Rapport fra Arbeidsgruppa. Brannvernsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdal

Transkript

1 Rapport fra Arbeidsgruppa Brannvernsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdal

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning. Side 4 2. Anbefalinger, selskapsform, demokratisk innsyn og kontroll Side 4 3. Personalhåndtering. Side 7 4. Kostnadsfordeling og budsjett i nytt IKS Side 7 5. Gjennomføringsplan. Side 9 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa Side 1 Vedlagt: Konsulentens rapport datert Arbeidsgruppa (AG) sine medlemmer: Ståle Ruud, Kjell Brauten, Hans Petter Haukø, Roger Bratland, Terje Strømmen, Trond Vold. 2

3 1. Innledning. Region Namdal, bestående av 14 ordførere i Namdalen, behandlet i møte den sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe (AG) bestående av 4 brannsjefer, tillitsvalgt og verneombud som fikk i oppgave å fremme prosjektplan for utredning av et felles brann- og redningsvesen. Prosjektplanen ble utarbeidet og godkjent av Region Namdal som grunnlag for en formell henvendelse til alle kommunene om å ta del i videre utredning. 13 kommuner vedtok å ta del i utredningen. Etter en åpen anbudsrunde ble konsulentoppdraget tildelt firma "Brannvern- og beredskapsrådgiver 1" v/magne Eikanger, Sandnes. Konsulentens utredning følger som vedlegg. Bakgrunnen for at det foreslås et felles brann- og redningsvesen i Namdalen kan sammenfattes slik: Brann- redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. Det betyr at kommunene må kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen alle deler av fagfeltet. Små og mellomstore kommuner har problemer med å innfri disse kravene. Brannloven og tilhørende forskrifter presiserer at kommuner skal søke samarbeide om forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Pr. februar 213 har ca. 16 norske kommuner gått sammen i interkommunale brannvesen. Brann- og redning har blitt tilført en rekke nye oppgaver de seinere årene som krever samordning. Nevnes kan beredskap mot akutt forurensing, sjø og elveredning, økte krav til branntilsyn, fokus på flyktninger og mottak, kunne håndtere større hendelser, økt fokus på eldre og pleietrengende, ivareta krav om godkjent utdanning for ansatte, flere klimarelaterte hendelser, kunne samordne innsatser opp mot helse og politi, kompensere for sentralisering av politiet samt kunne dokumentere gode og realistiske øvelser. Følgende målsettinger er satt opp i prosjektet om å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann- og redning. Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen større trygghet. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. Å etablere en brann- redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. Underveis i prosessen og gjennom det tette samarbeidet med konsulenten mener AG å ha lagt et godt grunnlag for å innfri prosjektets målsettinger i et nytt felles brann- og redningsvesen. AG slutter seg til konsulentens anbefaling om etablering og organisering av et felles brann- og redningsvesen for Namdalen. Forslag til modell for kostnadsfordeling mellom kommunene avviker noe fra konsulentens anbefaling. Mens utredningsprosessen har pågått har Lierne og Røyrvik kommuner vedtatt tilknytning til Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Flatanger evt. annen kommune kan om det er behov innlemmes i fase I, dvs. fra

4 2. Anbefalinger, selskapsform, demokratisk innsyn og kontroll Oppstilling over konsulentens anbefalinger framgår detaljert i rapportens kap. 23 og i hovedpunkter i sammendraget kap. 2. Med helheten i forslagene og grundig dokumentasjon av status, utfordringer og lovkrav, mener AG at det i forslagene legges et bra grunnlag for videre arbeid med prosjektets målsettinger innenfor rammene av ny samarbeidsordning. Konsulenten anbefaler at kommuner som ikke har gjennomført opplæring av sine mannskaper i hht. forskriftskrav fra skal overføre midler tilsvarende kostnadene med den nødvendige kompetansehevingen. Tilsvarende stilles det krav til personlig verneutstyr. Det foreslås en modell for taksering, overføring og finansiering av kjøretøyer og materiell som sikrer likebehandling av kommunene. Kommuner med evt. for «lave inngangsverdier» på sitt utstyr får en ekstraordinær utgift ved inntreden i samarbeidet om foreslått modell velges. De foreslåtte tiltakene i utredningen ivaretar etablering av et økonomisk fundament for å kunne gjennomføre lovpålagt kompetanseheving, sikre kvalitet på materiell (med den lånefullmakt som er foreslått) og en tilpasset driftsorganisasjon (slik AG nå har kunnskap om forholdene). Det er lagt godt til rette for å kunne innfri myndighetskrav til kompetanse, kvalitet på tjenestenivå, - og gjennom drift og videre utvikling internt og sammen med kommuner og innbyggere kunne videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap (les trygghet) i regionen. Det må i ettertid utarbeides en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse for hele dekningsområdet for å sikre best mulig kunnskap om regionale og lokale behov, og på den måten tilpasse kvalitet, nivå og omfang av tjenester på beste måte for lokalsamfunnet innenfor virksomhetens rammebetingelser. I arbeidet er dokumentert kommunenes krav til tjenesten i dag og kostnadsvurdert kommunenes virksomhet i dag etter et sett like kriterier. AG har, - både sammen med konsulenten og etter dennes endte oppdrag, jobbet mye med grunnlaget for budsjett for et felles brann- og redningsvesen og modell for kostnadsfordeling. I vårt arbeid har vi vektlagt at det skal være økonomisk grunnlag for å innfri lovkrav til tjenesten, krav til effektiv organisering og drift og sett på kommunevise ulikheter/særegenheter i noen grad. Kommunenes utgiftsnivå ved dagens ordning, - utenfor et samarbeid, tar opp i seg enkeltkommunenes fordeler og særegenheter med folketall (som stigende utløser krav til vaktordninger), demografi, bosettingsmønster, geografi, antallet særskilte objekter, næringsvirksomhet etc.. I AG sin foreslåtte modell for kostnadsfordeling er kommunenes noe ulike utgangspunkt (dagens situasjon og gjeldende lovkrav) vektlagt med forutsigbare og dokumenterte kriterier. Vi mener dette er riktig for å få en så rettferdig modell som mulig og at den tar inn i seg at forutsetningene endres over tid (f.eks. krav om vaktordninger). AG anser modellen å være forutsigbar for kommunene og ligger nærmest mest realistisk det nivå kommunene må bruke på disse tjenestene. Modellen bygger på modell 3 i konsulentrapporten, - som også er konsulentens anbefaling, men er utviklet for å kunne tallfeste kommunenes bidrag ved oppstart av samarbeidet. Etter som en høster erfaring i driftsfase vil en kunne forbedre modellen og forutsigbarheten for kommunene ytterligere. AG slutter seg enstemmig til konsulentens anbefaling om å velge interkommunalt selskap (IKS) som samarbeidsform. IKS som samarbeidsform har en egen lov som er skreddersydd til denne type virksomhet. Et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt. 4

5 Selskapets øverste organ er representantskapet. De 11 deltakende kommuners ordførere utgjør representantskapet. Representantene har følgende stemmevekt ved avstemminger: Bindal 7 Namsos 25 Flatanger 6 Namsskogan 5 Fosnes 5 Nærøy 12 Grong 8 Overhalla 1 Høylandet 6 Vikna 11 Leka 5 Sum 1 Fordelingen fremkommer slik: Hver av de 11 kommunene har 4 stemmer. De øvrige 56 stemmene fordeles etter folketallet i kommunene. Hver av representantene skal ha personlig vararepresentant, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Representantskapets leder velges av og blant representantene. IKS som samarbeidsform velges av de aller fleste når det samarbeides innen brann- og redningstjeneste. Det vises til nærmere omtale av alternativer og begrunnelser i rapportens kapittel 14. Konsulenten i Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 hadde i oppdrag å utrede ulike samarbeidsformer. Disse er omtalt i kapittel 14 i utredningen hvor følgende former for samarbeid er belyst: Interkommunalt selskap (IKS) jfr lov om interkommunale selskap Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Vertskommunemodellen Aksjeselskap Formål med et felles brann- og redningsvesen er overordnet å ivareta lovkrav og fremme politiske målsettinger om samfunnssikkerhet og beredskap til innbyggerne. Det er ikke (primær) krav til oppbygging av stor egenkapital og avkastning på kapitalen. Virksomheter tilpasser organisatorisk struktur og regelverk til egne målsettinger med aktiviteten. Eieres behov for innflytelse, styring og kontroll er også forhold som påvirker disse valgene. Hvordan sikre balanse versus egne styringsbehov? - Samarbeid = innflytelse overgis til fellesskapet - Samarbeid = skal miste innflytelse og kontroll En rekke rapporter og utredninger de senere år peker på at konsekvensene av interkommunalt samarbeid for norske kommuner er at det er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll. Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. En problemstilling som ofte reises er forholdet mellom selskapsetableringer og lokaldemokratiet (ref. Maktugreiinga NOU 26:7). Ved å etablere et IKS gir kommunepolitikerne fra seg den direkte kontrollen over et saksområde man før hadde full råderett over. Kommunene kan ikke enkeltvis gripe inn i selskapet, men kan instruere sine representanter. For å ivareta lokalpolitisk innflytelse, - demokratisk innsyn og kontroll, foreslås at det gjøres et arbeid med å fastlegge en eierstrategi for selskapet og at denne evalueres og utvikles minst en gang pr. valgperiode. Det foreslås videre at selskapet årlig skal levere en eiermelding. De aktuelle kommunene deltar allerede i dag i et stort antall samarbeidsordninger så en vil derfor anta at utøvelse av en aktiv eierrolle er på dagsorden. Brann- og redning er veldig regelstyrte tjenester som er pålagt kommunene å sørge for. Det kan tilsi at handlingsrommet for folkevalgt styring og påvirkning i utgangspunktet er 5

6 innskrenket. AG mener en etablering i IKS er en effektiv måte å organisere samarbeidet på med et rasjonelt beslutningshierarki, og det gir mulighet til å konsentrere den interne ressursbruken om tjenesteytingen. Mindre rasjonelle styringsmodeller krever at mere administrative ressurser rettes mot eierne. Interkommunalt selskap er den vanlige samarbeidsmodellen når kommuner samarbeider om brann- og redningstjeneste. 3. Personalhåndtering. Personalmessig håndtering ved etablering av felles Brann- og Redningsvesen i Namdal Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes et partssammensatt utvalg som får i oppgave å komme med anbefalinger knyttet til den personalmessige håndteringen ved etablering av felles brann- og redningsvesen. Utvalget skal representere de 11 Namdalskommunene og bør bestå av 7 personer: Personalsjefene i de 4 største Namdalskommunene etter folketall. (Namsos, Nærøy, Vikna og Overhalla). To tillitsvalgte fra Fagforbundet, derav en HTV. En felles representant for verneombudene. Utvalget velger selv leder blant en av de fire personalsjefene. Utvalgets mandat: Utrede og vurdere alle forhold knyttet til den personalmessige håndteringen ved overgangen til nytt felles brann- og redningsvesen. Oppsummere med en anbefaling prosessen med å bemanne felles brann- og redningsvesen og håndteringen av overtallighet. Utvalgets utredning med anbefaling oversendes Region Namdal innen 1.oktober 213. Utvalgets saksutredning og anbefalinger blir en del av saken om etablering av felles brann- og redningsvesen. AG anbefaling om å velge ut personalsjefene i de fire største kommunene etter folketall til å utrede personalhåndteringa, er basert på at det er disse kommunene som har de største prosentvise stillingene i dagens brannvesen og er mest berørt ved en sammenslåing til felles brann og redningsvesen. 4. Kostnadsfordeling og budsjett i nytt IKS. Den samlede kostnaden for å drive et felles brannvesen har vært vanskelig å beregne. Grunnlaget har vært driften i213 for alle kommunene korrigert for AG`s forslag til budsjett. Arbeidsgruppa (AG) har så tatt inn sine vurderinger og endringer, og beregnet årskostnader fra 215 og fram til 221. Med at både konsulenten og arbeidsgruppa foreslår en todelt oppstart med 6 kommuner i215 og resterende kommuner i 217,så blir kostnadsoppsettet og ikke minst fordelingsmodellen vanskelig å beskrive. Under utredningen har Lierne og Røyrvik kommuner valgt å tiltre Inntrøndelag Brannvesen lks, og er således ikke med budsjettforslag og fordelingsnøkkel. Med forslaget om oppstart for 6 kommuner i 215 og resterende 5 kommuner i 217,er det laget budsjettforslag som vist under. 6

7 Utredningen fra konsulenten angir følgende modeller: Modell 1: Fordeling etter folketall i hver kommune. Modell 2: Fordeling etter rapporterte KOSTRA-tall for hver kommune. Modell 3: Fordeling etter rapporterte KOSTRA-tall for hver kommune + faktiske endringer de 3 siste årene opp mot brannberedskap + kjente endringer i brannberedskapen som vil komme. Modell 4: Avtalte fordelingsnøkler til grunn Etterfakturering av faktiske kostnader Modell 5: En lik prosentfordeling i bunn + resten etter folketall. MODELLVURDERING: Modell1og 5 gir svært lave kostnader til de små kommunene. Dimensjoneringsforskriften for brannvesen angir en minstestandard for alle brannvesen med 16 mannskap, krav til ledelse for beredskap og forebyggende, samarbeid om varsling og akutt forurensing, samt krav til øvelser, bekledning osv. Dette gjør at modell 5 vurderes å få en feilfordeling og tilrås ikke brukt. Modell 2 med KOSTRA-tall som grunnlag har vært en ideell modell. Men på grunn av betydelige rapporteringsforskjeller i kommunene og at KOSTRA ikke får fram forskjellene mellom hvert enkelt brannvesen, så kan ikke denne modellen tilrås brukt. Modell4 gir ikke forutsigbarhet og krever etterfakturering. Den bør ikke velges. Modell 3 gjenstår som den eneste aktuelle fordelingen. Den er anbefalt av konsulenten. Arbeidsgruppa tilrår også modell 3 som grunnlag for fordelingen, men foreslår å omtale kostnadene som grunnkostnader, aktivitetskostnader, vaktkostnader og øvrige kostnader. KOSTRA-elementet i fordelingen bortfaller. I aktivitetsparameteren avspeiles antall særskilte brannobjekter antallet utrykninger for hele styrken, samt gruppeutrykninger for Namsos. I tillegg hjemmevaktkostnad for Namsos og Vikna, samt dagvaktkostnad for N amsos som belastes respektive kommuner. Øvrige kostnader fordeles mellom etter folketall. GENERELL KOMMENTAR TIL KOSTNADSBILDET: Brannutredningen er et omfattende dokument som viser hvordan kommunene sammen løser alle oppgavene som sentrale myndigheter har krevd gjennom lover, forskrifter og veiledninger. Alle kommuner i fase I får en økning iårskostnadene for drift av brannvesenet. I tillegg til de skisserte driftskostnadene vil også andre elementer berøre kommunene: Takseringen av materiellet som kommunene bringer inn i fellesbrannvesenet vil føre til enten krav om innbetaling av et beløp eller at kommunen får utbetalt et beløp. 7

8 Kostnadene vedrørende manglende formell kompetanse til brannmannskapet vil kreves inn fra kommunene etter hvert som det kan tilbys plasser for brannutdanning. Kr.5.,- pr. mannskap og kr.8.,- pr. utrykningsleder. Innføringen av nytt nødnett faller sammen med etableringen av felles brannvesen. Dette vil gi kostnadsøkning for alle kommunene. Kommuner som ønsker å gå inn i fase 1 eller fase 2 betaler kr.4-, pr. innbygger i214 for oppstart av fellesbrannvesenet. For kommuner som skal inn ifase 2 betales et beløp på kr. 25,- pr. innbygger for 215 og 216. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon til det nye fellesbrannvesenet. Det vil påføre den enkelte kommune kostnader. AG sitt forslag til budsjett og kostnadsfordelingsmodell Konsulenten og AG foreslår etableringen i to faser, med hhv. oppstart med seks kommuner og de øvrige tilknyttet i løpet av to påfølgende år. Det er utarbeidet utkast til budsjett for begge faser. Budsjettår 215 og 216 gjelder for 6 kommuner. Fra 217 er alle kommuner inntatt. Kostnader for kommunene i 214: Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 215 eller 217, betaler i 214 inn kr. 4,- per innbygger pr til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede fra sommeren 214. Dersom ikke alle 13 kommunene ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet, kan beløpet per innbygger bli litt høyere. Bidrag til oppstart: Finansiering av oppstartskostnader og tilrettelegging for utvidelse fra 217. AG foreslår at de kommuner som ikke er med fra oppstart i 215 bidrar med 25 kroner pr. innbygger i 215 og 216. Dette begrunnes med at mye tid vil medgå til forberedelser og tilrettelegging for å utvide organisasjonen fra 217. Dette bidrag er inntektsført i vedlagte forslag til budsjett. Finansiering manglende opplæring: Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr. 5.,- per aktuell brannkonstabel og kr. 8.,- per aktuell utrykningsleder. Innbetaling fra kommunene skjer i takt med gjennomføring av opplæringen av mannskapene i respektive kommuner. Det forslås ikke å opprette utdanningsfond i selskapet. 8

9 Budsjett for nytt brannvesen i Namdal Kons. Oppst. Nr Inntekter Beløp 6 komm. 6 komm. 11 komm 11 komm 11 komm 11 komm 11 komm. 1Div. inntekter Lønn og personalkostnader 2Fast lønn til heltidsansatte Fast lønn til deltidsansatte (årlige øvelser) Vaktgodtgjørelser Overbefalsvakt Tillegg for kveld, natt, helg, høytid Overtid, utrykninger Lønn vikarer Personsøkergodtgjørelser Godtgjørelse for vedlikehold materiell Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Kostnader til representantskap og styre Driftskostnader 14 Arbeidstøy og verneutstyr Forbruksmateriell Renter og avdrag på lån til brannbiler Energi, brensel Kurs og opplæring Leasing / leie av maskiner o.l Verktøy, inventar og annet driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer Kjøp eksterne tjenester, kontorfunksjoner Kontorrekvisita, faglitteratur Kjøp av renholdstjenester Telefon, porto o.l Drift av transportmidler Reiser, diett, kjøregodtgjørelse o.l Representasjon, bevertning o.l Forsikringspremier, garanti og service Alarmsentral Oljevern / IUA Andre kostnader Sum Nye krav til kommunene 33 Nytt Nødnett Engangskostnad Nytt Nødnett Økte kostnader internt Nytt Nødnett Økte kostnader fra alarmsentral 36 Endret Pensjonsavtale AG har vurdert en basis for et brannvesen og definert dette som grunnkostnader for kommunene. Dvs. minimumsstandard til brannvesenet i kommunen uansett hvor liten og hvor lavt folketallet er. Fastekostnader for drift av brannstasjon kr. 2. Årskostnad for brannmenn kr. 37.5, a`16 stk kr. 6. Årskostnad for ledelse, varsling med mer kr. 1. «Grunnkostnad» kr. 9. 9

10 I tabellene under er det kommuner som har noe større grunnkostander. Det skyldes at vi har priset mannskaper (mer enn 16) og lokaler der kommuner har flere brannstasjoner og/eller depoter. Kostnadsfordeling mellom de 6 første kommuner i 215 og 216: Sum Tekst/ Kommune Folketall Grunn kostnader Sum Aktivitets kostnad Hjemme-vakt mannskap Dag Vakt Øvrig driftskostnader fordelt etter folketall Årlig Sum i 1 kroner pr. kommune Folketall i % brukes til Kostn.deling Kostnad pr innbygger Enhetspris tall i 1kr tall i 1kr tall i 1kr tall i 1kr % i hele kr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna 1 4, , ,, 3,4 11,22 5,75, 59,1 4,1, 16,78,, Tot. Innb , 1282 Gj.snitt 2653 Budsjett Grunnkostnad for 16 mann 234 Akt.kostnad, foreb. og utr 26 Hjemmevakt 2134 Dagvakt = 7615 Øvrig driftskostnader 1

11 Kostnadsfordeling alle kommuner fra 217: Sum Tekst/ Kommune Folketall Grunn kostnader Sum Aktivitets kostnad Hjemme-vakt mannskap Dag Vakt Øvrig driftskostnader fordelt etter folketall Årlig Sum i 1 kroner for hver kommune Folketall i % brukes til Kostn.deling Kostnad pr innbygger Enhetspris tall i 1kr tall i 1kr tall i 1kr tall i 1kr % i hele kr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna 1 4, , ,46 3,34 1,93 7,11 3,65 1,66, 37,48 2,6 14,71 1,64 12, Tot. Innb , 1233 Gj.snitt 386 Budsjett Grunnkostnad for 16 mann 3936 Akt.kostnad, foreb. og utr 375 Hjemmevakt 2134 Dagvakt = 9635 Øvrig driftskostnader Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet, og betaler for forsikring, vedlikehold, nødvendige nybygg, nødvendige utvidelser, fornyinger, oppgraderinger. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. 11

12 Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Alle kjøretøyer og alt materiell som overføres og som enkeltvis har en verdi på minst kr. 5.,- skal takseres av to uavhengige takstmenn. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. De kommunene som overfører for lave verdier skal betale inn differansen, og de kommunene som overfører for en høyere verdi får utbetalt differansen. Eventuelle fond som overføres inngår i den samme utregningen. Fordeling i prosent etter folketall som vist i tabell. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. 5. Gjennomføringsplan. Gjennomføringsplanen er vist i utredningens kapittel 22. Den viser forslag til framdrift fra juni 213 fram til januar 217 hvor alle kommunene har sluttet seg til et felles brannvesen. Arbeidsgruppa ser behov etter arbeidet med detaljutredningen for å foreslå justeringer i fase IV og V. juni 213: okt. 213: nov. 213: nov feb. 214: mars 214: AG avgir sin anbefaling til Namdal Region. Namdal Region ber Kommunene om å nedsette et utvalg som skal utrede personalhåndteringen, - se kap. 4 (side 6). Innen 1. oktober leverer «personalutvalget» sin rapport med anbefalinger til Namdal Region. Denne rapporten inngår som del av saksgrunnlaget til kommunenes behandling av sak om felles brann- og redningsvesen. Namdal Region behandler AG og personalutvalget sine forslag. Namdal Region sin anbefaling oversendes kommunene til behandling. Kommunene behandler sak om deltagelse i felles brann- og redningsvesen. Opprettelse av selskapet, valg av representantskap og styre. vår 214: Ansettelse av ledere som er operative fra : Oppstart med de første 6-8 kommunene. Konsulenten og arbeidsgruppa er av den klare oppfatning at det blir for omfattende å inngå et samarbeid for alle kommunene fra denne dato. Det tilrås 6-8 kommuner i oppstartsfase-1 fra En trinnvis innføring tilrås gjennomført grunnet kommunikasjonsmessige forhold, utfordringer på ledelsesnivå og det faktum at det her er mange ansatte og ulike kulturer som skal knyttes sammen. I en beredskapsorganisasjon må virksomheten være operativt «trimmet» samme dag som iverksettelse. AG foreslår oppstart fra i disse kommunene: Alternativ 1: Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet og Namsskogan. Flatanger evt. annen kommune kan om det er behov innlemmes i fase I, dvs. fra

13 Som alternativ 2 foreslås: Namsos, Fosnes, Overhalla, Vikna, Leka, Nærøy og Bindal : De øvrige kommunene slutter seg til IKS-et. Representantskapet kan vurdere andre tidspunkter for utvidelse. 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa. Overordnet: 1. Det etableres et felles brann- og redningsvesen for Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet, Lierne og Namsskogan kommuner fra De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres fra. 2. IKS velges som samarbeidsform, med stemmefordeling som vist i kap AG sin fordelingsmodell for kostnader (se kap. 4 foran) velges. Denne forutsettes evaluert og utviklet videre av styret ettersom en høster erfaringer med løpende drift. 4. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 5. Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet betaler i 214 inn kr. 4,- per innbygger. AG foreslår at de kommuner som ikke er med fra oppstart i 215 bidrar med 25 kroner pr. innbygger i 215 og 216. Dette begrunnes med at mye tid vil medgå til forberedelser og tilrettelegging for å utvide organisasjonen fra 217. Ledelse og administrasjon: 6. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha følgende fulle stillinger i ledelse / støttefunksjon: a. Brannsjef, b. Leder beredskap, c. Leder forebyggende, d. Medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS. Det blir behov for en stilling som skal ha overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene og depotene. Denne stillingen tillegges også ansvar for internkontroll og HMS. 7. Brannsjefen, leder beredskap og leder forebyggende ansettes med virkning fra Medarbeideren med hovedansvar for øvelser, vedlikehold og HMS ansettes med virkning fra Alle kommunene delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til representantskapet, med automatisk videredelegering til brann- og redningssjefen. Forebyggende arbeid inkl. feiing.: 9. Det skal være 4 forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet, i tillegg til leder forebyggende. 1. Forebyggende avdeling får kontorsted på 2 steder av hensyn til de store avstandene i regionen. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. Feierformann i Namsos brann- og redningsvesen fristilles som leder. 13. Feiertjenesten får oppmøtested på flere steder, av hensyn til de store avstandene i regionen. 13

14 Brannstasjoner: 14. Alle brannstasjoner og depot ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet beholdes inntil det er gjennomført en ny felles ROS-analyse for alle kommunene, og det evt. som følge av denne ROS-analysen er behov for eller mulig å gjøre endringer i brannstasjons- og depotstrukturen. 15. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune. 16. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. 17. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. Materiell m.v.: 18. Vedlikeholdet av kjøretøyer og materiell er det felles brann- og redningsvesenets ansvar, men det praktiske arbeidet gjennomføres på samme måte som i dag. Taksering gjennomføres for de første kommunene i 214. Aktuelle kommuner skal finansiere takseringskostnader som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av kostnadsfordelingsnøkkelen. 19. Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. Fordeling i prosent etter folketall som i tabell i kapittel 2 foran. 2. Etter at det felles brann- og redningsvesenet er etablert, har det ansvaret for innkjøp av kjøretøyer og materiell til alle brannstasjoner / depot. 21. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. Mannskaper og vaktordninger.: 22. Det inngås en trygghetsavtale som gjelder de medarbeiderne som ikke får fortsette i sine stillinger som brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell og leder feiing. 23. Overbefalsvakt i Namsos og Vikna endres til å dekke hele regionen. Antallet mannskaper og vaktordninger ved de enkelte brannstasjoner og depot, videreføres som i dag inntil en felles ROS-analyse eventuelt tilsier at det må eller kan gjennomføres endringer. 24. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr. 5.,- per aktuell brannkonstabel og kr. 8.,- per aktuell utrykningsleder når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Alarmsentral brann og IUA.: 25. Alarmsentral brann og IUA fortsetter som nå. 26. Etter at det er avklart hvilke kommuner som ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 215 eller 217, gjennomføres det en felles ROS-analyse for disse kommunene. Denne analysen gjennomføres i 214. Harmonisering senest i løpet av første driftsår. 27. Det foretas en harmonisering av godtgjørelsen for bæring av varslingsutstyr mellom sammenlignbare brannstasjoner, godtgjørelsen for deltakelse på oppsatte øvelser, dvs. stillingsbrøk, for sammenlignbare stillinger og brannstasjoner / depot. Kravene for å få full godtgjørelse for oppsatte øvelser harmoniseres. Det foretas en harmonisering av antallet øvelsestimer ved sammenlignbare brannstasjoner / depot. 28. Feie- og tilsynsavgiftene i kommunene harmoniseres. 29. Tilleggsoppgaver ved sammenlignbare brannstasjoner forsøkes harmonisert. Diverse.: 3. Vedlikehold og drift, inkl. snørydding, av brannkummer og hydranter blir fortsatt den enkelte kommunes ansvar. 14

15 15