstasjoner krever både spesialkompetanse og til dels spesialutstyr Nye redningsoppgaver. Brannvesenet har etter hvert tatt på seg eller blitt tillagt flere typer redningsoppgaver. Blant disse er vanndykking, overflateredning og urban tauredning Flere medisinske bistander. Det har de seinere årene vært en klar økning i antallet bistander fra brannvesenet i forbindelse med bl.a. bruk av hjertestarter og andre førstehjelpsoppgaver i lokalmiljøet. Dette er en utvikling som trolig vil fortsette. Flere norske brannvesen også i denne regionen inngår i et prosjekt i samarbeid med Norsk Luftambulanse. Prosjektet gir mannskapene økt førstehjelpskompetanse og innebærer at brannvesenene rykker ut ved bl.a. hjertestans: «Mens vi venter på ambulansen» Opplæring av deltidsmannskaper. Modellen for opplæringen av deltidsmannskaper tilsvarer dagens 8 ukers grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs som varer en uke legges til et godkjent øvingsanlegg. En del brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune / brannvernregion er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner Rekruttering av deltidsmannskaper. I noen deler av landet er det utfordrende å rekruttere nye brannmannskaper i deltidsstillinger. Dette har bl.a. sammenheng med de krav som er forbundet med å ha en slik stilling. Det gjelder bl.a. krav om at mannskapet ikke bor og arbeider langt fra brannstasjonen, slik at brannvesenet kan oppfylle kravene til maksimal innsatstid til enkelte objekttyper. Ved de brannstasjonene / tettstedene som har krav om at beredskapen skal organiseres i lag med dreiende hjemmevakt må disse kravene praktiseres strengt for å sikre tilfredsstillende beredskap. I tillegg er det krav til mannskapenes helse og fysikk. Mannskapene skal være tilgjengelige for utrykning når de har hjemmevakt og de bør også være tilgjengelige en stor del av tiden når de ikke er på hjemmevakt. 19

20 Det er også krav om at mannskapene skal delta på kurs, opplæring og øvelser. Dette foregår gjennom hele året, noe som setter krav til at ansatte må være tilgjengelige store deler av året, eller at det må etableres flere alternative kurs og opplæringstilbud. Man opplever en forholdsvis stor utskifting av mannskaper ved enkelte brannstasjoner. Med de store kostnadene det er ved å lære opp en brannkonstabel eller utrykningsleder med bl.a. grunnutdanning, førerkort for aktuelle brannbiler, kompetansebevis for utrykningskjøring, er det ønskelig at man får beholde mannskapene i mange år før de slutter Felles utrykningshelikopter for alle beredskapsenhetene. Det tar til tider lang tid å få fram nødvendige beredskapsmannskaper og ressurser til skadesteder som ligger langt unna nærmeste beredskapsenhet. Et felles beredskapshelikopter for både brannvesen, politi og ambulanse vil kunne sikre at man får fraktet ut de første beredskapsmannskapene og noe utstyr på en rask og effektiv måte Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. En del brannvesen samarbeider allerede i dag tett mot andre kommunale etater, så som helse og omsorg, og de som administrerer kommunale boliger, for å redusere sannsynligheten for branner hos utsatte grupper. Dette er en ordning som bør vurderes i alle kommuner Nye grupper tilsynsobjekter m.v. Alvorlige branner både her i regionen og i andre deler av landet viser at enkelte befolkningsgrupper er mer utsatt for å omkomme eller bli alvorlig skadet ved branner enn andre. Vi nevner her arbeidsinnvandrere som til dels innlosjeres i bygninger som bl.a. sikkerhetsmessig ikke egner seg for beboelse, rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Det vil være aktuelt for brannvesenet å benytte større ressurser enn i dag for å føre tilsyn og gi informasjon om brannsikkerhet overfor slike grupper. En ny forskrift om håndtering av farlig stoff ble vedtatt i Forskriften gir kommunen hjemmel til å føre tilsyn med farlig stoff. I forskriften ble det innført plikt for eier til å melde inn farlig stoff som er omfattet av forskriften og som overskrider visse grenser. Samtidig med innføring av meldeplikt, opphørte det tidligere kravet om å søke om tillatelse for å oppbevare farlig stoff. DSB har forventninger til at det føres 20